STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 PARTNERSKAPSAVTALE SKEIKAMPEN PLUSS BA

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 79/14 Sak 80/14 Sak 81/14 Sak 82/14 Sak 83/14 Sak 84/14 Sak 85/14 Sak 86/14 Sak 87/14 Sak 88/14 PARTNERSKAPSAVTALE SKEIKAMPEN PLUSS BA PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM GAUSDAL NÆRINGSFORUM OG GAUSDAL KOMMUNE REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2015 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2015 REGULERING AV VANNGEBYR 2015 REGULERING AV SLAMGEBYR 2015 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2015 REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2015 GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN LOVPÅLAGTE INVESTERINGER FOR FJERDUM SKOLE OG ENGJOM SKULE

2 Sak 89/14 Sak 90/14 Sak 91/14 Sak 92/14 Sak 93/14 Sak 94/14 Sak 95/14 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE GAUSDAL KOMMUNES BUDSJETT FOR 2015, ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I GAUSDAL VILKÅR VED SALG AV EIENDOMMEN "INDREFILETEN" G/BNR 132/173 I FOLLEBU SEGALSTAD SETER - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING SEGALSTAD SETER - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ALKOHOL SØKNAD OM PERMANENT UTVIDET SKJENKETID FOR ØL OG VIN PÅ SKI IN BAR Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 223 U01 &01 Arkivsaksnr.: 14/1004 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 79/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte PARTNERSKAPSAVTALE SKEIKAMPEN PLUSS BA Vedlegg: 1. Forslag til partnerskapsavtale Rapport fra Skeikampen Pluss Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Partnerskapsavtaler med Skeikampen Pluss BA går ut ved nyttår. Det foreslås inngått ny treårs-avtale med Skeikampen Pluss om et årlig tilskudd på kr SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommune har over to perioder hatt treårige partnerskapsavtaler med Skeikampen Pluss BA. Den omhandler flere forhold, samt et årlig tilskudd på kr mva. Skeikampen Pluss Skeikampen Pluss BA ble stifta , som et nytt fellesorgan for Skei-området i stedet for Destinasjon Skeikampen. Dette er en medlemsorganisasjon for grunneiere, utbyggere, reiseliv og anna næringsliv. De har vel 20 medlemmer. Oppgava til Skeikampen Pluss er å ta seg av felles infrastrukturtiltak som ikke har kommersiell interesse. Dette betyr at de tar ansvaret for å bygge og drifte tiltak som skiløyper, turstier, sykkelstier, skilting og merking, gang- og sykkelveger. De driver ikke med markedsføring av reiselivet, det tas av de enkelte bedriftene. I forslaget til ny avtale er det to endringer av betydning: - Nytt pkt. 3: «Skeikampen Pluss er medstifter av Skeikampen Skiarena AS. Skeikampen Pluss og kommunen har et felles ansvar for aktivt å medvirke til å bygge opp den nye skiarenaen. Partnerskapsmidlene fra kommunen kan brukes til å gjennomføre denne utbygginga.» - Årlig tilskudd fra kommunen økes fra kr til kr mva. I avtala framgår det øvrige ansvaret og arbeidsoppgavene som Skeikampen Pluss har. Siktemålet deres er at de skal organisere alle som driver kommersiell virksomhet i området. De skal også inngå partnerskapsavtaler med alle nye utbyggere, parallelt med at kommunen arbeider med utbyggingsavtaler. Side 3 av 66

4 Sak 79/14 Kommunen har ansvar for utbyggingsavtaler og disponering av disse midlene. Det er gjensidig plikt til å samarbeide vedr. bruk av disse midlene som begge organisasjonene disponerer til felles formål, for å få best mulig effekt. I trykt vedlegg framgår en rapport om hva Skeikampen Pluss har gjennomført i løpet av de siste tre årene, samt regnskapsrapport for samme periode og forslag til budsjett for neste periode. Skeikampen Pluss søker om at årlig tilskudd økes til kr. 1,1 million + mva. I den nye avtala foreslår kommunen at det årlige beløpet endres fra kr til kr mva, og fortsatt med slik fordeling: - 50 % til drift av felles infrastrukturtiltak - 50 % til investeringer i felles infrastrukturtiltak. VURDERING: Skeikampen Pluss har levert svært gode resultater i 3-årsperioda, og har dokumentert at de har overoppfylt det vi har kravd både for drift og investeringer. Spesielt nevner vi oppbygginga av ny lysløype. Dette var et veldig stort løft, men der de også etter hvert fikk ut tilskudd fra mange forskjellige kilder. Resultatet av denne satsinga er veldig positiv for næringslivet på Skei, ved at det nå er tilnærma fullbooka de to siste månedene før jul. Skeikampen Pluss har oppslutning fra de fleste aktørene på Skei, men det burde være mulig å få med enda flere næringsdrivende i bygda som har økonomisk nytte av det som skjer på Skei. Skeikampen Pluss viser til at de er bekymra for sine inntekter framover. Austlid Fjellstue planlegges seksjonert og solgt som selveierhytter, og dette gir vesentlig reduksjon i inntektene til Skeikampen Pluss. Rådmannen mener vi har fått svært mye igjen for pengene som er bevilga til Skeikampen Pluss. Beløpet har stått uendra siden 2008, og foreslås nå økt. Kommunen ser dette som et svært viktig redskap for næringsutviklinga på Skeikampen, og at det er en viktig stimulans for videre satsing som gir store verdier tilbake for kommunen. Det er også positivt å gi et bra bidrag tilbake til Skeiområdet, som står for en viktig del av inntektene fra fritidsboliger. Tilskuddet finansieres med kr fra næringsfondet som før, og resten fra disposisjonsfond. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Foreliggende forslag til partnerskapsavtale med Skeikampen Pluss BA godkjennes. 2. Tilskuddet på kr hvert år i perioden finansieres med kr fra næringsfondet og kr fra disposisjonsfond. Side 4 av 66

