STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Dette er et dagmøte som starter kl. 09. Det vil bli servert lunsj i kafeen ca. kl. 12. Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 99/16 Sak 100/16 Sak 101/16 Sak 102/16 Sak 103/16 Sak 104/16 Sak 105/16 Sak 106/16 Sak 107/16 JUSTERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET PERIODISERING MELLOM ÅR RULLERING AV HANLDINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER ENDRING AV STYRINGSFORM I GAUSDAL FRIVILLIGSENTRAL VALG AV MEDDOMMER TIL TINGRETTEN FOR PERIODEN SUPPLERINGSVALG REFERATSAKER KOMMUNESTYRET REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2017 REGULERING AV VANNGEBYR 2017 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2017 REGULERING AV SLAMGEBYR 2017

2 Sak 108/16 Sak 109/16 Sak 110/16 Sak 111/16 Sak 112/16 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2017 ØKNING AV GEBYRER FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART OG OPPMÅLING FOR 2017 EIENDOMSSKATTETAKSTER - TILTAK VED UTLØP AV VEDTATT 10 ÅRS PERIODE. TILSTANDSANALYSE FOR KOMMUNENS BYGNINGSMASSE GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2017, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 151 Arkivsaksnr.: 16/1822 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 101/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb JUSTERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET PERIODISERING MELLOM ÅR Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Dette er en sak som i all hovedsak innebærer å nedjustere investeringsbudsjettet for 2016 for de prosjekter der utgiften/del av utgiften ikke kommer før år Det foreslås også å korrigere en feil i budsjettet. På denne bakgrunnen foreslås det at investeringsbudsjettet for 2016 justeres i tråd med forslag fra rådmannen. SAKSOPPLYSNINGER: Dette er en sak som administrasjonen fremmer årlig for å korrigere investeringsbudsjettet mellom år slik at det blir mest mulig i tråd med faktisk aktivitet. Det innebærer at midler som ikke antas å bli brukt blir trukket inn i budsjettet for 2016 og lagt inn igjen i budsjettet for Justering av feil budsjettendring i kommunestyresak 64/16 Sak 64/16 omhandlet rebudsjettering av ubenyttede investeringsmidler fra I denne saken ble det lagt inn hele bevilgningen som var vedtatt i 2015 knyttet til Fjerdum skole med tilhørende finansiering. I opprinnelig budsjett for 2016 var det imidlertid lagt inn 60 mill. kr, og ytterligere midler er lagt inn i økonomiplanen for Bevilgningen knyttet til Fjerdum skole i sak 64/16 skulle derfor ikke ha blitt lagt inn, og må derfor reverseres. Denne bevilgningen, med tilhørende finansiering, framkommer i kolonnen «Inndras» i tabellen nedenfor. Finansiering Fjerdum skole Som følge av kommunens anstrengte økonomi har rådmannen i sitt forslag til økonomiplan for forutsatt at det ikke skal brukes av disposisjonsfond for å finansiere investeringen på Fjerdum skole. Rådmannen har foreslått at finansieringen i stedet blir økt låneopptak. Det vil være et alternativ å bruke noe av kommunens kapitalfond i stedet for å øke låneopptaket med 20,6 mill. kr. Kapitalfondet utgjør per nå 12,3 mill. kr. Kommunen bør ha igjen noe på et slikt fond for å kunne finansiere opp egenkapitaltilskudd til KLP og eventuelle aksjekjøp i de tilfeller der det ikke er tilstrekkelig med salgsinntekter i investeringsregnskapet. Dette fordi det ikke er anledning til å bruke lån til å finansiere aksjekjøp. Kapitalfondet vil også Side 3 av 59

4 Sak 99/16 kunne være en finansieringskilde ved andre investeringer. Rådmannen har derfor valgt å la kapitalfondet være urørt i denne omgang. Budsjettendring investeringsbudsjett 2016 Hvilke investeringsmidler som inndras eller overføres til 2017 framgår av følgende tabell: Prosj.nr Prosjekt Overføres til 2017 Reduserte utgifter: Inndras Lekeapparat skolene Fjerdum skole feilbudsj. i KST-sak 64/16 *) Fjerdum skole Bygging av ungdomsboliger Follebu omsorgssenter - heis omsorgsboliger Velferdsteknologi Rammebevilgning inv. Pleie og omsorg Riving Fjerdumsetra Overvannsplan-/tiltak Heggen boligfelt Rammebevilgning vann og avløp Rammebevilgning utbyggingsområder Råvannspumpestasjon Skeiselva HB Sør Skei Vannledning Snippen - Skeikampen Rehab. Avløpsledning Holshagen Rehab. Skei-Svingvoll Forprosjekt g/s veg Linflåa-Forset Sum reduksjon utgifter i budsjett Sum Reduserte inntekter: Momskomp. Fjerdum skole *) Bruk fond Fjerdum skole *) Momskompensasjon Bruk av lån Sum reduserte inntekter i budsjett Sum endring totalt Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Investeringsbudsjettet for 2016 blir korrigert i tråd med tabell inntatt i saksframlegget. Side 4 av 59

