Vann- og avløpsetaten Kravspesifikasjon Avdeling for plan og prosjekt

Transkript

1 Vann- og avøpsetaten Kravspesifikasjon Avdeing for pan og prosjekt Andre vedegg 5.1. Diverse skjemaer 5.2. Evaueringsrapport 5.3. INNMÅLING AV FERDIG ANLEGG 5.4. DIVERSE KOMMUNALE ETATER M.M 5.5. TILTAKSKLASSER FORURENSET GRUNN 5.6. DIVERSE VAV-normer 5.7. Sombygget Lybekkveien

2 Vann- og avøpsetaten Kravspesifikasjon Avdeing for pan og prosjekt Diverse skjemaer og banketter 1. Bankett 18, registrering av nye stikkedningstiknytninger 2. Bankett 19, kvittering for påvisning 3. Varse om vannavstegning 4. Mottakskontro

3 Oso kommune Vann-og avøpsetaten Registrering av nye stikkedningstiknytninger Bankett 18 For eiendommen Adresse: Gnr: Bnr: forbindese med anegg av nye hovededninger i: ( Yist på pantegning nr: Koordinater for Vannedning Koordinater for Spivannsedning Koordinater for Overvannsedning X: X: X: Y: Y: Y: Z: Z: Z: Merknader: Utførende entreprenør (UTF) : Teefon: I eefaks: Oso, sign H 2 O Vann-og!n upsct:tcn =o ~ U' Pnnscksjoncn Post.:Jdrcs;;c: Postboks 17(].1 Soficnbo:rg 0506 Oso Tdo..:fon. r47 23 n Bankgiro: 60-~ TcdUks: +4723: Org:nr.:9711S5589MV\ f.' -ffis(_[!!!!ij.!1.joj.:ik(i \'m'.osfoj;gp!!!j..!!!._!jj. J/0 gcg:jstn.tin!!_,t\ nye stjkkkjningstiknyttjingcr B;mkct_ ~ o:wj::

4 (~ fi ' O: 'c..::;:';~." ~it~t~ 7. ' Oso kommune Vann-og avøpsetaten Veiedning for registrering av nye stikkedningstiknytninger Bankett 19 SIIKKLEDNINGSIILKNY1NINGER PÅ NYANLEGG-VAV's ENTREPRISER Ae nye stikkedningstiknytninger ska registreres på V A V's Geminikartverk - og i tiegg ska dokumentasjonen tas vare på i et arkiv.. Tibudsdokumentene beskriver hva entreprenøren ska evere ti V A V som dokumentasjon og registreringskjema som ska benyttes vedegges i tibudsdokumentet. Entreprenørene ska fye ut et skjema for hver eiendom, - skjemaet som ska benyttes heter: REGISTRERING AV NYE SIIKKLEDNINGSIILKNYININGER og igger tigjengeig på internert på V AVs hovedside under aktuee skjema. Byggeder mottar ae skjemaene og everer disse samet, sammen med kopi av pantegningene som det refereres ti- ti Erik Bjerke i Markedsavdeingen- edningstisynsfunksjonen.. Erik Bjerke videresender a info ti Kart-og geodatafunksjonen som registrerer tiknytningene på Gemini H 2 O Vann-og 3'\<'øpsetaten ~ W P!anscksj on en..._,.. =o Postadresse: Postboks 4704 Sofienberg 0506 Oso Teefon: Teefaks: E-oost; posrmota/...:uii.vav.oso.kommune.no V cicdning_ for _registrering_ av_ nye _stikkcdningstikn~ minger Banket_9 _03032! Bankgiro: Orgnr: MVA

5 GoDKJENT FORETAK: " ".. "... " ' ' " ". " " "' ". "... "... ".. " INFORMERER: VARSEL OM V ANNAVSTENGNJNG.-,.-., ~ ' <WJgt>IIt Fmetak: '.år:hciq.er sotn"ø.~d:furer ~>tengning av offt)ntig hove~atued!'iing... ska foreta -~~vt1h "~ ~.... Dij.to;...!,, fra kokken:... ti kokken:... ' ~~ Per$~ Pe hat instaasjon~ e\1 behov for Jrot,tinnerig vanntiførse, igø1eimegg ti '. 'if ';ihnf''. n Ji"',~ b..,.. ~d. s<rt,=e~e.er _gnen'-"".espek'oitacte Og=u e.. :} Henvendeser og infom1asj on kan rettes ti: TEi.EFON:.... L ~---~ ----~--~---~------~ ~ (... ' -~.. J. MERK! 'Vfn!i~ bi het eiier devis va;:re tikobet i ovennevnte tidsrom, men varinforsyningei ~ irues s,om ute a'y drift mens arbeidene pågår ()~S! A J,E TAPPEKRANER MÅiOLDES STENGT i HELE ARBEIDSPERIODEN, GQ<ig"'en,tF6retai\:., presisereratvieruten ansvat fo:r skader som evt oppståt på grunn av åpne krarieri ovennevnte tidsrom. LEGG MERKE TIL FØLGENDE: Husk å tappe vann ti dagens forbruk Av~>tengningen kan føre ti en de bhnt vann i tiden etter at arbeidet er ferdig. Det ei: ikke hesefarig å drikke vannet Partikene bei>tåj av rust og hmnns (organisk i>toffj som hat øsnet fi!1-edningene på grunn av endring i vaimstrømmen.

6 Mottakskontro ( 28 Pkt. i forskrift om saksbehanding og kontro) Prosjektart :. TILTAKSHAVER Adr: Foretak: Navn og adr.. : TILTAK/ PROSJEKT ANSVARLIG KONTROLLERENDE ( KUT) Foretak: Navn: Adr esse: G.m.. R.nr Seksjon - - Foreigger sentra godkjenning JA. INEI Hvis JA, godkjenningsnummer Hvis NEI må "Sømad om godkjenning av foretak" vedegges Ved. nr.: Funksjon Fagområde( r ) Titakskasse( r) Kode( r) iht byggesakskataogen --- Kontro utført som: D Stikkprøve D Iht kontropan pkt Leveransetidspunkt Mengde Synige fei og manger i:tg bestiing Annen dokumentasjon i fg bestiing Andre forhod beeggoa Deer, beegg oa Betoogvarer Betongkummer Ventier Pakninger Boter utført dato: nr.: P:\PBL\Sjekkiste m. 2 Mottakskontro.doc

7 Vann- og avøpsetaten Kravspesifikasjon Avdeing for pan og prosjekt Evaueringsrapport

8 Oso kommune Vann- og avøpsetaten Kapitte Side 1 av 2 Kontrakt nr. navn KORRIGERINGER EVALUERING AV LEVERANDØRER VED UTFØRELSE AV OPPDRAG (skjemaet er unntatt offentighet, 5) Utarbeidet av LAW Dato Status Revidert HENSIKT Når et oppdrag er avsuttet, ønsker vi å foreta en evauering av everandører som har vært invovert i oppdraget. Hovedhensikten med dette er å systematisere erfaringer med de uike everandører. Dette kan bi brukt som dokumentasjon og grunnag ved tideing av fremtidige oppdrag når VAV veger det økonomisk mest fordeaktige tibud. Dvs. der det også kan vektegges andre tideingskriterier enn pris. Dette skjemaet vi bi utfyt av VAVs prosjektansvarige. Evaueringen ska oversendes den aktuee everandør ti orientering. Hvis everandør er uenig i vurderingene bes det om skriftig tibakemeding. Type anskaffese Åpen anbudskonkurranse Rammeavtae Konkurranse med forhanding Begrenset anbudskonkurranse Direkte anskaffese Leverandør:... Oppdrag / anegg:. Kontraktsum (ca. beøp):. ERFARINGER MED LEVERANDØRER I TILKNYTNING TIL DETTE OPPDRAGET (fy ut de fetene som er reevante for oppdraget, skriv stikkord ved positive og negative erfaringer) Kvaitet på arbeid Svært bra Meget god God Mindre god Dårig Svært dårig Pan / KS: Overevert dokumentasjon: Utført arbeid: Rutiner for fakturering og avregning 6 Svært bra 5 Meget god 4 God 3 Mindre god O:\Prosjekter\Maer\Fees mappestruktur PGS\5 OVERTAKELSE\Ma Evaueringsskjema everandører.doc 2 Dårig 1 Svært dårig Fremdrift/ 6 Svært bra 5 Meget god 4 God 3 Mindre god 2 Dårig 1 Svært dårig gjennomføringsevne

9 KORRIGERINGER EVALUERING AV LEVERANDØRER VED UTFØRELSE AV OPPDRAG (skjemaet er unntatt offentighet, 5) Kapitte Side 2 av 2 Kontrakt nr. navn Samarbeidssevne: (I forhod ti VAV, andre etater og pubikum/huseieere) 6 Svært bra 5 Meget god 4 God 3 Mindre god 2 Dårig 1 Svært dårig Rutiner for endrings- 6 Svært bra 5 Meget god 4 God 3 Mindre god 2 Dårig 1 Svært dårig arbeider (b.a. varsing): Anta endringsordre: Anta godkjente endringsordre: 6 Påiteighet/ Svært bra avtaeoppføging: 5 Meget god 4 God 3 Mindre god 2 Dårig 1 Svært dårig HMS Svært bra Meget god God Mindre god Dårig Svært dårig Pan: Utførese: 6 Svært bra 5 Meget god 4 God 3 Mindre god 2 Dårig 1 Svært dårig Eventuet annet (angi): 6 Svært bra 5 Meget god 4 God 3 Mindre god 2 Dårig 1 Svært dårig Gjennomsnittskarakter Prosjekteder i VAV: underskrift Byggeeder i VAV underskrift Dato: Dato: Kopi sendt ti (sendes kun ti den everandøren som evaueringen omfatter): O:\Prosjekter\Maer\Fees mappestruktur PGS\5 OVERTAKELSE\Ma Evaueringsskjema everandører.doc

10 Vann- og avøpsetaten Kravspesifikasjon Avdeing for pan og prosjekt Innmåing av ferdig anegg

11 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 1 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Formå Definisjoner Ansvar Prosedyre krav ti formater for innmåingsdata koordinatsystem og krav ti nøyaktighet geometrisk dokumentasjon av vann- og avøpsanegg innmåing av va objekter teknisk dokumentasjon av vann- og avøpsanegg kumkort innmåing av aerede eksisterende anegg rund kum (kjegekum)... 9 vedegg... 11

12 1 FORMÅL Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 2 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Formået med dette dokumentet er å stie krav ti innmåing og dokumentasjon av VA edningsnettet med tihørende instaasjoner og kummer. Hensikten med dokumentet er å ha en fees standard for ae VAV sine innmåings- og registreringsrutiner. 2 DEFINISJONER VA-edningsnett: Med VA edningsnett menes vann og avøpsedninger med tihørende instaasjoner (kummer), utstyr og påkobingspunktene. Prosedyre: Rutinen: Dokument gir bestemmeser for hvordan vann og avøps edninger, med tihørende kummer, ska koordinatfestes med [X, Y, Z]. Hva som ska måes og hvordan anegget ska dokumenteres, samt hvordan dataene ska overeveres ti VAV. Dokumentet gir også bestemmeser for hvordan utstyr på edning og kum som ikke ska stedfestes ska dokumenteres i form av kumkort. Rutinen omfatter innmåing av ferdig utførte anegg og utskiftings- og omeggingsarbeid som omfatter både hovededninger og nye stikkedningstiknytninger. Resutatet av innmåingsarbeidet og kumkortet everes VAV sin byggeeder. 3 ANSVAR Persone som ska utføre innmåingen og dokumentasjon av VA edningsnett må ha inngående kjennskap ti dette dokumentet. Hovedentreprenør er ansvarig for at nødvendig kompetanse brukes. 4 PROSEDYRE Dokumentet beskriver to metoder for dokumentasjon; en geometrisk metode som beskriver hvordan og hva sags VA-objekter som ska stedfestes ved innmåing, og en teknisk metode som beskriver hvordan utstyrskomponenter på edning og i kum, ska dokumenteres. Vedegg 1 innehoder en iste over vann- og avøpsetatens kartobjekter. Denne isten brukes ti navngiving av de innmåte objektene.

13 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 3 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Det presiseres at ae objekter som er måt inn må være navngitte Jf. VAVs objektiste, vedegg KRAV TIL FORMATER FOR INNMÅLINGSDATA A innmåingsarbeid, det vi si [X, Y, Z], ska everes på SOSI-format i henhod ti gjedende SOSI-standard fra Kartverket. Fien ska innehode informasjon om sammenhengen meom edninger og kummer (edningsnettet). I tiegg ska originaformatet ti innmåingsinstrumentet medføge. A innmåingsdata ska ha metadata om objektene: dato for innmåing måemetode nøyaktighet synbarhet 4.3 KOORDINATSYSTEM OG KRAV TIL NØYAKTIGHET. Ae koordinater ska angis i EUREF89 Sone 32 i en UTM (Universa Transversa Mercator) i grunnriss [x,y]. Høydene oppgis etter gjedende høydegrunnag ti Pan- og bygningsetaten i Oso kommune (Oso oka eer NN2000 når det innføres). Prosjektet ska ha fees høydedatum. (Per i dag oppfyer ikke GNSS (GPS) krav ti nøyaktighet ti innmåing av høyde). Måe arbeidet ska ha en dokumentert påiteighet som igger innenfor føgende toeranse: - I grunnriss [X,Y] ± 0,10 m - I høyde [Z] ± 0,03 m 4.4 GEOMETRISK DOKUMENTASJON AV VANN- OG AVLØPSANLEGG. Med den geometriske dokumentasjonen mener vi den geografiske beiggenheten ti edninger med tihørende instaasjoner (kummer). Føgende bestemmeser må føges: - Det ska måes på åpen grøft. - Linjeobjektene ska være sammenhengende fra et instaasjonspunkt ti neste instaasjonspunkt.

14 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 4 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: INNMÅLING AV VA OBJEKTER Ledninger: - Koordinater måes inn på utvendig topp rør for trykkedninger, og innvendig bunn rør for sevfasedinger. Se figur 1a og 1b. Der sevfasedninger er ukket, må bunn rør beregnes ut i fra tykkese og dimensjon på edning. - Koordinater for edninger ska måes i åpen grøft. - Det ska konstrueres en inje for ae edninger som viser edningstraseen [X, Y, Z], samt dimensjon, materiae og edningstype (VL, AF, SP, OV). Tettheten på punktene som ska beskrive injen, må ikke avvike mer enn 10 cm fra en rett inje. Se figur 2. - Ledninger ska måes i ae knekkpunkter, det vi si i ae horisontae/vertikae bend og knekk i skjøter. Se figur 3. - Ledninger (både sevfas- og trykkedninger) som går inn og ut av firkantkummer dokumenteres med koordinater [X, Y, Z] utvendig kum. Se figur 4. - På vanige rundkummer/kjegekummer, måes høyden [Z] midt på edning inne i kummen, der faet er mindre enn 3 cm. Der faet er mer en 3 cm, måes høyden på edningen inn og ut utvendig kum. - Noen edninger kan ha påmontert utstyr utenfor kuminstaasjonen. Sikt utstyr ska dokumenteres med [X, Y, Z]. Det ska også framgå hva sags type utstyr dette er. Figur 1a og 1b. Innmåing av sevfasedning og trykkedning.

15 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 5 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Figur 2. Innmåing av edninger som igger i spenn og avviker fra en rett inje. Figur 3. Innmåing av knekkpunkt.

16 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 6 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Figur 4. innmåing av edning inn og ut av firkantkum. Både trykk- og sevfasedning ska måes. Kummer: - Ae instaasjoner med okk ska måes med [X, Y, Z] i senter topp okk. - Kummer som er kvadratisk eer rektanguære (firkantkummer) ska ha med utvendig hjørnekoordinater i topp og bunn. Se figur 5. - Standard kjegekummer, med en dimensjon under 2.5 meter, trenger ikke måes omriss av, men ska måes toppokk og bunn kum. Se figur 6. - Der en kum har fere meomdekk, ska meomdekkene måes inn med høyde [Z].

17 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 7 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Figur 5. Innmåing av hjørnekoordinater ti kum. Figur 6. Innmåing av vanig rundkum.

18 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 8 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: instaasjon utenfor kum. - Instaasjoner uten okk (utstyr utenfor kum) som f.eks. inntak, utsipp, bakkekran, påkobingspunkter som anboringer, stikkpunkter og forgreninger ska måes med [X, Y, Z]. - Der hvor stikkobinger er kobet ti bygg, fyes adressen ti kobingen ut i VAV sitt BN18 skjema. Fås ved henvendese hos vann- og avøpsetaten. - Påkobingspunkter ska måes på hovededningen. Se figur 7a og 7b. Figur 7a og 7b. Innmåing av påkobingspunkter/forgreninger. 4.5 TEKNISK DOKUMENTASJON AV VANN- OG AVLØPSANLEGG Med teknisk dokumentasjon mener vi utstyr i kum og på edning, dimensjon og materiae. A den informasjonen dokumenteres i form av et kumkort. Se pkt KUMKORT Det ska utarbeides og everes digitae kumkort agres som PDF. (Se vedegg 2) for føgende instaasjoner: Kum og nettverksstasjoner (firkantkummer) Den digitae maen for kumkort fås ved henvendese hos vann- og avøpsetaten.

19 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 9 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Ae fet ska fyes ut der det er muig. Kumkortet ska vise retning og passering av ae edninger inn og ut av kummen. Hver edning ska nummereres i skissen og beskrives nærmere nederst i skjemaet. Løp i kummen som ikke er i bruk ska tegnes og merkes Det ska også framgå av skissen på hvike edninger utstyr er montert. 5 INNMÅLING AV ALLEREDE EKSISTERENDE ANLEGG 5.1 RUND KUM (KJEGLEKUM) - Senter kumokk måes med [X, Y, Z]. - Nedmå [Z] tas ti edninger i kummen. Der faet på edningen er mindre enn 3 cm inne i kummen, måes det kun et punkt på edningen (se fig. 8a). - Der det er påmontert utstyr på edning i kum, måes høyden på ae edninger (se figur 8b). Hvis faet på edningen er mer enn 3cm, måes høyde (Z) der edningen går inn og ut av kummen (se figur 8c). - Høyde på sevfasedninger måes bunn-renne, eer det beregnes bunn renne ut i fra tykkese og dimensjon på edning. Figur 8a. Innmåing av edning uten fa.

20 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 10 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Figur 8b. Innmåing av edninger med utstyr i kum. Figur 8c. Innmåing av edninger med fa. Gjeder både trykk- og sevfasedning.

21 VEDLEGG Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 11 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Vedegg 1 Vedegg 2 kumkort objektiste Endringsogg: Utgave Dato Endring Av hvem Godkjent Godkjenningsutgave AIJ

22 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 12 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Vedegg 1. Kumkort Oso kommune Vann- og avøpsetaten Kumkort Kumnummer: Prosjektnavn Aneggsår Firmanavn Signatur Kumskisse. Hver edning og hvert utstyr ska nummereres og beskrives nedenfor. Fra/ti punkt ska påføres hver edning. N

23 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 13 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Kumbide N Kumdata Kumform Kumbredde/diameter Kjege Adkomst Drenering Meomdekk Byggemetode Beiggenhet/adr Utstyr Type Dimensjon Aneggsår Produsent Ledninger Tema Dimensjon Materia Trykk./Ringst Prod. Standard Annen beskrivese

24 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 14 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato:

25 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 15 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Vedegg 2 Kode Ledning Kode Kuminstaasjoner 1001 Avøp fees (AF) 1101 Brønn 1002 Borehu, AF 1102 Fontene 1003 Borehu, OV 1103 Grenpunkt 1004 Borehu, SP 1104 Gategutt 1005 Borehu, VL 1105 Hydrofor 1006 Drensedninger 1106 Hydrant 1007 Avøp fees trykk 1107 Sirkuærkum 1008 Kana, dren 1108 Firkantkum/ferkantkum 1009 Kana, AF 1109 Måekum avøp 1010 Kana, OV 1110 Måekum vann 1011 Kana, SP 1111 Overøp 1012 Kana, VL 1112 Pumpestasjon (AF, OV, SP, VL) 1013 Formiathoding 1113 Reduksjonskum 1014 Overøpsedning 1114 Renseanegg, avøp 1015 Overvann (OV) 1115 Renseanegg vann 1016 Pumpeedning, OV 1116 Sandfangskum 1017 Pumpeedning, AF 1117 Septiktank 1018 Pumpeedning, SP 1118 Samavskier 1019 Pumpeedning, VL 1119 Gatesuk 1020 Renne, OV 1120 Suk m/sandfang 1021 Spyeedning 1121 Suk 1022 Spivann (SP) 1122 Sprinkeanegg 1023 Sugeedning 1123 Utsipp 1024 Spivann, trykk 1124 Ventipunkt 1025 Tunne, AF 1125 Fettutskier 1026 Tunne, OV 1126 Ojeutskier 1027 Tunne, overøp 1127 Bekkeinntak 1028 Tunne, SP 1128 Bekkeinntak med rist 1029 Tunne, VL 1129 Inntak 1030 Varerør, AF 1130 Kran 1031 Vannedning (VL) 1131 Bremsekum 1032 Varerør, OV 1132 Fordeingskum 1033 Varerør, SP 1133 Inspeksjonskum 1034 Varerør, VL 1134 Kabekum 1035 Stikkedning VL 1135 Minikum 1036 Stikkedning OV 1136 Markeringskum 1037 Stikkedning AF 1137 Påsippskum 1038 Stikkedning SP 1138 Stakekum 1139 Steinfangkum 1140 Trykkum

26 Utgiver: Vann- og avøpsetaten, Oso kommune Side: 16 av 16 Eier: Geografisk informasjonsseksjon Godkjent av: Kari Eisabeth Fagernæs Titte: Krav ti innmåing og registrering av Saksbehander: Aieen Jevnaker vann- og avøpsetatens edningsnett Dok-ID: 11/ Versjon: 3.1 Utg. dato: Kode Utstyr Kode Utstyr 1201 Brannventi ordinær 1235 Serviceventi, meomstykke 1202 Brannventi med stengeventi 1236 Stakeuke 1203 Brannventi med kumhyd Steinsamer 1204 Brannventisikring 1238 Stengeventi suse 1205 LedningsLokk 1239 Stengeventi, spjed 1206 Lufteventi manue 1240 Motordreven suseventi 1207 Lufteventi automatisk 1241 Motordreven spjedventi 1208 Lufteventi tieggsfunksjon 1242 Stengeventi manue 1209 Spyeventi manue 1243 Strupeventi 1210 Spyeventi automatisk 1244 Bjekestengse 1211 Utviser 1245 Trykkmåer 1212 Utviser med bindefens 1213 Utviser med suseventi 1214 Utviser med spjedventi 1215 Uts. for rensepugg 1216 Rensearmatur kombi 1217 Utviser med stengeventi og fens 1218 Utviser med kueventi 1219 Vannpost 1220 Stengeventi 1221 Trykkavastningsventi 1222 Tibakesagsventi vann 1223 Tibakesagsventi avøp 1224 Ledningsokk 1225 Kontromåer 1226 Lekkasjemåer 1227 Mengdemåer 1228 Måerenne 1229 Pumpe hydrofor 1230 Pumpe turtasreg Reduksjonsventi 1232 Reduksjonsventi uten omøp 1233 Reduksjonsventi med omøp 1234 Serviceventi, ventikryss

27 Vann- og avøpsetaten Kravspesifikasjon Avdeing for pan og prosjekt Diverse kommunae etater m.m BYMILJØETATEN (Det henvises ti Web-side.) PLAN OG BYGNINGSETATEN (Det henvises ti Web-side.) Fastmerker HELSEVERNETATEN(Det henvises ti Web-side.) ARBEIDSTILSYNET (Det henvises ti Web-side.)

