Omlegging av trase for fylkesvei 705, strekningen Selbu kirke Hoem (Stigamælan) Selbu kommune Detaljregulering

Transkript

1 Planbeskrivelse Omlegging av trase for fylkesvei 705, strekningen Selbu kirke Hoem (Stigamælan) Selbu kommune Detaljregulering Utarbeidet av: tegn_3 as for Selbu kommune Innhold 1. FORENKLET ILLUSTRASJON Skisse eksisterende situasjon Skisse - mulig fremtidig situasjon BAKGRUNN EKSISTERENDE FORHOLD Lokalisering og bruk Planområdet og forholdet til tilliggende arealer PLANSTATUS Overordnede føringer og gjeldende planstatus MEDVIRKNING Forhåndsuttalelser PLANFORSLAGET OG KONSEKVENSER AV FORSLAGET ILLUSTRASJONER...12

2 1. FORENKLET ILLUSTRASJON 1.1 Skisse eksisterende situasjon tegn_3 as Side 2 av 14

3 1.2 Skisse - mulig fremtidig situasjon tegn_3 as Side 3 av 14

4 2. BAKGRUNN Hensikten med planarbeidet er å utvide trase for fylkesvei 705 på strekningen Selbu kirke Hoem (Stigamælan). Det skal foretas en standardheving inkludert etablering av gang/sykkelvei. Det skal videre foretas en avkjørselssanering og grunnlag for arealerverv på strekningen. Prosjektet vil bidra til økt trafikksikkerhet. Planen skal hjemle grunnerverv og byggetillatelse. Planen tar ikke sikte på å detaljere byggeprosjektet utover dette. Med henvisning til Plan- og bygningslovens 12-8 er det den vedtatt oppstart av detaljregulering for omlegging av trase for Fv.705 på strekningen Selbu kirke Hoem (Stigamælan). Planarbeidet er av rådmannen vurdert å ikke komme inn under krav om konsekvensutredning jfr. Pbl 4-2. Formålet med reguleringen er avgrensning av areal for standardhevning inkludert gang/sykkelvei og avkjørselsanering, samt grunnlag for arealerverv på strekning. Prosjektet har en klar trafikksikkerhetsbetydning. Kartutsnitt hentet fra Statens vegvesens tekniske tegninger (2008) Parsellen av fylkesvei 705 fra Selbu kirke til Hoem Stigamælan er vurdert som en del av tiltakspakken i prosjektet Fra fjord til fjell. Parsellen står i dag med et ikke ferdigstilt utbedringsarbeid fra tidligere, noe som bl.a. har medført at gatebelysningen er demontert. Planforslaget er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift. Planforslaget faller ikke inn under forskriftens virkeområde og skal derfor ikke konsekvensutredes. tegn_3 as Side 4 av 14

5 3. EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 Lokalisering og bruk Planområdet utgjør en vegstrekning på ca. 1,5 km og omfatter gnr/bnr 62/9, 67/1, 67/39, 67/58, 67/24, 72/6, 72/1, 70/1 og 73/1. I Selbu kommune er det bilen som er det dominerende transportmiddelet. Mye spredt bebyggelse gjør at folk er helt avhengig av bilen til jobb, barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Den største tyngden av trafikk går langs fylkesveg 705, som går gjennom kommunen. Det har skjedd flere ulykker med drepte og hardt skadde i Selbu kommune de siste årene. For den aktuelle strekningen det søkes omregulering for, er det registrert ulykker en dødsulykke samt flere ulykker med lettere og alvorlige skader. Flyfoto av aktuell strekning for fylkesveg 705 tegn_3 as Side 5 av 14

