Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden

Transkript

1 Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden januar desember En tilsvarende rapport er tidligere offentliggjort for første halvår (januar juni 2014), men her foreligger altså en oppdatert versjon for hele Resultatene er angitt per skopisenter, dvs. at f.eks. Sykehuset Østfold er representert med senter Fredrikstad og Moss og Sykehuset Telemark med Skien, Notodden og Kragerø. I tillegg til offentlige sykehus rapporterer også DD-klinikken Sandnes og Aleris Helse til Gastronet. 1

2 Dette viser antall koloskopier innrapportert fra norske, kliniske skopisentre til Gastronet i løpet av

3 Analyser på sentre som har rapportert inn svært få skopier gir liten mening. Sentre med mindre enn 100 koloskopier (kun Elverum i 2014) er derfor ikke tatt med i de videre analysene som dermed omfatter koloskopier fra 24 sentre 22 sykehussentre og to private skopisentre. 3

4 Dette viser aldersfordelingen for pasientene ved de forskjellige sentrene. Det er en del forskjell i alderssammensetningen og det kan ha betydning for resultatene som vises i de neste tabellene og diagrammene. 4

5 Det er også variasjon mellom sentrene med hensyn til indikasjonsstillingen for å få utført undersøkelsen. Som for aldersvariasjon, kan dette også påvirke resultatene i analysene på kvalitet av koloskopiutførelsen. 5

6 Ialt utgjør terapeutisk koloskopi (i hovedsak fjerning av polypper) drøyt 15% av utførte koloskopier. Det viser seg at skopører ved noen sentre ikke har definert fjerning av polypper funnet i forbifarten som terapeutisk koloskopi bare når koloskopien har vært planlagt å være behandling (terapi) av et kjent funn. Derfor er det underrapportering av terapeutiske koloskopier fra noen sentre. 6

7 Dette viser det viktigste funnet ved ialt koloskopier utført i rutine klinikk ved norske koloskopisentre i Polypper i dette diagrammet inkluderer alle polypper uansett størrelse (også med diameter mindre enn 5 mm). IBD betyr inflammatory bowel disease (=betennelsessykdom i tarmen, dvs. i praksis Morbus Crohn og ulcerøs kolitt). 7

8 Med få unntak er bruk av CO 2 (kullsyregass) i stedet for luft blitt standard prosedyre ved kolskopi. I Skien og Notodden er dette også standard og betraktet som en selvfølge (selv om det er registret som ikke angitt i denne figuren. Samlet er det derfor rimelig å anta at mer enn 90% av registrerte koloskopier er utført med bruk av CO 2. Denne endringen har vært et mål over mange år og helt i tråd med europeiske anbefalinger. 8

9 Dette viser betydelig variasjon mellom sentrene med hensyn til andel koloskopier hvor det er gitt smertestillende og/eller beroligende midler ved undersøkelsen. 9

10 Dette viser at Fentanyl og Rapifen har erstattet Petidin som smertestillende ved koloskopi ved de fleste skopisentrene. 10

11 Dette viser en suksess-rate på over 90% ved de fleste skopisentrene helt i tråd med internasjonal standard. Ved logistisk regresjonsanalyse med justering for indikasjonsstilling, pasientsammensetningen (alder og kjønn, tidligere operasjoner) og type koloskopi (terapeutisk/diagnostisk) og utelatelse av skopier med status ikke angitt og ikke planlagt full u.s., så forsvant den tilsynelatende forskjellen mellom sentrene unntatt for Larvik, Kragerø, Namsos, Stord og DD-klinikken. Av disse var det bare Larvik og Stord som hadde under 90% suksess-rate etter at koloskopier med status ikke angitt og ikke planlagt full u.s. var utelatt. 11

12 Dette viser oppgitte årsaker til at ikke hele tykktarmen kunne undersøkes ved ialt 716 ufullstendige koloskopiundersøkelser. Dårlig tømning utgjorde 18%. Noen sentre bør nok gjennomgå sine tømningsregimer f.eks. alle sentre hvor mer enn 18% av de ufullstendige undersøkelsene skyldtes dårlig tømning. (Se også et senere diagram om problemer med å forstå oppskriften for tømningsregimene ved de forskjellige skopisentrene.) Ialt 167 ufullstendige undersøkelser skyldtes forsnevring i tarmen, dvs. åpningen videre oppover i tarmen er for trang til å passere koloskopet igjennom. Forsnevring skyldes nesten alltid en kreftsvulst, men det var 41 flere angitte forsnevringer (n=167) enn antall tarmkrefttilfeller (n=126). Dette kan tyde på at noen skopører har en litt for liberal bruk av forsnevring (f.eks. må skarpe svinger ikke mistolkes som forsnevringer). 12

