Husholdninger. Sparing. Kapital - marked. Profitt, rente, og utbytte. Bedrifter

Transkript

1 Husholdninger Kjøp av produkter Betaling for produkter Sparing Profitt, rente, og utbytte Lønnsinntekter Arbeids -tilbud Kapital - marked Produktmarked Arbeidsmarked Produksjon Salgsinntekter Finansiering av investering Profitt, rente, og utbytte Lønnskostnad Bruk av arbeidskraft Bedrifter Skisse av den økonomiske sirkulasjon i et samfunn (basert på Stiglitz og Walsh, Economics, ). Heltrukne linjer markerer realressurser, mens stiplete linjer er finansielle strømmer.

2 Økonomiske analyser 1/ årgang Innhold Perspektiver Konjunkturtendensene internasjonalt Amerikansk økonomi... 7 Temaboks 1.1. Statsgjeldkrisen i Europa Europa Konjunkturtendensene i Norge Finanspolitikk Temaboks 2.1. Mer aktiv bruk av finans- og pengepolitikken i konjunkturstabiliseringen Temaboks 2.2. En finanspolitikk som følger 4-prosentbanen i Pengepolitikk Inntekt, konsum og sparing i husholdningene Boliginvesteringer og boligpriser Petroleumsinvesteringer Fastlandsinvesteringer Utenriksøkonomi Produksjonsutviklingen Arbeidsmarkedet Lønn... 29

3 r ntr d e ilt il i en et nye t t. pp- Figur 2.5. Inntekt og konsum i husholdninger mv. Sesongjusterte volumindekser, 2007= Konsum Disponibel realinntekt Kilde: Statistisk sentralbyrå.

4 Figur 2.7. Petroleumsinvesteringer og oljepris i USD. Sesongjusterte volumindekser, 2007= Oljepris (høyre akse) Invest. i utvinning og rørtransport Kilde: Statistisk sentralbyrå.

5 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2011 Figur 2.8. Investeringer i Fastlands-næringer. Sesongjusterte volumindekser, 2007= Figur 2.9. Eksport. Sesongjusterte volumindekser, 2007= I alt Privat tjenesteytende næringer Industri Kilde: Statistisk sentralbyrå I alt Tradisjonelle varer Kilde: Statistisk sentralbyrå.

6 Økonomiske analyser 1/2011 Økonomisk utsyn Figur Import. Sesongjusterte volumindekser, 2007= I alt Tradisjonelle varer Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser, 2007= I alt Industri Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fastlands-Norge

7 Figur NOK (billions)

8 10 Norway Final consumption expenditure, households, Volume, sa NOK (millions) Norway Final consumption expenditure, households, Volume, sa 90000

9 Økonomisk utsyn kgrunn av en spesiingen var på hele tal i fjor gjort om om er litt høyere ien. I 4. kvartal ga drag på nær 0,3 på nær 40 proves den generelle e forhold knyttet til vartal ble imidler- : Streik i kommusnæringen, og en P ned. Utviklingen urdere den underrge i 2. kvartal. t dermed ennå litt get presist. Det er oreløpige tallene det siste året kan Figur BNP Fastlands-Norge. Avvik fra beregnet trend i prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå.

10 Konjunkturteori Hva er årsakene til at økonomien vokser med ujevn takt, og at det derfor oppstår konjunktursvingninger? Dette er det mange ulike teorier om. En kan skille mellom tre hovedretninger, selv om skillet ikke er skarpt. Keynesiansk/ny-keynesiansk teori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i samlet etterspørsel lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing stabiliseringspolitikk (penge- /finanspolitikk) kan brukes til å redusere konjunktursvingningene Monetaristisk teori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i samlet etterspørsel lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing men stabiliseringspolitikk kan ikke brukes til å redusere konjunktursvingningene Realkonjunkturteori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i tilbudssiden konjunkturer er markedets optimale tilpasning til sjokk stabiliseringspolitikk er unødvendig og derfor uønsket

11 Ulike tidsperspektiv Hva er viktigst, økonomisk vekst eller konjunktursvingninger, tilbudssiden eller etterspørselssiden? Dette avhenger av hvilke spørsmål vi stiller, og hvilken tidshorisont vi har. En skiller ofte mellom tre ulike tidsperspektiv i makroøkonomisk analyse: - kort sikt 0 3 år Konjunkturer, stabiliseringspolitikk - mellomlang sikt 5 10 år - lang sikt år økonomisk vekst, ikke stabiliseringspolitikk

