Hvordan kan fargene på himmelen fortelle om været

Transkript

1 Hvordan kan fargene på himmelen fortelle om været Innlevert av 1-4 ved Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015

2 Så ble det nysgjerrigperprosjekt i år. Elevene får et eierforhold til prosjektet på en annen måte enn om læreren styrer helt. Vi føler at prosjektspørsmålet går rett inn i læreplanverket.i kunnskapsløftet på kompetansemål naturfag etter 2 trinn står det bla.:"forskerspiren skal beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen." etter 4.trinn står det at "naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne data med og uten digitale hjelpemidler. De skal gjengi og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen. De skal beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør. " Vi vil takke besteforeldre for hjelp med værtegn, Helge Tangen og statsmeteorolog Magne Ovhed på værmeldinga i Tromsø for hjelp og Leif Vatne som tok imot og fortalte om nedbørsregistrering i Vassvatnet. Vi vil også takke lærer Mari Ann og rektor Lars for hjelp med å lese gjennon og stille spørsmål som hjalp oss videre. Ellinor Aspdal Hansen Ansvarlig veileder: Ellinor Aspdal Hansen Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: Deltagere: Stine T., Felix S., Noah T., Emil Andre I., Marius H., Mathias K., Aurora T. 2

3 Dette lurer jeg på Hvordan kan fargen på himmelen fortelle noe om været. Hva skal vi finne ut? Hvilke andre problemstillinger hadde vi tenkt på Hvorfor er det slik Hypoteser om vær Hypotese nr 1:Gamle værtegn kan spå om været Hypotese nr 2:Fargen på skyene kan fortelle noe om været Hypotese nr 3: De som lager værmeldingen på tv, radio og internet bruker ikke fargen på himmelen Hypotese nr 4 :Nordlyset kan lage fine farger på himmelen, men det har ikke noe å si for været i morgen Hypotese nr 5 :Regnbuen og lyn og torden har ingen betydning for å melde været Legg en plan Vi må samle noen gamle værtegn Vi må velge ut bilder Vi må male og lage nyanser som kan vise ulike himmelfarger Flere nyanser av farger som kan være på himmelen Vi må spørre de på værvarslinga Vi må finne værmeldinga på nett. Lage en værstasjon Lage et observasjonsskjema for værmelding Besøke en værstasjon i nærheten Lage et observasjonsskjema for værtegn og ha i lekse å observere værtegn Se på opplysningsfilmer om været fra nrk Finne bøker om vær Ut å hente opplysninger Gamle værtegn Vi ser film på nrk skole Vi lager skjema for observasjon av værtegn og værmelding Vi finner gamle værtegn i ei lesebok Besøk på værstasjon på Vassvatnet Værstasjon på Vassvatnet Nedbør kan være snø eller regn Barometer Vi ser på en filmer om Nordlyset 3

4 Vi ser på nettsiden yr og finner hvor de har værstasjonene Observasjoner av værtegn Vi leser og gjør forsøk fra denne boka utgitt på Gyldendal forlag Vi gjør forsøk med høytrykk og lavtrykk Forsøk med å lage lyn Vi gjennomgår svar fra meterologen Felix tegner værsatelitt Hvem har bruk for å vite hvilket vær det blir Noah snakker med Johan Lyn og torden er farlig Tur til Lundura i Lovund Dette har jeg funnet ut Hva fant vi ut med å følge med på værmeldingen Hva fant vi ut om værtegnobservasjonene Hva fant vi med værstasjonene vi hadde på skolen Hypotese nr 1; Gamle værtegn forteller om været Hypotese nr 2; Skyer kan fortelle noe om været Hypotese nr 3; De som forteller om været bruker ikke fargen på himmelen Hypotese nr 4 ;Nordlyset lager noen fine farger på himmelen men har ingenting å si for været i morgen Hypotese nr 5 Regnbuen og lyn og torden har ingenting å si for været i morgen. Vi har lært om forskjellige måter å spå været Fortell til andre Twitterkonto Vi skal fortelle det til de andre lærerne og elevene på skola Facebookside for foreldrene Velge forside Valg av pressekontakt 4