5 Gausdal kommune 5 Ark.: 027 &01 Arkivsaksnr.: 14/1552 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM GAUSDAL NÆRINGSFORUM OG GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag til partnerskapsavtale 2. Evalueringsrapport fra Gausdal Næringsforum Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal kommune og Gausdal Næringsforum har en partnerskapsavtale som gjelder ut Det legges fram forslag til ny partnerskapsavtale for Kommunen skal gi et årlig tilskudd til virksomheten på kr SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Gausdal kommune har i to perioder hatt treårige partnerskapsavtaler med Gausdal Næringsforum (GNF). Nåværende avtale gjelder fram til Avtala innbebærer et årlig tilskudd fra kommunen på kr Gausdal Næringsforum er en medlemsorganisasjon for næringsdrivende i kommunen. Evaluering GNF har utarbeida en evalueringsrapport for perioda (vedlegg 2). Kort utdrag: - 54 betalende medlemmer, klar nedgang siden forrige periode - Gausdalsmessa ble arrangert i Planlagt messe i 2014 ble avlyst pga. for liten påmelding - Gausdalsdagen er arrangert hvert år, med veldig god oppslutning - Frokostmøter er arrangert: med fra 3 til 6 stk. hvert år - Styremedlem deltar i styret for Aulestads Venner - Forvaltning av DA-midlene til tilretteleggings- og utviklingstiltak på fullmakt fra kommunen - Foreninga er avhengig av god administrativ bistand fra den nye regionale næringsorganisasjonen - Er avhengig av fortsatt økonomisk tilskudd fra kommunen for å opprettholde aktiviteten. Ny avtale Side 5 av 66

6 Sak 80/14 Både kommunen og næringsforumet ser seg tjent med ei ny 3-årsavtale, og en er kommet fram til et omforent forslag. Forslaget er identisk med gjeldende avtale med ett unntak: - tjenestene GNF har mottatt fra Gausdal Næringstorg opphører fordi næringstorget er planlagt nedlagt, og kommunen går inn for at dette må ytes fra den nye regionale næringsenheten. Denne tjenesten må samordnes mellom de tre kommunene. Det årlige tilskuddet på kr foreslås opprettholdt. VURDERING: Kommunen mener at vi har stor nytte av en oppegående og aktiv felles organisasjon for næringsdrivende, og det er av vesentlig betydning for utviklinga i næringslivet å ha en instans som står for samordning og er et talerør for næringa. Kommunen har et ønske om at også landbrukets næringsdrivende vil bli en del av GNF på sikt. Rådmannen tilrår at det årlige tilskuddet på kr opprettholdes i ny avtale. Beløpet finansieres av næringsfondet og er innlagt i kommunens budsjettforslag. Kommunen vil arbeide for at den nye regionale næringsenheten skal yte administrative tjenester til Gausdal Næringsforum. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Forslag til partnerskapsavtale med Gausdal Næringsforum godkjennes. 2. Årlig tilskudd kr finansieres fra næringsfondet. Side 6 av 66

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1511 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 72/14 Planutvalget /14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gudbrand Aanstad REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2015 Vedlegg: Budsjett 2015 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Resultat for 2014 og 2014 beregnes med overskudd. Det er tidligere opparbeidet relativt stort negativt fond innenfor dette tjenesteområdet. Administrasjonen foreslår at gebyrsatsene beholdes uendret for 2015, dvs kr pr pipe og kr pr gassfyringsanlegg. Forslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: I følge retningslinjer fra kommunal- og regiondepartementet anbefales det at kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. Departementet har vedtatt ny selvkostveileder I den nye veilederen er det foreslått å bruke 3-årig swap rente med et tillegg på 0,5 %. Dette er tatt inn i beregningene for Tekst Ordinære fyringsanlegg pr. pipe Gassfyringsanlegg Årets resultat Beregnet fond pr Antatt rente i % 2,63 % 2,4 % 2,8 % Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Tabellen viser at det ut i fra budsjett er beregna et overskudd for 2014 og 2015 på om lag kr hvert år. Beregningene viser videre en negativ fondsreserve for -13 og -14 på ca og Side 7 av 66

8 Sak 81/14 Gebyrsatsene som er benyttet i budsjett for Lillehammerregionen brannvesen er lagt til grunn for beregningen. Gausdal kommune får tilbakeført en pott som skal dekke kommunens kostnader med fakturering mm. I budsjett for 2015 er dette beløpet satt til kr VURDERING: Det framgår av tabellen et beregnet stort negativt fond for feiing og tilsyn for både 2014 og Dette tilsier en økning av gebyrene. På den annen side ser vi at beregna årsresultat er svakt positivt både for -14 og -15. Dersom utviklingen fortsetter, vil man beholde et relativt stort negativt fond innen dette tjenesteområdet i mange år framover. ForePslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva.: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Side 8 av 66

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1484 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 70/14 Planutvalget /14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2015 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: De årlige gebyrene for avløp foreslås økt med 8 % fra 2014 til Tilknytningsgebyrene beholdes uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende forskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 16,50 17,82 19,25 20,79 22,45 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 95,53 90,04 87,53 90,22 92,64 Beregnet fond pr ,1-0,6-3,0-4,9-6,4 Antatt rente i % 2,4 2,8 3,0 3,3 3,5 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. Alle priser er eks. mva. I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er forutsatt at disse inntektene vil være stabile i løpet av perioden. Side 9 av 66

