Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Kommunestyresalen,Tingberg, Løten

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Kommunestyresalen,Tingberg, Løten Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 217/15 15/8726 Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler , ekstra tildeling 218/15 15/5907 Høring - utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill 219/15 15/6323 Skog i skolen Søknad om støtte 220/15 15/8142 Rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket. Tildeling av midler høsten /15 15/7151 Motorflyplass Haslemoen, mulighetsstudie 222/15 15/7117 Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet. Søknad om støtte til forprosjekt 223/15 15/9394 Økt medlemskontingent i Fjellnettverket for /15 15/9575 Høringsuttalelse til Mulighetsstudie- Justis og beredskapsdepartementet 225/15 12/3867 Søknad om tilskudd til Namibiaforeningen i /15 14/11582 Finn din vei - evaluering og videreføring 227/15 12/1926 Regional plan for Rondane - Sølnkletten - Handlingsprogram

3 228/15 15/5328 Høring - Revisjon av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 217/15 Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler , ekstra tildeling Saksnr.: Utvalg Møtedato 217/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tildeler Turnéorganisasjon for Hedmark de ekstra tildelte spillemidlene på kr ,- Beløpet fordeles med kr til DKS i grunnskolen og med kr til DKS i den videregående skolen. Beløpet belastes post , den kulturelle skolesekken for skoleåret 2015/2016. Vedlegg: - Kulturdepartementets brev av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 217/15 Saksutredning Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler , ekstra tildeling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Kulturdepartementet har i brev av tildelt fylkeskommunene ekstra spillemidler til arbeidet med den kulturelle skolesekken. Tildelingen kommer i tillegg til den ordinære tildelingen fylkeskommunene mottok i juni Midlene skal bidra til å kompensere for økte kostnader i ordningen som følge av økte honorarer til kunstnere og utøvere. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune har mottatt ytterligere kr til arbeidet med den kulturelle skolesekken i Hedmark. Beløpet ble fordelt ved kongelig resolusjon av 21. august Det totale beløpet som ble fordelt mellom fylkene var på kr Beløpet ble fordelt etter en fordelingsnøkkel hvor følgende variabler inngår: elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og kulturell infrastruktur. Beløpet på kr som går til Hedmark fylkeskommune skal fordeles med henholdsvis kr til DKS-grunnskole og med kr til DKS-videregående skole. Beløpene er utgangspunkt for fylkeskommunens videre fordeling og disponering. Formålet med midlene er å kompensere for økte kostnader i ordningen som følge av økte honorarer til kunstnere / utøvere. Av andre føringer viser departementet til tilskuddsbrev av som lå til grunn for den ordinære fordelingen. Fylkesrådet fordelte disse midlene i møte , sak 182/15. Fylkeskommunen fordeler i dag de statlige spillemidlene mellom følgende hovedposter: 1. Turnéorganisasjon for Hedmark, (grunnskole og videregående skole) 2. Kommunene i Hedmark (grunnskole) 3. Tilskuddsposten utviklingsmidler den kulturelle skolesekken (grunnskole) I føringene fra Kulturdepartementet står det at minst 1/3 skal gå til produksjon / formidling i grunnskolen og minst 1/3 skal gå til kommunene. Den siste tredelen står fylkeskommunen fritt til å disponere til for eksempel utviklingsarbeid / prosjekter.

6 Sak 217/15 Vurderinger De ekstra tildelte spillemidlene er viktige for å kompensere for økte kostnader i ordningen som følge av økte honorarer til kunstnere/utøvere. For Turnéorganisasjon for Hedmark som har den bærende rollen i det profesjonelle produksjonsog formidlingsarbeidet i fylket, har denne lønns- og prisveksten de seneste årene blitt en stadig større utfordring, selv om ToH fikk en økning på 1,6 mill i En utfordring for ToH som følge av denne lønns- og prisveksten har vært å opprettholde kvaliteten og ikke minst omfanget på antall besøk den enkelte elev skal få i løpet av et skoleår. Fylkesrådet ser at også denne utfordringen gjelder for kommunenes DKS-arbeid da tildelingen til kommunene nærmest har stått uendret de siste 10 årene. Fylkesrådet vil imidlertid presisere at selv om kommunene ikke har fått en økning mottar kommunene ca 20 prosent mer enn hva kulturdepartementet legger til grunn for hva kommunene skal ha av de statlige spillemidlene. Fylkesrådet vil derfor med bakgrunn i ToHs viktige rolle og de utfordringer de har i forbindelse med å opprettholde omfang og kvalitet på DKS-formidlingen i Hedmark, tildele ToH de ekstra DKSmidlene for 2015/2016. Konklusjon Fylkesrådet tildeler de ekstra spillemidlene på kr 522,147. til Turnéorganisasjon for Hedmark der kr skal rettes mot grunnskolen og kr til DKS i den videregående skolen.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 218/15 Høring - utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Saksnr.: Utvalg Møtedato 218/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar høringsuttalelse til Kulturdepartementet i sak om mulig lisensordning for pengespill, slik den følger i saken punkt 10. Vedlegg: - Høringsbrev - utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

8 Sak 218/15 Saksutredning Høring - utredning av konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Fylkesrådet mener at gode grunner taler for å beholde hovedtrekkene i ordningen med spillmonopol i norsk lovgivning. Kulturdepartementet har sendt ut på høring to utredninger som handler om konsekvensene av en eventuell lisensordning for pengespill her i landet. Fylkeskommunene er blant høringsinstansene. Det faktiske utgangspunktet er utfordringene som følger med de utenlandske, uregulerte operatørenes ekspansjon i det norske markedet for internettbaserte spill og lotterier. I 2014 var den samlede utdelingen av «spillemidler» - fra overskuddet som ble opptjent i på millioner kroner. 494 millioner gikk til kulturformål, millioner til idrett/friluftsliv og 598 millioner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Skulle spillemidlene falle bort, vil konsekvensene bli dramatiske for alle sektorene. Ett spørsmål er om man i stedet for dagens spillmonopol - skal gi en legal åpning for andre aktører i det norske markedet, eventuelt på hvilke premisser, gjennom en lisensordning. Da bør man stille krav om gjennomgripende ansvarlighetstiltak. Det økonomiske overskuddet fra spillmonopolet utgjør et viktig inntektsgrunnlag for norske frivillige organisasjoner og bidrar dessuten til å finansiere offentlige og private tiltak innen idrett, friluftsliv og kultur. Det kan være en utfordring å beskytte denne inntektskilden under et lisensregime, selv om overføringene av «spillemidler» til slike formål ikke er i strid med EØS-avtalen. Innledning og bakgrunn 1. Innledning Kulturdepartementet har sendt ut på høring to utredninger som handler om konsekvensene av en eventuell lisensordning for pengespill her i landet. Høringsfristen er 1. desember Bakgrunnen ligger i «Sundvolden-erklæringen», hvor det heter at: Regjeringen vil utrede spørsmålet om lisensordning for utenlandske spillselskaper for å se om det er mulig å kombinere sosialpolitiske hensyn og økte totale inntekter til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer". Det faktiske utgangspunktet for de to utredningene er utfordringene som følger med de utenlandske operatørenes ekspansjon i det norske markedet for internettbaserte spill og lotterier. Disse selskapene opererer på utsiden av det norske lovverket for spill og lotteri og dessuten for markedsføring. Internett har således endret premissene for det norske spill- og lotterimonopolet, slik det har fungert i flere ti-år.

9 Sak 218/15 Ett spørsmål er om man skal gi en legal åpning for andre aktører i det norske markedet, eventuelt på hvilke premisser, gjennom en lisensordning. Norge må videre vurdere sitt regime for å fange opp problem-spillere og dessuten for markedsføringen av spill, som i høy grad skjer utenfor det praktiske handlingsrommet til norske myndigheter, gjennom bl.a. norsk-språklige TV-sendinger fra utlandet. Nok en problemstilling gjelder finansieringsordningen for det frivillige organisasjonslivet samt kultur og idrett for øvrig; sektorer som er tungt basert på inntekter fra spillmonopolet. Fylkeskommunen har en viktig rolle ved forvaltningen av «spillemidler» til bestemte formål og har dermed sin særlige innfallsvinkel til dette temaet. De fleste europeiske land har regimer for å motvirke uheldige utslag av spill og lotterier, og dels også for bruk av overskuddet fra slik virksomhet. De siste årene er regimene blitt utfordret over alt. Noen land har allerede endret sin lovgivning nokså grunnleggende. Blant disse er vårt naboland Danmark, som i 2012 avskaffet spillmonopolet til fordel for et lisens-system, som er tuftet på konkrete vilkår om ansvarlighet for operatørene sammen med lisensavgifter til det offentlige. Den ene utredningen som er gjenstand for høring omhandler «økonomiske konsekvenser av en mulig lisensordning for pengespill». Den består av to rapporter og er utarbeidet av Rambøll Management Consulting (kalt «Rambøll» heretter). Den andre utredningen, som også består av to rapporter, er utarbeidet av Lotteritilsynet. Den har som tema «sosialpolitiske og kriminalpolitiske konsekvenser av lisensiering i det norske pengespillmarkedet». Departementet ønsker tilbakemeldinger på utredningenes innhold, herunder svar på noen konkrete spørsmål. Saksopplysninger fakta 2. Lovgivningens utgangspunkt Å delta i pengespill og lotteri ligger innenfor enkeltmenneskers alminnelige handlefrihet etter lovgivningen i Norge, som i andre europeiske land. Ethvert pengespill og lotteri har til formål å skape et økonomisk overskudd for arrangøren og vil derfor normalt gi et økonomisk tap for spillerne, sett under ett og over en viss tid. Deltakelse i spill og lotteri kan imidlertid ha en underholdningsverdi for mange, som er mer eller mindre uavhengig av det økonomiske utbyttet. I Norge har det like fullt vært ansett som en samfunnsoppgave å beskytte den enkelte spiller og hans/hennes innerste krets for de mest dramatiske utslag av den økonomiske risiko som ligger i pengespill og lotteri. Denne betraktningen ligger til grunn for lovgivningen, som således legger tunge begrensninger på slik virksomhet. Økonomiske og sosiale problemer knyttet til pengespill og lotteri har fortsatt et betydelig omfang i Norge, selv om tendensen har vært nedadgående de siste 10 årene. I 2013 fantes det således «problemspillere» her til lands, ifølge en undersøkelse utført av en gruppe forskere ved Universitetet i Bergen (jfr. side 24 i hovedrapporten fra Lotteritilsynet).

10 Sak 218/15 3. Den norske reguleringsmodellen Den reguleringsmodell som er praktisert i Norge, og som har hjemmel i pengespilloven (LOV ) og lotteriloven (LOV ), legger plikter på operatørene av pengespill og lotteri i markedet; plikter som er sanksjonert gjennom straff og på annen måte. Det finnes imidlertid ingen regler som begrenser hva man kan gjøre i egenskap av spiller. De sistnevnte er kun gjenstand for «myke» påvirkningstiltak av typen informasjon og veiledning, som dels er effektuert av offentlige myndigheter, dels av operatørene selv. Videre er det etablert behandlingstilbud rettet mot spill-avhengige. Pengespilloven gir grunnlaget for det såkalte «spillmonopolet». I dag har Norsk Tippings produkter den største andelen av det norske, regulerte markedet. Norsk Tipping har enerett på å tilby de største pengespillene, samt de spill som har høyest risiko for at spillere kan utvikle uheldig atferd. Norsk Rikstoto har enerett på å tilby hestespill. Lotteriloven gir videre hjemmel for Norsk Tippings monopol på lotteri i større målestokk. Politikken for å fremme ansvarlig markedsatferd er i stor utstrekning blitt gjennomført i kraft av statens posisjon som eier av spillmonopol-bedriftene. Rambøll refererer i sin utredning fra statens «eierberetning» om Norsk Tipping for 2013, som inneholder denne oppregningen av «pillarene i rammeverket» for selskapet: - Obligatorisk grensesetting - Individuell analyse av spillemønster - God og relevant informasjon - Bevisst varsom bruk av salgsutløsende virkemidler I forbindelse med det siste punktet bør videre, som i Rambølls utredning, nevnes Norsk Tippings «Neitakk»-liste. Av denne fremgår at Norsk Tipping ikke bruker velkomstbonuser, VIPprogrammer, såkalte «free-spins» eller «autoplay» eller oppsøkende virksomhet mot sårbare grupper. 4. Spillmonopolets forhold til EØS-retten Regelverket for pengespill er ikke harmonisert i EØS eller i EU. Det er dermed opp til den enkelte stat å bestemme hvordan markedet skal reguleres. Pengespill faller imidlertid inn under EØSavtalens regler om fri bevegelighet av tjenester og om fri etableringsrett. Begrensninger i mulighetene for å tilby slike produkter må følgelig begrunnes i allmenne hensyn. De må dessuten være nødvendige for og egnet til å oppnå formålet, slik det følger av EØS-avtalens artikkel 31 og artikkel 36. Norsk Tippings enerett på å tilby pengespill er en restriksjon på bevegeligheten av tjenester og på etableringsretten. EFTA-domstolen har imidlertid vurdert den norske modellen som i tråd med EØSavtalen. De viktigste begrunnelsene for modellen er at - den kan forebygge problematisk spilleadferd, - den kan forebygge økonomiske misligheter, og

11 Sak 218/15 - den kan begrense private aktørers fortjenestemuligheter på spill Det økonomiske overskuddet fra spillmonopolet utgjør, som nevnt, et viktig inntektsgrunnlag for norske frivillige organisasjoner og bidrar dessuten til å finansiere offentlige og private tiltak innenfor idrett, friluftsliv og kultur. I den norske, politiske diskursen er dette gangbare argumenter for ordningen. Slike virkninger kan imidlertid ikke i seg selv begrunne restriksjoner i den frie bevegeligheten av tjenester eller etableringsretten etter EØS-retten. At ordningen fungerer slik, utgjør imidlertid heller ikke noe rettslig hinder. 5. Spillmonopolets betydning for det frivillige organisasjonslivet, kultur og idrett Det totale overskuddet fra Norsk Tipping var millioner kroner i 2013, inkludert den såkalte «grasrotandelen», som går direkte til lokale tiltak innenfor idrett og kultur. I tillegg kom overskuddet fra Norsk Rikstoto, bingovirksomhet, foreningsbingo og foreningslotterier. I 2014 var den samlede utdelingen av «spillemidler» - fra overskuddet som ble opptjent i på millioner kroner. 494 millioner gikk til kulturformål, millioner til idrett/friluftsliv og 598 millioner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene blir fordelt etter den såkalte «tippenøkkelen». Endringen som ble vedtatt av Stortinget i fjor innebærer en betydelig forskyvning til gunst for idrett/ friluftsliv. Fra og med 2015 blir denne sektoren tilgodesett med 64 %, mens 18 % tilfaller kultur og 18 % humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Skulle spillemidlene falle bort, vil konsekvensene bli dramatiske for alle sektorene. Spillemidlene utgjør størstedelen av de statlige tilskudd og ca. 10 prosent av den samlede pengestrømmen inn i norsk idrett. For Norges idrettsforbund sentralt, er andelen oppe i hele 25 prosent. Fra kultursektoren bør nevnes at «Den kulturelle skolesekken» langt på vei blir finansiert gjennom «spillemidler». Dessuten kommer vesentlige bidrag til bygging av kulturarenaer fra denne kilden, selv om bidragene er blitt vesentlig redusert de siste årene. Endelig kan nevnes at alle de ti største humanitære organisasjonene i Norge får sine vesentligste inntekter herfra. 6. Fylkeskommunens rolle i forvaltningen av «spillemidler» Fylkeskommunene forvalter en tilskuddsordning for bygging og rehabilitering av anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet samt anlegg for egenorganisert aktivitet (nærmiljøanlegg). Så vel fylkeskommune, kommuner som frivillige organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv, samt velforeninger kan søke om bidrag. Denne ordningen er i sin helhet finansiert gjennom midler fra overskuddet til Norsk Tipping. Pengene fordeles av Kulturdepartementet på grunnlag av faste kriterier. 40 millioner kroner går i 2015 til Hedmark, et beløp som for øvrig er blitt større de siste årene. Det kan antas at «spillemidlene» som går til idrettsanlegg i Hedmark i gjennomsnitt dekker omtrent en firedel av byggekostnadene. «Spillemidlene» utløser således midler også fra andre kilder. Den negative effekten, hvis tilskuddet fra «spillemidlene» skulle falle bort, vil således være mer dramatisk enn det tilskuddets størrelse alene skulle tilsi.