5 Dette lurer jeg på Hvordan kan fargen på himmelen fortelle noe om været. I klassen vår er det 7 barn fra 1-4 trinn. Vi går på en liten skole i en kommune som heter Lurøy. Lurøy ligger på Helgelandskysten Vi har hatt en boks i klassen i hele høst som vi la forslag til problemstillinger i både etter at vi hadde arbeidet med prosjekt og når vi ellers kom på spørsmål. Marius har malt himmel Det var Emil som foreslo årets problemstilling. Den kom han med etter at vi hadde sett ut en tirsdag og snakket om at det ble ikke snø i morgen heller og vi har lite snø. I fjor var det så lite snø at vi hadde ingen skidager på skola. Det har vært lite snø i år også. Vi pleier å ønske oss snø på uteskoledagene som er annenhver onsdag slik at vi får gå på ski. Han så på himmelen og sa at han hadde hørt at en kunne finne ut hvilket vær det ble med å spytte på fingeren og holde den opp i været. Så snakket vi om det neste dag og da kom han med problemstillingen om at han lurte på om fargene på himmelen kunne si noe om været. Det er vi voksne som velger problemstilling utfra ungenes forslag. Stine hadde en lignende problemstilling om hvorfor havet er blått. Lenge tenkte vi på om vi kunne lage en felles problemstilling der både fargen på himmelen og havet var med i spørsmålet, men vi fant ut at det ble for vanskelig. 5

6 Hva skal vi finne ut? Vi snakket om det er lurt å bli enige om hva det er vi skal forske på. Skal vi finne ut om fargene forteller noe om været nå? Eller om fargene kan fortelle noe været i morgen?. Alle elevene synes at vi skal finne ut om fargene kan spå været i morgen eller i fremtiden. Det betyr at vi må finne ut og undersøke om hvilke Her har Noah stilt opp alle og sagt at de skal tenke at de er ulike værtyper. måter en kan spå været og om fargene på himmelen kan være til noe hjelp. Emil sier at det var det han tenkte på da han foreslo dette spørsmålet. Felix hadde et spørsmål "hvordan fant de ut ut hvordan været skulle bli i gamle dager?", så på en måte har de begge to funnet på hva vi skal forske på, men det var Emil sitt spørsmål vi valgte. Hvilke andre problemstillinger hadde vi tenkt på I den boksen der vi hadde samlet spørsmål var det blitt en hel masse. Noen av disse var; Hvorfor har oksen horn? (Mathias) Hvorfor tegner jenter mest jenter og gutter mest gutter?( Felix ) Hvorfor er epler gule? (Aurora) Hvorfor dør folk? (Noah)Hvorfor er noen klær laget av tøy og noen av ull? (Marius), Hvorfor Her er nysgjerrigperboksen fotografert av Noah, det var viktig med grønn bakgrunn er det tyngdekraft på jorda? (Stine) Hvorfor promper vi? (Emil) Hvorfor har vi keeper i fotball? (Mathias). Hvorfor 6

7 mister vi tenner? (Aurora) Hvorfor kan vi ikke fly? (Noah,) Hvorfor har dyr lyd? (Stine). Hvorfor blir vi sinte? (Noah) Hvorfor heter ungen til hesten føll og ikke kalv?(mathias) Hvorfor har vi rumpe? (Marius) Hvordan fant de ut i gamle dager hvilket vær det skulle bli i morgen? (Felix) Hele lista ligger som vedlegg Av disse syns lærern vår prompespøsmålet var veldig artig, men vi pleier alltid å sjekke om det har vært noen andre nysgjerrigperforskere som har forsket og det var det. Derfor valgte vi ikke det spørsmålet da det var forska grundig på det i fjor. Lærern vår skrev alle problemstillingene ned på ei liste og viste de til lærer Mari Ann, og ba henne sette kryss på de hun tenkte var mest aktuell. Hun ble også opptatt av prompespørsmålet og at det var flere som handlet om været. Så da snakket vi lærerne om dette og valgte til slutt Emil sitt spørsmål. 7

