Støren sentrum 2040 strategier for bolig og næring

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. L80 Saksnr. 2013/757-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: Siri Solem Støren sentrum 2040 strategier for bolig og næring Dokumenter i saken: 1 S Støren sentrum strategier for bolig og næring Vedlegg 1 Befolkningsutvikling_Boligtypefordeling 2 Bolig 3 Næring Saksopplysninger BAKGRUNN Styringsgruppa for sentrumsprosjekt Støren har hatt som mål å legge til rette for bolig- og næringsarealer på Støren i tråd med hovedmålet for Sentrumsprosjekt Støren der: Støren skal utvikles og styrkes slik at sentrum framstår som et tydelig og attraktivt kommune- og regionsenter for både innbyggere, næringsliv og besøkende. Parallelt med Sentrumsplan Støren er det gjort vedtak om oppstart av kommunedelplan for Støren, og planprogrammet ble fastsatt i Kommunestyret den Etter fastsatt fremdriftsplan skal Kommunedelplan Støren være egengodkjent i oktober/november Styringsgruppa vurderer det derfor slik at dette er riktig tidspunkt å legge frem langsiktige utviklingsretninger for bolig- og næringsområder for kommunestyret, slik at kunnskapsgrunnlaget fra Sentrumsplan Støren blir brukt i det videre arbeidet med

2 kommunedelplan Støren. Kommunedelplan Støren har et planperspektiv på 12 år og er et juridisk bindende dokument (kart) som vil legge klare føringer for sentrumsutviklingen ved å definerer fremtidig arealformål i Støren. Sentrumsplan Støren har et lengre planperspektiv frem mot 2040, og vil si noe om overordna utviklingsretninger i tråd med hovedmålet i prosjektet. Sentrumsplan Støren vil på denne måten legge føringer for det videre arbeidet med Kommunedelplan Støren i flere planperioder. KORT BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE FORHOLD Befolkningsutvikling og prognoser fremover Midtre Gauldal Kommune har siden 1998 hatt en liten befolkningsvekst. Befolkningsveksten skyldes først og fremst arbeidsinnvandring fra Europa (Slovakia, Polen, Latvia og Litauen). Majoriteten av innflytterne har vært i aldersgruppen 20-49, og befolkningsveksten har vært på Støren. Prognosene fremover mot 2040 viser en befolkningsvekst på 0,96 % per år, og aldersgruppen 60+ vil ha den største veksten fremover (vedlegg 1). Boligtypefordeling Per i dag er ca. 70 % av boligene på Støren eneboliger. I perioden ser vi derimot en utvikling mot bygging av mindre typer boliger (70 % av nybygde boliger er vertikaldelt- og horisontaldelt småhus, blokk leiligheter). I denne perioden registrerer vi en økende etterspørsel etter mindre boliger i alle aldersgrupper, men først og fremst i aldersgruppen og 60+. Prognosene frem mot 2040 viser en forsterkning av denne trenden (vedlegg 1). Støren sentrum i dag Støren sentrum er ikke et klart definert område i dag og strekker seg i fra Engan i nord til Prestteigen i sør. Sentrum har over en lengre periode utviklet seg uten tydelige og overordnete strategier bak utviklingsretninger. Hensynet til dyrka mark og flomsonene i tilknytning til Gaula har utgjort klare begrensinger, samtidig som veier og jernbaner med byggegrenser er barrierer i sentrum. Dette har ført til et utydelig sentrum som strekker seg i flere retninger, og der det i deler av sentrum er en blanding av bolig og næring innen det samme arealet. Arealbruken i sentrum er per i dag lite effektiv. Hva som oppfattes som sentrum i Støren varierer avhengig av alder og kjønn på den som blir spurt, behov som skal dekkes i sentrum, interesser osv. Lokalbefolkningen har trolig en annen oppfatning av hva og hvor sentrum i Støren er enn en forbipasserende eller turist som ikke er kjent i bygda. Bolig Det har kommet mange innspill om potensielle områder til boligbygging i løpet av prosessen med Sentrumsplan Støren. Kommunen har i tillegg gjort selvstendige vurderinger av områder som kan være aktuelle for ulike typer boliger i og utenfor Støren sentrum. Innspill til prosessen med sentrumsplan har vist at det er ønskelig med flere boliger i sentrum, og at det legges til rette for bygging av en større variasjon i boligtilbudet i forhold til størrelse, pris og eierform. Med bakgrunn i nasjonale og regionale føringer, retningslinjer fra interkommunal arealplan i Torndheimsregionen (IKAP) og informasjon fra folkemøter og informanter i lokalmiljøet, er

