Ytre miljøplan for entreprisen Prosjekt/kontrakt nr: BYGGEPLAN E18 Biologisk mangfold, vanntiltak Sævelibekken, Holtebek kken og Son ngebekken

Transkript

1 YM-plan Ytre miljøplan for entreprisen Prosjekt/kontrakt nr: BYGGEPLAN E18 Biologisk mangfold,, vanntiltak Sævelibekken, Holtebekken og Songebekken

2 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: E18, Biologisk mangfold, Sævelibekken Ingvild M. Lindaas Dato: 26. nov 2012 Godkjent av: Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Paul Ridola Arne Heggland Firma/kontor/seksjon mv Aust-Agder vegseksjon Ressurs, Plan og prosjektering Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: Første utkast Ingvild M. Lindaas Småjusteringer og fullføring Ingvild M. Lindaas av risikovurdering etter diskusjon med prosjektgruppa. Godkjent YM-plan Side 2 av 15

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan...2 Distribusjon og ajourføring av YM-plan...2 Innholdsfortegnelse Prosjektet/kontrakten Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Prosjektets/kontraktens miljømål Forankring av YM-plan Andre systemer for ivaretakelse av miljø Organisering Byggherre Prosjekterende Entrepriser Samarbeidspartnere Miljøfaglige kvalitetskrav Risikovurdering Tiltak Avviksbehandling Begreper/definisjoner...14 Side 3 av 15

4 1 PROSJEKTET/KONTRAKTEN 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Statens vegvesen har fått tildelt midler til biologisk mangfold og vanntiltak på E18, Aust- Agder. Det er tre tiltak som skal utføres for å forbedre levevilkårene for fisk ved å redusere/fjerne vandringshindre E18 Sævelibekken Bekken ligger i et langt rør under E18, og ved utløpet er det et sprang (stor vertikal avstand, ca. 70 cm) som utgjør vandringshinder for fisk. Her ønsker vi å etablere 4 stk. fiskekummer på nedsiden av rørmunningen, samt 10 stk. fiskekummer inni røret, slik at konstruksjonene skal fungere som en fisketrapp. Holtebekken Det skal etableres en terskel nedstrøms Holtebekken som skal ha som funksjon å heve vannstanden. Vider skal det i prosjektet etableres en energiknuser, samt sikre erosjon er påbegynt langs elvebreddene og hindre videre erosjon. Songebekken Det er et 135 m langt rør som leder Songebekken under E18 ved Songedumpa i Tvedestrand kommune. Prosjektet går ut på å etablere en steinterskel nedstrøms røret for å øke vannstanden foran og igjennom røret. 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål Sævelibekken Det er et mål at de planlagte fiskekummene både ved utløpet av røret og igjennom røret under E18, skal fungere som en fisketrapp slik at fisk kan svømme igjennom og gyte på oversiden av Sævelibekken. Tiltaket har et miljømål på å redusere vandringshindre og øke det biologiske mangfoldet. Holtebekken Det er et mål at ved å etablere en terskel nedstrøms røret til Holtebekken, for således å føre vannstanden tilbake til opprinnelig tilstand, samt å redusere hastigheten på vannstrømmen for å lette fiskens oppgang igjennom røret. Tiltaket har et miljømål på å redusere vandringshindre langs E18. Songebekken Det er et mål at ved å etablere en terskel nedstrøms røret til Songebekken, for således å heve vannstanden for å lette fiskens oppgang igjennom røret.. Tiltaket har et miljømål på å redusere vandringshindre langs E18. Side 4 av 15

