Denne serien med diagrammer viser resultater fra klinisk koloskopivirksomhet i Gastronet i Norge (ikke screeningsentre eller screeningprosjekter) for

Transkript

1 Denne serien med diagrammer viser resultater fra klinisk koloskopivirksomhet i Gastronet i Norge (ikke screeningsentre eller screeningprosjekter) for hele Med unntak av OUS Rikshospitalet (som har mesteparten av sin koloskopivirksomhet for inneliggende pasienter), er det bare polikliniske koloskopier som er registrert. Som tidligere er resultatene angitt per endoskopisenter, dvs. at Sykehuset Østfold er representert med senter Fredrikstad og Moss og Sykehuset Telemark med Skien, Notodden og Kragerø. 1

2 Dette viser aldersfordelingen for pasienter ved de forskjellige sentrene. Forskjell i pasientgruppens alders- og kjønnssammensetning kan gi utslag på resultatene per senter. Kvinner er ofte vanskeligere å undersøke enn menn, og eldre pasienter er ofte lettere enn yngre (forutsatt at tarmtømningen er god nok hos de eldre). Det er en reell forskjell mellom skopisentrene med hensyn til kjønnsfordelingen av pasienter og det kan spesielt gi utslag på opplevd smerte/ubehag ved undersøkelsen og hvor vanskelig det er å få utført en komplett undersøkelse. Dette diagrammet viser at det, i tillegg til ulik kjønnssammensetning, er en reell forskjell mellom endoskopisentrene med hensyn til alderssammensetningen av pasientgruppene. Dette er det er viktig å huske på ved tolkning av de påfølgende figurene. Når et endoskopisenter havner over eller under en annen i en rangert liste, betyr ikke det nødvendigvis at senteret har et bedre eller dårligere tilbud. Pasienter uten angitt alder er ikke inkludert i denne figuren. 2

3 Dette viser som tidligere år noe variasjon mellom endoskopisentrene med hensyn til indikasjonsstillingen for å få utført undersøkelsen. Undersøkelse grunnet overhyppighet av tarmkreft i slekten ( CRC i slekten ) utgjorde 5,5% av koloskopiene og screening uten slektsbelastning utgjorde 0,8% av koloskopiene ved de kliniske sentrene, dvs. ved sentre som ikke er opprettet for screening (ett eget senter i Bærum og ett i Moss). Dette tyder på at det ikke har vært noen økning i andel koloskopier utført med indikasjon «villscreening» av personer med normal/gjennomsnittlig kolorektal cancer risiko siden Gastronet startet i

4 Det må blåses inn en eller annen form for gass i tarmen ved koloskopi for å få oversikt over tarmslimhinnen. På verdensbasis brukes det mest luft til dette, men bruk av kulldioksyd (CO2) har mange fordeler. Det er glimrende at vi er kommet så høyt i andel koloskopier utført med kulldioksyd (CO2) og at bruk av luft snart er historie i Norge. Så sent som i 2009 var andelen undersøkelser med CO2 fortsatt bare ca. 30%. Du finner mer på nytten av CO2 under «pasientsvarskjema» lenger utover i denne plansjeserien. CO2 er standard insuffleringsgass i Skien - det taes som en selvfølge der. Men det er en ulempe for datakvaliteten at Skien og kanskje andre sentre fortsatt unnlater å krysse av for konkret hvilken gass som benyttes i en stor andel av undersøkelsene (mye sort i søylene ovenfor betyr altså mye «ikke angitt»). Siden 2014 har Stord endret fra luft til CO2 og Arendal er også snart i mål med konverteringen. Den største fordelen med CO2 er at det gir mye mindre «luftplager» og mindre risiko for ufrivillig «lekkasje» på hjemvei etter undersøkelsen (se plansje om dette lenger ute i denne PP-serien). 4

5 Dette viser den gledelige endringen i bruk av CO2 for insufflering ved koloskopi i Norge. Det er ikke helt de samme sykehusene som har vært med i Gastronet hele tiden, men det er liten tvil om at luftinsufflering er på vikende front. 5

6 Denne figuren viser at ca. 1/3 får smertestillende og/eller beroligende medisin i forbindelse med koloskopien (63% får ingen medikasjon). Det er til dels stor forskjell mellom sentrene, men noe av forskjellen skyldes forskjellen i pasientsammensetning. Se også fig. 2. 6

