Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret

Transkript

1 TEMAPLAN SKOLEBRUKSPLAN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø / Frode Solemdal Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Skolens plass i samfunnet Kommunestyret gir sin tilslutning til skolebruksplanen sin formulereringer om «Skolens plass i samfunnet. 2. Pedagogisk plattform Kommunestyret gir sin tilslutning til skolebruksplanen sin formulereringer om «Pedagogisk plattform» i Askøyskolen. 3. Utforming av skoleanlegg a. Skolebruksplanens framlegg til arealnorm for ulike skolestørrelser legges til grunn ved nybygg og store ombygginger. b. Skolebruksplanens rom- og funksjonsprogram inkludert fleksible trinnareal, legges til grunn ved nybygg og større ombygginger. c. Ved bygging av nye skoler bør det bygges idrettshall fremfor gymsal. d. For skolenes uteområder legges statens anbefaling på 50 m2 per elev til grunn ved nye skoleanlegg, for eksisterende anlegg må kompenserende tiltak vurderes der hvor normen ikke kan følges. 4. Fremtidig bygningsstandard og vedlikehold a. Det er en målsetting å øke vedlikeholdsbudsjettet til 200 kr/m2 pr.år i inneværende økonomiplanperiode. Fokus på vedlikeholdsplanlegging økes. b. Rutiner for organisatorisk bygningsdrift gjennomgås, oppdateres og avstemmes i tråd med ønsket kvalitetsnivå. 5. Elevtallsprognoser a. Elevtallsprognosene i Skolebruksplanen blir lagt til grunn for fremtidig skoleutbygging i Askøy kommune. b. Rullering av prognosene for elevtallsutvikling samlet og per skole må følges tett og rulleres minimum hvert 4 år. 6. Skolestruktur og tiltak a. Område nord

2 i. Det utredes om fremtidig skole skal legges til område ved Fromritoppen avsatt i arealplanen, eller om Træet skule skal bygges ut. Kapasitetsutviding planlegges når elevtallsutviklingen tilsier det. b. Område midt i. Skolekapasitet for Tveit skolekrets og Hanøy skolekrets sees i sammenheng og utredes nærmere. Saken legges frem høsten Utbyggingsplaner for Tveit skole stoppes inntil videre. ii. Fra høsten 2014 etableres det midlertidige paviljonger ved Hanøy skole. iii. Skolekapasitet for Haugland skole og Davanger skole utredes nærmere i samsvar med K-sak 73/08. Saken legges frem våren c. Område sør i. Skogstunet skole bygges for 560 barneskoleelever (80 pr.trinn). ii. Det utredes om elevene ved Strusshamn skole eller Follese skole skal flyttes til Skogstunet skole. Saken legges frem høsten iii. Fra høsten 2014 etableres det midlertidige paviljonger ved Kleppestø barneskole inntil Skogstunet skole er ferdig. d. Område øst i. Florvåg skole bygges som 2-parallell for 400 elever. Utbyggingsplan presentert januar 2012 legges til grunn. Dette vedtaket erstatter K-sak 43/12. Fra høsten 2013 etableres det midlertidige paviljonger ved Florvåg skole. ii. Det utredes bygging av ny Erdal barneskole med 3-paralleller som også skal ta noe av veksten i grensen til Florvåg skolekrets. Fra høsten 2013 etableres det midlertidige paviljonger ved Erdal barneskole. e. Ungdomsskolestruktur i. Elever fra Florvåg og Strusshamn flyttes til Kleppestø ungdomsskole høsten 2014 ii. Ungdomsskolekapasiteten økes i område «sør» ved Skogstunet skole, eller ved bruk av barneskole som blir ledig. Dette utredes sammen med pkt. 6c-ii. 7. Forskrift om skolekretsgrenser a. Rådmannen utreder om det skal utarbeides «Forskrift om kretsgrenser» i Askøy kommune. SAMMENDRAG Saken omhandler skolebruksplan med framtidig behovsanalyse og skolestruktur. Bakgrunn for saken og planprosess redegjøres for under saksopplysninger. Under vurdering redegjøres nærmere for de ulike moment som er førende i planlegging av fremtidig skolestruktur og skoleanlegg. Skolebruksplanen som nå ligger til politisk behandling er etter høringsrunden på to måneder endret, og struktur og tiltak er vurdert på nytt i rådmannens innstilling. Kapitel strukturen i Skolebruksplanen er følgende: kapitel 1 Skolens plass i samfunnet, kapitel 2 Pedagogisk plattform, kapitel 3 Utforming av skoleanlegg, kapitel 4 Norm bygningsstandard, kapitel 5 Elevtallsprognoser, kapitel 6 Arealanalyse, kapitel 7 Viktige moment i vurderingen av alternative skolestrukturer, kapitel 8 Struktur og tiltak, kapitel 9 Lovverk forskrifter og retningslinjer. Vurdering i sakene er gjort etter samme struktur. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: Råd for funksjonshemmede, Utvalg for oppvekst og levekår, Utvalg for teknikk og miljø, Formannskapet, Kommunestyret. Saken legges fram for Ungdommens kommunestyre.

