46/11 MIDT-TROMS I MØTE MED SAMHANDLINGSREFORMEN JUSTERTE PLANER SOM FØLGE AV MANGLENDE STØTTE FRA HELSEDIREKTORATET

Transkript

1 Telefon herbjorg.valvag@midt-troms.no Postboks 46, 9305 Finnsnes Org. nr Ordførerne og rådmennene i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv Sørreisa, Torsken og Tranøy Ordføreren i Midt-Tromstinget Avisene i regionen og NRK Vår ref.: RR Dato: Det innkalles til møte i Midt-Troms regionråd Tid: kl (Se program i VEDLEGG 1) Sted: Bardufosstun, Målselv Følgende saker er til behandling i det formelle møtet: 42/11 KONSTITUERING AV DET NYE REGIONRÅDET 43/11 MIDT-TROMS REGIONRÅD - MØTEPLAN FOR /11 SEKRETARIATET MIDT-TROMS REGIONRÅD - BUDSJETT /11 LØKTA BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN /11 MIDT-TROMS I MØTE MED SAMHANDLINGSREFORMEN JUSTERTE PLANER SOM FØLGE AV MANGLENDE STØTTE FRA HELSEDIREKTORATET 47/11 SAMHANDLINGSREFORMEN AVTALER MELLOM KOMMUNER OG HELSEFORETAK 48/11 VALG AV REGIONENS REPRESENTANT OG VARAREPRESENTANT TIL OSO 49/11 REPRESENTASJON I SAMARBEIDSGRUPPE MELLOM MIDT-TROMS REGIONRÅD (MTR) OG UNIVERSITETET I TROMSØ (UiT) 50/11 NASJONAL TRANSPORTPLAN utredningsfasen. Ny infrastruktur i nord Del 2 Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen 51/11 AKTUELLE FORSVARSPOLITISKE SAKER I MIDT-TROMS 52/11 ÅPEN POST 53/11 ENHETENE TIL MIDT-TROMS REGIONRÅD LEIEFORHOLD I KUNNSKAPSPARKEN FINNSNES Rolf Espenes (sign.) regionrådsleder Herbjørg Valvåg daglig leder 1

2 VEDLEGG 1 MØTE OG SAMLING I MIDT-TROMS REGIONRÅD Tid: 31. oktober 1. november Sted: Bardufosstun Stikkord for møtet/samlinga: konstituering av regionrådet, ordinært regionrådsmøte innføring i regionens samarbeidsordninger litt om rollene til ordfører og rådmann, samspillet i det regionale fellesskapet presentasjon og beslutninger vedrørende prosjektene Det gode liv og Rast i Kunst DELTAKERE: Fra kommunene: Gjest og inspirator: Prosjektledelser: Sekretariatet: Andre: Ordførerne og rådmennene i de åtte kommunene, avgående regionrådsleder Fylkesmann Svein Ludvigsen Det gode liv og Rast i Kunst Daglig leder Overraskelser TIDSPLAN: MANDAG 31. OKTOBER 11:00 VELKOMSTORD OG LUNSJ 12:00 PRESENTASJONSRUNDE PERSONER OG REGIONRÅDETS VEDTEKTER 12:30 FYLKESMANN SVEIN LUDVIGSEN INNLEDER TIL REFLEKSJONER OG DRØFTINGER - Kommunene, hver for seg, og som samarbeidende enheter - Ordfører og rådmann viktige samhandlingsroller, i den enkelte kommune og ut mot resten av verden 16:00 ORIENTERING OM SAMARBEIDSORDNINGER I REGIONEN INNSPILL FRA LEDER AV AR (ADMINISTRATIVT RÅD) Wigdis N. Andersen FORVENTNINGER TIL SAMARBEIDET I REGIONEN KONSTITUERING AV REGIONRÅDET, formelt møte, innledes av Rolf Espenes 18:00 MØTET SLUTTER FOR DAGEN 19:00 MIDDAG OG SOSIALT SAMVÆR TIRSDAG 1. NOVEMBER 07:30 FROKOST 08:30 ORD FOR DAGEN OG FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET 09:00 REGIONRÅDETS FORMELLE MØTE FORTSETTER IHHT SAKLISTE (Saksdokumenter sendes ut ei uke før møtet) 11:30 LUNSJ 2

3 12:15 DET GODE LIV I NORD Erfaringer fra prosjektarbeidet så langt, viktige forhold å ta tak i videre. Innleiing v/ prosjektlederne Ulrike Naumann og Arne Ivar Hanssen. Dette involverer kommunene Bardu, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa og Tranøy direkte. Alle kommunene oppfordres imidlertid til å delta! 13:00 RAST I KUNST-prosjektet 15:00 SLUTT Kort om forprosjektet v/ prosjektleder Hans Olav Løvhaug Presentasjon av kunstplan v/ kunstkonsulent Gunn Harbitz Dette involverer kommunene Bardu, Dyrøy, Sørreisa og Tranøy direkte. Ordførerne bør ta med de lokale Rast i Kunst-koordinatorene til denne delen av møtet. Det er bestilt overnatting for ordførere og rådmenn på Bardufosstun. Dersom noen av dere ikke trenger overnatting der, si fra direkte til Bardufosstun, tlf. nr , e-post: post@bardufosstun.no om dette. Eventuelt forfall meldes til meg på vanlig måte. Overnattinga dekkes av den enkelte kommune, enten ved direkte betaling eller ved at dere ber Bardufosstun om tilsendt faktura. Vel møtt til oppstart av arbeidet i det nye regionrådet! Vennlig hilsen Rolf Espenes (sign.) regionrådsleder Herbjørg Valvåg daglig leder 3

4 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 42/ KONSTITUERING AV DET NYE REGIONRÅDET I vedtektene til Midt-Troms regionråd heter det: 4.1 Konstituering Regionrådet konstituerer seg selv og velger leder og nestleder for 4 år om gangen, d.v.s. for kommunestyrenes valgperiode. REGIONRÅDETS VEDTAK: 1. er valgt som leder av Midt-Troms regionråd. 2. er valgt som nestleder. 4

5 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt råd 48/ Regionrådet 43/ MIDT-TROMS REGIONRÅD - MØTEPLAN FOR 2012 Feb Mars Apr Mai Juni Aug Sept Okt Nov Des Midt- Tromst. Mandager Regionrådet (Sørreisa) Mandager Adm råd Onsdager (Målselv) Sted Lenvik Torsken Tranøy Berg Berg Bardu Bardu Dyrøy Sørreisa Målselv AR s vedtak - innstilling til vedtak (til regionrådet): 1. Møteplanen for 2012 vedtas. 2. Kommunene oppfordres på det sterkeste til å planlegge sin møtevirksomhet slik at den ikke kolliderer med denne planen. Den bes derfor inkludert i den enkelte kommunes møteplan. 5