28 Oso kommune Pan- og bygningsetaten Geodata Ti Januar 2009 Entreprenører og andre som graver i byens gater. Skade på fastmerker retningsinjer for erstatning. Pan og Bygningsetaten s gebyrreguativ, vedtatt av Bystyret av , har reger for erstatning av fastmerker som rettsstridig fyttes, fjernes eer på annen måte gjøres ubrukeig, se gebyrreguativ 16. PBE ønsker å kunne tiby et best muig vedikehodt nett av fastmerker og et godt ajourhodt fastmerkeregister. Dette vi best oppnås ved et konstruktivt samarbeid med de aktuee aktørene. PBE vi derfor innti videre praktisere disse nye regene på en empeig måte. Forutsetningene er at utbygger hoder PBE informert om fjerning av fastmerker og avhoder befaring etc. sammen med PBE. Hvis ikke dette imøtekommes, vi PBE sende regning for ae utgifter PBE har med å reetabere fastmerkene, arkiver og registerinformasjon. PBE ønsker føgende samarbeid med utbygger: Utbygger ska varse PBE om fastmerker som vi bi fjernet og når dette skjer (tf/fax/mai, se nederst på siden) sik at vårt fastmerkeregister kan hodes ajour. Om nødvendig kan utbygger få tisendt på fax en oversikt over fastmerker i utbyggingsområdet ved å henvende seg ti fastmerkeregisteret. Utbygger ska avtae en befaring med representant for PBE. Dersom fastmerket som vi bi fjernet er en nedgravd betongsøye, krever PBE at det støpes en ny søye (kfr. spesifisert tegning, vedegg A) som graves ned med passering som en bir enig med representant fra PBE om. PBE vi skaffe bot og støpjernkasse vederagsfritt tiveie. Utbygger ager en enke skisse med utmå som viser hvor punktet er passert og faxer denne ti PBE. Resterende arbeid med innmåing av punkt og beregninger, samt ajourføringer av fastmerkeregister vi PBE utføre uten kostnad for utbygger. Hvis PBE i ettertid oppdager at fastmerker er fjernet: Hvis utbygger derimot ikke samarbeider med PBE mht informasjon eer er viig ti å hjepe med å grave ned nye punkter, vi PBE sende en regning for ae utgifter ifbm. med å erstatte de fjerna fastmerkene og oppdatering av arkiv og registerinformasjon. Satser i gebyrreguativet for dette arbeidet er (kfr. 16-1) o Fast beøp pr fjernet fastmerke kr 5590,- o Inneid entreprenør etter regning. Vi håper på et godt samarbeid! PBE, Geodataavdeingen Grunnagsenheten Rof Bekkhus avdeingsdirektør Rune Asaker avdeingsenhetseder Pan- og bygningsetaten Besøksadresse: Fastmerkeregisteret: tf Geodata Vahs gate 1, 0187 Oso Fastmerkebefaring: tf Postadresse: E-post: postmottak@ pbe.oso.kommune.no Internett: Boks 364 Sentrum, Sentrabord: Oso Teefax:

29 Veibane POLYGONSØYLE MED BOLT OG KASSE Støpejern-kasse m/okk Åpning maks 100mm { 100 mm høy bot Ø27mm bot H1600mm støpt betong søye Ø300mm pastrør Vedegg A Sandpute ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

30 Vann- og avøpsetaten Kravspesifikasjon Avdeing for pan og prosjekt Tistandskasser forurenset grunn

31 Veieder Hesebaserte tistandskasser for forurenset grunn TA

32 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Forord Tistandskasser for forurenset grunn er et nytt hjepemidde utarbeidet av Statens forurensningstisyn (SFT). Veiederen er et verktøy for forurensningsmyndigheten i behanding og vurdering av heserisiko i saker med forurenset grunn. Den vi også være ti hjep for titakshavere, grunneiere, konsuenter og andre som arbeider med sike probemstiinger. Veiederen vi kunne gjøre det enkere å fatte besutninger i disse sakene. Forurensningsforskriften kap. 2, 2-3 punkt d, gir SFT hjemme ti å utarbeide retningsinjer for hvordan akseptkriterier ska utarbeides. Veiederen kan derfor brukes i saker behandet etter denne forskriften. Kommunene vi derfor bi en viktig bruker av systemet med tistandskasser. SFT og Fykesmannen kan også bruke systemet i ti å fatte vedtak i grunnforurensningssaker etter forurensningsoven. Normverdiene for forurenset grunn og grenseverdiene for når jord anses å være farig avfa, danner rammene eer yttergrensene i kassifiseringssystemet. I vedegg er det derfor nærmere redegjort for disse to begrepene. Veiederen er utarbeidet med bistand fra Norconsut på grunnag av bakgrunnsdata fra Norges geoogiske undersøkese (NGU), Fokeheseinstituttet, Bioforsk og Aquateam. Oso, desember 2009 Sigurd Tremoen direktør i kjemikaieavdeingen 1

33 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Innhod 1. Sammendrag Tistandskasser for forurenset grunn Formået med tistandskassene Bakgrunn for tistandskassene Bruk av tistandskassene Prøvetaking for å bestemme tistandskasser Forurensningstyper Diffus eer homogen forurensning Punktkider med kjent okaisering Punktkider med ukjent okaisering Prøvetakingen Kartpresentasjon av tistandskassene Tistandskasser og areabruk Sammenhengen tistandskasser og areabruk Kommunae paner og regueringsformå Behovet for titak Eksemper på bruk av tistandskassene Eksempe boigbygging på dyrket mark Eksempe boigbygging på bensinstasjon Eksempe kontor- og forretningssenter på industrigrunn Litteratur = ==== Vedegg A. Normverdier for forurenset grunn B. Verdier for når jord anses å være farig avfa C. Begrunnese for å karakterisere jord som farig avfa 2

34 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 1. Sammendrag Denne veiederen omhander tistandskasser for heserisiko knyttet ti forurenset grunn. Den redegjør for formået og bruken av tistandskassene. Veiederen gir også en beskrivese av hva som kreves av prøvetakingen for å bestemme tistandskassene. Ti sutt er det tatt med noen eksemper på hvordan veiederen kan brukes ved tre uike situasjoner. Tistandskassene er utarbeidet for å gjøre det ettere for forurensningsmyndigheten å foreta vurderinger og treffe besutninger i saker som omhander forurenset grunn. Den er særig utviket for kommunene ti bruk i arbeid med saker etter forurensningsforskriften kap. 2, men kan også brukes av ae andre som arbeider med disse sakene og i vurderinger etter forurensningsoven. Tistandskassene gir et uttrykk for hesefaren ved jordas innhod av mijøgifter. Et sentrat bruksområde er for å sette grenser for hvike nivåer som kan aksepteres av mijøgifter i jord ti uik areabruk. Innhodet av mijøgifter øker fra kasse 1 og opp ti kasse 5. Over kasse 5 kan jorda anses å være farig avfa. Normverdiene for forurenset grunn er grenseverdien meom kasse 1 og 2. Kasse 1 representerer areaer som ikke utgjør noen risiko for hese eer mijø. Den videre kasseinndeingen er bygget på en vurdering av heserisiko ved å opphode seg på eiendommen og bir dermed et krav om hva vi kan akseptere av mijøgifter i grunnen ved forskjeig bruk av areaene. I tiegg må risiko for spredning av mijøgifter ti omkringiggende resipienter vurderes. Som rege vi det bare være nødvendig å beregne risiko for spredning når jorda er forurenset i hesebasert tistandskasse 4 eer 5. Hviken tistandskasse et område tihører bestemmes ved å måe forurensningsnivået i jordprøver. Som rege vi jordprøvene innenfor området ha uike tistandskasser. SFT setter et minimumskrav ti antaet prøver som er nødvendig for kunne bestemme tistandskassene. Kravet er knyttet ti områdets størrese og areabruken. Hovedregeen er at prøvetakingen ska foregå ved enketprøvetaking. Bandprøvetaking kan kun brukes under visse forutsetninger. 3

35 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 2. Tistandskasser for forurenset grunn Tistandskassene for forurenset grunn er en kasseinndeing med utgangspunkt i konsentrasjoner av mijøgifter i jord. De gir et uttrykk for hva SFT regner som god eer dårig mijøtistand. SFT vi bruke disse kassene ti å sette grenser for hvike nivåer som ut fra en hesevurdering kan aksepteres av mijøgifter i jord ved uik areabruk. Tistandskassene er bygget på en risikovurdering av hese og gjenspeier virkningen på mennesket. Denne kasseinndeingen bir dermed et sett akseptkriterier for menneskets bruk av areaer med forurenset grunn. For å få en fustendig oversikt over forurensningsrisiko knyttet ti mijøgifter i grunnen, må i tiegg risiko for spredning av mijøgifter ti omkringiggende resipienter vurderes. Som rege vi det bare være nødvendig å beregne risiko for spredning når jorda er forurenset i hesebasert tistandskasse 4 eer 5. Dette er nærmere beskrevet i kap. 4.2 i denne veiederen. 2.1 Formået med tistandskassene Ti hver tistandskasse er det knyttet en beskrivese av tistand og betegnesen som er brukt tisvarer den som brukes ved kassifisering av tistand for vann og sedimenter. Det er dessuten påpekt hva den øvre grenseverdien for tistandskassene er styrt av. Tabe 1 Tistandskasser for forurenset grunn og beskrivese av tistand Tistandskasse Beskrivese av Svært Meget god God Moderat Dårig tistand dårig Nivå som anses å Øvre grense Hesebaserte Hesebaserte Hesebaserte Normverdi være styres av akseptkriterier akseptkriterier akseptkriterier farig avfa Denne inndeingen gir grunnag for å kunne etabere et fees system for å vurdere om en bestemt grunnforurensning kan aksepteres ti en bestemt areabruk. I tiegg oppnås det å få en kasseinndeing av jord for å kunne uttae seg om en tomt eer et område er ite eer mye forurenset. Det gir et enket redskap for å kunne sammenikne fere områder på en enhetig måte etter de samme kriterier. Tistandskassene vi: sikre større grad av ikebehanding gi større grad av forutsigbarhet forenke behandingen av saker med grunnforurensning og redusere tidsforbruket føre ti at det bir vanskeig å beregne uforhodsmessig høye stedspesifikke akseptkriterier Tistandskassene vi også gjøre det muig å iustrere prøvetakingsresutater for et område på en ett forståeig måte, jf. fig

36 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Øvre grense for tistandskasse 1 og 5 styres av henhodsvis normverdiene for forurenset grunn og en konsentrasjon som tisier at massene er å anse som farig avfa. Disse to begrepene vi være sentrae i kasseinndeingen fordi de i stor grad er endepunkter i kassene og det inndeingen er bygget opp omkring. De omtaes derfor i vedegg A og B. 2.2 Bakgrunn for tistandskassene Tistandskassene er satt opp ved å beregne de hesemessige akseptkriteriene ved hjep av en revidert versjon av SFTs risikoberegningsverktøy beskrevet i SFT-veieder 99:01. Grensene meom de uike kassene er kvaitetssikret av norske hesemyndigheter og sammenhodt mot andre and og norske erfaringer. På denne måten bir de en standard risikoberegning for hese som gjeder for ae steder med samme areabruk. Ved bruk av tistandskassene bir det da et mindre behov for å gjennomføre en stedsspesifikk risikoberegning i hver enket sak. Særig for de mindre sakene med iten heserisiko vi dette være en forde. Tabe 2 Tistandskasser for forurenset grunn. Konsentrasjonene er angitt i mg/kg TS. Tistandskasse/ Stoff Meget god God Moderat Dårig Svært dårig Arsen < By < Kadmium <1,5 1, Kvikksøv < Kobber < Sink < Krom (III) < Krom (VI) < Nikke < PCB 7 < 0,01 0,01-0,5 0, DDT <0,04 0, PAH 16 < Benzo(a)pyren < 0,1 0,1-0,5 0, Aifater C8-C10 1) < Aifater > C10- < C12 1) Aifater > C12- < C35 DEHP <2,8 2, Dioksiner/furaner < , , ,0001-0, ,015 0, ,0001 0,00036 Feno <0,1 0, Benzen 1) <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0, Trikoreten <0,1 0,1-0,2 0,2-0,6 0,6-0,8 0, ) For fyktige stoffer vi gass som eksponeringsvei gi ave grenseverdier for human hese. Dersom gass i bygg ikke er en reevant eksponeringsvei bør det utføres en stedspesifikk risikovurdering for å beregne stedspesifikke akseptkriterier. 5

37 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) I tiegg må risiko for spredning av mijøgifter ti omkringiggende resipienter vurderes. Som rege vi det bare være nødvendig å beregne risiko for spredning når jorda er forurenset i hesebasert tistandskasse 4 eer 5. Dette er nærmere beskrevet i kap. 4.2 i denne veiederen. Akseptkriteriene for hese er beregnet med bakgrunn i hvike eksponeringer mennesket bir utsatt for i kontakt med en eer fere mijøgifter. Eksponeringen vi variere med den areabruken området har fordi uik areabruk innebærer sannsynighet for uik opphodstid for mennesker på eiendommen. Vanige eksponeringsveier for grunnforurensning er orat inntak avjord eer støv, hudkontakt med jord eer støv, innånding av støv eer gass og inntak av drikkevann, grønnsaker eer fisk påvirket av en grunnforurensning. Ae disse eksponeringene kan uttrykkes matematisk og beregnes. Bakgrunnsdataene er beskrevet i Weideborg (2007) og modeen med beregningene er gjengitt i SFTs veieder 99:01. En revidert versjon av denne modeen er utgangspunktet for å sette opp tistandskassene i Ottesen m.f. (2007). SFT har brukt denne rapporten for å sette opp de tistandskassene som er gjengitt i tabe 2 og som er de hesebaserte tistandskassene for forurenset grunn i Norge. Dersom det i en sak er viktig å opprette verdier tisvarende tistandskassene for et stoff som ikke er ført opp i tabe 2, kan dette utføres, forutsatt at stoffet har en normverdi og grense for hva som anses å være farig avfa (vedegg B). Forutsetningen er at eksponeringsveier og opphodstider brukes på samme måte og med de samme verdiene, som det er gjort i NGUs rapport (Ottesen m.f. 2007). Også det samme beregningsverktøyet må brukes. Det igger på Mijøringens nettsider: Forurensningsmyndigheten kan i den aktuee saken akseptere eer avvise den beregningen som er utført. 2.3 Bruk av tistandskassene Tistandskassene er etabert for å kunne gi føringer på hvor høye konsentrasjoner av mijøgifter som er hesemessig akseptabet knyttet ti forskjeige typer areabruk. På denne måten er det ikke nødvendig å beregne et hesemessig akseptkriterium for hvert enket sted og areabruk, men bruke de verdiene som på forhånd er beregnet i tistandskassene. Risiko ved spredning ti mijøet er i tistandskassesystemet ikke ivaretatt for grunn i tistandskassene 2-5. Ved titak på en okaitet med forurenset grunn vi det imidertid være et mijømå å hindre spredning av mijøgifter. Dersom forurensningskonsentrasjonen er høy (tistandskasse 4 og 5) regnes også risikoen for spredning å være høy. I sike tifeer ska det utføres en risikovurdering av spredning. I noen tifeer, ved for eksempe særig sårbare resipienter, kan det også være aktuet å foreta en risikovurdering av spredning ved kasse 3. Risiko for jordmijøet er heer ikke ivaretatt i tistandskassene 2-5. Dersom det er et mijømå å ivareta dette, bør også denne risikoen vurderes for disse tistandskassene. Jordmasser med mijøgiftkonsentrasjoner over tistandskasse 5 anses å være farig avfa. Sike masser må normat ikke igge igjen i grunnen etter graving og/ eer etter opprydding. 6

38 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 3. Prøvetaking for å bestemme tistandskasser Grunnaget for å bestemme tistandskassene er anayse av jordprøver. Og det er resutatet av disse anaysene som bestemmer hviken tistandskasse grunnen har. Dersom det oppdages at et område består av fere tistandskasser, er dette et uttrykk for at forurensningen er ujevnt fordet og har punkter eer forekomster med høyere eer avere verdier. Dette er vanig. Det kan gi grunnag for å dee en okaitet inn i uike tistandskasser og tegne et kart over tistandskassenes utbredese. Det er derfor ikke sik at en okaitet bare ska tihøre en bestemt tistandskasse. Måsettingen er å kartfeste de tistandskassene som er tistede på en okaitet. Prøvetakingen beskrevet i denne veiedningen gjeder bare hva som SFT anser som et minimum anta prøver for å finne ut hvike tistandskasser grunnen tihører. I de feste tifeer tisier det en orienterende undersøkese, jf. NS-ISO , kap. 8. Det er derfor agt vekt på å beskrive prøvetaking i det øverste jordaget, ned ti 1 m dyp. I en fustendig undersøkese, som invoverer dypere ag (hovedundersøkese), vi det prøveantaet som er beskrevet her, som rege være for ite, jf. NS-ISO , kap. 9. Et tistrekkeig anta prøver som inkuderer fere dyp vi da kunne bi 2-5 ganger større enn det som omtaes her. Det er opp ti forurensningsmyndighetens skjønn å avgjøre hva som er et tistrekkeig anta prøver utover det som er nevnt nedenfor. Standarden, NS-ISO kap. 7.4 og 7.5, gir hodepunkter for hvordan prøvetakingen bør foregå. 3.1 Forurensningstyper Prøvetakingen ska sikre at det er stor sannsynighet for at mest muig av forurensningen bir avdekket. Det vi derfor være verdifut å kjenne ti den tidigere virksomheten på stedet og hvike grunnforurensninger det har og kan ha skapt. Det hører med ti basisoppysningene om en okaitet å gjennomgå at bakgrunnsmateriae av denne karakter. Innen grunnforurensning er det vanig å ta utgangspunkt i tre uike forurensningsmønster: 1. Diffus eer homogen forurensning. 2. Punktkider med kjent okaisering. 3. Punktkider med ukjent okaisering. Anta prøver som er nødvendige for å kunne få et tifredsstiende bide av tistandskassenes utbredese er gitt i tabeene 3-5. Antaet er minimumsta Diffus eer homogen forurensning Når det er ite eer ingen mistanke om at grunnen er forurenset fra en bestemt kide eer når forurensningen er jevnt fordet over okaiteten, bør prøvetakingen foregå etter en systematisk metode, for eksempe etter et rutemønster. Kravet ti anta prøver vi være høyere på en eiendom som ska brukes ti boig enn på en eiendom som ska være industriområde, dvs. høyere ved føsom areabruk. Årsaken er at konsekvensen ved ikke å oppdage en forurensning er større ved en føsom areabruk. Av de tre forurensningsmønstrene som er omtat, er det her, ved jevnt fordet forurensning, at bandprøvetaking kan være egnet. 7

