Vedlegg sak 10 SamUT-Saksunderlag-NyeTjenestekoder pdf Vedlegg sak 10 Mal-NyeTjenestekoder.docx Vedlegg sak 12 Notat Dialog notat

Transkript

1 Vedlegg sak 10 SamUT-Saksunderlag-NyeTjenestekoder pdf Vedlegg sak 10 Mal-NyeTjenestekoder.docx Vedlegg sak 12 Notat Dialog notat SamUT.docx Vedlegg sak 13 Prioriterte tiltak for Strakstiltak Adresseregisteret.docx Vedlegg sak Prosess og funksjonsbeskrivelse for vedlikehold og ikke-elektroniske adresser.pdf Vedlegg sak 14 Epikrise til kommunehelsetjenesten.doc Vedlegg sak 15 Saksfremlegg SamUT - PLO melding avvik.docx Vedlegg sak 15 Forslag til rutine for bruk av PLO meldinge avvik (2).doc Vedlegg sak 16 SamUT oktober 2014.docx Vedlegg sak 18 Utkast revidert Mandat SamUT.docx Vedlegg sak 18 Forslag til Saksinnmelding_Mal_SamUT.docx

2 Til: SamUT Dato: Sak: Innmeldte behov for nye tjenestekoder Saksbehandler: Annebeth Askevold Innmeldte behov for nye tjenestekoder SamUT skal i henhold til vedtak på SamUTmøte opptre som "beslutningsorgan" for tjenestebasert adressering og underliggende kodeverk. Innmeldte behov er listet opp under. Mal for innmelding av behov sendes ut med ordinære sakspapirer til SamUT. Vi ber om tilbakemelding fra dere om hvilke koder dere ønsker opprettet, samt begrunnelse for koder dere ikke ønsker opprettet i neste SamUTmøte Kommunehelsetjenesten 1. Ønsket kode(r) Fysioterapitjeneste barn Fysioterapitjeneste voksen Innmeldt av Skedsmo kommune (Linda Solheim) Begrunnelse Fysioterapi- og ergoterapitjenesten er veldig ulikt organisert i ulike kommuner og bydeler. Det benyttes ofte ulike EPJ-system for barn og voksne (pleie- og omsorgssystemet, helsestasjonssystem, spesialsystem). For at vi skal kunne sende/motta elektronisk på både voksne og barn som er pasienter må vi kunne sende til forskjellige systemer. Vi ønsker derfor at disse kodene blir opprettet og at det ikke tar for lang tid før det skjer. Vurdering fra Helsedirektoratet Helsedirektoratet støtter opprettelsen av nye koder for å sikre at meldinger kommer inn i riktig fagsystem. Anbefaler to nye koder i 8663 Kommunale helse- og sosialtjenester Gruppert sammen med KR01 Fysioterapitjeneste 2. Ønsket kode(r) Ergoterapitjeneste barn Ergoterapitjeneste voksen Innmeldt av Skedsmo kommune (Linda Solheim) Begrunnelse Se begrunnelse over for fysioterapitjeneste Vurdering fra Helsedirektoratet Helsedirektoratet støtter opprettelsen av nye koder for å sikre at meldinger kommer inn i riktig fagsystem. Anbefaler to nye koder i 8663 Kommunale helse- og sosialtjenester Gruppert sammen med KR02 Ergoterapitjeneste 3. Ønsket kode(r) Lokalmedisinsk senter Innmeldt av Moss kommune (Jan Skrzypkowski) Begrunnelse I Moss kommune har vi for en tid tilbake opprettet et lokalmedisinsk senter, LMS, som er kommuneovergripende, og vi tar inn pasienter fra 3 omliggende kommuner. For at våre omliggende kommuner skal kunne skille på hva som kommer fra Moss er det ytret et ønske om at Moss får satt opp

3 en kommunikasjons part som heter noe annet enn sykepleietjenesten. De ville aller helst ha en komm.part som het LMS (eller MLMS i vårt tilfelle). Jeg har vært inne på Moss kommunes egen side i adresseregisteret, og der forsøkt å sjekke muligheten for å opprette ny. Blir der møtt av en forhåndsdefinert liste hvor det nærmeste jeg kan tenke meg at LMS kommer kan være punktet KX05 Heldøgn medisinsk akuttberedskap Vurdering fra Helsedirektoratet Skal vi opprette en ny kode i 8663 Kommunale helse- og sosialtjenester? Ønsket kode(r) Frisklivsentral Innmeldt av Skodje kommune (Helen Østrem) Begrunnelse Frisklivssentralen i Skodje kommune har ønske om å kunne utveksle elektroniske meldinger med fastleger. Ser ikke at Frisklivssentraler har egen kode i oversikten. Er dette mulig å få lagt inn? Kan evt bruke KX, andre tjenestetyper, men Frisklivssentraler blir det stadig flere av, så kanskje flere kommuner har samme behov? Vurdering fra Nye koder i 8663 Kommunale helse- og sosialtjenester Helsedirektoratet 4. Ønsket kode(r) Tjeneste for Psykisk utviklingshemmede PLO Miljøarbeidertjeneste Innmeldt av Horten kommune v.. kommune ved Sigrund Berge Midbroed Øyvind Erikstein Begrunnelse Horten kommune har innført e-meldinger/plomeldinger mot fastlegene i kommunen. På nyåret vil meldinger også bli tatt i bruke mot spesialisthelsetjenesten/helseforetak. Hos oss kan ikke de som arbeider i boliger med fysisk funksjonshemmede eller psykisk utviklingshemmede benytte e-meldinger mot fastlegene fordi de bruker Miljøarbeidjournal. Vurdering fra Helsedirektoratet For vår del vil en ny tjeneste som f.eks "Tjeneste for fysisk og psykisk funksjonshemmede" (eller en annen benevnelse som dekker dette området for tjeneste i bemannede boliger) kunne knyttes opp mot miljøarbeidjournalen. Dette ønsket kommer ofte opp når nye kommuner starter med samhandlingen. Kommuner som er godt i gang ser ikke dette behovet på samme måte. 5. Ønsket kode(r) Psykologtjeneste Demens-/hukommelsesteam Kreftkoordinator Innmeldt av Kristiansand kommune ved John Horve