6 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt råd 39/ Regionrådet 44/ SEKRETARIATET MIDT-TROMS REGIONRÅD - BUDSJETT 2012 Vedlegg: Budsjett med fordeling på kommunene. Med hensyn til handlingsplan viser jeg til følgende: 1. Møteplan for 2012 med fortløpende saker 2. Satsinga vedrørende samhandlingsreformen 3. Planene for utvikling av barnehage- og skolesektoren 4. Koordinering mot interkommunale samarbeidsenheter 5. Oppfølging av næringslederforum 6. Kompetanseutvikling i regionen samarbeidet om høyere utdanning, spesielt med Universitetet i Tromsø 7. Prosjektet Rast i kunst 8. Prosjektet Det gode liv i nord 9. Forskningsdagene i Midt-Troms 10. Utdannings- og yrkesmessa 11. Kontakt og samarbeid med KS 12. Kontakt og samarbeid med Troms fylkeskommune 13. Kontakt og samarbeid med de øvrige regionrådene i Troms Innstilling til vedtak: Budsjettet for sekretariatet i Midt-Troms regionråd for 2012 vedtas. 6

7 AR s vedtak: Budsjettet for sekretariatet i Midt-Troms regionråd for 2012 vedtas. Fordelinga på kommunene blir som følger: FORDELING Folketall pr Halvparten i like andeler Etter folketall 2012 til sammen 2011 til sml 2010 til sml Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy Alle REGIONRÅDETS BEHANDLING: 1 Regnskapet for 2010 viste et mindreforbruk på kr i forhold til budsjett. Dette ble tilbakebetalt til kommunene etter fordelingsnøkkelen. 7

8 INTERKOMMUNALT SEKRETERIAT BUDSJETTFORSALG 2012 Art Art(T) Regnskap 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett Fastlønn Fastlønn Interkommunalt Vikar for fast ansatt Engasjementer/ prosjekter Annen lønn og trekkpl. godtgj Pensjonspremie KLP Kollektiv ulykke/gr.livsforsikringer Tilskudd Sikringsfond (aga) Arbeidsgiveravgift Lønn Kontormateriell Abonnement/fagtidsskrifter/litteratur Bevertning Andre utgifter (drift) Ikke oppg.pl. oppholdsutgifter Erkjentlighetsgaver Porto og fraktutgifter/frankering Ab.avg./tellerskritt telefon/faks Datakommunikasjon Annonse, reklame, informasjon Stillingsannonser Gaver ved representasjon Utg. til foreleser/kursholder Kurs/konferanseavgifter Andre kursutgifter (opph/billetter) Kjøregodtgjørelse Kostgodtgjørelser diett Andre oppg.pl. reisegodtgjørelser Oppgavepl. konsulenthonorar Ikke oppg.pl. reiseutg. (billettutg.) Parkeringskort Personal-/elevforsikring

9 Yrkesskadeforsikring Tilskudd Adm og pensjonskontor Husleie Faste avgifter, gebyrer, lisenser o.l Kontingenter Rep./service - IT Konsulenttjenester Kjøp av varer og tjenester Andre kjøp fra private Kjøp av tjenester Mva utenfor mva-loven Overføring til andre Avsetning til bundne fond Finansieringsutgifter Utgift Diverse salgs- og leieinntekter Salgsinntekter Refusjon fra staten/statlige instit Feriepenger av sykelønn Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra andre ( Private ) Refusjoner Finansieringsinntekter Inntekt Interk samarbeid (ikke egne rettssubj) Interkommunalt sekreteriat

10 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt råd 40/ Regionrådet 45/ LØKTA BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2012 Vedlegg: Forslag til budsjett for 2012 for Løkta Handlingsplan 2012 Leder av AR har meldt at hun vil drøfte Løktas rolle i et samhandlingsperspektiv. Utgangspunktet for AR-lederen er at Løkta i det fortsatte arbeidet må være kompetanseleverandøren for regionens arbeid med samhandlingsreformen. Se også sak 41/11 - Midt-Troms i møte med samhandlingsreformen justerte planer som følge av manglende støtte fra Helsedirektoratet Innstilling til vedtak: Budsjett og handlingsplan for Løkta for 2012 vedtas. AR s vedtak (innstilling til regionrådet): Budsjett og handlingsplan for Løkta for 2012 vedtas. Saka oversendes regionrådet til behandling. Dette budsjettet gir følgende fordeling på kommunene: Kommune Folketall pr % av driftskostnadene i LØKTA deles likt Kr folketallsfordelt; kr 28,40 pr. innbygger Totalt pr kommune 2011 Totalt pr kommune 2012 Lenvik Bardu Sørreisa Dyrøy Berg Torsken Tranøy Målselv Totalt REGIONRÅDETS BEHANDLING: 10

11 Telefon herbjorg.valvag@midt-troms.no Postboks 46, 9305 Finnsnes Org. nr FORSLAG TIL LØKTA-BUDSJETT Økning: Lønnsutgifter: 100 % daglig leder (Årslønn ,- pr okt 2012) 3,3 % stigning for 2012 kr kr kr % koordinator (Årslønn ,-) kr kr kr Sosiale kostnader 25 % inkl. KLP: Leder kr kr kr Sosiale kostnader 25 % inkl. pensjon: Koordinatorer kr kr kr Husleie: Inkl. leie av møbler, oppvarming, kaffe/te. Herunder kommer ikke leie av lokaler for møter eller samlinger kr Kr kr 1815 Kontorutgifter: Herunder support datateknisk, telefon, leasing av videokonferanseutstyr, kontorutstyr (papir etc) og kopiering kr Kr kr Reiseutgifter/kjøreutgifter kr Kr kr Deltagelse på kurs, konferanser, seminarer mv kr Kr kr Reservert til gjennomføring av nettverksaktivitet, prosjekter og kurs mv kr Kr

12 Totale utgifter: kr Kr Kr Inntekter:Salg av deltjenester til øvrige kommuner/prosjekt : - kr Kr kr Netto til fordeling på kommunene kr Kr kr

13 Telefon herbjorg.valvag@midt-troms.no Postboks 46, 9305 Finnsnes Org. nr Kommune Folketall pr % av driftskostnadene i LØKTA deles likt Kr folketallsfordelt; kr 28,40 pr. innbygger Totalt pr kommune 2011 Totalt pr kommune 2012 Lenvik Bardu Sørreisa Dyrøy Berg Torsken Tranøy Målselv Totalt