39 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Tabe 3 Minimum anta overfateprøver på okaiteter med en diffus eer homogen forurensning og uik størrese på okaiteten. Areabruken er definert i figurene 1-3. Størrese (m 2 ) Økning i < anta prøver per 1000 m 2 ved Panagt areabruk m 2 Boigområder Sentrumsområder, 4 1 kontor og forretning Industri og trafikkareaer Økning i anta prøver per 1000 m 2 ved > m Punktkider med kjent okaisering Dette er en vanig situasjon ved mange forurensede tomter i Norge. På sike steder er det kjent hvor den forurensende aktiviteten har foregått. Dette er avkart ved en gjennomgang av stedets areabruk og forurensningshistorie. De feste prøvetakingspunktene bør da konsentreres om kidene ved hjep av en skjønnsbasert prøvetaking. Områdene utenom kidene bør kontroeres med en systematisk prøvetaking. Tabe 4. Minimum anta overfateprøver på okaiteter med punktkider med kjent okaisering og uik størrese på okaiteten. Areabruken er definert i figurene 1-3. Størrese (m 2 ) Økning i < anta prøver per 1000 m 2 ved Panagt areabruk m 2 Boigområder Sentrumsområder, kontor og forretning Industri og trafikkareaer Økning i anta prøver per 1000 m 2 ved > m Punktkider med ukjent okaisering I denne situasjonen foreigger det få eer ingen oppysninger og grunnforurensningene, men kjennskapet ti aktiviteten på eiendommen tisier store muigheter for at grunnen kan være forurenset. I de feste tifeer vi det være usannsynig at grunnen ikke er forurenset. Da kan det være nødvendig med en systematisk prøvetaking kombinert med et skjønnsbasert tisnitt 8

40 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) for å kunne ta hensyn ti en sannsynig passering av en kide. Også her gjeder det at konsekvensen av ikke å finne en forurensning er størst i områder med føsom areabruk. Avstanden meom prøvepunktene må ikke være større enn areaet på forurensningen og derfor må prøvetettheten ikke minke vesentig med økende størrese på areaet som undersøkes. Tabe 5. Minimum anta overfateprøver på okaiteter med punktkider med ukjent okaisering og uik størrese på okaiteten. Areabruken er definert i figurene 1-3. Størrese (m 2 ) Økning i < anta prøver per 1000 m 2 ved Panagt areabruk m 2 Boigområder Sentrumsområder, kontor og forretning Industri og trafikkareaer Økning i anta prøver per 1000 m 2 ved > m Anta nødvendige prøvepunkter ska beregnes ut fra størresen på okaiteten og fordees på hee okaiteten. I tiegg må behov for prøver fra dypere ag vurderes. Dersom størresen av eiendommen er under 500 m 2 kan antaet prøver reduseres ti det have. Økningen av anta prøver for hvert ekstra må (1000 m 2 ) eiendom kan også reduseres ti det have dersom størresen er over m Særige tifeer ved vedig store okaiteter I tifeer med spesiet store okaiteter som ska undersøkes (> m 2 ) kan det gjøres unntak i hovedregeen om økning av anta prøver per 1000 m 2 over m 2. Dette må avgjøres skjønnsmessig i hvert enket tifee. 3.2 Prøvetakingen Prøvene som tas for å bestemme tistandskassen(e) på en okaitet ska være representative. Hovedregeen er at det ska tas enketprøver som anayseres i henhod ti reevante norske eer internasjonae standarder. Bandprøver kan brukes ved homogen forurensning under de forutsetningene som er vist i tabe 6, men bør ikke brukes på eiendommer med punktkider. Bandprøver er ite egnet ti å avgrense en forurensning og bør ikke brukes ti dette. Med bakgrunn i et bestemt anta deprøver som inngår i en bandprøve, vi en økning i area eer voum deprøvene er tatt fra føre ti en mindre representativ prøve. Derfor er det satt begrensninger i hvor stort område det er tiatt å bruke for å same inn deprøver, se tabe 6. 9

41 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Tabe 6 Begrensninger i bruk av bandprøver Forurensningstyper Maksimum area for Anta deprøver deprøvetakingen (m 2 ) 1. Diffus eer homogen forurensning Punktkider med kjent okaisering 25 kideområder: 4 10 kideområder: 4 3. Punktkider med ukjent okaisering Kartpresentasjon av tistandskassene Anayseresutatet bestemmer hviken tistandskasse prøvepunktet tihører. Samtige prøvepunkter vi dermed bi tiordnet en tistandskasse. Det er vanig at en okaitet har jordmasser i fere tistandskasser. Ae rapporter der tistandskassene brukes bør innehode en grafisk presentasjon av tistandskassenes utbredese. Ved hjep av fargekodene i tabe 1 kan man iustrere hvor grunnen er forurenset og avorighetsgraden av forurensningen. Det kan veges å konstruere et kart over tistandskassene for hvert av de stoffene som er anaysert eer et utvag av de mest sentrae stoffene. Dersom det ages et samekart, bør prinsippet for det være å representere det stoffet som innehar den høyeste tistandskassen. 10

42 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 4. Tistandskasser og areabruk Tistandskassene er et verktøy for å forenke og effektivisere forurensningsmyndighetens behanding av titakspaner i saker med forurenset grunn. Tistandskassene angir graden av forurensning i grunnen, gjør det enket å sammenikne uike områder og kan brukes for å vurdere hviket forurensningsnivå som ut fra en hesevurdering kan aksepteres ved uik areabruk. Som en føge av det siste vi tistandskassene kunne egges ti grunn når forurensningsmyndigheten avgjør om det er behov for opprydding på bakgrunn av en titakspan. Dette forutsetter at prøvetaking er utført som beskrevet i denne veiederen. Behovet og nivået for når en opprydding er nødvendig vi variere etter hviken areabruk et område har eer ska ha. Det aksepteres for eksempe mindre forurensninger i et boigområde enn i et industriområde. 4.1 Sammenhengen tistandskasser og areabruk Sammenhengen meom tistandskasse og areabruk vi være sik at en av kasse gir uttrykk for ite forurensning i grunnen og at grunnen er egnet for føsom areabruk. Eksempevis vi grunn med tistandskasse 2 og avere i toppjord være egnet ti boiger, barnehager og ekepasser og grunn med tistandskasse 3 og avere være akseptabe i sentrumsområder uten boiger, dvs. i områder med gater, torg, forretninger eer kontorer. Tabe 7 Sammenheng meom panagt areabruk og tistandskasser i uike dyp Panagt Tistandskasse i dypereiggende Tistandskasse i toppjord (< 1m) areabruk jord (> 1m) Boigområder Tistandskasse 2 eer avere. Jord ti dyrkning ved boiger og grønne barnehager: Her må jord som brukes ti dyrkning av grønnsaker tifredsstie tistandskasse 1 for stoffene PCB sum7, PAH sum16, benzo(a)pyren, cyanid og heksakorbenzen. Tistandskasse 3 eer avere. For stoffene aifater C8-C10 og C10-C12, benzen og trikoreten, kan tistandskasse 4 aksepteres, hvis det ved risikovurdering mhp. spredning og avgassing kan dokumentere at risikoen er akseptabe. Sentrumsområder, kontor og forretning Industri og trafikkarea Tistandskasse 3 eer avere Tistandskasse 3 eer avere. Tistandskasse 4 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabe. Tistandskasse 3 eer avere. Tistandskasse 4 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabe. Tistandskasse 5 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av både hese og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabe. Tistandskasse 3 eer avere. Tistandskasse 4 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabe. Tistandskasse 5 kan aksepteres, hvis det ved risikovurdering av både hese og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabe. 11

43 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) SFT har funnet det hensiktsmessig å operere med betegnesene toppjord og dypereiggende jord. Grensen meom disse agene er satt ti 1 meters dyp. Toppjorda er en sone med dyrking, graving for tekniske instaasjoner og utskifting av masser. Det er den øverste meteren som betyr mest for eksponeringen av mennesket. Kravene ti forurensningsnivå må derfor være strengere her enn i jorda under. I dypereiggende jord kan det ut fra hesemessige vurderinger tiates at jorda har en høyere tistandskasse, men spredningsvurderinger må gjennomføres dersom det er risiko for spredning av forurensning ti omkringiggende resipienter. Med dette som utgangspunkt har SFT satt opp anbefate bruksområder for de hesebaserte tistandskassene i tabe Kommunae paner og regueringsformå Tistandskassene knyttes ti et områdes areabruk (tabe 7) når det ska bygges, graves eer ryddes opp på området. Med areabruk menes i tabe 7 areabruken, sik den fremgår av kommunepanen eer sik kommunen panegger framtidig bruk av området. Tistandskassene er kun tenkt brukt for å avkare hvor mye forurensning som ut fra en hesevurdering maksimat kan igge igjen på et område i tifeer der man ska bygge, grave eer rydde opp. Det er derfor ikke hensikten å bruke tistandskassene for å kreve titak gjennomført i områder der det ikke aerede av andre grunner ska gjøres titak. I figur 1-3 er det gitt eksemper på areabruken, spesifisert ti formåskoden i kommunepanens areade (kp) og regueringspan (rp). Kodene og betegnesene føger vedegg I i kart- og panforskriften, jf. itteraturiste. Det er i figurene bare tatt med et utvag av de mest aktuee panformåene som er nevnt i dette vedegget. I parentes er det tatt med noen presiseringer. Tistandskassene dekker ikke krav ti dyrkningsjord og jord brukt ti matproduksjon. Hvike krav som sties ti sik jord avgjøres av andbruksmyndigheten. Heer ikke skog, utmark, friuftsområder, fritidsbebyggese og verneområder er passert i noen tistandskasse. For disse kategoriene må det i hvert enket tifee vurderes hva som er en riktig passering. I vurderingen bør det være avgjørende hvordan området ska brukes og hvor stor eksponering dette utgjør for mennesket. Ureguerte friområder inne i en by/tettsted bør settes i samme kategori som sentrumsområder. I en bandet reguering vi det være den mest føsomme areabruken som vi være utsagsgivende. Som det fremgår av tabe 7 er det generet ikke krav ti risikovurderinger av spredning eer stedsspesifikke risikovurderinger for hese, for grunn i tistandskasse 1, 2 og 3. I særige tifeer kan det være aktuet med en sik risikovurdering i tistandskasse 3, for eksempe når et verneområde er resipient eer når forurensningens karakter gjør at potensiaet for utekking er større enn vanig. For grunn i tistandskasse 4 må det atid utføres en risikovurdering av spredning, og for tistandskasse 5 må det utføres risikovurderinger av både hese og spredning. Forurensningsmyndigheten kan også vurdere om det er behov for å utføre en risikovurdering av hese i tistandskasse 4. Grunn med konsentrasjoner over tistandskasse 5 (nivå som kan anses som farig avfa) ska normat, uansett areabruk, ikke igge igjen på eiendommen etter et utbyggings- eer oppryddingstitak. Det ska fraktes ti godkjent mottak eer behandingsanegg for farig avfa. I het spesiee tifeer vi det kunne aksepteres at sike masser bir iggende. Det kan være tekniske eer økonomiske forhod som gjør det umuig å fjerne disse massene. Et 12

44 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) eksempe er når den forurensede massen igger på så stort dyp at det er forbundet med stor risiko å grave den opp. Boigområder 1 meters dyp Toppjord: Tistandskasse 2 eer avere Dypereiggende jord: Tistandskasse 3 eer avere Tistandskasse 4 med risikovurdering Jord som brukes ti dyrkning av grønnsaker må tifredsstie tistandskasse 1 for stoffene PCB 7, PAH 16, benzo(a)pyren, cyanid og heksakorbenzen Risikovurderingen må dokumentere at bruken av tistandskassen er forsvarig med hensyn ti både hese og/eer spredning Eksemper på regueringsformå som bør inngå i denne areabruken: 1110 Boigbebyggese (ae typer boigbebyggese, ikke 1120 fritidsbebyggese) 1160 Offentige eer privat tjesteyting (barnehage, skoe) 1400 Idrettsanegg (ikke: skytebane, motosportanegg, skiøypetrasé) 1600 Uteopphodsanegg (ekepass, gårdspass, parsehage) 3001 Grøntstruktur Park Figur 1 Areabruk boigområder 13

45 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Sentrumsområder, kontor og forretning 1 meters dyp Toppjord: Tistandskasse 3 eer avere Dypereiggende jord: Tistandskasse 3 eer avere Tistandskasse 4 med risikovurdering Tistandskasse 5 med risikovurdering Risikovurderingen må dokumentere at bruken av tistandskassen er forsvarig med hensyn ti både hese og/eer spredning Eksemper på regueringsformå som bør inngå i denne areabruken: 1130 Sentrumsformå 1140 Kjøpesenter 1150 Forretninger 1300 Næringsvirksomhet (ikke: industri, ager, bensinstasjon) Offentig og privat tjenesteyting (kirke, forsamingsokae, administrativt bygg, institusjon) 2010 Veg (ikke kjøreveg) 2060/2070 Koektivnett (ikke banetraséen) 2080 Parkeringspasser (ink. parkeringshus) Figur 2 Areabruk sentrumsområder, kontor og forretning Industri og trafikkarea 1 meters dyp Toppjord: Tistandskasse 3 eer avere Tistandskasse 4 med risikovurdering Dypereiggende jord: Tistandskasse 3 eer avere Tistandskasse 4 med risikovurdering Tistandskasse 5 med risikovurdering Risikovurderingen må dokumentere at bruken av tistandskassen er forsvarig med hensyn ti både hese og/eer spredning Eksemper på regueringsformå som bør inngå i denne. areabruken: 1300 Næringsvirksomhet (industri, ager, bensinstasjon) 2010 Veg (kjørevei dvs. hovedveier) 2020 Bane (jernbane, koektivbanetrasé) 2030 Lufthavn 2040 Havn (aneggene på and) Figur 3. Areabruk industri og trafikkarea 14

46 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 4.3 Behovet for titak Et viktig bruksområde for tistandskassene er å definere hviken forurensningsgrad som kan aksepteres i grunnen etter en bygge- og gravesak. I sike saker vi tistandskassene være med på å angi/ vise oppryddingsbehovet. På bakgrunn av undersøkeser med et tistrekkeig tett nett av prøvepunkter, kan det a seg gjøre å beregne area og voum av den massen som må skiftes ut og fjernes eer behandes. Etter at tistandskassene er kartagt og areabruken bestemt, må den tistandskassen som er akseptabe for den vagte areabruken bestemmes. Det er da ett å se hvike areaer som overskrider tistandskassen og trenger titak i en eer annen form. Her kan det digitae verktøyet nevnt i kapitte 3.3 komme ti nytte. Denne veiedningen gir ikke føringer eer råd om hvike titak som ska veges. SFT vi bare nøye seg med å understreke at titakene bør være mest muig varige og robuste. Midertidige titak som krever mye oppføging bør unngås. 4.4 Eksemper på bruk av tistandskassene Noen eksemper vi iustrere hvordan systemet med tistandskasser kan brukes Eksempe boigbygging på dyrket mark Det ska bygges boiger på et område med tidigere dyrket mark. Stedet har igget brakk i fere år og titakshaver har ikke grunn ti å tro at det har vært drevet noen virksomhet som kan ha forurenset grunnen. I føge forurensningsforskriften kap. 2 er det da ikke nødvendig med en undersøkese, men titakshaver vi forsikre seg om at området ikke er forurenset og bestemmer seg for å foreta en orienterende undersøke. Området er på 4000 m 2. Titakshaver veger å undersøke området som om det skue være en diffus forurensning tistede. Det bir tatt 15 prøverr etter en systematisk metode. Resutatet viser 10 prøver med konsentrasjoner i tistandskasse 1 og resten i kasse 2. På fig. 4 er resutatet vist og det er trukket en grense meom kassene. Basert på titakspanen konkuderer forurensningsmyndigheten med at boigene kan bygges uten behov for opprydding av forurenset grunn. Figur 4. Systematisk prøvetaking ved en diffus forurensning med prøvepunktene markert og resutatene gitt i form av tistandskasser. Fargekodene føger tabe 1. 15

47 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Eksempe boigbygging på bensinstasjon En tomt med en bensinstasjon ska bygges ut med to boigbokker og tihørende uteareaer. Areabruken før bensinstasjonens tid er ukjent. Grunnen er forurenset og det er en kjent forurensningskide. Muigheten for at det finnes fere kider er tistede. Området er på 6000 m2. I den øverste meteren bir det tatt 28 prøver etter et kombinert systematisk og skjønnsbasert mønster. Ved kiden er prøvetakingen skjønnsbasert, mens utenom er den systematisk. Resutatet i fig. 5 viser at den kjente kiden bir bekreftet og det bir funnet konsentrasjoner i kasse 5 ved kiden. Utenom kiden be det ikke funnet noen forurensning over kasse 2. Basert på titakspanen konkuderer forurensningsmyndigheten med at det må utføres titak i området med forurenset grunn i tistandskassene 3-5. Bensinstasjon med tankanegg Terrengets hening Figur 5. Kombinert systematisk og skjønnsbasert prøvetaking med 28 prøvepunkter. Fargekodene føger tabe Eksempe kontor- og forretningssenter på industrigrunn På et 9000 m2 stort, nedagt industriområde ska det bygges ut et kombinert kontor- og butikksenter. Det har vært drevet en asidig industriproduksjon med et stort potensia for grunnforurensning. Det har ikke vært muig og skaffe ti veie en god nok oversikt over hvor på eiendommen de uike produksjonsprosessene har foregått og om det har skjedd uhe eer uykker av noe sag med grunnforurensning som resutat. Lokaiteten er undersøkt etter prinsippet om punktkider med ukjent okaisering. Det bir i første omgang tatt 39 prøver etter en systematisk metode. Dette gir gode indikasjoner på hvor grunnen er forurenset. Rundt de stedene forurensning bir funnet bir 18 nye prøver tatt etter en skjønnsbasert prøvetaking. Dette fortetter den første systematiske prøvetakingen. I denne siste prøvetakingen bir det bare anaysert på de stoffene som bir funnet med konsentrasjoner over et minimumsnivå i den første prøvetakingsrunden. Denne strategien vi gi en tistrekkeig oversikt over eiendommens forurensning i det øvre jordaget. Dypere ned vi det være behov for ytterig prøvetaking i en hovedundersøkese. Undersøkesen viser behov for titak. 16

48 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Figur 6. Prøvetaking i øvre jordag på en eiendom uten kjente kider. Det ti sammen tatt 57 prøver. Fargekodene føger tabe 1. 17

49 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 5. Litteratur Rapporter og veiedere igger på SFTs hjemmesider Standardene må kjøpes hos Pronorm, Amundsen, C. E. og Kitterød, N-O: Prøvetaking for å bestemme tistandskasser for forurenset grunn. Bioforsk Notat 8.apri FOR nr 861: Forskrift om kart, stedfestet informasjon, areaformå og kommunat panregister (kartog panforskriften) ISO 1074 Jordkvaitet Terminoogi ISO Jordkvaitet Prøvetaking. Veiedning for utarbeidese av prøvetakingsprogrammer NS-ISO Jordkvaitet. Prøvetaking. De 5: Veiedning for fremgangsmåte for undersøkese av grunnforurensning på urbane og industriee okaiteter. Ottesen, R.T., Aexander, J., Joranger, T., Anderson, M. 2007: Forsag ti tistandskasser for jord. NGU-rapport s. SFT-veieder: Veieder for håndtering av forurensede sedimenter. TA-1979/2004 SFT-veieder: Revidering av kassifisering av metaer og organiske mijøgifter i vann og sedimenter. TA- 2229/2007 SFT-veiedning 99:01: Risikovurdering av forurenset grunn. TA-1629/1999 Weideborg, M. 2007: Oppdatering av bakgrunnsdata og forsag ti nye normverdier for forurenset grunn. Aquateam-rapport s. 18

50 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Vedegg A - Normverdier for forurenset grunn Normverdi er en konsentrasjonsverdi for et stoff som forteer om grunnen kan ha en forurensningsrisiko på grunn av stoffet eer ikke. Konsentrasjoner under normverdien utgjør ingen risiko for hese eer mijø, mens konsentrasjoner over normverdien kan utgjøre en risiko for hese eer mijø. Begrepet normverdi knyttes ti den risikoen stoffet representerer og er uavhengig av områdets areabruk. Ved fastsetting av normverdien er det for noen stoffer også ti en viss grad tatt hensyn ti bakgrunnskonsentrasjoner i norsk jord. Dette gjeder særig arsen, sink og krom. Normverdiene er vist i tabe 8a sammen med verdier for når jord anses å være farig avfa. I definisjonen av forurenset grunn er det tatt hensyn ti både normverdi og bakgrunnsnivå, jf. forurensningsforskriften kap. 2, 2-3a. Normverdiene føger som vedegg 1 ti denne forskriften. Normverdi er en konsentrasjonsverdi for et stoff som forteer om grunnen kan ha en forurensningsrisiko på grunn av stoffet eer ikke. 19

