eldingsblad for Norsk Landbruksrådgiving er 6 - september 2008 M m um N SnarthøsteklarøkologiskhveteåkeriSolør!

Transkript

1 Nummer 6 - Meldingsblad for Norsk september Landbruksrådgiving 2008 Snart høsteklar økologisk hveteåker i Solør!

2 Innhold Leder... 2 Nytt navn - profilering og merkevarebygging... 3 Coaching og JTI... 4 Samling for rådgivere i nordfylkene... 5 Potetsort for økologisk dyrking... 6 Kornsamling på Hedemarken... 7 I redaksjonen for Ringnytt: Anders Heen Jon Mjærum Tone Budde Erichsen Christian Brevig Kjersti Berge Anne Kristine Rossebø Frist for innsending av stoff til neste nummer: 24. september For spørsmål og innspill, kontakt Anne Kristine Rossebø, tlf Gårdbrukere trenger rådgivere med høg kompetanse og gode formidlingsegenskaper. Direkte møte mellom gårdbruker og rådgiver er av stor verdi for begge parter. I løpet av vekstsesongen legger forsøksringene tilrette for mange slike møteplasser over hele landet. Steinar Lier i Hedmark Forsøksring, Borghild Glorvigen og Ingunn B. Moss i Solør-Odal Forsøksring har her invitert til markdag for bønder i Solør! (Foto: Solør-Odal Forsøksring) Ringnytt 6/08 1

3 Leder Store lokale rådgivingsorganisasjoner, et mål eller et virkemiddel? Av Anders Heen,direktør, Arne Magnus Aasen, styreleder, Norsk Landbruksrådgiving Forrige leder startet med «En sommer står for døra». Nå har sommeren passert. Det ble en sommer med både sol og regn, og for de fleste har vekstvilkårene vært ganske gode. Men det er nå det gjelder, avlingene skal i hus. Mange har allerede høstet mye når dette leses, og vi håper at mengde og kvalitet er til å glede seg over. Ikke alle andre signaler går i landbrukets favør. Vi vil tro at økte kostnader bekymrer mest. For dere som er ansatt i en rådgivingsorganisasjon, vil vi tro at kostnadsutviklingene også bekymrer. Lønningene er den desidert største utgiftsposten; denne posten stiger mye. Det er ikke her vi skal spare om vil ha en livskraftig rådgivingsorganisasjon. Vi må henge med lønnsmessig om vi ikke skal tape kampen om de beste medarbeiderne. Økte drivstoffutgifter påvirker også utgiftssida i de lokale organisasjonene. Vi ser at det er de minste organisasjonene som har størst problemer. For oss sentralt i Norsk Landbruksrådgiving har vi en travel høst foran oss. Det er store organisasjonsmessige endringer mange steder i landet, og vi bistår med vår kompetanse der det trengs. Tida med 1- eller 2-personersringer vil være over om få år. Fortsatt har vi noen igjen. Disse vil få en forespørsel fra oss sentralt om hvilke tanker de har for framtida. Da vil kanskje noen stille spørsmålet i overskrifta: Er store rådgivingsorganisasjoner et mål eller et virkemiddel? Det er enkelt å besvare spørsmålet. Forut for sammenslutninger gjennomføres det normalt en utredning der fordeler og ulemper vurderes. Det er ingen tvil om at lista med fordeler er vesentlig lengre og tyngre enn ulempene. Det viktigste argumentet for større enheter er behovet bonden har for mer faglig spisskompetanse. I dagens landbruk holder det ikke med en rådgiver som kan litt om det meste. Våre rådgivere må være i tet innefor sitt fagområde. For et par år siden tok vi kontakt med mange ringledere som hadde vært igjennom en sammenslutningsprosess, og spurte hva de mente nå som prosessen var gjennomført. Alle som ble spurt, svarte at det som var gjort, hadde vært til det beste både for de som er ansatt og for bonden. Mange sa at det hadde vært trasig mens det sto på, og lange prosesser var verst. Slike prosesser bør gå fort! Styret i Norsk Landbruksrådgiving vil ha faglig spisskompetanse til bønder i hele landet. De har derfor bedt administrasjonen om å vurdere status for å etablere større rådgivingsenheter. Dette arbeidet er nå startet. Fra å være alene i en forsøksring er nå rådgivere på vei mot større fellesskap! (Foto: Oddbjørn Kval-Engstad, Norsk Landbruksrådgiving) 2 Ringnytt nr. 6/08