3 følgende kriterier brukt som bestemmende for vurderingen av fremtidige «gode» bomiljøer på Støren: Tilgjengelighet til handel, service, offentlige funksjoner, fellesfunksjoner etc. Bilavhengighet, transportmengder og klimagassutslipp avstand til sentrum Avstand til kollektivtilbud - Støren skysstasjon Folkehelse i hvilke grad det foreslåtte boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Samfunnssikkerhet Støy og lukt Sol/skygge/klima Utsikt Dyrka mark eller ikke - størrelse Størrelse på arealet muligheter for fremtidig utvikling Friområder Kostnader for kommunen (grunnlagsinvesteringer) (Se vedlegg 2) I forhold til grad av utnytting og fortetting av arealer i Støren har vi brukt ABC prinsippet for bolig på følgende måte: A: blokk/leiligheter, mer enn 2. etg (høy utnyttingsgrad) B: Hus i kjede, rekkehus/terassehus, vertikaldelt tomannsbolig, horisontaldelt tomannsbolig med mindre enn 3. etg (middels utnyttingsgrad) C: Enebolig (lav utnyttingsgrad) Næring i Støren sentrum I Nederland utviklet planleggingsmyndighetene ABC-prinsippet for arbeidsplasslokalisering. Eksisterende og potensielle områder for næringsvirksomhet klassifiseres som A-, B- eller C- områder etter hvor besøks- og arbeidskraftintensive bedriftene er, hvor godt tilgjengelige de er med bil, kollektiv transport og for gående og syklister. Virksomheter som tiltrekker mange mennesker ønskes lokalisert i A-områder, dvs. områder med god tilgjengelighet med kollektiv og ikke-motorisert transport og lav tilgjengelighet med bil som f. eks detaljhandel, store kontorvirksomheter med mange ansatte. Virksomheter med relativt få ansatte eller besøkende, men med høy avhengighet av bil for godstransport, arealkrevende bedrifter osv., kanaliseres til C-områdene. Disse kan lett nås med lastebil, men trenger ikke å være like lett tilgjengelige med kollektive transportmidler. I en mellomkategori ligger B-områdene, som kjennetegnes av å være arbeidskraftintensiv og middels besøksintensiv, ha god tilgjengelighet både med kollektiv transport, gang- og sykkelveier og med bil. I B-områder ligger bedrifter som er mer arealkrevende enn i A områdene. Målsetningen med ABC - metoden er at lokaliseringen skal gi mindre bilbruk, bedre tilgjengelighet og et bedre tettstedsmiljø. (Se vedlegg 3)

4 Styringsgruppas vurdering Styringsgruppa for Sentrumsprosjekt Støren har vært aktivt med i arbeidet med temaene bolig og næring i sentrumsplanarbeidet for Støren. Styringsgruppa har vurdert følgende omkring sentrumsutvikling i Støren med bakgrunn i innkomne innspill fra folkemøter, stedsanalyse og utviklingen satt i sammenheng med hovedmålet i sentrumsprosjektet: Støren sentrum Det er mulig å lage flere scenarier for utvikling av Støren sentrum. Kommunen som planmyndighet skal styre utviklingen i en ønsket retning etter hva som vil være det mest helhetlige framtidsrettede grepet sentrumsutviklingen. Med utgangspunkt i medvirkningsprosessen som har vært i forbindelse med Sentrumsplan Støren ser vi for oss følgende 2 scenarier for utvikling av Støren sentrum: 1. Langstrakt Støren sentrum (Stasjonsgata Prestteigen) Et fortsatt langstrakt sentrum der hovedformålet er å bygge sammen Stasjonsgata og Prestteigen til ett sentrum, er et av to fremtidige scenarier. Fordelen med dette alternativet er at Støren skysstasjon ligger nært dagens Støren sentrum, samtidig som at de som er etablert i boligområdet Engan har kort gang- og sykkelavstand til detaljhandel. Ulemper med løsningen er at