14 Midt-Troms regionråd Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy HANDLINGSPLAN 2012: LØKTA har sin opprinnelse i arbeidet med Distriktsmedisinsk Senter (DMS) Midt-Troms. Høsten 2003 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på etablering av et læringssenter i tilknytning til DMS. Arbeidsgruppa var bredt sammensatt med lokale og regionale aktører fra helsetjenesten og utdanningssektoren og gruppas mandat var å vurdere muligheten for en interkommunal arena for læring og utvikling i tilknytning til DMS. Arbeidsgruppa utvikla forslag til et konsept de kalte LØKTA og kvalitetssikra dette gjennom en dialogkonferanse høsten 2004 med representanter fra kommuner og helseforetak samt utdannings- og utviklingsaktører på helse- og sosialfeltet til stede. LØKTA var i perioden i prøvedrift. Fra prosjekt til etablert interkommunal enhet i Effekter av LØKTA-arbeidet hentet fra Ingunn Helland Nilsen sin erfaringsbaserte mastergradsoppgave i ledelse og organisasjonsvitenskap; Interkommunalt samarbeid om kompetanseutvikling. Hvilke effektiviseringsgevinster kan dette gi? Våren 2011, Tromsø. Fagnettverksaktiviteten fremmer kvalitetsforbedring på tjenestene ved styrket kompetansenivå. Styrket kompetanse når det gjelder saksbehandling, gir god saksbehandling og mindre utgifter i form av klagebehandling. LØKTA har et godt samarbeid med Fylkesmannens Helseavdeling. Dette blir på en måte et bindeledd mellom kommunene og Fylkesmannen. Pengebesparende da alle kurs i LØKTA er gratis for LØKTA-eierne og de arrangeres i området. Ingen store reiseutgifter eller hotelloppholdsutgifter. Dette gir enda flere anledning ti å delta på kursene. Tidsbesparende at LØKTA-leder bringer inn eksterne midler til Midt-Troms på vegne av alle kommunene. Likeså rapporterer LØKTA-lederen også i fht tilsagn. LØKTA skaper arenaer hvor erfaringsutveksling pågår. LØKTA har tatt i bruk ny teknologi for kompetansehevende tiltak, noe som er tidsbesparende for kommunene. LØKTA gir de ansatte i Midt-Troms-kommunene en følelse av fellesskap og samhold, noe som medvirker til trivsel og trygghet. De ansatte vet hvem de kan kontakte hvis de lurer på noe, og de erfarer at de ikke står alene. I interkommunale samarbeid blir den enkelte ansatte en del av et større fagmiljø. For å kunne møte framtidens omsorgsutfordringer, må det generelle kompetansenivået hos ansatte heves, og det må utvikles spisskompetanse innenfor mange forskjellige fagfelt. Dette kan være vanskelig å få til i mindre kommuner. St.meld. nr. 47 ( ) 14

15 Samhandlingsreformen oppfordrer til interkommunalt samarbeid, for å ivareta de oppgavene som kommer. Kommunene i Midt-Troms har allerede inngått samarbeid. De har konkludert med at de blir for små elene, og at de sammen er sterke. Jeg antar at LØKTAs rolle som etablert interkommunal arbeidsinstans vil bli viktig i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen. Hva ønsker AR og Midt-Troms regionråd av LØKTA i fremtiden? Hva slags enhet vil de ha? I forbindelse med Samhandlingsreformen ser man at oppgavene LØKTA ivaretar har økt i omfang og kan enda øke betraktelig og det er derfor ønskelig nå å fremme en langtidsplan med økning av ressursene i selve LØKTA. Det er behov for flere ressurser i form av koordinatorer. Det foreslås 50 % ressursøkning pr og 50 % til i LØKTA har fra tidligere en 20 %-stilling i selve LØKTA, som i år er brukt til prosjektledelse i prosjektet Midt-Troms i møte med Samhandlingsreformen og en 20 % i Sa-Do nettverket. I hovedbestillingen til LØKTA står det at LØKTA skal jobbe for kvalitetsutvikling i helse og sosialtjenestene i Midt-Troms-kommunene ved å drive informasjonsvirksomhet, plan- og utviklingsarbeid og nettverksbygging og interkommunalt samarbeid. Under dette ligger: Drifte de 5 etablerte nettverk i fht deres handlingsplaner og budsjetter. Lenvik har regnskapsføringen for Lindrende behandlings-nettverket, Geriatrinettverket og Nettverk for psykisk helse. Sørreisa har regnskapsføringen for SA-DO og PU-nettverket. Det jobbes for full ekstern finansiering av alle nettverkene. Via nye eller gjenværende prosjektmidler, skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Troms og andre eksterne midler fra for eksempel departement og direktorat. I de fleste nettverkene vil det avholdes et til to ressursgruppemøter i året hvor vi bestemmer programmet for hvert nettverk. I 2010, som egentlig var et år med liten aktivitet fordi LØKTA-lederen var opptatt med samhandlingsreformprosjektet, arrangerte LØKTA 15 forskjellige type samlinger for til sammen 540 deltagere. Etablere og drifte evt nye nettverk eller satsinger innen de eksisterende nettverk: 1. Helse for asylsøkere og flyktninger, bør være et eget nettverk. 2. IKT innen helse- og omsorgssektoren i fht bl.a. dokumentasjon og meldingsløft, kan legges inn under Sa-Do nettverket. 3. Nettverk barn og helse, bør være et eget nettverk. Gjennomføre prosjektet Implementering av Samhandlingsreformen i Midt-Troms med under- /delprosjektene: a. Syke eldre i interkommunal legevakt b. Implementering av Veileder for kompetanseplanlegging i kommunale helse- og omsorgstjenester. Et tilrettelagt kurs for å øke kunnskapen i fht å lage kompetanseplanene i hver enkelt kommune i Midt-Troms. c. Kompetansetilbud til Midt-Troms-regionen, et samarbeid mellom kompetanseaktørene i regionen. På grunnlag av hva alle 15