8 Hvorfor er det slik Hypoteser om vær Vi har mange tanker om hvilken betydning eller forklaring fargen på himmelen har for været. Hypotese nr 1:Gamle værtegn kan spå om været Stine tror at at fine farger på kvelden kan gi fint vær neste dag og at når himmelen speiler seg i vannet kan det bli fint vær. Marius tror at det er noen gamle værtegn som sier noe om hvordan været skal bli. Aurora sier at værtegn på himmelen er himmelen som vil fortelle oss med farger om hvilket vær det skal bli. Mathias har malt en rød himmel Hypotese nr 2:Fargen på skyene kan fortelle noe om været Mathias tror at noen ganger lager skyene farge på himmelen. Aurora sier at fargen på skyene kan være hvite, når de samler seg blir de grå og da blir det uvær. Noah tror at det er månen som drar opp vannet. Emil sier at sola varmer opp vannet og så blir det damp og blir til skyer som seinere lager nedbør. Marius har malt himmel med skyer på 8

9 Hypotese nr 3: De som lager værmeldingen på tv, radio og internet bruker ikke fargen på himmelen Felix tror at de som lager værmeldingen ikke bruker fargene himmelen når de skal fortelle om været i morgen, men at de har noe greier oppe i verdensrommet som gjør at de kan finne ut om været. Emil tror likevel ikke at værmeldingen er riktig bestandig. Bilde av himmel med skyer Hypotese nr 4 :Nordlyset kan lage fine farger på himmelen, men det har ikke noe å si for været i morgen Vi bor like ved polarsirkelen og nordlyset er et vanlig syn om vinteren. Men Felix og Stine tror ikke at nordlysets farger har noe å si for været i morgen. De tror at nordlyset er sollys som treffer det magnestiske feltet rundt jorda. De har også hørt at det er noen som tror at når man vifter med et laken eller et hvitt lommetørkle så beveger nordlyset seg. Her haraurora tegnet nordlyset. 9

10 Hypotese nr 5 :Regnbuen og lyn og torden har ingen betydning for å melde været Regnbuen gir mange fine farger på himmelen. Marius vet at regnbuen kommer når det er sol og regn. Men ingen av elevene tror at det kan fortelle om været i morgen. Lyn og torden er det når det er stygt vær men sier ikke noe om været i morgen. Marius har tegnet regnbuen med alle fargene som huskeregel er roggbif. Felix sitt bilde av lyn og torden 10

11 Legg en plan for undersøkelsen Vi må samle noen gamle værtegn Barna har flere forslag til hvem vi skal spørre og alle tenker på Himmel kan også være hvit, her har Felix malt besteforeldrene eller de på alderstunet. Vi kan ringe rundt eller spørre de heime. Vi må velge ut bilder Vi har malt mye bilder både av uvær og goværshimmeler. Vi må velge ut noen som skal være med å illustrere denne rapporten. Elevene mener også at vi skal publisere et nytt bilde hver tirsdag på twitter. Vi har så mange flotte malte bilder av forskjellige himmeler. Et flott bilde malt av en rød himmel malt av Stine 11

12 Vi må male og lage nyanser som kan vise ulike himmelfarger Vi laga flere bilder noen brukte blå og grå, noen brukte hvit og blå, noen rød og gul. Resultatet ble mange flott nyanser av himler. Etterpå gikk vi rundt og så på bildene og sammenlignet med himmelen utenfor. Flere nyanser av farger som kan være på himmelen Vi må spørre de på værvarslinga Vi tror mye om været og det vi ser på himmelen. Vi tenker at vi må spørre de som jobber på værvarslinga om noe av det vi tror er riktig Vi må finne værmeldinga på nett. Det var Felix og Emil som jobbet med dette. De fant først nrk sine sider og hørte gjennom ei værmelding. Men det tar lang tid,derfor viste den voksne de ei side som heter yr der du kan skrive inn navnet på stedet og finne ut hvilket vær det blir både dagen etter og flere dager fremover. Emil tror ikke at værmeldinga er rett bestandig og vi ble enige å 12

13 lage et skjema for å sjekke om det var riktig. Lage en værstasjon Vi kan måle hvor mye regn og snø det har kommet på en målestasjon. En felles navn for det er nedbør. Vi kan også lage et barometer etter oppskrift som læreren vår fant på nysgjerrigper. Lage et observasjonsskjema for værmelding Felix som så på nettsidene til yr i går fant ut at det var flere ting som blir meldt på værmeldinga.det var nedbør, sol, skyer, temperatur og vind. Vi velger å ha med tre på vårt skjema. Besøke en værstasjon i nærheten Noah har veldig lyst til at vi skal reise og undersøke, men vi er for sein til å søke nysgjerrigperfondet, så vi må forske i nærheten. Læreren foreslår at vi skal dra på Vassvatnet, der har de målt regn og snø i mange år. 13