dette vil medføre en ytterligere blanding av detaljhandel og noe «tyngre type» forretningsvirksomhet i Moøya (Trekanten). En slik løsning vil medføre at sentrum fremdeles oppleves spredt og uoversiktlig spesielt for de som ikke er lokalkjente. Dette vil generere mindre handel enn det som kanskje er ønskelig fra handelsstandens side, da det har vist seg at handel har fordeler av å være etablert i klynge. Det er lite muligheter for fremtidig utvikling i stasjonsgata og Moøya pga. jernbane og elv som barrierer i terrenget. En annen ulempe med dette scenariet er at det medfører lange avstander mellom funksjoner og dermed vanskeliggjør felles løsninger for f. eks satsing på møteplasser, grønt arealer osv. Samtidig vet vi at handelsvirksomhet i Stasjonsgata, med gjennomkjøring av tungtrafikk fra tyngre type industri i Engan gir dårlig trafikksikkerhet i området. 2. Kompakt Støren sentrum (Prestteigen Korsen) Fordelen med et mer kompakt og tydelig sentrum er at kommunen kan tilrettelegg innen ett kjerneområde for handel og aktivitet med nærhet til boligområder, Gauldal skole- og kultursenter (GSK), offentlige funksjoner og avkjøring fra E6. Ett kompakt sentrum vil gi det beste utgangspunktet for å gi alle typer kunder lett tilgang til et mangfoldig varetilbud. Samarbeid og flerbruk på et område vil gi et robust og mer fleksibelt næringsliv med gode vekstmuligheter for nye etableringer innen handel. I forhold til trafikksikkerhet vil et konsentrert sentrum forhindre at gående ferdes langs veier over en lengre strekning, og det kan etableres gode løsninger for trafikksikkerhet. Høy standard på evt. grøntanlegg og evt. nytt torgområde på Prestteigen vil også være lettere å realisere og vedlikeholde dersom funksjonene samles og ikke spres over større avstander. Nærheten til Gaula vil gi muligheter for tilrettelegging av et attraktivt sentrumsområde i Støren. En evt. utvikling i dette område vil gi fremtidige muligheter for utvikling av sentrum østover, på andre siden av Sokna. Ulempen med dette alternativet er at vi etablerer sentrum bort fra kollektivknutepunktet ved Støren skysstasjon samt at vi har knapphet på areal i sentrumsområdet allerede.

5 Støren sentrum 2040 For å kunne utvikle et attraktivt og tydelig Støren sentrum er det viktig at vi setter tydelige mål for utvikling fremover mot Et avklart bilde av hvilket sentrum vi jobber mot vil være avgjørende for at fremtidige investeringer, nye etableringer og nye byggeprosjekter bidrar i samme ønskede retning. Alternativ 2 peker seg ut til å være den beste utviklingsmodellen på lang sikt, men kanskje også den mest krevende. Den vil kreve sterk offentlig styring og tilrettelegging. Det er innlysende at ikke alle behov for eksempel parkering for pendlere (park & ride) kan finne rom innen disse arealene. Støren skysstasjon der den ligger i dag vil derfor bli viktig også i det fremtidige Støren sentrum. Det vil likevel være aktuelt å se for seg alternative løsninger for en pendeltrafikk med buss/tog fra Støren stasjon og opp til Basmoen ved et slik valg av løsning. Alternativ 1 anser styringsgruppa som uforenelig med prosjektmålet om at «Støren skal utvikles og styrkes slik at sentrum framstår som et tydelig og attraktivt kommune- og regionsenter for både innbyggere, næringsliv og besøkende. Bolig Midtre Gauldal kommune har uttrykt et stort behov for flere boliger i årene som kommer bl.a. pga. prognoser om befolkningsvekst og forutsetningen om en fortsatt vekst og utvikling for Norsk Kylling i Støren. Flere og flere ønsker bo sentralt i Støren slik også trenden er andre tettsteder i Norge. Boliger i Støren sentrum er positivt for miljøet da dette vil bidra til å skape økt bruk av servicetilbud, økt handel, flere møteplasser og et trygt sentrum gjennom at flere ferdes i sentrum også utenom arbeidstid. De fleste boenhetene i sentrum så langt er eneboliger, men i de senere årene