10 Sak 82/14 Det er for 2014 brukt budsjett tall for inntektssiden og utgiftssiden. I 2014 har kommunen inngått ny avtale med Lillehammer om rensing og transport av avløpsvann. Denne avtalen fører til økte kostnader. I denne forbindelse skal kommunen også inngå ny avtale med Q-meieriet om deres påslipp på avløpsnettet. I avgiftsberegningen for 2014 ble det lagt inn en forutsatt økning på kr i avtalen med Lillehammer. Økningen er nå beregnet til 1,6 mill for 2014, 2,4 mill for 2015 og 4,2 mill for Avtalen med Q- meieriet er under utarbeidelse og det er derfor fortsatt stor usikkerhet på inntektssiden på avløp. Investeringene på avløpssiden har vært større enn for vann i 2013 med blant annet avløpsledningen Vonheim-Bø. Fra 2012 til 2013 var det ingen økning i avgiftene på avløp. Fra 2013 til 2014 var økningen på 7 %. For å beholde ett tilfredsstillende nivå på avløpsfondet foreslås det at forbruks og abonnementsgebyrene øker med 8 % mens tilknytningsgebyret foreslås på dagens nivå i hele perioden. Tilknytningsavgiften har vært noe høyere enn sammenlignbare kommuner Nye priser inkl mva for 2015 blir: Tekst 2015 Abonnementsgebyr hytter 2655 Tilknytningsgebyr hytter 403,75 Forbruksgebyr all bebyggelse 22,28 Abonnementsgebyr bolig/næring 1770 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 168,75 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 443,75 For en gjennomsnittlig bolig utgjør pris økningen 329 kr inkl mva fra 2014 til Dette er beregnet ut fra et forbruk på120 m3. VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. I løpet av perioden er det beregnet at avløpsfondet vil endres fra et positivt fond på 1,1 mill. kr til et negativt fond på 6,4 mill. kr. Hvis avløpsfondet skal gå i null i løpet av perioden må det legges inn en gebyrøkning på 12 % i året. Dette er en forholdsvis stor økning. Usikkerheten rundt den nye avtalen som skal inngås med Q-meieriet gjør at det kan bli endringer sammenlignet med budsjettet. For å få en tilfredsstillende utvikling på avløpsfondet, men samtidig unngå for høy prisstigning foreslås det en økning fra 2014 til 2015 på 8 %. Side 10 av 66

11 Sak 82/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks mva.: Abonnementsgebyr hytter: kr 2124,- pr år pr abonnement. Tilknytningsgebyr hytter: kr 370,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 17,82 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1416,- pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 135,- pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 400,- pr m² Side 11 av 66

12 Gausdal kommune 12 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1485 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/14 Planutvalget /14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2015 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Alle vanngebyrene foreslås uendret fra 2014 til SAKSOPPLYSNINGER: Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell: Tekst Abonnementsgebyr hytter Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 15,50 15,50 15,50 15,50 15,50 Abonnementsgebyr bolig/næring Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 103,15 103,76 100,98 97,87 93,08 Beregnet fond pr ,3 3,7 3,8 3,5 2,6 Antatt rente i % 2,4 2,8 3,0 3,3 3,5 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 3 årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt at vil være stabile i løpet av perioden 2015 til Gebyrsatser er foreslått holdt på samme nivå som i Gebyrene for vann har vært uendret siden I løpet av perioden 2014 til 2018 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra et positivt fond på 3,2 mill kr til fond på 2,6 mill kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. Side 12 av 66

13 Sak 83/14 Priser inkl mva for 2015 blir: Tekst 2014 Abonnementsgebyr hytter 2906,25 Tilknytningsgebyr hytter 476,25 Forbruksgebyr all bebyggelse 19,37 Abonnementsgebyr bolig/næring 1937,50 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 131,25 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 336,25 VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Det burde derfor være godt håp om at de forutsetninger som er lagt til grunn ikke skulle bli dårligere enn forventet. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva.: Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats: Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats: kr 2325,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 15,50 pr m³. kr 1550,- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Side 13 av 66

14 Gausdal kommune 14 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1486 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 71/14 Planutvalget /14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2015 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for dekningsgrad Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Gebyret for septikkslam og slam fra tette tanker for 2015 settes til 621, 60 kr pr m 3 eks mva. Det vil si ingen prisstigning fra SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam fra eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Prisen som kommunen betaler til Miljøservice blir indeksregulert 2 ganger i året ut fra indeks for lastebiltransporttankbil 3 aksla uten henger. Fra 2012 er det beregnet indirekte kostnader og renter på eventuelle fond. Fra 2014 er det brukt 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 % Årlig avgift pr m3 eks ,60 621,60 621,60 mva Dekningsgrad % 96,5 114,5 103, ,8 For 2014 ser det ut som utgiftene blir noe lavere enn budsjettert. Dette gjør at det sannsynligvis vil bli avsetning på fondet i år og ikke at det går i null som det står i budsjettet. Det er derfor ikke beregnet prisstigning på gebyret i Det er fremdeles en del enkelttømminger som gjør at gebyrinntektene er satt noe høyere for 2014 enn for Dekningsgraden for 2015 er på 96,8 %. Gebyrsatsen for 2015 er foreslått den samme som i 2013 og 2014 dvs 621,60 kr pr m 3 eks mva. Det tilsvarer ett årlig gebyr på 1554 kr inkl mva for en husstand med 4 m 3 slamavskiller som tømmes annethvert år. For en tett tank på 6 m 3 som tømmes hvert år vil prisen bli 4662 kr pr år inkl mva. Side 14 av 66

15 Sak 84/14 VURDERING: Det vil bli avsatt på fondet i 2014 og det foreslås derfor at gebyrsatsen for 2015 beholdes som den var i 2014 og Den foreslåtte gebyrsatsen burde være tilstrekkelig til å dekke kommunens kostnader med septikkrenovasjonen med de forutsetninger som er lagt til grunn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes gebyr for septikkslam og slam fra tette tanker til 621,60 kr pr m 3. eks. mva. Side 15 av 66