14 Lage et observasjonsskjema for værtegn og ha i lekse å observere værtegn Når vi har henta værtegn fra besteforeldre eller andre må vi lage et skjma eller ha i lekse å legge merke til om vi ser noen av værtegnene og om det skjer noe spesielt som gjør at vi kan si at de er riktige. Rød himmel kan bety både en fin morgen og uværsmorgen. Her har Marius malt. Se på opplysningsfilmer om været fra nrk På nrk har de hatt mange fine opplysningsfilmer om været. Vi kan kanskje lære noe og finne ut om hypotesene stemmer med å se på noen av de filmene. Finne bøker om vær Vi har bokbuss fra fylkesbiblioteket på Mo i Rana annenhver uke. De pleier å være flinke med å finne bøker til oss. 14

15 Ut for å hente opplysninger Gamle værtegn Stine hadde med opplysninger fra sine besteforeldre. Vi har valgt ut de som har med farger på himmelen: Felix har tegnet en mann som ser ut gjennom vinduet på en måne med ring rundt. Ring rundt månen gjør at det blir snø. Rød morgen betyr stormfull dag. en vakker morgen. blir snø. Rød aften gir Noah sin mormor hadde også et om ring rundt månen gjør at det En aften rød gjør morgen bløt. Vi snakket om hva det betydde. Begge hadde de samme tegnene, men det med rød aften kunne bety to ting enten regn eller fin dag etterpå. Så kom Mathias med et værtegn fra sin bestemor at bomullsskyer en dag kan bety fint vær neste dag, så da måtte vi ta med det værtegnet også. Aurora har tegnet en ring rundt månen Vi ser film på nrk skole Selda som ungene kjenner fra tv er på besøk hos meterologisk institutt. En meterolog viser hvordan de samler opplysninger for å gi et mest mulig rett værvarsel. Meterologen forteller at de bruker mye data fra satelitter, altså var det rett det Felix trodde. 15 Etter at vi

16 hadde sett filmen skjønte vi at vi må finne ut mer om værtegn og sjekke ut om de stemmer. Vi hadde en avstemming i klassen, av de 7 var det bare 3 som trodde på at en kunne spå været med værtegn. De andre var usikre eller trodde ikke på det. Vi lager skjema for observasjon av værtegn og værmelding Ettersom vi har ulike meninger om værtegn kan fortelle noe om været og om værmeldinga stemmer, lager vi et skjema for å finne ut om det er rett. Her har Stine, Felix og Emil laget skjema for å observere om værtegn og værmeldingen stemmer Vi finner gamle værtegn i ei lesebok De som går i 3. og 4.trinn fant gamle værtegn i leseboka og de var på rim. 16

17 Besøk på værstasjon på Vassvatnet Vi har vært på besøk på værstasjon på Vassvatnet til Leif Vatne som har ansvar for målestasjon der. Vi snakket om hva vi skulle spørre om før vi kjørte avgårde med bilene. Vi ville se hvordan han målte og spørre om hypotesen vår med at når skyene er grå er de som regel full av nedbør, som Aurora tenkte. Da vi kom tilbake snakket vi om hva vi Bilde av ei side i boka der Leif skriver opp nedbøren i Vassvatnet hadde lært. Emil sa at Leif bruka å måle nedbør. Nedbør er regn sa Felix og det kan også være snø sa Marius. Felix sa at jobben til Leif egentlig var å være bonde. Det er for lite penger å tjene på å måle nedbør. Marius lurer på hvordan en får penger. Da må læreren forklare om lønninger og skatt. Felix sier at da går pengene egentlig i en rundgang. Stine sa at Leif har hatt denne jobben i 30 år. Hver dag har han målt nedbør. Vi fikk se nedbørmåleren og den staven han bruker for å måle snødybden. Vi fikk også se ei bok der han skriver ned resultatene i. Værstasjon på Vassvatnet Vi fikk se nedbørmåleren ute. Leif forteller at han tømmer måleren hver dag og da skjønner vi at vi har gjort feil med vår måler. Vi må skrive opp hvor mye nedbør og tømme den til neste dag. Vi ser på nedbørmåleren på Vassvatnet 17