5 Sak 99/16 2. Finansiering knyttet til investering Fjerdum skole blir endret slik at det ikke lenger skal brukes 20,6 mill. kr av kommunens disposisjonsfond for å finansiere investeringsutgiftene. Dette innebærer at bruk av lån økes tilsvarende. Dette framkommer av kommunens økonomiplan for Formannskapet behandlet saken, saksnr. 101/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Investeringsbudsjettet for 2016 blir korrigert i tråd med tabell inntatt i saksframlegget. 2. Finansiering knyttet til investering Fjerdum skole blir endret slik at det ikke lenger skal brukes 20,6 mill. kr av kommunens disposisjonsfond for å finansiere investeringsutgiftene. Dette innebærer at bruk av lån økes tilsvarende. Dette framkommer av kommunens økonomiplan for Side 5 av 59

6 Gausdal kommune 6 Ark.: Arkivsaksnr.: 16/1877 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 103/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Nisveta Tiro RULLERING AV HANLDINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER Vedlegg: - Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder Uteområde, Fjerdum skole helhetlig plan for aktivitetsanlegg Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse , vedtatt KSsak 75/16 - Handlingsprogram for idrettsanlegg i Oppland SAMMENDRAG: Kulturdepartementet stiller krav til at planens fireårige prioritert handlingsprogram rulleres eller tas opp til behandling hvert år. Det er 12 spillemiddelsøknader for 2017; 8 for ordinære anlegg og 4 for nærmiljøanlegg. Ordinære anlegg: 1. Skeikampen skiarena, skiskytteranlegg, lysanlegg, målhus/speakerbu (fornyet) 2. Follebu kunstgressbane (ny) 3. Linflåa idrettspark, garasje med lager (fornyet) 4. Rehabilitering Gausdalshallen (fornyet) 5. Gausdal Arena, klubbrom (fornyet) 6. Idrettshus, garderobeanlegg (fornyet) 7. Lysanlegg, stadionanlegg (fornyet) 8. Svømmehall, Gausdal ungdomsskole (fornyet) Nærmiljøanlegg: 1. Skileikanlegg, uteområde Fjerdum skole (ny) 2. Lysanlegg, uteområde Fjerdum skole (ny) 3. Flerbruksanlegg, uteområde Fjerdum skole (ny) 4. Ballaktivitetsanlegg, uteområde Fjerdum skole (ny) SAKSOPPLYSNINGER: Generelt Ordningen med spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill mv av 28. august 1987 nr 103 med endringer av 21. juni 2002 nr 37. Side 6 av 59

7 Sak 100/16 Kulturdepartementet og fylkeskommunen administrerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping de midlene som hvert år settes av til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Kommunens oppgaver er bl.a. å veilede søkerne, godkjenne planer og sørge for at søknadene som oversendes fylkeskommunen oppfyller kravene i departementets bestemmelser. Kommunen skal foreslå en prioritering av søknadene og søknadene prioriteres i følgende to kategorier. Ordinære anlegg (både nybygg og rehabilitering) Nærmiljøanlegg Forslaget til kommunal prioritering skal behandles politisk. Søkere på tilskudd fra spillemidlene kan være fylkeskommuner, kommuner, idrettslag, andelslag, samvirkeforetak eller andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. Kommunen eller anleggseier må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 30 år, for nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For søknader om støtte av anlegg med store bygge- og driftskostnader (f.eks. svømmehaller, idrettshaller ol.) godtas som regel bare kommune eller fylkeskommune som eier. Tilskuddenes størrelse Det ytes vanligvis tilskudd til ordinære anlegg på inntil 1/3 av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er generelt kr For større anlegg, som kunstgressbanen på Øyer idrettspark, er andre satser gjeldende nærmere bestemt kr For nærmiljøanlegg er satsene ½ av godkjent kostnad, med øvre grense på kr pr anleggsenhet. Gausdal kommune Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse ble vedtatt i kommunestyret (sak 75/16). Planens handlingsprogram rulleres årlig. Kulturdepartementet (KUD) stiller krav om at anlegg det søkes spillemidler til må være prioritert i handlingsprogrammet for å kunne tas i betraktning ved den årlige tildelingen. I følge veileder fra KUD om kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (V-0798) defineres en rullering av handlingsprogrammet som mindre vesentlig endringer, uten krav om offentlig høring. Å endre prioriteringsrekkefølge på anleggene som er oppført i handlingsprogrammet er dermed innenfor denne definisjonen. Nye nærmiljøanlegg og mindre ordinære anlegg kan tas inn i rulleringen dersom den er innenfor planens mål og strategier. I år er det kommet inn 12 søknader om spillemidler 4 til nærmiljøanlegg og 8 til ordinære anlegg. Nye søknader for 2017 Follebu kunstgressbane, ordinæranlegg Follebu fotballag søker om spillemidler til å oppgradere Follebu stadion fra gressbane til kunstgressbane. Planen er å oppgradere dagens arena, blant annet med tanke på økt kapasitet på kunstgressbaner i kommunen, forlenget sesong og bedre tilbud til barn og unge. Follebu kunstgressbane er også prioritert av Gausdal idrettsråd. Side 7 av 59