12 Sak 218/15 De største og mest kostbare anleggene i Hedmark er for øvrig bygget av kommunene, som stiller dem til rådighet for lokale lag og foreninger. Dermed er aktiviteten til lag og foreninger i vårt fylke svært avhengig av at kommunene får finansiert sine byggeprosjekter. Fylkeskommunene forvalter også spillemidler til kulturformål. Fra denne kilden kommer det betydelige beløp til Den kulturelle skolesekken i Hedmark, i et «spleiselag» hvor fylkeskommunen bidrar med andre budsjettmidler. Dessuten fordeler fylkeskommunene spillemidler til oppføring og renovering av bygg til kulturformål. 7. Det norske pengespill-markedet Lotteritilsynet anslår det norske pengespill-markedet i 2014 til 10,5 milliarder kroner. Tallet er imidlertid usikkert. Vanskelighetene knytter seg til beregningen av den uregulerte delen av markedet. Her finner vi utenlandske operatører som ikke har tillatelse fra norske myndigheter til å tilby spillene sine i Norge. Lotteritilsynet har imidlertid tatt utgangspunkt i Danmark, hvor det i 2012 ble innført en lisensordning som etter hvert har absorbert store deler av det uregulerte markedet. De danske erfaringene gir grunnlag for å beregne den uregulerte spill-omsetningen i Norge til omtrent 1,2 milliarder kroner i Departementet har, ifølge høringsnotatet, størst tiltro til dette anslaget. Det finnes imidlertid også andre estimater, slik utredningene fra Rambøll og Lotteritilsynet viser. Alle er uansett enige om at den uregulerte delen av markedet er i vekst. 8. Markedsføringen fra utenlandske aktører Alle lotterier og pengespill som er tillatt i Norge, kan også markedsføres her i landet, gitt at man holder seg innenfor markedsføringsloven. Det er imidlertid forbudt for andre aktører å markedsføre seg. I 2014 fastsatte Kulturdepartementet nye retningslinjer for markedsføringen fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Retningslinjene skal motvirke uheldig spilleradferd. De bestemmer at ingen kan markedsføre seg mot personer som er ekskludert fra å spille. Videre må operatøren informere om sannsynligheten for å vinne i de enkelte spill. Markedsføringen må ikke gi inntrykk av at pengespill kan løse finansielle problemer for enkeltmennesker. Det føres offentlig tilsyn med de lovlige operatørenes markedsføring. Lotteritilsynet følger opp pengespillreguleringen, mens Forbrukerombudet tar seg av markedsføringsloven. Til tross for markedsføringsforbudet ser vi daglig reklame for utenlandske pengespillselskaper på norske TV-skjermer. Norske myndigheter har problemer med å stoppe slikt, da TV-reklame er regulert av EUs såkalte «AMT-direktiv». Her er det bestemt at regelverket i avsenderlandet avgjør hva slags reklame som kan kringkastes. Dette betyr at kanaler som er etablert i utlandet og sender

13 Sak 218/15 derfra, er underlagt reklamereglene i avsenderlandet. De fleste tv-kanaler som sender på norsk fra utlandet befinner seg i Storbritannia. Da gjelder altså britiske markedsføringsregler. Norske myndigheter har til nå ikke lyktes med å tette dette «hullet» i regelverket. I AMT-direktivet er det imidlertid lagt opp til at en stat kan nedlegge forbud mot tv-sendinger fra en annen stat etter å ha fulgt visse prosedyrer. Medietilsynet har nylig fått i oppdrag fra Kulturdepartementet å ta de nødvendige, forberedende skritt overfor Storbritannia. 9. Konklusjonene fra Rambøll og Lotteritilsynet 9.1. Rambølls utredning Utredningen fra Rambøll drøfter flere mulige varianter av en lisensordning. Norsk pengespillregulering er basert på et «ansvarlighetsprinsipp», noe som innebærer at operatørene gjennomfører ulike former for regulering av spillernes atferd. Slikt vil gjerne gå utover spillenes attraktivitet og dermed påvirke operatørens inntjening, særlig i et landskap hvor konkurrentene de facto kan velge å bli stående utenfor hele regimet. Rambøll ser det som mulig å innføre «ansvarlighetstiltak» under en eventuell lisensordning, men mener at norske myndigheter kan gi opp å etablere et regime som ligner det vi i dag har for Norsk Tipping. Rambølls begrunnelse er at de store utenlandske spilloperatørene i så fall ikke vil finne det attraktivt nok å søke lisens i Norge. Danmark har imidlertid utformet et knippe ansvarlighetstiltak som har vist seg å bli akseptert. Rambøll antar videre at en lisensordning som begrenset til sportsspill og «online»-kasinospill vil gi en uforandret inntektsstrøm til det norske samfunnet gjennom skatter og overskudd. Rambøll viser her til erfaringene med den danske ordningen, som er begrenset på samme måte. Hvis Norge imidlertid også inkluderer lotterier i lisensordningen - altså går lenger enn danskene - vil resultatet måtte bli en betydelig inntektssvikt. Inntektene til det norske samfunn og til de frivillige organisasjonene henger sammen i Rambølls scenarioer. Rambøll ser for seg at organisasjonenes tilgang til «spillemidler» fra utenlandske spillselskaper under et lisensregime avhenger av at de får tilgang til skatteinntektene via bevilgninger over statsbudsjettet. Fylkesrådet vil understreke at Rambølls prognoser fremtrer som usikre. Internett-teknologien, herunder produktene som tilbys i spill-markedet, utvikler seg raskt og i baner som kan være vanskelig å forutse. Størrelsen på det uregulerte markedet i Norge er dessuten, som nevnt, umulig å angi særlig eksakt. 9.2 Lotteritilsynets utredning Utredningen fra Lotteritilsynet sammenligner konsekvensene av flere måter å regulere det norske pengespillmarkedet på: 1. Dagens modell, der Norsk Tipping har eneretten til å tilby pengespill i Norge. 2. Et marked som tilsvarer det danske lisensbaserte pengespillmarkedet. 3. Den danske lisensmodellen, men med strengere krav til ansvarlighet rundt spillene.

14 Sak 218/15 Lotteritilsynet trekker disse hovedkonklusjonene på den sosialpolitiske siden: - Dagens enerettsmodell vil være det beste alternativet dersom norske myndigheter lykkes i å stenge uregulerte operatører ute fra det norske pengespillmarkedet. - Dersom myndighetene ikke lykkes med å stenge uregulerte operatører ute, vil en lisensmodell gi myndighetene kontroll med pengespilltilbudet til et betydelig flertall av spillerne, og flere enn i dag. - Forutsatt at det lisensierte markedet inneholder gjennomgripende ansvarlighetstiltak på tvers av operatører og disse ansvarliggjør både spillselskap og spillere, kan et lisenssystem gi færre negative konsekvenser enn enerettsmodellen. Lotteritilsynet ser få kriminalpolitiske betenkeligheter ved en lisensordning. Man påpeker, som hovedkonklusjoner, at: - Et lisens-styrt pengespillmarked i Norge vil ha minimal effekt på omfanget av økonomisk kriminalitet. Utfordringene ved at mange lisensierte selskaper opererer fra utlandet kan løses med et sterkt tilsyn og god regulering tilpasset et nytt marked. Vurderinger 10. Fylkesrådets anbefalinger 10.1 Hovedspørsmålet: Dagens spillmonopol eller en lisensordning? Fylkesrådet mener at forekomsten av problematisk spilleratferd bør være et viktig parameter ved vurderingen av det grunnleggende spørsmål: Skal Norge fortsette med en spillmonopol-ordning eller gå over til et lisens-system i en eller annen utforming? I den forbindelse er utviklingslinjen gjennom de senere år av interesse. Hovedrapporten fra Lotteritilsynet indikerer at forekomsten av problemspilling har vært uforandret i perioden , sett under ett, og tilsynelatende nedadgående fra Holdepunktet er innsamlede data fra Hjelpelinjen for spillavhengige, som har kartlagt antallet henvendelser om pengespillproblemer. I disse årene er markedsføringen fra spill-operatører på internett blitt mer omfattende og produktene mer mangfoldige. Dette fører antakelig til at det spilles mer, og at flere deltar. De data om problematisk spill-atferd som fremgår av Lotteritilsynets rapport tilsier altså likevel ikke at Norge har et påtrengende behov for å endre system. Forekomsten av problemspill i absolutte tall er ikke bare en funksjon av typen ansvarlighetsregime, men også av det totale omfanget av spill-aktivitet. Det er nærliggende å gå ut fra at når antallet legale aktører tiltar, slik forutsetningen må være i et lisens-system, vil også operatørenes samlede markedsføringsinnsats øke. Markedsføring vil således fremtre som mer nødvendig i et marked med mange konkurrerende aktører enn i et marked med mindre eller uten konkurranse. Gitt dette, må vi også anta at det totale markedet vil vokse hvis det åpnes for mer konkurranse, siden folks tilbøyelighet til å spille er påvirket av hvor mye markedsføring de utsettes for. Dermed vil omfanget av problemspill øke, under ellers konstante forutsetninger. Her har man således nok et argument for å beholde spillmonopolordningen.

15 Sak 218/15 Studien fra Universitet i Bergen (se punkt 2) forteller også at omfanget av problemer knyttet til pengespill i Norge er lavere enn gjennomsnittet fra internasjonale befolkningsundersøkelser. Dette kan tyde på at den norske monopol-modellen fungerer gunstig i så måte. Man kan også vurdere valg av modell utfra en kombinasjon av et ønske om færrest mulige problemspillere og et ønske om størst mulige inntekter til de «gode formål» som i dag er tilgodesett gjennom fordelingen av overskuddet. En monopolsituasjon vil typisk kjennetegnes ved at en markedsaktør kan beregne seg større overskudd i andel av omsetningen, enn det en markedsaktør i en situasjon med konkurranse har mulighet for. Dette tilsier at man må ha større totalomsetning i markedet i en situasjon med konkurranse enn i en situasjon med en monopolist for å ha samme kronebeløp i totalt overskudd hos markedsaktøren(e). Siden antallet problemspillere må antas å ha en direkte sammenheng med totalomsetningen i markedet, kan det være sannsynlig at en monopolsituasjon gir færrest problemspillere, gitt at overskuddet er likt. Dermed er en ordning med spillmonopol den som best sikrer kombinasjonen av de to ønskene. Man vil antakelig aldri oppnå en markedssituasjon helt uten ulovlige aktører, altså et «fullkomment» monopol. Hvor langt man klarer å demme opp for «lekkasjen» i markedet, har således betydning for hvor godt resonnementet treffer i praksis. Til dette kommer imidlertid at en lisensordning forutsettes å omfatte kommersielle aktører med et krav til avkastning som skal gå til eierne. Dermed vil en opprettholdelse av nivået på det overskudd som er til fordeling på dagens «gode formål» i praksis måtte forutsette enda større totalomsetning enn i en situasjon uten krav om avkastning til eierne. Man kan videre ta med at konkurranse i seg selv fører til kostnader som må dekkes før det er tale om noe overskudd i det hele tatt. Markedsføring, som det blir mer av med mer konkurranse (jfr. ovenfor), koster selvsagt penger. Til dette kommer det offentliges utgifter til tilsyn, som vil øke i en slik situasjon, slik Rambøll påpeker. Også disse utgiftene må finansieres gjennom statens inntekter fra spill. Fylkesrådet vil for øvrig vise til de analyser som er foretatt av Norges idrettsforbund («Rapport om pengespill og lotterier i Norge» fra februar 2015). Her finnes det ytterligere argumenter for at en overgang til et lisenssystem vil generere mer problemspill og mindre overskudd til gode formål, både i absolutte tall og per omsatt krone i markedet. I høringsnotatet har departementet formulert en del konkrete spørsmål til høringsinstansene. I fremstillingen nedenfor vil fylkesrådet komme med siner vurderinger til disse Departementets spørsmål 1, 2 og 4 om ansvarlighet og reguleringsmodell - Hvilket nivå av ansvarlighet vurderer høringsinstansene at man bør ta sikte mot i en framtidig norsk pengespillmodell? - Hvilket beskyttelsesnivå anser høringsinstansene at vil være mulig å etablere under en lisensmodell? - Ved en videreføring av enerettsmodellen som reguleringsmodell, hvilke tiltak mener høringsinstansene bør gjennomføres for å sikre at nivået på spilleproblemer fortsatt holdes lavt, og at Norsk Tipping lykkes i å kanalisere spillere til regulerte spill? Fylkesrådet mener at det i utgangspunktet er ønskelig å beholde det ansvarlighetsregime som i dag praktiseres av Norsk Tipping og andre legale aktører i markedet, uansett om spillmonopol-

16 Sak 218/15 ordningen beholdes eller om det innføres et lisens-system i en eller annen form. Drøftelsen nedenfor tar utgangspunkt i hvert av de to hovedalternativene. a) Forutsetning: Spillmonopolet fortsetter Hvilken effekt vil et ansvarlighetsregime kunne ha på spillernes atferd i markedet, sett under ett, hvis spillmonopolet fortsetter? Dette leder oss videre til et spørsmål om hvor langt myndighetene er villige til - og i stand til - å bekjempe de illegale markedsaktørene og begrense deres posisjon i markedet. Man må da vurdere hvilke muligheter som finnes for å overvåke og blokkere aktørenes nettsider og innsnevre deres markedsførings- og betalingskanaler, teknologisk og rettslig. Dette mulighetsrommet kan selvsagt tenkes å bli større så langt det utvikles adekvat teknologi. Man må også vurdere hvilke sanksjoner myndighetene skal ta i bruk mot ulovlig atferd, dessuten om man vil kriminalisere også den som spiller hos en ulovlig operatør, slik det er gjort i enkelte europeiske land. Jo mer man sanksjonerer negativt, gjennom straff og på annen måte, og jo strengere sanksjonene er, jo mer vil sanksjonene styre atferden hos operatørene og spillerne. Den selvsagte forutsetning er imidlertid at sanksjonene håndheves, slik at de fremtrer som reelle for den som omfattes av forbudet. Operatørene befinner seg gjerne i utlandet, og man må følgelig satse på et samarbeid mellom norske og utenlandske myndigheter for å kunne bruke tvang mot dem. Spillerne, som befinner seg i Norge, er imidlertid mer tilgjengelige for håndheving og sanksjoner fra norske myndigheter. Nevnes bør for øvrig: At det blir ulovlig å spille hos ulisensierte operatører, kan i seg selv ha en signaleffekt overfor spillerne. Mange mennesker vil ønske å holde seg unna straffbare forhold, uansett. Bruk av straff og annen tvang har selvsagt også andre - og prinsipielle - sider. Man må vurdere hvor langt samfunnet skal gå i å kriminalisere og i å utmåle straff. Dette gjelder - på den ene siden - reaksjonens forholdsmessighet og rimelighet for øvrig overfor den enkelte, og - på den annen de økonomiske kostnadene for samfunnet ved å bruke straff. b) Forutsetning: Et lisens-system blir innført Det er ikke grunn til å tro at Norsk tipping og andre statseide bedrifter skal være i stand til å praktisere strengere ansvarlighetstiltak enn sine konkurrenter hvis det innføres et lisens-system. I så fall vil de neppe unngå å tape markedsandeler. Dermed vil det være vanskelig å basere ansvarlighetstiltak på «eierstyring», slik som under dagens monopol-ordning. Ansvarsregimet må således baseres helt ut på lovhjemlede regler som gjelder alle aktører, herunder vilkår for å oppnå lisens. Rambøll ser det imidlertid ikke som realistisk å fortsette med dagens ansvarlighetsregime under et lisenssystem forutsatt at man ønsker å få inn de store internett-aktørene som lisenshavere. Rambøll synes å bygge sin konklusjon på intervjuer som er foretatt med talspersoner for bransjen og for enkelte store operatører.

17 Sak 218/15 Fylkesrådet er ikke overbevist av Rambølls argumentasjon. Ett forhold er at de nevnte talspersoner selv må oppfattes som aktører i det politiske spillet om rammebetingelsene for bransjen og kan la sine uttalelser farges av interessene til sine arbeids- og oppdragsgivere. Det begrenser deres faktiske troverdighet som kilder. Rambøll synes dessuten ikke å ha vurdert den samlede effekten av et mer omfattende sanksjonssystem herunder straffesanksjonering av spillere hos ulisensierte operatører i kombinasjon med en lisensordning. Hvis det innføres effektive tiltak rettet mot spillere hos ulisensierte operatører generelt, vil attraktiviteten til en lisensordning antakelig bli større, uavhengig av hvilket ansvarlighetsregime som er inkludert i ordningen. I alminnelighet er det grunn til å tro at operatørene vil være villige til å ofre mer for å få legal tilgang til markedet jo bedre «råd» den jevne konsument har. Norge kommer antakelig «bedre» ut enn Danmark på skalaen for attraktivitet. Man kan altså ikke sammenligne Norge og Danmark helt ut. Dette betyr at Norge antakelig kan oppstille strengere vilkår for lisens, herunder om både ansvarlighetstiltak og bidrag til «gode formål», enn Danmark Departementets spørsmål 3 om frivillighetens inntekter - Hvordan vurderer høringsinstansene at frivilligheten kan sikres inntekter fra pengespill under en lisensordning, sammenlignet med dagens enerettsmodell hvor Norsk Tippings overskudd går direkte til formålene? En lisensordning vil, ifølge Rambøll, kunne gi et økt skatteproveny til den norske staten fra spill og lotteri-virksomhet, men mindre inntekter til Norsk Tipping. Summen fra de to kildene vil, totalt sett, likevel kunne bli noe større enn i dag, mener Rambøll. Dette premisset kan fremtre som noe tvilsomt, slik Norges idrettsforbund påpeker i sin rapport (se punkt 10.1) Departementet skriver i høringsnotatet at «dette forutsetter at alle skatteinntekter viderefordeles til formålene, da disse inntektene ikke vil være øremerket formålene på samme måte som Norsk Tippings overskudd er». Man kan følgelig se for seg at den samlede «potten» ikke vil ha den samme beskyttelse mot politiske «konjunkturbevegelser» som i dag, og at midlene til idrett, friluftsliv, kultur og frivillighet dermed kan reduseres på lengre sikt. Om dette skal karakteriseres som en fordel eller en ulempe, kan variere. På den annen side er Stortinget suveren også med hensyn til dagens spillemiddel-ordning, all den tid ordningen ikke er forankret i Grunnloven. At Stortinget også er villig til å benytte denne friheten, fremgår av de gjentatte endringene i «tippenøkkelen», senest i Man kan tenke seg at en lisensordning kombineres med et «fond» som får sine inntekter beregnet som en andel av et grunnlag som er relatert til statens samlede inntekter, direkte og indirekte, fra spill- og lotteri. Fondet vil kunne ledes av et styre oppnevnt av Stortinget og med fullmakt til å avgjøre fordelingen av de årlige inntektene. Styret vil kunne bestå av «nøytrale» personer uten politiske verv og posisjoner. Antakelig kan en slik ordning, som det vil være omstendelig å endre på, fungere som en faktisk beskyttelse for den samlede «potten» - hvis dette er ønskelig Departementets spørsmål 5, 6, 7 og 8 om ansvarlighetstiltak

18 Sak 218/15 - Hvordan vurderer høringsinstansene gjennomgripende ansvarlighetsverktøy? - Er det praktisk mulig å innføre slike verktøy i en lisensordning? - Vil en lisensordning med gjennomgripende ansvarlighetsverktøy slik Lotteritilsynet beskriver være attraktiv for mulige søkere av lisens? - Hvilke konkrete tiltak mener høringsinstansene det eventuelt ikke vil være mulig eller ønskelig å gjennomføre under en lisensmodell? Alle disse spørsmålene forutsetter at det innføres en lisensordning i en eller annen form, slik det fremgår. Lotteritilsynet tar til orde for at alle spill-operatører skal forpliktes til å bruke «ansvarlighetsverktøy». Man ser for seg at spillerne må fastsette egne tapsgrenser som gjelder på tvers av alle operatører, og at myndighetene også kan fastsette tapsgrenser. Dermed skal ingen kunne fortsette å spille hos en annen operatør når grensen er nådd. I tillegg må det finnes verktøy med mulighet for tilbakemelding til enkeltspillere, mener Lotteritilsynet. Disse tiltakene skal komme i tillegg til de individuelle ansvarlighetsverktøyene som er skissert i Rambølls rapport, under modell 2B. Fylkesrådet støtter Lotteritilsynets betraktninger og forslag, og anser det sannsynlig at slike ansvarlighetstiltak vil bli akseptert av spill-operatørene. Myndighetene kan i prinsippet velge en «prøve og feile»-strategi, i den forstand at man går ut med strenge ansvarlighetstiltak når lisensordningen blir innført, for eventuelt å «fire på» dem i etterkant hvis oppslutningen fra spilloperatørene viser seg å svikte. Det er imidlertid viktig at ikke bransjen gis inntrykk av at det lønner seg å innta en «vente og se-holdning», altså å boikotte ordningen i påvente av at vilkårene mykes opp. Signalet fra norske myndigheter må derfor fra første stund være at ordningen, innbefattet et strengt ansvarlighetsregime, er kommet for å bli Departementets spørsmål 10 om personvernet Lotteritilsynet påpeker at gjennomgripende ansvarlighetsverktøy reiser problemstillinger rundt retten til personvern, da operatørene dermed vil foreta innsamling og oppbevaring av sensitive personopplysninger. Departementet ønsker kommentarer til dette. Fylkesrådet vil påpeke at spill-aktivitet har preg av underholdning og er noe den enkelte ikke trenger å delta i. Den innsamling og oppbevaring av personopplysninger som spillere utsetter seg for er derfor en konsekvens av deres eget valg og er begrunnet i deres egen interesse. Til tross for dette er det en utfordring av borgernes personopplysninger oppbevares og dette er et tema som eventuelt må utdypes nærmere. Det ligger likevel noen utfordringer i at mange spill-operatører vil ha sin base i utlandet, noe som kan begrense de faktiske og rettslige muligheter som norske myndigheter har til å kontrollere og påvirke deres håndtering av personopplysninger. Det mest effektive virkemidlet er antakelig å oppstille lisensvilkår som ivaretar personvernet, herunder å gjøre det klart at brudd på slike vilkår kan medføre at lisensen tilbakekalles. Fylkesrådet anbefaler at dette temaet gjøres til gjenstand for en særlig utredning, for å avklare personvernethensyn nærmere.