16 kompetanseplanene viser av behov og hva arbeidsgrupperapporten anbefalte, jobber dette prosjektet frem tilbud både på videregåendeskole-, fagskole-, universitets/ høgskolenivå og i fht videre- og etterutdanningsnivå. d. Samordning og koordinering av Lærings- og mestringstjenester i Midt-Troms. Presentere og representere arbeidet som gjøres interkommunalt i helse- og sosialtjenestene og i Midt-Troms og LØKTA i og utenfor regionen. Være en informasjonskanal for kommunene i Midt-Troms ad endringer, nyheter, trender, utfordringer og muligheter. Dette også i lag med andre interkommunale enheter. Være en initiativtaker i fht utvikling og forskning innen helse- og sosialfeltet i Midt-Troms. Påvirke regionalt og nasjonalt via uttalelser og høringer på vegne av de aktuelle kommuner via bl.a. nettverk og prosjekt. Være med på å utvikle og initiere til nye utviklingsprosjekter i Midt-Troms via deltagelse/veiledning/rådgivning i andre prosjekt- og ressursgrupper. Fortsette de allerede opprettede samarbeid med andre interkommunale enheter i Midt- Troms og bidra til samarbeid i tråd med Samhandlingsreformen. Fortsette å samarbeide med kompetansemiljøer i regionen. Fortsette å jobbe for å styrke kompetansen og bedre samarbeidet mellom helse- og sosialtjenestene i Midt-Troms. Fortsette arbeidet for bedret samhandling med brukerorganisasjonene i Midt-Troms. Jobbe for å rekruttere og beholde gode helse- og sosialtjenestefolk i Midt-Troms. Jobbe for at det blir stabile og gode kvalitative tjenester for befolkningen i Midt-Troms. Heidi Gløtta Kristiansen Daglig leder 16

17 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt råd 41/ Regionrådet 46/ Midt-Troms i møte med samhandlingsreformen justerte planer som følge av manglende støtte fra Helsedirektoratet Vedlegg: E-post fra Heidi Gløtta Kristiansen av 19. september 2011: Hva nå etter avslag på tildeling? Prosjektansvarlig for Midt-Troms i møte med samhandlingsreformen, Heidi Gløtta Kristiansen, skrev 19. september en e-post til AR/styringsgruppa, se vedlegg. Bakgrunnen var at vi ikke fikk tilsagn på søknad til Helsedirektoratet om midler ved tildelinga av til sammen 24 mill. kr først i september. Det er allerede gjort tiltak for å få prosjektmidlene til å strekke til i forhold til det mest nødvendige i prosjektet inntil vi forhåpentligvis får forløst nye prosjektmidler i E-posten tas med her for at styringgruppa i møte skal få høve til å drøfte situasjonen. AR s vedtak: 1. AR tar endra plan for prosjektet Midt-Troms i møte med samahandlingsreformen til etterretning 2. AR oppfordrer Løkta til fortsatt å stå på med å søke prosjektmidler til arbeidet med samhandlingsreformen på vegne av den felles satsinga i de åtte kommunene. 3. Saka legges fram for regionrådet til orientering. Innstilling til RR-vedtak: Regionrådet tar saka om justerte planer for prosjektet Midt-Troms i møte med samhandlingsreformen til orientering. 17

18 Til styringsgruppemedlemmene/ar! Det opprinnelige prosjektet Midt-Troms i møte med Samhandlingsreformen løper ut 2011 og har tilskuddsmidler igjen tilsvarende ca. 75 arbeidstimer hos prosjektledelsen. LØKTA har søkte Helsedirektoratet tidlig i høst om samhandlingsmidler for å styrke høstens satsing og forlenge prosjektet et halvår inn i Dette for å jobbe med implementeringen av en del av de foreslåtte løsningene. Men Troms fikk ingenting i den siste tildelingsrunden, hvor 24 mill ble fordelt. Mulighetene for finansiering fra annet hold er til stede, eks. Fylkesmannens skjønnsmidler og KS, men evt. midler vil uansett ikke være på plass for over nyttår. Prosjektledelsen og ansvarlig hadde laget ei tiltaksliste for høsten som forutsatte tildeling av samhandlingsmidler, og tiltakslista så slik ut: Gjennomgang og utarbeiding av høringsuttalelser på viktige forskrifter knyttet til ny helse-og omsorgslov og ny folkehelselov, herunder forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter og forskrift om kommunal medfinansiering. Felles forberedelser til kommunenes forhandlinger og avtaleinngåelse med helseforetak (styringsgruppa skulle her legge føringer på opplegget) Utarbeide prosjektrapport med videre handlingsforslag for Midt-Troms kommunene Statusoppdatering for det nye Regionrådet 31. okt/1.nov Temadag/arbeidsseminar om Samhandlingsreformen for det nye Midt-Troms tinget 14. nov Kommunerunder ett møte i hvert nye kommunestyre, før årsskiftet Med bakgrunn i manglende finansiering per dags dato, må vi prioritere hva vi skal gjøre. Prosjektansvarlig og prosjektledelsens forslag er å fordele de resterende timer som følger: 30 timer: Utarbeiding av prosjektrapport inkl. forberedelse og gjennomføring av prosjektgruppemøte. Må uansett gjøres grunnet resultatrapportering til FM og KS 15 timer: Forberedelser og gjennomføring av arbeidsseminar i det nye Midt-Troms tinget. Orientering i regionrådet 31.10/ kan kuttes fordi ordførerne likevel er i MTT. 15 timer: Forberedelse til kommunerunder, statistikkmateriale og presentasjoner. Slik at de kommuner som ønsker det, kan kjøpe et besøk i eget kommunestyre høsten Dette blir da ganske billig (3-5 timer per kommunestyre = kr.3600,/- 6000,- ), fordi alle forberedelsene er tatt på den regionale regninga. Dette kan løse floken med at vi ikke har råd til en fullstendig runde i alle åtte kommunestyrer, på høstens budsjett. 15 timer: Informasjonsinnhenting og veiledning knyttet til kommunenes forhandlinger og avtaleinngåelse med helseforetak. Vi får ikke gjort så mye her på 15 timer, men viktig å holde oss à jour slik at kommunene kan søke råd/vite hva som skjer. Kanskje bør vi ta en time om dette i Regionrådet for å oppdatere samlet? Det er sannsynlig at kravet om avtaler fra vil bli jenket på, slik at mye av dette arbeidet kan gjøres til neste år. Men krav om at skallet er på plass nå ved årsskiftet. Forskriftshøringen er tidkrevende og vil spise opp mye timer. Derfor er den bortprioritert. 18

19 Vi har heller ikke satt av prioritert tid til søknad om videre finansiering inn i 2012 innenfor timetallet til prosjektledelsen. Denne oppgaven vil prosjektansvarlig overta + informasjon utover det som ovenfor er nevnt i kommunene i fht ansatte og brukere. D.v.s. at prosjektansvarlig må gå inn og gjøre en større del av arbeidet enn tidligere beregnet. Mvh Heidi Gløtta Kristiansen Daglig leder, mob

