FYLKESRAPPORT. 1.mars 2013

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato /5840/GRHA/721.0 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Rådgivar Greta I. Hanset, Vår ref. Helsedirektoratet Pb 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Rapportering av resultat og plantal Kompetanseløftet 2015 Vi viser til embetsoppdraget til fylkesmennene for 2013, der rapporteringskravet for Kompetanseløftet 2015 er beskrive slik: Samanfatte kommunane sine planer for gjennomføring av Kompetanseløftet 2015 i eit plandokument innan 1.mars 2013 Samanfatte kommunane sine resultatrapporter for Kompetanseløftet 2015 i ein rapport innan 1. mars Rapportering på dei ulike delmåla i Kompetanseløftet 2015 og med særleg fokus på målet om auke i talet på årsverk med fagutdanning innan 1.mars. Analysane skal bygge både på plan- og resultattal, budsjett- og regnskapstal og tilgjengeleg statistikk Omtalast i særskilt årsrapport for Omsorgsplan 2015 i høve til oppdrag og resultatkrav. Vi viser og til dialog med Tonje Torbjørnsen der vi avtalte utsett frist for rapportering. Oppsummerte kommunerapportar er oversendt til Tonje Torbjørnsen pr e-post. Samla resultat frå kommunane blir inkludert i denne rapporteringa, saman med våre vurderingar. Med dette sender vi rapport for Møre og Romsdal. Med helsing Marit Hovde Syltebø Seksjonssjef Greta I. Hanset rådgivar Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet Kommunane i fylket Vedlegg: Rapportering av resultat og plantal 2012 Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: Telefax: E-post: postmottak@fmmr.no Web:

2 FYLKESRAPPORT 1.mars 2013 Kompetanseløftet

3 Innhold 1. Innleiing Skjema 1 plantal for årsverk Færre nye årsverk er planlagt Auke i talet på læreplassar i helsearbeidarfaget Opplæring... 6 Tabellen viser samanfatning av kommunane sine planer for gjennomføring av Kompetanseløftet Stor auke i fullført opplæringstiltak i Stor auke i talet på personar som har gjennomført fagskule Stabilt i gjennomført utdanning for vaksne i helsearbeidarfaget Stor auke i fullført vidareutdanning på høgskulenivå Planlagt opplæring Grunnopplæring på vidaregåande nivå - vaksne Fagskuleutdanning Desentralisert høgare utdanning Vidareutdanning på høgskulenivå Måltal for Kompetanseløftet Vurdering av resultat og planar i høve til måltala Tilbod til vaksne i helsearbeidarfaget Desentraliserte høgskolestudiar tek lang tid Fagskule Auke i Vidareutdanning høgskule Det blir rekruttert for få unge Demensomsorgens ABC Internopplæring/kurs Fylkesstatistikk Andelen av tilsette med helse- og sosialfagleg utdanning aukar Mange eldre tilsette gjev behov for nyrekruttering Pasient- og brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste, andel som er 55 år og eldre... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.3 Dei små stillingane blir større Organisering og samarbeid med ulike aktørar Ramme og tilskot Oppsummering

4 1. Innleiing Rapporten byggjer på innrapporterte tal frå kommunane pr.1.februar Som grunnlag for rapporten har vi også brukt statistikkpakka som er utarbeidd for fylkesmennene av Helsedirektoratet, samt tal henta frå KOSTRA. Vi har og teke med erfaringar frå kommunane i Møre og Romsdal for å vise kva utfordringar dei har. Møre og Romsdal har 36 kommunar. Det er 35 av 36 kommunar som har rapportert. 2. Skjema 1 plantal for årsverk KOMPETANSELØFTET Rapportering av resultat og plantall, Del 1 Rekruttering Kommune Møre og Romsdal PLANTALL I FØLGE KOMMUNENS BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Årsverk utdanningsgrupper Planlagt økning eller reduksjon pleie- og omsorgstjeneste *) + / - *) + / - *) Ufaglært assistent / hjemmehjelper -48,35-9 Hjelpepleier, omsorgsarb. og helsefagarbeider 69,05 32 Øvrige med videregående opplæring 0 0 Sum pers. med videregående opplæring 69,05 32 Sykepleier 46,65 14,5 Ergo- / fysioterapeut 7,2 6,25 Vernepleier 26,5 18 Annet høgskoleutdannet personell 7,2 2 Sum årsverk høgskoleutdannet personell 87,55 40,75 Sum årsverk 108,25 63,75 Antall Læreplasser for helsefagarbeider **) Læreplasser helsefagarbeider i alt Løpende lærekontrakter helsefagarbeider 1. år Løpende lærekontrakter helsefagarbeider 2. år Skjemaet viser oppsummerte tal som kommunane har rapportert inn. 2.1 Færre nye årsverk er planlagt Det er 35 av 36 kommunar som har rapportert, men fire av desse kommunane har ikkje rapportert planlagde endringar i talet på årsverk. Rapporteringa viser at kommunane har planlagt å opprette 108,25 årsverk i I fylgje rapporteringa frå januar 2012 hadde kommunane då planlagt å opprette 143,55 nye årsverk i dei aktuelle utdanningsgruppene i Vi har tidlegare lagt til grunn at Møre og Romsdal sin del utgjer 133 årsverk pr.år. Tala som er rapportert i 2013, for oppretting av stillingar i inneverande år ligg på eit lågare nivå i høve til dette. Planlagt auke i 2013 er 108,25. 4