8 Sak 100/16 Uteområde Fjerdum skole, flere nærmiljøanlegg Gausdal Skilag og Gausdal kommune planlegger utbygging av et nærmiljøanlegg tilrettelagt for flere type aktiviteter. Nærmiljøanlegget skal bygges i uteområdet ved Fjerdum skole. Målet med anlegget er å skape utfordrende egenorganisert aktivitet, samt å være et godt bidrag til å gi alle barn like muligheter til å utvikle sine evner, individuelt og i samarbeid med andre. Nærmiljøanlegget skal ligge i tilknytning til skolen, og skal også være åpent utenom skoletiden. VURDERING: Kommunalt handlingsprogram for anlegg og områder skal rulleres årlig, og tar utgangspunkt i gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og fylkeskommunens Handlingsprogram for store idrettsanlegg i Oppland. Fylkeskommunens føringer ved tildeling av spillemidler: - Føringer fra staten som følger det årlige tildelingsbrevet til fylkeskommunen - Tilskuddspotten fordeles prosentvis mellom regionene i fylket basert på søknadssum - Kommunenes prioriteringer tillegges vekt ved fordelingen - Søknader gitt prioritet gjennom handlingsprogram for store idrettsanlegg, prioriteres - Spillemidlene fordeles mest mulig rettferdig mellom kommunene basert på antall søknader, total søknadssum og tidligere års tildelinger Det er viktig å presisere at det ikke er nedfelt noe vedtak eller føringer om at alle som søker om tilskudd gjennom spillemiddelordningen, før eller senere vil få innvilget stønad. Med det store etterslepet som er i tilskuddsordningen i dag, kan man både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå se seg nødt til å gjøre behovsvurderinger som innebærer at enkelte anlegg med godkjent spillemiddelsøknad, ikke blir prioritert. Gausdal kommunen sin kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse legger følgende kriterier for kommunal prioritering av søknader: - Vurdering av behov for nye anlegg og områder, prioritert etter mål og strategier. - Rammebetingelser utfra kommunens økonomiske evne (økonomiplan) og øvrige betingelser som er lagt til grunn for tildeling av offentlige bevilgninger - Kommunens utbyggingsplaner og øvrige planer. - Ivaretakelse av allmennhetens rettigheter og behov knyttet til utøvelse av friluftsliv Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder for 2017 er utarbeidet i tett dialog med Gausdal idrettsråd. Skjematisk framstilling av prioritert handlingsprogram for anlegg og områder er vedlagt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder vedtas. Side 8 av 59

9 Sak 100/16 2. Søknadene om spillemidler for 2017 godkjennes under forutsetning av komplettering innen fristen for oversendelse til Oppland fylkeskommune for videre saksbehandling. 3. Endringene innarbeides i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Formannskapet behandlet saken, saksnr. 103/16 den Behandling: Marit Lang Ree Finstad orienterte om søknadene knyttet til Fjerdum skole. Votering: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder vedtas. 2. Søknadene om spillemidler for 2017 godkjennes under forutsetning av komplettering innen fristen for oversendelse til Oppland fylkeskommune for videre saksbehandling. 3. Endringene innarbeides i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Side 9 av 59

10 Gausdal kommune 10 Ark.: 034 Arkivsaksnr.: 16/1765 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 100/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Edel Klaape-Aasdal ENDRING AV STYRINGSFORM I GAUSDAL FRIVILLIGSENTRAL Vedlegg: - Retningslinjer for Frivilligsentraler fra Kulturdepartementet - Gausdal Frivilligsentral sine vedtekter. - Brev til landets kommuner fra Kulturdepartementet Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal Frivilligsentral er kommunalt eid. Siden oppstarten i 1996 har Kulturdepartementet gitt tilskudd til drift gjennom årlig søknad og rapportering. Fra 2017 er bevilgningene lagt inn i rammen, og retningslinjene som fulgte med faller da bort. Rådmannen foreslår at vedtektene for Gausdal Frivilligsentral fra ikke lenger gjelder, og at en ny styringsform trer i kraft. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Frivilligsentral ble etablert i Frivilligsentralen i Gausdal skal fungere som et bindeledd mellom det offentlige og det frivillige (enkeltpersoner og lag/foreninger). Den skal: Være en lokalt forankret møteplass for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet Stimulere til sosialt og kulturelt fellesskap mellom mennesker i lokalmiljøet, og formidle hjelp og omsorg av ulik art Tilrettelegge for frivillig engasjement, og rekruttere frivillige Gausdal Frivilligsentral har vært organisert i samsvar med retningslinjer for frivilligsentraler, gitt av Kulturdepartementet i 2005 (revidert i 2010). Gausdal kommune er eier av frivilligsentralen. Det er ansatt daglig leder i 100 % stilling. Gausdal kommune har arbeidsgiver- og personalansvar for daglig leder. Eier har gitt årsmøtet og styret for Frivilligsentralen nødvendige fullmakter innen rammen av handlingsplan og budsjett. Formannskapet i Gausdal kommune har vært sentralens årsmøte, og årsmøtet er Frivilligsentralens øverste organ. Styret er øverste ledelse mellom årsmøtene. Styret består av syv medlemmer og varamedlemmer, som etter vedtektene velges slik: Årsmøtet velger styret for to år av gangen, og styreleder for ett år av gangen. To representanter med personlige vararepresentanter skal være fra kommunen. Herav en representant med vararepresentant fra formannskapet. Side 10 av 59