4 Nytt navn profilering og merkevarebygging! Av Tone Budde Erichsen, Norsk Landbruksrådgiving I årsmøtet i april 2008, skiftet sentralorganisasjonen Landbrukets Forsøksringer navn til Norsk Landbruksrådgiving. Logoen skal i hovedtrekk beholdes. Vi har fått firmaet Faktotum til å bistå oss i arbeidet med logo og profilering av organisasjonen. Faktotum har kommet med forslag til ny designmal og oppfrisking av logo. Disse er behandlet i styremøte. Logoen skal i hovedtrekk beholdes, men den har fått en finpuss med noen små justeringer. Byggakset i logoen har fått en riktigere form og gulfargen er justert litt (se logo over). Organisasjonen er i vinden for tida, vi har god tillitt i mange miljøer og vi har fått tillagt nye rådgivningsoppgaver. I denne sammenheng har styret diskutert hvordan vi kan få satt hele organisasjonen med større tyngde på sakskartet. Det er viktig at vi alle tenker merkevarebygging for hele organisa- sjonen vår og opptrer enhetlig. Det er ønskelig at hele organisasjonen kan ta i bruk den nye designmalen. Det blir utarbeidet maler for stillingsannonser, powerpoint, visittkort, brevark, konvolutter, roll-ups m.m. Den nye designmalen vil bli nærmere presentert i kommende nummer av Ringnytt og på Ringlederkuset i november. Det er ønskelig at hele organisasjonen, det vil si både sentralenheten og de enkelte forsøksringene, kan framstå som en enhet utad. Det klarer vi om hele organisasjonen bruker den samme designmalen og om vi har et enhetlig navn. Styret i Norsk Landbruksrådgiving vedtok derfor på styremøtet i juli å anbefale forsøksringene å endre navn til Norsk Landbruksrådgiving og med et regionnavn. Et eksempel er Norsk Landbruksrådgiving Hedmark (se over). Det er ønskelig at de enkelte forsøksringer på sine årsmøter i 2009 gjør vedtak om navneendring. Navneendringer må vedtas som vedtektsendringer. Dette vil bli nærmere utdypet i framtidige nummer av Ringnytt. Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: Faks: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA lr@lr.no Dette er den nye brevarkheadingen for sentralorganisasjonen Norsk Landbruksrådgiving. Ringnytt 6/08 3

5 Coaching og JTI for ringledere Line E. Bringe, Salten Landbruksrådgiving Under kurset i bedriftsrådgivning i regi av LFR sist vinter, ble de to siste dagene satt av til å lære om coaching og JTI typeindeks. Det ble svært interessant, og en del brikker falt på plass da vi fikk kartlagt hvilken type hver enkelt i gruppen var. Enkelte personlighetstyper gikk igjen og var nok den typiske ringleder! Hva er JTI? JTI (Jungiansk Type Index) er en personlighetstest laget for å hjelpe en person å identifisere sine personlige preferanser. Ved hjelp av et enkelt spørreskjema som måler den enkeltes preferanser, gir typeteorien innsikt i likheter og forskjeller mellom mennesker både på individnivå og gruppenivå. Teamkompasset bygger på JTI. Teamkompasset visualiserer de ansattes ressurser, likheter og ulikheter i preferanser. Gjennom kartlegging av medlemmenes JTI-profil, kan vi komme frem til medlemmenes hovedstyrker i teamet. Det blir lettere å se og forstå ulikhetene som en styrke for teamet. JTI gir grunnlag for større toleranse for ulikheter innad i gruppen og bedre muligheter til å benytte kollegaers ulike preferanser. Coaching Coaching handler om å få fram det beste i enkeltmennesker eller en gruppe. Fokus er å få klienten til å handle for å realisere sin visjon, sine mål og ønsker. Coachen benytter spørreteknikker for å sette i gang en prosess hvor klienten blir mer bevisst de tanker og ønsker han/ hun har. Gjennom coachingprosessen hjelpes klienten til å definere og oppnå både faglige og personlige mål raskere og enklere enn ellers. Mennesker har en tendens til å tenke og handle på samme måte som vi alltid har gjort. Vi gjør dette helt automatisk, uten at vi er klar over det. Den viktigste oppgaven til en coach er å hjelpe klienten til å bryte denne vanetenkningen og å åpne øynene for nye muligheter. Hvilken nytteverdi har dette for oss som ringledere/ rådgivere? JTI typeindeks og teamkompasset er gode hjelpemidler for større eller mindre grupper. Alle har forskjellige preferanser og kvaliteter, og alle typene trengs i et velfungerende team. «Den typiske ringlederen» på kurset vårt er en type som bobler over av ideer og foretrekker å sette i gang med nye prosjekter. Andre typer er gjerne ikke så kreative, men foretrekker å kvalitetssikre arbeidet. I hverdagen vet vi at man som ringleder gjerne må jobbe alene og fylle alle rollene i teamet selv. Men som hjelpemiddel for å sette sammen team og ansette nye medarbeidere er JTI og teamkompasset svært nyttig. Som ringledere er ofte jobben vår å gi konkrete råd omkring konkrete problemstillinger. Men etter som tidene har forandret seg, står mange av medlemmene foran store endringer og behøver en samtalepartner for å bestemme seg for hva man skal velge. Tradisjonelt har mye av rådgivningen omkring endringer vært ganske pågående og førende. Ved hjelp av coaching skal bonden bli bevisst hva han/hun selv ønsker for framtiden og deretter handle for å oppnå målene. Coachen skal ikke gi råd, men skal stille gode spørsmål for å få motparten til å komme til en bestemmelse selv. Coachingteknikker er svært nyttig for oss både som rådgivere og medarbeidere. På kurset i bedriftsrådgivning, arrangert av Norsk Landbruksrådgiving ved Chrstian Brevig, fikk vi en smakebit av hva coaching er, og jeg synes dette var veldig interessant. Jeg skulle gjerne sett at organisasjonen arrangerte et kurs som gikk grundigere inn på coaching! Torunn Helen Langås og Sverre Heggset i Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring var aktive deltagere på kurset. (Foto: Line E. Bringe) 4 Ringnytt nr. 6/08