5 2.2 Auke i talet på læreplassar i helsearbeidarfaget Ved rapporteringa i 2013 er det sju kommunar som ikkje har planlagt oppretting av læreplassar og som ikkje har løpande lærekontraktar. For 2012 var det planlagt 139 læreplassar, 21 fleire enn i 2011 og i følgje rapporteringa for 2012 er det oppretta 157 læreplassar, 18 fleire enn planlagt. For 2013 er det planlagt 165 læreplassar, ein auke på åtte læreplassar i helsearbeidarfaget. Det er positivt at kommunane opprettar læreplassar, men samstundes er det ei utfordring å rekruttere inn i læreplassane. Auken i talet på planlagde læreplassar kan skuldast at kommunane ser behovet for å rekruttere helsefagarbeidarar og at ein del kommunar ser at det å ha lærlingar kan vere god økonomi. Oversikt over læreplassar i helsearbeidarfaget Kommune Resultat 2012 Planlagt 2013 Rapportert.2012 Planlagt 2013 Planlagt 2014 Aukra Aure Averøy Eide Fræna Giske Gjemnes Halsa Haram Hareid Herøy Kristiansund Midsund Molde Nesset Norddal Rauma Rindal Sande Sandøy Skodje Smøla Stordal Stranda Sula Sunndal Surnadal Sykkylven Tingvoll Ulstein Vanylven Vestnes Volda Ørskog Ørsta Ålesund Tabellen viser planlagde og oppretta læreplassar i den enkelte kommune i 2012, og planlagde læreplassar i 2013 og

6 3. Opplæring Skjema 2 KOMPETANSELØFTET Rapportering av resultat og plantall, Del 2 Kompetanseheving Kommune Kontaktperson i kommunen: Møre og Romsdal Greta Irene Hanset E-post: greta.irene.hanset@fylkesmannen.no Fullført og planlagt utdanning *) Antall deltakere Fullført Under utdanning Planlagt fullført Hjelpepleier, omsorgsarb. og helsefagarbeider Fagskoleutdanning (videreutdanning) **) Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Miljøarbeid rettet mot menn. med funksjonsnedsettelse Miljøarbeid innen rusfeltet Rehabilitering Kreftomsorg og lindrende pleie Veiledning Annen fagskoleutdanning Sum deltakere fagskoleutdanning Sum deltakere i desentralisert høyere utdanning Videreutdanning høgskoleutdannet personell ** Psykisk helsearbeid Geriatri / eldreomsorg Miljøarbeid rettet mot menn. med funksjonsnedsettelse Miljøarbeid innen rusfeltet Rehabilitering Kreftomsorg og lindrende pleie Veiledning Lederprogrammet "Lederopplæring Helse og omsorg - Kompetanseløftet 2015" Annen lederutdanning Annen videreutdanning **) Sum deltakere videreutdanning Demensomsorgens ABC Eldreomsorgens ABC Herav deltagere uten helse- og sosialfaglig utdanning SUM DELTAKERE I ALT Tabellen viser samanfatning av kommunane sine planer for gjennomføring av Kompetanseløftet 3.1 Stor auke i fullførte opplæringstiltak i 2012 Kommunane har i fylgje rapporteringa gjennomført utdanning for 320 av sine tilsette i Dette er 18 fleire som har utdanna seg, i høve til det som var meldt som planlagt ved rapporteringa i fjor. Det er ein auke på 133 personar som har gjennomført utdanning i 2012, i høve til det som var gjennomført i Dette er det høgaste talet på tilsette som har gjennomført utdanning i heile planperioden for Omsorgsplan Det lågaste talet var i 2010 på 180 tilsette og det høgaste fram til til no var 225 tilsette i Type utdanning Resultat 2010 Rapportert 2011 Resultat 2011 Rapportert 2012 Resultat 2012 Rapportert 2013 Hjelpepleiar/omsorg.arb/ helsefagarbeidar Fagskole/ vidareutdanning vg Desentralisert høgskole Vidareutdanning høgskole Totalt Tabellen viser talet på personar som fullførte utdanning i 2010, 2011 og 2012 År Tilsette som fullførte utdanning Tabellen viser oversikt over talet på personar som fullførte utdanning i perioden

7 3.1.1 Samsvar mellom plantal og fullført fagskule Tidlegare år har ein sett store avvik når det gjeld fagskuleutdanning (vidareutdanning for hjelpepleiarar/omsorgsarbeidarar). I rapporteringa for 2012 ser vi at det er bra samsvar mellom plantal og talet på gjennomført fagskule. Det var i 2012 planlagt at 45 skulle gjennomføre fagskulen, og det var 42 som gjennomførte. Dette til tross for at det kan vere manglande tilbod til denne gruppa, at det er krevjande i tillegg til arbeid og at enkelte opplever manglande oppfølging med permisjon med løn frå arbeidsgjevar. Ein del leiarar kjenner framleis lite til fagskuleutdanninga. I Møre og Romsdal tek størsteparten psykisk helsearbeid og eldreomsorg. Dei andre fagskuleutdanningane som er rapportert er rehabilitering, lindrande pleie og omsorg. Desse utdanningane tek ein i eit anna fylke eller nettbasert Stabilt i gjennomført utdanning for vaksne i helsearbeidarfaget Talet på vaksne som har gjennomført utdanning i helsearbeidarfaget, er på same nivå som i Det var då 86 personar som gjennomførte, medan det var 90 i Stor auke i fullført vidareutdanning på høgskulenivå Det er 172 personar som har gjennomført vidareutdanning på høgskulenivå i dette er 100 fleire personar enn i 2011 og 18 fleire enn planlagt. Videreutdanning høgskoleutdannet personell ** Psykisk helsearbeid 16 Geriatri / eldreomsorg 14 Miljøarbeid rettet mot menn. med funksjonsnedsettelse 1 Miljøarbeid innen rusfeltet 1 Rehabilitering 8 Kreftomsorg og lindrende pleie 28 Veiledning 5 Lederprogrammet "Lederopplæring Helse og omsorg - Kompetanseløftet 2015" Annen lederutdanning 32 Annen videreutdanning **) 30 Sum deltakere videreutdanning 172 Tabellen syner fordelinga på dei ulike utdanningane 3.2 Planlagt opplæring Grunnopplæring på vidaregåande nivå - vaksne Det er framleis viktig å halde fokus oppe på helsefagarbeidarutdanninga, då det vil være auka behov for kompetanse i åra som kjem. Ein viktig grunn er at ei framskriving heilt fram til 2030 blir prega av den sterke veksten i talet på personar over 80 år som vil kome etter Dette gjeld særleg helsefagarbeidarar. Det er sagt i mange samanhengar at det vil vere ei underdekning for 2030 på ca på landsbasis. I 2013 er det 181 vaksne som er i gang med utdanning som helsefagarbeidar. 41 av desse skal fullføre utdanninga i 2013, medan 29 skal være ferdig i I 2012 var det 90 som fullførte, og 86 som fullførte i