4 Begrunnelse Det er kommet flere nasjonale initiativ for å få på plass alle disse tre funksjonene i kommunene, men vi har ikke mulighet til å samhandle elektronisk for disse funksjonene. Jeg ber derfor om at det snarlig tas nødvendige grep for å gi kommunene muligheten til å benytte ovennevnte tjenesteadresseringer. Fram til nå har jeg opplevd at det ikke har skjedd noe som helst til tross for gjentatte initiativ fra min side. Nevnte funksjoner har stor behov for bl a å kunne kommunisere elektronisk med pasientenes fastlege, andre kommunale tjenesteområder, osv. KS hadde tidligere i sin "Strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgstjenesten i kommunene" følgende målsetting i punkt 5: "I løpet av 2008 skal informasjonsutvekslingen mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og samarbeidspartnere i hovedsak skje elektronisk" Dette kan vi ikke få til før vi har fått på plass tjenesteadresser for ovennevnte tjenesteområder. Norm for informasjonssikkerhet sier i punkt at: "Tildelt autorisasjon skal sikre at den enkelte kan få tilgang til nødvendige helse- og personopplysninger i samsvar med personellets ansvar og oppgaver, så langt lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for det." For at vi skal kunne innfri Normens krav her, er vi avhengige av å få benytte tjenestebasert adressering for ovennevnte tjenesteområder. Det vil f eks være feil å autorisere psykolog til å benytte psykiske kommunehelsetjeneste og like feil for demens og kreftområde å benytte Sykepleietjeneste. Vurdering fra Helsedirektoratet - Er psykologtjeneste entydig definert i kommunehelsetjenesten? Vil det være entydig for brukere på HF, andre kommuner og fastleger når denne tjenesteadressen skal benyttes? - Er Demens/hukommelsesteam organisert som en egen tjeneste i kommunesektoren slik at det er naturlig å ha dette som en egen tjeneste? - Kreftkoordinator er så vidt vi er kjent med veldig ulikt organisert i kommunesektoren. Vil kreftkoordinatorer dokumentere i ene fagsystem, eller vil de dokumentere i PLO-systemene, eventuelt andre fagsystem? Spesialisthelsetjenesten 6. Ønsket kode(r) Sikkerhetspsykiatri Innmeldt av Helse Nord (Gro Wangensteen) Begrunnelse Forslaget støttes av St.Olavs hospital etter e-postdiskusjon juni 2014 Vurdering fra Helsedirektoratet Ny kode i 8655 Helsehjelpsområde Gruppert under P Psykisk helsevern 7. Ønsket kode(r) Ønsker en tjeneste som kan benyttes for leger når de henviser

5 pasienter til ø-hjelp. Vi ønsker en tjeneste som er entydig for dette formålet noen forslag til navn kan være Akuttmottak ø-hjelp? Akuttmedisin ø-hjelp? Ø-hjelp innleggelse? Innmeldt av St. Olavs hospital (Rut Naversen) Begrunnelse Legene trenger en fellesadresse som er intuitiv og forståelig når de skal henvise pasienter ø-hjelp og kanskje ikke er sikre på hvilket fagområde pasienten skal til,. Vi har i dag publisert en tjeneste som heter Anestesiologi, men det er kanskje ikke faglig riktig å snevre av til ett fagområde tidlig Vurdering fra Helsedirektoratet Ønsker forslag til navn, og om den nye koden skal opprettes i kodeverk 8656 Meldingsmottak i spesialisthelsetjenesten eller i kodeverk 8657 Spesifikke sykdomsgrupper og prosjekt til bruk i adressering 8. Ønsket kode(r) Raskere kreftavklaring Innmeldt av St. Olavs hospital (Rut Naversen) Begrunnelse Fra 1. oktober starter et nytt senter for raskere kreftavklaring for pasienter der det er mistanke om alvorlig kreftsykdom, men med uklart symptombilde. Det eksisterer allerede et slikt senter ved UNN og det er forsøkt opprettet et i Helse Sør-Øst. Siden HMN er først ute med integrert adresseregister mot NHN, vil jeg melde fra om at vi trenger en tjeneste som gjør det lett å velge riktig adresse i slike tilfeller, siden dette handler om pasienter som potensielt kan høre til flere fagområder. Ved St. Olav er senteret p.t. lagt til Kreftklinikkens poliklinikk og dagenhet, så jeg kommer inntil videre å publisere en variant av Onkologi med teksten Raskere kreftavklaring eller liknende i feltet Annen, lokasjon, slik at fastleger med adresseregister integrert med NHN kan få treff på adressen ved å søke på raskere eller kreft Vurdering fra Helsedirektoratet Bør eventuell ny kode ligge i 8655 Helsehjelpsområde, 8656 Meldingsmottak i spesialisthelsetjenesten eller i 8657 Meldingsmottak i spesialisthelsetjenesten Forslag til navn ønskes Fastlegetjeneste/vikarlege Prosjektet strakstiltak adressereregisteret ser på problemstillingen rundt vikarleger/midlertidige legestiller mv. Prosjektet vil komme med en samlet anbefaling om hvordan dette kan håndteres.

6 Mal for innmelding av nye tjenestekoder Nye behov sendes til 1. Ønsket kode(r) Forslag til navn på nye koder Innmeldt av Navn på virksomhet og innmelder Dato Begrunnelse Begrunnelse for behovet Koden skal benyttes for Beskriv området koden skal benyttes for (Spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten mv) 2. Ønsket kode(r) Innmeldt av Dato Begrunnelse Koden skal benyttes for

7 Notat Tema Rehabilitering av Dialog notat Dato Gradering Til SamUT Fra NHN Kopi Dialogmelding notat Bakgrunn Sektoren ønsker en avklaring om hva dialogmelding notat kan/skal brukes til og hvordan. Historikk Dialogmeldingen var i første omgang tenkt benyttet i tilknytning til pasientbehandling og til informasjonsutveksling mellom EPJ-system. Den er en løsning for "sikker e-postkommunikasjon" i EPJ der mottatte forespørsler og svar blir varslet i EPJ. Meldingen ble utviklet for å ivareta mer generelle kommunikasjonsbehov som ikke dekkes av spesifiserte innholdsstandarder som epikrise, henvisning, laboratoriesvar osv. Meldingsstandarden beskriver følgende anvendelsesområder: Forespørsel i tilknytning til pasientbehandling Svar på en forespørsel Notat om pasient Avviksmelding Pilotering av disse anvendelsene i ELIN-k ble begrenset til forespørsel, svar og avvik. Begrunnelsen var blant annet å sikre bruk i et forløp, og unngå bruk på bekostning av strukturerte fagmeldinger. Notat i bruk i dag Notat er definert som standard tilbakemelding på Melding om utskrivningsklar pasient fra versjon 1.6 av PLO-meldingene. Flere av leverandørene har utviklet støtte for notat. Det er den samme strukturen i dialogmeldingen som benyttes for notat som for svar på forespørsel og avviksmelding, så det er relativt enkelt å implementere. Mottatte innspill Dialogmeldingene er i utgangspunktet ikke en del av revisjonsarbeidet med PLO-meldingene, men de brukes i stor grad i PLO-samhandlingen og det er all grunn til å fokusere på dem. Det vil alltid være behov for utveksling av ustrukturert informasjon. Et notat med selvvalgt tittel er svært nær en epost i format, og den dekker behov som ikke kan dekkes av forespørsel, svar på forespørsel eller avvik. Foreslåtte anvendelser Dialog notat vil kunne ha flere anvendelser: Møtereferat Individuell plan Sårskiftprosedyre fra sykepleier på legekontor Polikliniske forløp