11 Sak 101/16 Valgkomiteen gir forslag til valg av de øvrige styremedlemmene (og varamedlem). Disse kan være ildsjeler i lokalsamfunnet eller representanter for foreninger og andre samarbeidspartnere Styret sine oppgaver etter vedtektene er: å utarbeide forslag til handlingsplan og foreløpig budsjett i forkant av kommunens budsjettbehandling å fungere som diskusjonspartner og medhjelper for daglig leder å se muligheter og ta beslutninger om utvikling og drift av sentralen å motivere og skape entusiasme om felles mål å skape kommunikasjon og samarbeid å være bindeledd mellom Frivillighetssentralen og organisasjonene Styret har budsjett- og regnskapsansvar for driften av sentralen. Regnskapet føres av Gausdal kommune. Styret har ansvar for å søke statstilskudd til drift av sentralen hvert år, samt å rapportere til departementet etter avsluttet regnskap. Daglig leder har ansvaret for sentralens daglige drift og: er i driftssammenheng underlagt styret er administrativt underlagt rådmannen forbereder styremøter i samarbeid med styreleder, og er sekretær for styret. Fra 2017 skal ikke Frivilligsentralens styret lenger søke om statstilskudd og rapportere på midlene. Midler til drift av frivilligsentraler vil i en fireårsperiode bli overført som tilskudd til sentralene gjennom kommunenes rammetilskudd. Kulturdepartementet sine retningslinjer for frivilligsentraler faller da også bort. Det betyr at det er opp til eierne av frivilligsentralene å bestemme hvilken styringsform som skal gjelde. Med et kommunalt helhetlig ansvar for sentralene vil det legges til rette for en videreutvikling av ordningen i tråd med lokale ønsker. Dette innebærer at Gausdal kommune, som eier av Gausdal Frivilligsentral, kan endre styringsform på sentralen til en mer hensiktsmessig form. VURDERING: Rådmannen foreslår følgende for videreutvikling av Gausdal Frivilligsentral: - Frivilligsentralen organiseres som en del av den ordinære virksomheten i Gausdal kommune. - Det opprettes brukerråd for Gausdal Frivilligsentral i tråd med kommunens retningslinjer for dialogprosessen. - Det fremlegges årlig en temamelding for kommunestyre om Gausdal frivilligsentral. Gausdal Frivilligsentral er i dag administrativt underlagt Forset omsorgssenter. Det vil da være naturlig at rapporteringen fra daglig leder ved Frivilligsentralen går dit, i stedet for til styret. På samme måte som i andre kommunale tjenester er brukerråd en alternativ måte å høre brukernes stemme på. I et brukerråd for Gausdal Frivilligsentral vil følgende representanter være naturlige medlemmer: frivillige, de som mottar tjenester og lag/organisasjoner. Side 11 av 59

12 Sak 101/16 For å opprettholde, videreutvikle og skape nye aktiviteter ut i fra befolkningens behov er man avhengig av et samarbeid med innbyggerne. Man ser for seg å opprette ressursgrupper, sammensatt ut i fra hvilket formål man skal tjene. Tanken er at både frivillige, representanter fra lag/organisasjoner og ansatte kan bidra inn i arbeidet. Ressursgruppene vil ikke være permanente, men opprettes og avvikles ut i fra behovet. Et eksempel på en ressursgruppe som er under utvikling er for Den kulturelle spaserstokken. Gruppen blir sammensatt av frivillige representanter som er kulturinteresserte, representant fra organisasjon som har fokus på kulturaktiviteter og ansatte som jobber med kultur. Det jobbes for tiden med en ny strategiplan ( ) for Gausdal Frivilligsentral. Arbeidet utføres av en arbeidsgruppe som består av styremedlem, frivillige, representanter for lag/organisasjoner og daglig leder. Strategiplanen skal danne grunnlaget for de videre satsningsområdene. Planen skal behandles i kommunestyret, og mål og prioriteringer blir da politisk forankret. Det skrives pr. i dag årsmelding som behandles av årsmøte, som i dag er formannskapet. Framover foreslås det at det utarbeides en årlig temamelding, om utviklingstrekk og status på arbeidsområdene, og som legges frem i kommunestyret. Dette blir noe tilsvarende kvalitetsmeldingen for gausdalsskolen. Styret i Gausdal Frivilligsentral er orientert om de endringer som skjer både sentralt og lokalt når det gjelder frivilligsentraler. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Vedtektene for Gausdal Frivilligsentral oppheves fra , og Frivilligsentralen organiseres som en del av den ordinære virksomheten i Gausdal kommune. 2. Det opprettes brukerråd for Gausdal Frivilligsentral i tråd med kommunens retningslinjer for dialogprosessen. 3. Det fremlegges årlig en temamelding for kommunestyre om Gausdal frivilligsentral. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 100/16 den Behandling: Det ble bedt om habilitetsvurdering av Anette Musdalslien, Sp, Olav Olstad, V og Anne Synnøve Østensen, Ap, på bakgrunn av at de er styremedlemmer i frivilligsentralen. De gikk i fra ved votering: 4 representanter tilstede. De ble enstemmig erklært habile. Votering i saken: Enstemmig tiltrådt. Side 12 av 59