6 3.2 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer Natur- og ressursgrunnlaget Jordbruksinteresser Jordbruksarealet rundt den aktuelle strekningen av Fv 705, er i arealinformasjon (databasen Kilden ) hos Skog og landskap i hovedsak registrert med lauvskog med middels bonitet (strekningen fra Stigen til Hoen øvre) og med dyrka mark og jordbruksareal (strekningen langs Hoem søndre). Landskap Planområdet ligger langs og på østsiden av elva Nea. Strekningen nærmest elva er omkranset av løvskog, men nordlige og sørlige deler av planområdet ligger åpent til. Tilgrensende områder består i hovedsak av jordbruksareal (dyrka jord). Naturmangfold Det er i naturbase til Direktoratet for naturforvaltning registrert lokalt viktig gråor-heggeskog vest for planområdet, nærmere bestemt på Bukkøya. Planområdet berører imidlertid ikke denne lokaliteten. Det er videre registrert lokalt viktig bjørkeskog like øst for veistrekningen. Kulturminner Med unntak av Hoem melkerampe (vedtaksfredet) som er lokalisert like utenfor planområdet i sørøstre del (kryss), er det ikke registrert spesielle kulturminner i planområdet. Miljøfaglige forhold Grunnforhold Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser at det ikke er registrert kvikkleiresoner innenfor planområdet. Øvrig Planområdet er ikke spesielt utsatt for støy- og luftforurensning. Det er heller ikke kjent at det foreligger forurensede masser i planområdet eller at området er eksponert for radon. Trafikkforhold Strekningen har i dag lite tilfredsstillende standard mht trafikksikkerhet, uten opparbeidet gang- /sykkelveg. Norsk Vegdatabase viser registrerte ulykker, bl.a. en dødsulykke for strekningen på Fv 705. Fartsgrense for strekningen er 50 km/t. Registrert årsdøgntrafikk (ÅDT) er Juridiske forhold Ingen kjente forhold. Interessemotsetninger Ingen kjente interessemotsetninger. 4. PLANSTATUS 4.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på løsninger som reduserer transportbehovet, samt legge vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grønnstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Øvrige viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede samt tilknytning til hovedveinettet. tegn_3 as Side 6 av 14

7 Planforslaget anses å være i tråd med RPR for samordnet areal- og transportplanlegging siden prosjektet vil føre til økt trafikksikkerhet og bedre framkommelighet. Politiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene stiller krav til at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Det stilles også krav om fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det erstattes av fullverdige arealer. I ny utgave av RPR presiseres det at regjeringen ønsker at retningslinjene skal håndheves strengere, og at barns interesser bør veie tyngre enn det som hittil har vært vanlig, i tilfeller hvor det er interessekonflikter. Planforslaget anses å være i tråd med RPR for barn og unges interesser i planleggingen siden tiltaket vil bidra til redusert trafikkfare. Gjeldende overordnede planer/gjeldende regulering Kommuneplan , vedtatt Planområdet ligger innenfor LNF-område sone 1: LNF-området med forbud mot spredt bolig/, ervervs- og fritidsbebyggelse og innenfor sone 3: LNF-områder med forbud mot spredt bolig- og ervervsbebyggelse, men der det kan tillates spredt fritidsbebyggelse. Utbedring av Fv Stigamelan er ikke nevnt i kommuneplanen Rullering av kommuneplanens arealdel , planprogram vedtatt i kommunestyret Selbu kommune er i gang med å revidere kommuneplanens arealdel. Gjeldende kommuneplan er mangelfull og hovedmål for planprosessen er å få vedtatt et forutsigbart styringsdokument. Kommuneplan for trafikksikkerhet Hovedhensikten og målsettingen med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å øke innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet i Selbu kommune. 1. januar 2010 ble alle riksveier omklassifisert til fylkesveger. Det innebærer at fylkeskommunen har fått et økt ansvar for trafikksikkerheten på disse vegene, og skal i større grad en tidligere bidra til at nasjonale mål innenfor trafikksikkerhet oppnås. Grunnlaget for et langsiktig trafikksikkerhetsarbeid er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken en 0-visjon. Det er satt opp følgende delmål: - Opplæring og holdningsskapende arbeid på skolene og i barnehagene. - Gang og sykkelveg for å skille myke og harde trafikkanter. - Utbedring/ sikring av trafikkfarlige punkter langs veinettet i kommunen. Rammer for planarbeidet: - Nasjonal transportplan Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Plan for tiltak mot ungdomsulykker Trafikksikkerhetsplan for Sør-Trøndelag Kommuneplanen viser til konkrete prosjekter i forbindelse med støtte til trafikksikkerhetstiltak. Rydding av skog langs fylkesveg 705 er et slikt tiltak, dette for å bedre sikten i kurver i forhold til elg og andre dyr. 5. MEDVIRKNING 5.1 Forhåndsuttalelser Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i Selbyggen. Grunneiere og andre rettighetshavere er varslet ved brev datert Innkomne forhåndsuttalelser følger som eget vedlegg. tegn_3 as Side 7 av 14