8 Konklusjon Spørsmål om råd i forkant av en henvisning Kommentar til henvisning/epikrise Utfyllende opplysninger Behandlingsråd I revisjonsarbeidet med PLO-meldingene er man allerede i gang med å se på dialogmeldingene, og behovene knyttet til polikliniske forløp. Det vil derfor være naturlig å utvide dette arbeidet til å inkludere vurdering av alle aktuelle anvendelser. Vi foreslår at dialog notat vurderes videre som en del av arbeidet med PLO 2.0.

9 Tiltak som er prioritert for «Strakstiltak Adresseregisteret» Abonnering på hele registeret Forbedret støtte for oppdatering av besøksadresse (AR/EPJ/BRreg) Dokumentere integrasjon med røntgensystem Flytte legekontor fra nivå 3 Støtte for ikke-elektroniske adresser Forenkle prosess for registrering og oppdatering av informasjon i Adresseregisteret o Se vedlagt prosess og funksjonsbeskrivelse ( Prosess og funksjonsbeskrivelse for vedlikehold og ikke-elektroniske adresser.pdf) Oppdatere all dokumentasjon om Adresseregisteret som ligger på nhn.no sine websider om Adresseregisteret Tydeliggjøre bruk og implementering av kun HER-id som unik identifikator i sektoren Utarbeide funksjonell spesifikasjon for støtte av vikarleger og håndtering av fastlegestillinger uten fast lege.

10 SPESIFIKASJON FOR FUNKSJONALITET OG PROSESS FOR STØTTE AV IKKE-ELEKTRONISKE ADRESSER I ADRESSEREGISTERET 1. INNLEDNING Dokumentet beskriver en forenklet prosess for sektoren til å holde sitt innhold i Adresseregisteret oppdatert. I tillegg er det beskrivelse av hvordan støtte for ikke-elektroniske adresser skal håndteres for dem som allerede er registrert, samt de enhetene som foreløpig ikke har opprettet tjenester i Adresseregisteret. For de kommunene der det er innført tjenestebasert adressering og opprettet felles postmottak skal ikke helseinstitusjonene legges inn separat. Dette dokumentet beskriver bl.a. en midlertidig løsning for de som ikke har begynt med elektroniske adresser. Norsk Helsenett tildeles ansvaret for å legge inn og utføre endring av innhold i Adresseregisteret. Det vil fortsatt være de enkelte helseinstitusjonene som helseforetak, kommune, fastleger etc. som er ansvarlig for at riktig adresse er registrert i Adresseregisteret. Når nye tjenester/institusjoner skal registreres eller eksisterende oppdateres, skal det informeres til Norsk Helsenett sitt Kundesenter, hvor de vil sørge for at innmeldt endring er godkjent og blir lagt inn i Adresseregisteret. (se nærmere beskrivelse om prosessen nedenfor). Målet med at NHN tildeles denne oppgaven som en tjeneste er: Forenkle prosessen for sektoren med å registrere og oppdatere sine data i Adresseregisteret. Flere kan informere om utdatert innhold Rask verifisering om at foreslåtte endringer/oppdateringer er riktig og godkjent Enhetlig oppbygging av struktur og navngivning i Adresseregisteret Ved behov kunne rådføre ansvarlig person før data legges inn Unngår dobbeltføringer Spesifikasjon ikke-elektroniske adresser Side 1 av 7

11 3. PROSESSER Prosesser beskrevet i dette dokumentet beskriver hvordan det gjøres for kommunene. 3.1 Registrere ny/oppdatere eksisterende tjeneste Registrering av nye tjenester for kommunen må komme fra godkjent representant for bydel, kommune eller fylkeskommune (liste over godkjente representanter bør komme fra KomUT (eksisterer i dag?)). NHN vil distribuere et Excel-ark som må fylles inn for å registrere nye tjenester. Der vil det komme tydelig frem hvilke felt som er obligatoriske og hvilken tilleggsinformasjon som kan registreres. Alle kan rapportere om feil/mangler i Adresseregisteret via NHN Kundesenter, eller web grensesnittet til Adresseregisteret. NHN vil be om godkjenning fra kommune/fylkeskommune-representant før endringen utføres. Ved at alle er med på å informere om feil informasjon i Adresseregisteret, vil det øke påliteligheten. Kommune/fylkeskommune-representant vil kun ta stilling til konkrete forslag og blir kontaktet ved behov, i stede for at kommunene selv må jevnlig gå gjennom Adresseregisteret for å kontrollere at all informasjon de er ansvarlig for er riktig. 4. BRUKERHISTORIER Mrk: skissene inneholder ikke endelig design. 4.1 Skille mellom elektroniske og ikke-elektroniske enheter Brukerhistorie Som bruker av web grensesnittet til Adresseregisteret ønsker jeg å vite så tidlig som mulig om tjenesten tilbyr elektronisk samhandling eller kun inneholder ikke-elektronisk adresse, slik at jeg ikke må trykke unødvendig mye for å finne riktig tjeneste Akseptansekriterier Registrering av ny helseinstitusjon kan gjøres av NHN. Helseinstitusjoner som kun har postadresser vises med følgende informasjon: o Inneholder ikke EDI-adresse, Virksomhetssertifikat, Krypteringssertifikat, Signeringssertifikat, CPPA o Har unik HER-id o Vises under tjenester i listen over Kommunikasjonspartner i Adresseregisteret, under egen underkategori som heter «Ikke-elektroniske kommunikasjonsparter», se skisse Spesifikasjon ikke-elektroniske adresser Side 2 av 7

