MILJØOPPFØLGINGSPLAN - MOP

Transkript

1 HERSTUA GRUS AS MILJØOPPFØLGINGSPLAN - MOP DRIFTSFASEN JUNI (18) S w e co Fornebuveien 11 Pb 400 NO-1327 Lysaker, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker K i m R ud ol p h - L un d Gruppeleder/Fagekspert Forurenset grunn og hydrogeologi Mobil kim.rudolph-lund@sweco.no

2 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV MILJØOPPFØLGINGSPLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Herstua Grus AS Kim Rudolph-Lund, Sweco Norge AS Dato: Godkjent av: Tore Wethal Signatur: 2 (18) s:\prosjekter\10035-regul.herstua\sweco\rapporter sweco\mop1_endelig docx

3 Utarbeidelse og godkjenning av miljøoppfølgingsplan 2 1 Innledning 4 2 Om prosjektet Beskrivelse av prosjektet Prosjektets formål Geografisk plassering Fysisk utforming Tids- og framdriftsplan 7 3 Miljøoppfølgingsplanen og prinsipper Forankring av miljøoppfølgingsplanen Miljømål Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførenes prosedyrer 9 4 Organisering Byggherre 10 5 Miljøoppfølgingsprogram Støy og støv Utslipp til vann og grunn Jordvern og kulturlandskap Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø 15 6 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet Hendelsesberedskap Varslingsplan 15 7 Avviksbehandling 16 8 Begreper/definisjoner 17 3 (18)

4 1 Innledning Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) beskriver Herstua grus sine mål og krav til ytre miljø i tiltaket. MOP en gjelder for driftsfasen og gjennomføring frem til avslutning av prosjektet. Miljøoppfølgingsplanen er utarbeidet i henhold til Norsk Standard (NS 3466:2009) - Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Med begrepet ytre miljø menes blant annet naturområder, planter, dyr, friluftsliv, kulturminner, utslipp, avfall osv. Konsekvensene for ytre miljø avgrenses i denne planen i forhold til prosjektets mulige påvirkning. Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Vindveggen Arkitekter å skrive et miljøoppfølgingsprogram på eiendommen til Herstua Grus i Nannestad kommune. Bakgrunnen for oppdraget er at Herstua Grus utarbeider reguleringsplan for eiendommene som vist på skissen nedenfor (Figur 2-1). 2 Om prosjektet 2.1 Beskrivelse av prosjektet Prosjektets formål Området er i dag i all hovedsak et uttaksområde for grus og sand. Det meste av grusressursene innenfor området er tatt ut, men det gjenstår noen verdifulle masser, spesielt i områdets nordøstre del. Disse massene vil tas ut før tilbakefylling av masser på det aktuelle stedet. Det skal utarbeides klare regler for hvilket avfall som kan tas i mot og hvordan avfallet skal plasseres og behandles. Innenfor planområdet ligger eiendom 144/28, som eies av Vegvesenet. Her er det også grusressurser, og eiendommen reguleres til masseuttak/ lager. Herstua Grus har ikke råderett over disse grusressursene. Det samme gjelder for eiendom 144/49, som reguleres til masseuttak/lager/industri. Uttaksplaner og miljøoppfølgingsplaner for disse eiendommene omfattes ikke av foreliggende planmateriale, selv om de ligger innenfor planområdet. I tillegg til å beskrive mål og tiltak for biologisk mangfold, ligger planområdet i et større trekkområde for elg og konsekvensene for elgens trekkvaner er også utredet. Planområdet er på ca. 430 daa. 4 (18)

5 GBNR 144/49 N Figur 2-1: Skisse planområde. Kilde: Planprogrammet for Herstua Grus Geografisk plassering Området ligger nordvest på Gardermosletta med store løsmasseavsetninger avsatt ved brefronten under siste istid. Det består hovedsakelig av elveavsetninger ( Området grenser til elva Hæra i vest, og Lybekken som omfatter en mindre ravinedal i sør. Selve planområdet er stort sett flatt med en del menneskeskapte groper og hauger, mens vestre del består av en skråning og et slakt parti langs Hæra Fysisk utforming Detaljreguleringen planlegger følgende reguleringsformål for planområdet (se figur 2-2): 5 (18)