16 Gausdal kommune 16 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1487 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 73/14 Planutvalget /14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2015 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Beregning av indirekte kostnader SAMMENDRAG: Renovasjonsselskapet GLØR vil for 2014 øke gjennomsnittsabonnementet med 5,7%. Kommunens andel av abonnementet på 100 kr foreslås uendret. SAKSOPPLYSNINGER: GLØR IKS har lagt frem forslag om at driftstilskuddet til GLØR IKS økes med ca. 5,7 %. Gausdal kommune beholder 100 kr pr abonnement, det samme som i 2012, 2013 og I 2011 var denne summen 98 kr. Bakgrunnen for forslaget om at administrasjonsgebyret beholdes uforandret er at GLØR IKS nå har overtatt ansvaret og kostnadene med felles oppsamlingsplasser i forbindelse med full kildesortering for alle fastboende i GLØR regionen. Dette medfører større administrative oppgaver og kostnader i forbindelse med bygging av fellesplassene, utgifter til nedgravde beholdere og vedlikeholdskostnader, samt utgifter til betaling av kompensasjon til grunneier. Økningen i renovasjonsgebyret fra 2014 til 2015 vil være noe høyere enn forventet prisstigning, men eierkommunene vil sannsynligvis likevel være blant de kommunene i landet med lavest renovasjonsgebyr. GLØR begrunner sin økning i renovasjonsgebyret med : Selvkostregnskapet for 2013 viser et underskudd på 3,3 millioner kroner. Renovasjonsgebyrene ble ikke endret fra 2011 til 2012 og har generelt vært regulert med for lave beløp de siste årene, med unntak av foregående år. Selskapet har hatt store kostnader knyttet til full kildesortering de siste årene gjennom opparbeiding av fellesplasser. Disse kostnadene er ikke kompensert gjennom renovasjonsgebyrene. Også for 2015 har selskapet budsjettert med 2,2 mill kr i kostnader til å videreføre dette prosjektet samt nedgravde løsninger for enkelte hytteområder. Høyere kostnader knyttet til farlig avfall. Side 16 av 66

17 Sak 85/14 Gausdal kommune har avsatt på fond i 2011 og I 2013 ble det brukt ca av fondet. For 2014 ser det ut til å bli omtrent det samme som i Dette skyldes hovedsakelig at lønnsutgiftene har vært mindre enn budsjettert. Det er lagt opp til bruk av fondet på kr i I den nye selvkostveilederen er det brukt 3 årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Denne nye renteberegningen er lagt inn fra Fra 2014 er det som tidligere ble kalt containerabonnement nå betegnet som fellesløsning. Dette gjelder både containerløsninger og nedgravde brønner. GLØR IKS har fra budsjettåret 2014 lagt om budsjettprosessen ved at det vil budsjetteres med et selvkostbudsjett og et totalbudsjett for GLØR IKS. Selvkostbudsjettet omfatter de lovpålagte renovasjonstjenestene GLØR utfører for eierkommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer. Bakgrunnen for denne omleggingen av budsjettprosessen er at Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet reviderte Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. GLØR følger disse reviderte retningslinjene ved utarbeidelsen til budsjettet for Selvkostbudsjettet dannet grunnlaget for styrets forslag til driftstilskudd/renovasjonsgebyrer for kommende år. Det er vedtatt i selskapsavtalen for GLØR at det forutsettes full fraktutjevning i alle tre eierkommunene for all innsamling, transport og avfallsbehandling av kildesortert avfall som inngår i den tvungne husholdningsrenovasjonen. I og med full fraktutjevning er det viktig at eierkommunene praktiserer og håndhever renovasjonsforskriftene likt, slik at servicegraden og kostnadene pr. kunde blir rettferdig. GLØR IKS har driftsansvaret og eierkommunene har forvaltningsansvaret. Adm. gebyret skal dekke: Oppfølging av regler i forurensningsloven som er relatert til husholdningsavfall og som kommunen har myndighet og forvaltningsansvar for. Føring av abonnentregister og innkreving av renovasjonsgebyr Pålegg og informasjon til abonnenter om tiltak med hjemmel i lov og regelverk Behandle søknader om dispensasjon eller fritak Generell saksbehandling av forhold rundt renovasjonsordningen i henhold til lovverk Oppfølging av vedtatte reguleringsplaner, som f.eks. etablering av containerplasser/miljøtorg. I tabellen under er det satt opp prisene for 2014 og forslaget fra GLØR for Side 17 av 66

18 Sak 85/14 Renovasjonsgebyrer Restavfall liten 140 l (inkl. 140 l. papir og 140 l. mat) Restavfall middels 240 l (inkl. 140 l. papir og 140 l. mat) Restavfall stor 360 l (inkl. 140 l. papir og 140 l. mat) Restavfall sambruk 360 l. ( inkl.140 l. papir og 140 l mat ) Nedgravd/containere fellesløsning inkl. mva eksl. mva kom. gebyr Avrundet gebyr Gebyr eksl. mva Just. i % ,00 5,6 % ,00 5,8 % ,00 9,5 % ,00 5,8% ,00 5,8 % Fritid kat Fritid kat ,00 7,5 % ,00 5,9 % Henting inntil 10 m ,00 36,4 % Henting inntil 30 m (forutsetter at bil kan kjøre inntil) Papp/papir liter til 240 liter Papp/papir liter til 360 liter Matavfall liter til 240 liter Ekstrasekk 100 liter restavfall Levering restavfall Gjenvinningstasjoner Etableringsgebyr beholdere/nedgravd ,00 16,3 % ,00 4,0 % ,00 3,3 % ,00 6,0 % ,00 50,0 % ,00 1,8 % Samordning ,00 VURDERING: Vi har ikke bemerkninger til foreliggende gebyrsatser fra GLØR. Side 18 av 66