12 skisse Adressesøk Brukerhistorie Som bruker av Adresseregisteret ønsker jeg å kunne velge om jeg skal søke på alle adresser, eller kun elektroniske eller ikke- elektroniske adresser, slik at jeg kan begrense mitt søk og enklere finne det jeg leter etter Akseptansekriterier Under menyen «Avansert søk» skal følgende valg legges til o Vis kun elektroniske adresser (se skisse 2) For webservice skal det legges inn verdi på om adressen er ikke-elektronisk adresse I søkeresultat skal ikke-elektroniske adresser merkes (skisse 3) Spesifikasjon ikke-elektroniske adresser Side 3 av 7

13 Spesifikasjon ikke-elektroniske adresser Side 4 av 7 skisse 2

14 skisse Spesifikasjon ikke-elektroniske adresser Side 5 av 7

15 4.4 Oppdatering av adressefelt Brukerhistorie Som eier av en tjeneste i Adresseregisteret ønsker jeg å oppdatere adresseinformasjonen i mitt EPJ system, slik at jeg ikke må logge inn i Adresseregisteret for å vedlikeholde adresseinformasjonen Akseptansekriterier Følgende overskrivelses-regler gjelder for Adresseregisteret Ved opprettelse av ny enhet i Adresseregisteret vil besøks- og post adresse registrert i BR reg. importeres fra BR reg. ved første nattlige import. Det er ikke krav om postadresse i BR reg, så i de fleste tilfeller vil kun besøks- (forretnings) adresse bli importert fra BR reg til AR. Senere endringer av besøks- og post adresser i BR reg. vil ikke bli oppdatert i Adresseregisteret. Synch mellom BR reg og Adresseregisteret er inaktiv etter første import ved nyoppføring i Adresseregisteret. Dersom enheten i Adresseregisteret ikke er knyttet opp til et EPJ system, skal besøk- og post adresse endres fra web grensesnittet i Adresseregisteret. Dersom enheten i Adresseregisteret er knyttet opp til et EPJ system, vil endringer i EPJ systemet oppdatere feltene i Adresseregisteret. Dersom noen logger inn i Adresseregisteret og endrer på adressen vil adressen fra EPJ systemet overskrive det som ble lagt inn direkte i Adresseregisteret ved neste nattlige import/oppdatering. 4.5 Rapportere feil innhold Brukerhistorie Som bruker av Adresseregisteret ønsker jeg å kunne rapportere dersom jeg ser at det er registrert feil informasjon i Adresseregisteret, slik at jeg er med på å sørge for at registeret er oppdatert Akseptansekriterier Knapp hvor bruker kan trykke og få opp et skjema hvor han/hun legger inn hva de mener er feil. Innmeldt skjema inneholder informasjon om brukeren han/hun har logget inn med (navn, e-post adresse etc.) Avsender kan legge til mer avsenderinformasjon f.eks annet navn, e-post adr. tlf etc. Meldingen sendes til NHN sin service desk, som må verifisere endringen før den oppdateres i Adresseregisteret Spesifikasjon ikke-elektroniske adresser Side 6 av 7

16 skisse Spesifikasjon ikke-elektroniske adresser Side 7 av 7

17 Epikrise til kommunehelsetjenesten Til: SAMUT Fra: Anne Bjørlykke Dato skrevet: Vedrørende: Epikrise til kommunehelsetjenesten Sak: Sak Bakgrunn Viser til henvendelse pr e-post den 27.mai 2014 der Helse Vest ønkser å diskutere «behovet for å då sendt epikriser til kommunene som et supplement til PLO-meldingene». Problemstilling PLO-meldinger sendes i dag til kommunehelsetjenesten. Utfordringen med PLOutskrivningsrapport er at den er lagt opp til å være et tverrfaglig dokukument som fylles ut av både sykepleier og lege den dagen pasienten reiser. Flere av avdelingene på sykehuset klarer nå å ferdigsstille epikrise samme dag som pasienten reiser. Dette medfører at for noen blir det unødvendig å skrive legeopplysningene inn i PLOutskrivningsrapport. Det er inngått avtale om at sykepleier kan kopiere tekst (inkl medisinliste) i fra en godkjent epikrise og inn i utskrivningsrapporten. I Helse Vest mener vi at det hadde vært en bedre løsning å sende den ferdigstilte epikrisen direkte til kommunen samme dag som pasienten reiser. Fordelen med epikrisen er at denne meldingen også kan sendes fra poliklinikk. I dag er det ikke mulig å sende PLO-utskrivningsrappor (eller andre PLO-fagmeldinger) fra poliklinikken og disse epikrisene/polikliniske notatene inneholder viktig informasjon til kommunehelsetjenesten. Det er mulig å sende frittstående dialogmeldinger, men det er ikke noen tradisjon for dette og det vil oppleves som et merarbeid å gjøre begge deler. Dialogmeldinger skal benyttes til en dialog ikke som en fagmelding. Vurdering. Av kommunesystemene er det CosDoc og Profil som er godkjent for mottak av epikrise. Helse Vest ønsker derfor å koble opp de kommunene som har disse systemene slik at vi kan sende epikrise fra sykehuset til kommunehelsetjenesten. Forslag til vedtak 1. Møtet diskuterer saken og kommer med innspill til videre fremdrift. Side 1 av 1

18 Avviksmeldinger PLO Til: SamUT Fra: Vestlandsløftet og KNUIT Dato skrevet: Sak Bakgrunn Det hersker stor usikkerhet i hele landet om avviksmeldingen i PLO skal benyttes og til hva og hvordan. Vestlandsløftet satte derfor ned en arbeidsgruppe som utredet saken og kom med en anbefaling for hvordan vi i vår region kan håndtere bruken av PLO-meldingen Avvik. Plan for arbeidet Arbeidsgruppe besto av: Sidsel Sunde-Tveit, (Bergen kommune) Bjørg Røstbø, Elin Hansen, Sølvi Torvestad, ( Helse Fonna) Gunn Vigdis Myklatun ( Helse Førde), Paula Nordbø ( Karmøy kommune) Ove Nordstokke (SUS), Reidun Nordal, Mette Monsen (Helse Bergen), Kari Støfringsdal ( Flora kommune) Mari Brynhildsen (Stavanger kommune) Gruppen gikk igjennom dagens status og hvilke utfordringer vi sto overfor. Vi har sett på dagens rutine knyttet til samarbeidsavtaleverket, og konkluderte med at disse rutinene ikke trengte få endres mht bruk av PLO-meldingen Avvik. Gruppen har lagt fram utkastet for styringsgruppen i Vestlandsløftet hvor det ble besluttet å sende vårt forslag til samarbeidsutvalgene for videre behandling og eventuell beslutning Vestlandsløftet har også sendt forslaget til KNUIT som ønsket å sende denne saken videre til SamUT Side 1 av 2