5 1.3 Forankring av YM-plan YM-planen er forankret i relevante lover og forskrifter, bl.a. forurensningsloven med tilhørende forskrifter (bl.a. avfallsforskriften og forurensningsforskriften). Også Statens Vegvesens håndbøker for ivaretakelse av miljø er viktige. YM-planen er lagt opp slik at det ikke skal forekomme motstrid mot NS-EN ISO og serien. Disse omfatter miljø og kvalitetsstyringssystemer. Spesielt er det lagt vekt på å sikre at rutiner for avvikshåndtering er i overensstemmelse med NS EN ISO 9001 og NS EN ISO Planen er utarbeidet i samarbeid med prosjektorganisasjonen 1.4 Andre systemer for ivaretakelse av miljø Ivaretakelse av miljø er en naturlig del av prosjektgjennomføringen og omfattes således av prosjekts kvalitetsplan. Det er også grensesnitt mot prosjektets SHA-plan. 2 ORGANISERING 2.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Byggeleder: Kontrollingeniør YM-koordinator: Vegseksjonen,Aust-Agder Åvald Bakken Paul Ridola Arne Heggland/ Ingvild M. Lindaas 2.2 Prosjekterende Interne ressurser Enhet Oppdrag Kontaktperson Vegseksjonen Aust-Agder Prosjektleder Åvald Bakken/ Paul Ridola Ressurs, plan og prosjektering Kvalitetssikring miljø Arne Heggland Ressurs, plan og prosjektering Prosjektering Ingvild M. Lindaas Eiendom Grunnerverv Helge Sines Eksterne ressurser Firma Oppdrag Kontaktperson Norconsult (Sæveli) Prosjektering av tegninger og Bjørn Andreas Berntsen rapporter Terrateknikk (Holt og Songe) Prosjektering av tegninger og rapporter Tor Kviljo Side 5 av 15

6 2.3 Entrepriser Firma Entreprise Kontaktperson 2.4 Samarbeidspartnere Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson Side 6 av 15

7 3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV Aktuelle lover og forskrifter er gjeldene for arbeidet, men ikke omtalt i YM-planen. Krav og tiltak beskrevet i denne planen er enten skjerpende eller presiserende i forhold til gjeldene lover og forskrifter. Definisjoner Støy omfatter lokal støyforurensing innenfor prosjektets influensområde. Landskapsbilde omfatter de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Det omfatter alt fra det tette bylandskapet til det åpne naturlandskapet. Nærmiljø og friluftsliv omfatter alle store og små områder som benyttes av alle aldersgrupper til lek, annen fysisk aktivitet og rekreasjon i nærmiljø eller langt fra bebyggelse. Områdene kan være spesielt tilrettelagt for formålet eller intakte ubebygde naturområder. Skoler, idrettsplasser, barnehager og barneparker omfattes av denne gruppen. Forurensning av jord og vann omfatter beskyttelse av vannforekomster og grunn mot utslipp, utvasking eller flytting av forurensende stoffer som kan påvirke vannlevende og jordlevende organismer, kjemisk tilstand, og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk. Naturmiljø omfatter det biologiske mangfoldet samt leveområdene til organismene. Temaet omfatter alt fra enkeltarter til økosystem. Kulturmiljø omfatter kulturminner som har en juridisk status og /eller kjente/identifiserte kulturminner som er gitt en verdi. Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Generell betraktning om dette prosjektet. Det er få miljøutfordringer i prosjektet. Miljøutfordringene i prosjektet er først og fremst knyttet til grunnforholdene som noen steder er ustabile, på grunn av dette har det vært viktig at det ikke har blitt fylt masse over det som i dag er av masse. Videre er det viktig at entreprenør utviser aktsomhet ved arbeid i og rundt bekkene. Ved Sæveli vil tiltaket delvis berøre Sæveli naturreservat. Side 7 av 15

8 Tabell 1 Temavis gjennomgang med relevante lokaliteter, vegelementer og tilhørende miljøfaglige kvalitetskrav. Tema Lokalitet /sone /strekning Vegelement Krav Støy Generelt Anleggstrafikk/Anleggsarbeid Vibrasjoner Generelt Anleggstrafikk Forurensing av jord og vann Generelt Rigg- og anleggsområde, Påfylling av bensin/diesel skal skje på egna steder, min. 20 meter fra bekk Generelt Landskap Jordskjæringer/fyllinger Jordskjæringer og fyllinger skal være stabile for erosjon. Vegetasjon eksisterende Eksisterende vegetasjon skal bevares, naturlig revegetering Nærmiljø og friluftsliv Generelt Anleggsarbeid Kulturmiljø Generelt Graving og anleggsarbeid Naturmiljø Generelt Massehåntering Det skal ikke tilføres vekstmasser Energiforbruk Generelt Materialvalg og avfallshåndtering Generelt Grunnforhold: ustabile grunnforhold skal ivaretas gjennom byggefasen