12 Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/ Nasjonalformue, arbeidskraft og produktivitet Etter en svak utvikling i 2009, har både veksten i produktiviteten og arbeidsstyrken tatt seg opp igjen gjennom Arbeidsledigheten har økt svakt fra 2009 til De totale utgiftene til FoU-aktivitet er i volum om lag uendret fra 2009 til Det er spesielt næringslivets FoU som er redusert. Både humankapitalen og realkapitalens bidrag til nasjonalformuen holder seg om lag uendret, mens de ikke-fornybare ressursene som olje og gass sitt bidrag avtar. Dette gjenspeiles i økt andel finansielle fordringer overfor utlandet, gjennom Statens pensjonsfond utland.

13 Økonomiske analyser 1/2011 ten. Etter tre år med negativ kte TFP med 1,9 prosent fra t fra 2006 til 2009 er hentet r i arbeidskraftproduktivitetsger, jf tabell 4.2. Fra 2008 til duktiviteten i gjennomsnitt ert år i industrien. Innen anivat tjenesteyting er det en nt per år. I et lengre tidspervat tjenesteyting som har hatt eidskraftproduktiviteten. ene og nnomsnitt hatt en noe lavere ens annen vareproduksjon lav vekst i arbeidskraftpro og eidskraftproduktiviteten de ulike kildene mellom de Figur 4.1. Utvikling i totalfaktorproduktivitet i perioden = Kilde: Statistisk sentralbyrå. Annen vareproduksjon Privat tjenesteyting 2000 Bedrifter i Fastlands-Norge Industri 2005 Fra figur 4.1 ser vi at de ulike næringene hadde om lag lik utvikling i TFP fra begynnelsen av 1970-tallet 2010

14 Figur 1. Norges relative nivå per indikator i EU. Innovation Union Scoreboard. EU= 100 Sammensatt innovasjonsindeks Offentlig-private fellespubliseringer Personer med høyere utdanning Nye doktorander Doktorgradsstudenter utenom EU Innovative SMB med samarbeid Syss. i kunnskapsintensiv aktivitet Offentlige FoU-utgifter Kunnskapsintensiv tj.eksport Vitenskaplig publisering blant 10% mest siterte Venture kapital Ungdom med videregående utdanning SMB med produkt- eller prosessinnovasjon SMB med egenutviklet innovasjon SMB med markeds-/ organisasjonsinnovasjon Patentsøknader (PCT) Næringlivets FoU Lisens- og patentinntekter fra utlandet Medium- og høy-teknologisk eksport Varemerker Salg av nye produkter Design Innovasjonskostnader (utenom FoU) Kilde: EU Innovation Union Scoreboard Disse næringene er krav til både menn er de typisk ikke kl i et europeisk samm grad innovative i d produkter eller pro om svært store enh erlige forbedringer innovasjoner til tro innovative endri Det må understrek innovasjonsvirksom foreta direkte samm dersøkelser er harm og definisjoner, un variere betydelig m enkle indikatorer, m kompleks og en sk sterke konklusjone på en slik samleind 1 Det er foretatt en d 2010, som for øvrig n Dokumentasjon og o

15 in tur øker sannsynligheten ntene i været, og det tok ktum. startet for alvor mot igheter at det stod langt tidligere bekjentgjort, politisk press hadde røm av dårlige nyheter om rundt muligheten for raskt idro til å redusere tilliten erte med en kraftig økning 10, da kredittvurderingserte gresk statsgjeld til BB g anslo at eierne av greske ne tape så mye som e komme til å misligholde også portugisisk statsgjeld. ved å mislykkes. Eurodningspakke for Hellas 2. grekerne ikke ville trenge uke senere opprettet EU FSF), som skal tilby lån til jeld. Dette dempet paniktil å hindre at rentene ugisiske statsobligasjonsr krevde den europeiske le klart at også Irland ble r EFSF spilte en sentral nærmet seg greske høyngede irske banker da folk nskrisen hadde irske banat de trodde minst ett land vil forlate euroen i løpet av de neste fem årene. De fleste medlemslandene vil antakelig strekke seg langt for å unngå en slik krise. I første omgang gjennom et troverdig forsvarsverk, som EFSF er ment å være, dernest gjennom økt økonomisk integrasjon og sterkere bindinger på enkeltlands budsjettbalanser. Et eksempel på det siste er Tysklands initiativ i slutten av januar i år for samkjøring av skattepolitikk og pensjonsordninger i unionen, og en mer integrert utdanningspolitikk for å bedre flyten av arbeidskraft mellom landene. Europeiske statsobligasjonsrenter, 10 år Kilde: Reuters EcoWin Hellas Irland Portugal Spania Italia Tyskland