3 Videre saksgang: Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok 2006 Kommunedelplan skole Denne planen ble vedtatt som undervisningsavdelingens overordnede arbeidsgrunnlag for innhold i skolen, pedagogisk arbeid, satsning og utvikling (K sak 47/06). I planen er også skolestruktur; behov for rehabilitering og utbygging, elevtallsutvikling og områdeorganisering, behandlet (jf. vedtak i saken). Kort oppsummert fra vedtak når det gjelder behov for rehabilitering og utbygging, elevtallsutvikling: - Hop skole bygges ut i hht til vedtatt prioriteringsliste. - Forprosjekt/rehabiliteringsplaner og prioriteringsliste for følgende skoler i planperioden: Fauskanger barne- og ungdomsskole (mulighet for oppvekstsenter vurderes), Davanger skoler med vurdering av muligheter for oppvekstsenter, Kleppestø ungdomsskole, Ravnanger ungdomsskole - Prosjekter som skulle vurderes ut i planperioden: 2 byggetrinn Tveit skole Romsituasjonen Haugland skole - mulighet for å bygge ny skole i Davanger/Haugland/Ravnanger området 2 byggetrinn Florvåg skole Oppvekstsenter i boligområdet Stongafjellet og skolebehov Askøy sør Sikre nødvendige utearealer for alle skolene - Årlig vurdering av skolekapasitet i forhold til elevtallsutvikling for å kunne være i forkant og sikre likeverdige tilbud innenfor eksisterende kapasitet, og foreta de riktige prioriteringer i en kommune med sterk vekst. I 2008 vedtok Kommunestyret videre prioriteringer for skolebygging som oppfølging av det politisk nedsatte ad-hoc-utvalg for Skolebruksplan (K sak 73/08). Ad- hoc utvalget vurderte Askøyskolens areal- og ressursbehov for økonomiplanperioden og Kommuneplanperiode I saken ble det lagt fram fakta og prognoser - Askøy mot 2022, elevtallsutvikling i Askøy kommune basert på barn/elever boende i kommunen samt anbefalinger fra Ad-hoc utvalget. Prioriteringer i vedtaket fra 2008 var blant annet følgende: - Kleppestø ungdomsskole rehabiliteres og bygges ut. - Det sees på om mulig senter for voksenopplæring. - Det utarbeides kostnadsoverslag over nybygg/rehabilitering for Fauskanger barne- og ungdomsskole. Saken legges frem snarest. - Det utredes sak vedr. skolene Davanger og Haugland. - Strusshamn skole vurderes utvidet ved å se på mulighet for å overta dagens barnehage ved nabotomten. - Det utredes sak vedr. muligheter for å kunne videreutvikle Florvåg barneskole med kapasitet opp mot 450 elever. - Det avsettes tomt med ca. 40 til 60 mål med tanke på en mulig ny skole i forbindelse med opparbeidelse av ny vei til Hetlevik. - Det utredes arealbehov for Kleppe skole i fremtiden. - Øvrige skoler prioriteres i samsvar med feltutbygging etter godkjenning av reguleringsplaner m.v. Arbeidet til ad-hoc utvalget viste at Askøy kommune kunne forvente stor elevtallsvekst frem mot 2022 (samlet prognose på elevtall på 5955 i år 2022), og pekte på konkrete tiltak innen rehabilitering og utbygging med tallene for elevtallsutviklingen som grunnlag. Sektorplan skole , Kvalitet i skole og undervisning, gir sammen med felles 4 årig handlingsplan føringer for kvalitet i undervisningsavdelingens virksomhet, men det gis her ingen føringer for fysisk skolemiljø, bygningsstandard eller skolestruktur (K sak 20/10).

4 Kommuneplanens arealdel (K-sak 110/12) Parallelt med arbeidet med Skolebruksplan har kommunen vært i sluttføringen av arbeidet med Kommuneplanens arealdel Denne tar for seg arealbruk og arealbehov i kommunen generelt, samt innen ulike fagområder spesielt. Konklusjonene og anbefalingene fra ad utvalgene opprettet i 2008, er sammen med føringer gitt i planprogrammet, lagt til grunn ved utarbeiding av denne planen. For undervisning pekes det her på utfordringen med at befolkningsveksten i søre og midtre del av Askøy generelt fører til en sprengt skolekapasitet. Skolekapasiteten oppsummeres ellers enkelt for hvert av de 8 delområdene; 1. Ask 2. Erdal 3. Florvåg 4. Kleppestø/Kleppe 5. Strusshamn 6. Follese/Hetlevik 7. Haugland/Davanger/Tveit/Hanøy 8. Nordre Askøy. Kommuneplanen viser ellers til at Temaplan Skolebruksplan under arbeid: «I planarbeidet er det utredet forhold som arealbehov, egnethet og konfliktgrad, men det er ikke gjort vurderinger i forhold til skolestrukturen. Temaplan Skolebruksplan er under arbeid, og det er naturlig at en ser helhetlig på skolestrukturen i forbindelse med det planarbeidet». Konkrete føringer for areal til skole gitt i Kommuneplanen arealdel belyses nærmere i Skolebruksplanen i kapitel om skolestruktur og tiltak, og i saken. Sentralisert avdeling (K-sak 11/11) Kommunestyret fattet i 2011 vedtak om å opprette en spesialavdeling i ordinær skole, som et sentralisert skoletilbud til elever med sammensatte vansker og omfattende hjelpebehov. «Det faglige innholdet i tilbudet tuftes på følgende: Det skal være kontinuitet, helhet og stabilitet i tilbudet til den enkelte elev. Samarbeid internt på skolen, med hjelpeinstanser, med hjemmet skal være tuftet på en helhetlig tenkning. Tilbudet skal være frivillig og dagens tilbud på den enkelte skole opprettholdes. Personalet skal ha kompetanse som gjør dem i stand til å ivareta elevens behov og skolehverdag. Det skal være mulig å utvikle og vedlikeholde spesialkompetansen i skolesektoren. Avdelingen inngår i prosjekteringen av Florvåg barneskole. (jf. Sak 11/45) Tilbudet inngår i den ordinære evalueringen. Tilbudet må være i henhold til opplæringsloven 8-1 og 8-2». Vedtaket ble fattet på grunnlag av faglig vurdering ved arbeidsgruppe og redegjørelse i rådmannens sak med innstilling. I arbeidet med prosjektering av Florvåg skole ble det imidlertid klart at arealsituasjonen ved denne skolen gir visse begrensninger i forhold til å plassere en arealkrevende enhet her. Etablering av den sentraliserte avdelingen ble derfor vedtatt tatt ut av prosjektet og ses i sammenheng med prosjektering av ny skole Skogstunet(Ksak 43/12 og K-sak 60/12). Skogstunet skole (K-sak 60/12) Kommunestyret fattet i 2012 vedtak om bygging av ny skole Skogstunet. For å kunne sikre en stabil boligbygging på Askøy ble det her vedtatt å bygges ny stor skole (ca 800 elever) på kommunens tomt, Skogstunet i Strusshamn. Det påpekes i saken at det er en utfordring for kommunen at skolene i sør har ikke har kapasitet til å ta imot økningen i antall elever som vil komme som en følge av utbygging i store områder som Lønvarden og Stongafjellet. Etter en totalvurdering av forskjellige alternative utbyggingsløsninger, ble det i saken konkludert med at det mest effektive tiltaket er å bygge en ny stor skole på kommunens tomt i Skogstunet, Strusshamn da denne tomten er ferdig regulert og dermed byggeklar. Det ble i saken imidlertid også pekt på at en skolebruksplan var under utarbeiding, men for å sikre en rimelig stabil utbygging de kommende år, var nødvending å se på mulige straksløsninger som kunne iverksettes før vedtatt skolebruksplan. Utvalg for oppvekst og levekår vedtok i sak 143/12) at utbygging av skolen skal skje i en såkalt samhandlingsmodell. Dette betyr at Norconsult nå er å forstå som kommunen sin rådgiver i det