18 Nedbør kan være snø eller regn Når det er snø trenger snø bedre plass. Ungene at når snøen smelter blir det mindre vann. Leif må smelte snøen og måle vannet. På bilde ser vi beholderen han tar inn og måler opp vannet i mm. Barometer Vi laget et barometer etter oppskrift fra nysgjerrigpersidene. Vi fylte et kar og et flaske og satte den oppned i karet. Vi la en leireklump i bunnen av karer som vi satte flaska og målestokken fast på. Det som skjedde var at leireklumpen løste seg opp i vannet. Dermed vet vi ikke om det ble riktig lest av. Nå har vi litt lite tid til å lage nytt og vi bestemmer oss for at lærer tar med nytt ferdig barometer. Lærer Ellinor hadde med et barometer heimefra og hengte opp i klasserommet. Nå er det så kort tid til vi skal levere rapporten at vi har ikke tid til å følge med på barometeret, men elevene blir interessert i dette og alle vet at det er måler lufttrykket. Mathias tror at besteforeldrene har et slikt heime. Vi prøver å slå på det for å se om det endrer seg. 18

19 Vi ser på en filmer om Nordlyset Nrk skolefjernsyn har mange gode opplysningsfilmer om ulike tema. I dag skulle vi se på film om Nordlyset. Det er litt vanskelig å forklare syns Aurora i 1.trinn vet at hun har samme navn som en del av det internasjonale navnet for nordlys som er Aurora Borealis. Her har Noah funnet frem grønne papirrenser og det er han som har fotografert og redigert bildet læreren. Men det syns ikke Emil. De har snakket om Nordlyset i norsken og han vet at nordlyset er små små biter av sola som slynges rundt i verdensrommet i en slags bølge. Det gjør at det hele tiden beveger seg. Emil sier at det farer rundt og treffer ikke jorda. Etter å ha sett filmen kan Aurora forklare at jorda har en slags skjold rundt seg som gjør at det ikke treffer jorda. Det heter atmosfæren. Vi snakket også om at nordlyset ikke er alle steder og at det må være mørkt for at vi skal se det. Mora til Aurora har fortalt at Aurora visste tidlig betydningen av navnet sitt og var opptatt av månen da hun var lita. Aurora fikk det navnet også fordi mora likte Aurora på Tiriltoppen da hun var barn. Vi ser på nettsiden yr og finner hvor de har værstasjonene Emil tror ikke at værstasjonen i Vassvatnet er så stor, han tenker at de må være mye større de som skal fortelle om været. Vi ser på nettsiden ilag og finner ut at Lurøy, Træna og Myken er der de har de nærmeste målestasjonene. Vi husker at Leif i Vassvatnet fortalte at det var to målestasjoner i Lurøy; på Vassvatnet og på Sleneset. Så da skjønner vi at det er et viktig arbeid de gjør der. 19

20 Observasjoner av værtegn Stine, Emil og Felix laget søylediagram over det fant ut med å observere værtegn og værmeldingen. 20

21 Vi leser og gjør forsøk fra denne boka utgitt på Gyldendal forlag Vi gjør forsøk med høytrykk og lavtrykk Vi lånte ei bok fra bokbussen. Den heter: "Kappflyging i all slags vær". Den handler om to brevduer som flyr fra Nordkapp til Lindesnes. I boka er det også beskrevet flere forsøk og aktiviteter for å lære om været eller meteorologi som det heter. Det synes ungene er et vanskelig ord. Vi prøver flere av forsøkene på skolen. På bildet blåser Felix så hardt han kan mellom to ballonger. Marius og Aurora trodde at ballongene ville gå fra hverandre. Mathias trodde de ville riste på seg. De andre var ikke sikre hva som ville skje. Det som skjedde var at ballongene gikk mot hverandre fordi naturen vil at det skal være luft alle steder. 21