8 Liste over forhåndsuttalelser 1. Eugen Sørflakne Opplysningsvesenets fond (OVF) Steinar Grøtte Sammendrag av forhåndsuttalelsene Eugen Sørflakne Bygging av nytt gangfelt/sykkelvei er i skissen til planutkast forsøkt tilpasset forbi bolighuset på eiendommen, som i utgangspunktet ligger for nært veikroppen allerede. Eieren ønsker at gang og sykkelveien blir realisert for å bedre trafikkforholdene på strekningen. Prosjektskissen viser at det har vært nødvendig med tilpasning for en optimal trase for å komme forbi eiendommen slik det er pr. i dag. Eieren stiller seg positivt til å diskutere enn bedre løsning for bygging av gangfeltet i forbindelse med grunnervervet for prosjektet og er opptatt av at løsningen for avkjørsel til eiendommen blir tilfredsstillende. Det gjøres samtidig oppmerksom på at slamavskiller for privat utslipp er godkjent og plassert mellom bolighuset og nåværende fv.705. Et alternativ kan være å diskutere sanering av bolighuset. Det påpekes også at dyrkamarka tilhørende eiendommen vest for nåværende fv.705 vil bli vesentlig mindre, og dermed vanskeligere å utnytte. Det bes om at det ved grunnerverv vurderes bakenforliggende problematikk vedr. denne. Opplysningsvesenets fond (OVF) Advokatfirmaet Harris DA med underleverandørene ABO Plan og Arkitektur AS og Asplan Viak AS, har inngått rammeavtale med Opplysningsvesenets fond (OVF) om å ivareta fondet sine grunneierinteresser. I Sør-Trøndelag fylke vil det være Asplan Viak AS som gir uttalelse i plansaker på vegne av OVF. Området som det er varslet oppstart av regulering på berører OVF sine eiendommer direkte, men i et mindre omfang. Berørt areal må erverves. Det bes om å få forelagt planforslaget ved offentlig ettersyn. Steinar Grøtte Grøtte ber om at det vurderes alternativer for gårdsvei og avkjørsel til hans eiendom, Hoem søndre gnr. 72 bnr. 6. Kommentarer til forhåndsuttalelsene Selbu kommune anbefaler utbygger å ta forhåndsuttalelsene med i vurderingen i prosessen med grunnerverv før utbygging igangsettes. tegn_3 as Side 8 av 14