6 Figur 2-2: Reguleringsplan Herstua Grustak og næringsområde 6 (18) Masseuttak o Deponi Sentrale deler av området skal reguleres til fortsatt uttak av grus/masseuttak. o Kommuneplanen tillater massedeponier på området etter utarbeidelse av klare regler for hvilket avfall som kan tas i mot og hvordan avfallet skal plasseres og behandles Industri/næring o Det er aktuelt for Herstua Grus å bygge nytt administrasjons- og lagerbygg innenfor området. Nedre Romerike Avløpsselskaps (NRA) mellomlager for slam, som ligger på naboeiendommen (Gnr/bnr 144/49 Hjemmelshaver Jan Melby Espelund) til Herstua Grus virksomhet har foreløpig tillatelse for å fortsette ut år LNF/LNF med midlertidig tillatelse til grusuttak o Deler av LNF-området, som ikke ligger innenfor hensynssonen, vil bli foreslått med en bestemmelse om «midlertidig tillatelse til grusuttak», slik at naturressursene i området kan utnyttes best

7 Hensynssone o mulig. Langs fylkesveien vil det foreslås en byggegrense for masseuttaket, som også ivaretar grønnsonen/ viltsonen mellom veien og grustaket. De vestre deler av planområdet langs Hæra vil, i tråd med kommuneplanen, reguleres til hensynssone med spesielle restriksjoner i forhold til områdets natur- og verneverdi og funksjon, bl.a. som skjerm mot grusuttaket. Atkomst fra fylkesveien o Atkomst til grusuttaks- og næringsområdet fra fylkesveien avklares med Statens vegvesen i forbindelse med reguleringen Tids- og framdriftsplan Aktivitet til til Reguleringsplan x x Søknad x x Utbygging x Drift x x x x x x x Ferdigstillelse av x x x deponi-området Tilbakeføring av LNF-områdene x x 3 Miljøoppfølgingsplanen og prinsipper Miljøoppfølgingsplanen fokuserer på hvordan hensynet til ytre miljø, samt miljøkrav fastsatt i lover og forskrifter kan ivaretas i selve driftsfasen. Miljøoppfølgingsplanen er et bindende dokument for alle som er involvert i arbeidet inne på planområdet. Krav og retningslinjer som er satt av hensyn til omgivelsene, skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenør(ene) og leverandør(er) på samme måte som for øvrige krav. Oppfølging av ytre miljø skal inngå i vernerunder på anlegget. Disse gjennomføres av representanter for byggherre og entreprenør. Planen skal bidra til å ivareta hensynet til dem som bor og ferdes nær rigg- og anleggsområdet, samt til natur- og miljøvern ellers. Gjennomføring av tiltakene vil redusere ulempene som alltid følger denne typen anlegg, spesielt i utbyggingsfasen. Grunnlagsinformasjonen er hentet fra interne dokumenter utarbeidet av prosjektorganisasjonen, offentlig tilgjengelig informasjon via ulike databaser osv og regelverk. 7 (18)

8 Miljøoppfølgingsplanen er bygget opp etter en tematikk hvor aktuelle miljøtema er behandlet med hensyn til følgende hovedelementer: Situasjonsbeskrivelse: Mål: Krav: Særlig risiko: Tiltak: Oppfølging: En kort beskrivelse av temaets relevans og tiltakets omfang. Skal beskrive prosjektets konkrete delmål for det aktuelle tema. Er lovmessige krav knyttet til det aktuelle temaet. Skal beskrive kort en aktuell problemstilling eller mulig hendelse med særlig risiko innenfor det aktuelle tema. Ofte identifisert i ROS-analysen. Skal beskrive forslag til aktuell beredskap og avbøtende tiltak for å unngå uhell og negative miljøpåvirkninger. Skal beskrive forslag til overvåking og kontrollmekanismer for å sikre at tiltak og valgte løsninger oppfyller kravene. Arbeidet med å tilpasse anleggsarbeidene best mulig til omgivelsene skal ha et langsiktig perspektiv og foregå i åpen dialog med myndigheter, berørte interesser og allmennheten. Tiltak som blir iverksatt for å redusere eller kompensere for miljøulemper, skal tilpasses lokale behov. Ved vurdering av tiltak må det i tillegg tas hensyn til vedtatte rammebetingelser og til samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse. Arbeidet med planen bygger ellers på følgende prinsipper: Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar, på lik linje med teknikk, økonomi, helse og sikkerhet Miljøkrav skal være kjent ved utsendelse av anbudsdokumenter og skal inngå i kontraktene med Herstua Grus AS Alle entreprenører og leverandører skal ha et system for internkontroll som bl.a. dokumenterer hvordan miljøkrav blir ivaretatt Representanter for byggherren og entreprenører har ansvar for å kontrollere ytre miljø og sikre at miljømål oppfylles Miljøpremisser og oppnådde resultater skal være tilgjengelige for berørte myndigheter og allmennheten. 3.1 Forankring av miljøoppfølgingsplanen Hjemmel for MOPen finnes i internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Forankring av MOP i prosjektorganisasjonen: Herstua Grus AS utarbeider miljøoppfølgingsplan for prosjektet innenfor sine områder, og innarbeider krav 8 (18)