16 Økonomiske analyser 1/2011 Økonomisk utsyn Temaboks 2.1. Mer aktiv bruk av finans- og pengepolitikken i konjunkturstabiliseringen Prognosene i tabell 2.4 viser at norsk økonomi kommer inn i en høykonjunktur i 2013 som forsterker seg i I 2014 er BNP Fastlands-Norge om lag 1 prosent høyere enn det vi har beregnet som en konjunkturnøytral situasjon. Blir det med dette, må det betraktes som en moderat høykonjunktur. Høykonjunkturer kjennetegnes ved at kapasitetsutnyttelsen i økonomien er høyere enn det som er mulig å opprettholde på lengre sikt. Det høye aktivitetsnivået gir seg utslag i en høy lønns- og kostnadsvekst, økt import og svekket konkurranseevne. Det gir lavere aktivitet i konkurranseutsatt sektor og over tid trolig lavere verdiskapning. Det kan derfor ha interesse å vite hvor mye den økonomiske politikken måtte ha vært strammet til i forhold til vår prognosebane for at oppgangskonjunkturen i norsk økonomi de nærmeste årene skulle flate ut i en konjunkturnøytral situasjon. Vi har derfor brukt SSBs modell KVARTS for å belyse hva som skal til for å unngå høykonjunkturen definert ved BNP Fastlands-Norge i 2013 og 2014: Gjennom strammere finanspolitikk, men med en respons fra pengepolitikken Gjennom økte styringsrenter Strammere finanspolitikk I dette alternativet reduseres offentlig forvaltnings kjøp av varer og tjenester fra og med 4. kvartal 2012, slik at norsk økonomi er på trendnivå for BNP Fastlands-Norge i 2013 og Som det framgår av tabell 1 har vi strammet vesentlig mer inn på offentlige investeringer enn i konsumet i offentlig forvaltning. Det skyldes blant annet at investerings veksten i prognosene er ganske høy. I denne alternativbanen er investeringsnivået i offentlig forvaltning i 2014 om lag som i 2010 når vi ser bort fra investeringer i forsvarsmateriell. Lavere konsum og investeringer i offentlig forvaltning reduserer BNP i forhold til prognosene direkte ved at det blir lavere produksjon i offentlig forvaltning. I tillegg gir det lavere etterspørsel til private næringer. Det bidrar til lavere produksjon også der. Lavere produksjon i både offentlig og privat sektor gir mindre behov for sysselsatte og dermed høyere ledighet. Det demper lønnsveksten litt sammenliknet med prognosene. Med lavere lønn og sysselsetting synker husholdningenes etterspørsel. I KVARTS forutsettes det at Norges Bank ikke øker styringsrentene like mye når veksten i realøkonomien dempes. Dette er i tråd med retningslinjene for pengepolitikken. Med lavere pengemarkedsrente svekkes kronekursen litt og det gir noe høyere importpriser og konsumpriser. Lavere lønn og høyere konsumpriser reduserer reallønnen. BNP Fastlands-Norge synker med en prosent i forhold til nivået i prognosene i Økte styringsrenter I dette alternativet tenker vi oss at Norges Bank ønsker å bruke renta til å nå en konjunkturnøytral situasjon i 2013 og Dette innebærer at den relasjonen i KVARTS som implisitt fastlegger styringsrenten settes ut av spill. Rentas effekt på BNP Fastlands-Norge virker i KVARTS gjennom to kanaler som er om lag like viktige. For det første fører høyere rente til styrket kronekurs. Krone-eurokursen er på det sterkeste nede i 7,60 kroner per euro i begynnelsen av 2014, mot 7,90 i prognosene. Sammenliknet med prognosene gir det lavere importpriser og svekket konkurranseevne til norske bedrifter. Dermed reduseres eksporten av varer og tjenester. For det andre fører økte renter til at husholdningene reduserer sine kjøp og sin etterspørsel etter boliger, og foretakene i fastlandsøkonomien reduserer sine investeringer. Foretakenes investeringer går ned både som følge av at finansieringskostnadene har økt og at etterspørselen etter deres produkter har gått ned. Sysselsettingen synker og arbeidsledigheten øker. Etter en tid vil derfor reallønnen gå litt ned sammenliknet med prognosene. For øvrig gjenfinnes en enkel «tommelfingerregel» i beregningen; en renteøkning på 1 prosentpoeng gir etter noe tid en nedgang i BNP Fastlands-Norge på om lag 1 prosent. Sammenlikner man disse to beregningene ser man at stabiliseringspolitikk ved hjelp av pengepolitikken i større grad enn finanspolitikken virker gjennom husholdningenes etterspørsel og konkurranseutsatt næringslivs nettoeksport. Skal offentlig forvaltning sørge for å tilpasse det samlede aktivitetsnivået, blir effektene på privat sektor mindre. Sysselsettingen blir imidlertid sterkere påvirket. Tabell 1. Makroøkonomiske virkninger av strammere finanspolitikk. Avvik i prosent fra prognosebanen dersom ikke annet er oppgitt Konsum, husholdninger 0,0-0,1-0,2 Konsum, offentlig forvaltning -0,1-0,5-1,3 Bruttoinvesteringer Fastlands-Norge -1,2-4,4-6,1 Bruttoinvesteringer offentlig forvaltning -4,7-16,1-22,3 Eksport unntatt petroleumsprodukter 0,0 0,0 0,1 Import -0,3-1,2-1,7 BNP Fastlands-Norge -0,1-0,6-1,0 Sysselsatte -0,1-0,2-0,5 AKU ledighet (prosentpoeng) 0,1 0,1 0,2 Årslønn 0,0-0,2-0,5 Konsumprisindeksen 0,0 0,0 0,1 Pengemarkedsrente (prosentpoeng) 0,0-0,1-0,2 Importveid kronekurs 0,0 0,5 0,9 Tabell 2. Makroøkonomiske virkninger av strammere pengepolitikk. Avvik i prosent fra prognosebanen dersom ikke annet er oppgitt Konsum, husholdninger -0,1-0,7-1,5 Konsum, offentlig forvaltning 0,0 0,0 0,0 Bruttoinvesteringer Fastlands-Norge -0,1-0,4-1,2 Bruttoinvesteringer offentlig forvaltning 0,0 0,0 0,0 Eksport unntatt petroleumsprodukter -0,2-0,5-0,8 Import 0,1-0,1-0,7 BNP Fastlands-Norge -0,1-0,5-1,0 Sysselsatte -0,0-0,1-0,3 AKU ledighet (prosentpoeng) 0,0 0,1 0,2 Årslønn -0,1-0,4-0,9 Konsumprisindeksen -0,1-0,5-0,8 Pengemarkedsrente (prosentpoeng) 0,4 0,8 0,9 Importveid kronekurs -1,5-3,5-4,0 17