20 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 47/ SAMHANDLINGSREFORMEN AVTALER MELLOM KOMMUNER OG HELSEFORETAK Vedlegg: Notat fra prosjektledelsen for Midt-Troms i møte med samhandlingsreformen v/ Linda Lien I RR-sak 46/11 er det gjort rede for den videre tiltakslista for prosjektet, slik den er revidert som følge av manglende tilsagn på midler nå i Tilgang på økonomiske ressurser for resten av 2011 setter strenge rammer for arbeidet. Etablering av avtaler mellom helseforetak (hos oss UNN) og de enkelte kommunene er en særdeles viktig prosess, og tidsmarginene er meget knappe, jfr det vedlagte notatets avsnitt om avtalestruktur. Overordna samarbeidsorgan (OSO) har nedsatt et Klinisk Samarbeidsutvalg (KSU) med mandat å utforme forslag til det avtaleverket mellom kommunene i UNNs nedslagsfelt og UNN som skal være på plass innen og Videre skal gruppa sette opp en plan for hvordan arbeidet med de øvrige tjenesteavtalene skal løses i Gruppa har tre representanter fra kommunene og tre fra UNN, samt en bruker og en ansatterepresentant. De skal levere sitt forslag til OSO i neste møte den Det nedsatte KSUet har kommune-representasjon fra Tromsø, Lenvik, Nordreisa og vara fra Narvik. Det vil si at representasjonen er fra kommuner som enten har sykehus eller distriktsmedisinske senter i egen kommune. Vi går nå inn i en fase der samarbeidet mellom kommunene og helseforetaket utfordres, og kommunene utfordres på samhandling seg i mellom. Finansiering av tiltak gjennom statlige prosjektmidler vil være avhengig av at avtaler er på plass. I Midt-Tromsregionen har vi innafor helsefeltet erfaring med å etablere og akseptere arbeidsfordeling mellom kommunene og sikre at alle kommuner får gode tjenestetilbud. Fra det regionale prosjektets side har vi meldt inn til KSU-et at vi kan bidra med kunnskaper og erfaringer i 20

21 prosessen med å etablere avtaler. Ikke minst vil det være viktig å sikre at de mindre kommunenes behov blir ivaretatt. Den enkelte kommune er avtalepart i forhold til UNN. Fra Midt-Troms i møte med samhandlingsreformen gis det tilbud fra prosjektet om informasjon i kommunestyremøter. Rådmann og ordfører har allerede fått en e-posthenvendelse om dette. Innstilling til vedtak: 1. Midt-Troms regionråd takker for den informasjon og veiledning som prosjektansvarlig og prosjektledelse i Midt-Troms i møte med samhandlingsreformen stiller opp med i og på vegne av regionen i reformarbeidet.. 2. Regionrådet forutsetter at UNN, OSO og det nedsatte KSU-et bruker prosjektets kunnskap og erfaringer for å etablere avtalestrukturen mellom helseforetaket og kommunene i Midt- Tromsregionen. REGIONRÅDETS BEHANDLING: 21

22 Notat Til: Regionrådet Dato: Fra: Linda Lien Emne: Avtaler mellom kommuner og helseforetak Det vises til vedtak i styringsgruppe for prosjektet Midt-Troms i møte med Samhandlingsreformen (AR ) hvor prosjektet bes om å drive.informasjonsinnhenting og veiledning knytta til kommunenes forhandlinger og avtaleinngåelse med helseforetak. I dette notat følger en kort beskrivelse av hvordan vi fra prosjektets side oppfatter at status på dette feltet er per oktober Lovfestet plikt til å inngå samarbeidsavtaler Iverksettingen av Samhandlingsreformen starter ved årsskiftet, i forbindelse med at ny helselovgivning gjøres gjeldende. Den nye helse-og omsorgsloven pålegger kommuner og helseforetak å inngå forpliktende samarbeidsavtaler, og helse-og omsorgsdepartementet har nå sendt ut brev til partene, med informasjon omkring denne avtaleinngåelsen, (brev av ). Departementet har også fått utarbeidet en nasjonal veileder som et praktisk hjelpemiddel ved utforming av avtalene. Veileder-samarbeidsavtaler-mellom-kommuner.pdf Avtalestruktur Avtalesystemet som beskrives i lovverket er tre-delt og for vårt vedkommende i Midt-Troms betyr det at følgende skal være på plass; Innen ; en intensjonsavtale mellom KS og Helse-Nord RHF Innen ; en overordna hovedavtale/rammeavtale mellom Midt-Troms kommunene og UNN HF, enten samla eller hver for seg, men uansett godkjent og vedtatt av hvert enkelt kommunestyre flere ulike tjenesteavtaler eller særavtaler for det enkelte tjenesteområdet, mellom kommuner og helseforetak. Her skisserer lovverket opp 11 påkrevde områder som avtalen skal omfatte, og fire av disse skal være klar til Dette er: o 6-2 nr. 1. Enighet om hvilke helse-og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre o 6-2 nr. 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus 22

23 o 6-2 nr. 5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antaes å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon o 6-2 nr. 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden De øvrige 7 områdene, som omhandler blant annet forebygging, jordmortjenester, habilitering og rehabilitering, læring og mestring, IKT, forskning og utdanning, har fått en frist for avtaleregulering innen Så her har vi bedre tid. I tillegg til de obligatoriske 11 områdene som beskrives i lovverket, vil det for vår region være vesentlig å få på plass oppdaterte tjenesteavtaler som knytter seg til tjenesteyting i våre lokalmedisinske senter DMSet på Finnsnes og TMS på Setermoen. Her vil det særlig være viktig å prioritere avtaler som regulerer partenes ansvarsområder ift nye tjenester man ønsker å etablere, som man planlegger å søke stimuleringsmidler til. Disse avtalene bør også være ferdige til , om man vil være først til mølla. Viktig å prioritere arbeid med avtaler nå! For flere av samarbeidsområdene som vårt regionale prosjekt har utreda, blant annet øyeblikkelighjelp senger i kommunene, vil det være avgjørende at arbeidet med samarbeidsavtaler blir gjennomført på en god, smidig og rask måte. Dette fordi departementet har satt fristen for avtaleinngåelse til , og at disse avtalene vil danne grunnlaget for mulig finansiering og igangsetting av flere av våre foreslåtte interkommunale samarbeidstiltak. I forslag til statsbudsjett for 2012 går det tydelig fram at vilkår for utbetaling av midler gjennom Helsedirektoratets nye tilskuddsordning for øyeblikkelig-hjelp senger, er at kommunene kan dokumentere sine konkrete planer gjennom forpliktende avtaler med helseforetak. Dette bekreftes også av embetsverket i HOD, som videre opplyser at de mer spesifikke kriteriene for tilskuddsordningen vil være klar i november, mens selve midlene vil være klare fra Dette er vesentlig for vår regions planer om sengeposter i tilknytning til de interkommunale legevaktene på Setermoen og på Finnsnes. For å bruke klare ord: forutsetningene for å få statlige og regionale stimuleringsmidler til oppstart av interkommunale tiltak knytta til Samhandlingsreformen, øker betraktelig for de som er ferdigforhandla kommuner imellom og mellom kommuner og helseforetak. Og motsatt; heft og forsinkelser med avtaleinngåelsen kan meget godt føre til at vi blir sist i køen, kommer seinere i gang eller i verste fall at krybba er tom. Det er ikke ubegrenset med stimuleringsmidler. Tilskuddsordningen for øyeblikkelig-hjelp senger er samla sett på 262 mill for 2012, noe som tilsvarer om lag 160 senger fordelt på hele landet. Og tilskuddsordningen for lokalmedisinske sentra og samhandlingstiltak er i realiteten tatt ned fra 133 mill til knappe 82 mill. 23