19 Sak 218/ Departementets spørsmål 11 om virkemidler mot ulisensierte aktører Lotteritilsynet skisserer ulike tiltak som kan stenge ulovlige aktører ute fra det norske markedet. I rapporten nevnes blokkering av slike aktørers nettsider, kriminalisering av spillere, styrking av betalingsformidlingsforbudet, ekskludering av spillere via tredjeperson og stansing av markedsføringen til ulovlige aktører. Departementet vil gjerne ha synspunkter på den praktiske gjennomførbarheten og ønskeligheten av slike tiltak. Fylkesrådet anser virkemidler som blokkering av nettsider, styrking av forbudet mot betalingsformidling og stansing av markedsføringen fra ulovlige aktører som ønskelige, rent prinsipielt. Spørsmålet om hvordan slike tiltak kan gjennomføres i praksis, har fylkesrådet ikke tilstrekkelige forutsetninger for å kunne vurdere. Å gi tredjepersoner faktiske og rettslige muligheter for å ekskludere noen fra å spille, fremstår på den annen side som betenkelig. I realiteten taler man her om «delvis» umyndiggjøring på tvers av vilkårene i vergemålsloven 20. Dette vil fylkesrådet ikke anbefale. Kriminalisering av spillere hos ulovlige aktører, er - som nevnt - et tiltak som kan vurderes, gitt at det skal innføres en lisensordning. Et slikt skritt vil muligens være hensiktsmessig i en helhetlig strategi for å få flest mulig operatører til å søke lisens, slik det er anført ovenfor. Konklusjon Fylkesrådet vedtar høringsuttalelse til Kulturdepartementet i sak om mulig lisensordning for pengespill, slik den følger i saken punkt 10.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Kjell Børresen SAK 219/15 Skog i skolen Søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 219/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser betydningen av at valgfagtilbudet innenfor den enkelte kommune og region til enhver tid vurderes opp mot rekrutteringsbehovet i lokalt næringsliv og lokale studietilbud. Fylkesrådet ser det imidlertid ikke som fylkeskommunens oppgave å finansiere dette arbeidet med de midler som en disponerer. Det må være kommunen og ikke minst skolene selv som ser potensiale i å organisere valgfag innenfor sine rammer, i nært samarbeid med lokalt næringsliv. Da burde det også være grunnlag for et mindre og enklere prosjekt enn hva som er skissert i søknaden. Fylkesrådet avslår på bakgrunn av dette søknaden fra Våler kommune om støtte til igangsetting av skogbruk som valgfag i ungdomsskolene i kommunene Åsnes og Våler. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

21 Sak 219/15 Saksutredning Skog i skolen Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Prosjektet «Skog i skolen» springer ut av et ønske fra skognæringa og skolen om å styrke kunnskap om skogen og skognæringa hos ungdomsskoleelevene i Våler- og Åsnes. Kontaktutvalget for skog for Våler og Åsnes har i samarbeid med skolene tatt initiativ til prosjektet. Kontaktutvalget har bred sammensetning med representasjon fra alle næringsorganisasjonene, Solør vgs. samt politisk og administrativt nivå i begge kommuner. Kontaktutvalget består av representanter fra: Glommen skog BA, Statskog SF, Nortømmer, Stora Enso, SB Skog, Nygaard & Mælum Skogkontor AS, Forestia, Moelven. Saksopplysninger fakta Informasjon fra skolene tyder på at det er behov for mer kunnskap blant skolelever i Våler og Åsnes om skogens betydning. Det er i regionen et aktivt skogbruk med 1, 3 millioner dekar produktiv skog, og mange aktive og dyktige skogeiere. Våler og Åsnes har en betydningsfull treforedlingsindustri, (Forestia, MoelvenVåler), og i tillegger det et veletablert videregående skoletilbud (Sønsterud,Våler). Disse elementene utgjør en komplett «verdikjede». Kommunene ønsker å utnytte dette ved å etablere skogbruk som valgfag i ungdomsskolene i Åsnes og Våler. Dette er et viktig tiltak for å øke kompetansen om næringa og de arbeidsplasser som er i Glåmdalen. Det er også viktig for Foredlingsindustrien i Solør å synliggjøre hvilke mangfoldig kompetanse som kreves i disse virksomhetene med tanke på å rekruttere inn kompetent arbeidskraft også i framtida. Gjennom valgfaget har Skogforvaltningen og den øvrige skognæringa mulighet for å informere ei viktig målgruppe om skogens betydning som en bærekraftig ressurs. Hovedmålet med «Skog i skolen» er å formidle kunnskap om skogens betydning i vid forstand. I dette ligger både klima- og næringsperspektivet. Utdanningsdirektoratet gir gjennom sin lærerplan noen overordnende mål. Herunder oppgis blant annet «det miljømedvitne mennesket» som et av delmålene. Dette inneholder: Naturfag, økologi og etikk Menneske, miljø og interessekonflikter Naturglede Dette er viktige målsetninger som er sammenfallende med det prosjektet søkeren ønsker igangsatt.

22 Sak 219/15 Som lokalisert i noen av de tyngste skogkommunene i skogfylket Hedmark, påpeker søker ansvaret for å forvalte og informere om skogens betydning og muligheter. Framtidas forvaltere har et behov for å få kunnskap om mulighetene dette gir. Det trengs et opplegg for å informere om mangfoldet, mulighetsområdet og kompetansekravet som kreves i skognæringa i framtida. Prosjektet vil i denne omgangen begrense seg til de to ungdomsskolene i Våler og Åsnes. Det faglige undervisningsopplegget og erfaringer fra gjennomføringen vil gjennom en detaljert rapport være tilgjengelig som et hjelpemiddel for andre som ønsker å tilby tilsvarende. Økt kunnskap om skogen og næringa vil bidra til økt interesse og kunnskap, og dermed rekruttering til skogutdanning, på Solør videregående skole avd. Sønsterud, Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad, NMBU m.fl. Dette vil komme inn som et viktig bidrag i VELG SKOG arbeidet. Tilbudet vil gi en mulighet for å knytte «utdanningsvalg» til valgfag der elevene gis mulighet til å få kjennskap til en fremtidig utdanning/yrkesretning allerede i ungdomsskolen. Dette kan også bidra til å redusere frafall i videregående skole ved at elevene har orientert seg godt om utdanningsvalg før de begynner på videregående. Forankring Landbrukskontoret i Våler og Åsnes opptrer som sekretariat for felleskontaktutvalget for skogbruk for begge kommuner. Og gjennom disse møtene er det signalisert bekymring om mangel på kompetanse om skogens betydning og manglende rekruttering til skogbruket. Landbrukskontoret er derfor utfordret til å etablere dette prosjektet for å bidra til å øke forståelsen for skogbruk blant ungdomsskoleelevene i Våler og Åsnes. Prosjektorganisering Oppstart av prosjektet ønskes primært fra høsten Det er positiv respons fra skoleledelsen og rektorene ved de to ungdomsskolene. Valgfaget må innarbeides i fagplanen og det krever rask iverksettelse. Skogkurs bistår i kvalitetssikring av opplegget. Til å tilpasse studieopplegget for Våler og Åsnes ungdomsskoler, og gjennomføre undervisningen, signaliseres et det behov for eksterne ressurser. Planen er å hente dette fra Solør videregående skole avd. Sønsterud. Ressurser fra Sønsterud er villig til å ta prosjektlederansvaret forutsatt at det skaffes til veie finansiering. Det er også tenkt å benytte elevene ved Sønsterud til å bidra i den pedagogiske gjennomføringen, samt at disse får ansvar for noen av temaene. Dette vil gi dem erfaring og kunnskap utover det obligatoriske pensumet. Det utarbeides opplegg for hele skoleåret der det settes av hele og halve dager pr måned til undervisning. Ved å benytte undervisningsopplegg fra Skogkurs, sammen med lokalt tilpasset program, oppnås et faglig kvalitetssikret innhold med både praktiske og teoretiske øvelser. Obligatoriske fag som naturfag og samfunnsfag skal sammen med tema i valgfaget bidra til at elevene når kompetansemålene gjennom praktiske og teoretiske øvelser.

23 Sak 219/15 Tidsplan Selve prosjektperioden er planlagt til tre år avhengig av finansiering. Planlegging igangsettes høsten 2015, og deler av tilskuddet første året vil derfor bli benyttet til planlegging og utvikling. Kostnadsplan Tekst Sum Egeninnsats Eksterne kostnader Prosjektledelse (20-25 %) Sum kostnad Finansiering Egeninnsats Egenkapital RKL-midler (HFK) Sum finans Vurderinger Alle tiltak til rekruttering i skogbruket er gode tiltak, og det er viktig å komme inn så tidlig som mulig i barn og ungdoms utdanningsløp. Store deler av Hedmark, og spesielt Solørregionen er skog og derfor er det riktig at denne næringa blir synlig som utdanningsveg. Valgfag i ungdomsskolen er fin inngangsport til ulike yrker, både gjennom teori og litt praksis. Prosjektet er derav spennende. Det er ungdomsskolen som har ansvar for tilbud innen ulike valgfagtilbud. Både med tanke på hvilke tilbud som gis og innhold og kvalitet på disse. Tilbudene må forankres i skolen, i samarbeid med næringa. Så selv om fylkesrådet støtter tanken om å tilby valgfag i ungdomsskolen som er spesielt relevant for næringa i området de tilhører, påhviler ansvaret for å utvikle og drifte et slikt lokalt tilbud utvilsomt skoleeier og skolen. Skolen må i hovedsak finne plass til nødvendige ressurser og organisering av sine valgfagstilbud innen sine budsjetter og ansatte. Utover dette må de eventuelt søke om bistand i den lokale næringa. I arbeidet med både utvikling og gjennomføring må den lokale landbruksetaten gjerne være behjelpelige med sine ressurser. Et valgfagtilbud som utvikles på en skole, og som fungerer godt i gjennomføring, må absolutt kunne benyttes i flere skoler etter hvert. Fylkeskommunen skal ikke overta ansvar for andre forvaltningsorganers tjenestetilbud. Ved å gå inn med støtte til kommuner i deres ønske om å tilby relevante valgfag for den enkelte kommune/region, vil det raskt skapes en presedens. Vi vet at det allerede i dag er lokalt igangsatt valgfag på enkeltskoler, på områder som er spesielt viktig for lokalt og regionalt næringsliv, i

24 Sak 219/15 samarbeid med næringslivet selv. Dette har skoleeier/kommunen og skolen da sett verdien av og funnet løsninger på uten annen offentlig finansiering. Fylkesrådet mener også at prosjektet som landbruksetaten i Våler/Åsnes søker midler til virker unødvendig omfattende og ressurskrevende. Et noe enklere opplegg som tar utgangspunkt i skolen, vil nok i stor grad dekkes av skolens ordinære ressurser. I neste omgang vil et godt utviklet og gjennomført opplegg kunne tas i bruk i flere skoler uten at det blir for ressurskrevende. Konklusjon Fylkesrådet støtter tanken om næringsrelevante valgfag i ungdomsskolen, hvilket her betyr skogbruk. Men det må være skolen som legger til rette og organiserer dette innen sine rammer. De må planlegge, organisere og gjennomføre dette i nært samarbeid med den lokale skognæringa. Hedmark Fylkeskommune ser det derfor ikke som sin oppgave å støtte dette arbeidet med de midler som fylkeskommunen disponerer.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Kjell Børresen SAK 220/15 Rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket. Tildeling av midler høsten 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 220/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet innvilger av årets utlyste midler til rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket (RKL) etter følgende liste. Midler i tillegg bevilges av RKL-midler for 2016, forutsetter statlig overføring i tråd med jordbruksoppgjøret. Norsk Landbruksrådgiving v/borghild Glorvigen, Oslovn. 1, 1430 Ås, innvilges inntil kr til prosjekt «NLR Potetskole kompetanseheving i potetproduksjon» Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 16 % av godkjente kostnader. Kr dekkes av RKL-midler for 2015 og kr dekkes for RKL-midler Hedmark Landbruksrådgiving, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu, innvilges inntil kr til prosjektet Kompetanseheving gjennom ERFA-grupper i korn, potet og økologisk. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 34 % av godkjente kostnader. Kr dekkes av RKL-midler 2015 og kr dekkes av RKL-midler Hedmark Bondelag, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu, innvilges inntil kr til Eierskiftekurs. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 28 % av godkjente kostnader. Hedmark Bondelag, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu, innvilges inntil kr til Kurs for Unge bønder. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 50 % av godkjente kostnader.

26 Sak 220/15 Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen, Høyvangvegen Ridabu. innvilges inntil kr til prosjekt Bærseminar. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 21 % av godkjente kostnader. Hamar Naturskole v/ Knut Monssen, Aluvn. 42, 2319 Hamar, innvilges inntil kr til prosjekt Arboret. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 47 % av godkjente kostnader. Totalt bevilges det i denne saken kr Total ramme for 2015 er kr RKL-midlene tildeles som følge av jordbruksoppgjøret og er videreført også inn i Kr belastes 2015,hvorav kr overføres fra tidligere år. Sammen med fylkesrådets vedtak om tilskudd til voksenagronomkurs på Jønsberg vgs, kr , og til forprosjekt Kompetanseportal for bonden hos Skogkurs (SKI) kr , er det totalt bevilget kr Av disse belastes kr av rammen for Det er i tidligere saker gitt avslag på søknader om RKL-midler i 2015 til valgfagtilbud i skolen fra Våler kommune (fylkesrådssak) og til filmproduksjon fra Adalia Film (adm. behandlet). Vedlegg: - Søknader - Retningslinjer for utlyste RKL-midler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Sak 220/15 Saksutredning Rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket. Tildeling av midler høsten 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Hedmark fylkeskommune har i 2015 fått kr mill. tildelt gjennom jordbruksoppgjøret til rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket (RKL). En stor del av midlene er tildelt tidligere i år, i tilknytning til konkrete prosjekter, mens kr ble utlyst med søknadsfrist Landbruksforum ble orientert om innkomne søknader, og fikk derigjennom anledning til å komme med innspill. Dette følger av at midlene som tildeles er framforhandlet gjennom jordbruksoppgjøret. Vedlagt følger en sammenstilling av innkomne søknader som kan behandles samlet. Det er et mangfoldig utvalg, men alle søknadene vurderes til å ha relevans for bruken av RKL-midler, jf. retningslinjene. To av søknadene som kom inn innen fristen i september er allerede behandlet og gitt avslag i tidligere saker. Hva gjelder likestilling spesifikt, er det flere av tiltakene som vi erfaringsmessig ser at treffer kvinner godt, slik at den relative andelen av kvinner som deltar er god. Av tidligere tilsagn gitt av RKL-midler i 2015 treffer særlig voksenagronomstudiet på Jønsberg den kvinnelige andelen godt. Prosjektnavn: NLR Potetskole kompetanseheving i potetproduksjon Innledning og bakgrunn Kort beskrivelse Potetskolen skal gi en kunnskapsplattform for å lede, utvikle og drive egen virksomhet i potetproduksjon. Potetskolen skal tilby nyeste kunnskap innen potetproduksjon, og bygge opp kunnskap hos den enkelte produsent slik at kvaliteten på produsert vare øker. Dette vil gi økte muligheter for bedre utnyttelse av råvaren. Potetskolen skal bidra til å bedre økonomien i potetproduksjonen, og være en felles arena som samler produsenter og bransje. Kontaktopplysninger Søker/Prosjekteier Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Borghild Glorvigen Saksopplysninger fakta Potetproduksjonen er minkende, antall produsenter går ned, import av potet tar en større og større andel av forbruket, industrien får ikke nok potet og kravet til kvalitet er økende. Dette krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg markedet.