8 3.2.2 Fagskuleutdanning Fylkesmann i Møre og Romsdal har fram til no gjeve tilskot gjennom Kompetanseløftet 2015 til vidareutdanningstiltak på dette nivået, sjølv om utdanningane kan mangle godkjenning frå NOKUT. Frå rapporteringa frå førre året ser vi at 73 ville vere under utdanning i 2012, på same nivået som i 2011, 72 personar. 45 av desse var forventa å fullføre i løpet av året. Det er rapportert at 42 har gjennomført i 2012, på same nivå som var rapportert i fjor. I 2013 er det 52 som er under utdanning og 25 er planlagt fullført i Desentralisert høgare utdanning For å ivareta rettstryggleiken til psykisk utviklingshemma som vert utsett for tvang og makt, stiller lova krav til kvalifisert personell ved gjennomføring av tvangstiltak. Fylkesmannen har gitt tilskot til dei kommunane som har søkt midlar for at tilsette kan ta desentralisert vernepleieutdanning. Høgskulen i Molde oppretta i 2008 desentralisert utdanning i vernepleie og det første kullet var ferdig våren Det var behov for oppstart av ny klasse hausten Av økonomiske grunnar fann Høgskulen dette vanskeleg. Fylkesmannen bidreg difor med delt tilskot til høgskule og kommune for kvar student som blir prioritert og får permisjon av kommunen. Det er rapportert at 16 har gjennomført desentralisert høgare utdanning i 2012 og at 22 er under utdanning i Vi har god dialog med høgskulen og veit at meir enn 40 tilsette frå kommunane fullførte den desentraliserte vernepleiarutdanninga i 2012 og at 52 studentar starta hausten Dette syner at det er store feil i rapporteringa. Ifølge KOSTRA var det i Møre og Romsdal 242 vernepleiarar i brukarretta pleie- og omsorgsteneste i 2010 og 250 i Tala for 2012 vil vise om dei nyutdanna vernepleiarane er registrert inn i stillingar Molde 53, Ålesund 17, Kristiansund 31, Vanylven 0, Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) 2, Ulstein 0, Hareid 0, Volda 5, Ørsta 5, Ørskog 1, Norddal 1, Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula 7, Giske 1, Haram 1, Vestnes 14,8 8

9 1539 Rauma 4, Nesset 2, Midsund 3, Sandøy 0, Aukra 3, Fræna 16, Eide 6, Averøy 2, Gjemnes 4, Tingvoll 1, Sunndal 12, Surnadal 7, Rindal 3, Halsa 2, Smøla 4,44 Tabell over vernepleiarar i brukerretta pleie og omsorgsteneste. Tal frå KOSTRA Vidareutdanning på høgskulenivå 172 personar fullførte vidareutdanning på høgskulenivå i personar er under utdanning i er planlagt fullført i 2013 og 63 i Rehabilitering I 2012 var det stort fokus på Samhandlingsreforma, som er ei retningsreform. Det skal leggast vekt på folkehelse, det førebyggjande og rehabilitering. Ein ser at i 2012 var det 8 som fullførte vidareutdanning i rehabilitering, og det er 16 personar som er under utdanning i Leiing God leiing på alle nivå er avgjerande for å lukkast med måloppnåinga i Omsorgsplan 2015 og Samhandlingsreforma. Vidareutdanning i leiing var eit prioritert område i 2012, då leiing har stor betyding for kompetanse og kvalitet i tenestene. Det er viktig at noverande og potensielle leiarar for verksemder i brukarretta pleie- og omsorgssektor har nødvendig kompetanse, kunnskapar, ferdigheiter og haldningar til å leie komplekse organisasjonar med store krav til tverrfagleg samarbeid, samspel mellom eigen arbeidsstad i kommunen og spesialisthelsetenesta. Samstundes er det viktig at leiarar har kompetanse som sikrar rekruttering, godt arbeidsmiljø og rett ressursutnytting i verksemda. 69 personar fullførte leiarutdanning i 2012, mot 10 i personar er under utdanning i 2013, og 49 av desse har planlagt å fullføre i Det var 78 under utdanning i 2012 og 37 var planlagt fullført. Det var m.a.o. 32 fleire enn planlagt som fullførte i På møte med kommunane om Kompetanseløftet i januar 2012, var tema kompetanseplanlegging og Helsedirektoratet sin leiarutdanning «Lederutdanning helse og omsorg». Det er fleire kommunar som har starta opp utdanninga. Mellom anna Surnadal og Kristiansund som samarbeider med nabokommunane Smøla og Averøy om kursa. Førebels har deltakarane, som i hovudsak er mellomleiarar og nokre einingsleiarar, gjennomført første del av totalt fire modular. 9