51 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) B - Verdier for når jord anses å være farig avfa Konsentrasjoner av mijøgifter i jord som anses å være farig avfa er vist i tabe 8a og 8b. Verdiene i tabeene er bestemt med bakgrunn i systemet for kassifisering og merking av kjemikaier (kass-merksystemet) eer konsentrasjonsgrenser som er styrt av norske (avfasforskriftens kapitte 11) eer internasjonae bestemmeser (Counci reguations (EC) No. 1195/2006 amending Annex IV and No. 172/2007 amending annex V to reguations (EC) No. 850/2004 of the European Parament and of the Counci on persistent organic poutants). Risikosetningene som mijøgiftene tidees i kass-merksystemet vi ha konsekvenser for hvike konsentrasjoner av stoffet som ska ti for at det kan anses som farig avfa. Verdiene for når jord med en mijøgift anses som farig avfa, er fastsatt skjønnsmessig med unntak av de konsentrasjonene som er styrt av norske og internasjonae bestemmeser. Bakgrunn og begrunneser for vagene er vist i vedegg C. Det gjøres oppmerksom på at det her kan forekomme spesiet farige metaforbindeser med avere grenser (f. eks. bykromat). En grunnforurensning består som oftest av en banding av uike forurensningsstoffer. I enkete tifeer kan forurensningsnivået anses som farig avfa sev om nivået av enketforbindesene er under det som kan anses som farig avfa. For å beregne om en grunnforurensning er å anse som farig avfa, kan man summere den additive konsentrasjon av enketforbindesene. Formeen for å regne ut den additive effekten er å dividere den måte konsentrasjonen av enketforbindesen med den konsentrasjonen av stoffet som anses å være farig avfa. Dette gjørs for ae enketforbindesene som er reevante for den aktuee grunnforurensningen. Denne vurderingen bør utføres når det er mange stoffer tistede og/eer de har høye konsentrasjoner. Dersom summen av disse forhodstaene er større enn 1 kan grunnforurensningen anses som farig avfa. måt konsentras jon A = + K + grense farig avfa A måt konsentras jon X grense farig avfa X Tabe 8a Normverdier for forurenset grunn og konsentrasjoner av mijøgifter i jord som kan anses å være farig avfa Stoff Normverdier Konsentrasjon av (mg/kg) mijøgift i jord som kan anses å være farig avfa (mg/kg) Metaer: Arsen 8 1) 1000 By 60 2) 2500 Kadmium 1,5 3) 1000 Kvikksøv Kobber Sink 200 1) Krom (tota) 50 1) Krom (VI) Nikke

52 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Stoff Normverdier Konsentrasjon av (mg/kg) mijøgift i jord som kan anses å være farig avfa (mg/kg) Cyanid fri PCB: Σ7PCB 0,01 50 (pr kongen og sum) Korerte pesticider: Lindan 0, DDT 0, ) Korerte benzener: Monokorbenzen 0,03 1,2-dikorbenzen 0,1 1,4-dikorbenzen 0,07 1,2,4-trikorbenzen 0,05 1,2,3-trikorbenzen 0,01 Sum: ,3,5-trikorbenzen 0,01 1,2,4,5-tetrakorbenzen 0,05 Pentakorbenzen 0,1 Heksakorbenzen 0,01 50 Fyktige haogenerte hydrokarboner: Dikormetan 0, Trikormetan 0, Trikoreten 0, Tetrakormetan 0, Tetrakoreten 0, ,2-dikoretan 0, ,2-dibrometan 0, ,1,1-trikoretan 0, ,1,2-trikoretan 0, Fenoer og korfenoer: Feno 0, Sum mono,di,tri,tetra korfeno 0, Pentakorfeno 0, PAH-forbindeser: Σ16 PAH 2 4) Naftaen 0,8 Fuoren 0,8 Sum: 2500 Fuoranten 1 Pyren 1 Benso(a)pyren 0,1 4) 100 8) 21

53 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Stoff Normverdier (mg/kg) Konsentrasjon av mijøgift i jord som kan anses å være farig avfa (mg/kg) BTEX: Benzen 0,01 Touen 0,3 Etybenzen 0,2 Xyen 0,2 5) Sum: 1000 Aifatiske hydrokarboner: Aifater C5-C6 7 Aifater >C6-C Aifater >C8-C10 10 Aifater >C10-C Aifater >C12-C Tisetningsstoffer ti bensin og ojeprodukter: MTBE 0, Tetraetyby 0, Bromerte fammehemmere: PBDE-99 (penta) 0, PBDE-209 (deca) 0, PFOS-forbindeser: PFOS 0, Ftaater: Di(2-etyheksy)ftaat (DEHP) 2,8 6) 5000 Dioksiner/furaner (TEQ-ekv. 7) ) 0, ,015 1) Justert for naturig innhod i grunnen. 2) 30 % av human eksponering av by tiates å komme fra jord. 3) 25 % av human eksponering av kadmium tiates å komme fra jord. 4) Justert for innhod i ite forurenset jord. 5) Justert opp mot touen og etybensen. 6) Basert på akvatiske økotoksdata (hormonforstyrrende effekter). PNEC basert på terrestriske data foreigger (13 mg/kg), men benyttes ikke som grunnag for normverdi, da denne verdien ikke er basert på hormonforstyrrende effekter. 7) Normverdiene er angitt i TCDD-ekvivaenter (TEQ), dvs at toksisiteten er reatert ti en forbindese (2,3,7,8-TCDD). Det er vanig å angi taverdier for dioksiner på denne måten. 8) Counci reguations (EC) No. 1195/2006 amending Annex IV and No. 172/2007 amending annex V to reguations (EC) No. 850/2004 of the European Pariament and of the Counci on persistent organic poutants 22

54 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Tabe 8b Konsentrasjoner av mijøgifter i jord som kan anses å være farig avfa og som det ikke er etabert normverdier for. Stoff Konsentrasjon av mijøgift i jord som kan anses som farig avfa (mg/kg) PBDE HBCDD 2500 Tetrabrombisfeno A 2500 Bisfeno A 2500 Nonyfeno 2500 Nonyfenoetoksiat 2500 Oktyfeno 2500 Oktyfenoetoksiat 2500 TBT-oksid 1000 Trifenytinnkorid 1000 Meomkjedede korerte parafiner 2500 Kortkjedede korerte parafiner 2500 Poykorerte naftaener

55 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) C - Begrunnese for å karakterisere jord som farig avfa 24

56 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 25

57 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 26

58 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) 27

59 Tistandskasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) Statens forurensningstisyn (SFT) Postboks 8100 Dep, 0032 Oso Besøksadresse: Strømsveien 96 Teefon: Teefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Statens forurensningstisyn Kontaktperson SFT Avdeing i SFT Kjemikaieavdeingen ISBN-nummer TA-nummer 2553/2009 Oppdragstakers prosjektansvarig År 2009 Sideta 27 SFTs kontraktnummer Utgiver Statens forurensningstisyn Prosjektet er finansiert av Statens forurensningstisyn Forfatter(e) Hans Jørund Hansen (SFT), Anne Daniesberg (Norconsut) Titte - norsk og engesk Tistandskasser for forurenset grunn Cassification of condition for contaminated sites Sammendrag summary Tistandskassene gir et uttrykk for grunnens innhod av mijøgifter. Tistandskassene brukes for å sette grenser for hvike nivåer som kan aksepteres av mijøgifter i jord ved uik areabruk. De er utarbeidet for å gjøre det ettere for forurensningsmyndigheten å foreta vurderinger og treffe besutninger i saker som omhander forurenset grunn. The cassification of condition expresses the contents of hazardous substances in the soi. The cassification represents a guideine of acceptance criteria from hazardous substances witch are not to be exceeded under a specific and use. The purpose is to estabish a better too for decision-making in the overa executive procedure of the poution authority and give information to others regarding contaminated sites. 4 emneord Grunnforurensning Tistandskasser Prøvetaking Areabruk 4 subject words Contaminated site Cassification of condition Samping Land use 28

60 Statens forurensningstisyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oso Besøksadresse: Strømsveien 96 Teefon: Teefaks: E-post: Om SFT Statens forurensningstisyn (SFT) er et direktorat under Mijøverndepartementet med 300 ansatte på Hesfyr i Oso. SFT arbeider for en forurensningsfri framtid Vi iverksetter forurensningspoitikken og er veiviser, vokter og forvater for et bedre mijø. SFTs hovedoppgaver er å: overvåke og informere om mijøets tistand og utviking utøve myndighet og føre tisyn etter forurensningsoven, produktkontrooven og kimakvoteoven styre og veiede fykesmennenes mijøvernavdeinger innen SFTs ansvarsområder gi råd ti Mijøverndepartementet og tydeiggjøre behovet i sektorene for økt mijøinnsats deta i det internasjonae mijøvernsamarbeidet og utvikingssamarbeidet på mijøområdet TA-2553/2009

61 Vann- og avøpsetaten Kravspesifikasjon Avdeing for pan og prosjekt Diverse VAV-normer og prinsipptegninger Kontro, håndtering og agring av rør og rørdeer, VAV-norm 54-F Rør og rørdeer for vann og avøp. Krav ti materiaer og utførese. VAV-norm , bad PVC-U grunnavøpsrør og rørdeer, VAV norm , bad Betong avøpsrør og rørdeer, VAV norm , bad Frostsikkring av hovededninger, VAV norm 251.3, bad Støpejerns rør og rørdeer titrekningsmomenter for fenseskruer, VAV-norm , bad Utforming av overgang ved jord/fjegrøft, VAV-norm 54-F Tiknytning ti hovededning, VAV norm 316-F34, bad Stiger i prefabrikkerte kummer, VAV norm 422-F120, bad 1og Armering av bunnseksjon kum, tegningsnr Forankring av vannedninger i eksist. kumvegg, tegningsnr Prosjekteringshåndboka, Det henvises ti Web-side.

62 Saksbeh.: KONTROLL, HANDTERING OG LAGRING 54-F120 R Pettersen AV RØR OG RØRDELER Bad Kontro, håndteting og agiing ska for arbeidet som utføres for V A V, utføres ettet deuue normen Stier røreverandør/produsent avvikende krav, ska dette avkares med VA V Mottakskontro. Utføres av VA V med mottak på eget ager, eer ved eveting direkte på anegg i egen regi.. V ed utevering ia VAV s ager ovettar entreprenør at ansvar når entreprenørens bi et oppastet. Ved uteveringen ska mr og deer utstyr es med en godt synig føgesedde med føgende tekst: ADVARSEL, BEHANDLES FORSIKTIG, BELEGGET MÅ IKKE SKADES Ved utkjøring med VA Vs egen bi, overtas ansvaret av entreprenøren når deene er ferdig osset, og mottakskontm er foretatt Mottakskontro ska utføres innen 2 dager. Leveres rør og deer direkte på anegg, ska entreprenør sev foreta mottakskontroen. LI Duktie støpejermør og dee!, sjekkiste: Er rør og deer ihht beskrivese/bestiing? Er ski uer, muttere, skiver og pakninger av tikig type og i riktig anta? Er bescytteseshettet på pass? Rør og deet ska ved ankomst sjekkes visuet for mndbet, for transportskader på inn- og utvendig beegg, og andre avvik Fei, skader og manger medes straks ti transportør/everandør..2 Pastrør 12. PE, sjekkiste: Er rør og deer ihht beskivesebestiing? PE-rør og -deer sjekkes for Iiktig matetiatype (PE 80 eer PE OO),t:rykk-kasse og SDR verdi EI beskytteseshetter på pass? Rør og deer ska ved ankomst sjekkes '~suet for rundhet, for transportskader på eventuet utvendig beegg, og andre avvik... Fei, skader og manget medes straks ti transportør/everandør. L2.2 PVC, sjekkiste: Er rør og deet ihht heskivesebestiing? Se etter merking etter NS-EN1401, t:rykkasse, sikkethetsfaktør og SDR-verdi EI beskyttesehetter på pass? Rør og rør deet ska ved ankomst sjekkes visuet for rundhet, for t:ransportskadet inn- og utvendig, samt for støt- og sagskader. Rørene ska være utstyrt med fast montert pakning. Sobekede rør tiates ikke.. Fei, skader og manger medes straks ti transportør/everandør. Dato: Rev.: OSLO KOMMUNE V ANN- OG A VLØPSETATEN

63 Saksbeh.: KONTROLL, HANDTERING OG LAGRING 54-F120 R. Pettersen AV RØR OG RØRDELER Bad2 2. Håndtering. Håndtering og agting av rør og rørdeer ska utføres med forsiktighet i henhod ti everandørens anvisninger, sik at produktene ikke utsettes for uhedige påkjenninger Rørene bør fortiinnsvis håndteres og ag~es i bunter sik de kommer fmeverandør en Ved åpning av buntene, ska ståbåndene som hoderrørene sammen kuttes med bikksaks eer sideavbiter; ikke brekkjern eer hakke, da dette skader den utvendige k01rosjonsbeskyttesen 2..1 Løfting. 21. Duktit støpejern. Rør øftes i 2 pkt. med stropper. Løftes rørene i endene, ska det brukes spesiet tipassede kroker med gummibeegg som ikke skader innvendig sementforing. Rørene ska ikke øftes med :k;jetting eer wire som kan skade utvendig k01msjonsbeskyttese Ved øfting av rørdeer og ventier ska disse også øftes med webstropper, evt kan kjettingskrev brukes når deen er utstyrt med spesiee øfteører Sjaker og kroker må ikke komme i kontakt med epoxy-beegget sik at dette skades Pastrør. Større dimensjoner øftes i 2 punkt med stropp. Rørene ska ikke øftes med kjetting eer wire som kan skade mret utvendig 'I raaart. 2.2 Duktie støpejernsrør Pastr ør. Rør ska transporteres på astebi med pant underag for hee rørengder. Rørene ska igge på strø under tr11sport, samt stempes eer stroppes i begge ender. Muffene ska ikke igge an mot underaget. Max. fii ende uten oppager ca. 1,5m Rør ska ikke igge an på oppreist em i dumperkasse eer astepan Rørene astes og everes på fursvarig vis. De må ikke tippes av bien. Kfr.. rmeverandøæns anvisninger.. Rør ska transporteres på astebi med pant underag for hee Ieduingsengder.. Rørene ska igge på stm under transport, samt stempes eer stroppes i begge ender. Muffene ska ikke igge an mot undejiaget Max fii ende uten oppager ca.,5m. Rør ska ikke igge an på oppreist em i dumperkasse eer astepan. Rørene astes og everes på fun;va:rig vis. De må ikke tippes av bien. Kfi.. røreverandørens anviuinger. Rør på kvei ska også igge på strø under IJ:ansport Rørdeer.. Det ska søtges for at rørdeer står tistrekkeig støtt, og sikret mot innby:des berøring, sik at sår og skader på beegg og materiaer ikke oppstår Dato: Rev.: OSLO KOMMUNE ~ L V~ANN~~-~O~GAVLØPSETATEN

64 Saksbeh.: KONTROLL, HANDTERING OG LAGRING 54-F120 R. Pettersen AV RØR OG RØRDELER Bad3 3 Lagring. 3..På eget ager. {angtidsagiing) 31. Duk:tie støpejernsrør.. Rørene ska ikke agres direkte på bakken De ska unde:rstøttes med strø, min OOmm.bredde Har rørene utvendig PE-beegg ska bredden på strøet være 120mm Muffer må ikke være i kontakt med bakken eer hverandre, da disse kan def01meres Rørene kan stabes i fere ag, med strø som meomegg. Anta ag er avhengig av tøidirnensjon Rørpmdusentens tiatte stabehøyde: DN 80- DN 150 ISag DN200- DN 300 O ag DN350- DN 500 4ag DN700- DNIOOO 2 ag Stabehøyde over 2,5rn ska unngås pga.. faren for uykker.. Røt i dimensjonene DN80 - DN600 er utstyrt med past endedekser f01 å hindte nedsmussing av innvendig beegg. Beskytteseshettene ska sitte på rørene ti umiddebart fø monte:ri.ng Pastrør.. Lagringsanvisni.ng ska medeveres tøi-!eve:ranser og forefinnes på byggepass. Rørene bør engst muig oppbevares i bunter, sik de everes fra ever ander.. For å unngå def01masjon av muffe:rre, ska øse røi agr es veksevis muffe/spissende sik at muffene ikke beastes Ska rørene agres i e:rrgre tid, bar de igge på fere oppagere for å hindre punktdeformasjoner. PE-rør i 12m Iengde:r ska! agres med 4-5 oppager. Pa~trør ska ikke agres ute:rrders for engre tidsrom enn ett år, da sagfastheten reduseres og eventuee fust monte:rte gummipakni.nger tøiker ut - Røt ene ska ikke stabes høyere enn everandørens ~nvisninger. Anbefat agringshøyde maks. 2,5m. Uhedig passering av oppagere og ensidig oppvarming av soyset forårsaker at pastrør bøyes.. Beskytteseshettene ska sitte på rørene ti umiddebart føi monte:ring Pakninger. Pakninger ska agres mørkt, tørt og kjøig ute:rr påvirkning av soys og ozon. Pakninger ska ikke agres sik at de deformeres, skades eer tismusses. Pakningene he:rrtes ut fia agringspassen umiddebart fu:r bruk. de tiree hvm pakningen sitter i røret fra eve:randøre:rr, ska det påses at beskytteseshette:rre e:r intakte. 3 3 På aueggstedet (koittidsagring) 33.1 Lagringspassen på aueggstedet ska være ferdig tiretteagt nårmreve:ransen ankommer. Mottager ska være ti stede og anvise nøyaktig ossepa~s.. Lagringspassen på aueggstedet ska være pan uten oppstikkende steiner Rørene ska passeres på strø og ikke utsettes for sag og støt. Beskytteseshettene i rørende:rre ska først fje:rnes umiddebart fur røre:rre egges. Seping ee:r ruing av Iørene ska ikke forekomme Ø1 Dato: Rev.: OSLO KOMMUNE V ANN- OG A VLØPSETATEN

65 Saksbeh.: KONTROLL, HANDTERING OG LAGRING 54-F120 R. Pettersen AV RØR OG RØRDELER Bad4 Rørdeer ska agres på paer eer på strø, og behandes med forsiktighet så ikke bitumen- eer epoxybeegget skades. Krav ti agringspass ska medtas i kontrakt, og oppføges i byggeperioden. Lagr es rør og deer i nærheten av ekepass, skoe e, må det tas ekstra hensyn ti dette, sik at det ikke er fare for utrasing eer veting, 3.4 Duktie støpejemsrør Pastrør.. Ved rør av 6m, engde ska oppageme passeres ca. 1,5m fra rørets ender. Muffene ska igge fritt. Besk:ytteseshettene ska sitte på rørene ti umiddebart før monte~ing., Ved pvc-rør av 6m. engde ska oppageine passe~ es ca.,5m fta rmets endei., Muffene ska igge ftitt Besk:ytteseshettene ska sitte på rmene ti umiddebart før montering, PE-rm Besk:ytteseshettene ska sitte på rørene ti umiddebart før montering. 4, Reparasjon av skade! på rm og deer.. Repar asjon av eventuee skade~ på inn- og utvendig kmmsjonshindrende beegg ska utføres etter fanikantens/everandm ens anvisningei.. Dato: Rev.: OSLO KOMMUNE V ANN- OG A VLØPSETATEN

66 ISaksbeh.:!Oddevad RØR OG RØRDELER FOR VANN OG AVLØP KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSE 400.Ln Bad FØLGENDE RØR OG DELER TILLATES BRUKT PÅ OSLO VANN- HOVEDLEDNINGS NETT.. OG AVLØPSVERKS. VANNLEDNINGER: 1.1 STØPEJERN: - Duktit: Rør og deer etter NS-EN Grått: Deer etter ISO 13.. L LL3 LL Dimensjone:r: Ae. Trykkasse Min. PN 10.. Tiatt driftstrykk: 16 bar (1,6 MPa) avhengig av dimensjon, utvendige beastninger og nasjonae bestemmese:r.. Tiatt overdekning: - Min. 0,6 m. - Maks 8, O m.. Gjeder under fo:rutsetning av en god arbeidsutførese, b:t:uk av egnede fymasser (f:t:iksjonsjo:t:darter) i funda ment og omfyingssone og no:t:ma trafikkast.. Mufferør: Veggtykkese: Min. kasse k Utvendig korrosjonsbeskyttese: Påsprøytet smetet zink etter NS-EN 545, punkt , beeggtykkese min 200 g/rn' og et dekksjikt av bitumen ette:t: DIN Tei 4. (Minimum). Andre øsninger må vurderes i hvert enket tifee Innvendig ko:rrosjonsbeskyttese: Sementmørteforing et ter NS- EN 545, punkt (Minimum).. Sementen ska være av type "High Aumna Cement" som f.eks.. "Tonerdeschmetzzement" eer en høyovnsernent som f.eks. "Hochofenschachezement" eer en "PFA" (Pozzaan Fy Ash) sement.. Standard Po:t:tand sement eer tysk Eisen Portandsement godkjennes ikke.. Andre øsninger må vurderes i hvert enket tifee Muffeskjøter: - Innstikkrnuffe (Tyton type): Ae dimensjoner. - Botemuffe (tysk, fransk, engesk): Ae dimensjoner.. - Muffepakninger: (Se OVA-no:rm nr. 410., 1 bad 1.) Rørdeer: Duktit st.j.: Etter NS-EN 545 med byggeengder, Serie A.. (Eventuee verksnormer) Dato: Rev.: E OSLO VANN- OG AVLØPSVERK