28 Sak 220/15 Produsentene må lære å utnytte de mulighetene som finnes for å dekke de kvalitetskrav markedet etterspør, og samtidig kunne ta gode avlinger og holde kostnadssida nede for å drive en lønnsom produksjon. Potetskolen skal bidra til bedre utnyttelse av produksjonspotensialet, og dermed gi verdiskaping og bedre produksjonsøkonomi hos produsentene. Hovednedslagsfeltet for deltakere er Østlandet, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Bakgrunn Potetskolen bygger på Potetskolen i Troms ( ) og Potetskolen i Trøndelag ( ). Disse skolene har fått svært gode tilbakemeldinger. NLR videreutvikler det gode arbeidet som er gjort, og planlagte studium oppdateres med ny kunnskap og spesialtilpasser innholdet til dagens krav til kvalitetsproduksjon av matpotet. I potetområdene arranger lokaleenheter i NLR gode fagdager, markdager og rådgiving. Utdanning på universitetsnivå innen potetproduksjon gis på NMBU (Ås), men kun i form av mer generelle emner, hvor potet er en av mange vekster som berøres. Det er i dag ingen utdanningsinstitusjon som tilbyr eller kan tilby den kompetansen det legges opp til i NLR Potetskolen. NLR ønsker derfor å tilby ei etterutdanning med spesialisering innen produksjon av matpotet. Utdanningen er også en god arena for å rekruttere framtidige potetprodusenter. Interessen for et studieopplegg som kan øke kompetansen innen produksjon og omsetning av potet er stor hos både produsenter og i potetbransjen. AL Gartnerhallen er den største produsentorganisasjonen i Norge, og er en viktig samarbeidspartner. Prosjektmål Studiet «NLR Potetskolen Kvalitetsproduksjon av matpotet» gir en kunnskapsplattform for å lede, utvikle og drive egen virksomhet innenfor produksjon av matpotet. NLR Potetskolen skal: A) Tilby nyeste kunnskap innen potetproduksjon B) Bygge opp kunnskap som kan bidra til økt varekvalitet og bedre utnyttelse av råvaren C) Bidra til bedre lønnsomhet i produksjonen D) Samle produsenter og potetbransje for felles læring og erfaringsutveksling E) Være en møteplass for inspirasjon til mer målrettet innsats i potetproduksjonen Målgrupper: Potetprodusenter, rådgivere, fagarbeidere i industrien(pakkerier og fabrikker), omsetningsledd, nye potetprodusenter, og forvaltning(kommune og fylke). Prosjektbeskrivelse Studiet er ikke poenggivende, men arbeidsmengde og kompetansenivå tilsvarer 30 studiepoeng på høgskole/fagskolenivå. Studiet er åpent. Studiet er i samarbeid med AL Gartnerhallen, potetomsettere og lokale rådgivingsenheter i NLR. Varighet: Går over ca. et år. Planlagt oppstart i november2015, og skal avsluttes innen utgangen av Praktisk gjennomføring: Det legges opptil 6 samlinger à 2-3dager. Mellom samlingene skal det arbeides med hjemmeoppgaver som primært er knyttet til egen produksjon, og de skal gjennomføres en eventuell skriftlig eksamen. Utover forelesninger vil det være feltekskursjoner, markvandringer, studier av forsøk, og høsting og høsteteknikk i praksis. Emner/temaer: 1. Jordas bruksegenskaper, plantenes næringsopptak, klima 2. Dyrkingsteknikk, sorte, produktkvalitet i potet

29 Sak 220/15 3. Skadegjørere i potet og aktuelle tiltak 4. Høsteutstyr, høsteteknikk, lager og lagerstyring 5. Produksjonsøkonomi, marked, bedriftsledelse i potetproduksjon Forankring NLR Potetskolen er forankret sentralt og i lokaleenheter i Norsk Landbruksrådgiving. Behovet for et Potetskolestudium ble tatt opp som tema på Nasjonal Potetkonferanse i Tilbakemeldingene fra produsenthold ga signal om stor interesse. Flere fylkesmenn var med i diskusjonen (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland) på møte i februar2013. AL Gartnerhallen ble med som samarbeidspartner høsten Innovasjon Norge bevilget i desember2014 midler til arbeidet. Prosjektorganisering Prosjektet driftes av Norsk Landbruksrådgiving ved fagkoordinator for potet, som jobber 75 % som fagkoordinator i NLR, 25% som prosjektleder i Fagforum Potet, og er kontaktperson for Potetskolen. I tillegg er det innleid sekretær i prosjektet som arbeider tett sammen med prosjektleder i hele prosessen. Vedkommende var den som først utviklet Potetskolen i Troms og er i dag både selvstendig næringsdrivende og produksjonsrådgiver i Tromspotet AS. NLR har i dag 25 rådgivere som arbeider med potetrådgiving spredt over hele landet. Flere av dem er viktige medarbeidere i videreutvikling og gjennomføring. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som består av: Potetprodusent Stig Haarseth, kulturansvarlig for Mandelpotet i Gartnerhallen Rådgiver Jan-Erik Mæhlum, NLR Gudbrandsdalen Rådgiver Vidar Westum, NLR Nord-Østerdal Rådgiver Ole Morten Nyberg, Hedmark Landbruksrådgiving pluss sekretær og prosjektleder Resultat I løpet av utdanningen vil deltakerne få den nyeste kunnskapen innen potetproduksjon. Dette vil øke deltakernes forståelse av hvordan de kan påvirke kvaliteten og øke utnyttelsen av råvaren gjennom de valgene de gjør basert på jordkvalitet, sorter, plantevernstrategier, ulik dyrkingsteknikk og lagringsstrategier. Kunnskapen om ulike dyrkingsmessige og økonomiske analyseverktøy vil bidra til å gjøre riktige valg som kan bedre økonomien i deres egen potetproduksjon. Deltakerne vil i løpet av samlingene utvide sitt nettverk med nye bekjentskaper som deler de samme interessene innen kvalitetsproduksjon av potet. Dette vil kunne være andre produsenter, bransjeaktører, rådgivere og forskere. Effekter Økt kvalitet på matpotetene hos deltakerne. Bedre utnyttelse av råvaren og bedre økonomi i potetproduksjonen. Tidsplan Kurset planlegges høsten 2015 og gjennomføres vinteren 2015/2016.

30 Sak 220/15 Kostnad og finansiering Tekst Sum Kostnader Deltakerkostnader Personal og indirekte kostnader Sum kostnader Finansiering Egenandel deltakere Egne midler (NLR) Næringsaktører RKL-midler Hedmark RKL-midler andre fylker Sentrale BU-midler Studieavgift Sum finansiering Vurderinger Kompetanse innen kvalitetsproduksjon og videreforedling av matpotet må økes for at produktene skal holde mål. Det trengs spisskompetanse innen ulike produksjoner, og det er viktig at denne kompetansen i potetproduksjonen settes på kartet. Et utdanningstilbud som tilsvarer fagskole- /høgskolenivå krever grundig planlegging, organisering og godt kvalifiserte forelesere. Dette er ressurskrevende. Studiet vil kreve en betydelig egenandel av deltakerne, i tillegg til tilskuddsmidler. Fylkeskommunen ser tiltaket som et godt og nødvendig tiltak som det er riktig å støtte. De fleste samlingene vil gjennomføres i Hedmark, og første samling er berammet til Blæstad. Konklusjon Norsk Landbruksrådgiving innvilges tilskudd på inntil kr til NLR Potetskole For at tiltaket skal ha en forutsigbar økonomi innvilges kr av RKL-midlene 2015, og kr av RKL-midlene for Prosjektnavn: Kompetanseheving gjennom ERFA-grupper i korn, potet og økologisk Innledning og bakgrunn Kort beskrivelse Hedmark Landbruksrådgiving(HLR) ønsker å sette fokus på erfaringsutveksling (ERFA) som et ledd i kompetansehevingen for produsenter av korn, potet og økologiske produksjoner. HLR dekker jordbruksområdene på Hedemarken og i Sør-Østerdalen.

31 Sak 220/15 I tillegg til tradisjonell rådgiving ønsker HLR å engasjere og bevisstgjøre produsentene gjennom erfaringsutveksling produsentene i mellom og med leverandører og forskning. Kontaktopplysninger Søker/Prosjekteier Hedmark Landbruksrådgiving Prosjektleder Harald Solberg Saksopplysninger fakta Alle jordbruksproduksjoner er biologiske produksjoner som er avhengig av de fysiske vekstforholdene. Disse varierer fra år til år, men kunnskapsutveksling og erfaringsutveksling, samt faglig dokumentert kunnskap som forsknings- og forsøksresultater gir den enkelte bonde mulighet til å velge rett i forhold til de tiltak som skal settes inn. Spesielt viktig er det å nå nye brukere fra år til år. Prosjektmål Ambisjon og målsetning er å bedre kunne dra nytte av varslingsprogrammer og andre hjelpemidler i produksjonen med utgangspunkt i: Integrert plantevern Ugras vurdering via Vips-modellen( Soppangrep forutsett via Vips Insektangrep via modeller og hvilke utslag en får ved å kutte ut insektmidler Riktig gjødsling ut fra nedbør, vekst, avling og andre elementer Bladgjødslingspreparater hvilke utslag kan disse gi Målgrupper er nye og erfarne/aktive bønder. Prosjektbeskrivelse Søknaden er en samlet søknad for fagområdene korn, potet og økologisk produksjon. Aktiviteten i prosjektet bygges opp med samlinger for geografiske grupper produsenter i Sør- Østerdal og på Hedmarken. Det starter med planlegging på høst/vinter, oppfølging gjennom vekstsesongen og avsluttes med innhøsting og lagring. Rådgivingen kombinerer individuell rådgiving via telefon/mail, gruppesamlinger med Produsenter og ett eller flere stormøter med inntil 100 deltakere. I hovedsak brukes interne folk til samlingene, men på stormøter inviteres forskere og andre eksterne fagfolk innenfor det gjeldende fagområdet. Kursvarigheter for de enkelte grupper er 18timer. Eksempel på antall kurs / grupper for korn: 9, fordelt med 3 i Sør-Østerdal og 6 på Hedmarken Antall samlinger: 5-6, avhengig av hvilke arter som blir dyrket i de ulike områdene Eksakte planer for de enkelte produksjoner ettersendes til HFK så snart de foreligger. Forankring Alle opplæringstiltakene er forankret i arbeidsplanene til HLR. Arbeidsplanene er utarbeidet av rådgivere og teknikere, og behandlet i rådgivingens styre. Prosjektorganisering Det er styret og daglig leder som har det overordnede ansvar for aktivitetene. Rådgiverne og teknikerne innen det enkelte fagområde organiserer og gjennomfører tiltakene.

32 Sak 220/15 Resultat Gjennom dette kompetansehevende arbeidet vil følgende resultater oppnås: Større avlinger og bedre kvalitet Opprettholde avling og kvalitet med mindre innsats Bønder som er interessert i agronomi En møteplass for planteprodusenter både i og utenom vekstsesong Effekter Bønder som er interessert i agronomi er bestandig en fordel for de som skal kjøpe produktene. Det gir en større mattrygghet at produsenter er bevisste i sitt arbeid og sine valg. Tidsplan Aktivitetene starter høsten 2015 fortsetter gjennom året til høsten Kostnad og finansiering Tekst Sum Kostnader Kostnader adm, mm Markvandringer Stormøter, innleide forelesere Planlegging og oppsummeringsmøter Reise for interne og eksterne Sum kostnader Finansiering Egeninnsats HLR RKL-midler Sum finansiering Vurderinger Fylkeskommunen mener a kompetanseheving gjennom en kombinasjon av rådgiving og erfaringsutveksling er en god læringsform. Det gir økt fagkunnskap for den enkelte, bedre samarbeid og økte avlinger og produktkvalitet. Det gir også verdifull erfaringskompetanse for rådgivere, forskere og ansatte hos vareleverandører og varemottakere. Hedmark Landbruksrådgiving gis tilskudd i henhold til kostnader, men kun inntil 50 %, i tråd med retningslinjene for RKL-midlene. Tilsagnet avkortes dermed betydelig ift omsøkte beløp. Justert budsjett og finansieringsplan må sendes fylkeskommunen. Konklusjon Hedmark Landbruksrådgiving innvilges tilskudd på inntil kr til ERFA-grupper i For at tiltaket skal ha en økonomisk forutsigbarhet innvilges kr av RKL-midlene 2015, og kr av RKL-midlene for 2016.

33 Sak 220/15 Prosjektnavn: Eierskiftekurs Innledning og bakgrunn Kort beskrivelse Det er viktig for landbruksnæringa at både de som går ut av næringa og de som kommer inn i næringa gjør de rette valgene ved en eiendomsoverdragelse. Det er et komplekst regelverk mht økonomi og jus. I tillegg kan det være utfordrende mht mellommenneskelige aspekt. Disse forholdene vil bli gjennomgått på eierskiftekurset. Kontaktopplysninger Søker/Prosjekteier Hedmark Bondelag Prosjektleder Margrete Nøkleby Saksopplysninger fakta Hedmark Bondelag har med stor suksess gjennomført kurs med eierskifte tidligere, og vil i 2015/2016 tilby et slikt kurs. Det søkes samarbeid med eventuelle andre tilbydere som fra tid til annen opererer i markedet, som Sparebanken Hedmark og noen kommuner. Bakgrunn Kurset er rettet mot familier som er i prosess mht overdragelse. Det stimuleres til at både den yngre og den eldre generasjonen deltar på kurset slik at det i etterkant blir enklere å ta tak i de ulike problemstillingene. Det er mange valg som skal tas og mange problemstillinger som de som går inn i en overdragelsesprosess skal ha et bevisst forhold til. Kurset tar for seg økonomiske, juridiske og menneskelige aspekt ved overdragelse. I tillegg har det en viktig sosial funksjon der kursdeltakere treffer andre i samme situasjon. Kurset over to dager med mulighet for sosialt samvær på kvelden. Prosjektmål Bondelaget ønsker med dette kurset å bevisstgjøre begge generasjoner og gi oppdatert kunnskap om viktige økonomiske og juridiske temaer knyttet til overdragelsen. Kurset går mer i dybden i forhold til juridiske og økonomiske forhold enn man gjør på kurstilbud rettet mot unge bønder spesifikt. Deltakerne er som oftest i gang med en overdragelse eller det er nært forestående. Målet er derfor at deltakerne er godt skolert og oppdatert før de går i gang med denne viktige prosessen. På eiendomsoverdragelseskurs er det fokus på det menneskelige aspektet, og målet er at unødvendige konflikter skal unngås, at de som går inn i prosessen er forberedt på hva dette kan innebære. Målgruppen er alle som planlegger et eierskifte på en landbrukseiendom, både den yngre og den eldre generasjon. Forankring Eierskiftekurset arrangeres i regi av Hedmark Bondelag og Norges Bondelag, med Ole Christen Hallesby som kursleder. Sparebanken Hedmark er med som foredragsholder.

34 Sak 220/15 Resultat Kurset skal øke kunnskapen hos de som skal inn i en eiendomsoverdragelsessituasjon. Bidra til beviste og kloke valg mht alt fra planlegging av tømmerdrifter og investeringer. Ulike former for overdragelser, familieplanlegging og økonomiske utslag til mulige konfliktområder mellom ektefeller eller generasjoner. Kursdeltakerne skal vite mer om hvor de skal søke hjelp og rådgivning. Effekter Kurset skal bidra til bedre og mer planlagte overdragelser. Flere yngre kommer inn i bondeyrke med en bevissthet om dette å være bedriftseier, at de unngår å gjøre unødvendige tabber som kan koste dyrt, og at den eldre generasjon også får en god avslutning på sin yrkeskarriere som bonde. Tidsplan Kurset planlegges høsten 2015 og gjennomføres vinteren 2015/2016. Kostnad og finansiering Kostnader Administrasjon Annonser, markedsføring Honorarer, reise forelesere Lokale, bespisning, overnatting Sum kostnader Finansiering Egeninnsats og kursavgift RKL-midler Sum finansiering Vurderinger Eierskifte i landbruket er en omfattende prosess for både kjøper og selger. Det er viktig med kunnskap og forberedelse for å gjennomføre eierskifte så gunstig som mulig. Det mellommenneskelige aspektet er også sentralt. Kurset vurderes å være en viktig faktor i landbruksnæringa. Det forutsettes at bondelaget samarbeider med eventuelt andre aktører i forberedelse og gjennomføring av kurset. Konklusjon Hedmark Bondelag innvilges tilskudd på inntil kr til eierskiftekurs.

35 Sak 220/15 Prosjektnavn: Kurs for unge bønder Innledning og bakgrunn Kort beskrivelse Når du starter som ung bonde er det mye nytt å ta stilling til og forholde seg til. Det er eiendomsoverdragelse, finansiering av både kjøp, investeringer og drift, plikter og rettigheter, forhold til organisasjoner og å ha nødvendig kompetanse. Kurset for unge bønder gir en innføring i viktige forhold og motiverer til oppgavene og skaper nettverk. Dette gir mer bevisste ungdommer som raskere blir tryggere på sine valg i forhold til satsing i landbruket. Kurset er på to dager inkludert overnatting. Kontaktopplysninger Søker/Prosjekteier Hedmark Bondelag Prosjektleder Margrete Nøkleby, Saksopplysninger fakta Hedmark Bondelag har lykkes godt med kurs for Unge Bønder tidligere, med stor deltakelse både i 2013 og Det er derfor behov for å gjenta dette viktige kurset vinteren 2015/16. Prosjektbeskrivelse Kurset er rettet mot ungdommer som skal overta eller vurderer å kjøpe en gård og gå inn i primærnæringa. Det er mange valg som skal tas og mange problemstillinger som de unge bør ha et bevisst forhold til før de tar over en gård. Kurset tar for seg økonomiske, juridiske og menneskelige aspekt ved overdragelse. Kurset skal også gi innblikk i hva landbrukets organisasjoner er og en innføring i samvirketenkningen. I tillegg har det en viktig sosial funksjon der ungdommene treffer andre i samme situasjon. Gjennomsnittsalderen i landbruket er høy, og det er utfordringer knyttet til rekruttering. Siden dette er en næring hvor marginene er små er det meget viktig at de unge får en god start og kjenner til muligheter og plikter knyttet til en overdragelse. Det er også mange organisasjoner i landbruket som de unge brukerne må bli kjent med. Å ta over en gård er mye mer komplekst enn å ta over en annen type bedrift. Det er en blanding av private interesser som innbefatter bolig og familiearv og tradisjon, og det å bli bedriftsleder. Her er det mange fallgruver som de unge må ha et bevisst forhold til når de går inn i en overdragelsesprosess. Over to dager gis de en innføring i samvirke og samvirkets betydning, juss, økonomi, støtteordninger, velferdsordninger og menneskelige aspekt knyttet til gårdsoverdragelse. Hedmark Bondelag skal organisere og arrangere kurset i samarbeid med flere, og en viktig foredragsholder er Ole Christen Hallesby. Han har lang erfaring med landbruksøkonomi som økonom og rådgiver, og er mye brukt som foreleser. Ellers vil det være naturlig å trekke inn Sparebanken Hedmark, Landbruksråd Innlandet, en samvirkebedrift, landbrukstjenester og landbrukskontor. Lokalisering er ikke bestemt.