5 videre arbeidet, og ikke vil være med som tilbyder. Arkitektene og planleggerne hos NC vil derfor ikke tegne og prosjektere skolen ferdig, men vil bistå kommunen med utarbeiding av skisse- og forprosjekt som skal være grunnlag for dialogen kommunen skal ha med de tilbyderne som blir valgt. Planprosess for Skolebruksplan for Askøy kommune Intensjonsforslaget «Det fremmes sak om rullering» av skolebruksplanen ble oversendt rådmannen i formannskapets møte 10. januar Med bakgrunn i dette intensjonsforslaget startet Fagsjef skole arbeidet med å utarbeide en helhetlig Skolebruksplan for Askøy kommune. Det ble ikke utarbeidet et skriftlig mandat for dette arbeidet. Den 23. januar 2012 arrangerte fagavdelingen oppstartsseminar med deltakelse fra kommunens fagavdelinger, i tillegg var fagforeninger ved HTVer for skole, vernetjenesten v/hvo, Askøy kommunale foreldreutvalg invitert til å delta. Intensjonen var å få fram hvilke utfordringer kommunen står over når det gjelder skolestruktur, i tillegg til å skissere noen mulige løsninger. Fagsjef skole nedsatte også en intern tverretatlig arbeidsgruppe med formål å utarbeide utkast til skolebruksplan for politisk behandling høsten Fagavdeling skole var sekretariat for arbeidet. På grunn av driftsoppgaver og annen saksbehandling i fagavdelingen var det ikke mulig å gjennomføre arbeidet med skolebruksplan etter denne modellen. I juni 2012 ble det derfor inngått avtale med Norconsult å bistå Askøy kommune i utarbeidelse og skriftliggjøring av plangrunnlag til høringsutkast Skolebruksplan Høringsutkast for planen er utarbeidet i tett samarbeid mellom Fagavdeling skole og Norconsult. En prosjektgruppe bestående av representanter fra Fagavdeling skole og Norconsult har hatt jevnlige møter. Fagsjef Åge R Rosnes, og rådgivere Frode Solemdal og Lisbeth M. Aasebø har representert Askøy kommune i prosjektgruppen. Norconsult har bidratt med spisskompetanse innenfor pedagogikk, skoleplanlegging, prognosearbeid samt byggetekniske forhold. Det har vært gjennomført befaring ved alle skoler, og rektorene har svart på spørsmål om deres vurdering av skolenes bygningsmessige funksjonalitet når det gjelder skoledrift. Norconsult har utarbeidet prognoser for elevtallsvekst samlet og fordelt på hver enkelt skole. I tillegg har en egen referansegruppe bidratt med innspill og faglige vurderinger til Skogstunet spesielt og skolebruksplanen generelt (kapittel 1, Skolens plass i samfunnet, kapittel 2, Pedagogisk plattform og kapittel 3, Utforming av skoleanlegg). Norconsult har med sin kompetanse på skoleplanlegging og erfaring fra praktisk pedagogisk arbeid i grunnskoler, ledet arbeidet med referansegruppen. Gruppen har hatt følgende sammensetning: o Skoleplanleggere og arkitekter fra Norconsult o Fagavdeling skole o Skoleledere o Pedagoger fra ungdomstrinn og barnetrinn o Foreldre v/ KFU o Hovedtillitsvalgte o Vernetjeneste v/ hovedverneombud o Eiendomsavdelingen o Areal og samfunn o Kulturavdelingen; kulturskolen o Frivilligheten; kultur og idrett o Folkehelsekoordinator o Helsesøstertjenesten o 1 representant fra utvalg for oppvekst og levekår Det har vært informert jevnlig om planarbeidet; fremdrift og innhold i rektormøtene. Helhetlig planutkast ble presentert i Utvalg for oppvekst og levekår den 6. februar, hvor den ble vedtatt sendt på offentlig høring i 2 måneder med høringsfrist 7. april 2013.