19 Forslag til beslutning SamUt anbefaler at denne rutinen innføres nasjonalt. Side 1 av 2

20 Forslag til rutine for bruk av PLO-meldingen Avvik Hensikt Hensikten med rutinen er å bedre pasientbehandlingen og unngå feilsituasjoner, samt følge opp avvik på en rask og effektiv måte. Definisjon EPJ = Elektronisk pasientjournal. I sykehus vil eksempel på dette være DIPS. I kommuner vil eksempel på dette være CosDoc, Gerica eller Profil. Avvikssystem utenom EPJ. I sykehus vil eksempel på dette være Synergi. I kommuner vil eksempel på dette være Synergi eller Kvalitetslosen. Omfang Dialogmeldingen «Avvik» skal benyttes: - Mellom helseforetak og pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. - Når det er etablert et elektronisk samarbeid mellom helseforetak og kommune. - For pasienter innlagt i somatikk. Dialog meldingen «Avvik» erstatter telefonhenvendelse for å formilde avvik og innhente straksinformasjon. Dette medfører at avviket dokumenters likt i begge journalsystem. PLO-meldingen «Avvik» skal benyttes: - Ved feil, manglende eller mangelfulle opplysninger i melding i henhold til gjeldende rutine/avtale - Ved feilsending der pasienten tilhører en annen kommune/helseforetak - Der pasienten ikke mottar pleie- og omsorgstjenester - Feilbehandling PLO-meldingen «Avvik» skal IKKE benyttes: - Ved systemavvik (tekniske feil, nedetid, manglende tilgang etc) - Ved feil mottaker i riktig kommune o Eksempel på dette er at melding er sendt til sykepleietjeneste i stedet for til saksbehandler i kommunen. - Ved avvik i fra samarbeidsavtalen vedrørende økonomiske og administrative forhold Ansvarlig/målgruppe Utfører registrering: Den som oppdager/får kjennskap til avviket Rutine. Sending av avviksmelding: Den som oppdager avvik skal: Straks sende PLO-avviksmelding knyttet til den mottatte meldingen

21 Følg opp avviket Registrer avviket i «avvikssystemet utenom EPJ» der lokal rutine tilsier dette Avvik etter pasient er utskrevet - bruk svar på melding ikke opprette ny melding. Mottak av avviksmelding Mottatt avvik skal håndteres/følges opp på følgende måte: o Feilsendt melding må resendes til rett mottaker o Feil, manglende og mangelfull informasjon må korrigeres/suppleres o Avvik følges opp med forbedringstiltak Rapportering Kommunen og helseforetaket holder selv oversikt over meldte avvik. Referanser For helseforetak: Rutine for avviksregistrering utenom EPJ finnes på følgende sted:

22 Dette notatet har som formål å kort gjøre rede for forvaltning av elektronisk samhandling etter STATUS Elektronisk meldingsutveksling er et krevende område med mange organisatoriske og tekniske forhold. Mye har endret seg underveis i innføringsarbeidet, inklusiv at utfordringer har blitt avdekket etter hvert som løsninger har blitt tatt i bruk og at teknologisk utvikling har muliggjort forbedrede løsninger. Gjennom arbeidet med å innføre elektronisk meldingsutveksling er det oppnådd mye, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det er opparbeidet kompetanse og etablert nye strukturer på området. Status viser at innføringen er noe ulik blant helseforetak, kommuner og legekontor. Status pr i dag er likevel som følger: Alle aktører er tilknyttet helsenettet Alle HF, og så godt som alle legekontor er i gang med elektronisk samhandling 382 av 427 kommuner er i gang med elektronisk samhandling av 1620 legekontor har nå aktivert OSEAN-funksjonalitet og er integrert med Adresseregisteret o Som første region adresserer Helse Midt-Norge utelukkende tjenestebasert og er også fullt integrert med Adresseregisteret. De fleste resterende regioners HF vil bli integrert med Adresseregisteret og følge gjeldende adresseringsregime i løpet av 2014 I perioden 1. mai 2013 til 1. mai 2014 økte antall unike medisinske meldinger med 56,3 %. o Pleie- og omsorgsmeldinger økte med 332,6 % o Dialogmeldinger økte med 136,5 % o E-resept økte med 104,4 % o Basismeldinger (henvisning og epikrise samt rekvisisjon og svar) økte med 65,4 % o Ikke-kategoriserte (meldinger vi ikke vet hva er) sank med 0,2 % CPP/CPA er utviklet i pilotversjon, og begrenset pilot (fase 1) er i gang Selv om alle helseforetak og nær samtlige fastleger har tatt i bruk elektroniske meldinger, ser vi at det fortsatt benyttes doble rutiner for flere meldingstyper (sender både elektronisk og på papir). Blant årsaker er dårlig visningsgrensesnitt, mistillit til meldingsflyt og fravær av standard mellom enkelte aktører. 2. UTFORDRINGER Samhandling er et begrep som benyttes om koordinering og gjennomføring av aktiviteter i en prosess der ingen enkelt person eller institusjon har et totalansvar for prosessen 1. Samhandling er som regel ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Prosessen må derfor finne sted i forhandlinger mellom aktørene. Det er i dag ingen entydig eier til den elektroniske samhandlingskjeden, og en forvaltningsmodell må følgelig bygge på samarbeid mellom ulike instanser. Det gjøres her kun en punktvis oppsummering av det vi definerer som hovedutfordringene knyttet til elektronisk samhandling. Elektronisk samhandling foregår i flere ledd, og med ulike ansvarlige fra tilkobling til helsenettet og etablering av sertifikater, via definering av standarder og utvikling av meldingene til utrulling og opplæring av bruken av dem. Langs hele dette forløpet finner vi utfordringer som krever løsninger, avklaringer eller midlertidige «work arounds». Utfordringene er knyttet til teknologi, organisasjon og rutiner, og ofte i kombinasjon av alle disse enkeltelementene. Eierskap og finansiering av samhandlingen er uavklart o Hvem «eier» utbredelsen av pleie- og omsorgsmeldinger, utviklingen av CPP-funksjonalitet og sertifikatutfordringene og hvem skal betale? Det er heller ikke nødvendigvis den aktøren som tar kostnaden som høster gevinsten. 21,8 % av alle meldinger som ble sendt i 2013 er ikke ebxml, altså et alvorlig avvik fra standard. Dette er dels gamle meldingstyper, noen år gamle, og de mangler i mange tilfeller sikkerhet knyttet til transport- og applikasjonskvittering. Avsender vet altså ikke om informasjonen har kommet frem eller ikke. Nye løsninger slippes uten test /godkjenning, og erfaring tilsier at det tar 3 år fra standard lanseres til ny melding er ferdig utbredt OSEAN og med det etablering av Adresseregisteret som entydig adressekatalog for sending av meldinger blir neppe helt ferdig i 2014 Det er et sted mellom 150 og 200 ulike meldinger og versjoner (tall fra NAV), Helsedirektoratet anslår at 1/3 er klar for utfasing 1 Prosesstøttende EPJ systemer bakgrunn, definisjon og målsetninger. Versjon Rapport fra Nasjonal IKT s EPJfagforum v/anders Grimsmo, Arild Faxvaag og Hallvard Lærum