24 Hva er i gang? LØKTA har ikke detaljert oversikt over hvilke prosesser som eventuelt er i gang i hver enkelt av Midt- Troms kommunene knyttet til den kommende avtaleinngåelsen med UNN. Vi antar og forutsetter at Motorprosjektet i Lenvik og innlandssamarbeidet rundt interkommunal legevakt på TMS, gjennom sine samhandlingsprosjekter jobber aktivt med avtalereguleringa rundt tjenester ytt i distrikts- eller lokalmedisinske senter. Vi veit at begge prosjektene har sterkt trykk på arbeidet med intermediære senger, og da med spesielt fokus på øyeblikkelig hjelp senger ettersom det er der finansieringsordninger er annonsert i første omgang. Vi tolker departementets veileder dit hen at det er naturlig at vertskommunene, i de tilfeller hvor helsesamarbeidet organiseres etter kommunelovens regler om vertskommunesamarbeid, da er avtalepart med helseforetaket og opptrer på vegne av alle de andre kommunene i samarbeidet. Det enkelte kommunestyret må likevel godkjenne avtalen mellom vertskommunen og foretaket. Det er grunn til å tro at behovet for LØKTAs rolle som veileder og informasjonsbase ift avtaleinngåelse med helseforetak, vil aktualiseres spesielt i forhold til småkommunene, som i mindre grad er involvert i de pågående prosesser knyttet til avtaleutformingen. Ifølge referat fra møte i Overordna Samarbeidsorgan (OSO) , samt informasjon formidla på KS høstkonferanse den , har OSO nedsatt et KSU (Klinisk Samarbeidsutvalg) med mandat å utforme forslag til overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene i UNNs nedslagsfelt og UNN. Etter det vi har fått opplyst, er det også slik at dette KSUet skal lage forslag til tjenesteavtaler mellom kommunene og UNN på de fire konkrete områdene som skal være klare til Videre skal gruppa sette opp en plan for hvordan arbeidet med de øvrige tjenesteavtalene skal løses i De eksisterende avtaler som finnes mellom UNN og kommunene, både på overordna nivå og på tjenestenivå, vil være er viktig utgangspunkt for det arbeidet som skal gjøres. Gruppa har 3 representanter fra kommunene og 3 fra UNN, samt en bruker og en ansatterepresentant. De skal levere sitt forslag til OSO i neste møte den Det nedsatte KSUet har kommunerepresentasjon fra Tromsø, Lenvik, Nordreisa og vara fra Narvik, og representasjonen er dermed fra kommuner som enten har sykehus eller distriktsmedisinske senter i egen kommune. Godkjenning i hvert enkelt kommunestyre før fristen Avtaler mellom kommuner og foretak, skal godkjennes og vedtaes av hvert enkelt kommunestyre. Møteplanene til kommunestyrene og tilstrekkelig med tid til gjennomgang og godkjenning av avtalene i hver enkelt kommune, er dermed også en praktisk utfordring. Således kan man kanskje stille spørsmålstegn ved om en leveranse fra KSUet den 16 november er litt i seineste laget. Det vil i alle fall være avgjørende at forslagene som fremmes er såpass gjennomarbeidet og tilpasset at de kan gli rimelig smidig igjennom i alle kommuner før årsskiftet eller tidlig i januar. Og at det jobbes parallelt med tjenesteavtaler for mulige nye tjenesteområder som det skal søkes finansiering til. De fleste Midt-Troms kommunene har kommunestyremøter (budsjett) i uke 50. Det optimale ville vært om samarbeidsavtalene da kunne vedtas. Ellers må det januarmøter inn på møteplanen i alle kommuner i Hva gjør LØKTA? 24

25 Med dette som bakgrunn har LØKTA og det regionale prosjektet i Midt-Troms tilbudt seg som sparrings- og høringspartner for det nedsatte KSUet, i deres arbeid med å utforme forslag til overordna samarbeidsavtale og tjenesteavtaler mellom helseforetak og kommuner.. Vi regner med at KSUet allerede er godt i gang med sitt arbeid, men håper likevel at det vil være muligheter for å få oversendt møtereferater og utkast til forslag, slik at vi kan forsøke å bidra på de områder hvor vi har forutsetninger for det. På den måten håper vi å være med på å øke forutsetningene for en god og rask behandling av samarbeidsavtaler i alle Midt-Troms kommunene, også i småkommunene. Midt-Troms kommuner som har spørsmål eller innspill til dette med avtaler med helseforetak, kan ta kontakt med LØKTA ved Heidi eller Linda, så skal vi forsøke å finne ut av det. Prosjektet Midt-Troms i møte med Samhandlingsreformen vil for øvrig informere om status også når det gjelder avtaleinngåelse mellom kommunene og UNN i Midt-Tromstinget den 14. november. De kommuner som ønsker det, kan også bestille en redegjørelse i eget kommunestyre knytta til de ansvarsområder som prosjektet har og har hatt i oppkjøringen til Samhandlingsreformen. Det vil i så fall være snakk om kommunestyremøter som avholdes i november, desember eller januar. Prosjektleder vil sende ut en egen e-post til ordførere og rådmenn om dette tilbudet. 25

26 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 48/ VALG AV REGIONENS REPRESENTANT OG VARAREPRESENTANT TIL OSO Vedlegg: Vedtekter for Overordnet samarbeidsorgan (OSO) mellom UNN HF og kommunene i lokalsykehusområdet Fra sekretariatet for Overordnet samarbeidsorgan mellom UNN og kommunene (OSO) har vi fått henvendelse om nytt valg av representant med vararepresentant i OSO. I den peroiden som nå går ut har Margrethe Hagerupsen vært regionens representant, og Viggo Fossum har vært vararepresentent: I tilknytning til AR-sak 33/11 OSO (Overordnet samarbeidsorgan mellom UNN og kommunene- lokalsykehusoppdraget), funksjon/rolle innstilte AR følgende overfor det konstituerende møtet i regionrådet : 1. Margrethe Hagerupsen velges som Midt-Tromsregionens faste representant i OSO for neste fireårsperiode. 2. Vararepresentanten (en mann) velges blant øvrige rådmenn eller ordførere i regionen. REGIONRÅDETS BEHANDLING: 26