10 Aktiv omsorg Omsorgstenestene i kommunane har store utfordringar i arbeidet med å leggje til rette miljøtiltak for det einskilde mennesket. Personale med kunnskap og innsikt er ein føresetnad dersom ein skal lukkast. Ved vidareutdanninga i Aktiv omsorg, miljøterapi og musikk i demensomsorga ved Høgskulen i Volda var det 24 studentar som starta på studiet Miljøterapi i demensomsorga hausten Alle 24 studentane gjennomførte og avslutta våren Hausten 2012 starta 18 studentar i Musikk i målretta miljøarbeid. Dei tek eksamen i mai Ved fullført begge emne får studentane vitnemål med 30 studiepoeng. Ved denne utdanninga har det også vore helsefagarbeidarar (inkl. hjelpepleiarar og omsorgsarbeidarar) som har delteke, derfor er det noko misvisande då det står høgskulepersonell. Fylkesmannen har stort fokus på samanhengen mellom kvalitet og kompetanse i våre møte med kommunane. Eit døme er demenskonferansen i 2012, der fleire kommunar delte sine erfaringar og viste at kompetanse gir effekt i kommunane og har betyding for kvalitet i tenestene. 4. Måltal for Kompetanseløftet 2015 Brev frå Helsedirektoratet til kommunane desember 2012 presiserer at Kompetanseløftet 2015 har fylgjande fem delmål for dei første fem åra: nye årsverk med relevant fagutdanning Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstenestene Sikre bruttotilgang på om lag helsefagarbeidarar per år Skape større fagleg breidde Styrke rettleiing, internopplæring og vidareutdanning Måltala for landet er sett inn i tabellen under. Måltala for vårt fylke er sist justert i I siste kolonne i tabellen har vi sett inn resultattala som kommunane har rapportert for 2011 og 2012, og planlagt fullført i 2013 og 2014 Tiltak Nye helsefagarbidarar(inkl. hj.pl/ oms.arb)gjennom vaksenoppl. Læreplassar i helsearbeidarfaget Desentralisert høgskoleutdanning Måltal landet nye pr.år 1500 i i 2009 (3000) 800 utdanna 200 pr.år Fagskole i helse- og sosialfag pr.år Måltal fylket Resultat 2011 og 2012, planlagte tal i 2013 og 2014 Ca. 150 pr.år pr.år pr.år pr.år

11 Vidareutdanning for høgskolepersonell pr-år 80pr.år Vurdering av resultat og planar i høve til måltala Tilbod til vaksne i helsearbeidarfaget I fylkesplanen for Møre og Romsdal er eit av resultatmåla «For å dekkje behovet i kommunane, skal det vere tilgang til tilrettelagt utdanning for vaksne innan helsearbeidarfaget, i samsvar med Kompetanseløftet 2015.» Kommunane har rapportert at til saman 90 personar har fullført utdanning som helsefagarbeidar i Det er ein liten auke i talet på utdanna personar frå 2011 til For å nå målet om 150 nye vaksne helsefagarbeidarar årleg, må vi framleis halde eit sterkt fokus på dette feltet. Helsefagarbeidarutdanninga var ikkje første prioritet ved søknadane i 2012, ein såg meir ei dreiing mot vidareutdanning Desentraliserte høgskulestudium tek lang tid Måltalet for ferdige kandidatar frå desentralisert høgskuleutdanning i vårt fylke er sett til 10 pr. år. Kommunane har rapportert at 8 tilsette har fullført slik utdanning i 2011 og 16 i Gjennomføring av ei deltids høgskuleutdanning tek fleire år. Det er rapportert at 22 kandidatar er under utdanning i 2013, og at 4 er planlagt fullført i Desentralisert vernepleieutdanning var ferdig våren Vi viser her til pt om feil i rapporteringa Fagskule Betegnelsen fagskule og fagskuleutdanning kan berre nyttast av dei som har NOKUTgodkjente utdanningstilbod. Kristiansund vidaregåande skule har NOKUT-godkjenning innan psykisk helsearbeid. Tilbodet kom i gang hausten I fylkesplanen er temaet teke inn som eit mål under kompetansedelen av planen: «Det skal opprettast minst to godkjende fagskoletilbod i helse- og sosialfag. Etter vår vurdering, er to tilbod for lite. Det er framleis berre eit tilbod i Møre og Romsdal. Ein del tek vidareutdanninga i andre fylke, eller nyttar nettbaserte løysingar. Måltalet for fylket er sett til 30 kandidatar pr. år. Det er altfor lågt i høve til behovet for kompetanse i kommunane og ynskje frå mange hjelpepleiarar og omsorgsarbeidarar Auke i vidareutdanning høgskule Måltalet for fylket når det gjeld vidareutdanning på høgskulenivå er sett til 80 pr. år. Kommunane har rapportert at i 2012 har 172 gjennomført vidareutdanning på høgskulenivå. Det er 100 fleire enn i I 2013 er det 283 som er under utdanning og 134 personar har planlagt fullført i Det er 30 som fullførte anna vidareutdanning, og det ein såg ved søknadane i 2012, var ein tendens til auke i vidareutdanning innan akutt/øyeblikkeleg hjelp i kommunane Det blir rekruttert for få unge Statistikk viser at det i vårt fylke var oppretta færre stillingar frå 2009 til 2010 enn i resten av landet. Det er oppretta fleire stillingar enn i landet elles frå 2010 til Fylket har hatt ein 11