23 Brukerkompetansen er ikke i samsvar med løsningene som blir levert og for mange brukere kjenner ikke betydningen av begrep og rutiner som: o Adresseinformasjon, HERid og tjenestebasert adressering o Sertifikathåndtering o Oppfølging av kvitteringinger o Oppfølging av andre feil/avvik Organisasjons- og meldingsstruktur fordrer synkronisert utbredelse en kompleks og krevende prosess i en samhandlende sektor med omlag aktører 3. STRATEGISK TILNÆRMING TIL UTFORDRINGSBILDET Utfordringsbildet innebærer et behov for en drifts-/forvaltningsorganisasjon som ivaretar de daglige utfordringene og begrensningene som følger av teknologien og organiseringen. Alternativet blir fort en videreføring av det eksisterende utfordringsbildet fordi man ikke makter å ta grep om underliggende feil/problemstillinger. På sikt bør det være et mål at forvaltningsregimet reduseres til et minimum knyttet spesielt til implementering av standarder og test og godkjenning av nye løsninger. Det er følgelig behov for en strategi som sikter mot en løsning på de underliggende tekniske og strukturelle utfordringene, men som i tillegg peker på, driver fram og tydeliggjør behovet for mer robuste tekniske og organisatoriske løsninger, også der hvor løsningene må utvikles og innføres av andre. Følgende tiltak er minimumselement i en slik strategi: Alle meldinger gjennomgås og revideres Rundt 1/3 av dagens meldingstyper betegnes som «gamle» meldinger som burde vært utfaset Det verserer ulike versjoner av samme meldingstype Det må vurderes om enkelte av dagens meldingstyper kan slås sammen i mer generiske modeller Til slutt må rammeverk og adresseringsmetodikk gjennomgås med tanke på om de er tilfredsstillende, helhetlig og inkluderende. Kun godkjente meldinger kan sendes elektronisk Dersom meldingene ikke er godkjent i det nasjonale testsenteret må meldingene sendes som papir NHN-Adresseregister skal benyttes som eneste autoritative kilde til adressering Integrasjon med Adresseregisteret gjøres obligatorisk Testing i det nasjonale testsenteret gjøres obligatorisk En forutsetning for at kun godkjente meldinger skal kunne sendes over helsenettet er en helhetlig forankring i sektoren og tilstrekkelig tid til å implementere det nye regimet. Det bør være i alles interesse av pasientsikkerhetshensyn å få på plass en standard som etterleves av alle, og som ivaretar alle krav knyttet til informasjonssikkerhet, transportsikkerhet og meldingsinnhold. Ta initiativ til, og delta i tilgrensende utviklingsarbeid i sektoren Flere pågående prosjekter ser på ulike løsninger for å kommunisere elektronisk med helsetjenesten eller befolkningen. De tekniske modellene kan fremstå som fullgode alternativer til den eksisterende samhandlingen, og representerer følgelig en mulighet for å etablere et mer hensiktsmessig samhandlingsregime for enkelte meldingsforløp og meldingstyper. 4. FORVALTNINGSMODELL Gjennom oppdragsbrev for 2014 ble Norsk Helsenett pålagt oppgaven med å etablere et forvaltningsregime for elektronisk meldingsutveksling/samhandling fra og med Med det utfordringsbildet som er presentert, vurderes forvaltning til å omfatte følgende områder: Oppfylle og etterleve de prioriteringene som blir gitt til området elektronisk samhandling fra styrende myndigheter og tverrsektorielle organer Følge opp og koordinere alle ansvarlige aktører i samhandlingskjeden o Ivareta sekretariatsfunksjon for SamUT o Gjennomføre jevnlige statusmøter med større enkeltaktører (NIKT, KS, HDIR) og regionale forvaltnings- og drifts-organisasjoner Identifisere og fjerne enkeltstående og systemiske feilkilder Presentere løsningsforslag og rettingsregimer for anerkjente feil Følge opp og iverksette de av NUITs prioriteringer som treffer den elektroniske samhandlingen Forvalte tilknytningsavtalene til helsenettet Bidra med prosjektdeltagelse, -ledelse og -eierskap på spesifikke bestillinger, eksempelvis

24 o OSEAN o CPPA Utvikle, etablere og drifte testing av enkeltmeldinger og hele samhandlingskjeden i samarbeid med testsenteret Være et entydig kontaktpunkt for leverandørene i forhold knyttet til samhandling Være et kompetanse- og støtteorgan for sektoren i spørsmål knyttet til elektronisk samhandling Utrede, og forberede videreutvikling av samhandlingsfeltet Seksjon digital samhandling NHN viderefører prosjektorganisasjonen som ble etablert i 2012, og denne redefineres som en forvaltningsenhet «Seksjon digital samhandling». Denne enheten vil være ansvarlig for de arbeidsoppgavene som er beskrevet over. Enheten vil i tillegg være ansvarlig for det nasjonale test- og godkjenningssenteret. Ytterlige aktiviteter som sorterer inn under samhandlingsparaplyen vil prosjektorganiseres i henhold til ordinær prosjektforvaltning i Norsk Helsenett. SamUT som sentral premissgiver i forvaltningen Som påpekt innledningsvis har samhandlingskjeden ikke noe entydig eierskap. Etablering av NUIT som blir enig om hvilke nye meldinger (og en rekke andre tiltak) som skal prioriteres, har vært avgjørende. NUIT er derimot ikke et forvaltningsorgan og det betyr at det må etableres strukturer som ivaretar behovet for ansvarfordeling og oppgaveoppfølging i de ulike leddene i kjeden. Den forvaltningsmessige samhandlingen mellom aktørene fordrer enighet på sentrale punkter som: Utfordringsbilde Prioritet Fremdrift Økonomi I det følgende forslaget til forvaltningsmodell ref figuren under - er SamUT gitt dette forankringspunktet. HOD Allmennlegene Kommune NUIT - KNUIT E-helsegruppen Nasjonal IKT - NIKT NUIT Helsedirektoratet Norsk Helsenett Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg - NUFA SamUT Andre aktører Enhet Seksjon for elektronisk digital samhandling NHN KomUT KS/KommIT FHI NAV Leverandører Andre aktører SamUT ble opprinnelig etablert som en del av meldingsutbredelsesprogrammet i desember 2012, og er nå i ferd med å finne rollen som sentralt utbredelses- og koordineringsorgan på et operativt nivå. I SamUT samles aktørene og vurderer utfordringsbildet knyttet til utbredelse og bruk av eksisterende meldinger. Dette legger grunnlag for utvikling av forslag til en tverrsektoriell prioriteringsliste på de foreliggende utfordringene som kan behandles endelig i NUIT. Meldingsutbredelsesprogrammet har benyttet SamUTs diskusjoner og referater for å være koordinert med sektorens prioriteringer, og for å få den nødvendige forankringen fra deltagende aktører. Det er viktig at SamUT blir forankret i sammenheng med NUIT og NUFA.