22 Forsøk med å lage lyn I boka; "Kappflyging i all slags vær ", er det beskrevet forsøk med å lage lyn. Her gnir Emil en ballong mot håret sitt for at det skal bli elektrisk. Så føres ballongen mot et skrujern. Vi prøvde flere ganger på de ulike elevenes hår. Vi fikk det til med å bruke Emil sitt hår. Emil tror selv det er fordi han har litt lengre hår enn de andre guttene. Han bruker ikke balsam sier han. Vi så et lite lysglimt og hørte knitrelyder. Alle prøvde å gni ballongen på sitt hår, men Stine sier at alle jentene bruker balsam i håret. 22

23 Vi gjennomgår svar fra meterologen Helt i starten sendte vi rapporten så langt vi var kommet til en meteorolog i Tromsø. Det var stort sett problemsstillingen og hypotesene. Hele svaret fra meteorologen ligger som vedlegg. Nå skal vi se på svarene fra meteorologen ilag. Alle har fått hypotesene på pulten. Elevene leser opp en og en hypotese og lærer leser vi ser på hypoyeser og finner ut om de er riktige. R er lik rett og u sikker vi må undersøke mer litt fra svaret fra meteorologen. Det værtegnet om rød aften gir en bløt morgen eller en fin morgen kan begge stemme. En må se på om det er skyene eller himmelen som er farget rød. Om det er selve himmelen som er rød så er det varm luft som har kommet opp fra Syden, men om det er skyene så er det sola som skinner gjennom skyene. Om disse skyene trekker inn mot land så blir det nedbør neste dag. Når det gjelder skyer så beskriver meteorologen hvordan skyene er for at det skal bli nedbør. Mer av svaret fra Helge meteorolog ligger under: "dette har jeg funnet ut på hver hypotese." Felix tegner værsatelitt Han har sett det på film og tegnet det i en time bare etter hukommelsen etter at vi hadde lest mailen fra meteorologen. Vi andre syns det var ei flott tegning og den ser helt riktig ut som en ordentlig værsatelitt. 23

24 Hvem har bruk for å vite hvilket vær det blir Elevene mener at lærerne trenger ikke å vite værmeldingen for neste dag. Felix mener at når vi skal ha uteskole så må vi det. Han sier videre at de som er på havet må vite det for å vite om de kan dra ut. Han vet at de som kjører fergene og andre båter må vite hvilket vær det blir. Emil sin pappa er fisker og han vet at faren ofte sitter på yr og sjekker været. Han Mathias har tegnet noen som er ute på havet i stygt vær vet at han aldri bruker værtegn. Noah sin farfar er også fisker og han vet ikke om han bruker værtegn eller om han følger med på værmeldinga. Noah vil gjerne gå dit og ha intervju med farfaren for å finne det ut. 24

25 Noah snakker med Johan Noah sin farfar er fisker og vi ville undersøke om han tenker det samme som Emil sin pappa. 1.Hvordan bestemmer du deg om du skal ut og fiske-? Ser du på værmeldingen eller ser du på noen værtegn? Jeg ser på værmeldinga 2. Når ser du på værmeldinga? Jeg ser på værmeldinga kl 11 kvelden før. 3. Tror du de så mer på værtegn før? Ja 4. Drar du på havet om det er torden eller skynder du deg heim? Jeg skynder meg heim 5. Om det er en regnbue på havet drar du ut på havet? Ja Aurora har tegnet Johan som er morfaren hennes og farfaren til Noah 25

26 Lyn og torden er farlig Metorologen sier at lyn og torden er viktig å melde om fordi om det er noen som holder på med sprengningsarbeid kan lunta gå av uten at en har tent på. Mathias har tegnet noen som holder på med sprengning også blir det lyn og torden. 26

27 Tur til Lundura i Lovund Vi planla tur til Lovund på "Lundkommardagen" 14 april. Det betyr at lundefuglene kommer inn fra havet på denne datoen. Lovund er ei øy i Lurøy kommune, men lundefuglene kommer også inn til andre steder. På Røst har de den største kolonien. Turen ble planlagt før vi valgte nysgjerrigperspørsmål. 14.april er den første sommerdagen ifølge primstaven. Elevene var spente på om vi skulle få se lundefuglene komme inn til land, men det gjorde de ikke i år på denne dagen. Været på den første sommerdagen skal spå været resten av sommeren sies det ifølge primstaven.i fjor var det strålende sol og lundefuglene kom inn. Og Spente elever sitter oppi ura og venter på lundefuglene. Vi ser langt utover havet fra ura. vi husker alle sommeren i fjor som var helt solrik og fin. I år var det både regn, vind og sol. Så nå tror vi at vi ikke får en sommer som i fjor. 27