36 Sak 220/15 Målsetting Bondelaget ønsker å bidra til økt rekruttering, økt kunnskap om det å gå inn i bondeyrket. I tillegg er det viktig for de som skal inn i næringa å få et nettverk/ bekjente som er i samme situasjon der de også etter kurset kan utveksle erfaringer og dra nytte av hverandre. Målet er å bidra til at de unge har et bevist forhold til de valgene de gjør og at det gir de styrke til en videre satsing innen bondeyrket. Økt rekruttering og økt bevisstgjøring hos de som går inn i næringa, slik at ungdommene er mer forberedt og motivert i forhold til hva som venter dem. Forankring Kurs for unge bønder er noe som har vært viktig for Norges Bondelag i en årrekke, og er godt forankret i organisasjonen. Det er mye gode tilbakemeldinger på denne prioriteringen, så NB vil fortsette å satse på dette, også siden kursene er etterspurt. Tidsplan Kurset planlegges høsten 2015 og gjennomføres vinteren 2015/2016. Kostnad og finansiering Kostnader Administrasjon Honorarer, reise forelesere Pensjonskostnader Kr x 50 deltakere Sum kostnader Finansiering Egenandel RKL-midler Tilskudd fra Norges Bondelag Sum finansiering Vurderinger Skolering av unge bønder er viktig for å styrke landbruksnæringa. Bondelaget sørger med disse kursene for organisering og involvering av naturlige aktører i næringa, slik at de unge bøndene får en god innføring i ulike oppgaver, plikter og muligheter. Tilskuddet fra RKL-midler begrenser seg til inntil 50 % av godkjent budsjett, dvs kr Konklusjon Hedmark Bondelag innvilges tilskudd på inntil kr til kurs for Unge Bønder.

37 Sak 220/15 Prosjektnavn: Bærseminar for produsenter Innledning og bakgrunn Kort beskrivelse Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen vil i mars 2016 arrangere fagseminar for bærprodusenter over to dager på Hamar. Seminaret er tenkt for både etablerte dyrkere samt dyrkere som er underetablering/planlegger etablering. Seminaret er tenkt holdt innen produksjon av bringebær og jordbær. Kontaktopplysninger Søker/Prosjekteier Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Prosjektleder Jørn Haslestad Saksopplysninger fakta Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen har i dag ca. 65 medlemmer som produserer bær i profesjonell målestokk. I hovedsaker det jordbær- og bringebærproduksjon, men 6 medlemmer har også solbærproduksjon. Det drives målrettet rådgiving og veiledning for bærprodusentene, som inkluderer kurs- og møtevirksomhet. I 2014 ble det arrangert fagseminar for bærprodusentene, og i 2016 vil planlagt fagseminar på Hamar være det eneste fagseminar for bærdyrkere i Norge. I hovedsak er seminaret for lokale dyrkere, men det er også åpent for deltagere fra andre regioner. Prosjektbeskrivelse Seminaret skal rettes mot produksjon og lagring av bærartene, samt noe om markedsføring og omsetningsrettet lokalt salg. Det planlegges foredrag samt diskusjonspanel. Foredragsholderne vil i hovedsak være forskere fra NIBIO (inkl. tidl. Bioforsk), rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving og medvirkende produsenter. Vi ønsker i tillegg å få med kapasiteter på markedsføring og salg. Fagseminaret arrangeres i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Viken som også driver fagrådgiving på bær. Men det er Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen som organiserer og står økonomisk ansvarlig for seminaret. Prosjektmål Samle hoveddelen av jordbær- og bringebærdyrkere i Innlandet. Mål om 100 deltagere. Økt faglig kunnskap om bærproduksjon o Sortsvalg, næringsforsyning, dyrking, kvalitet Stimulere til økt rekruttering til bærproduksjon også av unge bønder Styrket samhold i næringa Målsetting Økt kunnskap om produksjonen av bringebær og jordbær for frilandsprodusenter. Herunder kunnskap om erfaringer med nye produksjonsmetoder for utvidet produksjonssesong Knytte kontakter mellom produsenter i ulike regioner av fylket og i ulike deler av landet Gi muligheter for økt produksjon og lønnsomhet for produsentene

38 Sak 220/15 Effekter av denne målsettingen blir: 1. Økt produksjon av norske bær fra Innlandet 2. Større grad av stabile avlinger 3. Økt kvalitet på norske bær 4. Økt lønnsomhet for norskeprodusenter 5. Styrket samhold blant norske produsenter Tidsplan Seminaret planlegges høsten 2015 og gjennomføres i mars Kostnad og finansiering Kostnader Sum Administrasjon Planlegging, utarb. kursmateriell Honorarer, reise forelesere Leie lokale Sum kostnader Finansiering Deltakeravgift Egenandel RKL-midler Sponsorer Sum finansiering Vurderinger Fylkeskommunen er enig i at det er viktig med fokus på bærproduksjon for å øke andelen norskprodusert bær. Rådgivingen har en vesentlig rolle i dette arbeidet, og det er nødvendig med deres ulike aktiviteter. Formålet med seminaret har en klar målsetting om økt produksjon, bedre kvalitet, å få flere produsenter, samt å styrke nettverket mellom produsentene. Konklusjon Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen innvilges tilskudd på inntil kr til Bærseminar. Prosjektnavn: Opparbeidelse av arboret Innledning og bakgrunn Kort beskrivelse Hamar Naturskole har årlig ca skoleelever på ulike opplegg, samt 500 lærere og førskolelærere på forskjellige kurs. Aktiviteten er i hovedsak på Hedemarken, men det er også oppdrag i andre kommuner. I de kommende årene er skog et satsingsområde.

39 Sak 220/15 I tilknytning til Naturens Hus på Hamar er det et gammelt betydelig parkanlegg med mange ulike trær. Nå er planen å oppgradere og komplettere dette anlegget med manglende treslag. Dette arboretet skal brukes i undervisning, men det vil også være tilgjengelig for publikum. Kontaktopplysninger Søker/Prosjekteier Hamar Naturskole, Prosjektleder Knut Monssen, Saksopplysninger fakta Hamar Naturskole holder til på et område med historisk tilknytning til Hamar og Hedemarken Turistforening. Det er blant annet et parkanlegg som brukes til ulike læringsaktiviteter. Her er det tatt vare på de opprinnelige treslagene som var der; gran, furu og de vanlige løvtreslagene. Nå er planen å plante inn de manglende treslagene slik at anlegget kan fungere enda bedre i å formidle kunnskaper om trenæringen og dens betydning for samfunnet. I tillegg kan dette øke interessen for bruk av tre og betydningen for miljø og klima. Prosjektbeskrivelse Naturskolen skal planlegge plassering og planting i området slik at dette blir et så fullverdig arboret som mulig. Trærne kjøpes inn og plantes av de ansatte. Det utarbeides et undervisningsopplegg i samarbeid med Skogkurs og Hedmark Skogselskap. Målsetting Med denne etableringen av et arboret så er hovedmålet å bedre barn og unges kunnskaper om trenæringen og dennes betydning for menneskene og samfunnet. Gjennom dette økes interessen for bruken av tre og artskunnskapene. I tillegg blir det fokus på trærnes betydning for miljøet og klima både lokalt og globalt. Tidsplan Prosjektet startes så snart det er klart med finansieringen, med plan om at arboretet kan tas i bruk i Kostnad og finansiering Kostnader Innkjøp av trær Planlegging, planting Utarbeiding av undervisningsopplegg Sum kostnader Finansiering Egne midler RKL-midler Sum finansiering Vurderinger Hamar Naturskole gjør en formidabel jobb med å sørge for kjennskap og interesse for natur og skog blant barn og unge. Dette er en viktig brikke i rekrutteringsarbeidet til landbruket.

40 Konklusjon Hamar Naturskole innvilges tilskudd på inntil kr til opparbeiding av et arboret. Sak 220/15

41 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 221/15 Motorflyplass Haslemoen, mulighetsstudie Saksnr.: Utvalg Møtedato 221/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Våler kommune, Vålgutua 251, 2436 Våler i Solør, tilskudd inntil kr ,- av regionale utviklingsmidler, ansvar 11607, tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet med følgende særvilkår: 1) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev. Tilskuddet gjelder for perioden Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av mulighetsstudien ikke automatisk medfører regional medfinasiering i evt. ny prosjektfase for utvikling av flyplassen. Vedlegg: - Søknad Notat fra LINK Arkitektur Brev fra Norges luftsportforbund Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

42 Sak 221/15 Saksutredning Motorflyplass Haslemoen, mulighetsstudie Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Våler kommune søker om støtte fra Hedmark fylkeskommune kr ,- til å gjennomføre en mulighetsstudie for å etablere et nytt senter for motorflysport på Haslemoen. Mulighetsstudien er tenkt utført av et konsulentselskap. I studien skal man se på om et slikt senter vil kunne danne grunnlag for større aktivitet innen luftsport i regionen og dermed gi økt aktivitet til reiselivet. I dag har Haslemoen motorsportsklubb og Solør MC klubb stor aktivitet på Haslemoen. Dette kommer i tillegg til den aktiviteten som allerede er knyttet til NAF trafikksenter. Luftsport står sterkt i distriktet med senter for fallskjermopping på Østre Æra og Seilfly på Starmoen. Innledning og bakgrunn Det omsøkte prosjektet går ut på å gjennomføre en mulighetsstudie for å kartlegge grunnlaget for hvordan et videre prosjekt eventuelt kan organiseres. Mulighetstudien vil bli gjennomført av innleid konsulent og med hjelp av egeninnsats fra kommunen. Saksopplysninger fakta Våler kommune har lenge arbeidet for å øke aktiviteten på Haslemoen. Et tiltak i denne sammenhengen har vært kontakt mot motorflymiljøene på østlandet, som har problemer med å finne plass for sine aktiviteter. Brev fra Norsk Luftsportsforbund følger som vedlegg til saken. Kommunen håper at etablering av en motorflyplass med fasiliteter for avvikling av større stevner, kan være med på å øke tilstrrømningen av turister til området. Samtidig vil Våler kunne utvide sitt motorsportsmiljø og tilby muligheter for flere tilreisende innen dette feltet. Søkeren trekker frem at en effekt av etablering av flyplass vil kunne være en styrke for et etvenetuellt beredskapssenter på Haslemoen. Det vises i søkanden til samarbeid med Åsnes kommune og Visit Elverumsregionen som samarbeidspartner i prosjektet. Hverken Åsnes kommune eller destinasjonsselskpet har forpliktet seg finansielt til gjennomføringen. Det søkes om støtte ,- til kostnader som i hovedsak går til å dekke innleid konsulent som skal foreta mulighetsstudien. Det er foreløpig ikke innhentet tilbud fra konsulent eller avgjort hvem som skal utføre oppdraget. I søknaden fremgår det ikke hvilke andre finansieringspartnere som er aktuelle. I 2014 søkte Våler kommune om støtte fra Hedmark fylkeskommune til et forprosjekt «Nasjonalt motorflysenter i Hedmark». Kommunen fikk avslag på søknaden med grunnlag i at fylkesrådet ikke fant utvikling av et nasjonalt motorflysenter i tråd med føringene som var vedtatt i gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark og Regional planstrategi Det vises her til innstilling til vedtak Sak 269/14.

43 Sak 221/15 Prosjektmål 1: Mulighetsstudien skal klargjøre behov og muligheter for å etablere en flyplass. Det skal utarbeides to ulike skisser som beskriver mulighetene. 2: Det skal gjennomføres dialog med mulige brukere og berørte myndigheter basert på de to første punktene. 3: Det skal utarbeides en rapport som skal danne grunlag for en eventuell beslutning om å ta prosjektet videre til konsekvensutredning og regulering. Forankring Formannskapet i Våler har gitt støtte til søknaden pr Norges Luftfartsforbund gir støtte til initiativet i brev av Prosjektorganisering Prosjekteier er Våler kommune. Styringsgruppe med representanter fra Våler kommune, Åsnes kommune og Norsk Luftsportforbund. Samarbeidspartnere Åsnes kommune, Visit Elverumregionen, Flyklubber i distriktet. Målgrupper Flymiljøene på østlandet. Resultat Beslutningsgrunnlag for videre planlegging. Tids- og kostnadsplan Oppstartsmøte og befaring Muligheter og skisser foreligger Møter med berørte parter og innspill Utarbeidelse av rapport og avsluttende møter. Januar og februar Kostnadsplan Tittel SUM Eget arbeid Innleie av konsulent Møtekostnader etc Sum kostnad

44 Sak 221/15 Finansieringsplan Tittel SUM Eget arbeid Kommunal egenfinansiering Støtte fra Hedmark fylkeskommune Sum finansiering Vurderinger Foreliggende søknad gjelder regional medfinansiering til gjennomføring av en analyse mht. å kartlegge mulighetene for bruk av flyplassen. I motsetning til forrige søknad hvor en bl.a. fokuserte på chartertrafikk, ønsker en nå å se på andre flyaktiviteter som ikke vil være i en konkurransesituasjon i forhold til Gardermoen og Sälen. For å se om det er potensiale for økt utnyttelse, også kommersielt, er det hensiktsmessig at en får utarbeidet en analyse. Ved siden av muligheten til utnyttelse av flyplassen mht. opplevelsesnæringer, vil aktiviteter ved flyplassen på Haslemoen være komplementære i forhold til øvrig bil- og motorbaserte tjenester i området. Det er også rimelig å anta at flyplassen vil kunne bidra positivt i forhold til seilfly- og fallskjermmiljøet i Sør-Østerdalsregionen. Utnyttelsen av flyplassen vil også ha et potensiale mht. øvelser i en beredskapssammenheng. En utredning av en eksternkonsulent i størrelsesorden kr ligger innenfor et akseptabelt nivå. Søkers bidrag utgjør 50 prosent av budsjettkostnadene. Det anses som positivt. På bakgrunn av at dette er et prosjekt som vil kunne ha effekt for større deler av Solør- og Sør- Østerdalsregionen er det rimelig at også andre enn Våler kommune og Hedmark fylkeskommune bidrar på finansieringssiden. Både nærliggende kommuner og omstillingsprogrammet for Elverumsregionen er mulige medfinansiører i denne sammenheng. På bakgrunn av dette er det rimelig at Hedmark fylkeskommune bidrar med kr Det bør stilles krav om dokumentert fullfinansiering i samsvar med vedlagt budsjett før tilsagn på midler fra Hedmark fylkeskommune utstedes. Prosjektperioden tilpasses et slikt særkrav. Prosjektet er vurdert i henhold til EØS-reglene for offentlig støtte og vil ikke være i konflikt med statstøtteregelverket. Konklusjon Fylkeskommunens virkemidler skal gå til utviklingsoppgaver som kan føre til innovasjon, økt kompetanse og omsetning i næringslivet. Med grunnlag i vurderingen som er gjort i denne aktuelle saken, går fylkesrådet inn for å støtte prosjektet med inntil kr ,- av det omsøkte beløpet for gjennomføring av prosjektet. Det er en forutsetning ved tildeling av midler at søker dokumenterer at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev.

45 Sak 221/15 Tilskuddet gjelder for perioden Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av mulighetsstudien ikke automatisk medfører regional medfinasiering i eventuelt ny prosjektfase for utvikling av flyplassen.

46 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Turid Lie SAK 222/15 Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet. Søknad om tilskudd til forprosjekt. Saksnr.: Utvalg Møtedato 222/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser positivt på at Hamarregionen er opptatt av å skape et bredere engasjement for klima og miljøspørsmål i næringslivet. Etter en samlet politisk vurdering konkluderer imidlertid fylkesrådet med at innretningen på og metodikken i forprosjektet Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet, i liten grad vil bidra til at en oppnår de ønskede resultater. Det vil si økt miljøfokus i bedrifter/ næringslivet i Hamarregionen/Hedmark, med mål om å sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft. Fylkesrådet finner ikke å kunne prioriterer støtte til forprosjektet Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet. Vedlegg: - Revidert søknad av Kostnads- og finansieringsplan - Fremdriftsplan Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

47 Sak 222/15 Saksutredning Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet. Søknad om tilskudd til forprosjekt. Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Hamarregionen utvikling (HrU) søker Hedmark fylkeskommune om kr i støtte til prosjektet Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet. Gjennom forprosjektet ønsker HrU å mobilisere næringslivet til økt fokus på bærekraftig og miljøfokusert drift som middel for å øke lønnsomheten, verdiskapingen og konkurransekraften. I forprosjektet ønsker en å gjennomføre en undersøkelse blant et representativt utvalg av private og offentlige virksomheter i Hamarregionen for å kartlegge holdninger og interesse for klima- og miljøspørsmål, kompetanse på fagfeltet og eventuelt strategier og ledelsesverktøy som brukes for å fremme miljøledelse for økt konkurransekraft. Undersøkelsen vil også avdekke enkeltaktørers behov og interesse for økt kompetanse innen miljøledelse og mulig deltakelse i et bedriftsnettverk. Det er videre tenkt gjennomført en seminarrekke for medlemsbedrifter i HrU, og det skal utarbeides en digital brosjyre. Denne har til hensikt å vekke interesse for og spre kunnskap om elementer hentet fra seminarserien for hvordan en kan få økt konkurransekraft gjennom miljøledelse. Hvorvidt en skal avholde seminar og utarbeide veileder, vil vurderes på bakgrunn av kartleggingsundersøkelsen og interessen blant næringsaktørene. I forprosjektet vil det også vurderes hvordan arbeidet kan videreføres. Det grønne skiftet har fokus på overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Næringslivet må finne sine måter å møte dette på. Forprosjektet er tenkt å være en måte å møte denne utfordringen på. Innledning og bakgrunn Hamarregionen utvikling (HrU) søker Hedmark fylkeskommune om kr i tilskudd av et totalbudsjett på kr til forprosjektet Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet. Gjennom forprosjektet ønsker HrU å mobilisere næringslivet og til økt fokus på bærekraftig og miljøfokusert drift som middel for å øke lønnsomheten, verdiskapingen og konkurransekraften. Saksopplysninger fakta Betydningen av økt bevissthet rundt klima- og miljøutfordringene for å sikre en bærekraftig vekst og utvikling blir stadig løftet frem politisk både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I Hedmark og i Hamarregionen er det en økende bevissthet både blant politikere, kommunene og i næringslivet om behovet for å jobbe mer systematisk med disse utfordringene, og spesielt innen fagområder der vi lokalt og regionalt har gode forutsetninger og bransjemessige fortrinn. Alle