6 I forbindelse med høringen ble det arranger fire informasjons/folkemøter; ett per ungdomsskolekrets, med deltakelse fra administrasjon og UOL. Møtene ble ledet av utvalgsleder UOL og saksordfører for skolebruksplanen. Høringsutkastet med alle vedlegg har i hele høringsperioden vært tilgjengelig på Askøy kommune sin nettside i tillegg til i papirutgave på Rådhuset og kundetorg/bibliotek. Fagavdeling skole har også presentert høringsutkastet i ulike kommunale fora; UKS, skoleledersamling, rektormøtet. I tillegg har, etter eget ønske, gruppelederne for politiske partier i K-styret, gruppemøte H/Frp/Krf posisjonspartiene, medlemsmøte i AP, medlemsmøte i Fagforbundet fått den samme presentasjonen som ble gitt i folkemøtene. Høring Skolebruksplanen har vært på åpen høring i to måneder (høringsbrev vedlagt). Høringsuttalene som er kommet inn fra skolekretsene viser at det er et stort engasjement rundt mange av skolene, og at det er gjort et grundig arbeid av mange FAUer og andre i nærmiljøet til de ulike skolene. Til sammen er det kommet inn 116 uttaler fordelt på barnehager, skoler (ledelse, FAUer, elevråd, ansatte), lag og organisasjoner, fagorganisasjoner, kommunale funksjoner og privat personer. Alle høringsuttalene er gjort tilgjengelig på Askøy kommune sin nettside, og vedlagt saken i ett samlet dokument tilgjengelig elektronisk på politikerportalen eller i papirutgave ved henvendelse til politisk sekretariat. Det stilles i høringsuttalene blant annet spørsmål ved prognoseberegningene for boligbygging og elevtallsutviklingen i enkelte skolekretser. Elevtallsvekst og prognoser er derfor et eget punkt i vurderingen i denne saken. Det stilles også spørsmål ved arealanalysen og kapasitetsberegningene som er gjort for de enkelte skolene, dette er derfor også tatt opp som eget punkt i denne saken. De økonomiske forutsetningene for skisserte strukturalternativer i høringsutkastet er også behandlet grundig i flere av høringsuttalene. Økonomiske forutsetninger for eventuelle strukturalternativer er nærmere omtalt i sakens vurdering. I rådmannens innstilling er enkelte av strukturalternativene i høringsutkastet tatt med som aktuelle alternativer i Skolebruksplanen som nå ligger til politisk behandling. Statens vegvesen har hatt mulighet til å uttale seg. Tilbakemelding fra Statens vegvesen har meldt tilbake at de ønsker å uttale seg når eventuelle endringer skal konsekvensutredes nærmere. Skolebruksplanen er en temaplan uten spesielle krav til form og innhold. Noen av høringene påpeker mangler i planens innhold. Skolebruksplanen og presentasjonen av denne har vært tydelig på hvilke avgrensinger som er gjort. Askøy kommune sin kommuneplan ble sluttført parallelt med Skolebruksplanen høsten Arbeidet med kommuneplanen har pågått en del år, og de skolefaglige vurderingene i planen som er gjort tilbake til Ad-Hoc utvalget sitt arbeid i 2008 kunne med fordel blitt samstemt med Skolebruksplanen. Vurdering: Skolebruksplan for Askøy kommune som nå legges fram for politisk behandling, gir en helhetlig fremstilling av kommunens utfordringer basert på den store elevtallsveksten kommunen kan forvente fram mot Planen behandler også skolens plass i samfunnet, etablering av en felles pedagogisk plattform, utformingen av skoleanlegg og bygningsmessig standard. Planen gir dermed et langsiktig styringsverktøy som tar sikte på å gi føringer for Askøy kommune sin fremtidige skolestruktur, og vil også kunne danne grunnlag for senere konkrete tiltak og beslutninger. Skolens plass i samfunnet Skolen har en sentral plass i barn og unges liv både når det gjelder læring, utvikling og fritidsaktiviteter. Grunnskolene i Askøy har som nærmiljøanlegg også en viktig plass i

7 lokalsamfunnet i skolebygdene i kommunen. Mange av høringsuttalene fra skolene, FAUer, lag og organisasjoner samt fra enkeltinnbyggere viser at skolene i Askøy har en slik status for mange av innbyggerne i kommunen dag. Folkehelse Folkehelseloven slår fast kommunenes ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og skolen er kanskje den viktigste folkehelsearenaen i samfunnet. Folkehelsekoordinator i kommunen peker i sin høringsuttale på at en skolebruksplan som legger føringer for skoleanleggene i kommunen må gi en vurdering av hva tiltak har å si for elevers helse fysiske, sosiale og mentale helse. Det pekes videre på at virkninger av eventuelle nedleggelser og nyetablering av skoler har for de ulike lokalmiljøene må vurderes. I rundskriv Udir (Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser) er det presisert at Barnekonvensjonen forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste også i saker om skolestruktur. Folkehelseperspektivet og vurderingen av barnets beste må være en del av utredning ved evt. prinsippvedtak om strukturendring i skolekretsene. Idrettshall Det poengteres i Skolebruksplanen at det ved planlegging av nye skoler bør bygges idrettshall fremfor gymsal slik at anlegget kan tilfredsstille skolens behov for fysisk aktivitet, idrettens og nærmiljøets behov. Idrettshallen skal først og fremst dekke skolens opplæringsbehov (kroppsøving, fysisk aktivitet og helse, valgfag på ungdomstrinnet og fysisk aktivitet i SFO), men kan også tilrettelegges for utleie og bruk av eksterne brukere som idrettslag og foreninger. Et skoleanlegg bør planlegges slik at det har lengst mulig levetid både når det gjelder bygningsmessige kvaliteter og funksjonalitet. Det er naturlig å planlegge for en befolkningsvekst i kommunen og sikre at man kan imøtekomme de nærmeste tiårenes kapasitetsbehov. *** Målsetting Skolene i Askøy skal være arenaer for allsidig aktivitetsutfoldelse som ivaretar behov i nærområdene til skolen. Ved bygging av nye skoler bør det bygges idrettshall fremfor gymsal. Pedagogisk plattform en framtidsrettet skole i et kunnskapssamfunn Askøy er en kommune med en relativ ung befolkning sammenlignet med resten av Hordaland (jf. Kommuneplanen). Dette nødvendiggjør et spesielt fokus på kommunens tjenester til barn og unge. Det stilles også økende krav til kvaliteten på læringsarbeidet i våre skoler, både fra sentrale myndigheter og fra foreldre. I skolebruksplanen pekes det på at skolene i Askøy skal være framtidsrettete skoler: «En framtidsrettet skole må ta kunnskapssamfunnets rammebetingelser og behov på alvor. Her skjer produksjon av resultater og verdier gjennom samhandling og kommunikasjon mellom mennesker med ulik erfaring og kompetanse» Skolebruksplanen har et langsiktig perspektiv, og etablering av en felles pedagogisk plattform har til hensikt å skape en sterk vi-skole i Askøy med likeverdig opplæringstilbud for alle elever. **Målsetting Skolene i Askøy skal ledes av lederteam med rektor som skolens øverste leder. Trinnorganisering av elever med lærere (trinnteamorganisering) som i samarbeid planlegger og gjennomfører læringsaktiviteter for elevene, skal strukturere læringsarbeidet på trinnene. Utforming av skoleanlegg Askøy har idag hverken veldig små eller veldig store skoler i nasjonal målestokk, dette poengteres også i flere av høringsuttalene som er kommet inn. Opplæringsloven har en veiledende bestemmelse på skoleanlegg og størrelse, jf 9-5. «Skoleanlegga Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar.