13 Sak 101/16 Innstilling: 1. Vedtektene for Gausdal Frivilligsentral oppheves fra , og Frivilligsentralen organiseres som en del av den ordinære virksomheten i Gausdal kommune. 2. Det opprettes brukerråd for Gausdal Frivilligsentral i tråd med kommunens retningslinjer for dialogprosessen. 3. Det fremlegges årlig en temamelding for kommunestyre om Gausdal frivilligsentral. Side 13 av 59

14 Gausdal kommune 14 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 16/1612 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 102/16 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen VALG AV MEDDOMMER TIL TINGRETTEN FOR PERIODEN SUPPLERINGSVALG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Ingrid S. Henriksen har fått innvilget fritak fra vervet som meddommer ved Sør- Gudbrandsdal tingrett for perioden Det velges en ny meddommer i hennes sted. SAKSOPPLYSNINGER: Ingrid S. Henriksen har i brev datert søkt om fritak fra vervet som meddommer ved Sør-Gudbrandsdal tingrett. Ingrid S. Henriksen har i brev fra kommunen, datert , fått innvilget søknad om fritak. Det velges derfor ny meddommer til Sør-Gudbrandsdal tingrett for perioden Krav til den som skal velges er nedfelt i domstolloven og består av følgende elementer: 1) Generelle krav 2) Personer utelukket på grunn av stilling 3) Personer utelukket på grunn av vandel Fra loven refereres følgende: «70 Den som velges, må ha tilstrekkelig norskkunnskaper, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven. I tillegg må vedkommende 1. være over 21 år og under 70 år ved valgperiodens start, 2. ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender, 3. ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene, 4. stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, og, 5. være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen.» Side 14 av 59

15 Sak 102/16 Regler for hvem som er utelukket fra valg på grunn av stilling eller vandel, går frem av domstolloven 71 og «Utelukket fra valg på grunn av stilling er: 1. Stortingets representanter og vararepresentanter 2. statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte med Statsministerens kontor, 3. fylkesmenn og assisterende fylkesmenn 4. utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene 5. ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet 6. ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre 7. ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen 8. praktiserende advokater og advokatfullmektiger 9. kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget.» 72 «Utelukket fra valg på grunn av vandel er: 1. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år 2. den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven 39 39c 3. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig 4. den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig 5. den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen 6. den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig. Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.» Personer som er valgt til lagmannsretten kan ikke velges til tingretten, jfr. domstolloven 68 siste ledd. Personer som velges til lagmannsretten eller tingretten er imidlertid valgbare som meddommere til jordskifteretten, jfr. jordskifteloven 2-5. De kan også brukes som skjønnsmenn, skjønnsprosessloven 14. I brev av fra Sør-Gudbrandsdal tingrett bes det om at kommunen velger likt antall menn og kvinner. Det bør derfor velges en kvinne som ny meddommer. Side 15 av 59

16 Sak 102/16 KONKLUSJON: Ingrid S. Henriksen er innvilget fritak fra vervet som meddommer ved Sør-Gudbrandsdal tingrett i perioden Det velges derfor ny kvinnelig meddommer i hennes sted. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Som meddommer til Sør-Gudbrandsdal tingrett for perioden velges: Side 16 av 59

17 Gausdal kommune 17 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 16/1893 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 103/16 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Innkalling til eiermøte i Randsfjordmuseene AS. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 17 av 59

18 Gausdal kommune 18 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 16/1718 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/16 Planutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2017 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger avløp Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: De årlige gebyrene foreslås økt med 5 % fra 2016 til Tilknytningsgebyrene foreslås beholdt uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 20,49 21,51 22,58 23,70 24,88 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 144,50 144,50 144,50 144,50 144,50 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i o/o 95,68 97,27 98,69 99,42 102,06 Beregnet fond pr ,2 0,7 0,4 0,3 0,7 Antatt rente i % 2 2 2,25 2,5 2,75 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Alle priser er eks. mva. I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra I inntekstberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er forutsatt at disse inntektene vil være stabile i løpet av perioden. Side 18 av 59