67 Saksbeh.. : Oddevad i RØR OG RØRDELER FOR VANN OG AVLØP KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSE bad Grått st.j.: Etter ISO 13 (Eventuee verksnormer).. Uten avgrening: DN s. 500 og PN s. 10 bar.. Med " : DN s. 500 og PN s. O bar, dersom DN 2 S Inn- og utvendig korrosjonsbeskyttese: Rørdeer ska ha inn- og utvendig varmpåført puverepoksy, beeggtykkese '\i'm, eer innvendig sementmørteforing med sement av samme type som beskrevet under MQFFERØR og utvendig varmtfytende bitumen etter DIN 30674, Tei 4 eer tisvarende. Aternative inn- og utvendige beegg ska være spesiet avtat for everansen Muffeskjøter: Innstikkmuffe (Tyton type): Ae dimensjoner Botemuffe (ikke Heinco/Heincofex) : Ae dimensjoner Skrumuffe: DN s. 300 Muffepakninger: (Se OVA-norm nr bad ) Fenser: Duktit, dimensjoner og boring etter NS-EN 545 Grått, dimensjoner og boring etter ISO 13 Minimum PN 10 Fenser ska ikke være øse og dete uten at dette er spesiet avtat for everansen. 12 STAL: Rør etter DIN Dimensjoner: Ae. Trykkasse: Min. PN 10 Tiatt driftstrykk: Maks.. 16 bar (1,6 MPa) avhengig av dimensjon, utvendig beastning og nasj anae bestemmeser.. Tiatt overdekning: DN s. 500 Min. 0,6 m - Maks. 6,0 m. DN > 500 Min.. 0,6 m - Maks. 4,0 m Gjeder under forutsetning av en god arbeidsutførese, bruk av egnede fymasser (f:dksjonsjordarter) i fundament og omfyingssone og norma trafikkast. Skjøt type: Innstikkmuffe (Tyton type). Buttsveis, V-fuge, "OV-muffe" (Hedund). Sveisefenser. Dimensjoner og boring etter NS 1762 (PN 10) og NS 1763 (PN 16), Minimum PN 10. Sveiser: Det ska utfø:res radiagr afisk kontro av ae buttsveise forbindeser, het eer devis. Sveiseka:rakterer 4 eer bedre.. Kun enkete 3'ere kan aksepteres. Ved bruk av "OVmuffe" (se 1.2.5) må rotfei (mangende gjennomsveising) akspeteres på grunn av skjøtenes konstruktive utforming.. j_,., Dato: Rev. : D5. 1 O. 9 6 OSLO VANN- OG AVLØPSVERK #!.f(;!j La(;;"_ Hag' en Avd.direktør

68 Saksbeh.. : Oddevad RØR OG RØRDELER FOR VANN OG AVLØP KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSE bad Utvendig korrosjonsbeskyttese: Rø:r og dee:r sandbåses ti SA 2, 5 ette:r ss Påføres de:rette:r ett strøk Bituros Syrefast Soution og ett strøk Bituros Syrefast emaje, ee:r tisvarende.. Tykkese min.., 5 mm.. Beegget a:rmeres med ett ag gassfiberduk med 50% ove:rapp (dobbet ag). Andre øsninger vu:rde:res i hvert enket tifee. Innvendig ko:r :r os j onsbeskyt te se: Sementmørtefo:ring ette:r AWWA-standard. C- 205 eer DVGWarbeitsbatt W 342. Sementtype som angitt under And:re øsninge:r vu:rde:res i hve:rt enket tifee PVC: (povvinykorid uten mykne:r). Rør og deer etter NS 3621 ee:r etter CEN/TC 155 WI 019, :rø:rkasse PN 12,5 med maks d:riftstrykk PN 10. L 3.. Muffe:rø:r og dee:r Dimensjon: de ~ 225 mm (DN 200) T:rykkasse: Min. PN Tiatt d:riftst:rykk: Maks O bar ( MPa).. NB: Fo:r å unngå utmatting av :rø:rmateriae, og :rø:rbrudd, som fo:r eksempe ved hyppig start og stopp av pumper, må fo:rskjeen meom maks.. positivt og negativt t:rykkstøt ikke overstige 50% av rørenes nominee t:rykk PN/2.. (Dvs. vanigvis 5 ba:r, O, 5 MPa).. Likeedes må ikke summen av d:riftstrykk og maks.. positivt trykkstøt ove:rstige :rørenes nominee t:rykk.. (PN). Undertrykk må unngås Tiatt overdekning: - Min.. 0,8 m.. - Maks.. 4,0 m. Gjede:r under forutsetning av en god arbeidsutfø:rese, b:ruk av egnede fymasse:r (f:riksjonsjordarter) 1 fundament og omfyingssone og no:rma t:rafikkast Muffetype: - Innstikkmuffe med fast innagt pakning av syntetisk gummi, EPDM (Etyen propyen) ee:r tisva:rende syntetisk kvaitet egnet fo:r drikkevann.. - Påimte muffe:r og imte skj øte:r tiates ikke.. Dato: Rev.: c OSLO VANN- OG AVLØPSVERK ;~:_ i-t_,v('k.-.. Finn J~hansen Direktø:r j

69 Saksbeh.. : Oddevad L RØR OG RØRDELER FOR VANN OG AVLØP KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSE bad 4 Fenser: Fensmuffer og fensdeer forøvrig ska være utført i st.. j. og stå, eventuet ettmetal Ved bruk av ettmeta, vær oppmerksom på gavanisk korrosjon ved materiasammensetning. Dimensjoner og boring etter NS. (Min.. PN 10). L3.. 3 Anboring: Anboringskammer ska være utført i st.j.. /stå/ettmeta av reparasj onsmuffetypen med gummi foring og med L _;:._ de.. Ved bruk av ettmeta, vær oppmerksom på gavanisk korrosjon ved materiasammensetning.. L 4 PE ( PEM/PEH) : Poyetyen.. PE 50 etter NS Taet 50 refererer ti tiatt strekkspenning i rørveggen, 5,0 N/mm 2, (50 kp/cm 2 ). Rør og deer etter NS 3622 eer etter ISO DIS 4427 med materiae crmrs = 8, O eer 10,0 MPa og min.. sikkerhetsfaktor C=1,6.. L 4.. L L4.. 3 L L4., 5 L4., 6 Dimensjoner: - Maks.. tiatt godstykkese mm.. - Byggeengde 6 m.. evert ti ager, (transportmaterie begrenser) untatt rør som everes på kvei. (Vanigvis de < 110 mm.) - Levert direkte på aneggsstedet, bygge engde 6 og 12 m.. et ter avtae.. Tiatt overdekning: - Min.. 0,8 m.. - Maks.. 4,0 m. Gjeder under forutsetning av en god arbeidsutførese, bruk av egnede fymasser (friksjonsjordarter) i fundament og omfyingssone og norma trafikkast.. Trykkasse: Min.. PN O.. Tiatt driftstrykk: Maks 10 bar ( MPa) Skjøt typer: For de > 63 mm.., tiates kun brukt buttsveis og buttsveisede PE-krager med varmforsinkede stå øsfenser.. Løsfenser brukt på sjøedninger ska ha påsveisede styrerør.. (Varmforsinket utførese). Fensdimensjoner og boring etter NS (Min.. PN 10). For de mm tiates det kun brukt strekkfaste kobinger av type ISIFLO eer tisvarende. Det ska atid brukes innvendig støttehyse. Ved bruk av ettmeta vær oppmerksom på gavanisk korrosjon ved materia sammensetning.. Anboring: Anboringskammer ska være i st. j.. /stå/ettmeta av reparasj onsmuffetypen med gummi foring og med L _;:._ de.. Ved bruk av ettmeta, vær oppmerksom på gavanisk korrosjon ved materiasammensetning. Dato: Rev.. : OSLO VANN- OG AVLØPSVERK c L j ~;{_A_,. ';:Æ-??,J L-~. Finn/Jo.hansen Direktør j,

70 c-~=--= ~~---:-- Saksbeh.. : RØR OG RØRDELER FOR VANN OG AVLØP --,--:4:-::o-::co--:. ~c-.--::co-::-~-~ Oddevad KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSE 1 bad 5 ' 1.5 PP: (Poypropyen): Det finnes i dag ingen NS for PP trykkrør.. GUP (Gassfiberarmert umettet poyester) : Rør og deer etter NS Bruken av rørene vurderes i hvert enket tifee. Dimensjoner: Ae.. Trykkasse: Min.. PN O, SN 5000 Tiatt d:dftstrykk: Maks. 10 bar ( MPa). Høyere d:riftst:rykk må vurderes i hvert enket tifee. Tiatt overdekning: - Minø 0,8 m. - Maks,, 4, O m.. Gjeder under forutsetning av en god arbeidsutførese, bruk av egnede fymasser (friksjonsjordarter) i fundament og omfyingssone og norma trafikkast.. Skjøt type: - BETO-muffe (dobbet muffe, innstikktype) ",,",.,.tisvarende. - Straubkobing (mekanisk kembåndtype) eer tisvarende.. GUP-krage (påaminert) med varmforsinket øsfens i stå. - GUP-fastfens (påaminert).. Fensdimensj aner og boring etter NS. (Min.. PN 10) Anboring: AnboringskatT.mer ska være i st.j./stå/ettmeta av. reparasjonsmuffetypen med gummifm:ing med L z de. Ved bruk av ettmeta, vær oppmerksom på gavanisk korrosjon ved materia sammensetning...1 ANDRE RØRMATERIALER: Vurderes i hvert enket tifee AVLØPSLEDNINGER: BETONG: Rør og deer etter: - Afanor "MJVA", T* uarmert mufferør med gidepakning. - Afanor "FAVA", T* uarmert/armert fasrør Dimensjoner: - Afanor MJVA FAVA T* uarmert fasrør FAVA T* armert fasrør 100 mm ~ d ~ 250 mm 300 mm ~ d ~ 800 mm 300 mm ~ d ~ 2000 mm * Tetthetskasse 1 i henhod ti NS c~:;od :: ::~: OSW VANN- OG AVLØPSVER> 'fi~j(~:.::' L..,.t J _

71 jsaksbeh.: RØR OG RØRDELER FOR VANN OG AVLØP ioddevad KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSE bad 6 2 '.. 2 Rørkasse: T-merkede rør. Kontrorådet for betong-produkter: kasse C, varegruppe 2. (Rør ti avøpsssystemet med tetthetskrav, i henhod ti tetthetskasse, NS Tiatt overdekning: (Min. /Maks. ) verdier.. RØRDIMENSJON (mm) o. '"""~ L--- _.J_ - - r IMuv~ (mi ) '- FAV;. -uo mer /or ~ert (min) br/ "...,.... / "-- FAW. -uo mert (mo s) 6 7 1// ' - 8 E 9 V - L::J 10 V L IFA V - or~ertmo1s) F~;r-f_L J :z :z - 11 L1 :>::: LU i o 0:: LU > 12 "- 1M UV A (m~ks) o 13 ' ' ' MUVA, mufferør FAVA, uarmert/armert fas rør Dato: 03 '' 12 '' 84 Rev.. : OSLO VANN- OG AVLØPSVERK c 18 '' ' Finn Johansen Direktør

72 -- -~--~~ ~-- -~~~- -~~~- -~~~- -~~---,-.,-:-::- :-::-:: , Saksbeh.: RØR OG RØRDELER FOR VANN OG AVLØP Oddevad KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSE bad 7 i 2.2 PVC (Poyyinykorid uten mykner): Rør og deer etter NS 3624 (sevfasedning) " NS 3621 eer etter CEN/TC 155 WI 019, rørkasse PN 8 med maks driftstrykk PN 6,3. (Pumpe- edninger) Dimensjoner: 110 mm 5. de mm. Rørkasse: Kasse T 8 (Sevfasedninge:r) Pumpeedninger se pkt. 2.2 Tiatt d:dftstrykk: (Pumpeedninger). Avhengig av trykkstøtprobematikken ved start og stopp av pumper. For å unngå utmatting av rørmateriae og rørbrudd må forskjeen meom maks. positivt og negativt trykkstøt ikke overstige 50 % av rørenes nominee trykk.. (PN/2).. Likeedes må ikke summen av driftst:r:ykk og maks. positivt t:r:ykkstøt ove:r:stige rørenes nominee t:r:ykk (PN).. Undert:r:ykk må unngås Tiatt overdekning: Min. 1, O m.. Maks. 4, O m. Gjede:r: unde:r: fo:r:utsetning av en god a:rbeidsutfø:r: ese bruk av egnede fymasser (f:riksjonsjo:r:da:r:te:r) i fundament og omfyingssone og no:r:ma t:r:afikkast Skjøttype:r:: Mufferø:r:: Innstikkmuffe med fast innagt pakning. System og mate:r:iae av t:r:ykk:rø:r:skvaitet, Se Påimte muffe:r og imte skjøte:r tiates ikke Fense:r:: Fensmuffer og fensdeer forøvrig ska være utført i st.. j., st.å eventuet ettmeta. Ved b:ruk av ettmeta, væ:r oppme:r:ksom på gavanisk korrosjon ved mate:r:iasa:mmensetning.. Fensdimensjone:r og boring etter NS PN O PE (PEM/PEH) POLYETYLEN: PE 50 etter NS Taet 50 :r:eferere:r: ti tiatt strekksper:r:ing i :rørveggen, 5, O N/mm 2 (50 kp/cm 2 ) Rør og deer etter NS 3622 ee:r: etter ISO DIS 4427 med materiae crmrs ~ 8,0 eer 10,0 MPa og min. sikke:rhetsfaktor C ~ 1, 6.. Dato: ";- /..{, ~... 1 LR_e_v...-_c s_._o_s_..._ 94...J. os L_o_v._ANN - o_g ~_VL_ø_P_s_v_E_RK, ~_f_~-~~--k-~-~~-~-'" _~ ~CJ

73 ;::-~ ::.:=--~::::--::c:.:::::::::.:c=:--:::c:::: :==-==: c=-:--:=.=c=: ,.-- ~- ~ ~ ' Saksbeh.: RØR OG RØRDELER FOR VANN OG AVLØP Oddevad KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSE hbod ~ i ' DimensjoneJ:: - Maks. tiatt godstykkese mm.. - Byggeengde 6 m. evert ti ager, (t:ransportmaterie beg:renser) untatt :røj: som everes på kvei. (Vanigvis,1 de s 110 mm.) - Levert direkte på aneggsstedet, byggeengde 6 og 12 m.. i etter avtae.. Rørkasse: - Kasse T4 (Sevfasedninger).. - Min.. PN 6 (Pumpeedninger), Tiatt driftstrykk (Pumpeedninger) : Sum av d:dftst:rykk og maks, positivt t:rykkstøt må ikke overstige rørets nominee t:rykk (PN). Unde:rt:rykk må unngås. Tiatt ove:rdekning: - Min.. 1,0 m.. - Maks.. 4,0 m" Gjede:r unde:r forutsetning av en god a:rbeidsutfø:rese, b:ruk av egnede fymasse:r (friksjonsjorda:rte:r) i fundament og ornfyingssone og no:rma t:rafikkast Skjøt typer: Det tiates kun b:rukt buttsveiser og buttsveisede PEk:rager med va:rrnfo:~: sinkede øsfenser i stå. Løsfense:r b:rukt på skjøedninge:r ska ha påsveisede sty:re:rør. (Va:rrneforsinket utf.). Dimensjoner og bo:ring etter NS PN PP (Poypropyen : Rø:r og dee:r ette:r NS 3630, "Avøps:r ø:z: og dee:z: av poyp:ropyen" Dimensjone:r: mm.. s de s 400 mm. Rørkasse: - Kasse T ,, 5 Tiatt overdekning: - Min, m.. - Maks.. 4,0 m,. Gjede:z: unde:z: forutsetning av en god arbeidsutførese, bruk av egnede fymasser (friksjonsjordarte:z:) i fundament og omfyingssone og norma trafikkast.. Skjøttype:z:: Innstikkmuffe med fast innagt pakning av syntetisk gummi EPDM (Etyen-p:ropyen) eer tisvarende syntetisk kvaitet.. Dato: Rev.. : OSLO VANN- OG AVLØPSVERK B

74 Saksbeh.. : RØR OG RØRDELER FOR VANN OG AVLØP Oddevad KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSE bad 9,----c--=--:: ,----~~~c-::c--~---:-c GUP.!Gassfiberarmext umettet poyestex.. Rør og dee:~: ettex NS Bxuken av xøxene vurderes i hvext enket tifee Dimensjonei: Ae. Rørkasse: - Min.. SN 5000*) se vfasedningei. - Min. PN 6, SN 5000 pumpeedninger. i *) Rørene er inndet i Iøikassex ettex Iingstivhet. Stivhetskasse SN 5000 står for min. initie stivhet (korttids Iingstivhet) s ~ 5000 Pa (5x1o 3 N/rnm2) Tiatt driftst:~:ykk (Pumpeedninger) : Sum av driftst:~:ykk og maks positivt trykkstøt må ikke ove:~:stige rørets nominee tiykk (PN). Undeitiykk må unngås dexsom ikke røret ex beregnet spesiet for dette.. Tiatt overdekning: Min.. 1,0 m. - Maks. 4, O m. Gjede:~: under foxutsetning av en god arbeidsutførese, bxuk av egnede fymasser (friksjonsjordarter) i fundament og omfyingssone og norma trafikkast Skjøt typer: - BETO-muffe (dobbetmuffe av innstikktypen) eer tisvarende. - Straubkobing (mekanisk kembåndtype) er tisvarende. GUP-krage (påaminert med varmforsinket øsfens i stå). - GUP-fastfens (påaminext). Fensdimensjonei og boring etter NS. (Min. PN 10). 2.6 ANDRE RØRMATERIALER: Vuideies i hvert enket tifee. Dato: Rev.. : D OSLO VANN OG AVLØPSVERK

75 Saksbeh.: Odd eva! d Pettersen PVC-U GRUNNA VLØPSRØR OG RØRDELER KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSEN Bad O GENERELT Kravene gjeder for mufferør og rørdeer brukt som trykkøse avøpsrør for spivann og overvann på VA V's edningsnett.. MUFFERØR 1.0 Generet Mufferørene ska være produsert etter NS-EN , "Røredningen av past for trykkøse grunnavøpssystemer. Poyvinykorid uten mykner (PVC-U). De 1: Krav ti rør, rørdeer og system." Mufferørene ska være av kvaitet merket med "Nordic Poy Mark." Se punkt 3, bad 4. Merking. I. Materiae. 1.2 Farge. Materiaet ska være PVC-U (Poyvinykorid uten mykner) og ska tifredsstie kravene gitt i NS-EN 140 I -, punkt 4. Utfet PVC-U fra ferdig produkt, rør, ska ha en K-verdi på minst 65. K-verdien ska måes etter DIN som gitt i NS 3694, punkt 6.6. K-Verdien ska oppgis av rørprodusenten. Materiaet ska være gjennomfarget. For spivann ska fargen være oransjebrun (rødbrun). Tinærmet RAL 8023 og i samsvar med fargeregister RAL 840-HR. Rør for overvann ska være sorte. 1.3 Dimensjon (DN). Utvendig diameter de :O: 400 mm. (DN 400). 1.4 Min. veggtykkese (e). Etter NS-EN 1401, punkt 6.2.5, tabe 4 og SDR 34 SDR= (Standard dimensjonsforhod) hvor: DN er rørets utvendige diameter, de i (mm) og e =rørets veggtykkese i mm. 1.5 Ringstivhet (SN). Min. nomine korttids ringstivhet, SN, som gitt i NS-EN , tabe 4 og i ''Tiegg B" punkt B.3. SN>8,0kPa. Dato: Rev.E: Oso kommune Vann- og avopsetaten Avdeingsdirektør ~w o

76 Saksbeh.: PVC-U GRUNNA VLØPSRØR OG RØRDELER Oddevad/ KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSEN Bad2 Pettersen 1.6 Byggeengde (L). 1.7 Muffe. Mufferørets byggeengde ska være 6 m. Muffen ska være en integrert, "utbokket", de av røret. Sveising, iming etc. godkjennes ikke. Muffen ska ha fast innagt tetningsring, type Powerock. Muffeutføresen med fast innagt tetningsring, ska typegodkjennes i hvert enket tifee. 1.8 Tetningsring Tetningsringen ska med hensyn ti gummimengde og utførese, være identisk med en tetningsring beregnet for bruk i PVC-U ttykkrør, PNO. Se norm nr , punkt 1.8, bad 3. Tetningsringen ska være utført i en syntetisk gummikvaitet, som EPDM (Etyen Propyen poymer), eer en annen syntetisk kvaitet med tisvarende gode ozon- og adringsegenskaper, og egnet for avøpsvann. For ojehodig avøpsvann, eer ved ojehodig edningsgrunn, ska det brukes NBR-gummi (Nitri-Butadien) også kjent som Nitrigummi eer "Perbunan", eer en annen syntetisk kvaitet med tisvarende god ojebestandige egenskaper. Armeringsdeen av tetningsringen ska hode tetningsringen på pass i muffen. Materiaet og utføresen av tetningsringen og armeringsdeen, ska typegodkjennes i hvert enket tifee. 2. RØRDELER 2.0 Generet Rørdeer av PVC-U ska være produsert etter NS-EN og merket med "Nordic Poy Mark." Rørdeer utført i PP (poypropyen) materiae ska være produsert etter NS-EN , "Røredninger for trykkøse grunnavøpssystemer. Poypropyen (PP). De 1: krav ti rør, rørdeer og system." 2.1 Materiaer. 2.2 Farge. For PVC-U materiaer, se punkt 1.1, bad. For PP materiae, se NS-EN , punkt 4, og EN : 1997/prA: 2001 Materiaet ska være gjennornfarget og fargen ska være som gitt i punkt 1.2, bad i denne norm. Dato: Rev.E: Oso kommune Vann- og avøpsetaten Avdeingsdirektør ~~ V