12 auke i årsverk på 3,0 prosent, medan det i gjennomsnitt for landet har auka med 2,1 prosent. Vi har utfordringar knytt til rekruttering både til VG2 helsefagarbeidar og til læretid i helsearbeidarfaget. Desse utfordringane har vi teke på alvor og gjennomført fleire tiltak. I samarbeid med prosjekt Helsefagarbeidar blei det oppretta rekrutteringspatruljer. Ei tid var det berre patruljen på Søre Sunnmøre som hadde aktivitet. Frå 2012 er det tre patruljer, på Søre- Sunnmøre, i Kristiansund og i Molde. Patruljane består av unge hjelpepleiarar og omsorgsarbeidarar under 32 år som arbeider i kommunar, sjukehus og private verksemder. Rekrutteringspatruljane besøker ungdomsskoler og vidaregåande skoler der dei deler kunnskap og erfaringar, og motiverer elevane til å velje helsearbeidarfaget. Patruljemedlemmane legg vekt på å synliggjere breidda i faget og dei mange mulegheitene utdanninga gir. Alle patruljane har hatt aktivitet i Patruljen frå Søre Sunnmøre hadde også innlegg på VG 2 konferansane i januar 2012, i Ålesund og Molde. For å motivere VG2-elevane til å velje læretid, arrangerte vi i samarbeid med prosjekt Bli Helsefagarbeidar, og vidaregåande skular, i januar 2012 den sjette Rekrutteringskonferansen for desse elevane. Fleire kommunar deltok med stands for å invitere lærlingar til sin kommune. 4.2 Demensomsorgens ABC Det er tredje året det blir rapportert i høve til Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC. Demensomsorgens ABC gir grunnleggjande opplæring i demens for tilsette i dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Dette medverkar til å heve kompetansen hjå dei tilsette og heve kvaliteten i tenesta for den einskilde brukar og deira pårørande. Demensomsorgens ABC er utarbeidd som del av Demensplan 2015 Den gode dagen og skal bidra til å gi tilsette grunnleggjande kunnskap om demens. Demensomsorgens ABC er utarbeidd av Nasjonalt Kompetansesenter for aldring og helse på oppdrag frå Helsedirektoratet. Det har vore stor aktivitet i fylket og i 2011 var det 535 som gjennomførte Demensens ABC. Av dei var det 26 deltakarar utan helse- og sosialfagleg utdanning. I 2012 var det 243 som fullførte, og 20 deltakarar utan helse- og sosialfagleg utdanning. Det er eit stort avvik frå rapporteringa frå i fjor, der det var planlagt at 574 skulle fullføre i Det er 779 er under utdanning i 2013 og det er planlagt at 255 fullfører i Både kommunane og dei to alderspsykiatriske einingane ved Helse Møre og Romsdal HF gjer ein stor innsats i dette arbeidet. 4.3 Internopplæring/kurs Kommunane kan også få støtte til internopplæring innan einskilde områder der det blir vurdert som særs viktig med auka kompetanse, for eksempel innan demens, ernæring, aktiv omsorg og bruk av tvang, Det er gjeve midlar frå Kompetanseløftet i 2012 til opplæring til personell innan tenestane for personar med psykisk utviklingshemming,e-læringsprogrammet «Mangfold og muligheter». Programmet består av tre kurs: arbeid i andre sin heim kultur, fritid og venskap utfordrande åtferd. 12

13 Tre nye kurs er under utvikling: Miljøbehandling ved psykiske lidingar Arbeid og dagsenter Inkludering og deltaking Kursa er retta mot tenestene til personar med psykisk utviklingshemming. I 2012 vart det gjeve tilskot til fleire kommunar, men det er og kommunar som har gjennomført det utan tilskot. 5 Fylkesstatistikk Kompetansesammensetning i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste Møre og Romsdal Andel årsverk med relevant utdanning Molde 79,8 % 75,7 % 71,4 % 71,7 % 1504 Ålesund 72,3 % 74,8 % 75,3 % 73,6 % 1505 Kristiansund 80,6 % 78,7 % 79,6 % 79,0 % 1511 Vanylven 78,4 % 74,1 % 78,4 % 80,4 % 1514 Sande 69,0 % 66,0 % 65,0 % 62,7 % 1515 Herøy 70,0 % 71,0 % 72,9 % 72,4 % 1516 Ulstein 63,0 % 62,8 % 62,4 % 64,5 % 1517 Hareid 77,5 % 83,0 % 83,0 % 82,2 % 1519 Volda 76,9 % 75,4 % 75,2 % 75,4 % 1520 Ørsta 76,7 % 79,0 % 79,0 % 76,2 % 1523 Ørskog 74,4 % 75,0 % 78,2 % 78,7 % 1524 Norddal 61,7 % 66,0 % 72,3 % 73,6 % 1525 Stranda 54,2 % 63,6 % 63,6 % 62,8 % 1526 Stordal 73,3 % 75,0 % 70,6 % 70,3 % 1528 Sykkylven 73,9 % 76,2 % 72,0 % 74,7 % 1529 Skodje 64,0 % 63,3 % 63,2 % 66,1 % 1531 Sula 73,4 % 73,7 % 71,8 % 73,8 % 1532 Giske 72,2 % 72,1 % 73,0 % 75,4 % 1534 Haram 70,0 % 72,4 % 72,9 % 72,9 % 1535 Vestnes 67,5 % 69,6 % 69,3 % 70,1 % 1539 Rauma 81,4 % 81,4 % 83,5 % 76,4 % 1543 Nesset 75,5 % 74,8 % 81,4 % 77,2 % 1545 Midsund 62,2 % 64,1 % 63,3 % 66,2 % 1546 Sandøy 69,0 % 73,3 % 76,9 % 75,9 % 1547 Aukra 70,7 % 69,8 % 71,4 % 67,0 % 1548 Fræna 69,6 % 71,9 % 74,2 % 76,8 % 1551 Eide 78,8 % 77,9 % 72,5 % 75,8 % 1554 Averøy 75,5 % 82,2 % 83,5 % 78,8 % 1557 Gjemnes 72,4 % 76,6 % 71,6 % 69,4 % 1560 Tingvoll 76,0 % 82,0 % 78,0 % 82,0 % 1563 Sunndal 79,8 % 78,7 % 79,1 % 84,0 % 1566 Surnadal 69,7 % 71,7 % 73,0 % 71,6 % 1567 Rindal 79,0 % 78,8 % 81,9 % 80,4 % 1571 Halsa 80,4 % 76,3 % 75,0 % 78,0 % 1573 Smøla 78,3 % 80,0 % 77,6 % 71,8 % 1576 Aure 78,3 % 78,7 % 81,8 % 82,6 % Samlet Møre og Romsdal 73,7 % 74,5 % 74,6 % 74,3 % SAMLET LANDET 71,4 % 72,1 % 72,5 % 72,7 % 5.1 Svak nedgang i andelen av tilsette med helse- og sosialfagleg utdanning Det er ein svak nedgang i andelen av personell i brukarretta pleie- og omsorgsteneste med relevant utdanning. Det var 73,7 prosent i 2007, 74.6 prosent i 2010, ein auke på 0,9 prosent og i 2011 var det ein liten nedgang til 74.3, men framleis over landsgjennomsnittet. Det er store forskjellar kommunane imellom. Aure kommune har 82,6 prosent andel årsverk med relevant utdanning og lågast ligg Sande kommune med 62,7 prosent. Det er eit mål for Kompetanseløftet 2015 i vårt fylke, at 90 prosent av dei tilsette i brukarretta pleie- og omsorgsteneste skal ha helse- og sosialfagleg utdanning. Det er eit ambisiøst mål, som krev felles initiativ frå både utdanningsinstitusjonar og kommunar. 13