8 Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar.» Det er lite forskning som sier noe skolestørrelsens betydning for kvaliteten på elevenes læringsarbeid. Forskning peker gjerne på at det er andre faktorer i skolenes rammebetingelser som har større betydning for elevenes læringsarbeid. Slik at her kan man finne argumenter som støtter det ene eller andre syn. Debatten om skolestørrelse handler gjerne om svært store eller svært små skoler, og er kanskje ikke helt relevant for Askøy kommune, men vedtatt ny Skogstunet skole oppfattes som en stor skole i Askøy og nasjonal sammenheng. Det er likevel en målsetting med Skolebruksplanen at Askøy kommune planlegger og utformer skoleanlegg som kan møte kommunens utfordringer med elevtallsvekst. I rådmannens innstilling vurderes en 3 parallell barneskole som en forsvarlig og pedagogisk gunstig skolestørrelse. Rom og funksjonsprogram Det er ingen nasjonal standard for utforming av skoleanlegg. I skolebruksplanen formuleres noen generelle krav og funksjonsbeskrivelser som bør legges til grunn ved utforming av nybygg og ved større ombygginger. Prinsippet for fleksible trinnareal er beskrevet i Skolebruksplanen og mer omfattende i vedlegget rom og funksjonsprogram. Dette er forankret i arbeidet til referansegruppen. I høringsuttalene er det stilt spørsmål om fleksible skole tilsvarer baseskoler. Det er viktig å understreke at fleksible trinnareal skiller seg vesentlig fra baseskoler. Et fleksibelt skoleanlegg kjennetegnes ved at det har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter. Utforming av skolens uteområde Det er ikke egne statlige arealnormer for å fastsette størrelsen på skolenes uteområde. Sosial og helsedirektoratet kommer med anbefaling om et minimumskrav på 50 m2 netto uteareal pr elev (Shdir rapport 2003, Skolenes utearealer om behov for arealnormer og virkemidler). Askøy kommune har utfordringer når det gjelder skolenes uteområder ved en del skoler idag. Dette er også pekt på i høringsinnspill fra Miljørettet helsevern, som påpeker at det ikke er realistisk å oppnå de anbefalte normene på 50 m2 pr elev for en del av kommunens eksisterende skoleanlegg. Det må derfor her rettes større fokus på kvaliteten ved området ***Målsetting Kommunen planlegger og utformer skoleanlegg som kan møte kommunens utfordringer med elevtallsvekst. Skolebruksplanens framlegg til arealnorm for ulike skolestørrelser legges derfor til grunn ved nybygg og større ombygginger. Skolebruksplanens rom- og funksjonsprogram legges til grunn ved nybygg og større ombygginger. For skolenes uteområder legges statens anbefaling på 50 m2 per elev til grunn ved nye skoleanlegg, for eksisterende anlegg må kompenserende tiltak vurderes der hvor normen ikke kan følges. Framtidig bygningsstandard Opplevd kvalitet for både elever og voksne i skolen omfatter også bygningsteknisk tilstand for skolebyggene. Det er derfor ønskelig å også definere en norm for dette. En slik norm kan inneholde flere momenter, i skolebruksplanen foreslås det at normen sier noe om følgende faktorer: Vedlikeholdsbudsjett / m2 BTA Responstid ved hærverk, tagging og skader Bygningsdrift teknisk Bygningsdrift organisatorisk ***Målsetting Vedlikeholdsbudsjett økes opp til 200 kr/m2 BTA/år i inneværende økonomiplanperiode. Fokus på vedlikeholdsplanlegging økes. Det etableres retningslinjer for responstid fra vedlikehold. Mål for servicenivå for teknisk bygningsdrift tydeliggjøres. Rutiner for organisatorisk bygningsdrift gjennomgås, oppdateres og avstemmes i tråd med ønsket kvalitetsnivå.

9 Tiltak og retningslinjer om vedlikehold, responstid og bygningsdrift må utarbeides og evalueres i samarbeid mellom aktuelle fagavdelinger. Elevtallsvekst og prognoser I Skolebruksplanen er det utarbeidet elevtallsprognoser frem til Kommunene har hatt bistand fra Norconsult i dette arbeidet. Prognosene er boligstyrt, og tar utgangspunkt i Askøy kommunes opplysninger om potensialet for boligbygging i vedtatte reguleringsplaner, reguleringsplaner under arbeid og areal avsatt til boligbebyggelse, sentrumsformål og LNF spredt boligbygging i Kommuneplanens arealdel Ved utarbeidelse av boligbyggeprogrammet (jf.tabell i Skolebruksplanen) har en tatt utgangspunkt i erfaringstall både når det gjelder antall boliger og type boliger i de ulike områdene. Frem til 2023 er tallene i hovedsak basert på ferdig regulerte områder og områdeplaner/ detaljplaner som er under arbeid. Det er viktig å merke seg at boligbyggeprogrammet i seg selv er en prognose. Prognoser kan aldri forstås som eksakte tall, men er ment å gi kunnskap om forventet utvikling. Flere har i høringene påpekt at boligbyggingen i deres kretser vil skje tidligere enn det som fremgår av tabellen. Det er også stilt spørsmål ved om det er tatt tilstrekkelig hensyn til type boliger som blir bygd, og hvor mange elever det vil generere. Kommuneplanens arealdel legger til grunn en befolkningsvekst på 3,3 % for planperioden Arealdelen inneholder tilstrekkelig boligareal til å imøtekomme en slik befolkningsvekst frem til Den faktiske befolkningsveksten har de siste årene imidlertid vært lavere, rundt 2,4 %. Kun i toppåret 2008 har befolkningsveksten vært over 3 %, dette har blant annet sammenheng med avgrenset skolekapasitet (jf. rekkefølgebestemmelsen). Sluttsummen for utbygging - totalt antall boliger 6640 i løpet av perioden er det kommunen «forventer» i løpet av perioden hvordan disse boligenhetene fordeler seg helt nøyaktig er mer usikkert spesielt lengre ut i planperioden. Tabell boligbyggeprogram er derfor endret i Skolebruksplanen som nå ligger til politisk behandling. ***Målsetting Rullering av prognosene for elevtallsutvikling samlet og per skole må følges tett og rulleres minimum hvert 4 år. Arealanalyse og skolekapasitet Skolebruksplanen inneholder en arealanalyse samt en vurdering av kapasitet ved de enkelte skoler. Kapasitetsberegningene er bygd på faktorene netto læringsareal, klasserom, spesialrom, idrettsareal og bruttoareal. Skolebeskrivelsene er utarbeidet på bakgrunn av skolebefaringen høsten I planen er det gjort nærmere rede for grunnlaget for disse vurderingene. Skolene i Askøy har ulike bygningsmasser som gir ulik kapasitet og funksjonalitet. Størrelser på klasserom varierer mye, og flere skoler har tatt i bruk spesialrom til klasserom. Det må understrekes at klasseromskapasiteten i planen er en teoretisk full utnyttelse av alle klasserom. Ut fra en samlet vurdering er det satt maksimal skolekapasitet ved den enkelte skole. Som vedlegg til planen er det laget en arealnorm som skal følges ved nybygg og større ombygginger ved skoler i Askøy kommune. Normen er lik Bergen kommune sin. Økonomiske forutsetninger Økonomi er et vesentlig moment i Skolebruksplanens vurdering av alternative skolestrukturer. De økonomiske forutsetningene i høringsutkastet til skolebruksplan har naturlig nok også hatt sterk dominans i høringsprosessen. I planen er lønn, drift av skolelokaler og skoleskyss gitte forutsetninger for driftskostnader. Dette er kostnader som må sees opp mot framtidige investeringskostnader. Det er ett relevant spørsmål hvorvidt innsparinger i drift vil forsvare merkostnader i investeringer for å fornye bygninger og utvide kapasiteten. Skolebruksplanen