er det også bygd en del selveierleiligheter. Denne typen bolig har først og fremst blitt solgt til aldersgruppen 60 + som velger bort eneboligens snømåking og plenklipping til fordel for leiligheter sentralt. En slik utvikling frigjør eneboliger i bruktmarkedet, og medfører et lavere behov for nye eneboliger frem mot Mange ungdommer, førstegangsetablerere, innvandrere og personer med midlertidig opphold i Støren kan også tenke seg å bo sentralt og vil helst kunne velge mellom utleieboliger og selveier, alt etter hvilke planer de har for fremtiden. Størens topografi er utfordrende og det lite arealer tilgjengelig for boligbygging. Fremover vil det være behov for høy fortetting av bolig i og tett opp til sentrumskjernen. Tett arealbruk gir gjennomsnittlig kortere avstander og reiselengder mellom forskjellige funksjoner i tettstedstrukturen enn spredt arealbruk. Dette gjør det mulig og attraktivt for flere å gå eller sykle i mindre tettsteder. Tett arealbruk gir også mulighet for et bedre kollektivtilbud, ved at det er enklere og rimeligere å betjene flere godt med kollektivtransport i et område der folk bor relativt tett og der arbeidsplasser, handleområder etc. ligger i klynger enn i mer spredtbygde og uorganiserte tettsteder. Bolig i Støren mot 2040 Styringsgruppa vurderer det derfor slik at dersom vi skal møte fremtidig befolkningsvekst og fremtidige ønsker fra befolkningen om et variert boligtilbud i Støren, må det legges opp til stor grad av fortetting i og rundt nye Støren sentrum Prestteigen Korsen, mens eneboliger (evt. mindre typer boliger) legges litt lengre ut fra sentrum. Styringsgruppas forslag til følgende hovedprinsipper for boligutvikling (kartskisse i vedtaket):

6 A/B områder: Trinn 1:Snurruhagen boligområde, Korsen, Kalvtrøa, Soknesjordet, Teigen, Soknes leir og Prestteigen. Trinn 2: Prestteigen, Gammelgården, Gammelsaga og Småplassan B/C områder: Det skal være muligheter for bygging av enebolig på Støren, selv om behovet ut i fra befolkningsprognosene vil være lavere enn først antatt. Fortetting av eksisterende boligområde i Frøset, med videre utvidelse nordover mot Kvennvatnet, anses som det beste alternativet for fremtidig utvikling av enebolig (B/C) i nærmeste fremtid. Området er sørvendt (solrikt), har utsikt, ingen støy- og luktproblematikk, det ligger nært tilgjengelige friområder (Kvennvatnet og Frøsetmarka skianlegg), infrastrukturen ligger tilgjengelig til området samtidig som det er mulig å unngå betydelig bruk av dyrka mark. Samtidig vil konsentrasjon av mennesker i ett område kunne legge tilrette for satsing på kollektivtrafikk. En utvidelse av Frøsetfeltet vil også være med å samle mest mulig mennesker i tilknytning til «nye Støren Sentrum». En forutsetning for utvidelse i denne retningen vil være å gjøre noe med adkomst samt gang- og sykkelvei til Frøsetfeltet. Som et trinn to for fremtidig boligbygging (B/C) planlegges området Ner og Øverunnet. Området er sørvendt (solrikt), har god utsikt, det ligger nært tilgjengelige friområder (Frøsetmarka skianlegg), unngår bruk av dyrka mark samt at det vil ligge nært Frøset boligområde og dermed kunne gi grunnlag for gode løsninger for kollektivtrafikk. Området har dessuten store muligheter for fremtidig utvikling. Ulempen med dette område kontra Frøset er at avstanden til skole blir noe lengre samtidig som at kostnadene med tilrettelegging av infrastruktur antas å bli atskillig høyere. Som et trinn tre for fremtidig boligbygging (B/C) planlegges området Flatreitan. Området er sør- /østvendt og har god utsikt. Boliger her vil først og fremst bli bygd på dyrka mark ved småbruket Flatreitan. Fremtidig utvikling blir vestover og det blir raskt lengre avstander til barneskole. Ny og kortere adkomst ned til Soknes for å evt. gjøre avstand til skole kortere er vurdert som vanskelig på grunn av helningsgrad og jernbane. Sammenlignet med Frøset blir