48 Sak 222/15 kommuner i Hamarregionen har for eksempel satt arbeidet med klima- og miljøutfordinger på agendaen gjennom sine respektive klima- og energiplaner og kommuneplaner, og Regionrådet for Hamarregionen har også satt tema på agendaen gjennom sine handlingsplaner. Gjennom stadig nye rammevilkår vil også næringslivet gradvis bli tvunget til aktiv deltakelse innenfor denne utviklingen. Foreløpig har en samlet mobilisering og engasjement for kompetanse- og erfaringsutveksling mellom næringslivsaktører i Hamarregionen på klima- og miljøutfordringen uteblitt. Dette forprosjektet har som ambisjon å utløse en slik mobilisering. Hamarregionen har en næringsstruktur med stor bransjemessig bredde hvor nærmere 90% består av bedrifter med mindre enn 10 ansatte. Den store andelen av små- og mellomstore virksomheter og bedrifter, kombinert med anerkjennelsen av at eierskapet og ledelsen av disse i stor utstrekning preges av mye realkompetanse og lav formalkompetanse, fordrer et fokus på kompetanseutvikling basert på læring og erfaringsutveksling mellom aktørene med utgangspunkt i gode historier og eksempler som kan overføres til andre. Forprosjektet ønsker for det første å avklare virksomheters engasjement i forhold til de politiske ambisjoner og administrative forordninger som er lagt til grunn for klima- og miljøfokuset for bærekraftig utvikling (ref. nasjonale-, regionale- og kommunale utviklings- og tiltaksplaner). Videre ønsker en gjennom forprosjektet å skape arenaer for kompetansepåfyll og kunnskaps- og erfaringsutveksling for regionens arbeids- og næringsliv, og å koble næringslivet og offentlig virksomheter med nasjonale og regionale organisasjoner, høgskoler og forskningsinstitusjoner som jobber med, og kan bidra i forhold til klima- og miljøutfordringer i næringslivet. Forprosjektet vil ta i bruk og samarbeide med fagmiljøer i Innlandet og nasjonalt som kan bidra til å løfte tematikken (jf. aktivitet 2 nedenfor). Et samarbeid mellom HrU og Energiråd Innlandet (avklart med daglig leder), vil ligge til grunn for arbeidet. Formål Å mobilisere flere virksomheter i Hamarregionen til å arbeide med miljøledelse som et verktøy for å øke lønnsomhet og konkurransekraft i en tid da næringslivet vil bli stilt overfor stadig mer utfordrende klima- og miljøkrav. Målgruppe Primærmålgruppe er ledere og ansatte i små- og mellomstore virksomheter i Hamarregionen som er opptatt av økt konkurransekraft. Sekundærmålgruppe er politikere og ansatte i kommunene i Hamarregionen og Hedmark som har et ansvar for å legge til rette for en bærekraftig samfunnsutvikling. Tertiærmålgruppe er lokale, regionale og nasjonale aktører som har et mandat med å bistå næringslivet rundt bærekraftig utvikling. Disse vil gjennom dette prosjektet få en god forståelse for status, muligheter og utfordringer som er knyttet til næringslivet i Hamarregionens arbeid med miljøledelse. Aktiviteter i forprosjektet 1. Å gjennomføre en undersøkelse - en temperaturmåling blant et representativt utvalg av private og offentlige virksomheter i Hamarregionen. Undersøkelsen vil kartlegge holdninger til

49 Sak 222/15 og interessen for klima- og miljøspørsmål, kompetanse på fagfeltet og eventuelt strategier og ledelsesverktøy som brukes for å fremme miljøledelse for økt konkurransekraft. Undersøkelsen vil også avdekke enkeltaktørers behov og interesse for økt kompetanse innen miljøledelse, og mulig deltakelse i et bedriftsnettverk som skal se på kunnskaps- og erfaringsutveksling innen miljøledelse. 2. Å gjennomføre seks seminarer for næringslivet der ulike temaer knyttet til miljøledelse og næringslivets rolle, muligheter og utfordringer i den sammenheng drøftes. Det faglige innholdet vil bli utarbeidet på bakgrunn av innspillene fått i bedriftsundersøkelsen og med faglige innspill fra Energiråd Innlandet. Foredragsholdere/kompetanseleverandører vil bestå av en rekke ulike aktører som Enova, Miljøfyrtårn, Norsk Standard, Zero, Bellona, NHO, høgskolene i Innlandet. 3. Å utarbeide og distribuere en digital brosjyre for å vekke interesse for og spre kunnskap om enkelte tips/anbefalinger hentet fra seminarserien for hvordan å rigge seg for å sikre økt konkurransekraft gjennom miljøledelse. 4. Å utarbeide en sluttrapport som oppsummerer funn, erfaringer og anbefalinger videre, herunder oppfølgingstiltak for videre arbeid med miljøledelse i næringslivet både i Hamarregionen og Hedmark muligens organisert inn i et hovedprosjekt. Prosjektet er planlagt med oppstart i desember 2015 og vil gå ut Ønskede effekter Flere virksomheter i Hamarregionen som er bevisst betydningen av miljøledelse som et middel for å øke bedriftens langsiktige bærekraft, lønnsomhet og konkurransekraft. Økt forståelse i offentlig og privat sektor om virksomhetenes rolle, betydningen og muligheter for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom arbeid med miljøledelse. Økt forståelse blant kommunene, politikere, offentlige utviklingsaktører og virkemiddelapparat i Hamarregionen rundt status knyttet til bevissthet, interesse, kunnskap og verktøy/konsepter i bruk innen miljøledelse for å fremme konkurransekraft. En skisse (tiltaksplan) for et mer langsiktig samarbeidsprosjekt mellom virksomheter i Hamarregionen/Hedmark og kompetanseleverandører og organisasjoner for å fremme klimaog miljøutfordringene for en mer bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling. Organisering Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: En miljøpolitisk representant fra en av HrUs eierkommuner og en representant fra Hedmark fylkeskommune med kjennskap til klima- og miljøarbeid og/eller næringsutvikling Energiråd Innlandet HrU v/ Svein Frydenlund Klima og energirådgivere i HrUs eierkommuner, Hamarregionen næringsforum, NHO Innlandet, Energiråd Innlandet, evt. NTNU Gjøvik Det kan bli endringer i foreslått organisering.

50 Sak 222/15 Kostnadsplan Administrasjonskostnader Prosjektledelse, 50% stilling (680 kr x 875 t) Virksomhetsundersøkelse Digital veileder Seminarserie Andre kostnader, reiser Sum kostnad Finansieringsplan Deltakeravgift virksomheter (200 kr x 6 seminar x 20 deltakere) Egeninnsats virksomheter (680 kr x 219 t)* HRU egenfinansiering Regionråd, kommuner i Hamarregionen Hedmark fylkeskommune Sum kostnad *Egeninnsats bedrifter inkluderer både deltakelse i undersøkelse og på seminar. Det er anslått 20 deltakende bedrifter, hvilket betyr gjennomsnittlig kr pr bedrift = 11 timer pr. bedrift (timesats 680,-). Vurderinger Klima og miljø er tema som lenge har hatt stor aktualitet. Med det grønne skiftet, hvor fokuset er på overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag, er dette blitt ytterligere aktualisert. Også næringslivet må finne sine måter å møte det grønne skiftet på, og fylkesrådet ser derfor positivt på at Hamarregionen er opptatt av å skape et bredere engasjement for klima og miljøspørsmål i næringslivet. Prosjektet har dermed et godt formål, og er i tråd med regionale planer og strategier på området. Innholdsmessig legges det i forprosjektet stor vekt på prosjektledelse samt tilbud om en rekke seminarer. Fylkesrådet er tvilende til at en gjennom aktivitetene som beskrives vil oppnå det en

51 Sak 222/15 ønsker. Det vil si økt bevissthet om klima og miljøhensyn i næringslivet, med mål om å sikre langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft. Etter en samlet politisk vurdering konkluderer fylkesrådet med at innretningen på og metodikken i forprosjektet Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet i liten grad vil bidra til at en oppnår det en ønsker. Konklusjon Fylkesrådet finner ikke å kunne prioritere støtte til forprosjektet Mobilisering for økt fokus på miljøledelse i næringslivet.

52 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd SAK 223/15 Økt medlemskontingent i Fjellnettverket for 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 223/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir tilsagn om kr til økt medlemskontingent i Fjellnettverket for Midlene dekkes over fylkeskommunale midler, ansvar tjeneste Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

53 Sak 223/15 Saksutredning Økt medlemskontingent i Fjellnettverket for 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Saksopplysninger - fakta Hedmark fylkeskommune er medlem i Fjellnettverket (tidligere Fjellregionsamarbeidet). Styret, der Hedmark fylkeskommune er politisk representert, vedtok før jul 2014 å øke kontingenten for medlemskap fra kr ,- til kr ,- fra 2015, dvs. med kr ,-. Budsjettet for kontingenten i Fjellnettverket for 2015 var på ,-, og med fjorårets vedtak om økning mangler det kr ,-. Vurderinger Vedtaket om økning i kontingenten kom for sent til å komme med i budsjettbehandlingen for 2015, og er nå lagt inn som forslag til budsjettendring med kr ,- fra Konklusjon Fylkesrådet gir tilsagn om kr til økt medlemskontingent i Fjellnettverket for Midlene dekkes med fylkeskommunale midler, over ansvar tjeneste 6205.

54 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 224/15 Høringsuttalelse til Mulighetsstudie- Justis og beredskapsdepartementet Saksnr.: Utvalg Møtedato 224/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser viktigheten av å videreutvikle arbeidet med beredskapsarbeidet både lokalt og nasjonalt. På den bakgrunn støtter Hedmark fylkeskommune felles høringsuttalse om Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene) Vedlegg: - Felles høringsuttalelse - Mulighetsstudie Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

55 Sak 225/15 Saksutredning Høringsuttalelse til Mulighetsstudie- Justis og beredskapsdepartementet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Justis og beredskapsdepartementet har på sine hjemmesider lagt Mulighetsstudien (Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene) ut på høring. Høringsfristen er satt til 30 nov Denne saken omhandler en felles høringsuttalelse fra kommuner i Glåmdals- og Sør-Østerdalsregionen samt Hedmark fylkeskommune. Saksopplysninger fakta Mulighetsstudien er utarbeidet av en tverrsektoriell arbeidsgruppe på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Arbeidsgruppen har vært ledet av direktøren for Norges Brannskole og DSB har ivaretatt rollen som sekretariat for arbeidsgruppen. DSB oversendte arbeidsgruppens rapport til Justisdepartmentet i februar i år. Studien gir en vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene. Formålet med studien var å kartlegge status og fremtidige behov for felles øvinger og kompetanse blant beredskapsaktørene, inkludert om det skal opprettes ett eller flere sentre for dette formålet. Mandatutforming og sammensetning av arbeidsgruppen ble gjort i samråd med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen legger i Politisk plattform vekt på at de fire grunnleggende prinsippene for beredskapsarbeidet skal videreføres: Ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Det er derfor en målsetting å videreutvikle samvirket mellom nødetatene. Ved håndtering av store hendelser, enten det er klimarelaterte hendelser eller terrorrelaterte hendelser, er det viktig at det er et helhetlig samarbeid og samvirke mellom nødetatene. Sivilforsvaret, de frivillige og Forsvaret har også en sentral rolle i dette samvirket. God rolleforståelse og felles øvelser er sentralt for at samvirket kan foregå effektivt og bidra til å begrense tap mm. Det er i dag virksomhet ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum, Norges Brannskole ved Tjeldsund, Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern og andre steder som er viktige innen opplæring og øving av beredskapsaktørene. Samtidig er det kommet innspill fra lokale hold med planer og ideer for utvikling av ny virksomhet for samtrening og kompetanseutvikling for beredskapsaktørene. På denne bakgrunn ble det utarbeidet et mandat med bl. a. følgende punkter:

56 Sak 225/15 Mulighetsstudien skal vurdere både nasjonale og regionale behov. Behovet skal vurderes i lys av eksisterende og planlagte sentre, og i lys av eksisterende nettverksorganisering mellom ulike aktører. Videre må brukere og brukernytten mv. kartlegges. Dersom det konkluderes med at det er behov for nytt eller nye øvings- og kompetansesentre, må også ulike lokasjoner vurderes. Videre bør det vurderes eierskap og hvordan anlegget kan finansieres og driftes. Studien skal inkludere vurdering av Forsvarets behov knyttet til øvings- og kompetansesenter for å ivareta sivilt-militært samarbeid rettet mot å yte bistand til sivile beredskapsaktører, men ikke Forsvarets behov for slikt senter relatert til ivaretakelse av sine primæroppgaver. Arbeidsgruppen bak Mulighetsstudien anbefaler følgende hovedtiltak Formalisering og forankring av overordnet ansvar for samvirke (hos JD) Etablering av et nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter for samvirke (ved utvikling av Politihøgskolen med bistand fra andre aktuelle kompetansemiljøer) Etablering av to regionale øvings- og kompetansesentre for samvirke (med basis i de eksisterende statlige kompetansesentrene Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum og Norges brannskole i Fjelldal) Bedre og systematisk utnyttelse av eksisterende lokale øvingssentre Styrking av Hovedredningssentralens tilsyn og veiledning av de lokale redningssentralene. Når det gjelder lokalt nivå har arbeidsgruppen ikke gitt en konkret vurdering av de respektive (initiativene til) øvings- og kompetansesentre utover å konstatere at det vil være behov for mange lokale øvingssentre og at disse bør være forankret, eiet, finansiert og styrt lokalt. I lys av at Mulighetsstudien ikke inneholder mange alternative løsninger for hvordan man kan imøtekomme fremtidige behov for felles øvinger og kompetanse blant beredskapsaktørene, anmoder departementet høringsinstansene om å vurdere arbeidsgruppens anbefalinger i en bredere sammenheng. Det vil følgelig være ønskelig med supplerende innspill til alternative løsninger. Høringen formidles til mange aktører, inkludert alle landets kommuner på bakgrunn av ansvar for henholdsvis primærhelsetjenesten og legevaktsystemet og brann- og redningsvesenet. I etterkant av høringen tar departementet sikte på å etablere en bredt sammensatt arbeidsgruppe som vil få i oppgave å vurdere høringsinnspillene. Høringsinstansene oppfordres til å gi innspill om aktuelle deltakere til en slik arbeidsgruppe. Høringsuttalelse fra Hedmark Høringsuttalelsen vektlegger at Mulighetsstudien har sammenfattet de svakheter og mangler som har kommet fram gjennom praktisk erfaring, utredninger, rapporter, forskning og vurderinger mht. problemstillingen. Arbeidsgruppen har valgt å benytte erfaringer fra kompetansemiljøer i offentlig sektor innenfor justis og helse, samt fra frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Høringsuttalelsen påpeker at kompetanse og erfaringer fra Forsvaret, akademia og næringslivet ellers, ikke er brukt. Forsvarsstaben var representert i gruppen, men en bredere kompetanseinnhenting ville trolig anbefalingene vært mer fremtidsrettede. Mulighetsstudien beskriver eksisterende organisasjonsstrukturer og kompetanse med styrker og svakheter. Anbefalingen med å justere og bygge videre på dagens kompetanse og organisering

57 Sak 225/15 deles i hovedsak. Høringsuttalelsen vektlegger at det er fornuftig og dekkende at det defineres tre ulike nivåer med tilhørende oppgaveportefølje. Forslagene til bemanning for å løse oppgavene på Nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter (NTKS) og Regionalt kompetansesenter (RØKS) virker kraftig underestimert i studien. Høringsuttalelsen viser til erfaringer fra kompetansemiljøene i Forsvaret-, Høgskolen i Hedmark- og ElverumRegionens Næringsutvikling (ERNU) som kan dokumentere erfaringer knyttet til dette. ERNU har utviklet konseptet Beredskapsaktørenes felles treningsenhet (BAFT). Dette er basert på erfaringen fra et bredt og fremtidsrettet kompetansemiljø i regionen, med forgreninger nasjonalt og internasjonalt (EU prosjekt Bridge og Concord). Høringsuttalelsen fremhever at BAFT konseptet bør inngå som del av et fremtidig NTKS. Erfaringer som ligger til grunn for dette (BAFT) konseptet, inklusive den teknologiske utviklingen, tilsier at det legges opp til en nøye gjennomgang og revidering av organiseringen og bemanningen for å løse oppgavene til NTKS og RØKS. Høringsuttalelsen påpeker at Studien ikke har konkludert rundt temaet sammenfallende beredskapsgrenser, men har kommet med følgende formulering; «Mangel på sammenfallende beredskapsgrenser, kan gi utfordringer med å ivareta samvirke og samordning»(2.4). I denne sammenheng fremheves at fremtidig organisering hvor roller, ansvar og myndighet er klarlagt, er en viktig forutsetning for å få til godt samvirke. Det pågår mange reformer og det anbefales å vurdere felles geografiske beredskapsgrenser for de forskjellige aktørene. En slik løsning vil forenkle samordning og samvirke. Felles uttalelse fra aktører i Hedmark påpeker to gjennomgående mangler og svakheter. Det påpekes manglende og sviktende samvirke ved spesielt større hendelser, samt at øvelser og trening ikke gir den ønskede effekt. Dette er forhold som også ble beskrevet i DSBs høringsuttalelse etter rapporten fra 22. juli-kommisjonen. NSM sitt Sikkerhetsfaglige Råd peker på de samme utfordringene. Høringsuttalelsen mener på bakgrunn av ovennevnte at det er grunn til å vurdere om det er andre tilnærminger som er mer kosteffektive enn å benytte seg av stasjonære trenings- og øvingssentra. En modell hvor trening og øving i størst mulig grad kommer til aktørene og ikke motsatt, vil få en viktig rolle i fremtiden. Dette vil påvirker hvordan oppgavene på alle tre nivåer ledes og utføres. Høringsuttalelsen viser i denne sammenheng til Hærens taktiske treningssenter i Rena leir som vil gi innsikt i en fremtidsrettet og en kosteffektiv modell for øving, trening og samvirke. Her finnes kanskje det mest moderne trenings- og øvingssenter i Norge når det gjelder bruken av moderne hjelpeverktøy som simulatorer og andre elektroniske støttesystemer over et bredt spekter. I høringsuttalelsen trekkes det fram at Studien i for stor grad har koblet felles øvinger og kompetanse opp mot spesifikke øvings- og treningslokasjoner. Det er nødvendig på en del fagspesifikke øvelser, men legger begrensninger med hensyn til å komme fram til mer fleksible løsninger. BAFT konseptet er en løsning for å dekke hele nasjonens behov. Her finnes spisskompetanse over etatsgrensene og en mobil og fleksibel leveranse av kompetanse til aktørene der de er. Dette betyr at denne delen av NTKS sine oppgaver kan ha sin base i området der denne kompetansen er best utviklet for å dekke behovet. Elverum regionens svært kompetente miljøer, i følge høringsuttalelsen, bør i større grad utnyttes i nasjonal sammenheng. Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi og ledelse på Rena (HH/ØLR), bidrar med forskning og moderne formidling innenfor fagområdet. Den teknologiske utviklingen gjør nettverksorganisert arbeid og innsats mer relevant og effektiv. Fellesuttalelsen fra Hedmark vektlegger at innføring av moderne metoder og teknologier for effektiv samvirke, trening og øving vil realisere store gevinster. Dette skjer gjennom å dekke nasjonale behov og utnytte felles ressurser gjennom å