9 6. PLANFORSLAGET OG KONSEKVENSER AV FORSLAGET Reguleringsformål Planområdet foreslås regulert til: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - veg - kjøreveg - gang/sykkelveg - annen veggrunn - grøntareal Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift - landbruksformål Overordnede planer og mål Tiltaket er i tråd med alle vedtatte overordnede planer samt statlige planretningslinjer, og bidrar videre til oppfyllelse av intensjoner i kommunale planer, spesielt i forhold til Kommuneplan for trafikksikkerhet. Natur- og ressursgrunnlaget Tiltaket medfører at noe jordbruksareal og skog reguleres til vegformål. Naturmangfold Planforslaget er vurdert i forhold til naturmangfoldloven (nml) 1, forvaltningsmålene i 4 og 5, samt prinsippene i 8-12, jfr 7. Direktoratet for naturforvaltning har kartlagt områder (vilt- og naturtypeområder) som er viktige for bevaring av biologisk mangfold. Opplysningene er systematisert i direktoratets naturdatabase. I arbeidet med reguleringsplanen har man forholdt seg til informasjonen fra denne naturdatabasen. Det er registrert verdifullt naturmangfold (lokalt viktig bjørkeskog) langs østsiden av planområdet. Planforslaget medfører relativt små inngrep i lokaliteten, hovedsakelig i lokalitetens randsone, og anses dermed ikke å få negative effekter for naturmangfoldet (jf. bl.a. forvaltningsmålene i nml 4 og 5). Naturtypen vil fortsatt ivaretas innenfor dens naturlige utbredelsesområde. Hensynet til naturmangfoldet og kravene om dette i naturmangfoldloven anses således ivaretatt. Kulturminner Planforslaget anses ikke å ha konsekvenser for kulturmiljø eller kulturlandskap. Miljøfaglige forhold Det stilles ikke krav i forbindelse med trafikkstøy og luftforurensning da tiltaket ikke medfører en nevneverdig økning i forhold til dagens situasjon. Tiltaket har ikke som intensjon å øke trafikkmengden, men heller bidra til større oversiktlighet og redusere ulykkesrisiko. Veistandard Prosjektet gjennomføres i tråd med vegnormalene gitt i Stens Vegvesens håndbok 017. Veibane dimensjoneres i tråd med håndbokens kap.d, utbedring av eksisterende veier, til D.2 Veger i spredt bebyggelse, ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Tverrprofil som for dimensjoneringsklasse H1, 6,5 m vegbredde hvorav 1m vegskulder For hoveddelen av strekningen etableres gang-/sykkelvei i 3m bredde i avstand 3m fra hovedveikropp. Unntak fra dette er vist i plankartet, der forholdene gjør kravet vanskelig. Belysning etableres i henhold til vegnormalen for hele strekningen. tegn_3 as Side 9 av 14

10 Trafikkforhold Den regulerte strekningen utgjør ca. 1,5 km. Kartutsnitt hentet fra tekniske tegninger utarbeidet som studentoppgave for Statens Vegvesen (2008) Prosjektet vil generelt gi bedre framkommelighet, bedre oversikt og høyere trafikksikkerhet for kjørende og gående/syklende. Prosjektet vil videre forbedre vegens kvalitet og levetid. Prosjektet vil videre bidra til tryggere skoleveier med etablering av gang-/sykkelveg for strekningen. Reguleringsforslaget omfatter i tillegg 5 avkjørsler til eksisterende bebyggelse som krysser ny foreslått gang-/sykkelveg. Felles avkjørsel til Fv 705 for bebyggelsen på Morset utbedres og gjøres mer oversiktlig. Risiko- og sårbarhet Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. I følge plan- og bygningslovens 3-1 skal planer etter loven bl.a...h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Hovedformålet med bestemmelsen er å unngå utbygging i områder særlig utsatt for flom, ras, skred, radonstråling, akutt forurensning mv. Det er foretatt vurdering av risiko og sårbarhet ved gjennomføringen av planforslaget. Plan- og bygningslovens krav om ROS-analyse er etterkommet gjennom planbeskrivelsen, med avsnitt som omhandler trafikkforhold, miljøfaglige forhold og konsekvenser for naturressurser. I henhold til ROSsjekklisten kan følgende forhold nevnes: Trygge skoleveier Det er gitt bestemmelser om trafikksikkerhet i anleggsperioden. Tiltaket medfører ellers store forbedringer i forhold til trygge skoleveier med etablering av gang-/sykkelveg. Flom og vassdragsområde Det er av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet flomsonekart for ca 9 km i Nea fra utløpet i Selbusjøen til Evjgjardet, samt utsatte områder i østenden av Selbusjøen. Grunnlaget for flomsonekartene er flomberegninger, vannlinjeberegninger og beregninger av ekstremvannstander i Selbusjøen. I den digitale dataleveransen er det utarbeidet flomsoner langs hele Selbusjøen. tegn_3 as Side 10 av 14