9 4 RISIKOVURDERING Det er blitt gjort risikovurderinger av prosjektets aktiviteter, se tabell 4 nedenfor. Risken er ikke benyttet fordi denne metoden vurderes som lite relevant for den typen hendelser som inngår i denne YM-planen. Risikovurderingene bygger på faglig skjønn. Utgangspunkt for risikovurderingen er Tabell 2 og Tabell 3. På bakgrunn av disse risikovurderingene er det blitt foreslått tiltak, se kap. 5. Dersom vi har vurdert at det er stor usikkerhet i hvordan et forhold håndteres, har vi bevisst satt sannsynligheten som høy. Tabell 2 Gradering av konsekvens og sannsynlighet som er brukt i den foreliggende risikovurderingen K1 K2 K3 K4 K5 Ubetydelig konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens Minimal miljøskade Små miljøskader. Ikke registrerbar i resipient. Moderat miljøskade Registrerbar skade. Restaureringstid < 1 år. Alvorlig miljøskade Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. Kritisk miljøskade Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. Katastrofal miljøskade Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid > 10 år. S1 S2 S3 S4 S5 Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Med utgangspunkt i resultat fra Tabell 2, kan en ut av Tabell 3 finne ut om det er nødvendig å gjøre tiltak for å avbøte forventa miljøskade. Fargene i skjemaet viser behovet for tiltak: Rødt område = Tiltak er nødvendig. Gult område= tiltak må vurderes (kost/nytte). Grønt område= Tiltak er vanligvis ikke nødvendig/kun lette tiltak. Tabell 3 Risikomatrise: Risiko = Konsekvens x Sannsynlighet Konsekvens S1 S2 S3 S4 S5 Svært stor negativ Katastrofal miljøskade K5 Stor negativ Kritisk miljøskade K4 Middels negativ Alvorlig miljøskade K3 Liten negativ Moderat miljøskade K2 Ubetydelig Minimal miljøskade K1

10 Tabell 4 Risikovurdering E18, Biologisk mangfold.. Tiltak framgår av kapittel 5. Brudd på miljøfaglig kvalitetskrav jf. kap. 3 (Ikke i prioritert rekkefølge) Aktivitet Sannsynlighet for brudd på krav Konsekvens av brudd krav Risiko før tiltak Tiltaks nummer STØY VIBRASJONER LUFTFORURENSNING NATURMILJØ OG FORURENSNING AV JORD OG VANN Unødvendig og uønska aktivitet i Sæveli naturreservat Arbeid i forbindelse med tiltaket S2 K2 1 Bensin- og dieselsøl til bekk Påfylling av bensin/diesel på maskiner S2 K2 2 Tilføring av fremmedarter Unødvendig påfylling av jord S1 K3 3 Unødvendig stort inngrep i kantsonene Etablering av tiltak S2 K1 4 Mye vann i tiltaksgropa Etablering av tiltak S2 S2 5

11 LANDSKAPSBILDE NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV KULTURMILJØ Anleggstrafikk og midlertidig anleggsområde Graving S1 K3 6. Side 11 av 15

12 5 TILTAK TILTAK STØY VIBRASJONER LANDSKAPSBILDE Permanente tiltak (PT), Midlertidige tiltak (MT), Mangler ved grunnlag (M) Kontroll av miljømessig kvalitet (K) TILTAKS NUMMER NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV NATURMILJØ og FORURENSNING TIL JORD OG VANN Grensene til Sæveli naturreservat merkes fysisk i marka, f.eks. ved bånd 1 Påbud om at entreprenør skal fylle bensin på egnede steder, min. 20 meter fra bekkene (ikke retning naturreservat) 2 Det skal ikke tilføres vekstmasser i og ved tiltaksområdene Det skal vises aktsomhet ved kantsonene Tiltaket skal etableres på en tid det er lite vannføring i bekken, og vannet bør ledes forbi tiltaket KULTURMILJØ Skulle det under arbeidets gang oppdages gjenstander eller andre spor fra eldre tid, skal arbeidet stanses og melding sendes umiddelbart til Aust-Agder fylkeskommune v/ kulturminnevernseksjonen. PT 6

13 8 AVVIKSBEHANDLING 6 AVVIKSBEHANDLING Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Endelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm). Side 13 av 15

14 7 BEGREPER/DEFINISJONER Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons NS-EN ISO 14001:2004 virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter eller NS-EN ISO 14001:2004 produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3644:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. NS-EN ISO 14001:2004 Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 Miljøtema Tema som underinndeler begrepet miljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. NS 3644:2009 Risiko Risikoanalyse Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. NS 5815 NS Side 14 av 15

15 Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Ytre miljøplan (YM-plan) Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 Svv håndbok 151. Side 15 av 15