7 Dette viser det samme som vi har publisert tidligere: Det er mer enn 3 ganger større sannsynlighet (10,2% mot 2,8%) for at de pasientene som IKKE får delt ut pasientsvarskjema har vært igjennom en langtrukken, slitsom undersøkelse hvor en ikke har nådd fram til tynntarmen, dvs. ikke nådd helt fram til cøcum (den øverste delen av tykktarmen). Dette er fullt forståelig. Fokus er på noe helt annet enn et skarve skjema når undersøkelsen har tatt lengre tid enn beregnet og vært ekstra slitsom for alle. En kan fort glemme å dele ut pasientsvarskjemaet før pasienten er ute av døra. Men på denne måten får vi allikevel en skjevfordeling med underrapportering fra de undersøkelsene som har vært mest slitsomme, dvs. de undersøkelsene hvor det kanskje er størst fare for komplikasjoner og i hvert fall størst sannsynlighet for tilbakemeldinger om at det var en «smertefull og ubehagelig undersøkelse». Dette illustrerer behovet for å få integrert kvalitetsregistrene som en naturlig del av den elektroniske sykehusjournalen og nettbaserte, elektroniske pasientsvarskjema bør være en del av dette. 7

8 Her vises cøcum intubasjonsrate (andel komplette undersøkelser) for skopisentre som har rapportert inn minst 100 koloskopier i Alle ligger innenfor internasjonalt akseptert standard på minst 90% når «klinisk ikke indisert å gå til cøcum», «ikke mulig p.g.a. forsnevring» og «ikke angitt» holdes utenfor. Mye taler for at standarden bør heves til 95% og de fleste sentrene ligger også innenfor dette. 8

9 Her vises andelen av koloskopier hvor det er angitt en grunn til å ikke ha nådd fram (ikke nådd cøcum). Sentre med mye gult i søylene ovenfor (dårlig rengjøring av tarmen på forhånd) bør kanskje revidere sine tømningsregimer og instruksjon til pasientene 9

10 Her er bare tatt med én diagnose per koloskopi. Ved flere diagnoser er rangeringen slik med tanke på velge den ene diagnosen som skal telles: CRC>(«trumfer») IBD>IBS>Obstipasjon>annet 10

11 Her det bare tatt med ett funn per koloskopi. Ved multiple funn er rangeringen for valg av ett funn slik: CRC>IBD>polypp>divertikler>annet>normale funn 11

12 Dette viser at det er liten risiko for komplikasjoner ved koloskopi. Kun 12 av koloskopier førte til sykehusinnleggelse. 12

13 Andelen av innmeldte koloskopier hvor det også er mottatt pasientsvarskjema innen 3 mndr etter koloskopi, ligger på drøyt 70% - ganske stabilt over siste tre år, men det er til dels stor variasjon mellom sentrene. 13

14 I løpet av de årene vi har hatt Gastronet er dekningsgraden for pasientsvarskjema blitt dårligere, selv om det har vært stabilt siste tre år. Vi vet at det er en ubevisst og utilsiktet seleksjon av vanskeligere koloskopier i gruppen som vi IKKE har mottatt pasientsvarskjema fra (dvs. IKKE delt ut skjema til pasienten se tidligere plansje i denne PP-serien). 14

15 Dette viser at 85% av pasientene er svært fornøyde med behandling/service ved skopisentrene med noe variasjon mellom sentrene som i fjor. 15

16 Dette viser at drøyt 80% er svært fornøyd med informasjonen om undersøkelsen som i fjor. 16

17 Dette viser fortsatt at vi har problemer med å tilby smertefrie koloskopier og det er variasjon mellom skopisentrene som ifjor. 17

18 Den største gevinsten ved å bruke CO2 i stedet for luft til insufflering ved koloskopi, er at pasientene har mindre plager i timene etter undersøkelsen. Mest plager har pasienter hatt ved sykehus som ennå ikke (per 2015) har innført bruk av CO2 som standard i stedet for luft (Kongsberg og Volda). 18

19 Her ser vi det samme mønsteret som i plansjen med «luftsmerter etter u.s.» mer ufrivillig lekkasje på hjemvei etter undersøkelse fra endoskopisentre med størst andel u.s. utført med luft- i stedet for CO2-insufflering (Kongsberg og Volda). 19

20 Dette viser i hvilken grad pasientene fant det vanskelig å forstå oppskriften på tømningsregimet som alle må igjennom før koloskopi. Som i fjor ser det fortsatt ut til å være noe rom for forbedring av informasjonsskrivene som brukes ved enkelte sentre. Det må bemerkes at samtlige som kom dårlig ut i denne oversikten i fjor har mye bedre tilbakemeldinger på tømningsoppskriften i år. Det gjelder også OUS Rikshospitalet. 20

21 Her er fritekstkommentarene skjønnsmessig delt opp i positive (oppmuntrende/uttrykk for takknemlighet) og negative (kritiske/klagende). Positive kommentarer dominerer. Det kan se ut som det varierer en del mellom landsdelene/fylkene mht behovet for å uttrykke seg i fritekst uavhengig av om det er positive eller negative kommentarer. Ratio «positive» / «negative» er også litt interessant. 21