9 vedrørende ytre miljø i konkurransegrunnlaget. Tilsvarende krav gjelder for virksomheten på eiendom 144/49, der NRA nå har sitt mellomlagringsområde for slam. Entreprenøren etablerer deretter prosedyrer og gjennomfører tiltak for å ivareta disse ytre miljøkravene. 3.2 Miljømål Bakgrunnen for målfastsettelse er todelt; 1. myndighetskrav gitt i regelverk, konsesjoner og tillatelser. 2. Herstua Grus AS sine egne miljøambisjoner. Miljømål i dette prosjektet dekker følgende temaer: Støy og støv Utslipp til vann og grunn Jordvern og kulturlandskap Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Energiforbruk Hvert tema kan inneholde flere miljømål. Målene er operasjonalisert der det er mulig, slik at de skal være lett målbare. 3.3 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Temaet ytre miljø skal være fast punkt på agendaen på byggemøter og ved vernerunder. Herstua Grus AS skal gjennomføre egne kontrollrunder/stikkprøvekontroller for ytre miljø relatert til anlegget. Det kreves at entreprenøren har fokus på ytre miljø og sørger for at målene i MOP en oppnås og at miljøpunktene i kontrakten følges opp. Byggherren skal ha myndighet til å kunne stanse arbeidene, og mulighet til å bøtelegge ved brudd/overskridelser av miljøkrav/føringer. 3.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførenes prosedyrer Skal suppleres ved oppstart og under utførelsen av entreprisen med beskrivelse av entreprenørens system for å ivareta ytre miljø. Herstua Grus AS skal utpeke miljøkoordinator som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet og som skal se til at det blir gjennomført i henhold til beskrevne prosedyrer. Entreprenøren i samråd med Herstua Grus AS er ansvarlig for å informere alle sine medarbeidere som er knyttet til prosjektet om hvilke krav og regler som stilles til ivaretakelse av det ytre miljøet ved utførelse av dette prosjektet. 9 (18)

10 4 Organisering 4.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Byggeleder: Miljøkoordinator: Herstua Grus AS Tore Wethal Utnevnt av byggherre ved prosjektstart Ole Iversen 5 Miljøoppfølgingsprogram 5.1 Støy og støv Beskrivelse I forbindelse med tiltaket vil temaet støy og støv være knyttet til drift av anlegget og massetransport.. Mål o Krav Støv- og støyplager for berørte skal minimaliseres. Anleggsstøyen skal ikke overskride støykravene definert i forurensningsforskriften og i T Vurdering av særlig risiko Med bakgrunn i målinger, beregninger og vurdering gjennomført av SWECO i 2012 konkluderes det med at ingen boliger har lydnivå Lden som overskrider anbefalt grenseverdi etter T-1442 og dens veileder TA Tiltak og oppfølging Støy og støv Tiltak Vurdere støvdempende tiltak (vedlikehold av anleggsvei, vanning, salting ol) dersom det oppstår støvproblemer for de som ferdes og/eller bor i området. Vedlikehold av veger som benyttes ved massetransport. Oppfølging Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Løpende vurdering av byggherre og entreprenør. Følges opp ved vernerunder. 10 (18)