Flatreitan et klart dyrere alternativ i forhold til tilrettelegging av infrastruktur og området vurderes derfor som det tredje beste alternativet etter at de to andre områdene er utbygd. Se vedlegg 2 for vurdering av andre områder for eneboligbygging. Næring i Støren sentrum 2040 Styringsgruppa anbefaler at næringsstrukturen fremover skal lokaliseres i samsvar med ABCprinsippet som beskrevet ovenfor (vedlegg kart). Dette dreier seg om å lokalisere næringer etter hvor arbeidsplass- eller besøksintensive de er, i hvilken grad bedriften er avhengig av god tilgang til det overordnede vegnettet, hvor godt tilrettelagt kollektivtrafikken er og i hvilken grad de forårsaker støy, forurensing osv. Målsetningen er at lokaliseringen skal gi mindre bilbruk, bedre tilgjengelighet og et bedre tettstedsmiljø. Styringsgruppa anbefaler derfor at det etableres ett kompakt sentrum (A - område) på strekningen Prestteigen - Korsen med høy fortetting av detaljhandel, service og bolig. Nærmest sentrum har vi Moøya og Frøsetøran som fremtidige B områder. Her anbefaler styringsgruppa fremtidige etableringer som ikke har «behov» for å ligge i sentrumskjernen. Dette er bedrifter med større arealbehov enn bedrifter i A - område, de ligger nært opp til

7 strukturer for kollektivtrafikken, er arbeidskraftintensiv, men mindre besøksintensiv enn bedrifter i sentrumskjernen. De mest arealkrevende bedriftene, bedrifter som har behov for god tilgang til hovedvegnettet og som er mindre arbeidskraft- og besøksintensiv etableres i utkanten av Støren sentrum (C områder). Styringsgruppa anbefaler derfor at Engan området «industrialiseres» fremover mot 2040, og at det ikke legges opp til en ytterligere blanding bolig og næring. Det forutsettes imidlertid at det jobbes med en helhetlig løsning i forhold til fremtidig infrastruktur i området, slik at evt. tungtrafikk som skal sørover slipper å kjøre gjennom fremtidig Støren sentrum for å komme inn på E6. I og med at vi har Støren stasjon i dette område vil det ligge godt til rette for at bedriftene i området kan benytte seg av frakt av gods på bane fremover. Det andre området som anbefales som et fremtidig B/C område er sørligste del av Liøya, med videre utvikling sørover mot Nerøyen. Fordelen med å etablere seg i dette området er svært god tilgang og eksponering mot E6. Samtidig er områdene lite konfliktfylt i forhold til etablerte strukturer som f. eks boligområder, i tillegg til at områdene kan planlegges fra grunnen av. Styringsgruppa anbefaler videre at det legges opp til god utnyttelse av eksisterende og nye næringsarealer. Styringsgruppas innstilling til kommunestyret Styringsgruppa for sentrumsprosjekt Støren anbefaler at videre arbeid med Kommunedelplan Støren tar utgangspunkt i kartskissen og prinsippene nedenfor. Det presiseres at navn og grenser i kartet ikke er eksakte, men at dette kun er skisser for fremtidig utvikling av Støren sentrum.

8 1. Videre sentrumsutvikling Støren skal skje i aksen Prestteigen Korsen. 2. Områder i Støren sentrum fortettes maksimalt med mindre typer boliger (blokk leiligheter (med 2. etg eller mer) hus i kjede, rekkehus, terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig, horisontaldelt tomannsbolig med mindre enn 3 etasjer) A/B. 3. Strekningen Snurruhagen boligområde Soknes leir planlegges før strekningen Gammelgården Småplassan A/B i henhold til kartskissen. 4. For bygging av mindre typer boliger/eneboliger (B/C) planlegges først Frøset nordover mot Kvennvatnet. Deretter planlegges Ner- og Øverunnet før Flatreitan. 5. Det må legges opp til god utnyttelse av eksisterende og nye næringsarealer i Engan, Moøya, Frøsetøran og Liøya i henhold til ABC prinsippet for arbeidsplasslokalisering og i henhold til kart skissen over. Pkt. 1-4 ble enstemmig vedtatt av styringsgruppa. Ang. pkt 5 ble det votert om prioritert rekkefølge av områder. Pkt. 5 ble vedtatt mot 2 stemmer.