27 27

28 28

29 MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 49/ REPRESENTASJON I SAMARBEIDSGRUPPE MELLOM MIDT-TROMS REGIONRÅD (MTR) OG UNIVERSITETET I TROMSØ (UiT) Vedlegg: Hovedavtale mellom MTR og UiT, underskrevet av partene 29. august d.å. Det henvises til pkt 5 i vedlagte avtale. Regionens skal ha tre representanter i samarbeidsgruppa. I henhold til avtalen skal dette være: Regionrådets politiske leder Regionrådets daglige leder En representant fra regionalt næringsliv Regionrådet må finne ut hvordan representanten fra det regionale næringslivet skal utpeikes/oppnevnes. REGIONRÅDETS BEHANDLING: 29

30 30

31 31

32 MØTEBOK 32

33 Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 50/ NASJONAL TRANSPORTPLAN utredningsfasen. Ny infrastruktur i nord Del 2 Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen Vedlegg: Uttalelse til Troms fylkeskommune datert Linker til aktuelle dokument: Høringsuttalelse fra Fylkesrådet, Troms fylkeskommune vedtatt Hovedrapport utredningsfasen: Dette dokumentet legger premissene for det utredningsarbeidet som er gjort i del 2, det dokumentet som er aktuelt for denne behandlinga: Del 2 utredningsfasen. Ny infrastruktur i nord: Denne saka var som kjent oppe til diskusjon under i Profilgruppas kontaktmøte med stortingsrepresentantene fra Troms 17. oktober. Det har vært en del avisoppslag om saka etter dette. Daglig leder har hatt kontakt med saksbehandler i fylkeskommunen om videre behandling av saka med spørsmål om muligheter for videre innspill. Fylkeskommunen fikk innspill fra disse instansene i den høringsprosessen de la til rette for tidlig i høst: Harstad Havn KF, Ullsfjordforbindelsen AS, Tranøy kommune, Midt-Troms regionråd, Tromsø-områdets regionråd, Sør-Troms regionråd, samt at de sier at de hadde en dialog med Tromsø havn. Utgangspunktet til regionrådet bør være at det ikke er for sent å forsøke å påvirke NTP-prosessen som sådan. Den prosessen går kontinuerlig, men har frister for de ulike faser. Utredningsarbeidet skulle egentlig vært avsluttet, men kontaktpersonen i fylkeskommunen sier at det fremdeles pågår på enkelte områder i Jernbaneverk, Kystverk, Vegvesen og Avinor. Planarbeidet hos transportetatene og Avinor sluttføres i siste uken av februar Da legges etatenes og Avinors planforslag til NTP fram; og etter hvert også ut til høring. Denne høringsprosessen vil fylket komme tilbake til. 33

34 Det henvises til at det er et møte i regionalt Kontaktutvalg 2. desember. Dette skjer i kjølvannet av en nasjonalt Kontaktforumssamling 17. november. Det regionale kontaktutvalget dekker hele Nord-Norge og er satt sammen av representanter fra de tre fylkeskommunene, fra fylkesmennene, Landsdelsutvalget, Kystverket, Statens vegvesen, Jerbaneverket og Avinor. Daglig leder i regionrådet hadde i september, like etter at regionrådets uttalelse var sendt, et møte med ledelsen i Profilgruppa. Da slo vi i fellesskap fast at denne saka burde behandles raskt i det nye regionrådet, og at videre reaksjoner burde komme etter ei samordning mellom Profilgruppa og regionrådet. Profilgruppa har igjen tatt kontakt, og daglig leder vil før regionrådets møte ha en samtale med dem. Jeg har antyda at Profilgruppa bør delta på regionrådsmøte 1. november kl i forbindelse med diskusjon og behandling av denne saka. REGIONRÅDETS BEHANDLING: 34

35 35

36 36

37 SAKSPROTOKOLL Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Utvalgssak: 183/11 Resultat: Arkivsak: 10/46-52 Tittel: NASJONAL TRANSPORTPLAN UTTALELSE FRA TROMS FYLKESKOMMUNE VEDR. NTP-RAPPORT - "NY INFRASTRUKTUR I NORD - DEL 2 - FORSLAG TIL TILTAK FOR TRANSPORTINFRASTRUKTUREN" Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hovedkommentarer a) Mange av fylkets prioriterte prosjekter og strategiske målsettinger er omtalt i rapporten. Fylkeskommunen ønsker å fremheve betydningen av en statlig satsing på å utvikle de robuste vekstregionene for å få til funksjonelle arbeidsmarkedsregioner i nært samarbeid med kommuner og fylkeskommune. b) Nordområdets betydning som ny motor i (inter)nasjonal økonomisk utvikling er klargjort i rapporten. Norske planer og strategier bør derfor legges for å bygge/tilby den transportinfrastruktur som trengs for å utvikle og tilrettelegge for næringsliv, befolkning og en bærekraftig ressursbruk. Dette må gjøres i samarbeid med andre lands myndigheter og i tett dialog med internasjonale vareeiere/industri og logistikkaktører. c) Regjeringen har slått fast at den ønsker å utvikle deler av Nord-Norge som næringsstrategisk plattform. På Grøtsund (Tønsnes) utenfor Tromsø planlegges bygging av en industripark på opp mot 1000 mål i et slikt utviklingsbilde. Formålet er til havne- og sjørettet industri. Området er spesielt egnet for etableringer knyttet til store offshoreutbygginger innen olje og gass, spesielle maritime operasjoner, polkryssing m.v. Troms fylkekommune vil understreke viktigheten av å utvikle Grøtsund som en slik næringsstrategisk plattform. d) NTP må inneha målsetting om en differensiert transportpolitikk hvor det arbeides for å redusere transportkostnadene i perifere og tynt befolkede områder - som følge av lange avstander til og fra markedene. Dette vil være i tråd med EUs nye hvitbok for transport. 37