11 5.2 Utslipp til vann og grunn Beskrivelse Resultater fra tidligere miljøundersøkelser viser at forurensninger som er påvist på området anses for å være akseptabel for overflatemasser på et næringsområde. Utslipp til vann og grunn er aktuelt i driftsfasen med mulig utlekking av forurenset vann fra deponier for lett forurensede masser på området. Mål o Krav Grunn, grunnvann og vassdrag skal ikke forringes slik at tilstanden etter anleggsperioden, under driftsfasen og etter ferdigstilling og tilbakeføring er forverret. Utslippstillatelse fra Fylkesmannen skal overholdes. Avfall, drivstoff og kjemikalier skal lagres og håndteres forsvarlig og i samsvar med gjeldende forskrifter, og uten fare for forurensning. Avfallsforskriften og Forurensningsloven med tilhørende forskrifter skal følges. Vurdering av særlig risiko Tidligere undersøkelser viser at grunnforurensningen som er påvist på området anses for å være akseptabel for overflatemasser på et næringsområde. Det ble ikke funnet tegn til forurensning i sand massene nedstrøms fyllmasseområdet eller i grunnvannsdammen. Grunnvannsdammen har utløp i Hæra, og faren for effekter i miljøet som følge av forurensningen som ble funnet, anses som liten. Tiltak og oppfølging Utslipp til vann og grunn Tiltak Deponering av masser i tilbakefylling hensynssone, LNF 1, LNF 2 og LNF 3 skal begrenses til rene masser. Mottak av avfall betinger egen tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vurder avfallshåndtering på området, i form av blant annet tygging av betong og kverning av trevirke. Hendelser med akutt forurensning skal integreres i entreprenørens beredskapsplan. Utarbeide gode instrukser og rutiner for alle anlegg. Oppfølging Kontrollrutiner ved mottak og deponering av masser. Søk om tillatelse til deponering av inert avfall og lett forurensede masser i henhold til avfallsforskriftens kapittel 9. Innhent nødvendige tillatelser fra forurensnings- og/eller bygningsmyndighet. Beredskapsplanen skal blant annet omfatte varslingsrutiner, ansvarsdekning og beskrivelse av aktuelle tiltak i forbindelse med forurensning. Innarbeides i kontrakt med 11 (18)

12 Tiltak Vedlikehold og renhold av maskiner skal foregå på tilpassede områder hvor forurensning til jord og vann unngås. Kjemikalier og drivstoff skal oppbevares forsvarlig og sikret mot avrenning. Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Utilsiktet søl pga uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet rengjøres umiddelbart. Absorbenter for oljeprodukter og sikkerhetsdatablad for alle kjemikalier skal være lett tilgjengelige på anleggsområdet. Tømming av lukkede septiktanker skal utføres forskriftsmessig. Drift og vedlikehold av avløpsanlegg skal etterses og tømmes regelmessig i henhold til kommunens tillatelse. Oppfølging entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Følges opp på vernerunder. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Følges opp på vernerunder. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i entreprenørens daglige rutiner. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Følges opp på vernerunder. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Følges opp på vernerunder. 5.3 Jordvern og kulturlandskap Beskrivelse Det er åpent kulturlandskap rundt det avsatte planområdet på flere kanter. Helt nord grenser planområdet til jordbruksarealer/kornåker. I sørøst grenser planområdet til innmark, mens i sørvest finnes det noe beitemark under gjengroing. Det har vært gjennomført uttak av grus innenfor 100-meterssonen til Hæra, og i nærhet til Søndre Herstua Gårdstun. Mål o Tilbakefylling av rene masser innenfor hensynssonen til Hæra skal gjennomføres på tidligst mulig tidspunkt, og iht. etappeplaner i reguleringsplanen. o Arbeidet skal gjennomføres slik at varige inngrep og skader i terrenget minimaliseres. o Deler av området skal i størst mulig grad tilbakeføres til LNF-formål i form av dyrka jord og skog etter endt masseuttak og deponi. o Deponiet er tilpasset omgivelsene. Krav Anleggsarbeidene skal gjennomføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter. 12 (18)

13 Vurdering av særlig risiko Det er ikke identifisert momenter av særlig risiko for innvirkning på jordvern og kulturlandskap. Tiltak og oppfølging Jordvern og kulturlandskap Tiltak Skjerming mot omkringliggende landskap Sette alle rigg- og driftsområdene i stand etter endt anleggsdrift Holde orden i anleggsområdet Midlertidige utvidelser av anleggs- og riggområdet utover fastsatte grenser skal begrenses og gjøres skånsomt Oppfølging Fastsettelse av bredde på vegetasjonssoner/skjerming i reguleringsplan. Ved anleggsslutt skal alle spor etter anleggsvirksomheten fjernes. Dette gjelder brakkeriggområder, anleggsveier, midlertidige fyllinger, lagringsområder, utstyr etc. Stille krav om regelmessig rydding, renhold og ordentlig hensetting av maskiner og utstyr. Gjennomgås på vernerunder. Utvidelser skjer kun i samråd med myndighetene, etter nøye vurderinger av behovet og hvor stor utvidelsen trenger å være. 5.4 Naturmiljø Beskrivelse Det finnes ingen tidligere registrerte naturtyper i planområdet eller i den direkte nærheten (naturbase.no). Området er en del av et regionalt viktig trekk- og vinterbeiteområde for elg. Arealmessig vil planområdet i liten grad gå ut over grensene for dagens grustak. For sandsvalelokalitetene vil en ødeleggelse av lokalitetene ha stor negativ verdi. Mål o Det skal ikke forekomme skade på truede, sårbare eller sjeldne plante- og dyrearter. Krav Etter endt anleggsdrift skal områdene i størst mulig grad tilbakestilles til opprinnelig tilstand gjennom revegetering eller beplantning av flyttet stedegen vegetasjon. Vurdering av særlig risiko Utslipp til vassdrag fra deponi med lett forurensede masser. 13 (18)