10 inneholder en enkel fremstilling av de økonomiske kalkylene, mens detaljene har vært tilgjengelig i vedlegg til planen. I høringen er det kommet vesentlige innvendinger mot kalkylene som er gjort. I planen er det gjort rede for grunnlaget for beregningene, og det er gjennomført likt for alle skoler. Dette er også understreket i presentasjonen av planen. Klassedelingstall er 28 på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet, noe som samsvarer med Opplæringsloven slik den tidligere var formulert. I tilfeller der elevtallet utløser klassedeling vil dette medføre for større kostnader. Kapitalkostnader ved investering er ikke kalkulert i utkast til plan. Det vil være behov for å beregne slike kostnader utover denne planperioden. Det erkjennes at det stilles så mange spørsmål ved de økonomiske beregningene som er gjort i utkast til skolebruksplan, at det er behov for en ny og bredere økonomisk konsekvensutredning av enkelttiltak. ***Målsetting Det må etablerer en skolestruktur som er økonomisk bærekraftig med tanke på drift og investering. Det må utarbeides beregningsmetoder som objektivt sett gir et best mulig bilde av kommunens utfordring. Skolestruktur og tiltak Askøy kommune har 17 grunnskoler i tillegg til Skogstunet skole som er vedtatt bygget. Prognosene viser at skolene i Askøy må ha plass til elever i Hovedutfordringen er å bygge over nye elevplasser i årene fremover. I tillegg til å vurdere utviding av kapasiteten ved dagens skoler, inneholder utkast til skolebruksplan også mulige sammenslåing av skoler til større enheter (kap.8). I planen er det gjort rede for hvilke premisser som må legges til grunn for eventuelle strukturendringer utover de økonomiske. Dette vil måtte utredes nærmere. Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet er veiledende i behandling av slike saker. Askøy kommune har ikke vedtatt forskrift for skolegrenser. Rådmannen vil vurdere å lage en slik forskrift. Skolebruksplanen sin oppbygging er endret slik at de enkelte skolenes kapasitet og prognose er omtalt områdevis. Tidligere politiske vedtak som omfatter den enkelte skole er også listet opp i planen. Samlet vurdering område Nord Skole Elevtall 2013 Maks. elevtall Prognose 2030 Fauskanger barneskole Træet skole Sum I følge prognosene vil det i 2030 mangle ca. 80 elevplasser ved barneskolene i nordre del av Askøy kommune ved maksimal kapasitetsutnytting. Fauskanger skole åpner en ny og moderne skole i 2013, og har god kapasitet til å ta imot vekst i egen skolekrets. Træet skule vil i perioden bli for liten og vil ha behov for kapasitetsutviding. Boligfelt i nærheten av skolen er under utbygging, og det er i høringen stilt spørsmål ved om veksten vil komme tidligere enn prognosene tilsier. I utkast til skolebruksplan var sammenslåing av Træet skule og Fauskanger skole skissert som et alternativ. Dette betinget flytting av ungdomsskoleelever fra Fauskanger skole til Ravnanger ungdomsskole, noe som igjen vil medføre behov for en større utbygging av Ravnanger ungdomsskole enn først antatt. Sammenslåing av Træet skule og Fauskanger skole er i rådmannens innstilling derfor forkastet som strukturalternativ. I arealdelen til kommuneplanen (K-sak 110/12) er det avsatt et område for offentlig infrastruktur som skole, idrettsanlegg og barnehage på Fromritoppen. Før utviding av Træet skule må det avklares hva Askøy kommune ønsker med dette område Samlet vurdering område Midt