77 Saksbeh.: PVC-U GRUNNA VLØPSRØR OG RØRDELER Oddevad/ KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSEN Bad 3 Pettersen 2.3 Dimensjon (DN). Des 400 mm. (DN 400). 2.4 Min. veggtykkese ( e ). Min. veggtykkese for rørdeer i PVC-U materiae ska være i henhod ti rørserie S 20 d.v.s. SDR 41. PVC-U rørdeer med denne reduserte veggtykkese i forhod ti mufferørene, gir ikeve høy og vanigvis enda høyere stivhet. Dette som føge av rørdeenes geometriske form. For rørdeer i PP-materiae ska min. veggtykkese være i henhod ti rørserie S6 d.v.s. SDR 33 og av samme grunn som for PVC-U rørdeer. 2.5 Ringstivhet (SN). Generet ska rørdeer ha samme krav ti stivhet som mufferør, se punkt 2.4 i denne norm. 2.6 Byggeengder. 2.7 Muffe. Rørdeer av PVC-U materiae ska ha byggeengder (z-må) som gitt i NS-EN , punkt 6.3.3, tabe4. Rørdeer i PP-materiae ska ha byggeengder som gitt i NS-EN , punkt Dvs. at byggeengdene, z-rnåene for begge rørmateriaene, ikke er normert men ska være som angitt av den enkete produsent. Muffen i rørdeer av materiaet PVC-U, ska være en integrert, støpt eer "utbokket" de av rørdeen. Sveising, iming etc. godkjennes ikke. Muffen ska ha samme geometriske utførese som for rør, og ha fast innagt tetningsring. (Se punkt 1.7, bad 2). Muffen i rørdeer av materiaet PP, ska være en integrert, støpt eer "utbokket" de av rørdeen, eer påsveiset ved buttsveising eer friksjonsveising. Muffen ska ha fast innagt tetningsring. Muffeutføresen, i begge materiaer, kan være utført med fast innagt tetningsring, hodt på pass i et ringspor av en åsring som utgjør en de av ringsporet. Låsringen kan være av et annet (termo) pastmateriae, som for eksempe kombinasjonen PVC-U rørde og PP åsringer, men for PP rørdeer bør også åsringen være av PP. Muffeutføresen, med fast innagt tetningsring, ska uansett utførese og materiae, typegodkjennes i hvert enket tifee. 2.8 Tetningsring. Se punkt 1.8, bad 2. Dato: Rev.E: Oso kommune Vann- og avøpsetaten Avdeingsdirektør ~~~

78 Saksbeh.: Oddevad/ Pettersen PVC-U GRUNNAVLØPSRØR OG RØRDELER KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSEN Bad4 ~----~~~~~ , 3. MERKING Rør og rørdeer av PVC-U, ska merkes i henhod ti NS-EN , punkt 12. Rør produsert og merket etter bestemmesene i NS-EN og med mekaniske tieggskrav som gitt i punkt ska være merket med "Nordic Po y Mark" Rørdeer av PP, ska merkes i henhod ti NS-EN , punkt FORSENDELSE/ EMBALLASJE Rør og rørdeer med fast innagt tetningsriug, ska ha beskyttesesokk i muffe og spissende. Mutierør ska everes pakket i bunter, veksevis muffe-/spissende (anføttes), og med muffene trukket fri fra spissenden. Legges røragene på "strø" (abanker), ska det være minst 4 stk. "strø" pr rørengde, og med maks. avstand, 1,5 m, meom hvert "strø". Mufferør og rørdeer ska ved forsendese ti bruker, embaeres og forsendes på en sik måte at ikke rør og rørdeer skades. Dato: Rev.E: Oso kommune Vann- og avøpsetaten Avdeingsdirektør I u V

79 BETONG AVLØPSRØR OG RØRDELER KRAV TIL MATERIALER OG IJT FØRELSE Bad O ~NERELI 2 KRAV Denne OVA norm er basert pa C EN forsaget pren 1916 i NBR F /1995 -"Concrete pipes and ittings unreinforced, stee fibre and reintorced" og BL f - r:orm (Betongindustricns andsforening)," BN 1010 GRiNNDE Betongrør og rorde!er DEL. Prøveaster for riss og brudd for betongrør -DE : Arnuingspassering og toeranser i betongrør, kumeementer og ~jeger 11 -\e berongrm. mufieror og fasror u armerte og armerte ska tifedstie de krav som er gitt i CEN forsaget "pren J96iNBR F!)) 1995" med f01gende endringer og tiegg {Nummerering og betegneser er de samme som i C EN-fors'aget) NBI! I henhod ri punkt 56 ''Ror med forbedrede egenskaper" i CEN forsaget, er det gitt adgangj ti å spesifisere krav gitt i punkt 56 istedenfor de tis;arende men mindre strenge kravene, gitt! i punktene ~ 3 og 54 Forutsetningen for dette er at ae kr a\ tas med (se punkt 56 "Generet" i (EN-forsaget) Dete er gjort i denne normen GYLQIOHE T SQMRÅDE Betongrør avøpsrør og rørdeer ti bruk som spi- og ohr\wnsedninger med sevfa og fritt vannspei som kun unntaksvis går fue Ikke tiatt brukt som trykkedninger Dette er krav som er. ten awiker ti a kravene gitt i pren 1916 C.: BR f 13 3/1995 som tor eksempe kr a;ene ti forbedrede egenskaper gitt i punkt 5 ( og da med den samme nummereringen eer krav som kommer i tihegg ti ( E:\-f()rsaget [ 2 Krav sor' awik.~l 4 8 I etningsr ing er. Materiaet i tetningsringene ska være en syntetisk gummi rnateriakvaitet EPDM (Etyen-Propyen-Dien) gummi e!er en tisvarende syntetisk kvaitet med ike god ozon- og adringsbestandighet, og egnet for avøpsvann Ved ojehodig grunn eer ojehodig avøpsvann anbefides det brukt materiakvaitet NBR (Acryi, Nitri-Butadien) også kjent som Nitri gummi eer "Perbunan" eer en tisvarende ojebestandig syntetisk kvaitet Rørprodusenten ska dokumentere tetningsringenes materiakvaitet! i : Ved bruk av fast innagt tetningsring ska denne beskyttes mot skader ved agring, transport : etc med et "okk" eer en tisvarende beskyttese ~ t 1 Da:-~ 07 -~ ~-" h }e ~~nse~ Rev., OSLO VANN- OG AVLØPSVERK - Avd direktør _j

80 isaksbeh. AA~. BE:TON(; AVLØPSRØR OG RØRDELER KRAV I IL MA 1 ERA LER OG t:tførelse Bad fietongstyrke. Min kravet ti betongens tcykkfasthet er min 60 MPa for terninger og min 50 MPa for svindere boret ut av rmveggen Se punkt 6 9 i (EN fojsa;::et Produsenten ska dokumentere betongkvaiteten ' Sammen~etning_ Vannsementta ~;/c.:;: O \ annabsor bsjon OQ :>etongstu~ \annabsorbsjonen prmer etter Bf-norm B:\ 1010 punkt'' ska etter 2+ t 'ære :2: ~O vektprosent for tisag med 'annabsorbsjon :::: ' o F 01 tisag med vannabsor bsjon 0 o kan ri i att vannabsorbsion i betongen økes ineært ti ) ~o o mr tisagets ~.-annabsorbsjon :Jker ti.:.! 5 o Høyere vannabsorbsjon enn 52 c aksepteres ikke Produsenten ska dokumentere bade betongens og tisagets 'mmabsor bsjon "Dessuten ska sugeporøsiteten 'ære c, i 0,o etter en prosed\re beskrevet i SINTEF rapport "SFT 65 A " 4 2 Betongens koridinnhod" Koridinnhodet i fiberbetong og annert betong ska overhode maks kravene gitt i BH -norm BN 030, punkt 5 ' 3 Qvertate~truktur (Erstattet av i.:ravene gitt i punkt~() 2 Da=--~: ' Porer og defekter i o\etfaten pa rerdigstopte rnt og rutckkt 'ka \æte begi enset ti en diameter pa maks JO mm og en d~bde på maks 5mm Reparasjoner kun etter a\ tae meom p!odusent og edningseier, Anta defekter eer uregemessigheter på et overfateonm\de på 100 mm x 100 mm ska være maks O stk hvor a\ maks stk pore med maks tiatt diamete1 og dybde Spissende og muffe ska være fri for defekter og uregemessigheter i tette!atene som kan ha 1' innvirkning pi\ mufteskjøtens tetthet Det ska her tas hensyn ti maks tiatt 'inkeendring og maks tiatt uurekk i skjøtene Se punkt i denne OV A- norm Dersom enkete porer eer defekter i tettefatene utbedres med en reparasjonsrnørte, ska produsenten skriftig dokumentere mørte kvaitet egenskaper og arbeidsutførese DimepsjoQ.!Cf, Spissenden ska ha føgende må: (Se Fig og Tabe. Bad 3 } OSLO VAN~~G AVLØPSV~:~- --~r~~{~~~::!i [Rev: e_~_j ~vd-direktør

81 'sak;-be_h_:_~---. BETONGAVØPSRØROG RØRDELFR -~4IJ00r Oddevad KR\\ TILM\TERLUEROGCIFORELSE ~ad ~ cf 1 \} v L_ -~!7 ~ c m1n -;- 1 ~-~r=:~--~:::--+---r ,----? r <. VJrr 'Tt.. r; VI"'",L J.. d, j r 1 j' L.IJie ma i mm DN a : (maks) b c ' (min) i r a "d 150 : 12,5 : 28 : : ' _, ' 250 L ~ ' 1 13 ; :3 1 5~ : '!53,., ±. o' 5.± o 6-3 o o---! 0-;-~-, i-----':-1_5_ 0 1,_3_7_3 ±---0-, " SGO :3 :5 55::,~ +1/ , =--...!?...c. ' o L-..-Q c- :00 ~.: 600 i /5 90 u 15 ' i - i 0,8 o ' ,4 i - 1, ' ! 16 o 15 ;1101_{4 + 1,4 ' ' ,6,_i ; i ' o ! ' , i : : ~:~! i - 2 o :::: -,:::--,-::-:::-:::: 1600: 30 ; ' 18:15,1749,8 + 2,5! ~:T:: :-~u

82 ~beh T BETONG AVLØPSRØR OG RØRDELER -~-413.o.o_t ~--ev-a~- --- j ~R_A_v_:~_L_M~~~~~~-L_E_' ' R_O(~~J-~-F Ø_R_F_Ls_E j IJiad_4_--J \e DN som er ført opp i parentes i tabe!a i pren 1916/NBRF 133/1995, utgår \ edwrende toeranse på innvendige rørdiametere og a\vik på endetatenes rettvinkehet, gitt i tabe --~ \ se henhodsvis punktene-~ 3.Z og 4 : 7 i pren 1916/ NBR F ?? Toeranse på rørenes!gn~endige diameter!erstattet 3\ kravene gitt i punkt' 61 ) Toeransene på den inn\endige ror diameter ska \.ære:::: 5 mm f(1r ON :=: 300 og :: (-- O OOo Di\) tor Di\.JOO dog maks 15 mm.j 3 Z :! 3 J:Qer anse pa godst)- kkesen (Erstattet av kravene gitt i ) Enhver rm\t verdi av godstvkkese må ikke være mindre enn \erdien oppgitt i fabr ikkdekarasjonen.j z.2 7 ~\vikese fra endetat~m..r.ettvinkehet!erstattet a\ kravene gitt i punkt 56 3 ) Kr a\ ti maks av;ik på rørendenes rettvinkehet ska være som gitt i BLF-norm, BN 1030 punkt Kra\ene er gitt i BLF-norm BN JOJO "-De Prøveaster for riss og brudd for betongrør" med fjgende titeggskia\ for mutferm med ON -100 \in bruddast 70 kn/m I ',anmetthet Rør og skjøter skatetthetsprø\es ved en kombinasjon av inmendig prøvetrykk. gitt i punkt (erstattet av kravene gitt punkt 56 4 ), maks krav ti vinkeendring gitt i punkt 4 } 6 "1 (erstattet av kravene gitt punkt 56 4 '2) og min krav ti skjær kraft (tverrast),gitt i punkt , men uten reduksjon i skjær kraft (tverrast). tiatt etter punkt Tetthet mot innvendig prøvetrykk ska med samme tverrast og \inkeendring, oppretthodes ved maks uttrekk i skjøten Kra'<et ti maks uttrekk er ~O mm for ae DN Skjøten ska i tiegg tetthetsprøves for et utvendige prøvetrykk ike stort som det innvendige, og med samme krav ti tverr ast maks vinkeendring og uttrekk Produsenten ska dokumentere prøvefrekvens og metodikk for utføresen av egen tetthetsprøving både når det gjeder rør (T -merking) og muffe-- og fasskjøt Dato OI :~--~-7-I --,~z~-t;v,.,,- OSLO VANN- OG AVLØPSVERK Rev!'y Oe J Johansen Avd direktør

83 ---~--~~--~--T~~ Saksbeh. Oddevad, ~------~--- BETONG AVLØPSRØR OG RØRDELER KRAV TIL MAIERIALER OG UTFØRELSE ~~-~---~ 413,0.01 Bad 5 --~~~ L_ -~---~~- --- i ' i 4 6 Rørets vanrrtetthet (Erstattet av kravene gitt i punkts 6 4 ) Det innvendige vanntrykket prmetrykket måt fra rørets senter inje ska være bar ( OO kpa) eer O m vannsøye Røret ska kunne motstå dette provetrykket i en periode pa ) minutter uten å vise tegn på utetthet Fuktfekker på overfaten er tiatt men det tiates ikke dråpedanneser Iøpet av den 15 minutter ange provingstiden ska den mengde 'ann som må tiføres for å oppretthode vanntrykket pa bar ( 100 kpa) eer Om \annsme i et wr a\ en h>iken som hest nomine rordiameter DN ikke mer stige O 08 iter pr badratmeter (m') innvendig rorovertate - 6: Skjøte}s \anntetthet._'_,c >inkeendring_ MutTe- fasskjøten meom ror eer meom rør og rør de ska verre -,anntett ved maks \inkeendring som gitt i tabe! Denne tabeen er O\erenstemmende med "Tabe6" i pren J'J(J "ibr F I/ 1995 (denne er begrenset ti DN ::_1000) og "Tabe" - i BLF-norm JOJO Nomine diameter DN cd aks 'inkeendr ing mm/m -- DN < < DN< o- -.._ :C: DN ::_1000 co 17 DN::_ DN <: DN <: _j_ DN <: 1800 I O DN <: :woo - -- " Tabe!! D<o O 07-9~T. Rev: ~ ~ OSLO VANN OG AVLØPSVERK r ~. --ty;;" J e o hans en d direktør

84 '' etthetsprovingen ska utfi:jres uten reduksjon i t\errasten Det,;1 si med tveaaster som spesifisert i punkt 4 } 6 ; ('armerte rør ska ha DN :O Armerte rør tover kr a, ene gia i punkt 5 gjeder de ti!eggskra;ene som,;r gitt i BLF-norm B~ 1030 " De 1 \iner ingspassering og :oeranser i betongrør kumdementer og kjeger" Samtige krav er tatt med T ieggsmer king: \ed bruk a\ sufi:ttresistenr sement ska!ø t)g rør deer merkes "SR" ete: utstøpmg ska rør og rørdeier herdes Produsenten ska dokumentere hcordan :ihedsstiknde rerdin>? bir \\aretatt i egen pmduksjon - BN 010 Normen kan kjøpes ved henvendese ti ''Betongindustriens andsforening, Av:øpsseksjonen" -pren 1916/ NBR F 31/1995 Forsaget kan fåes eier kjopes ved henvendese ti: Bf -dansk eer engesk språkig utgave NSF- engesk språkig utgave OVA- dansk språkig utgave 1 D o O 07'11/.i_ 1 Re_v_: os~"o V ANN- OG A VLØP_s_v_E_RK fu- c '7 r;;:1;j /v' IOie J Johansen! _ tvd dt:~~j

85 Saksbeh.: T.Hugin Frostsikring av hovededninger bad 1 O GENERELT ~ Normen er basert på NBI byggdetajbad og PTV 18 "Grunne edninger", oktober Hovededninger fo:t: vann og avøp har som :rege forhodsvis jevn vannføring som gir tisvarende jevn varmetiførse. Denne varmen kan nyttes ti frostsikring av edningene. I ikke-teefarige masser er det tistrekkeig å hindre at vannet i edningene fryser. I teefarige masser må frosten ikke trenge ned under edningene. MATERIALER 1 1 ~~!: :E..!~1!LL9:!:!:!!!! I dimensjoneringen er brukt eire, sit sand/grus og fje. Ti gjenfying i edningssonen benyttes som hovedrege fin pukk, sortering 8-12, 4-16 eer !e91~ej2n~2! f!21~:e.~ Det ska brukes poystyren føgende egenskaper: Densitet Trykkfast ved maks. 5% Dim. varmeedningsevne Fuktopptak SWs - verdi TERMISK DIMENSJONERING isoasjonsmateriaer med : 2':: 30 kg/m3 sammen trykking: ;:::150 KN/m2 :<o 035 W/mK :< vo t/h 2.0 Generet. I dimensjoneringen er det benyttet den frostmengden som gjennomsnittig inntreffer en gang i en O-årsperiode (Fo (.)g den frostmengden som gjennomsnittig inntreffer en gang i en 100-årsperiode (FOO). Når man veger FO bør det brukes eektrisk varmekabe. Frostmengden kan reduseres ved å ta hensyn ti midere snødybde gjennom vinteren. Tabeene gjede:r for boigområder i Oso. IDa to: Rev.: AB-2-84 Oso vann- og avøpsverk

86 , Saksbeh.: T.Hugin Frostsik:: ing av hovededninge'r bad 2 2. ~~!:S!J~!:!:~!:-!!!:~!:!-.!!9.!~:E.!!:!9:.: !~!~i~:E.!.!s~-~~~~~!.:. Hovedvannedning DN <:!: 150 nnn og hovedspivannsedning d 2:200 nnn med god vannføring: Z= 0,95 Z= 1,25 fr-tasse type Fo F100 F1o FO O ' ' ' O Leire 6 o '54 ~it 7 15 o 7 Tabeen gir nødvendig varrneavgivese, W/rn. M ~ ~:JT [ ' - M1n. Ø ISO 1YW'1 O 'C Det er tistrekkeig å hindre at vannet i edningene fryser. NØdvendig varrneavgivese (W/m) for å frostsik:re en uisoert hovedvannedning i en bred fjeg:røft: ~ FO FOO Fo F1Qo FO F100 Fo FOO o o o >@) 7 17 o 5.-; ~ _~, j,- (C'/']:. -,'-~:_L 7'- ~ Dato: Rev.: Oso vann- og avøpsverk

87 c Saksbeh.: T.Hugin Frostsikring av hovededninger. c bad g~f:sf~f!:~!._!,~~l.!~~!~!:.!!:!s:. I tabeene er føgende symboer brukt: b = isoasjonsbredden (gitt i tabeene) t = isoasjonstykkesen z = fr ostfri dybde F = dim. frostmengde E~f~-.!-~~n9is!~~:. en.. 1\ ~ E E '-3: F1o F100 F1o F100 F1o F!OO g ;] :._ TI :: ':1 r V: 0."" $ ~< "z ~ o "c \ "', \ \. \ ~.; \ IJOI )~ , g~f:ll!~!!:~ jo~ :-~... r:.":: i ;j r. o.s t" -~ o c Dato: Rev.: Oso vann- og avøpsverk ~.[ f{/.l~!j~

88 Saksbeh.: T.Hugin Frostsikring av hovededninger bad 4 ' !~f~_L!;i!;;!!..:. *' ~ ' DN F10 F1oo Fo F100 FO F1oo FO F O O La S o.a a ,5 3, a o.a a a.7 0, a.s a.a > La o.a a.7 > a.o >10.0 1>10.0 ) a 2.a o.a a.2 >10.0 >10.0 > >a.a 9.0 > 9.5 io.o ;>10.0 >Q.O ;>10.0 Saftd~ tt"u \1 ' 2 for å frostsikre en iso1e:rt ioigijof' ' NØdvendig vanætiførse (W/m) vannedning i en bred fjegrøft. i 1\z - "'"' Uiso1e:rt T "] o FQ FoO F1Q F1QO FQ FO O \~~!'jo ~., o:s o... -.D U ~ 1. /'!T.~.,.)! a a ~'t 1.5 o.a 5 a a im.. m M!:J ~ for å frostsik:e en edning,... i7' (;~ " o - i"'o"c Nø:vendig vanætiførse (W;n) i en m ed fjegrøft. Dato: Rev.: Oso vann- og avøpsverk ~~ L.'I.AI., ~