28 Dette har jeg funnet ut Hva fant vi ut med å følge med på værmeldingen Vi observerte sol, nedbør og vind hver dag så vi på nettsiden til yr og skrev på R når det var riktig. Vi observerte i 11 dager. 9 av dagene var den helt riktig, en av de dagene som var feil. Kanskje var det fordi det var ei værmelding som var gitt på fredag for mandagen etterpå. Kanskje er det vanskeligere å få det helt riktig når det er flere dager frem. Hva fant vi ut om værtegnobservasjonene Vi hadde i lekse å følge med på tre tegn Rød aften, bomullskyer og ring rundt månen. Vi observerte i 11 dager og det var bare 2 av dagene vi så rød aften men da ble det en fin morgen. Bare 2 av dagene så vi bomullsskyer og det var fint vær. Ring rundt månen så vi bare en gang og da ble det snø. Vi kan kanskje si at værtegnene stemmer slik vi har sett det selv om det ikke er så mange dager. Hva fant vi med værstasjonene vi hadde på skolen I nedbørssamleren samlet i 12 dager. Noen ganger var det litt mindre enn Det står på yr. Vi vet at nedbørsmålingen på vårt sted kommer fra Vassvatnet. Kanskje er det mye mer regn der. Det er i alle fall mer vind og snø. Da vi var der bare en halvtimes kjøretur herfra var det ikke snø eller vind her. På Vassvatnet lå snøen slik at de kunne gå på ski. Og Emil har skrevet opp datoene.her har vi målt nedbør hver dag på nytt og huska på å tømme hver dag slik vi lærte på Vassvatnet lua til Stine forsvant i vinden og vi hadde ikke mulighet for å nå den igjen. Vi er usikre på om barometeret vårt virket. Det viste mellom 15.8 og 16 de 11 dagen vi observerte. Vi så at kittet la seg rundt åpningen så vi vet ikke om det sperret for åpningen. Nå har vi litt lite tid til å lage nytt. Lærer tok med så vi fikk se et ferdigkjøpt barometer. 28

29 Hypotese nr 1; Gamle værtegn forteller om været Vi la merke til om det var rød himmel, ring rundt månen og bomulls skyer i 3 uker og vi fant ut at alle gangene det var en av disse så stemte værtegnet. Meteorologen forklarte også i brevet at det kunne stemme men at vi måtte legge merke til om det er selv himmel som er rød eller røde skyer. Røde skyer i vest betyr at om disse skyene trekker inn så blir det regn om noen timer. En ring rundt månen og tykke skyer i horisonten kan det være og det tar ei stund før skyene når frem og da kan det bli nedbør neste dag som værtegnet sier. Elevene tenker at da kan detværtegnet bli riktig om vinden blåser den veien slik at skyene kommer hit. Meteorologen har iallefall vist oss at gamle værtegn har en forklaring som gjør at de KAN være riktige. Hypotese nr 2; Skyer kan fortelle noe om været Meteorologen sier at hvite skyer har ikke vann i seg. Tykke skyer er mørke på undersiden og slipper ikke lyset gjennom. Hvite skyer er nært og mørke skyer langt borte. Det kan bli regn om skyene kommer nærmere. Denne hypotesen er riktig. Hypotese nr 3; De som forteller om været bruker ikke fargen på himmelen Meteorologen forteller mye om skyer og farger på skyer og hva vi kan forstå av det betyr. Men vi er usikre på om det betyr at de BRUKER det når de lager værmelding. Derfor må vi sende nye spørsmål til Helge meteorolog. Og får svar at vi har oppfattet rett. Fargen på himmelen er mer tegn på at det er støv i atmosfæren og at det er opplysninger fra 29