58 Sak 225/15 samlokalisere deler av et NTKS (BAFT), en RØKS samt et lokalt- øvings og treningssenter (LØKS) i regionen. I innspillet fra aktører i Hedmark vektlegges det at øvelser og treninger må skje der aktørene er og at det må brukes moderne støttesystemer. Her trekkes fram at at forskjellige elektroniske og digitale virkemidler f.eks. kan sikre at aktørene sitter ved en PC og planlegger øvelser ved å legge inn øvingsmål og momenter, mens datasystemer tar seg av struktureringen, organiseringen og ren administrative planlegging. I uttalelsen vises det også til at Elverumregionens Næringsutvikling (ERNU) har oversendt Justis- og beredskapsdepartementet et forslag til et Pilotprosjekt BAFT (Beredskapsaktørenes felles treningsenhet). Dette prosjektet foreslår å prøve ut de mulighetene som er skissert ovenfor. Pilotprosjektet skal også vedlegges den skriftlige høringsuttalelsen, men ikke den elektroniske. Når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap er det behov for daglig operativ tilgjengelighet i følge høringsuttalelsen. Derfor må øvings og treningstid utnyttes mest mulig effektivt. Dette medfører: 1. Bruke minst mulig tid til reise og forflytning for å komme til trenings og øvingsarena bør helst være i eget operativt område, eller så nær som mulig. 2. Øving og trening må bruke elektroniske støttemidler og i størst mulig grad kunne flettes inn i eller i tilknytning til den daglige tjenesten. 3. Øving og treningstiden må ha fokus på å innlære ønsket varig og relevant adferd og i minst mulig grad benyttes til administrativ planlegging, -gjennomføring og etterarbeider. 4. Moderne elektroniske støttesystem må nyttes for mest mulig objektiv overvåkning og systematisering av øving og trening. 5. Kompetanseoverføring må bli en viktig del av fremtiden. Erfaringsdatabaser er en forutsetning. Lære av andres feil og ikke av egne. 6. Alle forholdene nevnt ovenfor, leder til at øving og trening må bringes til aktørene og ikke motsatt. Mobile trenings og øvingsstøtte system basert på allment tilgjengelige elektroniske hjelpemidler som smarttelefon og nettbrett, støttet av en tverretatlig kjernegruppe med ekspertise på samvirkeøvelser, må tas i bruk og er kjernen i suksess. I høringsuttalelsen fremheves det at Mulighetsstudien i for liten grad har tatt inn impulser og kompetanse fra miljøer utenfor justissektoren etater. Forsvaret, akademia, forskningsmiljø og privat næringsliv kan ikke sees å ha vært kontaktet i nevneverdig grad i arbeidet med utredningen. Hovedpoenget i denne sammenheng er at en bringer trening og øvingsverktøy i størst mulig grad til aktørene og bruker moderne teknologi. Konkret foreslåes det i høringen at BAFT etableres som et pilotprosjekt i Elverumregionen, underlagt Politihøgskolen. Begrunnelsen for dette er at Elverum regionen har svært kompetente miljøer og bør i større grad utnyttes i nasjonal sammenheng. Innføring av moderne metoder og teknologier for effektiv samvirke trening og øving vil utløse store gevinster gjennom å dekke nasjonale behov og utnytte felles ressurser. Dette kan skje gjennom å samlokalisere deler av et NTKS (BAFT), en RØKS samt et lokalt- øvings og treningssenter (LØKS) i Elverums regionen. Det anbefales at det etableres et Regionalt øvings- og treningssenter på Haslemoen som kombineres med et lokalt senter. Haslemoen etableres også som nasjonal kompetanseenhet for skogbrann. Haslemoen som tidligere militærleir er regulert til aktivitet som RØKS og ikke minst et LØKS vil omfatte. Felles utnyttelse av ressurser på to nivåer er en vinn-vinn situasjon. Området har

59 Sak 225/15 ingen arealmessige begrensinger av betydning og er derfor et fremtidsrettet sted, lokalisert i et område som besitter spisskompetanse innenfor fagområdene. Vurderinger Forslaget til felles høringsuttalelse fra kommuner i Glåmdals-, Sør-Østerdalsregionen og Hedmark fylkeskommune er i hovedsak utarbeidet av forsvarskoordinatoren. Bakgrunn for høringsuttalelsen skyldes både et initiativ fra Åsnes og Våler kommune mht.utnyttelse av Haslemoen og arbeid i regi av ERNU og forsvarskoordinatoren. Hedmark fylkeskommune har ønsket å samordne både aktiviteter på Haslemoen og det arbeidet som har foregått i og rundt BAFT prosjektet. Beredskaps- og samfunnssikkerhet er et prioritert tema. Maksimal reduksjon av skader, enten det skyldes brann-, natur- eller terror relaterte aksjoner, er viktig både av samfunnsmessige årsaker og for enkeltindivid. Et sentralt virkemiddel i den sammenheng er at det øves på samarbeid mellom forskjellige aktører innenfor beredskapsområdet. For å bli bedre er det viktig å evaluere for å lære. Hedmark med Elverumsregionen kan spille en vesentlig rolle i denne konteksten. Gjennom at forsvaret er etablert i regionen (Terningmoen og Rena leir)og at Haslemoen er godt tilrettelagt for forskjellig typer beredskapsøvelser har regionen et fortrinn. Gjennom sterke fag- og kompetansemiljøer, som Høgskolen i Hedmark og aktørene bak utvikling av BAFT prosjektet, vil regionen kunne bidra i utviklingen av beredskap og samfunnssikkerhet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Høringsuttalelsen, slik den foreligger, viser dette på en god måte. Felles høringsuttalelse fra Hedmark svarer opp Justisdepartementets anmodning om å komme med supplerende innspill til alternative løsninger for å imøtekomme framtidige behov for felles øvinger og økt kompetanse blant beredskapsaktørene. Konklusjon På bakgrunn av de utfordringer som en står ovenfor når det gjelder beredskap og samfunnssikkerhet mener fylkesrådet at dagens organisering av samarbeidet mellom beredskapsaktører må videreutvikles. Sentralt i dette utviklingsarbeidet er at det må øves mer, øvelsene må evalueres og man må lære av tidligere feil. Fylkesrådet mener også at læringspotensialet fra f.eks. beredskapsøvelser vil være større hvis man i større grad kan være mobile, dvs. ikke bare bruker stasjonære øvelsessentre. Økt mobilitet vil resultere i at man i mindre grad øver på det samme hver gang. Fylkesrådet er også av den oppfatning at Elverumsregionen har de nødvendige forutsetningene for å kunne bidra til å styrke beredskapsevnen fra lokalt til nasjonalt nivå. Regionen har både tilrettelagte områder som kan brukes i øvingssammenheng, men ikke minst en kompetanse og teknologiske løsninger som vil være kostnadseffektive i et framtidig beredskapsorganisering. På denne bakgrunn støtter fylkesrådet den felles høringsuttalelsen som er utarbeidet.

60 Sak 225/15 Saknr. 12/ Saksbehandler: Mostafa Pourbayat SAK 225/15 Søknad om tilskudd til Namibiaforeningen i 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 225/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger et tilskudd på inntil kr , til Namibiaforeningen for avslutting av prosjektet pedagogisk entreprenørskap i Beløpet belastes post , for budsjettåret Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

61 Sak 225/15 Saksutredning Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har siden 2003 etablert et samarbeid med Namibiaforeningen. Fylkeskommunens samarbeid med Namibiaforeningen og bidrag til gjennomføring av konkrete prosjekter i Namibia er en del av fylkeskommunens internasjonalt solidaritetsarbeid i utviklingsland og satsing på nord/sør relasjonen/spørsmålet, som er forankret i fylkeskommunens plandokumenter. Namibiaforeningen har siden 2005 i samarbeid med National Institute of Education Development i Namibia, utviklet faget entreprenørskap i den offentlige skolen til bruk for 7. og 10. klasse hvor elever i årene har tatt faget som valgfag. Hedmark fylkeskommune har hatt en aktiv rolle og bidratt til at dette ble gjennomført. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune har siden 2006 har fylkeskommunen bevilget et årlig tilskudd til Namibiaforeningen i forbindelse med gjennomføring av konkrete prosjekter i faget entreprenørskap i den offentlige skolen bevilget fylkeskommunen et tilskudd på kr ,-. Tilskuddet ble brukt til å fase ut tradisjonsfaget i skolen. Den totale kostnaden på prosjektene entreprenørskap og tradisjonsfag i skole i 2014 har vært på Kr 2,1 mill, hvor Hedmark fylkeskommune har støttet med Kr I 2014 startet entreprenørskapsprosjektet opp et pilot opplegg for å få kjørt gjennom det pensumet som ble utviklet i 2012 og 2013, til bruk for 11. og 12. klasse. Pensumet ble godkjent av Directorate for Examination and Assessment i Namibia. Høgskolen i Sogn og Fjordane, som har vært en samarbeidende part, anerkjent entreprenørskapsprogram, har også i 2014 hatt en rådgivende funksjon på utviklingen av faget. Det ble også utviklet en lærermanual i 2014 i samråd med Høgskolen i Sogn og Fjordane. Manualen ble prøvd ut i praksis i det siste pilotåret i Våren 2015 fikk Namibiaforeningen avslag på sin søknad om økonomisk støtte fra Norad som skulle dekke blant annet prosjektkostnader i Namibia fra Utenriksdepartementet har fattet det endelige vedtaket og beslutningen om å avvikle finansieringen. Namibiaforeningen har på bakgrunn av Norads beslutning måttet fase ut de skoleprosjektene i løpet av kort tid. Hedmark fylkeskommunen har i løpet av våren 2015 inngått en intensjonsavtale med Oshikoto. Fylkestinget har i sitt møte i september 2015 vedtatt fylkeskommunens strategi dokumentet «Målog handlingsdokument for Hedmark fylkeskommunens internasjonale arbeid ».

62 Sak 225/15 Strategidokumentet presiserer at «Hedmark fylkeskommune vil videreutvikle samarbeidet med Namibia innenfor tema bibliotek og kompetanseutvikling blant elever og lærere». På Bakgrunn av fylkestingets vedtak og eksisterende intensjonsavtale med Oshikoto regionen i Namibia, vil fylkeskommunen rette ressurser mot praktiseringen av fylkeskommunens politiske mål, samt gjennomføre prosjekter på bakgrunn av fylkestingets vedtak. Namibiaforeningen søker fylkeskommunen om et tilskudd på kr ,- for gjennomføring av siste fasen i entreprenørskapsprosjektet i 2015, og avslutning av prosjektet. Vurderinger Namibiaforeningen benytter fylkeskommunens bidrag som regional andel i forbindelse med søknad om prosjektmidler til Direktoratet for utviklingssamarbeid, Norad. Norad har nå gitt avslag til Namibiaforeningens søknad om finansiering av prosjekter i Namibia. Den endelige beslutningen fra Utenriksdepartementet fører til at grunnlaget for videreføring av aktiviteter og prosjekter i regi av Namibiaforeningen fra 2016 må sannsynligvis avvikles/fases ut. Dette fører til at grunnlaget for fylkeskommunens bidrag til gjennomføring av prosjekter fra 2016, blir endret og faller bort. Konklusjon Fylkesrådet mener at det er hensiktsmessig å bidra til at Namibiaforeningen avslutter prosjektet pedagogisk entreprenørskap i Bidraget henger sammen med fylkeskommunes engasjement for nord- sør. Fra 2016 vil fylkeskommunen fokusere på konkretisering og gjennomføring av prosjekter på bakgrunn av fylkestingets vedtak i forbindelse med behandling av strategidokumentet «Mål- og handlingsdokument for Hedmark fylkeskommunens internasjonale arbeid », og intensjonsavtalen som fylkeskommunen har inngått med Oshikoto regionen i Namibia. Fylkesrådet bevilger derfor et tilskudd på inntil kr , til Namibiaforeningen for 2015 for avslutting entreprenørskapsprosjektet i Namibia.

63 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Kasper Tøstiengen SAK 226/15 Finn din vei - evaluering og videreføring Saksnr.: Utvalg Møtedato 226/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at «Finn din vei» videreføres. 2. Fylkesrådet delegerer til fylkesdirektøren å utarbeide føringer på innhold og organisering. Totalfinansieringen av tilbudet løses innenfor videregående opplæring sin ramme i vedtatt årsbudsjett/økonomiplan. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

64 Sak 226/15 Saksutredning Finn din vei - evaluering og videreføring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I fylkesrådssak 135/12 vedtok fylkesrådet opprettelsen av «Finn din vei». Tilbudet erstattet tidligere «Skole- og arbeidsforberedende kurs», og ble etablert ved en eller flere skoler i hver region i fylket. Videre ble finansieringen av tilbudet også beskrevet i vedtaket. Tilbudet skulle evalueres etter to års drift. Bakgrunnen for fylkesrådssaken er evaluering av Finn din vei høsten Saksopplysninger fakta Finn din vei (heretter benevnt som FDV) ble satt i gang høsten 2012 ved følgende videregående skoler: Region 1: Nord-Østerdal v.g.skole. Region 2: Elverum v.g.skole. Region 3: Hamar katedralskole, Ringsaker v.g.skole og Storhamar v.g.skole. Region 4: Skarnes v.g.skole og Solør v.g.skole. Det var også et ønske om å etablere FDV på Sentrum v.g.skole, men på grunn av mangel på lokaler ble dette utsatt. Dette ble realisert høsten 2015, i tråd med vedtatt årsbudsjett 2015/Økonomiplan I fylkesrådssak 135/12 ble det gitt noen føringer for hva FDV skulle inneholde, samt hvordan tilbudet skulle finansieres. FDV har blitt finansiert gjennom en grunnressurs på kr ,- ved hver skole. Ved oppfylling ut over fem deltakere, har det blitt gitt en tilleggsfinansiering på kr ,- pr. deltaker ut i fra innrapporterte tellinger fire ganger i skoleåret. Ved oppfylling på 15 elever gjennom et helt skoleår utgjør tildelingen 1,3 mill. kroner til et FDV-tilbud. På grunn av tilbudets innretning og formål, har ingen FDV-tilbud oppnådd full tildeling. Resultatene etter to års drift, viser at det har vært i gjennomsnitt deltakere totalt på FDV, men med varierende antall på de fire telletidspunktene. Ca. 1/3 av deltakerne på FDV er tilbake i videregående opplæring det påfølgende skoleår. 1/4 av deltakerne har arbeid eller er i kontakt med Nav, ca. 1/4 har ukjent aktivitet, mens resten (ca. 1/6) fortsetter på FDV eller er i annen aktivitet. Evaluering Evalueringen av FDV ble gjennomført høsten 2014 i form av skriftlig innhenting av uttalelser fra aktuelle aktører. Høringen inneholdt følgende hovedmomenter: Inntak, målgruppe, opplæring, økonomi/finansiering, resultater og innhold.

65 Sak 226/15 Innhold/organisering Tilbakemeldingene i evalueringen viser at et helhetlig og strukturert opplegg på FDV er avgjørende for hvordan tilbudet fungerer. Det fremkommer i evalueringen at det kunne vært ønskelig med enda større mulighet til praktisk arbeid eller opplæring/aktiviteter i verksted, men det er helt avhengig av tilgang på egnede lokaler. Flere har lagt opp til fysisk trening for ungdommene, samt at det arrangeres aktuelle kurs og temaopplegg. Det arbeides målrettet med relasjonsbygging, kartlegging og veiledning. Flere skoler gir deltakerne mulighet for å hospitere i ordinære klasser for å ta enkeltfag. Flere tilbakemeldinger i evalueringen uttrykker ønske om sterkere føringer fra skoleeier på innhold og organisering av FDV, for å sikre et noenlunde like tilbud i fylket. Økonomi/finansiering Skolene uttrykker at dagens finansieringsmodell ikke tar høyde for de utfordringer som er knyttet til å ivareta målgruppa for FDV på en god måte. Deltakernes utfordringer er til dels store og sammensatte, og det er vanskelig å gi et tilstrekkelig målrettet tilbud til alle deltakerne med dagens ordning. Skolene mener at grunnressursen er for lav, og at dette kan føre til at innhold og oppstart på tilbudet ikke blir godt nok. Deltakernes sammensatte vansker og behov for trygge rammer krever en stabil bemanning gjennom hele året. I evalueringen foreslås det flere alternative måter å finansiere FDV på, og alle forslagene innebærer en høyere grunnfinansiering enn i dag. Tilbakemeldingene indikerer for øvrig at skolene er fortrolige med en aktivitetsbasert finansiering, men at den innrettes på en litt annen måte. Vurderinger Evalueringen av FDV gir i utgangspunktet et positivt bilde. FDV er et verdifullt tilbud for ungdom som av ulike årsaker ikke har funnet seg til rette i det ordinære opplæringssystemet, og som trenger motivasjon og mestringsfølelse. Samtidig er FDV et viktig verktøy for Oppfølgingstjenesten, som har som sin primæroppgave å gi ungdom i sin målgruppe et tilbud. Deltakerne på FDV bruker ikke av sin lovfestede opplæringsrett. Innhold/organisering Uttalelsene i evalueringen viser at det er stor enighet om at FDV skal være et organisert tilbud for ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe. FDV skal ha en metodisk tilnærming og et felles opplegg som skal inneholde motivasjon, mestring, praktiske øvelser/utprøvinger, fysisk aktivitet og felles måltider. Tilbudene skal ha egne planer og organiseringen skal være fleksibel for å kunne gjøre nødvendige individuelle tilpasninger. Tilbudet må for øvrig være stabilt og forutsigbart, spesielt med tanke på målgruppa som trenger trygge rammer rundt seg.

66 Sak 226/15 FDV skal være et enhetlig tilbud i Hedmark, men med mulighet for lokale tilpasninger. Økonomi/finansiering Det er et generelt ønske om endring av finansieringsmodell for å få til en bedre bemanning ved oppstart av tilbudet. En eventuell endring i finansieringen av tilbudet foretas innenfor eksisterende ramme i vedtatt årsbudsjett. Grunnfinansieringen økes til kr ,-. Ved oppfylling ut over 5 plasser gis en tilleggsfinansiering på kr ,- pr. deltaker, som utløses gjennom fire tellinger i året. En skole vil kunne oppnå maksimalt 1,4 mill. kroner for et helt skoleår. Da er det tatt høyde for indeksregulering sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Med denne endringen legges forholdene bedre til rette for en stabil bemanning og bedre forutsigbarhet både for ansatte og deltakere. Konklusjon FDV foreslås videreført som en del av tilbudet for OT s målgruppe. Dette er et viktig tiltak knyttet til lovverkets føringer for OT. Fylkesrådet utarbeider føringer på innhold og organisering. FDV-tilbudene må være stabile og forutsigbare for alle parter. Basert på de erfaringer som er gjort siden opprettelsen av FDV foreslås det en ny økonomisk modell som trer i kraft fra skoleåret 2015/16. Grunnfinansieringen økes fra 0,5 mill. kroner til 0,8 mill. kroner. Ved oppfylling ut over 5 plasser gis en tilleggsfinansiering på kr ,- pr. deltaker, som utløses gjennom fire tellinger i året. Eventuelle framtidige endringer i finansieringsform, foretas innenfor gitt ramme i vedtatt årsbudsjett/økonomiplan. Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar at «Finn din vei» videreføres. 2. Fylkesrådet delegerer til fylkesdirektøren å utarbeide føringer på innhold og organisering. Totalfinansieringen av tilbudet løses innenfor videregående opplæring sin ramme i vedtatt årsbudsjett/økonomiplan.