6 Samling for forsøksringene i Nordland, Troms og Finnmark Av Ragnhild Renna, daglig leder Vesterålen landbrukstjenester 20. august hadde forsøksringene i Nordland, Troms og Finnmark samling på Vågønes. 14 deltagere fra 10 ulike forsøksringer var samlet til faglig og sosialt samvær. Representanter fra Norsk Landbruksrådgiving, Nordland Bondelag, Bioforsk Vågønes og Graminor var gjester. Nordland Bondelag ved Ellen Schjølberg presenterte prosjekt Bygdekompasset. Det ble understreket at bygdeutvikling også er forsøksringenes oppgave og dette er en rolle som noen ringer i landsdelen har hatt i mange år. Vi må utvikle oss i takt med næringa og bygdene og vi oppfattes ofte som den mest naturlige institusjon å henvende seg til. For å bli dyktigere er det viktig at rådgiveren oppdaterer seg. Vi har mange tilbud om opplæring i bedriftsrådgiving, prosessledelse og veilederrollen. Det er viktig at dette føles matnyttig og at kursene samordnes slik at veilederkorpset får en målretta skolering. Prosjektet Grovfôrskolen i Nordland er tildelt kr i friske penger (KIL og FMLA). Sekretær for FIN, Ragnhild Renna, presenterte prosjektbeskrivelsen. Dette er et stort prosjekt som vil kreve fokus fra ringene. Tine og grovfôrkoordinatoren i Norsk Landbruksrådgiving er invitert med i prosjektet. Christian Brevig fra Norsk Landbruksrådgiving orienterte om overføringen av bygningsplanlegging fra FMLA til forsøksringene. Her er det viktig at forsøksringene får en aktiv rolle i samarbeid med planleggerne og at vi går inn som lokal henvisningskontakt. Mulige oppgaver for forsøksringene: Kunne avklare prosjekter i forkant av planlegging, innhente grunnlagsopplysninger, økonomisk status for gårdbrukeren, driftsplanlegging, mulighet for anbudsinnhenting, byggeledelse osv. Ringene må skoleres i disse oppgavene og dette må synliggjøres i prosjektsøknaden som utarbeides for Nord- Norge. Vi ønsker også delaktighet i prosessen hele veien slik at alle aktører har en felles plattform og et godt fundament for å ta fatt på oppgavene. Dersom dette ikke sikres nå i starten kan det bli ei ordning som står løsrevet fra forsøksringenes hverdag. Fellesprosjekt i Nord-Norge med web, våronnavis, fellessamlinger ble drøftet. Alle tilstedeværende ønsket overgang fra dagens webløsning til den nye webløsningen for Norsk Landbruksrådgiving. Det må også skje et navneskifte fra til å omfatte hele Nord-Norge. Det er ønskelig å ha en fast webredaktør i forhold til hovedlinjene på weben. Foto: Ragnhild Renna Samarbeidet om Våronnavisa, som hele landsdelen står bak, må fortsette. Dette er et positivt tiltak både for medlemmer og ansatte. Deltagerne på samlinga ønsker at felles ringsamling for Nord-Norge etableres fra På tampen av dagen fikk vi et faglig interessant pusterom. Arild Larsen fra Graminor hadde omvisning i sine sortsprøvingsfelt og spesielt raisvingelfeltene på Vågønes. Birger Volden fra Bioforsk Vågønes presenterte de offisielle verdiprøvingsfeltene. Og etterpå fikk vi spise jordbær fra et forsøksfelt, men bare de sortene som ikke skulle registreres videre. Vi konstaterte at det går an å lage jordbær som ikke smaker jordbær. Samlinga fortsatte torsdag 21. august der økomjølksatsinga i Nordland var tema. Knut Alsaker presenterte innholdet i satsinga og forsøksringenes rolle i dette arbeidet. Det er stor pågang på GFR-mjølk i Nordland og det er viktig at forsøksringene har kapasitet til møte etterspørselen. Knut Alsaker representerer også forsøksringene i Nord-Norge i styringsgruppa for Økomjølkprosjektet til TINE NORD-NORGE. TINE hadde invitert til arbeidsmøte omkring rapporten Melk i Framtida. Her deltok forsøksringene, Bioforsk og TINE. For å beholde mjølkeproduksjonen må melkebrukene i landsdelen de neste 10 årene produsere dobbelt så mye melk som de gjør i dag (nedleggelseshastigheten kan tyde på nesten en halvering av antall bruk i løpet av perioden). Samlinga var nyttig for å få fokusert på at hele rådgiverkorpset må samles og sette seg felles mål som de samarbeider om å nå. Det er for lite kontakt mellom rådgiverne på grunnplanet fra de ulike aktørene. På tampen av møtet ble det satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra de ulike aktørene som skal se på utfordringer i grovfôrproduksjonen. Ringnytt 6/08 5