89 Saksbeh.: T.Hugin Frostsikring av hovededninger. bad Qj \ r---'---r :...;..+- z ~ HØyde og bredde i tabeene er maksi- ~~~.. T 5P 8"12- mumsmå som gir minimum frostsik:ring. r---j.--.r ~r--...-' F1 u ~ ~ t = isoasjonstykkese. E- "'> -"' I C t = 50 mm t = 100 mm '-"' o., gf; tte 0.4 0,5 0.6 o.?._ o <:0.4 <:0.4 <:o. 4 o.a o o.a O 0.9 o.a o 1.2 > O >1.2 :>1.2 >. 2 :>1.2 ~ u. 1.6 :>1.2 >. 2 >1.2 >. 2 >. 2 :>1.2 :>. 2 :>1.2 E ~ N 0.5 <:o. 4..:0.4.:.0.4 < 0':4 o.~ <:.0;4 o.a 0.4 <:0,4 <o. 4.( Q. 4 o.a o ~ <o O o.a 0.7 u. 1.6 >1.2.>. 2.> >. 2.>1.2 ;.. 2.> o.a o >1.2 >1.2 > o.a O. O >. 2 >1.2 >. 2 >1.2 o ~ 1.2.>1.2 >1. 2 >1.2 >. 2 ;>1.2 >1.2 >. 2.>1.2!..1.6 >. 2 >L 2 >1.2.>. 2 >L 2 >1.2 >. 2 :>. 2 E 3 --r >. 2 >1.2 >. 2. o.a o >1.2 >. 2 > o O o.a.>1.2.>. 2 ;> 2.>1.2 o u. ~ 1.6 >1.2 >1.2 :>1.2 ;>1.2.>1.2.>1.2 ;>. 2 ;>1.2 E 3 od O 0.9 >1.2.>1.2 >. 2 ;>1.2 o o.a >1.2 >1.2 >1.2 >1.2 >1.2 >1.2 >1.2 >1.2 ~ 1.2 ;>1.2 >. 2 >1.2 >1.2 >1.2.>1.2 >. 2 :>. 2 u. 1.6 ;;>1.2 >. 2.>1.2 >. 2 >. 2 >1.2 >. 2 > o.a o >1.2 >1.2 > o o.a. 0.9 o.a o. 7 >1.2.>1.2.>1.2 >1.2 o 1.2.>1.2 >. 2.> >. 2.>1.2.>1.2 :>1.2 ~ u. 1.6.>L 2.>. 2.>. 2 >. 2.>. 2 >1.2 )>. 2.>1.2 Dato: Rev.: Oso vann- og avøpsverk., ~5./I,Lr,J

90 Saksbeh.: STØPEJERNS RØR OG RØRDELER Hirko TILTREKNINGRVIOMENTER FOR FLENSSKRUER Bad O. Generet Titrekningsmomentene gjeder kun for den spesifiserte type pakning, for sauer, muttere og skiver uten skader,og for fettsmurte ojede skmer og friksjonsfater. På grunn av at forhod meom det brukte moment og den virkeige kraft som bir påført t1ensforbiudesen gjennom botene ikke er het ett å fomtsi, må de oppgitte verdier oppfattes kun som veiedende, "omtrentige". Fensskmene ska titrekkes diagonat og i riktig rekkeføge, omtrent som ved skifte av bihju, og ved tistrekkeig mange omganger ti at man oppnår det rette titrekningsmomentet. Ved bruk av eastomeriske pakninger vi man få noe reaksjon i pakningsmateriaet. Derfor ska ette1trekking, om nødvendig, kun foretas en gang, eers kan pakuingsmateriaet ett skades.. PROSEDYRE 1.1 Rengjøring og oppretting - Fensenes tetningsfater og paknmgen ska være rengjort. - Fensene ska være paraee og sentrert i forhod ti hverandre. - Sett av en tistrekkeig avstand meom fensene som ska sammenkobes, for innføring av pakningen.. 2 Innsetting av pakningen 1.3 Titrekking av fenssktuene Pakningen passeres meom fensene og fenssa11ene med skiver isettes. Sentrer pakningen meom fensene. For fenser stø'e enn DN 300, kan punktinn.g av pakningen ti t1ensens tetningsfate være en hjep for montasjen. Bruk "Neoprene" im Ved først å isette fenssauene meom t1ensene i nedre havde av fensene, ettes sentreringen ved at pakningens ytre periferi igger an mo!j1ens-skruene. Obs! Ved bruk av pakninger med sanm1e ytre diameter for to eer fere trykkasser for eksempe PN 10 og PN 16, vi på gmnn av forskjeige husirkediametere, dette kun gi en konekt sentrering for den aveste trykkassen. Kontroer sentreringen visuet. - Isett ae fensskmene med skiver og muttere. - Trekk ti t1ensskruene diagonat, i riktig rekkeføge, se Fig, og i minimum tre steg. - Første steg bør være ti maksin1at 50% av det anbefate titrekkingsmomentet. - Andre steg ti maksimat 80% av det anbefate titrekkingsmomentet. - Og siste steg ti 100% av det anbefate titrekkingsmomentet. Dato: Rev.: OSLO KOMMUNE V ANN- OG A VLØPSETA TEN Lar~agen A ~~: IJ'ir~~tør

91 Saksbeh.: STØPEJERNS RØR OG RØRDELER Hirko TILTREKNINGR\IIOMENTER FOR FLENSSKRUER Bad 2 2. TIL TREKKNINGSMOMENTET 2.1 Ved vanige t1ate gummipakniuger er titrekningsmomentet gitt ved føgende former eer som angitt i Tabe. MPNO DN DN 3 (Nm) MPN = ::::: (Nm) DN MrN40 ::::: 2xDN (Nm) MPN25 ::::: (Nm) 3 Hvor DN er gitt i nu Titrekningsmomentet er enten hentet ut fra pakningsprodusentenes kataoger, rørdesprodusentenes kataoger eer fra andre kider. Ved behov for titrekningsmomenter for andre fensdiametre (DN) eer nominee trykk (PN) eer kombinasjoner av disse og som ikke er ført opp i denne tabe, kontakt produsent eer bmk formene som er gitt ovenfor. Ved montasje av vannmåere med innvendige PTFE-beegg (Tefon) eer PFA-beegg (gummi), ska vannmåerprodusenten kontaktes og det maksimae titrekkningsmomentet oppgis av denne. Fot eektromagnestis{e vannmåere et det spesiet viktig at i{ke pakningene smøres med grafitt- eer kobberhodig fett, da det kan dannes en edende hinne i måeren som kortsutter signaet. Figur. Anbefat rekkeføge for titrekning av t1ensskruer.,..,.) 5 o r Dato: Rev.: OSLO KOMMUNE VANN- OG A VLØPSETATEN

92 Saksbeh.: STØPEJERNS RØR OG RØRDELER Hirko TILTREKNINGRMOMENTER FOR FLENSSKRUER Bad 3 Tabe. TIL TREKNINGSMOMENTER: Nm Nomine Nominet trykk (fenser) diameter PN 10 PN 16 PN25 PN40 DN Vanig Med Vanig Med Vanig Med Vanig Med mn fat ståinnegg fat ståfumegg fat ståinnegg fat ståinnegg gummi- gnnmi- gunmu- gumnupakning pakning pakning pakning ;-/:t ff// Dato: Rev.: :~ V ANN- OG A VLØPSETA TEN - - OSLO KOMMUNE L agen Avd. direktør

93 Saksbeh. : Hug in Utforming av overgangen ved jord/fjegrøft F60 LedningsgrØfter i jord/fje ska graves/sprenges ut ti minst en dybde u under avestiggende edning som fremgår av føgende tabe; d u. m~n Ae må i mm Der edningsgrøften går over fra jord ti fje, utføres grøften som vist på figuren; Grøft ved overgang fje/jord. Ved store rørdimensjoner (1000 mm eer større) bør utspissingsengden Økes ti ca 6 m. Denne utføresen ska også brukes ved overgang fra faste ti Øsere masser. Ved overgangen ska det brukes maskingrus 0-30 mm eer tisvarendegradert naturgrus som komprimeres omhyggeig og minst ti samme grad som rundt rørene. Utspissingen utføres i samme bredde som grøften for Øvrig. Dato: /9-73. Rev.: Oso vann- og koakkvesen

94 O GEt'ffiREL T, _.... Ved tiknytning ti! hovededning ee.t opphør av tiknytning ska det sendes søknad ti VAV's seksjon for instaasjons og edningstisyn (SIL) i avdeing "Service og fmvatning". Søknaden sendes av foretak som er oka e1ei senagodkjent i h h ti den revidette pan og bygningsoven rubeidet med seve tiknytningen ska utføres av V A V etter rekvisisjon fm titakshaver/søket O O 2 O 3 O 4 I'iknytningspunkt. Tiknytningspunktet ska, som hovedtege, igge innenfm injer trukket vinkerett på hovededningen mot eiendomsgrensene Punktet må ikke igge i gatektyss hvis det kan unngås Gravir]LQggjenfving for tiknytning. Fot graving, sprengning og gjenfyingsarheider vises ti nonn nr 54-F 66 og 54-F 92 Ved tiknytningsstedet må det komprimeres meget godt under stikkedningene Foretaket er ansvarig 1or dette ru beidet Tiknytning i kii. Stikkedninger for vann og avøp ska f01ninnsvis tiknyttes hovededningsnettet i kum Det f01anges ikfe kum ved hver tiknytning, men når eksisterende eer panagt kum igger ti rette for tiknytning, ska stikkedning føæs ti kom Fm eksisterende kummer må det vurderes i hvert enket tifee om det er pass ti stikkedningene og om tiknytning i arm gir en teknisk og økonomisk akseptabe øsning. Nå forhodene krever kum for stikkedning, må en eveotue ny kum bygges og bekostes av byggherren Dette gjeder også eventue ombygging av eksisterende kum Foihod ti gi edende bvggefersaift nonna!egernentets tekniske bestemmeser. Denne norm gir utfyende reger ti nojmaregementets tekniske bestemmeser, som igjen er anvisninger ti gjedende byggefoisaift STIKKLEDNINGER VANN. O Genetet. Som hovedrege kan stikkedninger tiknyttes hovededninget med DN På endeedning passeres tiknytningspunktet foran brann venti og eventue spye-/tappeventi Begrensning av stikkedningsdimensjonen avgjøres av V A V på grunnag av hovedednings-dimensjon, edningsengde, trykkforhod, anta anb01inger mm Tiknytningsmetode.t, Stikkedninger ska tiknyttes hovededningen på føgende måter: dobbetmuffe med gjenge vorte, se n01m nr (Ny edning i bakken.) - reparasjonsmuffe av bandasjemuffe typen med gjengeavstikker (Eksisteænde edning i bakken.) Reparasjonsmuffen ska være todet med minst 5 stk syrefaste (A4) skruer på hver side Minste nominee gjengediarnete.t M14 NB! Sk:JUene ska atid titrekkes med momentnøkke Gjengeavstikkeren ska ha innvendige rør gjenger, min R 2" Ae kammerets metadeer ska være utføtt i passivisert syrefast stå, AISI 316, eer etter DIN og stå ru 4401 Deer som ska sveises etter AS! 316Lsi eer DIN og så! nr 4430 '' L. A_H e_m_ te_r_ia_ie_r s_k_a_r_ h a_se_rt-ifi-rka t_e_tt_er_o IN s_oo 4_9 _3 e-e_r_mm_ irn_um_e_tt_e_r D IN s_o_04_9 _2_2,h--J ~~o::~~~~ ci3 3 :-~ OSLO ~OMM~N~ ]~~~ jke' L_ VANN-OGAVLØPSE1ATEN --~ ~_B

95 , ~----- ato:i5 OL 73 Sev båndets patetykkese ska være minst,o mm hest 1,2rnm Bropaten, (gidep!aten) ska være min 1,5 mm tykk, hest 1,6 mm Kammeret ska omsutte røret i en minste engde av L_;::: 300 mm eer L~ tøtets ytterdiametex, hva som enn ex støtst, og ska ha et vaffemønstet, eer tisvarende rifet gummirnate1iae, som tetning meom rør og kammer i hee kammerets engde Rundt anbotingshuet ska det være en spesiatipasset gummi tetnings!ing, på vuket eer som en integ~mt de av tetningspaten. Hest med en innvuket stiring. Gu:mmikvaitet, syntetisk og egnet fm drikkevann, som peroksydvukanisext EPDM eer en tisvarende syntetisk kvaitet med tisvarende gode ozon- og adtingsegenskaper I ojehodig giunn, NBR NB! For å sikre en konekt montasje ska reparsjonsmuffen tykkprøves før røret anbores Prøvetrykk 16 bar ved maks driftstrykk PN 10 og 21 bar ved maks dtiftsttykk PN 16 Prøvetid min 5 minuttei rørde med avstikker (T-rør, kyss m v ) (i kum ) bindfens med min R 2" gjengevorte (i kum) meomting med stnss Se nrnmnr (i kum.) anboringskammet * (i bakken ) *OBS! Anboringskarnmer ska ikke brukes på eksisterende edning dersom øvrige atemativ er bmkbare Anboingsdamme~et ska i siifa være av typen "Vukan-Kikkammer", "Vukan Univmsa" eet et tisvarende kam= med bøye (havkammer) i syrefast stå (AISI 316), og et gumroibeegg (EPDM) meom rør og bøye I ojehodig g:tunn, NBR Karnrneroverde ska være i avsinkuingsfii messing Somanboringsventi på kammer uten innebygd "kik", ska det brukes en godkjent "bakkekran" OBS! På brannventier's rørpugg tiates ikke tiknytninger Anbo!ing. Som hovedæge ska anbming utføres på hovededning når denne står med trykk Anboringsdarnmer ska ikke brukes på kotrosjonsskadde rør Når det ska anbores på et pastrør, unntatt PE--rør, ska karnmeret være en reparasjonsmuffe med gjengeavstikker eer av bandasjeinuffe typen, som beskrevet under pkt L God:;jent anbotingsk!amrner i VAV fot PE-rør er, og ska være av eektrosveisemuffe typen. Kammer et ska ha avstikket med kort byggeengde og innvendige rør gjenger (R") og væte i avsinkuingsfri i 1 messing, og med et soid underdammm i hee overkamrnerets engde Sktuet i syn:fast stå, A4 Aternativt et anbotingssadestykke av eektrosveisemuffe typen For bruk av anboringskarnmer eer anboringssadestykke av eektrosveisemuffe typen, se nmm ru 422 O 01, punkt 2 ''PE-ttykkrør og rørdeet Kmv ti materiaer og utførese." Hovedvannedning Stikkedning AnbOiingdimensjon r <~~o ~~-=DN --- DN r- :>50 ::; 32 OO~DN.$.300 :>50Cu s40 OO<DN <300 :S 63 PE :S < DN <300 2:_ 1. rørde med avstikker Tabe : ~- ev :L Lars gen OSLOKOMMUNE Av. \Ø ~ANN- OG _A VLØPSETA!E:": ~ ]

96 .-~~-~ ~ ~ Anboringshuet sk~i være på øvre havde av røret ~- anb f o.nb f. anb t a min. 180 min. 180 min. 180,;<-,~.;.;. ~~Itt.~~ nb ~ - ~ SQ!!,.mi'1_. 300 ".æ - - Mufferar Fensrer Fensspiss 13 Måene gjedet fm ae muftetype1 og fenset av st!, gxått og duktit støpejern, samt pastrør Minsteavstand meom 2 anboringet på samme rør et 500 mm I iknytni!g_ i kuu:u: feeskanaaneg:g. Stikkedningen passeres sik at den ikke hindre~ at beid i kunnnen og ikke tett undet nedstigningsåpningen sik at den kan bi tråkket i stykker Stikkedninget ska i tiknytningskummen atid fmsynes med stengeventi som passeres nærmest hovededningen Annen utvendig stengeventi kreves nonnat ikke Stengeventien ska være av godkjent type utvendig stengeventi ("Bakkekran") V ed an boring i kum ska det brukes bindstykke Obs! UtenfOI kum godkjennes ji bindstykke Ved rørgjennomføting i kumvegg må vannedningen sikres mot bøypåkjerwinger som kan føre ti brudd I nye kummet ska det som VareiØI i kumveggen i den passtøpte bunnseksjonen, innstøpes en past immuffe (PVC-U) euer en dobbetmuffe, s.qø!emuffe, eventuet en muffekapp av et rør, og med muffen passett ved yttetkant kum vegg. I eksisterende kummer eer i nye prefabrikerte bunnseksjoner eer kumringet, ska det kjemebores I begge utføreser ska det brukes en gummipakning som både tettet og som kan oppta setninger ved kurnvegg Pakningen passetes ved ytterkant k:umvegg, sik at ikke gxus kan komme inn i varer Øet eet i det Jgemeborede huet og skade vannedningen Stikkedninger med muffeskjøter ska ha muffe (edd) i ytterkant av, eer utvendig ved kumvegg I offentig kjørevei (ikke i gang/sykkevei) bøt stikkedningen egges i vmerøi V merøret ska egges med fa mot kum, og ha muffe innstøpt i kumvegg, og være åpent inn i kum og tett/ ukket med gummipakning som beskrevet fm an i motsatt ende, sik at gxus ikke kan komme inn i varerøæt r -- - Dato: IS 0173 Rev: L 30 03, OSLO KOMMUNE VANN- OG A VLØPSETATEN -----=--:/JF ----]i~~~.. j i

97 .4 Tiknvtning utenfor kum. 1iknytningspunktet ei som rege det svakeste eddet på stiddedningen Setninget i stiddedningsgiøften medførex strekkpå<;jenninget på stiddedningen fm di hovededningen igget fast Gjen fy ingsmateriaene og utføresen ska gi minst muig setninge1 Ae stikkedninger ska i tiknyttningspunktet utføres med en ISIFLO, Type 229 Dreibar dobbeabu, NRF ru , 94 eer 96 eer atemativt med 2 abuer og 2 ansatsniper Abuene må egges sik at!11i f'at "pågående gjenger" ved setninge~ på stikkedningen Ae nedgravde gjengefoibindeset ska utføres med hamp og gjengepasta (kke gjengetape ) Kobberrøt ska gødes innti min meter fin hovededningen. Stikkedninger av past egges med "sakk" i bnktninger i gr øften Obs! Bmk av bindstykke utenfor kum godkjennes ikke. Kobberedn. med 2 abuer. --- Hin. 1nL.--. Utenfor kum ska rør deet med avstikker ha muffer, og må forankres med betongkoss eer med snekkfaste muffeøsninger Eventuee integrerte fensskjøter ska omstøpes med betong eet kmrosjonssikres på annen måte. (Duk:tst j. rør, ki norm nr 4112 OI bad 2 og 3) Fotanktingen beregnes på grunnag av prøvetrykk og stikkededningsdimensjon Kfr norm nr 240 og 241 bad ti Oppbø1 av_ tiknytning f01 vann. Som hovedrege ska tiknytningspunktet "pugges" med en reparasjonsmuffe av_bandasjemuffetypen uten gjengeavstikket, men eers som beskrevet i punkt I., bad i denne norm Reparasjonsmuffun agerføres og evet es av V A V "VAV- Vanndistribusjon" utfører arbeidet med "avsag" og montering av reptasjonsmuffe kostnadsf1itt etter fra utføi ende Dato: Rev.: L L OSLO KOMMJNE VANN- OG A VLØPSETATEN ''--.t-:--' '

98 saksbeh : : Lunde/Oddeva~J _TI-.L-~T_N_I_N_G T_IL H_OVE,, r o ' STIKKLEDNING-AVLØP Generet Stikk:edni:og f::n avøp med DN 2: 200 S~{a:. hovededning i kum 13 1 n L_E_D N_r N_G_E_R.a_d------i :iknyttes Un::cak: Kum kan søyfes når innv di.amecer på hovededning er oinst 3 ganger scørr2 e~~ ir:~v diameter på stikkeå~ir.ge~ hoved:!.e...:;ninqer: For tiknytning i og uter~fc::: kurr. gjejde::: ~~::agende hovedrege: DN<: 600 DN.2: 600 Stikkedningen føres inn i St.ikkedningen fø:res inn i øvre havde.. øv!::;: :::r:edjede Unntak Når kotehøyc.ene på stikkedni::gen og hovededningen gjør dette umu:ig, kan stikked:1ingen føtes in:t i hovededringen senter/senter med fa: minst '.:::.isvarende mininums.:a f kf:::-. 11 Xormareg:eme:1t.es tekniske bester.-meser:., (Se fig 3,) 2. 2 Tiknvtpinor i kum_ Stikkedning og hoved:edning med iten høydeforskje, se fig 3 Sritt a 2 Fig,J. Pen