11 Skole Elevtall 2013 Maks elevtall Prognose 2030 Davanger skole Haugland skole Hanøy skole Tveit skole Sum I følge prognosene vil det i 2030 mangle 120 elevplasser ved skolene i midtre del av Askøy kommune ved maksimal kapasitetsutnytting. Det er mest naturlig å se Tveit/Hanøy og Haugland/Davanger i en sammenheng. Grensen mellom Tveit og Haugland kan også vurderes dersom det er hensiktsmessig med tanke på kapasitetsutnytting. I planutkastet var Tveit / Hanøy/Davanger tatt med som et mulig strukturalternativ. Det samme var Erdal/Haugland. Disse alternativene er ikke tatt med videre i planarbeidet. Tveit skole er vedtatt utbygget til 3-parallell skole med plass til 600 elever. Prognosene viser at Tveit skole ikke har behov for så stor kapasitetsutvidelse frem til Hanøy skole har allerede kapasitetsproblemer. Skolen må enten utvides eller sees i sammenheng med kapasitetsutviding ved Tveit skole. Prognosene for Hanøy ligger på sikt rundt 28 elever på hvert trinn. Utkast til skolebruksplan har dimensjonert Hanøy skole for 200 elever/7 klasser. Ved en utbygging må det tas høyde for to klasser på hvert trinn. Vedtatt utbygging av Tveit skole til 3- parallell med plass til 600 elever vil kunne dekke den samlede veksten ved Tveit skole og Hanøy skole. Veksten i Hanøy skolekrets skyldes i hovedsak utbygging av boligfelt på Furuneset som ligger på grensen til Tveit skolekrets. Flytting av elever i disse boligfeltene til Tveit skole vil kunne avgrense elevtallsøkningen ved Hanøy skole noe. I Davanger skolekrets er det planlagt boligbygging som etter prognosene vil gi over 150 elever ved skolen. Dette tilsvarer klassetall på elever. I høringen er det stilt spørsmål ved om prognosene for denne kretsen er for lave. Området har også potensiale til ytterligere vekst ut over vedtatt arealplan. Elevtallsprognosene for Haugland skolekrets viser at skolen vil ha over 200 elever i 2030 med klassetall over 28. Treffer prognosene vil skolen en tid fremover stabilisere seg med 7 klasser mot 10 i dag. Det vil imidlertid være mange elever i hver klasse, med liten margin opp til klassedelingstall på 28. I en fremtidig utbygging av skolekapasitet vil Davanger/Haugland hver for seg ha behov for 14 klasserom (2-parallell). I beregningene som er gjort i utkast til Skolebruksplan er det ikke tatt høyde for en slik vekst. Bygging av ny skole på Ravnanger vil kunne håndtere den samlede elevtallsveksten innenfor rammene av en 3-parallell skole på 600 elever. I K-sak 73/08 ble det gjort vedtak om utredning av skolekretsene Davanger og Haugland som også skulle inneholde vurdering av samlokalisering. Vurdering av samlokalisering er ikke gjort. Kommunestyret gjorde i K- sak 39/11 vedtak om å erverve tilstrekkelig med areal for utbygging av Haugland skole på nåværende tomt. Vedtaket inneholder også et punkt om å jobbe videre med Ravnanger-alternativet dersom dette ikke var mulig.

12 Samlet vurdering område sør Skole Elevtall 2013 Maks elevtall Prognose 2030 Hetlevik skole Follese skole Strusshamn skole Kleppestø barneskole Kleppe skole I følge prognosene vil det i 2030 mangle neste 400 barneskoleplasser i område sør ved maksimal kapasitetsutnytting. Skolene sør i Askøy kommune ligger tett, og skolenes opptaksområder må derfor sees i sammenheng for å utnytte kapasiteten best mulig. Skogstunet skole er skissert som en 560 barneskole med plass til 80 elever per trinn. Dette vil gi tilstrekkelig kapasiteten i planperioden. I tillegg kommer et eventuelt ungdomstrinn som samlet sett kan gi 800 elevplasser. I skolebruksplanen er det lagt opp til at Skogstunet skole skal ta elever fra Kleppestø barneskole ut over 56 elever på hvert trinn (to fulle klasser). Kleppestø barneskole bør avlastes mer enn dette, og det kan i 2017 være naturlig å flytte alle elever fra Stongafjellet til den nye skolen. Ved Follese skole er elever ut over 28 pr. trinn lagt til Skogstunet skole. Også denne skolen bør avlastes mer. Utkast til skolebruksplan har også alternativ der alle elever ved Follese flyttes til Skogstunet skole. Det bør også utredes om alle elever fra Strusshamn skole kan flyttes til Skogstunet. Dette vil fylle opp den nye skolen på et tidligere tidspunkt og samlet sett kunne gi bedre driftsøkonomi. Gjenbruk av lokaler er et vesentlig moment i vurderingene. Voksenopplæringen har behov for lokaler, og skolene kan også vurderes omgjort til ungdomsskoler. Mot slutten av planperioden vil Skogstunet skole fylles. Det kan da være aktuelt å bygge ny skole på avsatt tomt på Nipa for de ca. 400 elevene som hører til Hetlevik og Follese krets. Alternativt kan Kleppestø barneskole bygges ut for å ta i mot elever fra Stongafjellet. Kleppe skole kan også ta nordlige del av Lønvarden. Dette må utredes nærmere. Elevene ved Hetlevik skole var i planutkastet vurdert flyttet til Skogstunet skole. Dette alternativet er i lagt vekk Skolebruksplanen som nå ligger til politisk behandling og i rådmannens innstilling. Samlet vurdering område øst Skole Elevtall 2013 Maks. elevtall Prognose 2030 Erdal barneskole Florvåg skole Hop skole I følge prognosene vil det i 2030 mangle over 200 barneskoleplasser i område øst ved maksimal kapasitetsutnytting. Florvåg skole ble først vedtatt utbygd som 350-skole (2-paralleller) (jf. K- sak 5/11). Vedtaket ble senere endret til 600-skole (3-paralleller) (jf. K-sak 43/12). Bakgrunnen for endringen var melding til UOL og UTM februar 2012 med bekymring for at 2-p i fremtiden ville bli for liten. Prognosene i Skolebruksplanen viser at Florvåg skole mot slutten av perioden vil fylle en 2-parallell skole. I saksutredningen (K-sak 43/12) blir det lagt opp til at skolen skal bygges om til 3-parallell når elevtallet tilsier det. Med prognosene vi nå har vil vi trolig i lang tid ha mye ubenyttet bygningsmasse, og det vil ta lang tid før eventuell ombygging vil skje. I 2013 skal reguleringsplanen for området rundt Florvåg skole sluttføres. Uteområdet til skolen er for lite, selv med en avgrenset utbygging. En større utbygging vil medføre behov for ekspropriasjon av flere naboeiendommer.