11 Flomsonekartene viser at den aktuelle vegstrekningen ikke er spesielt utsatt ved en flomsituasjon. LNF-område Vegstrekningen ligger innenfor LNF-område og vil berøre jordbruksareal. Det berørte arealet må sies å være begrenset og trafikksikkerhet bør i dette tilfellet tillegges stor vekt. Selv om jordvernet står sterkt, må også føringer gitt i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, og særlig intensjoner i kommuneplan for trafikksikkerhet, tillegges vekt. Planforslaget anses med bakgrunn i ovennevnte vurdering å ikke være i strid med nasjonale mål for jordvernet. Konklusjon: Planforslaget er vurdert ikke å medføre særskilte negative konsekvenser for miljø eller samfunn. Tiltaket medfører generelt bedre trafikksikkerhet og tryggere skoleveg. Planområdet anses å ikke være særlig utsatt, og risiko i forbindelse med tiltaket vil i første rekke knytte seg til trafikksikkerhet, som i dette tilfellet vil medføre en stor forbedring av eksisterende situasjon. Det er ikke utarbeidet en egen ROS-analyse for prosjektet da planbeskrivelse og vedlagt ROS-sjekkliste anses å være tilstrekkelig for vurdering av risiko og sårbarhet i dette tilfellet. Estetikk og byggeskikk Estetiske krav sikres i bestemmelser ved at det skal tas estetiske og landskapsmessige hensyn når det gjelder utforming, materialbruk og tilpasning til de nære omgivelser. Terreng- og vegetasjonsinngrep skal minimaliseres. Anleggsperioden Forskrifter om begrensning av støy skal følges. Det skal i anleggsperioden gjennomføres tiltak som sikrer trygg og god framkommelighet for trafikken. Barns interesser Veiutbedringen berører ikke barn og unges interesser mht leke- og oppholdsarealer, men medfører i stedet økt trafikksikkerhet og tryggere skoleveier. Erstatningsareal anses å ikke være et aktuelt tema. Universell utforming Ut over stigningsforhold, anses universell utforming å ikke være relevant for prosjektet. Økonomiske konsekvenser Utbedring for strekningen og etablering av gang-/sykkelveg bekostes av det offentlige. Grunnerverv Sør-Trøndelag Fylkeskommune vil erverve grunn til vegformål. Grunnervervet gjennomføres av Statens Vegvesen-regionvegkontorene og i hovedsak med utgangspunkt i vedtatt reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Erstatningene inngår normalt, og tildeles vanligvis sammen med anleggsbevilgningen. I vel 95 % av tilfellene inngås det minnelig avtale av erstatningene. Erstatningene skal bygge på ekspropriasjonsrettslige regler. Der det ikke kommer til enighet, må det fattes vedtak om ekspropriasjon. Regionvegkontorene er delegert myndighet til å fatte vedtak om ekspropriasjon med hjemmel i vegloven 50. Ekspropriasjonsvedtak gjennomføres ved skjønn ved domstolene. Statens vegvesen har laget egne nettsider med informasjon for de grunneiere som blir berørt når Statens vegvesen skal gjennomføre grunnerverv. Alt grunnerverv skal utføres på en slik måte at belastningen for de som berøres, blir minst mulig. Juridiske forhold Ingen kjente forhold. Interessemotsetninger Det eksisterer foreløpig ingen interessemotsetninger. Andre forhold tegn_3 as Side 11 av 14

12 Tiltaket unntas fra krav om byggesaksbehandling, jf. Forskrift om byggesak 4-3 pkt. a). Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-2 (Visuelle kvaliteter) og 29-3 (Krav til universell utforming og forsvarlighet) skal likevel gjelde. 7. ILLUSTRASJONER Følgende illustrasjoner, som ikke er gjenstand for vedtak og derfor ikke juridisk bindende, viser utarbeidete tekniske tekninger for den aktuelle strekningen. tegn_3 as Side 12 av 14

13 Veggeometri utarbeidet som studentoppgave på oppdrag fra Statens vegvesen tegn_3 as Side 13 av 14

14 Veggeometri utarbeidet som studentoppgave på oppdrag fra Statens vegvesen tegn_3 as Side 14 av 14