25 KomUT sikrer kommunesektoren KomUT er et delprosjekt under Meldingsutbredelsesprogrammet hvor NHN sammen med fem kompetanseorganisasjoner (midt, nord, vest, sør og øst), skal sørge for at alle kommuner i perioden får bistand og hjelp til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling med sykehus og fastleger. I 2014 består kompetanseorganisasjonene av 12 koordinatorer og 23 samarbeidskommuner som har bygget sin kompetanse over de tre siste årene. Med det eksisterende utfordringsbildet, og den relativt sett lave kompetansen på elektronisk samhandling i mange kommuner, må det legges til grunn at organiseringen av KomUT finansieres og videreføres. Elektronisk samhandling vil ikke tåle en videreføring uten et sterkt og velfungerende operativt kompetansenettverk i kommunesektoren i overskuelig fremtid, det vil si 3-5 år. Arbeidsoppgavene vil bl.a. være å: Sikre at alle kommuner får bistand ut fra egne behov Holde oversikt i eget nedslagsområde og rapportere til Norsk Helsenett gjennom månedlige statusrapporter og jevnlige statusmøter Etablere nettverk for alle kommunene i nedslagsfeltet med fokus på å dele erfaringer innenfor ehelse Følge opp kommunene ved å: o Delta på møter o Gi tekniske og organisatoriske råd, samt bistå i forhold til prosjektgjennomføring o Arrangere felles samlinger for erfaringsutveksling og opplæring KomUTs arbeidsoppgaver kan raskt utvides til å omfatte flere oppgaver knyttet til ehelse. Et eksempel er innføring av standardiserte løsninger/grensesnitt for velferdsteknologi. 5. OPERASJONALISERING En fremdrift etter februar 2015 er vanskelig å angi. Den vil være avhengig av enkeltaktørenes forpliktelser og ressursbruk knyttet til de målsettinger en omforent strategi gir. Det er Norsk Helsenetts mål at de sentrale punktene i strategien skal være løst i løpet av Nr Milepæl Ansvarlig Avhengigheter Tidsfrist 1 Omforent strategi knyttet til forvaltning vedtas i ehelsegruppen NHN 05/14 2 Forvaltningsenheten opprettet NHN 10/14 3 Det er etablert testregime for meldinger i regi av test- og godkjenningssenteret 4 Omforent strategi for å møte utfordringene knyttet til samhandling vedtas i ehelsegruppen NHN Leverandører, RHF, KS, DNLF 02/15 NHN 02/15 5 «Grunnleggende» CPP/CPA utbredt NHN Leverandører, RHF, KS, HDIR 6 Standarder for adressering er revidert og godkjent 7 Standarder for alle meldingstyper er revidert og godkjent 8 Samhandlingstesting og godkjenning gjøres obligatorisk for alle journalleverandører HDIR HDIR 9 Gamle meldingstyper fases ut Alle Alle 10 Ikke-godkjente meldinger tillates ikke sendt elektronisk Leverandører, RHF, KS, DNLF, NHN Leverandører, RHF, KS, DNLF, NHN 12/15 06/15 12/15 NHN/HDIR HDIR, RHF, KS, DNLF 06/16 NHN Alle 12/17

26 6. OPPSUMMERING OG ANBEFALING Norsk Helsenetts seksjon digital samhandling vil i tillegg til ordinære forvaltningsoppgaver være ansvarlig for initiativ og oppfølging knyttet til testing og godkjenning. Forvaltningen er bygget på videreføring av det eksisterende organet SamUT. Delprosjektet KomUT videreføres som et kompetansenettverk som skal ivareta kommunenes fortsatte behov for veiledning og bistand. På denne måten skaper vi en forvaltning som ivaretar hele samhandlingsforløpet, og som sikrer god sektoriell forankring og koordinering. Forvaltningsregimet opprettholdes i dette omfang frem til det beskrevne målbildet er nådd: Antall meldinger reduseres, standarder gjennomgås og revideres Kun godkjente meldinger kan sendes elektronisk NHN-Adresseregister skal benyttes som eneste autoritative kilde til adressering Testing i det nasjonale testsenteret gjøres obligatorisk Ta initiativ til, og delta i tilgrensende utviklingsarbeid i sektoren Strategien for å nå målbildet hviler på tre bærende element: Standarder gjennomgås og revideres Standardene etterleves og kontrolleres Brukergrensesnitt forbedres og brukerne profesjonaliseres Det er laget en fremdriftsplan for måloppnåelse, denne går frem til 2017, det erkjennes stor usikkerhet knyttet til fremdrift etter 2015 Forslag til vedtak: SamUT tar orienteringen til etterretning.