13 En 2-parallell skole med plass til 400 elever bør derfor revurderes samtidig som en ser på muligheten til å justere opptaksgrensen mellom Florvåg og Erdal barneskole. Erdal barneskole har elevtall på 60+ elever pr. nytt trinn de neste årene. Dette vil utløse behov for tre klasser på hvert trinn. Det er ikke plass til utbygging på eksisterende tomt. Skal skolen ha plass til fremtidige elever innenfor egen skolekrets må det bygges nytt skoleanlegg på en ny tomt. I høringsutkastet til skolebruksplan var samlokalisering av Erdal barneskole og Haugland skole et alternativ. Dette er ikke vurdert som alternativ i det videre arbeidet. Hop skole ble utbygd i 2008 og har i dag god plass til alle elevene i skolekretsen. Elevtallet vil stige jevnt, men skolen vil ha plass til elevtallsveksten i perioden. Uteområdet må utvides, noe det er tatt høyde for i arealplanen. Avstanden mellom Hop skole og Florvåg skole er 7,3 km. Grensene mellom skolene bør være elastiske for å utnytte kapasiteten optimalt. Nye felt på Strømsnes og Bøvågen ligger på dagens skolegrenser. Ved å bygge Florvåg skole som 400 skole og Nye Erdal skole som 600 skole, vil kapasitetsbehovet ut over 2030 trolig være dekket. Tomt ved Erdal ungdomsskole kan vurderes til skoleformål. Samlet vurdering ungdomsskoler Skole Elevtall 2013 Maks. elevtall Prognose 2030 Kleppestø ungdomsskole Erdal ungdomsskole Ravnanger ungdomsskole Fauskanger skole Total I følge prognosene vil det i 2030 mangle nesten 300 ungdomsskoleplasser ved maksimal kapasitetsutnytting. Det er Kleppestø ungdomsskole og Erdal ungdomsskole som har de største utfordringene. Ved flytting av elever fra Strusshamn tilbake til Kleppestø ungdomsskole i 2014 vil Ravnanger ungdomsskole få det elevtallet den er dimensjonert for. Erdal ungdomsskole har hatt for mange elever og klasser i noen år, og må enten bygges ut eller avlastes. Kleppestø ungdomsskole vil ha kapasitet de første årene frem til den store økningen i elever kommer som et resultat av boligutbyggingen i sør. Fra 2014 vil det være kapasitet ved Kleppestø ungdomsskole, og det vil da være hensiktsmessig å flytte elevene fra Florvåg skole hit for å avlaste Erdal ungdomsskole. Ved å flytte elever fra Florvåg til Kleppestø ungdomsskole, vil denne skolen ha maksimalt elevtall når Skogstunet skole står ferdig i Planutkastet legger opp til utviding av kapasiteten ved Erdal ungdomsskole. Veksten kommer i sør og alternativt kan kapasiteten utvides ved å bygge ungdomstrinn eller ved å nytte barneskoler som kan bli ledig ved evt. strukturendringer. Ved å bygge en samlet ungdomsskolekapasitet på 310 elever per trinn ved Kleppestø u og Skogstunet/Florvåg/Strusshamn vil det samlet dekke behovet for området fra Hetlevik til Florvåg. Skal elevene fra Florvåg skole fortsette ved Erdal ungdomsskole må denne bygges ut med plass til minimum 450 elever. I ca vil Erdal ungdomsskole (ved flytting av elever fra Florvåg) ha elevtall på ca.100 per trinn. Det må derfor uansett bygges 3 nye klasserom ved skolen. Skolen har ellers læringsareal til 300 elever. I høringsutkast til skolebruksplan er flytting av ungdomstrinnet ved Fauskanger ungdomsskole til Ravnanger ungdomsskole skissert som aktuelt strukturalternativ. Dette betinger utviding av klasseromskapasiteten ved Ravnanger ungdomsskole. Av arealanalysen i planen går det frem at skolen har tilstrekkelig med spesialrom. Utfordringen er derimot at annen innvendig infrastruktur ikke er bygd for så mange elever. Det vil derfor være behov for en større utviding enn det som er lagt til grunn i planutkastet. Ungdomstrinnet ved Fauskanger skole vil også vokse utover i perioden som resultat av elevtallsøkning ved Træet skole. Fauskanger skole vil fremdeles ha god kapasitet. Det blir derfor ikke anbefalt å gå videre med dette alternativet.

14 Videre prosess Opplæringslovens nærskoleprinsipp, jf. opplæringsloven 8-1, slår fast at elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til. Kommunen må likevel planlegge en skolestruktur som er i stand til å møte befolkningsutvikling og fremtidig elevtallsvekst. En fremtidig skolestruktur bør også gi mulighet for å bygge nye møteplasser for nærmiljø med betydelig større befolkning enn i dag. Det er gitt prosedurale krav som skal følges ved vedtak som medfører endringer i strukturen, og opplæringsloven slår fast at kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner til. Det er her ett prinsipp at det skal være en rimelig forutsigbarhet for innbyggerne hvilken skole barn sokner til. Askøy kommune bør vurdere om det skal utarbeides en kommunal forskrift om skolekretsgrenser for å gi forutsigbarhet. Arbeidet med en helhetlig skolebruksplan for Askøy kommune er omfattende, og det er derfor nødvendig med en nærmere konsekvensutredning på enkelt tiltak ved prinsippvedtak om nedlegging og flytting av skoler. En slik konsekvensutredning må avklare følgende: o Barnets beste (jf. Udir rundskriv ) o Mulighet for trygg skolevei, trafikksikkerhet og trafikkavvikling o Tomtevalg o Uteareal o Skolen som nærmiljøanlegg og folkehelseperspektivet o Læringsmiljø o Faglig miljø og ledelse o Bygningsmessig standard ifht skoledrift i fremtiden. o Kvalitetssikre elevtallsprognosene aktuell skolekrets(er) o Økonomi Folkehelseperspektiv: Er redegjort for i Skolebruksplanen i kapittel 1 skolens plass i samfunnet, og under vurdering i saken. Det vises her også til høringsuttale fra Folkehelsekoordinator i kommunen. Vedlegg: Skolebruksplan for Askøy kommune med alle vedlegg til den: o Skolebeskrivelser o Rom- og funksjonsprogram, o Arealnorm o Litteraturliste Høringsbrev Høringsuttaler er i fulltekst tilgjengelig på Askøy kommune sin nettside, i politikerportalen som vedlegg til saken. I samlet papirutgave ved henvendelse til politisk sekretariat Rundskriv Udir Behandlingen av saker om skolenedleggelse og kretsgrenser Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Åge R Rosnes Fagsjef