13 Andel undersøkelser med komplikasjoner var 0,6% (96 av koloskopier). For alvorlige komplikasjoner var risikoen godt under den internasjonale standarden (mindre enn én av 1000 koloskopier). De aller fleste komplikasjonene krevde ingen aktiv behandling pasientene kom seg fort på egen hånd. Den hyppigste komplikasjonen var forskjellige grader av vasovagal reaksjon (uvelhet, svimmelhet, evnt. kvalme grunnet forbigående lavt blodtrykk). I Gastronet må komplikasjoner, hvordan disse håndteres og hvordan det går med pasienten spesifiseres med fritekst. For 41% av registrerte komplikasjoner var dette ikke gjort. Her er det et betydelig forbedringspotensiale både i utformingen av skjema og i registreringen. 13

14 Kompikasjoner er sjeldne og de som er vist i forrige tabell er knapt synlige i dette diagrammet. Men dette viser at avkrysning om det ER eller IKKE ER registrert en komplikasjon den er mangelfull (svarte deler av søylene). 14

15 Dette viser at det er mottatt skjema med pasienttilbakemeldinger på ca. 70% av undersøkelsene med noe variasjon mellom sentrene. Variasjonen er sannsynligvis mest pga forskjeller i hvor påpasselige de ansatte er med at pasientene får med seg skjema og returkonvolutt. 15

16 Dette viser pasientenes opplevelse av smerte angitt i pasientsvarskjemaet som er fylt ut hjemme dagen etter undersøkelsen. Det er variasjon mellom skopisentrene - forskjeller som ikke henger sammen med hvor hyppig smertestillende/beroligende medler brukes ved undersøkelsen. Dette kan skyldes at det er vanskelig å forutsi hvem som trenger noe medisin ved undersøkelsen (som vist av Ø Holme og medarbeidere i Endoscopy i 2013) og/eller suboptimal teknisk utførelse av skopien. 16

17 Dette viser at 85% av pasientene er svært fornøyde med behandling/service ved skopisentrene med noe variasjon mellom sentrene. 17

18 Dette viser at 80% er svært fornøyd med informasjonen om undersøkelsen med noe variasjon mellom skopisentrene. 18

19 Her er fritekstkommentarer fra pasientene kategorisert i positive (oppmuntrende/uttykk for takknemlighet) og negative (kritiske/klagende). Totalt sett er andelen negative lav. For sentre med høyere røde søyler er det ofte også mer enn gjennomsnittlig høyde på den blå (positive) andelen. Det kan tyde på forskjeller i lokal kultur og terskler for å uttrykke sine erfaringer som pasient enten disse er positive eller negative. 19

20 Dette viser andelen med luftsmerter og annet ubehag første døgn etter koloskopien med noe variasjon mellom skopisentrene. De verste erfaringene har pasienter hatt ved sykehus som ennå ikke har innført bruke av CO 2 som standard i stedet for luft (Kongsberg og Volda). 20

21 Dette viser at risikoen for ufrivillig lekkasje fra bakenden på vei hjem etter koloskopi er redusert til 2,6% etter at de fleste sentrene nå har gått over fra bruk av luft til CO 2 - innblåsing ved koloskopi. Det er litt påfallende at Drammen har en høy andel med lekkasje selv om de bruker CO 2, men antall koloskopier med pasientsvar er lavt for Drammen. 21

22 Dette viser i hvilken grad pasientene fant det vanskelig å forstå oppskriften på tømningsregimet som alle må igjennom før koloskopi. Det ser ut til å være noe rom for forbedring av informasjonsskrivene som brukes ved enkelte sentre for å redusere andelen som syns oppskriften er svært vanskelig og middels vanskelig å forstå (f.eks. OUS Rikshospitalet, Fredrikstad, Moss, Diakonhjemmet, Namsos). 22