19 Sak 85/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av lov av 13.mars 1981 nr 6 med senere endringer og i samsvar med forskriftenes 11 fastsettes følgende gebyrsatser eks mva for renovasjon i Gausdal kommune i 2015: 3-beholdersystem med restbeholder på 140 l (liten) 3-beholdersystem med restbeholder på 240 l (middels) 3-beholdersystem med restbeholder på 360 l (stor) Sambruk (360 l / 2 ab.) Fellesløsning Fritid kategori 1 Fritid kategori kr 2176 kr 3128 kr 1956 kr 2176 kr 632 kr 1652 kr Priser for kjøp av tilleggstjenester : Papp/papir l til 240 l beholder 208 kr l til 360 l beholder 372 kr Matavfall l til 240 l beholder 212 kr Økt henteavstand inntil 10 m Henting over 10 m 360 kr 600 kr Side 19 av 66

20 Gausdal kommune 20 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 14/1507 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 68/14 Planutvalget /14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2015 SAMMENDRAG: Det foreslås innført enkelte tilpassninger/endringer av gebyrene både for byggesaker og kart- oppmåling. For byggesaker foreslås satsene økt med 15 % og for kart- oppmåling med 10 %. Satsene for infoland foreslås justert med prisstigning på 3 %. SAKSOPPLYSNINGER: Selvkostområdet byggesak omfatter tjenesten byggesaksbehandling og infoland. Sistnevnte er en tjeneste i forbindelse med eiendomsmeglers innhentning av kommunale opplysninger ved salg av eiendommer. Inntektene fra dette utgjør en liten del og foreslås økt med generell prisstigning. Gebyrrinntekter omfatter saksbehandling etter følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven. Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. Pga variasjoner i gebyrinntekter fra år til år er dette tenkt utlignet ved at evnt overskudd settes på selvkostfond. Kommunen har pr i dag ikke avsatt penger på slikt fond. Forslag til endringer: Pkt 9 b. Søknader om fradeling av nye tomter i tråd med reguleringsplan har tidligere ikke blitt behandlet. Disse har gått direkte til oppmålingsavdelingen med den begrunnelse at fradelingsstillatelse ligger inne i reguleringsplanen. Ved innføring av matrikkelloven har det vist seg at dette er feil, slike saker skal også behandles. For dette foreslås innført et nytt gebyr på størrelse med de enkleste sakene som f.eks riving og enkle skilt, som etter 15 % foreslått prisstigning vil bli 1152,-. Pkt 10 b. Det foreslås innført en nytt pkt 10 b, ferdigattest for tiltak uten ansvarsrett. Satsen for ferdigattest ligger i dag på 1024,-. For tiltak uten ansvarsrett synes dette å ligge for høyt. For tiltak uten ansvarsrett foreslås innført et eget gebyr for midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest på 500,-. 13 c. Tyngre dispensasjonssaker er arbeidsomme og foreslås oppjustert fra 6.180,- til 8.000,- Side 20 av 66

21 Sak 86/14 Pkt 17, behandling av foretak med ansvarsrett. En del mangelfull ansvarsbelegging gjør at vi kan forsvare en økning av satsene. Dagens sats Nytt forslag a. Lokal godkjenning første gangs behandling pr funksjon og pr faglig leder: 421,- 600,- b. Senere behandling av identisk søknad 421,- 600,- c. Søknad om ansvarsrett pr foretak 209,- 400,- Pkt 21, avslag. For avslag settes gebyret i dag til 75 % av ordinært gebyr, og skal ikke overstige 4.956,-. Saker som medfører avslag er ofte svært arbeidskrevende. Det er forståelig at det føles urettferdig å måtte betale fullt gebyr, men rådmannen foreslår at grensa på maksimalt 4.956,- tas bort. Økning av gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. I forbindelse med dette ønsker vi også å harmonisere gebyrene på enkelte saker: Dagens Nytt forslag til regulativ regulativ Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra m 2 Kr Areal fra m² Kr Areal fra m² Kr Oppmåling av uteareal på eierseksjon (pr. seksjon) Areal fra 0 50 m 2 Kr Areal fra m² Kr Areal fra m 2 Kr Areal fra m² Kr Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal fra m 2 Kr Areal fra m² Kr Areal fra m 2 Kr Areal fra m² Kr Begrunnelsen for å dele opp pkt Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra 0-500m² i flere intervaller er at dette er en sakstype som ofte brukes ved tilleggsareal som skal legges til en eiendom. Før matrikkelloven kom i 2010 ble det gjerne brukt Grensejustering pkt. 6.3 på dette, men det er ikke lenger mulig hvis tilleggsarealet er større enn 5% av eiendommen. Fradeling av mindre tilleggsarealer til eiendom bør ikke være for dyrt. Det fører til at de blir oversett og på sikt fører dette til rotete eiendomsforhold. Pkt uteareal på eierseksjoner forekommer nesten ikke. Side 21 av 66

22 Sak 86/14 VURDERING: Satsene for byggesaksbehandling i Gausdal ligger høyere enn i for eksempel Ringebu, og godt under nivået i Øyer. Ut fra våre selvkostberegninger ser vi at byggesak vil i år få en dekningsgrad på 55 %. Dvs at dersom tjenesten skulle vært selvfinansierende måtte satsene nesten fordobles. For neste år er driftsutgiftene beregnet til å øke med ,-. Dersom vi skulle økt inntektene med ,- ville dette gitt en dekningsgrad på 59 %. Dette ville gitt en budsjettert inntekt på ,- og en økning av satsene med 23 %. Dette synes noe mye, så rådmannen foreslår en generell prisstigning for byggesaksgebyret på 15 %. Satsene for kart oppmåling ligger godt under Øyer og Lillehammer, og selvkostberegninger viser at vi kan øke gebyrene betraktelig. Selvkost for 2014 er beregnet til å bli 47 %, men blir i realiteten litt høyere. Vi foreslår å øke gebyrene for kart- oppmåling med 10% i forhold til dagens regulativ. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes omtalte endringer i gebyrregulativet for byggesak og kart- og oppmåling med virkning fra I tillegg til enkelte endringer økes satsene for byggesaksbehandling med 15 %, kart- og oppmåling med 10 % og infoland med forventet prisstigning 3 %. Side 22 av 66