14 5.2 Mange eldre tilsette gjev behov for nyrekruttering Kommunane i Møre og Romsdal har samla sett ein større andel tilsette over 55 år enn gjennomsnittet for landet. Møre og Romsdal hadde 26,6 prosent over 55 år i 2011, medan det i 2007 var 22,4 prosent, altså ein auke på 4,2 prosent. Samla i landet var det 20 prosent over 55 år i 2007 og 22,9 prosent i Den store andelen eldre arbeidstakarar inneber eit stort behov for nyrekruttering til yrka. Det er også her stor forskjell på kommunane. Ørskog kommune har størst andel eldre tilsette med 44 prosent, ein auke på 3 prosent frå i fjor. Sunndal kommune har 20.8 prosent av dei tilsette over 55 år. Dette utgjer ein forskjell på over 20 prosent. 31 av kommunane i Møre og Romsdal ligg over landsgjennomsnittet, i 2010 var det 25 kommunar. Det viser at kommunane i Møre og Romsdal har ei særs stor utfordring i å sikre tilstrekkeleg tilgang på personell med nødvendig kompetanse til oppgåvene i kommunane. Andel årsverk utført av ansatte, 55 år og eldre Molde 18,7 % 20,2 % 22,1 % 23,3 % 1504 Ålesund 20,0 % 23,2 % 23,1 % 24,1 % 1505 Kristiansund 18,3 % 23,2 % 24,0 % 25,5 % 1511 Vanylven 27,5 % 31,5 % 36,3 % 38,2 % 1514 Sande 30,0 % 39,4 % 38,0 % 37,3 % 1515 Herøy 22,7 % 23,5 % 22,2 % 24,0 % 1516 Ulstein 19,2 % 21,2 % 20,4 % 23,3 % 1517 Hareid 29,4 % 30,9 % 26,0 % 31,7 % 1519 Volda 20,8 % 19,1 % 21,3 % 21,5 % 1520 Ørsta 21,6 % 24,6 % 24,6 % 25,8 % 1523 Ørskog 38,4 % 38,8 % 41,0 % 44,0 % 1524 Norddal 25,9 % 27,8 % 33,7 % 33,3 % 1525 Stranda 27,5 % 30,3 % 33,3 % 30,6 % 1526 Stordal 23,3 % 25,0 % 23,5 % 27,0 % 1528 Sykkylven 21,2 % 20,7 % 22,0 % 25,8 % 1529 Skodje 21,3 % 19,2 % 22,8 % 24,1 % 1531 Sula 19,8 % 22,2 % 20,0 % 21,3 % 1532 Giske 22,2 % 23,5 % 20,6 % 21,6 % 1534 Haram 23,5 % 28,9 % 31,4 % 30,8 % 1535 Vestnes 28,2 % 29,5 % 34,3 % 35,5 % 1539 Rauma 22,0 % 23,4 % 24,7 % 27,9 % 1543 Nesset 29,6 % 30,1 % 29,4 % 27,6 % 1545 Midsund 23,0 % 25,6 % 27,8 % 31,2 % 1546 Sandøy 21,4 % 24,4 % 32,7 % 33,3 % 1547 Aukra 25,0 % 30,2 % 33,3 % 33,0 % 1548 Fræna 25,0 % 26,6 % 28,0 % 30,0 % 1551 Eide 22,4 % 30,2 % 33,0 % 30,8 % 1554 Averøy 21,8 % 23,0 % 23,7 % 27,7 % 1557 Gjemnes 31,0 % 39,1 % 31,6 % 33,7 % 1560 Tingvoll 27,1 % 23,6 % 27,5 % 29,2 % 1563 Sunndal 19,9 % 20,3 % 19,9 % 20,8 % 1566 Surnadal 22,7 % 21,3 % 22,3 % 21,6 % 1567 Rindal 25,9 % 25,9 % 24,1 % 23,9 % 1571 Halsa 17,9 % 20,3 % 23,2 % 23,7 % 1573 Smøla 24,1 % 28,0 % 30,3 % 34,6 % 1576 Aure 25,0 % 28,7 % 31,4 % 30,6 % Samlet Møre og Romsdal 22,4 % 24,5 % 25,4 % 26,6 % SAMLET LANDET 20,0 % 21,4 % 22,1 % 22,9 % 5.3 Dei små stillingane blir større Dei mange små stillingsbrøkane og problema kring uønska deltid verkar ikkje positivt for rekrutteringa til yrka. Mange av kommunane arbeider difor aktivt med tiltak for å redusere bruken av små stillingar. Fleire kommunar har alternative turnusar og vikarpool. Landsgjennomsnittet på 30 timar eller meir er på 39 prosent for hjelpepleiearar, omsorgsog helsefagarbeidarar medan det i Møre og Romsdal er 38,6 prosent. Det er 21 kommunar i Møre og Romsdal som ligg under landsgjennomsnittet. Fire kommunar har over 50 % av dei tilsette i stilling med 30 timar eller meir. 14