19 Sak 104/16 Det er for 2016 brukt budsjett tall for inntektssiden og utgiftssiden. I 2014 inngikk kommunen ny avtale med Lillehammer om rensing og transport av avløpsvann. Denne avtalen har medført økte kostnader. Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på avløp. Fra 2013 til 2014 var økningen på 7 % og fra 2014 til 15 var den 8 %. Fra 2015 til 2016 var den på 15 % og det var da beregnet en økning på 8 % i årene videre framover. For å beholde et tilfredsstillende nivå på avløpsfondet, foreslås det at forbruks- og abonnementsgebyrene øker med 5 % fra 2016 til Videre i perioden er det også lagt opp til en økning på 5 %, mens tilknytningsgebyret foreslås holdt på dagens nivå i hele perioden. Tilknytningsavgiften har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner. De utgjør også en relativt liten del av de totale inntektene. Nye priser inkl. mva. for 2017 blir: Tekst 2016 Abonnementsgebyr hytter 3203,75 Tilknytningsgebyr hytter 432,13 Forbruksgebyr all bebyggelse 26,88 Abonnementsgebyr bolig/næring 2136,25 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 180,63 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 464,13 For en gjennomsnittlig bolig utgjør prisøkningen 252,45 kr inkl. mva. fra 2016 til Dette er beregnet ut fra et forbruk på120 m3. VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. I løpet av perioden er det beregnet at avløpsfondet vil reduseres noe, men øker igjen i For å få en tilfredsstillende utvikling på avløpsfondet foreslås det en økning fra 2016 til 2017 på 5 % på de årlige gebyrene. Det var i fjor beregnet at det skulle til en økning på 8 % fra 2016 til 2017, men gunstig rente og utsetting av noen investeringer gjør at 5 % skulle være tilfredsstillende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks. mva. med virkning fra : Side 19 av 59

20 Sak 104/16 Abonnementsgebyr hytter: kr 2637,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 22,13 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1758,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Planutvalget behandlet saken, saksnr. 67/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks. mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: kr 2637,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 22,13 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1758,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Formannskapet behandlet saken, saksnr. 85/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks. mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: kr 2637,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 22,13 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1758,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Side 20 av 59

21 Gausdal kommune 21 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 16/1722 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 66/16 Planutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2017 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger vann Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Alle vanngebyrene foreslås uendret fra 2016 til SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 14,10 14,10 14,10 14,10 14,10 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 99,8 98,39 94,02 89,33 87,06 Beregnet fond pr ,8 5,1 3,6 1,8 Antatt rente i % 2,0 2,0 2,25 2,5 2,75 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra I inntekstberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt at vil være stabile i løpet av perioden 2016 til Gebyrsatsene er foreslått holdt på samme nivå for hele perioden. I løpet av perioden 2016 til 2020 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra et positivt fond på 6 mill. kr, til et fond på 1,8 mill. kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. Priser inkl. mva. for 2017 blir: Side 21 av 59

22 Sak 105/16 Tekst 2016 Abonnementsgebyr hytter 2642,50 Tilknytningsgebyr hytter 476,25 Forbruksgebyr all bebyggelse 17,62 Abonnementsgebyr bolig/næring 1762,50 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 131,25 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 336,25 VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 2114,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 14,10 pr m³. kr 1410,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Planutvalget behandlet saken, saksnr. 66/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: kr 2114,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 14,10 pr m³. kr 1410,- pr år pr abonnement. Side 22 av 59

23 Sak 105/16 Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Formannskapet behandlet saken, saksnr. 86/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 2114,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 14,10 pr m³. kr 1410,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Side 23 av 59

24 Gausdal kommune 24 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 16/1724 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 68/16 Planutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2017 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at gebyrsatsene for feiing/tilsyn økes fra 390 til 410 kr, og at gebyr for gassfyringsanlegg reduseres fra 305 til 300 kr. Resultat for 2016 og 2017 beregnes med overskudd. Det er tidligere opparbeidet relativt stort negativt fond innenfor dette tjenesteområdet. Forslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Brannstyret har lagt fram forslag for Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune om at gebyrene for feiing og tilsyn økes fra 390 til 410, og reduseres for gassanlegg fra 305 til 300. Tekst Ordinære fyringsanlegg pr. pipe Gassfyringsanlegg Årets resultat Beregnet fond pr Antatt rente i % 2,68 % 1,94 % 2,0 % 2,0 % Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Tabellen viser at det ut i fra budsjett er beregna et overskudd for hele perioden. Beregningene viser videre en negativ fondsreserve for 2017 på kr Gebyrsatsene som er benyttet i budsjett for Lillehammerregionen brannvesen er lagt til grunn for beregningen. I henhold til ny forskrift om brannforebygging, skal nå alle fritidsboliger kartlegges og eventuelt tas med i feie- og tilsynsordningen. I budsjettforslaget er dette tatt med. Side 24 av 59

25 Sak 106/16 Gausdal kommune får tilbakeført en pott som skal dekke kommunens kostnader med fakturering mm. I budsjett for 2017 er dette beløpet satt til kr VURDERING: Det framgår av tabellen et beregnet stort negativt fond for feiing og tilsyn for både 2016 og Dette tilsier en økning av gebyrene. På den annen side ser vi at beregna årsresultat er svakt positivt både for 2016 og Dersom utviklingen fortsetter, vil man beholde et relativt stort negativt fond innen dette tjenesteområdet i mange år framover. Foreslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva.: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 68/16 den Behandling: Jan Erik Kristiansen tok opp spørsmålet om sin habilitet. Representanten Kristiansen fratrådte under diskusjon og avstemming over habilitetsspørsmålet, og planutvalget behandlet spørsmålet med 6 medlemmer. Planutvalget vedtok enstemmig at Jan Erik Kristiansen er habil, og planutvalget behandlet denne saken med 7 medlemmer. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva.: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Side 25 av 59

26 Sak 106/16 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 87/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva.: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Side 26 av 59