23 Gausdal kommune 23 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 11/1430 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/14 Planutvalget /14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth GEBYR FOR BEHANDLING AV REGULERINGSPLANER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Vedlegg: 1. Gjeldende gebyrregulativ. 2. Selvkost reguleringsplaner SAMMENDRAG: Gebyrregulativet for behandling av reguleringsplaner er hjemlet i plan- og bygningslovens Beregningene av selvkost viser at gebyrene for plansaker langt fra dekker de reelle kostnadene ved behandling av slike saker. Administrasjonen foreslår å øke gebyrsatsene med 20 %. SAKSOPPLYSNINGER: Gebyrsatsene for behandling av reguleringsplaner fastsettes årlig i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og med virkning fra 1.januar påfølgende kalenderår. Det er rettslig grunnlag, etter plan- og bygningslovens 33-1, for å innkreve gebyr i forbindelse med kommunal behandling av private reguleringsforslag. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. Side 23 av 66

24 Sak 87/14 Det presiseres at det kun kan kreves gebyr for arbeidet frem til 1.gangsbehandling, det vil si når planutvalget har fattet vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og utsending på høring. Etter vedtak om offentlig ettersyn har planen blitt offentlig, og videre planbehandling er lovpålagt og kan ikke gebyrbelastes. Kommunens etablering, drift og vedlikehold av kartverket, deriblant planbasen, er en nødvendig forutsetning for kommunens egen planlegging. Kommunen kan derfor ikke innarbeide disse kostnadene i gebyrgrunnlaget. Kostnader forbundet med kartlegging eller tilrettelegging som må utføres pga et privat reguleringsforslag kan derimot gebyrbelastes. Her følger en oversikt over arbeidsoppgaver som kan inngå i gebyrgrunnlaget for private reguleringsplaner: - Uttak og oversendelse av kartgrunnlag. - Arbeid i forbindelse med oppstartsmøtet. - Kontrollere forslaget i forhold til overordna plan. - Kontrollere forslaget i forhold til statlige, fylkeskommunale og kommunale bestemmelser, forskrift, lovverk m.m. - Kontrollere/vurdere forslaget i forhold til berørte parter, særorgan og innkomne innspill/merknader. - Skrive saksutredning som legges frem for politisk behandling. - Meddele søker, berørte parter og særorgan resultatet av behandlingen. - Dersom planforslaget ikke er utarbeidet i henhold til MD`s veileder for presentasjonsform, kan administrasjonen utføre nødvendig bearbeiding. Administrasjonen kan også justere planforslaget slik at det blir i tråd med styrende dokumenter. I en periode på 6- år viser regnskapene at vi har hatt følgende gebyrinntekter ved behandling av private reguleringsforslag: kr , kr , kr , kr , kr , kr ,- Gebyrinntekter fra år til år er svært varierende, men generelt er inntektene lavere enn selvkost, selv om en kun legger kjerneproduktet til grunn ved en selvkostberegningen. Utbyggingsaktiviteten og dermed reguleringsplanaktiviteten styres mye av markedssituasjonen, slik at aktiviteten vil variere mye mellom årene. Det er vanskelig å utarbeide et gebyrregulativ som vil sikre at tjenesten blir utført til selvkost, bla. på grunn av at det kan være store årlige variasjoner i gebyrinntektene. Det er først og fremst regulering av store hytteområder som bidrar med høye gebyrinntekter. Side 24 av 66

25 Sak 87/14 Gebyrinntektene har stort sett vært lavere enn selvkost og det er et argument som taler for å øke gebyrene. Gebyrene på planarbeid bør imidlertid ikke være så store at de virker hemmende på privat næringsutvikling i kommunen Kommunal- og arbeidsdepartementet har utgitt retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Hensikten med retningslinjene er å få en mer ensartet beregning av gebyr mellom ulike kommuner og mellom ulike brukere. Kommunen står i utgangspunktet relativt fritt til å vurdere hvilke utgifter som skal legges inn i beregningsgrunnlaget for selvkost. Forutsetningen er at kommunen holder seg innenfor rammene i gjeldende lover og forskrifter. Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. På grunn av variasjon i saksmengde m.m. er det gitt anledning til å fastsette gebyrene slik at det for enkelte år blir et overskudd, mens det andre år blir underskudd. I slike tilfeller må man sørge for at det blir balanse over en periode på 3 5 år. I praksis innebærer et overskudd at midler oppsamlet på kommunens hånd må avsettes til et bundet selvkostfond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og utgifter slik at tjenesten kan ha stabile gebyrer perioden ut. Litt forenklet kan man si at det er lov til å ta så stort gebyr at kommunen får dekket alle kostnader som kan til tilbakeføres på behandling av private forslag til reguleringsplaner. Dette omfatter ikke bare saksbehandlingen med ekspedering, journalføring, arkivering m.v. Også tilleggstjenester som operativ ledelse, kontorstøtte, fakturering, opplæring, informasjon m.m., og støttefunksjoner som kommunens personalkontor, personalhelsetjeneste, øverste administrative og politiske ledelse inngår i dette. Gebyrsatsene for plansaker ligger under nivået både i Øyer og Lillehammer. VURDERING: Aktiviteten innenfor arealplanlegging kan variere en god del fra år til år. Det legges til grunn at antall private reguleringsplanforslag som kommer til behandling i gjennomsnitt vil holde seg på tilnærmet samme nivå som de siste årene. Gebyrene er en del av kommunens inntektsgrunnlag, og utgjør ca. 15 % av kommunens samlede inntekter. Det er viktig at kommunen holder sine gebyrer a jour med kostnadsutviklingen og at nivået på gebyrene bygger på forutsetningen om selvfinansiering. Beregningene av selvkost viser at gebyrene for plansaker langt fra dekker de reelle kostnadene ved behandling av slike saker. Administrasjonen er av den oppfatning at dagens gebyrregulativ fungerer tilfredsstillende og ønsker å bygge videre på gjeldende praksis. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor foreslås en økning i gebyrsatsene på 20 % som er vesentlig høyere enn den generelle prisstigningen. Side 25 av 66