17 Tabell 1. Makroøkonomiske virkninger av strammere finanspolitikk. Avvik i prosent fra prognosebanen dersom ikke annet er oppgitt Konsum, husholdninger 0,0-0,1-0,2 Konsum, offentlig forvaltning -0,1-0,5-1,3 Bruttoinvesteringer Fastlands-Norge -1,2-4,4-6,1 Bruttoinvesteringer offentlig forvaltning -4,7-16,1-22,3 Eksport unntatt petroleumsprodukter 0,0 0,0 0,1 Import -0,3-1,2-1,7 BNP Fastlands-Norge -0,1-0,6-1,0 Sysselsatte -0,1-0,2-0,5 AKU ledighet (prosentpoeng) 0,1 0,1 0,2 Årslønn 0,0-0,2-0,5 Konsumprisindeksen 0,0 0,0 0,1 Pengemarkedsrente (prosentpoeng) 0,0-0,1-0,2 Importveid kronekurs 0,0 0,5 0,9 Tabell 2. Makroøkonomiske virkninger av strammere pengepolitikk. Avvik i prosent fra prognosebanen dersom ikke annet er oppgitt Konsum, husholdninger -0,1-0,7-1,5 Konsum, offentlig forvaltning 0,0 0,0 0,0 Bruttoinvesteringer Fastlands-Norge -0,1-0,4-1,2 Bruttoinvesteringer offentlig forvaltning 0,0 0,0 0,0 Eksport unntatt petroleumsprodukter -0,2-0,5-0,8 Import 0,1-0,1-0,7 BNP Fastlands-Norge -0,1-0,5-1,0 Sysselsatte -0,0-0,1-0,3 AKU ledighet (prosentpoeng) 0,0 0,1 0,2 Årslønn -0,1-0,4-0,9 Konsumprisindeksen -0,1-0,5-0,8 Pengemarkedsrente (prosentpoeng) 0,4 0,8 0,9 Importveid kronekurs -1,5-3,5-4,0 17