15 Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste Sysselsatte fordelt etter avtalt arbeidstid i 2011 inntil 9 timer timer timer 30 timer og mer 1502 Molde 4,3 % 13,4 % 29,2 % 53,0 % 1504 Ålesund 4,4 % 13,7 % 36,2 % 45,7 % 1505 Kristiansund 3,0 % 18,8 % 40,6 % 37,6 % 1511 Vanylven 2,9 % 25,0 % 50,0 % 22,1 % 1514 Sande 2,1 % 31,3 % 33,3 % 33,3 % 1515 Herøy 1,9 % 26,9 % 42,3 % 28,8 % 1516 Ulstein 3,1 % 29,2 % 36,9 % 30,8 % 1517 Hareid 1,9 % 18,5 % 44,4 % 35,2 % 1519 Volda 0,9 % 10,3 % 49,5 % 39,3 % 1520 Ørsta 3,6 % 16,5 % 38,1 % 41,7 % 1523 Ørskog 2,1 % 21,3 % 42,6 % 34,0 % 1524 Norddal 3,7 % 14,8 % 25,9 % 55,6 % 1525 Stranda 1,8 % 17,9 % 25,0 % 55,4 % 1526 Stordal 4,5 % 0,0 % 59,1 % 36,4 % 1528 Sykkylven 7,9 % 17,1 % 32,9 % 42,1 % 1529 Skodje 2,2 % 15,2 % 45,7 % 37,0 % 1531 Sula 5,6 % 18,0 % 53,9 % 22,5 % 1532 Giske 9,4 % 15,6 % 54,2 % 20,8 % 1534 Haram 3,6 % 9,9 % 38,7 % 47,7 % 1535 Vestnes 3,0 % 16,6 % 40,2 % 40,2 % 1539 Rauma 7,1 % 19,0 % 33,3 % 40,5 % 1543 Nesset 3,1 % 14,1 % 42,2 % 40,6 % 1545 Midsund 3,2 % 25,8 % 48,4 % 22,6 % 1546 Sandøy 3,2 % 12,9 % 48,4 % 35,5 % 1547 Aukra 0,0 % 13,0 % 34,8 % 52,2 % 1548 Fræna 6,5 % 16,7 % 37,0 % 39,9 % 1551 Eide 0,0 % 23,7 % 47,4 % 28,9 % 1554 Averøy 5,1 % 24,4 % 46,2 % 24,4 % 1557 Gjemnes 8,0 % 16,0 % 32,0 % 44,0 % 1560 Tingvoll 5,3 % 19,3 % 49,1 % 26,3 % 1563 Sunndal 3,0 % 21,1 % 51,8 % 24,1 % 1566 Surnadal 1,8 % 12,6 % 47,7 % 37,8 % 1567 Rindal 9,4 % 17,0 % 37,7 % 35,8 % 1571 Halsa 5,4 % 16,2 % 29,7 % 48,6 % 1573 Smøla 2,3 % 25,6 % 34,9 % 37,2 % 1576 Aure 6,0 % 16,7 % 50,0 % 27,4 % Samlet Møre og Romsdal 4,0 % 17,1 % 40,3 % 38,6 % SAMLET LANDET 4,2 % 18,4 % 38,4 % 39,0 % Tabellen viser sysselsatte etter avtalt arbeidstid i

16 1502 Molde 1504 Ålesund 1503 Kristiansund 1511 Vanylven 1514 Sande 1515 Herøy 1516 Ulstein 1517 Hareid 1519 Volda 1520 Ørsta 1523 Ørskog 1524 Norddal 1525 Stranda 1526 Stordal 1528 Sykkylven 1529 Skodje 1531 Sula 1532 Giske 1534 Haram 1535 Vestnes 1539 Rauma 1543 Nesset 1545 Midsund 1546 Sandøy 1547 Aukra 1548 Fræna 1551 Eide 1554 Averøy 1557 Gjemnes 1560 Tingvoll 1563 Sunndal 1566 Surnadal 1567 Rindal 1571 Halsa 1573 Smøla 1569 Aure Møre og Romsdal 30 timer og mer timer og mer ,1 % 53,0 % 49,4 % 45,7 % 34,3 % 37,6 % 25,4 % 22,1 % 26,5 % 33,3 % 23,8 % 28,8 % 32,3 % 30,8 % 30,4 % 35,2 % 37,0 % 39,3 % 42,0 % 41,7 % 30,6 % 34,0 % 50,9 % 55,6 % 47,6 % 55,4 % 47,4 % 36,4 % 40,3 % 42,1 % 43,8 % 37,0 % 37,8 % 22,5 % 18,9 % 20,8 % 50,0 % 47,7 % 38,9 % 40,2 % 27,0 % 40,5 % 17,2 % 40,6 % 16,7 % 22,6 % 20,0 % 35,5 % 30,4 % 52,2 % 40,4 % 39,9 % 34,1 % 28,9 % 26,2 % 24,4 % 45,7 % 44,0 % 27,3 % 26,3 % 35,6 % 24,1 % 39,3 % 37,8 % 28,8 % 35,8 % 42,9 % 48,6 % 42,2 % 37,2 % 30,8 % 27,4 % 38,6 % Landet 39,1 % 39,0 % Tabellen viser sysselsatte etter avtalt arbeidstid, 30 timar eller meir i 2010 og Organisering og samarbeid med ulike aktørar Omsorgsplan 2015 er organisert som prosjekt i Møre og Romsdal. Styringsgruppa består av Fylkesmann og avdelingsdirektørane hjå fylkesmannen, samt KS sin regionleiar. Fylkesmannen er leiar for styringsgruppa. Kompetanseløftet 2015 er delprosjekt under prosjekt Omsorgsplan Vi har eit godt samarbeid med KS, mellom anna gjennom Bli Helsefagarbeidar, Høgskulane, utviklingssentra for heimeteneste i Ålesund og sjukeheim i Kristiansund, fylkeskommunen m.fl. Alle kommunane har ein kontaktperson for Kompetanseløftet 2015, som har hovudansvar for rapportering og utarbeiding av søknad. Vi har eit årleg møte med desse kontaktpersonane. 16