27 Gausdal kommune 27 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 16/1725 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/16 Planutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2017 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger slam 2017 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det har vært en økning på fondet de siste årene og det foreslås derfor at gebyrene holdes på samme nivå, men at det innføres et stoppgebyr i tillegg til pris pr. m3 teknisk volum. Dette for å samsvare bedre med prisingen til Arnkværn. SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam fra eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Kontrakten med Miljøservice gikk ut 30. juni Etter felles anbudsrunde er det fra 1.juli 2016 Arnkværn som er den nye entreprenøren. Kontrakten har en varighet på 5 ½ år med opsjon for oppdragsgiver til forlengelse med år. Kontraktssummen indeksreguleres 1. januar hvert år etter kostnadsindeks for lastebiltransport, 3-akslet tankbil uten henger. Fordi det er ny entreprenør vil alle eiendommer som skal ha septikktømming måtte gås igjennom for å sikre at alle opplysningene stemmer. Dette gjør at antall eiendommer som skal tømmes og som har gebyr vil være noe usikkert i 2016 og Prisen som Arnkværn skal ha for tømming av ett anlegg er delt i en fastpris for tømming (stoppgebyr ), og en pris pr m3 som tømmes. For at kostnaden med den faktiske tømmingen skal være mest mulig likt gebyret fra kommunen, foreslås det å innføre ett stoppegebyr i tillegg til en pris pr. m3 teknisk volum. Dette vil gjøre at pris pr m3 går ned slik at årlig gebyr ikke øker. Unntaket er de minste anleggene som vil få en økning. I følge den lokale forskriften skal slamavskillere for boliger tømmes annethvert år, og hos hytter hvert fjerde år. Tette tanker tømmes hvert år både for boliger og hytter. Sammenligning av priser mellom de ulike anleggene vises i tabellen under. I gebyret for 2017 er stoppgebyret inkludert. Side 27 av 59

28 Sak 107/16 Årlig avgift inkl. mva.: Slamavskiller bolig 4 m ,5 Tett tank 5 m ,78 Tett tank 6 m ,50 Slamavskiller hytte 4 m ,75 Slamavskiller hytte 2 m ,88 Fra 2012 er det beregnet indirekte kostnader og renter på eventuelle fond. Fra 2014 er det brukt 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. I tabellen under er det brukt som eksempel det mest vanlige septikkanlegget som er en 4 m3 slamavskiller på hus inkl. mva Årlig avgift ,50 slamavskiller hus Dekningsgrad % 103, ,3 100,6 97,3 Bokført fond Dekningsgraden for 2017 vil bli på 97,3 %. Beholdningen på fondet blir på kr. På grunn av skifte av entreprenør vil det være en del usikkerhet i forhold til utgiftene og inntektene til septikktømming for 2016 og neste år. VURDERING: Både inntekts og utgiftssiden er usikker både i 2016 og Det har vært en økning på fondet de siste årene og det foreslås derfor at gebyrene holdes på samme nivå, men at det innføres ett stoppgebyr i tillegg til pris pr m3 teknisk volum. Dette for å samsvare bedre med prisingen til Arnkværn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift for slamtømming i Gausdal kommune 8 fastsettes følgende gebyrsats eks. mva. for tømming av septikkslam og slam fra tette tanker for 2017: Stoppgebyr: Pris pr m3: 800 kr 435 kr Side 28 av 59

29 Sak 107/16 Planutvalget behandlet saken, saksnr. 69/16 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling: I samsvar med forskrift for slamtømming i Gausdal kommune 8 fastsettes følgende gebyrsats eks. mva. for tømming av septikkslam og slam fra tette tanker for 2017: Stoppgebyr: Pris pr m3: 800 kr 435 kr Formannskapet behandlet saken, saksnr. 88/16 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: I samsvar med forskrift for slamtømming i Gausdal kommune 8 fastsettes følgende gebyrsats eks. mva. for tømming av septikkslam og slam fra tette tanker for 2017: Stoppgebyr: Pris pr m3: 800 kr 435 kr Side 29 av 59

30 Gausdal kommune 30 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 16/1726 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 70/16 Planutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2017 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger renovasjon 2017 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Renovasjonsselskapet GLØR vil for 2017 gjennomsnittlig øke prisene på renovasjonsabonnement med 3,2 %. Kommunens andel av abonnementet på 100 kr foreslås uendret. SAKSOPPLYSNINGER: GLØR IKS har lagt frem forslag om at driftstilskuddet til GLØR IKS økes med 3,2 %. Prisveksten utgjør 2 %, og fullføring av utplassering av glass- og metallembalasje løsninger på fellespunkt gir en økning på 1,2 % i tillegg. GLØR begrunner sitt forslag til 3,2 % økning av gjennomsnittsgebyret med: Selvkostregnskapet for 2015 viser et overskudd på 0,2 millioner kr. Renovasjonsgebyrene har de to siste årene vært justert med overdekning i henhold til prisstigingen/kostnadsveksten for å få selvkost/selvkostfondet til å balansere rundt 100%, som er forutsetningen med selvkostprinsippet. Selskapet budsjetterer fortsatt med betydelig oppgradering av oppsamlingssystemet gjennom opparbeiding av oppgraderte miljøtorg, spesielt for hytteområder. Høyere kostnader knyttet til farlig avfall. Fullføring av glass- og metallemballasje løsninger på fellespunkter. Gausdal kommune beholder 100 kr pr abonnement, det har vært uendret siden Bakgrunnen for forslaget om at administrasjonsgebyret beholdes uforandret er at GLØR IKS nå har overtatt ansvaret og kostnadene med felles oppsamlingsplasser i forbindelse med full kildesortering for alle fastboende i GLØR regionen. Dette medfører større administrative oppgaver og kostnader i forbindelse med bygging av fellesplassene, utgifter til nedgravde beholdere og vedlikeholdskostnader samt utgifter til betaling av kompensasjon til grunneier. GLØR betaler også brøyting av plassene. Side 30 av 59