14 Tiltak og oppfølging Naturmiljø Tiltak Tilpasse inngjerding på området for å tillate elg passering gjennom området i trekkperioder Sikre at det er kontinuerlig tilgang til attraktive koloniplasser for sandsvaler, og at uttak av masser, der kolonier er i bruk skjer utenfor hekkeperioden. Begrens områder med kanadagullris ved spesiell håndtering av masser som skal graves eller fjernes Ingen nye inngrep i de bratte liene mot Hæra og mot Lybekken for å ta hensyn til vegetasjon og dyreliv i skråningene og unngå erosjon. Det vil bli innhentet supplerende opplysninger både om friluftsliv og elgtrekk. Oppfølging Følges opp i reguleringsplan Følges opp i reguleringsplan Følges opp i kontrakt med entreprenør. Følges opp i reguleringsplan Øvre Romerike Elgregion kontaktes for innhenting av informasjon og rådgivning i tilretteleggingstiltak. 5.5 Nærmiljø og friluftsliv Beskrivelse Den sørvestlige delen av området består av beitemark, som nå er i ferd med å gro igjen fra sidene. Det ligger en større gapahuk i beiteområdet sørvest i planområdet. Denne ser ikke ut til å vært i bruk og området er under gjengroing Mål o Nærmiljø og friluftsliv for voksne, barn og unger skal forstyrres minst mulig av driften. o Friluftsområder som ligger nær anleggsvirksomheten skal sikres i byggeperioden. Krav Etter endt drift skal områdene i størst mulig grad tilbakestilles til opprinnelig tilstand gjennom revegetering eller beplantning av flyttet stedegen vegetasjon. Vurdering av særlig risiko Det er ikke identifisert momenter av særlig risiko for innvirkning på nærmiljø og friluftsliv. 14 (18)

15 Tiltak og oppfølging Nærmiljø og friluftsliv Tiltak Informere brukere av området om anleggsarbeidet slik at konflikter kan unngås så langt som mulig. Oppfølging Følges opp i byggherrens informasjonsplan. 5.6 Kulturminner og kulturmiljø Beskrivelse Det er gjennomført arkeologiske registreringer av planområdet. Disse har avdekket områder med automatisk fredete kulturminner, hovedsakelig i nærheten til gårdstunet Søndre Herstua. Søndre Herstua Gårdstun har noen bygninger som er SEFRAK-registrert. Mål Anleggsarbeidene skal ikke føre til skader på kulturminner eller kulturmiljø. Krav Kulturminneloven 3 Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Vurdering av særlig risiko Det er ikke identifisert momenter av særlig risiko for innvirkning på kulturminner og kulturmiljø. Tiltak og oppfølging Kulturminner og kulturmiljø Tiltak Oppfølging Sikringssone reguleres rundt fredete kulturminner. Disse berøres ikke av anleggsvirksomheten. Følges opp i byggherrens informasjonsplan. 6 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet 6.1 Hendelsesberedskap Blir ivaretatt i kontrakten med entreprenør ved utarbeidelse av en beredskapsplan. 6.2 Varslingsplan Byggherre skal sørge for at det blir utarbeidet en varslingsplan som er felles for SHA og ytre miljø. 15 (18)

16 7 Avviksbehandling Avvik i forhold til krav i MOP og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Endelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) 16 (18)

17 8 Begreper/definisjoner Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons NS-EN ISO 14001:2004 virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter NS-EN ISO 14001:2004 eller produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3466:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. NS-EN ISO 14001:2004 Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Miljøtema Prosjekt Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter Tema som under inndeler begrepet miljø Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den NS 3466:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3466:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3466:2009 NS 3466: (18)

18 Begrep Definisjon Referanse refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. Risiko NS 5815 Risikoanalyse Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). NS 5814 NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS (18)