18

19 Det er også interessant å se på en noe mer detaljert næringsinndeling, nå for Bruttoprodukt etter næring Prosent Varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet 10 % Samferdsel 8 % Bygge- og anleggsvirksomhet 5 % Olje- og gassutvinning 26 % Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 18 % Offentlig administrasjon, forsvar 5 % Industri og bergverksdrift 10 % Primærnæringene 2 % Tjenester ellers Helse- og 3 % sosialtjenester 9 % Undervisning 5 %

20 Hvordan BNP anvendes Den samlede tilgangen av varer og tjenester i et land som vi kan bruke, er summen av det vi produserer i landet, dvs. BNP, og de varer og tjenester vi kjøper fra andre land, dvs. importen. Vi kan beskrive bruken av den samlede tilgangen på flere måter. En hovedinndeling er om produktene brukes til konsum, dvs å dekke innenlandske behov nå, som mat, klær, transporttjenester, helsetjenester, politi, osv, eller bruttoinvestering, dvs tilgang på ny realkapital i landet, som nye fabrikker, maskiner, boliger, osv, eller salg av varer og tjenester til andre land (eksport), Dette gir en definisjonsmessig sammenheng, ofte kalt økosirk-relasjon (forkortelse for økonomisk sirkulasjon), som alltid må gjelde. BNP + Import = Konsum + Bruttoinvestering + Eksport Ofte skjelner en mellom privat og offentlig anvendelse av produksjonen, slik at en får BNP + Import = Privat konsum + Privat bruttorealinvestering + Offentlig bruk av varer og tjenester + Eksport

21 med symboler, (1) Y + Q = C + I + G + X der Y er BNP, C er privat konsum (der den offisielle betegnelsen er konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner), I er privat bruttoinvestering, G er offentlig bruk av varer og tjenester, Q er import og X er eksport. Ligning (1) omtales ofte som Generalbudsjettligningen, eller, Generaløkosirken. (1) er en regnskapsmessig sammenheng som alltid må gjelde, fordi de komponenter som inngår er definert slik at (1) gjelder. Denne måten å regne ut BNP på, kalles utgiftsmetoden. (1) kan omskrives til (2) Y = C + I + G + NX, der NX = X Q er handelsbalansen (eksportoverskuddet) (2) får frem at hvis den samlede innenlandske bruken av varer og tjenester, C + I + G, er større enn den innenlandske produksjonen, Y, må landet importere mer enn det eksporterer, dvs at det blir underskudd på handelsbalansen (NX blir negativ). 7

22 Eks Økonomi med bare to bedrifter, uten produktskatter Bedrift 1: Tømmerhogst Tømmer produsert = bruttoprodukt lønnskostnader = Driftsresultat Bedrift 2: Sagbruk Materialer produsert tømmer brukt opp = bruttoprodukt lønnskostnader = Driftsresultat BNP i økonomien er Bruttoprodukt i tømmerhogst bruttoprodukt sagbruk = bruttonasjonalprodukt

23 Fordelingen av inntekt på produksjonsfaktorene, som gjerne kalles for den funksjonelle inntektsfordelingen, er Samlede lønnskostnader brutto driftsresultat = Inntekt til produksjonsfaktorene