67 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 227/15 Regional plan for Rondane - Sølnkletten - Handlingsprogram Saksnr.: Utvalg Møtedato 227/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende handlingsprogram til Regional plan for Rondane Sølnkletten Løpende formidling av kunnskap om planen i daglig saksbehandling, og ved konkrete forespørsler. 2. Møter mellom Planrådet for villrein i Rondane og kommunene for informasjon om og drøfting av planen og virkninger av den i forhold til planarbeidet i kommunene. 3. «Årskonferanse» i samarbeid med andre aktører, f.eks. NINA, Nasjonalparkstyret oa. 4. Flytting av Gråhøgdbu som et konkret «prøveprosjekt» med tanke på utvikling av samarbeid om gjennomføring av tiltak. Framover bør det legges opp til en prosess med rullering av handlingsprogrammet annet hvert år, med året i mellom i hovedsak som et rapporteringsår for igangsatte/gjennomførte tiltak som grunnlag for det påfølgende årets rullering. Hedmark fylkeskommune sine kr ,- for 2015 til oppfølging av handlingsprogrammet for Regionalplan for Rondane - Sølnkletten øremerkes igangsatt forarbeid med flytting av Gråhøgdbu, som prioritert tiltak i handlingsprogrammet.

68 Sak 227/15 Vedlegg: - Referat fra Planrådets møte den Referat fra møte den ang. flytting av Gråhøgdbu Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

69 Sak 227/15 Saksutredning Regional plan for Rondane - Sølnkletten - Handlingsprogram Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Regional plan for Rondane Sølnkletten ble vedtatt av Miljøverndepartementet den I forbindelse med planarbeidet ble det sammenstilt et utkast til handlingsprogram for oppfølging av planen. Dette utkastet er i ettertid videre bearbeidet og komprimert bl.a. i samarbeid med Planrådet for villrein i Rondane (jf. vedlagte ref. fra Planrådets møte den ). Videre arbeid med handlingsprogrammet har vært stilt i bero bl.a. i påvente av avklaring mht. ambisjoner og ressursbruk fra fylkeskommunenes side. Etter møte mellom berørte parter den (jf. vedlagte ref.) ang. flytting av Gråhøgdbu, er det behov for en formell forankring av handlingsprogrammet til den regionale planen, siden flytting av Gråhøgdbu er et prioritert tiltak i det foreliggende forslaget til handlingsprogram. Saksopplysninger fakta Planrådets møte den ga følgende føringer for det videre arbeidet med handlingsprogram knyttet til den regionale planen for Rondane Sølnkletten: - Siden det ikke tilføres nye personellressurser til oppfølgingen av den regionale planen, må ambisjonsnivået i forhold til handlingsprogrammet være deretter hva gjelder omfang, innhold og prosess; det må være få tiltak, og de må være av en slik art at de er gjennomførbare med dagens bemanning. Fylkeskommunal prosjektledelse med planlegging, organisering og gjennomføring av tiltak synes urealistisk, mens evt. økonomiske bidrag inn i andre sine tiltak kan være aktuelt. - Siden det er snakk om en regional plan hvor fylkeskommunen er planeier og dermed også er ansvarlige for handlingsprogrammet, kan vi ikke binde opp andre aktører og deres ressurser; vi rår i utgangspunktet kun over de midlene fylkeskommunene selv har avsatt til oppfølging av handlingsprogrammene i de regionale planene. *) - Som et ledd i utvikling av samarbeid vil det være interessant å gå inn som bidragsyter i ett konkret fellestiltak med andre aktører. - Gjennomføring av den regionale planen knytter seg ikke bare til handlingsprogrammet; bruk av planen i den løpende saksbehandlingen og ellers formidling av planen og formålet med den er kanskje de viktigste gjennomføringsfaktorene. Med dette som overordnede føringer pekte Planrådet på følgende konkrete tiltak for 2015: 1. Løpende formidling av kunnskap om planen i daglig saksbehandling, og ved konkrete forespørsler. 2. Møter mellom Planrådet og kommunene for informasjon om og drøfting av planen og virkninger av den i forhold til planarbeidet i kommunene. 3. «Årskonferanse», dog ikke nødvendigvis hvert år, gjerne i samarbeid med andre aktører, f.eks. NINA, Nasjonalparkstyret oa.

70 Sak 227/15 4. Flytting av Gråhøgdbu som et konkret «prøveprosjekt» med tanke på utvikling av samarbeid om gjennomføring av tiltak. *) For Hedmarks vedkommende er det avsatt kr ,- pr. plan pr. år til oppfølging av de regionale villreinplanene, dvs. Rondane Sølnkletten, Forollhogna villreinområde og Dovrefjellområdet) Vurderinger Samlet sett har vært en omfattende prosess med utarbeiding av forslag til handlingsprogram til den regionale planen for Rondane Sølnkletten, selv om arbeidet har gått over relativt lang tid. Dette sammen med Planrådets vurderinger hva gjelder handlingsprogrammet legges derfor til grunn for endelig vedtak av handlingsprogrammet, og kobles videre sammen med igangsatt prosess for flytting av Gråhøgdbu, som et av tiltakene i handlingsprogrammet. Flytting av Gråhøgdbu krever en grundig prosess, som vil gå over noe tid. Med dette som utgangspunkt ansees det i denne omgang som hensiktsmessig å fastsette et handlingsprogram som gjelder for både 2015 og Ut fra tiltakenes karakter kan det videre framover synes hensiktsmessig å legge opp til en prosess med rullering av handlingsprogrammet annet hvert år, og at året i mellom i hovedsak blir et rapporteringsår for igangsatte/gjennomførte tiltak som grunnlag for det påfølgende årets rullering. På bakgrunn av dette synes det hensiktsmessig å øremerke Hedmark fylkeskommune sine kr ,- for 2015 til oppfølging av handlingsprogrammet for Rondane Sølnkletten til det igangsatte forarbeidet med flytting av Gråhøgdbu, siden dette er et prioritert tiltak i handlingsprogrammet. Konklusjon Fylkesrådet mener at foreliggende forslag til handlingsprogram til Regional plan for Rondane Sølnkletten bør legges til grunn for det videre arbeidet med oppfølging av den regionale planen. Fylkesrådet legger videre til grunn at handlingsprogrammet forankres tilsvarende i Oppland fylkeskommune. Framover bør det legges opp til en prosess med rullering av handlingsprogrammet annet hvert år, med året i mellom i hovedsak som et rapporteringsår for igangsatte/gjennomførte tiltak som grunnlag for det påfølgende årets rullering. Fylkesrådet ønsker at Hedmark fylkeskommune sine kr ,- for 2015 til oppfølging av handlingsprogrammet for Regionalplan for Rondane - Sølnkletten øremerkes igangsatt forarbeid med flytting av Gråhøgdbu, siden dette er et prioritert tiltak i handlingsprogrammet.

71 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Elise Bringslid SAK 228/15 Høring - Revisjon av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 228/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at forslag til «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen» er et godt strategisk dokument, som peker på viktige utfordringer i Osloregionen og som inneholder klare mål og gode strategier for å nå målene. 2. Fylkesrådet støtter anbefalingen om at kommuner og fylkeskommuner legger strategidokumentet til grunn for overordnet planlegging og ved forhandling med staten om bypakker og bymiljøavtaler. Fylkesrådet slutter seg til at følgende temaer bør avklares nærmere på kommune- og fylkesnivå: Ansvars- og rolledeling mellom byene for å sikre at det utvikles byer med tilstrekkelig størrelse til å fungere som sentra for regional vekst utenfor sentrum av regionen. Helhetlige mobilitetsløsninger for byer og tettsteder, som sikrer gode rammevilkår og konkurranse- fortrinn for myke trafikanter og kollektivtransporten. Bestemmelser eller retningslinjer som hindrer spredt lokalisering av virksomheter som hører hjemme i byer og tettsteder. Strategier for offentlige lokaliseringer (statlige, regionale og kommunale) som drivere i ønsket byutvikling Regionale strategier for lokalisering av plasskrevende næringsvirksomheter.

72 Sak 228/15 3. Hedmark fylkeskommune har i 2015 ferdigstilt en mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger. Fylkesrådet mener at en i revidert areal og transportstrategi bør peke på mulighetene for å etablere et godsknutepunkt i Kongsvingerområdet. Et slikt knutepunkt vil åpne internasjonale transportkorridorer som kan bidra til en avlastning av godstransportarbeidet over Oslo, Alnabru og Gardermoen. Vedlegg: - Høring - revisjon av samordnet areal og transportstrategi for Osloregionen - Høringsnotat: Revisjon av «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen», revisjon 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

73 Sak 228/15 Saksutredning Høring - Revisjon av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Areal- og transportutvikling er et sentralt innsatsområde for samarbeidsalliansen Osloregionen. I 2008 vedtok Osloregionen en samordnet areal- og transportstrategi for flerkjernet utvikling av regionen, med konsentrert vekst i byer og tettsteder og effektive transportløsninger. Strategien har vært grunnlag både for planlegging internt i regionen og for innspill til nasjonale samferdselsprioriteringer. Samarbeidsalliansen er utvidet siden 2008, og omfatter nå 78 kommuner og omkring 2 millioner innbyggere. Den geografiske utvidelsen samt nye utfordringer har gitt et behov for å revidere strategien. I foreliggende forslag til revidert strategi er målene fra 2008 er forsterket med et nytt delmål om klima. Videre er godslogistikk er kommet med som eget tema, etter at Osloregionen i 2012 vedtok «Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen». I forslaget til revidert strategi er det også et økt på byutvikling og samferdselstiltak og at regionen må tydeliggjøre sin arealpolitikk, som et svar på nasjonale samferdselsinvesteringer. Forslaget er på høring, med frist for uttalelse 1. desember 2015 Saksopplysninger fakta Mål og strategier er i høringsforslaget sammenfattet i kapittel 1, og utdypet i kapittel 3-7. Status og utfordringer er omtalt i kapittel 2. Osloregionens anbefalinger om oppfølging og bruk av strategien, er gitt i kapittel 8. Det er spesielt bedt om innspill til «mål og strategier» i kapittel 1, og til kapittel 8 om oppfølging og bruk. Målet er at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernete regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Osloregionen skal oppfylle nasjonale klimamål for sitt geografiske område.

74 Sak 228/15 Strategien for å nå målene er oppdelt i følgende tema: En flerkjernet region (jfr. kap 3) Det skal legges vekt på: 1. Regionforstørring og fordeling av vekst. 2. Sterke byer med et variert næringsliv. Hensikten er å: Utnytte hovedstadsområdets vekstkraft til beste for hele Osloregionen. Vekst må brukes som en mulighet til å skape økt konkurransekraft og utvikle mer bærekraftige byer og tettsteder. Bygge ut transportnettet, med jernbanen som ryggrad, for å binde bolig og arbeidsmarkedene tettere sammen. Dette skal gi bedrifter bedre tilgang til kompetanse, og styrke grunnlaget for bolig- og næringsutvikling, også utenfor Oslos nærmeste omland. Konsentrere veksten til byer og tettsteder, og lokalisere viktige private og offentlige funksjoner til de største byene. Dette skal skape sterke sentra for verdiskaping i ulike deler av regionen og stimulere til motstrøms pendling som vil gi økt nytte av jernbaneinvesteringene. Fremme regionalt mangfold gjennom å ta vare på og utvikle regionale variasjoner og lokale fortrinn, blant annet knyttet til eksisterende nærings- og kunnskapsmiljøer. By- og tettstedsutvikling (jfr. kap 4) Det skal legges vekt på: 1. Høy arealutnyttelse 2. Tettsteder med boliger, handel og tjenester 3. Rett virksomhet på rett sted, ABC - prinsippet Hensikten er å: Utvikle attraktive byer og tettsteder etter prinsipper for kompakt og miljøvennlig stedsutvikling med boliger i gangavstand til arbeid, handel og tjenester. Dette skal fremme gåing, sykling og kollektivtransport, og redusere behovet for å bygge ned natur og landbruksområder i byenes randsoner. Lokalisere handel, arbeidsplasser, kultur og undervisning i sentrum, slik at de bygger opp under levende byer og tettsteder. Prinsippene om rett virksomhet på rett sted i forhold til transportsystemet, legges til grunn. Lokalisering av offentlig virksomheter skal brukes som et aktivt virkemiddel i byutviklingen. Naturgrunnlag og blågrønn struktur (jfr. kap. 5) Det skal legges vekt på: 1. Vern av dyrket mark og felles grønnstruktur 2. Energiforbruk og utslipp av klimagasser Hensikten er å.: Styrke Osloregionens sammenhengende grønnstruktur og landbruksområder og sikre dem mot oppdeling og gjenbygging. En streng praksis i strandsonen skal håndheves for å hindre nedbygging, og sikre god tilgjengelighet for allmennheten. Vekst skal kunne prioriteres foran jordvern innenfor byene og tettstedene, samtidig som jordvern skal prioriteres foran vekst utenfor byer og tettsteder.

75 Sak 228/15 Redusere energiforbruk og utslipp av klimagasser gjennom kompakt byutvikling og nullutslippsteknologi for kjøretøyer. Godslogistikk (jfr. kap 6) Det skal legges vekt på: 1. Terminalstruktur 2. Arealkrevende næringsliv Hensikten er å: Utvikle en nav-satellittstruktur for håndtering av gods- og logistikk i Oslofjordområdet med nye satellitter som på lang sikt kan avlaste Alnabru. Lokalisere terminaler med god tilknytning til jernbane, hovedveier og havner innenfor en times reisetid fra markedet i Oslo. Avklare egnede områder for arealkrevende virksomheter (C-områder) i regionale arealplaner. Konsentrere logistikkbedrifter i kort avstand fra terminalene. Ruste opp veiforbindelser utenom Oslo for å understøtte distribusjon av varer på tvers av regionen, og for å lede mer av tungtransporten utenom byområdet. Transportsystemet (Jfr. kap. 7) Det skal legges vekt på: 1. Lokal transport tilpasset byutvikling 2. Et helhetlig kollektivtilbud 3. Effektive forbindelser til utlandet 4. Et robust og trafikksikkert hovedvegnett Hensikten er å: Utvikle lokale transportsystemer som fremmer byutvikling og mating mot jernbanen i de regionale knutepunktene. Prioritere løsninger for gående, et sammenhengende sykkelveinett fra byenes omland og lokale kollektivlinjer med god fremkommelighet. Løsninger for privatbil skal tilpasses øvrige trafikantgrupper og bylivet. Løse kapasitetsbegrensningene for tog, T-bane og buss i Oslonavet. Dette er viktig for å løse Oslos interne byvekst, og er samtidig en forutsetning for et velfungerende og kapasitetssterkt regionalt transportsystem. Bygge ut høystandard jernbane, «Østlandsstjerna», som et utvidet IC-system med tilstrekkelig kapasitet for både person- og godstrafikk, som omfatter flere baner enn IC-strekningene til Skien, Lillehammer, Halden og Hønefoss. Planlegge for videreføring av IC-nettet fram til Gøteborg for å binde Osloregionen tettere til naboregionene i Sverige, og mot kontinentet. Samordne kollektivtrafikken i hele regionen (buss, tog, T-bane, trikk og båt) slik at det fremstår som et samlet kollektivtilbud med et felles informasjons-, takst- og billettsystem. Styrke finansieringen av lokal kollektivtransport, gå- og sykkelveinett i byene med økte statlige bidrag, og åpne for å bruke bompenger til drift av kollektivtransporten i alle byområdene.

76 Sak 228/15 Fullføre utbygging av hovedveiene i de fem nasjonale transportkorridorene gjennom regionen, i tråd med Østlandssamarbeidets innspill til NTP Prioritere utbyggingen av gode transportårer utenom Oslo. Oppfølging og bruk Kommunene og fylkeskommunene i Osloregionen anmodes om å legge vedtatt strategidokument til grunn for overordnet planlegging på kommune- og fylkesnivå, og ved forhandling med staten om bypakker og bymiljøavtaler. Temaer som bør avklares nærmere på kommune- og fylkesnivå: Ansvars- og rolledeling mellom byene for å sikre at det utvikles byer med tilstrekkelig størrelse til å fungere som sentra for regional vekst utenfor sentrum av regionen. Helhetlige mobilitetsløsninger for byer og tettsteder, som sikrer gode rammevilkår og konkurransefortrinn for myke trafikanter og kollektivtransporten. Bestemmelser eller retningslinjer for lokalisering som hindrer spredt lokalisering av virksomheter som hører hjemme i byer og tettsteder. Strategier for offentlige lokaliseringer (statlige, regionale og kommunale) som drivere i ønsket byutvikling. Offentlig lokaliseringspolitikk bør vies spesiell oppmerksomhet både i planlegging etter plan- og bygningsloven og i arbeidet med bymiljøavtaler / utviklingsavtaler. Regionale strategier for lokalisering av plasskrevende næringsvirksomheter, jfr. pågående utredning i regi av Buskerudbyen. Vurderinger Fylkeskommunen slutter seg til målsettingen om at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa, og støtter i all hovedsak de foreslåtte delmål, og strategier for å nå målene. Fylkeskommunen slutter seg også til målsettingen om at Osloregionen skal oppfylle nasjonale klimamål for sitt geografiske område, og at dette legges til grunn for den framtidige areal- og transportplanleggingen. En omstilling mot klimavennlige løsninger vil også gjøre regionen mer konkurransedyktig på lang sikt, i takt med at det vil bli stadig strengere krav til utslipp av klimagasser. En flerkjernet region Fylkeskommunen støtter strategien som innebærer utvikling av en flerkjernet region, med prioritert fordeling av vekst. Det er vesentlig at transportsystemet på en effektiv måte knytter kjernene i regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. By- og tettstedsutvikling Fylkeskommunen slutter seg til strategien for by- og tettstedsutviklingen, med høy arealutnyttelse i transportknutepunktene. For å nå målet om attraktive og levende byer og tettsteder, er det