7 Odin potetsorten for økologisk dyrking «Ingen over ingen ved siden» I økologisk potetdyrking er tørråte den største utfordringen. Troll har så langt vært hovedsorten innen økologisk dyrking. Den er sterk mot tørråte, særlig på knollene. Solør-Odal forsøksring leter etter andre aktuelle sorter for økologisk dyrking. Vi har funnet et alternativ Odin! I 2007 var dette den eneste sorten som hadde ris igjen ved høsting av feltet med økologisk potet! Av Borghild Glorvigen, Solør-Odal Forsøksring Odin er ikke en godkjent sort, og heter egentlig N Sorten har vært med i verdiprøvingsfelt, og Solør-Odal Forsøksring har hatt den i forsøk i noen år. Det mest fantastiske med den er den gode motstandsevnen mot tørråte. Denne egenskapen gjør at det er en sort å stole på. Den har gitt avlinger på mellom 2500 og 3900 kg. Selv i et vanskelig tørråteår som i 2007 ga den avlinger på opp mot 3 tonn/daa. Til sammenlikning ga lysgrodd Troll ei avling på snaut 1 tonn. Tørrstoffinnholdet ligger litt over Beate. Knollansettet er som for Beate, men den ser ut til å være noe tidligere enn Beate. Sorten er forholdsvis utsatt for flatskurv. Sorten er rask til å spire. Det er tydelig forskjell mellom sortene i resistensnivå mot tørråte. Potetåker med «Odin» - fotografert 19. august - økologisk dyrka og uten tørråte angrep! (Alle foto: Borghild Glorvigen, Solør-Odal Forsøksring) 6 Ringnytt nr. 6/08

8 Kornsamling på Hedemarken i juni 24. og 25. juni ble det arrangert fagsamling i regi av fagutvalget for Korn, oljevekster og såfrø. Koordinator Einar Strand var ansvarlig for programmet og teknisk arrangør var Hedmark Forsøksring. Alle ansatte i forsøksringene som arbeider med korn var invitert til samlinga og 20 rådgivere deltok. Hovedtema var jord og jordfysikk og Trond Børresen fra UMB var med som en dyktig faglig ressurs. Under samlinga ble det satt stort fokus på markedssituasjonen for økologisk korn og hvordan man skal skaffe til veie nok økologisk korn framover. Det er viktig at alle kornringlederne har best mulig kunnskap om økologisk dyrking og problemstillinger knyttet til dette. Det ble derfor lagt inn besøk på en gård som vurderer omlegging og en som driver økologisk kornproduksjon. Andre faglige spørsmål som ble stilt var om faste kjørespor og bruk av GPS kan hjelpe oss på bruk med store maskiner? Hedmark er et av prøveområdene for tilskudd til mer optimal bruk av husdyrgjødsla og dette prosjektet presenterte Oddbjørn Kval-Engstad. Siste post på programmet var et besøk på Staur Gård der Graminor har mange aktuelle kornforsøk. Samlinga ga godt faglig påfyll og Hedemarken viste seg fra sin beste side. Midtsommerkveld på Budor med god mat og drikke der Åsmund Langeland bidrog med gitarspill og trykte sanghefter ga perfekt sosialt tilsnitt! Gårdbrukerne som tok imot oss fortjener en stor takk, det gjør også Forsøksringen Hedmark for supert opplegg og Einar som var hovedansvarlig for samlinga! AK Rossebø (Alle foto: Åsmund Langeland, Forsøksringen Romerike) Harald Solberg og Trond Børresen studerer jordpakking og jordstruktur. Svært interessant å besøke far og sønn Lang-Ree (t.v.) som er i startgropa for omlegging, og Kristian Narum som har produsert økologisk korn i mange år. Sosialt fellesskap er viktig! Ringnytt 6/08 7