38 e) En av hovedutfordringene med rapporten er at den omtaler tiltak etter avdekket behov fram mot Når vi vet at det vil ta tiår å planlegge og å bygge ut eks. ny jernbane, vil hundreårsperspektivet treffe bedre. f) Rapporten har blitt til under tidspress og med svært mange aktører fra ulike etater involvert. Det har blant annet betydd at en del vanskelige valg underveis måtte tas for å avgrense innholdet. Et aspekt som på grunn av begrensninger har blitt lite belyst er klima- og miljøaspektet. Det er en svakhet med rapporten at dette ikke er med i og med at infrastrukturtiltak, næringsliv og transportløsninger må ta sterkere hensyn til dette i framtiden, spesielt i nordområdet. g) Slik vi ser det og har sett det i prosessen fram mot endelig rapport har transportetatene vært nøkterne og tildels for forsiktige på tiltakssiden. I befolkningen er det skapt svært store forventninger til konkrete resultater i ny NTP og realisering av disse må finne sted gjennom en storstilt satsing på infrastrukturen i Nord-Norge. h) Det bør bygges opp en sterkere statlig argumentasjon for å bygge ut infrastrukturen i nord uten å se til dagens næringslivs behov til 2040, men ut fra et strategisk og mer langsiktig perspektiv som ser infrastrukturbygging som positiv kraft og statlig legitimitetsfaktor - avgjørende for næringsutvikling, bosetting og fortsatt vekst. Transportsystem og infrastruktur er i utakt med framtida. 2. Særskilte kommentarer: Veg a) Det er avgjørende at E 8 gis en gjennomgående god standard i hele Troms og til grensen mot Finland. E 10 over Bjørnefjell mangler også den regulariteten som skal til for å fungere som en troverdig godskorridor. b) Transportkorridorene mot våre naboland Sverige og Finland må utvikles i takt og i tettere samarbeid med den vegstandard som etableres i korridoren og må søkes koordinert med nabolands myndigheter. For Troms gjelder dette E 8 og E 10. Muligheten for grensekryssende utbyggings- og vedlikeholdskontrakter bør utredes. c) Infrastrukturen i byene Harstad og Tromsø må sikres statlig støtte, slik at man unngår at det oppstår ytterligere flaskehalser i vekstregionene. d) Det må utarbeides en langsiktig statlig strategisk rassikringsplan for Troms med særlig fokus på de utfordringer som ikke er belyst i rapporten; Klima og miljø. Troms fylke er allerede et av de mest rasutsatte fylker i landet og klimaprognosene for framtida er svært alvorlige med henblikk på bl.a. nedbør og ekstremvær. Fortsatt satsing på sikkerhet og fremkommelighet via rassikring og andre klimabyggetiltak er ventete å bli helt avgjørende for at transportsystemet skal fungere i framtida. e) På side omtales et langsiktig mål om fergefri kystvegforbindelse i Troms fylke. Før dette målet er nådd bør det etableres helårsferge på Fv. 862 Botnhamn (Senja) Brensholmen (Kvaløya). I tillegg vil et forstadium til ytre kystveg være en helårsferge mellom Harstad (Hinnøya) og Senja og ikke som omtalt i rapporten mellom Andenes og Gryllefjord. f) Ullsfjordforbindelsen (UFB) vil være en svært viktig ny fergefri forbindelse mellom Tromsø og Lyngen som vil binde vekstregionen sammen. Forbindelsen vil måtte skapes i nært samarbeid mellom stat, fylkeskommune, kommunene Tromsø og Lyngen og næringsinteresser. UFB vil skape vilkår for en funksjonell arbeidsmarkedsregion, nye næringer, effektiv transport og 38

39 vekst i eksisterende næringsliv spesielt reiselivsnæringen. UFB bør gis høy prioritet i Regjeringens nordområdestrategi og i NTP Troms fylkekommune vil derfor igangsette prosessen med å få gjennomført en Konseptvalgutredning (KVU) i Flyplasser og flyruter g) Harstad/Narvik lufthavn Evenes må få plass et bedret regionalt flyrutetilbud for å forbedre sammenkoplingen til petroleumsvirksomheten. h) Snuhavnfunksjonen for cruise-/reiselivsnæringen er av cruisebransjen selv ønsket lagt til Tromsø som følge av sine fortrinn som knutepunkt. Funksjonen er under utvikling i Tromsø. Klyngedannelsen i servicebransjen, samarbeidet med reiselivsnæring, arbeidet mellom infrastruktureiere i Tromsø havn, Avinor, rederier etc. er viktig for hele landet og må understøttes av statlige tiltak og finanser. i) Tromsø lufthavn har en for lav kapasitet på terminalen for å tilfredsstille de målsetninger Tromsø har som snuhavn for cruisepassasjerer. j) Lengden på rullebanen er en annen viktig vekstbegrensning som gjør det vanskelig å ta inn større cargofly. I henhold til rapportens vektlegging av å bygge ut knutepunktene vil flyplassen i Tromsø ha behov for en helt annen cargokapasitet enn den har i dag. k) Harstad/Narvik lufthavn Evenes vil fungere som en naturlig eksportlufthavn for sjømat. l) Tverrflyruter øst-vest er mangelvare og det er en politisk målsetning for fylkesrådet i Troms å få etablert flere slike i nord. Maritim transport og havn m) Utviklingen av Grøtsund industripark er med på å gi utpekt havn begrepet for Nord-Norge et konkret innhold. Troms fylkekommune mener en statlig investering vil fungere som et redskap i utvikling av robuste maritime næringsklynger i landsdelen, men også i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Skal Norge og Nord-Norge klare å etablere industriklynger, arbeidsplasser og verdiskaping knyttet til den økte aktiviteten og vekst i nord må viktig maritim infrastruktur som arealer, kapasitet og funksjoner må på plass før aktivitetene kan komme. n) Harstad som stamnetthavn er tillagt for liten vekt i rapporten. Harstad Havn har betydelig aktivitet og framtidig kapasitet. Havna og byen har en gunstig beliggenhet i forhold til riksveinettet og Harstad/Narvik Evenes lufthavn. Havna har gode ankomstforhold og etablert skipsindustri/verft med planer for utbygging og utvikling, både skipsbasert og tilknyttet oljeog gassnæringen. o) Rapporten understreker behovet for å igangsette intermodale transportløsninger i nord. Troms fylke arbeider nå for å se på markedsgrunnlaget for en ny båtforbindelse for containerisert gods for rutetrafikk mellom Narvik og Tromsø. En slik rute vil blant annet kunne gi rom for reduserte miljøutslipp samt redusere potensial for køutfordringer i knutepunktene. p) Troms fylkekommune vil understreke betydningen av å gi sjøtransporten avgiftskutt og en mer jevnbyrdig markedssituasjon opp mot andre transportalternativ. q) Statens fremtidige rolle innenfor utviklingen av større industrihavner i forhold til planlegging, prioriteringer og finansiering må klargjøres og utvides. Dette gjelder særlig hensynet til Tromsø havn - som er eneste utpekte havn i nord. r) Tromsø havn vil være et naturlig brohode for petroleumsnæringen og forventes får en svært viktig rolle som servicehavn/industrihavn i framtiden. Tromsø innehar en rekke store naturgitte fordeler i tillegg til å ha høyest antall flyforbindelser i nord, kompakthet i knutepunktet, god hotellkapasitet, sentrale beredskapsfunksjon, helse/sykehus, serviceklynge, samarbeid og høy kompetanse etc. 39