26 Sak 87/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes gebyrregulativ for behandling av private reguleringsplanforslag, der gjeldene gebyrsatser økes med 20 % med virkning fra Side 26 av 66

27 Gausdal kommune 27 Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 14/1553 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 88/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Kjell Skarstad LOVPÅLAGTE INVESTERINGER FOR FJERDUM SKOLE OG ENGJOM SKULE Vedlegg: 1. Rapport vedr. fornyet godkjenning Fjerdum og Engjom skole Miljøretta helsevern Fjerdum skole datert Engjorm skole rapport vedr. fornyet godkjenning datert Analyseresultat Fjerdum og Engjom skole Lab Nett Analyseresultat Fjerdum datert Analyseresultat Engjom datert Lillehammer Region brannvesen Rapport etter tilsyn Engjom skole datert Lillehammer Region brannvesen Rapport etter tilsyn Fjerdum skole datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Rapport skolestrukturvurdering 10/ (denne finnes på ) SAMMENDRAG: Administrasjonen har vurdert kostnader og hva som kan forventes å komme som lovpålagte krav i nærmeste fremtid for barneskolene Engjom og Fjerdum. Grunnlaget for vurderingen er basert på vedlegg, og ved tilsyn med rapport vedrørende fornyet godkjenning av skolene utarbeidet av Miljøretta Helsevern Sør Gudbrandsdalen. Videre har Lillehammer region brannvesen foretatt tilsyn av skolene og påpekt avvik og gitt anmerkninger som er forutsatt rettet. Krav om universell utforming og tilpasning som vil kunne utløses av brukere og er behovsrelatert, bør tilrettelegges og planlegges for gjennomføring snarlig, det er ikke mulig å gi noe eksakt betraktning om når et pålegg vil bli gitt men administrasjonen har vurdert at en slik tilpasning bør vurderes i en helhet fremover. Det er forutsatt at offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Aktivitetsplikten for universell utforming omfatter offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten, og er en plikt til å arbeide proaktivt. SAKSOPPLYSNINGER: Side 27 av 66

28 Sak 88/14 Ved kommunestyrets behandling av sak 33/14 ble det fattet vedtak om at «Administrasjon får i oppdrag å legge fram en sak i budsjettprosessen for 2015, som synliggjør hva som må til av lovpålagte investeringer for å opprettholde dagens skoler i nærmeste fremtid.» 1. Gausdal kommunestyret går for Linflåa som det beste alternativet for en framtidig skole for Engjom og Fjerdum. 2. Utfra den økonomiske situasjonen med allerede høy lånegjeld og betydelige kutt på tjenestetilbudene, samt at eiendomsskatten må økes utover dagens nivå for å få finansiert prosjektet, blir ny skoleutbygging lagt på is nå. 3. Administrasjonen får i oppdrag å legge fram en sak i budsjettprosessen for 2015 som synliggjør hva som må til av lovpålagte investeringer for å opprettholde dagens skoler i nærmeste framtid. VURDERING: Administrasjonen har først og fremst foretatt vurdering som er relatert til krav omkring inneklima, brann og ledesystemer, og videre de tilpasninger til regelverket for universell utforming og det som tidligere rapport og utredninger har påvist. Områdene er sammensatte og vurderingen er basert på konkrete forhold som kan påvises og måles ut ifra tilsyn og ved befaringer. Inneklima for Engjom og Fjerdum barneskole. Det er som et grunnlag for saken gjennomført målinger og prøvetagninger av Miljøretta Helsevern for å kartlegge skolenes inneklima, og i den sammenheng foretatt prøvetagninger for bl.a. muggsopp som et underlag for saksframlegget. Forskrift om miljørettet helsevern trådte i kraft 1.juli Kravene i forskriftene er gitt som generelle funksjonskrav og ikke som teknisk detaljerte bestemmelser. Ref; Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler fra 1. desember 1995 nr. 928 Kravet for ventilasjonen er at det stilles funksjonskrav til ventilasjonsanlegg som gjelder kvalitet på luft i tillegg til mengde. Normer og retningslinjer for inneluft i skoler og barnehager må følges. Inneklima - Engjom barneskole Det er ved gjennomføringen av målinger påvist uønsket forekomst og omfang av helseskadelig muggsopp i teknisk rom, og vaskerom i kjelleren. Selv om rommene ikke er for varig opphold er forekomsten såpass høye at utbedrings tiltak bør gjennomføres uavhengig av oppholdets varighet, det ligger også et hensyn på at det vil være en risiko for at det vil kunne forekomme spredning av forekomstene til andre rom. Ut ifra egen gjennomgang og vurdering av aktuelle tiltak på stedet er det påvist et behov for å tette åpninger mot eksisterende krypekjeller / rom under trapp. Det er også et avvik på manglende avtrekksventilatorer fra skolekjøkken. Tappebatterier for SFO som mangler skålde sperre, utskifting bør gjennomføres raskt. Side 28 av 66