17 7. Ramme og tilskot Fylkesmannen i Møre og Romsdal fekk i 2012 tildelt ei ramme på kroner. Det er tildelt kroner som tilskot til kompetansetiltak i kommunane etter søknad. Dette er over den tildelte ramma og inkluderer tilskot til høgskulen i Molde til drift av desentralisert vernepleieutdanning. Totalt Oppsummering Det blir oppretta for få nye årsverk Det blir oppretta fleire læreplassar enn før, men det er ei utfordring å fylle plassane Mange fleire har fullført utdanning i 2012 Det er auke i personell som har gjennomført fagskule Det er stabilt nivå i helsefagutdanning for vaksne Det er stor auke i fullført vidareutdanning på høgskulenivå Mange har fullført desentralisert vernepleie, men det er store feil i rapporteringa Mange tek leiarutdanning Mange «eldre» arbeidstakarar gjev stort behov for nyrekruttering Tilgang på tilstrekkeleg personell med rett og nødvendig kompetanse er ei av hovudutfordringane i dagens og framtida sine helse- og omsorgstenester. Dette krev at kommunane kontinuerleg vurderer kompetansebehovet og set i verk tiltak. Systematisk arbeid med leiing, arbeidsmiljø og seniorutfordringar er også sentralt i dette bildet. Samhandlingsreforma aukar behovet for spesialisert kompetanse, til dømes innan førebygging, akutt behandling og rehabilitering. Samstundes er det viktig å halde fast på behovet for god basiskunnskap i tenestene. Vi ser ein tendens til at kommunane søkjer om tilskot til meir spesialiserte vidareutdanningar og at grunnutdanning i helsearbeidarfaget blir lågare prioritert. Vi må halde oppe fokuset på begge nivåa, både basiskompetanse og spesialistkompetanse. Kommunane melder om at mange tilsette no ynskjer å ta meir utdanning, men mangel på utdanningstilbod og trong kommuneøkonomi gjer det ofte vanskeleg. Med helsing Marit Hovde Syltebø (e.f.) Seksjonssjef Greta I. Hanset Rådgivar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: Tabell 1. Tabell over talet på tilsette i pleie og omsorgstenestene samla Tabell 2. Personell i brukarretta pleie- og omsorgsteneste i kommunane, etter utdanning, i Møre og Romsdal 17

18 Sysselsatte og årsverk i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste i kommunene Møre og Romsdal Sysselsatte Avtalte årsverk Avtalte årsverk ekskl. lange fravær Endr. Årsverk Molde ,0 % 1504 Ålesund ,1 % 1505 Kristiansund ,3 % 1511 Vanylven ,0 % 1514 Sande ,0 % 1515 Herøy ,9 % 1516 Ulstein ,6 % 1517 Hareid ,0 % 1519 Volda ,8 % 1520 Ørsta ,0 % 1523 Ørskog ,8 % 1524 Norddal ,8 % 1525 Stranda ,3 % 1526 Stordal ,8 % 1528 Sykkylven ,3 % 1529 Skodje ,8 % 1531 Sula ,2 % 1532 Giske ,3 % 1534 Haram ,7 % 1535 Vestnes ,0 % 1539 Rauma ,8 % 1543 Nesset ,6 % 1545 Midsund ,5 % 1546 Sandøy ,8 % 1547 Aukra ,2 % 1548 Fræna ,1 % 1551 Eide ,0 % 1554 Averøy ,4 % 1557 Gjemnes ,2 % 1560 Tingvoll ,2 % 1563 Sunndal ,9 % 1566 Surnadal ,3 % 1567 Rindal ,8 % 1571 Halsa ,4 % 1573 Smøla ,6 % 1576 Aure ,0 % Samlet Møre og Romsdal ,9 % SAMLET LANDET ,3 % Tabellen viser talet på tilsette i pleie og omsorgstenestene samla Personell i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste i kommunene, etter utdanning, Møre og Romsdal Sysselsatte Årsverk Årsverk Endr Sum sysselsatte/årsverk ,9 % Psykiatrisk sykepleier inkl. psykisk helsearbeid ,4 % Geriatrisk sykepleier ,6 % Sykepleier med annen spes./videreutdanning ,7 % Andre sykepleiere ,0 % Vernepleier ,7 % Hjelpepleier ,2 % Omsorgsarbeider ,7 % Helsefagarbeider ,4 % Ergoterapeut ,8 % Sosionom ,3 % Barnevernspedagog ,3 % Miljøterapeut ,7 % Aktivitør ,0 % Barne- og ungdomsarbeider ,1 % Lege ,1 % Fysioterapeut ,0 % Pleieass., hjemmehj., brukerrettet tj. m/helseutd på vg. nivå ,0 % Pleieass., hjemmehj., brukerrettet tj. m/helseutd på høgskolenivå ,8 % Pleieass., hjemmehj., brukerrettet tj. m/annen utd. på vg. nivå ,2 % Pleieass., hjemmehj., brukerrettet tj. u/vg. utd ,5 % Uspesifisert, annet ,9 % Personell i brukerretta pleie- og omsorgstenester i kommunane,etter utdanning, Møre og Romsdal fylke 18