30 værsatellittene som er viktig for å fortelle om været. De bruker værsatellitter som går rundt jorda på 100 minutter. Det betyr at den bruker en time og 40 minutter sier Felix. Det blir vanskelig å regne ut hvor mange ganger den går rundt jorda på en dag sier Emil. Men denne hypotesen er riktig sier Marius. Hypotese nr 4 ;Nordlyset lager noen fine farger på himmelen men har ingenting å si for været i morgen Meteorologen sier at nordlys kommer lang mot nord og at må være mørkt og klarvær. Det betyr at hypotesen blir riktig om vi snur den. Nordlys har ikke noe å si for været med været, men har noe å si for om det blir nordlys. Akkurat som addisjon sier Aurora. Den blir også riktig om vi snur på den og sette svaret først. Mathias sitt nordlysbilde Hypotese nr 5 Regnbuen og lyn og torden har ingenting å si for været i morgen. Lyn og torden er farlig sier Felix at meteorologen sier. Derfor er det viktig at meteorologene er sikre på at de melder om det. Det finner vi ut med de værsatellittene som i tillegg til å måle temperatur på skyene, ved bakken og på havet. Men regnbuen er bare et tegn på at det regner og er sol samtidig akkurat som vi fant ut med forsøkene. Regnbuen brukes ikke i værvarslinga. Nå vet vi at verken regnbuen eller lyn og torden har noe å si for været i morgen, men det er viktig at de kan melde det med lyn og torden for å unngå at noen blir skadet. Intervjuet Noah hadde med farfaren sin viser at for han er det viktig med værmelding, det er viktig å vite om det blir dårllig vær slik at han ikke kan dra ut og fiske. Han drar ikke i tordenvær. 30

31 Vi har lært om forskjellige måter å spå været Men at de som er meteorologer vet mer om hvordan de skal finne ut hvordan været blir. Vi går på tur og er ute i både solskinn, regn og snøslaps. Her ser du bilde av hele gruppa som koser seg ute da vi var på besøk i Lundura på Lovund på Lundkommardagen og den første sommerdagen 14.april. Det var slett ikke bare fint vær, men vi koste oss likevel. 31

32 Fortell til andre Twitterkonto Vi oppretter en twitterkonto for å kunne fortelle om hva vi holder på med. Vi kommer til å fortelle foreldrene det og de andre lærerne og elevene på skola slik at vi får mange følgere. Vi voksne har snakket om ei oppdatering i uka, men Noah som er en av de billedansvarlige mente at Aurora sitt bilde var så fint og de andre bildene og, derfor blir det et bilde av en av ungenes tegninger/malinger i uka. Vi vil bruke twitter for at alle folk skal kunne se hva vi holder på med sier Felix. Adressen til vår konto er NP 1-4 konsvik skole Vi skal fortelle det til de andre lærerne og elevene på skola Vi må prøve å få mange twitterfølgere. Vi gikk inn i alle klasserommene på skola og fortalte om prosjektet og spurte om de ville følge oss på twitter. vi hadde også besøk fra oppvekstkontoret og fortalte om at de måtte følge oss på twitter. Her er noen av elevene inne i ungdomsskoleklassen for å få flere twitterfølgere Facebookside for foreldrene Vi lager en egen lukket facebookside der foreldrene får lese rapporten først til påske og før vi leverer den inn. Dette med å ha ei lukket for facebookside for foreldrene har vi brukt før og vi har opplevd det som praktisk i forhold til å kunne vise foreldrene bilder fra turen og opplevelser. Nå skulle vi på tur til Lovund på Lundkommardag og da la vi ut bilder fra turen så foreldrene kunne følge med. 32

33 Velge forside Vi tenker at forsiden på rapporten er viktig for hvordan rapporten blir seeende ut. Vi legger ut alle bildene på gulvet med nr og så stemmer alle på 3 bilder hver. De tre bildene som får flest stemmer blir i finalen og kan stemmes over på nytt. Da blir det Emil sitt og to bilder av Felix i finalen. Til slutt er det Emil sitt bilde som får flest stemmer og det blir på forsida Her ligger alle bildene på gulvet med nr Valg av pressekontakt Denne gangen kommer vi ikke til å ta kontakt med lokalavisa ettersom vi har twitterkonto. Men om vi skulle være så heldige å komme videre i konkurransen så tror vi at lokalavisa vil ta kontakt med oss. Alle ville at Stine i 4.trinn skulle være pressekontakt og hun syns det var greit. 33