29 Sak 88/14 Gjennomførte målinger av luftkvaliteter i klasserom har vist at konsentrasjonen ppm overstiger 1000 ppm som ligger over anbefalte verdier for 2 3 klasserom. Det er i dag et mekanisk ventilasjon for lærerværelse men ikke for klasserom, aktuelt tiltak er å bytte eksisterende ventilasjonsanlegg, og legge et nytt distribusjonsnett for å tilføre klasserommene tilfredsstillende luftmengder til klasserom. Dagens ventilasjons aggregat er ikke dimensjonert for å levere nok luft i forhold til kravene. For å tilfredsstille dagens krav til arbeidsmiljø, bør eksisterende anlegg erstattes av ett nytt aggregat og med et nytt distribusjonsnett. Inneklima - Fjerdum barneskole Det er også gjennomført tilsvarende måling ved Fjerdum og påvist uønsket forekomst og omfang av helseskadelig muggsopp i hoved tavlerom i kjelleren. Selv om rommet heller ikke her er for et varig opphold bør årsaken kartlegges og utbedring gjennomføres. Trappegangen ved jentetoalett er det påvist malingsavflassing som følge av fuktvandring i murverk, det er et behov for opp pussing av overflater og rom som følge av renhold og krav til overflater. Løst belegg på dusjanlegg må utbedres, dette er løsnet fra vegg og må utbedres. Himlingsplater som er utført i tresonitt i gangarealer, og klasserom tilbygget del er vanskelig å rengjøre, det er gitt anbefaling om å vurdere en utskifting av disse platene med en handlingsplan om tiltak. Overflater og maling av vegger med ru overflater som i klasserom tilbygget del og korridorer er anbefalt skiftet, og vurdert. Det er også påpekt et avvik på at det er dårlig belysning for toaletter både for både jenter og gutter som har behov for tilleggs lys. Gjennomførte målinger av luftkvaliteter i klasserom har vist at konsentrasjonen ligger innenfor anbefalte verdier. Målingene er innenfor akseptabel normer med grenseverdier, det er midlertid i forbindelse med annen vurdering av ventilasjonsaggregatet anbefalt å bytte anlegget, som følge av at anlegget er gammelt og ineffektivt. Ventilasjonsanlegget bør planlegges utskiftet, sammen med den gamle bereder som er vurdert som svært dårlig. Hvis anleggene plutselig stopper opp må uansett tiltakene gjennomføres som et straks tiltak. Kostnad ved utskifting av ventilasjons aggregat er på kr ,- eks mva. Kostnad ved utskifting av varmtvannsbereder er på kr ,- eks mva. Miljøretta helsevern har i sin rapport vedrørende fornyet godkjenning for begge stedene bedt om en utarbeidelse av en konkret handlingsplan med tidsramme for gjennomføring, en slik handlingsplan er forutsatt fremlagt med frist frem til Brann og ledesystemer for Engjom og Fjerdum Side 29 av 66

30 Sak 88/14 Påpekte avvik og gitte anmerkninger fra Lillehammer Region brannvesen er i forbindelse med andre tilsvarende bygg utbedret, det gjenstår utbedringer og oppgraderinger av anlegg for Fjerdum og Engjom barneskoler hvor følgende er angitt i rapport: For Engjom barneskole er det gjenstående følgende anmerkning og avvik som ikke er utbedret. - Brannvarsling - manglende deteksjon trapperom sør. - Ledesystem nødlysanlegg bør oppgraderes på linje med andre tilsvarende bygg. - Nøkkelsafe mangler. For Fjerdum barneskole er det gjenstående anmerkning og avvik som ikke er utbedret. - Manglende detektorer for enkelt rom med 18 punkt. - Ledesystem nødlysanlegg bør oppgraderes på linje med andre tilsvarende bygg. Universell utforing Universell utforming er i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven utformet som en overordnet og fleksibel rettslig standard. Det åpnes for en videre utvikling av begrepet over tid i tråd med utviklingen av samfunnet og den teknologiske utviklingen. Det er også meningen at kravene skal kunne skjerpes over tid. Reglene har også en proaktiv karakter, det vil si at reglene pålegger tilrettelegging, for å forhindre at det oppstår diskriminering ved manglende tilgjengelighet i fremtiden. Det er knyttet en aktivitetsplikt til bestemmelsen om universell utforming. Loven håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda). Dersom en virksomhet som er rettet mot publikum har manglende universell utforming i bygningen, anlegget mv. der virksomheten pågår, kan ombudet vurdere saken i forhold til plikten til universell uforming i dtl. 9. Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Aktivitetsplikten for universell utforming omfatter offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten, og er en plikt til å arbeide proaktivt. Det vises til tidligere utarbeidet delrapporter for Engjom og Myra skole som omfatter utredning av tiltak for universell utforming sak: 10/ (denne finnes på ) Engjom; Universell utforming - konklusjon: (For komplett rapport se sak 10/ vedlegg D) Skolen har svært varierende brukervennlighet når det gjelder funksjonshemmede. Den har mange halvplan og kan være vanskelig å orientere seg i. Det mangler heis og tilfredsstillende trapper. Det er lav dekning av tilgjengelig undervisningsareal og tilgang til andre funksjoner er heller ikke tilfredsstillende. Ved permanent bruk av skolen, bør de bemerkede tiltak knyttet til universell utforming utbedres. Særlig gjelder dette heisatkomst til alle plan. Tidligere utredning om tiltak er gjennomført, og i saksfremlegget legges til grunn samme grunnlag og behov. Tidligere kostnadsberegning for gjennomføring av fullverdig Side 30 av 66