31 Sak 109/16 Administrasjonsgebyret skal dekke: Oppfølging av regler i forurensningsloven som er relatert til husholdningsavfall og som kommunen har myndighet og forvaltningsansvar for. Føring av abonnentregister og innkreving av renovasjonsgebyr. Pålegg og informasjon til abonnenter om tiltak med hjemmel i lov og regelverk. Behandle søknader om dispensasjon eller fritak. Generell saksbehandling av forhold rundt renovasjonsordningen i henhold til lovverk. Oppfølging av vedtatte reguleringsplaner, som f.eks. etablering av containerplasser/miljøtorg. I 2015 ble det brukt kr av fondet. I budsjettet for 2016 er det lagt opp til bruk av fond på kr, og i kr. Det vil da stå igjen ca på fondet ved utgangen av Det foreslås fortsatt at reduserte mengder avfall skal premieres med lavere gebyr. Størrelsen på renovasjonsgebyret fastsettes etter størrelsen på restavfallsbeholderen. I den nye selvkostveilederen er det brukt 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Denne nye renteberegningen er lagt inn fra Renten for 2017 er lagt på 2 %, det samme som for Det er vedtatt i selskapsavtalen for GLØR at det forutsettes full fraktutjevning i alle tre eierkommunene for all innsamling, transport og avfallsbehandling av kildesortert avfall som inngår i den tvungne husholdningsrenovasjonen. I og med full fraktutjevning er det viktig at eierkommunene praktiserer og håndhever renovasjonsforskriftene likt, slik at servicegraden og kostnadene pr. kunde blir rettferdig. GLØR IKS har driftsansvaret og eierkommunene har forvaltningsansvaret. I tabellen under er prisene for 2016 satt opp, og forslaget fra GLØR for Side 31 av 59

32 Sak 109/16 Renovasjon Tekst 2017 eks. mva Endring 2016 inkl. mva 2017 inkl. mva % *3-beholder system 140 liter , *3-beholder system 240 liter ,4 *3-beholder system 360 liter ,5 *Restavfall sambruk 360 liter ,2 *Nedgravd/containere fellesløsning, liten ,9 *Nedgravd/containere fellesløsning, middels ,4 *Nedgravd/containere fellesløsning, stor (ny) ,5 *Hytter, kat.1: ,5 *Hytter, kat.2: ,3 Priser for kjøp av tilleggstjenester: Henting 3-10 m ,6 Henting m (forutsetter at bil kan kjøre inntil) ,1 Papp/papir: liter til 240 liters beholder , liter til 360 liters beholder ,0 Matavfall: liter til 240 liters beholder ,0 Restavfall: 100 liter ekstrasekk (grønn) ,7 Ekstratømming beholdere pr. 5 beholdere ,0 Ekstratømming pr. stk. nedgravd/containere ,0 Levering restavfall gjenvinningsstasjoner ,4 Etableringsgebyr beholdere/fellesløsning ,0 Side 32 av 59

33 Sak 109/16 *Forklaring på abonnementstypene: 3-beholdersystem: Abonnement for kunder som kildesorterer sitt avfall hjemme i fraksjoner for matavfall (brun dunk), papp og papir (blå dunk), plast - frivillig (plastsekk) og restavfall (grå dunk). Se forskriftene 5a. Sambruk: To abonnenter deler en 360 liter restavfallsdunk. Men har samme kildesorteringssystemet som 3-beholdersystemet. Nedgravd/Container: Nedgravd/Containerabonnement der kunder må bringe sitt avfall til oppsamlingscontainere på felles miljøtorg, og der sortere i avfallstyper for matavfall (på de fleste miljøtorg), papp og papir, glass/metall-emballasje (på de fleste miljøtorg), plast - frivillig (plastsekk ved siden av) og restavfall. Se forskriftene 5b. Hytter kat. 1: Abonnement for hytter, setre, buer eller fritidsboliger uten innlagt vann og avløp. Se forskriftene 5c. Hytter kat. 2: Abonnement for hytter, setre eller fritidsboliger med innlagt vann og avløp. Se forskriftene 5c. VURDERING: Administrasjonen har ingen bemerkninger til forslaget til gebyrsatser fra GLØR. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr. 6 med senere endringer, og i samsvar med forskriftens 10 fastsettes følgende gebyrsatser eks. mva. for renovasjon i Gausdal kommune i 2017: Side 33 av 59