24 Sysselsatte dersom de utførte inntektsgivende arbeid i minst en time i løpet av undersøkelsesuken, eller var fraværende pga sykdom, ferie eller verneplikt Arbeidsledige dersom de var helt uten inntektsgivende arbeid, har søkt arbeid de siste fire uker, og kan påta seg arbeid innen to uker etter intervjutidspunktet Arbeidsstyrken defineres som summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige, og arbeidsledighetsprosenten er antall arbeidsledige som prosent av arbeidsstyrken. Yrkesprosenten er andelen av alle personer fra 15 til 74 år, som er i arbeidsstyrken.

25 Driftsregnskapet overfor utlandet 2008 (mrd kroner) Eksport av varer og tjenester Import av varer og tjenester -731 = Eksportoverskudd / Vare- og tjenestebalansen (handelsbalansen) + Renter og stønader fra utlandet (lønn, 267 renteinntekter, aksjeutbytte, reinvestert fortjeneste, løpende overføringer) - Renter og stønader fra utlandet = Rente og stønadsbalansen = Driftsbalansen 449 Kapitalregnskapet - Kapitaloverføringer til utlandet (netto) 1 - Anskaffelse av patenter, lisenser mv, netto.. Netto finansinvesteringer 449 Vanligvis er kapitaloverføringer og anskaffelse av patenter relativt små størrelser, slik at grovt sett er Driftsbalansen mot utlandet = nettofinansinvestering

26 5 Nasjonalformue Formuen til en enkelt person eller enhet består av verdien av formuesobjektene, dvs. finansielle objekter (som penger og verdipapirer o.l.) og realobjekter (fabrikk, bolig, o.l.) minus verdien av gjeld. Når vi skal se på en nasjons formue, vil fordringer og gjeld mellom innenlandske aktører fullstendig motsvare hverandre. Ditt bankinnskudd er din fordring, men en like stor gjeldspost for banken. Det samme gjelder fordringer og gjeld mellom offentlig og privat sektor. Alle slike fordringer vil derfor nulles ut når vi skal se på nasjonalformuen. Nettoformuen til en nasjon blir dermed summen av ikke-finansiell kapital (dvs realkapital) og netto finanskapital overfor utlandet (fordringer minus gjeld) For Norge utgjorde realkapitalen ved utgangen av 2008 omtrent 6200 mrd kroner, eller omtrent to og en halv gang så stor som BNP. Nettofordringene overfor utlandet (netto finanskapital) utgjorde ved utgangen av mrd kroner, dvs. drøyt halvparten av BNP. Nasjonalregnskapet tar ikke med humankapital, (økonomisk verdi av menneskelig kunnskap og arbeidskraft), naturkapital som det ikke knytter seg eiendomsrett til, som frisk luft, eller fiskeressurser i åpent hav.

27 Tall for Norge, mrd kroner, foreløpige tall 2008 Bruttonasjonalprodukt Formuesinntekt og lønn til utlandet, netto - 23 = Bruttonasjonalinntekt Kapitalslit 312 = Nasjonalinntekt Stønader og løpende overfør. til utl., netto 20 = Disponibel inntekt for Norge Konsum i alt = Sparing for Norge Kapitaloverføringer, netto 1 - Anskaffelse av patenter, lisenser mv, netto - - Netto anskaffelse av ikke-finansiell kapital 261 = Nettofinansinvestering for Norge 495

28 9 Prisindekser hvordan måle og justere for prisstigning Tallene i nasjonalregnskapet er i utgangspunktet målt i verdi, dvs. i kroner. I mange sammenhenger er det nyttig å splitte verditallene i pris-tall, og volum- tall (pris per sykkel, og antall sykler). Siden prisveksten vanligvis er forskjellig for ulike produkter, må en konstruere en prisindeks der betydningen av prisveksten på hvert produkt avhenger av hvor stor andel produktet utgjør av den samlede produksjonen. Anta at vi har en økonomi der det bare produseres to varer, epler og sykler. epler sykler BNP 2002 (basisår) pris per enhet antall enheter Verdi pris per enhet antall enheter Verdi verdi, basisårpriser