99 ~ak;beh OddevaC! unde IILKJ'\IYJNING fil HOVEDLEDNINGER 316-F H bad Fig 4 "Faiikurn med ve!tika fatm(' Fairøret kan være av betong duktit støpejern, past stå etc Utformingen er basert på innøpshastigheter innti 1 mi sek + -J~ (';.: --1% ~ v, -:::no- ~. 1 2,o 1 2 ~s'3,o R /s80 7oo _tgoo i2oo isoo t ;h,-j 1so 2so t soo 7oo goo ;co1so II.?Q. :4so _soo A!Ie rnc 1 mrn o :A bunnen egges.l i ;:C ekstra 50 OOmm~ betong ete?f-... ; sitesterkt f --~-- Snitt av renne ~ ---- ' E~sempe p': kumuforming Ved store innøpshastigheter V, > 3 O misek, vi det være aktuet med et farom hvor vannstråen sår mot en vert i ka vegg ~-O,-ato ,.,- - - [v F ~-L~--- o_s_l_o_v.\nn- OG A VLØPSVE. RK.~ {o/i;-n~ Oie J Johansen Avd dir ekror ~ ' '

100 -----~ , ' TILKNYTNING IIL HOVEDLEDNINGER 316-F34 bad 7 c ' ~ ' '2 forts Fig 5 'fakum med vertrkat farør" fore~ket øsning for PVC innøpsrør d, = I O og 125 mm PP/PVC stake/s Past-o,.J ers igrr_ u:en ;:mk..:1ing sikres med tau e ign for ikke å fae r.ed i re:1nen d = I O- 125 mm PVC/PP-rør Kjerr.e-boret hu i kurruing gummi?akr.ing meom rør og kurming ''.. 1 ".. ~ A p 45 bend Snitt A- A --~- A. Dato OS 07 i Re ; Gi OSLO VANN OG A VLØPSVE. RK ' ' [ _

101 ~~~~g:e:~:r--~;~~;;-i~g~ T ~~V:DLE~~II~GER_--_-1- -~~-~ 6 ~~~-F_-!_ 4 _--~-J i2 3 Tknvtninq uteneor kpm 12 3 O Generet i j2 3. Ti":nytningspunkt:et ska være minst I e1 fra utvendig ku:nvegg Ved a::egg av ny avøpsedning ska tiknytn.ingen av stikkedning S8m hcvedr:ege utføres!':'ed gren.rør: av samme!:<ate:riae som hovededningen Ti:.Cnytn5nger: ska ved :1yan egg ti J.. f::ecss c i.:e de sarrune tetthetskrav som hove-d'.edr:.inr;en fo:r2i ~:::: _g?.3 e::::siscerende, stø::::-e 2_ednir:ger a" :::::::e;ng ska tiknytning 1-<::'..~n skje ved kje::-r::.eborir:g r:1i.r1dre _":;:d::inge.c ska huet bores ut etter: oppt.eg nir;g r:-ted :;-.a Cet bores små hu tett i tett Ti1knytr:d nger æå utfør es sik at ~oved..edningen ikke skades Biter som fa} e:: inn i _1ed:1ingen Ejer::es Ved støpearbeid må ikke betong komme in:: i edningen Stikkedninger-" må ikke stikke inn i hovededningens fri.e gjennomøp Nvanega/cxeacring: j Sk:s is terende -Svrefast stå AISI Syntetisk gu~mi ~ Guxmiforina ~~r~ U rj :TC:?JJ) J L.bJ :s:u.j Tiknv~n!naer utføres med gxenrør.se fig 8.. _, Grenror b:::,;.:<::ss :cåx det te er pr aktisk :: tu1 ig EJ e::::s b::ukes sadestykke av?21?? SOT':"!.-:-~:-: ::es ti tøre;:: ned s::... :.-:e.~.1ow sadestykket og e~s rzr s~a~ det brukes sii.kon te~ nir:gsmasse ':'i J. knytningspunktet. om~ stzpes med betong Se fig 9 Soesia pastatenrør kan b.rukes ti ae typer rør oppti DN 500. Det~e grenrø:ce:: ever es uten muffer på hoved} øpet i- L -i L ~3 G:J 'm Det ska brt1":es spesia gu1111:1ikobjing med utvendig syrefast: ståring AISI 316 i hee kobingens bredde for å oppta skjærkreftene Type 1 Ba tek, F ex-sea ej er ti svar ende -Gummi kva i tet; Syntet i.sk EPDM eer NBR ved o1 jeeare Ved uike a::ven:iige diarr.etere everes g'..mrniforinger:' ~ i forskjeige tykkeser :Kamres me:: syrefaste strammebånd,cs omstøpes med betong Se Eig 9 j ato: 15 rroh:j?.ev :G1 o4 97 OSLO VANN- OG AVLØPSVERK Oe J.Jonanser.. J Avd.dicektøc! L ~ ~~

102 ~--~~--~ ~------~ ~------~ - --~ , ,!Saksbeh :Oddeva!d/ucde TIL KNY I NING IIL HOVEDLEDNINGER 316-FH Bad 9 Fig 8 Grenrør monteres på sa:nme måte som ~eskrevet på foregående side for "Spesia past grenror" Uten muffe på hovedøp (muf.e avkappet) O Generet nnførir.gsvinke i horisonta panet er maks 90 Sadestykke kamres med syrefaste strammebånd og omstcpes med be:ong ~ ~--!Dato Rev Gi OSLO VANN- OG A YLØPSVE RI\. --~--~ (-.,,1') ~3- rr,oie J Johansen fv Avd direktør ""

103 .~ -~ c ~ ~ ~ , unde TILKJ'\IYTNING TIL HOVEDLED:"'I~GER 316 F34 bad 10..,., - j j o I ' ~ ') ') -) Generet: nnføringsvinkei i horisontapianet er maks ~,,, Nyaneggomeggir.g: 1 ikr.ytning utføres med grer.~or i samme materiae eer av PPi?VC Eksisterende edninger: 1 ikn)1ning utføres enten med inrj<apping av gremar eer bruk av sadestykke i PE eer PP som kanues ti! røret med standard havkammer for pastmr i uforsinket stå (OVA ager) Meom sadestykke og eks rør ska det brukes en betymasse som "Bostik 1590" eier tisvarende tetningsmasse Tiknytningspunktet omstøpes med betong Huet i eksisterende rør ska tegnes opp med ma og bm es/skjæres ut 24 Opphør av tiknvtning for a\~ Stikkedningen pugges nærmest hovededningen BetongTør D'N'" 300: Prefabrikert betongp!ugg med gummipakning Past-rør d,< +CO mm Ters med gummipakning Spisser:de ph1gges 'ed t-~ei9 a' skjutc- øpemuffe og ters ~D-a_ro_: 1_5_0,17~ irev : F j ~---- -,-' OSLO VANN- OG-A-VL;:S-VF-RK ----~0,1 ~m~ 0ie J Johansen _ Avd direktør

104 b o i 13 2 ' Rehabi i t~r ingsnce to der :. InsituEorm "Oimbstrempe" Innvendi.g oppfresing/oppgraving Irrpipe Strømpemet:ode!nrrvend:.g oppfresing/oppg~aving :J iner 'I'etci::.passet ~ø~ Innver:d:.g oppfresing/oppgraving :Jui?ipe Tettipasset ::ør Innvecd'.g op!?fresing/oppgr:aving Compact-pi.pe Tet~ipasset rør Innvend oppfresing/oppgraving 11 S ininq 11 Inntrekking av nytt PE/Pi? :ør Oppgraving okking... : I komb::_nasjon med inntre:.::.< av he:svei.. sede PP/i?E-rør Oppgravir;g OVA har i hovedsak å åpne ae st~kkedninger/påkobinger innenfra uten oppgraving,bortset fra v ed sip ining/intrekking av PE/Pi?-rør,hesveisede?E/i?i?-røc i kombinasjon ved utbokking når hovededning rehabiiteres. Unntaksvis vi} det i. enkete ti1.fee::: b :i gravet ned på forgceningspunktet hvor sadestykke mon~e:r:es f eks. i fa~bj.ndese rr.ed øde a gt tiknytni ngspuc::<:t Kf ~ F3 4, bad 13 Ved over.nevnte rehabiite~i.ngsmetoder b1 i~ ae stikkedni.nge::: nøya'<tig registrert med TV- ka.'ttera og :.nr'.=r.å t Et.ter rehabiitering okaiseres stikk.edn.i.ngene nytt. E:n spesie e:::r"styr t ærarobot r eksisterende stikk f.ca innsiden, og hee prosessen overvå:.<.:es på en TV rnonitot _!!pr rehabiit~;in_g EI,y: seve stik<;edninqspunktet er _d"'e"""t ui;:viket et ~tern for rehabiitering av forqreqingspunktet. innenf:z:ii!_" uten QP..Qg;. Y;ina, den._såkate "Hatternetoden" ;Denne metoden kan bare benyttes når hovededn:o.ng er rehabiitert med strempe Icsituform,Inpipe m fer ngen r:1å ha e:1 ct.:a:nete:: DN 2:. ~ : Sn spesiasydd strømpe med mansjett, for:c-,e: som en hatt, mettes ~ed po.yester oc fares inn i den fe~di.ce rehabiitelte hovededningen Ved hjep av tr.:ykk:uft Presses thattenø inn i det på forhånd robot oppborede stikkedningspunktet/ stikkedningen Mansjetten, 11 hattebrernmen 1 ' feste:: seg :::U. :!ovededningen, st=ømpen herder og det: etaberes en 100!; tett forbindese me2.om stikkednings punktet og hovededningen Innstikkengden for denne spesiasydde stikkedningsstrømpen er normat; ik O 8m. Probem med innekking/utekki.ng i st ikkedni.ngspunktet e... ~aanex-es ' ' ' F i.g 10 Prinsippskisse for rehabiiter ing av stikkedrringspunktet m/"hat.t.erne:::oden" etter at hovededning er rehabiitert t-----========;:===== Dato; Rev :A OSLO VANN OG AVLØPSVERK

105 ~ksbe~~-~h;iyt~'ing t hoved 316-F34 Lunde/Oddevad habii tert med he s_v e_i s e_d e L B a_d 1_2 J :!:iknv!;_rtipg ti hoved).gdr.ing!j 1. 5 Rehabi i te::ings:r,etoc:e: ' ~Ecvededn 1 nq!-ehabi" i.\;er~ med hes ve~ sede PE/PP~rør. ).. ' '! [ Ved over1nevnce rehabi.1 iter.ingsmetcde :rå det graves ned på hvert stikk..edningspunkt/forgreningspunkt ce.: a:: e:<.si.st avcps:tør ut kappes og fj e:n ~es for inntrekkir:g av r:yrt!?e/pp-rer.nytt sadescykke kamres fase og innstøpes med star:daxd havk1ammer i uforsinket sta ('Jnderde og overde. forskjeig d:lar1ete.r )Dette er viktig for å ur:.ngå skade på g cds,meom r:ytt rør og sade.:.stykke ska:. det brukes HSiikonn tetnings Masse ;3 8 :iee fo::.: greningspur:ktet,det. nye bo::tagte avøpsrøret og sadest.ykket, ska omstøpes med betong ij " 3 j Evis noveded.ning er rehabiite:r:t med 11 st::r:ømpe 11,og det er c.ødver:dig/ør:skeig å grave seg ned på :orgreningspunktet, ~..:.tfz::es tiknytn5.ngen sik som besk:r:eve': i pkt og 31 B,cg som vist. på E~g J.. Fo::: greningspunkt m/oppg:r:aving. Rehabi:itert rør PE/PP hesve~sede rør" Eksist. ::,:cs_st.aj1.øf.::-ø::::- ~-~---- ~u==es og!jernes :ø:r inr:t:re<j<ir:g av nytt rør. Spesia kobir:g i gur.u:ni/ syrefast stå,batex-~ex 11 Sea eer tisvarer:de 11--r 11 H som tåer skjærkrefter c Diameterovergang ved -r""-1+-1 ~i 1 - ]i:mag_t cummiforing.. L"--'-f 1\ ' Ti t.. i J-,, ~ -r:= ::.~.., 'T-._.- =? ' \ \ Omstøp c-~- 1 -~ Omstøp av ny avøps J ~""'~,.,.. ".. \ -tj[--.w 1 Sadestykket k arnres_ ~r: fast og :Lnnstøpes 11 1 Eksis t:. st:ikkednina 1 i betong. edning og sade1stykke ~=~~~---..,t.: =f=- ~ ' - - -:;! r. '... -" : =. -j ' -n,., r' --r,pr :. NB! Dersom ::ytt rør, r' 11 er "strømpe" r.1å sade- j stykke: utføres :ned r...] P~..\;J;:~ øs PE/PP underde ( Skå/havrør Dato: 30 os! '----- Fig ,Rev :C C4 97 OSLO VANN- OG AVLØPSVERK /Y) 1'}10:1 Oe J.Johaiisen A.vd.direktør

106 r ISaksbeh.: -STIKKLEDNING, REfLJ\BII,I.TERT HED I 3.6-F341.Lunde/Oddevad HELSVEISEDE PE/PP - RØR. Bad 13 L - TILKNYTNIN~ TI!' HOVEDLEDNIN"G ---- j 4 _stikkednir;ger - av>w, 4 O Rehabi i tedngsmetode Stikkedning rehabiitert med hesveisedd PE/PP-rør~ 4 Ved ovennevnte ~ehabiiteringsmetode må det graves ned på hvert tiknytningspunkt ti hovededningen!4 2 Eksisterende ti.knyt;,ir:a f"ierr ~es Avhena av hoved:ednings- 1 utførese, monteres det~ gr~nrør eer " stykke som spesifisert i punktene 3 6 ti,3 1 9 bad 12 Arbeidet med tiknytnings-punkte:: ti hovededningen av OVA ette:c rekvisi on fra autorisert rø::: er 4.3 For å sikre at PE/PP-stikkedningen ikke trekker seg ut av muffen, eventuet sprenger muffen ved henhodsvis ter~isk sam.'nentrekning, ee:~: utvidese, ska stikk kamres fast og omstøpes med 2 stk standard havkarrmer av ubehandet stå OVA ager STIKKLEONJNG Dato: Rev. :C OSLO VANN OG AVLØPSVERK ' '

107 Saksbeh.: Pettersen STIGER I PREFABRIKERTE KUMMER 442-F122 bad 1 0. GENERELT Fastmonterte stiger ska brukes i ae kummer, både i pass-støpte og av prefabrikerte kumringer. Kumtrinn for innstøping tiates ikke brukt i rundkummer av prefabrikerte kumringer. Faste kumstiger tiates ikke brukt uten at de er fastgjort ti kumveggen både i topp og bunn MATERIALER Generet Kumstiger ska være aget av auminium eer varmforsinket stå. Andre materiaer vi VAV vurdere i hvert enket tifee. Materiakvaiteter Auminium: NS 17305/88 nr eer materiae med høyere fasthet og Korrosjonsmotstand. Stå: USt 37-2 NS 12122, varmforsinket etter sammensveising, VZn NS 1970 med beeggstykkese min. 120µm. 1.3 Gavanisk korrosjon To forskjeige metaer ska ikke være i direkte kontakt dersom det er fare for at gavanisk korrosjon kan oppstå. Deene må i så fa isoeres fra hverandre ved en pastforing, et isoasjonsbeegg eer ignende UTFØRELSE Generet Utførese og dimensjoner vurderes av VAV i hvert enket tifee. 2.1 Avstand meom trinn og vanger Trinnavstand: 300 mm, (måt fra senter ti senter). Trinnbredde: mm. 2.2 Passering i rundkum Stigen ska monteres sik at den er enke å skifte ut, men samtidig fast og stø å katre i. For nye kummer tiates ikke øse stiger, men dette kan godtas i eksisterende kummer når rørgods forhindrer fastmontering. Dato : Rev.B: VANN- OG AVLØPSETATEN Sverre Haug

108 Direktør Saksbeh.: Pettersen STIGER I PREFABRIKERTE KUMMER 442-F122 bad 2 Minste avstand fra innvendig kumvegg ti senter av trinn er 130 mm. Avstand fra kumbunn ti senter av nederste trinn er min. 150 mm. og maks.300 mm STIGETYPE Generet Av kumstiger som finnes på markedet, er for tiden føgende tiatt brukt på hovededningsanegg som ska drives og vedikehodes av VAV: Produktnavn: ALUSTAR Produsent: Uefoss NV Teknisk spesifikasjoner Generet ALUSTAR everes monteringskar med 4 stk festebraketter med nødvendige skiver og muttere. Stigen monteres på aneggstedet. Standarden(EN 14396) krever fastboting i min. 4 punkter Trinnbredde: 340 mm Trinnavstand: 300 mm Stigeengder som agerføres i VAV: 6 trinn for kumdybde mm, L= 1813 mm 8 trinn for kumdybde mm, L= 2413 mm 10 trinn for kumdybde mm, L= 3013 mm 14 trinn for kumdybde mm, L= 4000 mm I de oppgitte engder er stigesko (gummi) i begge ender inkudert. Stigen tipasses og kappes på aneggstedet. Materiaer Stige: Auminium, NS 17305/88 nr Festebraketter: Auminium, NS 17305/88 nr med nyonforing i hu for festebot. Festeboter : 4 stk syrefaste ekspansjonsboter M12. Fasthetskasse min SIKKERHET Som tieggsutstyr everes ALUSTAR sikkerhetstopp som er et skjøteeement (stigeforenger). Denne kan settes direkte på toppen av den fastmonterte ALUSTAR kumstigen. Utførese føge EN og denne beskrivesen. Dato: Rev.B: VANN- OG AVLØPSETATEN Sverre Haug Direktør

109 U , aj o L.. Q) Min krav forankringsengde SNITT BUNNSEKSJON Bestemmeser - Mijøkasse MA - Betongkvaitet C45 v/c-forhod < Stdkvaitet B 500 C - Ved skjøting ska omfarsengden være 50 x diameter pd armeringen - ae støpeskjøter ska betongoverfa ten rengjøres grundig før neste støpeetappe. - ae stepeskjøter ska det monteres injeksjonssange av type Frank intec fra Hafen-Frimeda AS eer FUKO injeksjonssystem fra Fjerdby AS, eer tisvarende. Det ska være reinjiserbar injeksjonssanpe. PVC basert, med matesanger. Matesanger ska merkes og passeres pa tigjengeige steder. Leverandørens montasjeanvisning ska føges. -Vertika armering kan aternativt bores og gyses fast i bunnpaten. Ti gysing brukes Hi ti HIT -HY 150 kjemisk injeksjonsanker, eer tisvarende. - Genere armering: Bunnpate t/112 c200# Vegger t/112 c200 # Tieggsarmering rundt vannedning ø~ 300mm ved vegg-gjennomføring

110 PRINSIPP ARMERING FOR RØRDIAMETER 100 PRINSIPP ARMERING FOR RØRDIAMETER 150 PRINSIPP ARMERING FOR RØRDIAMETER 200 = iiz dn!- :1116 " '2~1!! r &p.,. Mm!!!!I.!EPIME!IIITH ~ r- i!.n..., 90011p.,. 2o6m!!I.!E PU ø;!iiit... ~ ø; im IIIIIR iizctd " '2--- fi.am 1:20 stm..q:b 1:20 RAM 120.sti...:b. 1:20 fi.am 1:20.stm...b::b 120 'i - 2!iD 'i 2!iD CArn 'i,. 2!iD ~~.sti...i:i 1:20 I:ETAU sti...i:i 120 I:ETAU 1 1:10.stiD...i:i 1:20 DETALJ PRINSIPP ARMERING FOR RØRDIAMETER 250 PRINSIPP ARMERING FOR RØRDIAMETER 300 PRINSIPP ARMERING FOR RØRDIAMETER 400 ~ i!.n..._ ----'~ p. 2t6m!!I.!E PU ø;!iiit... '~ ~' 'IIIIIIIES ø; i'f!is IIIIIR iizctd --~ ~~ " dgø '2--- r- r i! ~ OOIIp., - ~~,~, r 'IIIIIIIES ø; im 2o ftbi iiz....sz. id!e IUIIIIIi r Wdmiiiii!.!EPIME!IIITH ø; i V: K' 2>:1116 p_/\ ftbi :1116 ~~ ~ --'Ir ct :1116 '*"' _'2, fi.am.sti...:b :20 RAM 120.stm...b::b 120 fi.am 1:20 bf stm..q:b 1:20 'i.sti...i:i 1:20-2!iD I:ETAU ;. :.sti...i:i 120,. 2!iD CArn I:ETAU '~ F /IDIIL i:f ~ ~:... '/~ :.rv.stid...i:i 1: 'i -- ANMERKNINGER: m.iis inct - IIAIII 11-IIIIIIP -is II1II5IIUISJIII - ~~400 Wn!;::::::::::::::::::::1 IIYIIETIIIi ~ ~.;!: '~: EICSIST. Eni.. ~11'1-

111 Vann- og avøpsetaten Kravspesifikasjon Avdeing for pan og prosjekt Sombygget Lybekkveien

112 Av Vann- og avøpsetaten ved Oe Brenno at 06:51:43,

113 Av Vann- og avøpsetaten ved Oe Brenno at 06:54:25,