27 Mandat Samordnet Utbredelse- SamUT Innledning Nasjonalt meldingsløft utarbeidet en rapport i 2011 med beskrivelse av forvaltningsoppgaver for elektronisk meldingsutveksling på nasjonalt nivå, der det er utviklet en prosessmodell som beskriver fasene fra meldte behov til samordnet utbredelse 1. Dette følges opp av Helsedirektoratet gjennom etablering av et Nasjonalt utvalg for IT-prioritering (NUIT) og styrking av standardiseringsområdet. Det finnes ikke i dag noe organ for å ivareta en samordnet utbredelse av elektroniske meldinger og meldingsutveksling. Det er behov for en arena der de ulike problemstillinger, utfordringer og nye behov kan diskuteres og avklares mellom partene. Videre er det behov for at parter sitter sammen for å samordne pilotering og utbredelse av reviderte eller nye meldinger. Norsk Helsenett har etablert utvalget SamUT med forankring i NHNs oppdrag fra HOD med ansvar for å koordinere innføring av elektroniske meldinger i helse- og omsorgssektoren. 1 Nasjonalt meldingsløft Forvaltningsoppgaver. Rapport IS

28 Formål Hovedformålet med Samordnet Utbredelse er å sikre samtidighet og rask utbredelse av nye og reviderte elektroniske meldinger ved at utvalget koordinerer utbredelsen av anbefalte og obligatoriske meldingsstandarder. Arbeidsoppgavene for SamUT 1. Ansvar for å bistå innmelder/ tiltakseier med å konsekvensutrede forslag til meldinger før disse meldes NUIT. 2. Godkjenne pilotering av ny standard for melding, før denne oversendes NUIT for prioritering og beslutning (etter mal for pilotering) 3. Koordinere utbredelse slik at anbefalte og obligatoriske meldingsstandarder blir tatt i bruk av alle berørte aktører til samme tidspunkt. Utvalget skal sette en felles dato for når meldingen skal være klar til bredding Utvalget skal sikre koordinert bestilling hos aktuelle leverandører Utvalget skal planlegge fremdrift og identifisere utfordringer Utvalget skal planlegge samordnet testing og pilotering Medlemmene i utvalget skal ha et koordinerende ansvar innenfor eget virksomhetsområde. 4. Utvalget skal sikre koordinering mellom Meldingsutbredelse som er prioritert av NUIT og andre nasjonale prosjekt som for eksempel e-resept. 5. Gi et samordnet innspill til NUIT om utfordringer knyttet til utbredelse av prioriterte meldinger og legge fram forslag til tiltak som kan understøtte meldingsutvekslingen. 6. Koordinere tiltak som understøtter meldingsutvekslingen mellom virksomheter (eks CCP/CPA) 7. Registrere og håndtere samhandlingsrelaterte feil, avvik og endringsbehov i systemløsningene og følge opp disse overfor de aktuelle partene. (Leverandører, samhandlingsparter, Helsedirektoratet eller NHN) 8. Gi innstilling til NUIT om prioritering av utviklingstiltak knyttet til meldingsutveksling.

29 Fig.1 Modellen viser prosessen fra meldt behov til å ta i bruk nye eller endrede meldinger, og gir en kort beskrivelse av de ulike partenes ansvar.

30 Målgruppe Målgruppen er virksomhetsområder innen helse og omsorgssektoren og virksomhetsområder som vil samhandle med helse- og omsorgssektoren. Følgende organisasjoner møter fast i Utvalget: Helsedirektoratet, tre representanter Kommune, fem representanter oppnevnt av KS KS RHF, fire representanter Legeforeningen, Norsk forening for allmennmedisin Legeforeningen, Praktiserende spesialisters landsforening NAV Norsk Helsenett Deltagere ved behov Sektoren består av en rekke aktører som har en begrenset meldingsportefølje eller som er i startfasen med å ta i bruk elektroniske meldinger. Disse aktørene holdes løpende orientert om det som behandles i utvalget og inviteres inn til deltagelse i møter ut fra aktuelle saksområder som tas opp. Deltagere ved behov vil blant annet være: Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet, behandlerkrav Tannleger (Den Norske Tannlegeforening) Andre (Interesseorganisasjoner for fysioterapeuter, psykologer, manuell terapeuter og kiropraktorer) Nye prosjekter (representanter for større prosjekter) Avgrensing Utvalget skal ikke koordinere utbredelse av nye meldinger som inngår i nasjonale prosjekter, eksempelvis eresept. Disse prosjektene må selv sørge for utbredelse av meldingene, men det må sikres koordinering opp mot andre utbredelsesløp. Utvalget har ikke finansielle muligheter for utadrettet implementering på virksomhetsnivå. Aktivitet Det legges opp til minimum kvartalsvise møter, slik at man sikrer en mest mulig effektiv oppfølging i forhold til utbredelse av nye og reviderte meldinger. Norsk Helsenett leder utvalget og ivaretar sekretariatfunksjonen. Sekretariatet forbereder og følger opp saker mellom hvert møte og holder løpende kontakt med berørte aktører. Utvalgets medlemmer er ansvarlig for innmelding av saker til sekretariatet, agenda sendes ut fjorten dager før hvert møte.

31 Innmelding av sak: SamUT [dato for møtet] Tittel: Saksnummer: Sakseier: xx xx/xxxx Enhet og navn på sakseier (Eventuelt tiltakseier/prosjekteier) Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Forslag til vedtak: [Eksempel på vedtak: SamUT gir sin tilslutning til prosjektmandatet og gjennomføring av en konsekvensutredning første halvår Frist xx.xx.xxxx. Tiltaket er forankret i: Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde:... Lov- og regelverk:.. Myndighetspålagt oppgave:. Annet:.. Type tiltak og fase: Strategisk Prosjektmandat/direktiv Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:. Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Allmennlegetjenesten Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett Helsedirektoratet NAV Leverandører (spesifiser): Andre (spesifiser):. Er det utredet konsekvenser i henhold til: Arkitekturprinsipper Helsefaglige forhold Ytre påvirkning* Annet Spesifiser ihht. avkrysning:.. * Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 1

32 Begrunnelse for saksinnmeldingen: Hvorfor ønsker dere å fremme denne saken for SamUT? Hvorfor er saken av interesse for interessentene/aktørene dere har krysset av for ovenfor? Hva ønsker dere å få tilslutning til/drøfte/orientere om? Spesielle problemstillinger/utfordringer/uenigheter/flaskehalser? Virksomhetsarkitektoniske utfordringer? Helsefaglige utfordringer? Viktige grensesnitt? Endringer/avvik? Innretning og tid i møtet: Hvor mange/hvem skal presentere? Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? NB! Dersom saksunderlaget er på mange sider, er det nødvendig med et toppnotat (maks 2 sider) for å hjelpe representantene å sette seg inn i saken. Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet) [Huskeliste for referent: Hva var det viktigste som ble diskutert? Hva ble tilrådningen? Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om. Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT, eventuelt fremmes for utvalgene på nytt. Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives. Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet) Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller prosjektforslag). Nr Tittel Link Frist 1 Toppnotat (Maks 2 sider) 16 dager før møtet 2 Annet saksunderlag 16 dager før møtet 3 Presentasjon for møtet Dagen før møtet 4 2