Saksframlegg. PLAN FOR HELSEFREMMENDE OG FORBYGGENDE ARBEID/PLAN FOR FOLKEHELSEARBEIDET FOR BARN OG UNGE I Arkivsaksnr.

Transkript

1 Saksframlegg PLAN FOR HELSEFREMMENDE OG FORBYGGENDE ARBEID/PLAN FOR FOLKEHELSEARBEIDET FOR BARN OG UNGE I Arkivsaksnr.: 03/32546 Forslag til vedtak: Bystyret vedtar plan for helsefremmende og forebyggende arbeid/plan for folkehelsearbeidet for barn og unge Saksfremlegg - arkivsak 03/

2 1. INNLEDNING Plan for det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unge ble vedtatt I august 2004 vedtok Bystyret en satsing på folkehelsearbeidet og i september 2005 ble Trondheim kommune medlem av Trygge Lokalsamfunn/Safe Community. Revidert Plan for helsefremmende og forebyggende arbeid/plan for folkehelsearbeidet for barn og unge ble lagt fram for bystyret i januar Bystyret uttrykte at den framlagte planen er en god plan i forhold til risikogrupper, men mangler det helsefremmende og folkehelseperspektivet. Bystyret savner bl. a håndtering av tema som idrett, kultur, helsestasjoner for spedbarn, barn og unge, barnehager, skole, foreldre som viktige aktører, psykisk helse som noe mer enn mobbing og den frivillige innsatsen. Dette er nå innarbeidet i foreliggende planforslaget. En samlet plan for det helsefremmende og forebyggende arbeidet består dermed av to deler. En del er ny og beskriver det helsefremmende arbeid/folkehelsearbeidet for barn og unge ut i fra bystyrets føringer. Den andre delen beskriver innsatsen overfor barn og unge i risiko/det spesifikke forebyggende arbeidet og i hovedsak slik det ble lagt fram i januar, men med noen oppdateringer. Ansatte fra ulike enheter, tillitsvalgte og ungdommens bystyre har medvirket i utformingen av planen gjennom høringer. Norsk Sykepleierforbund har deltatt spesielt i den siste gjennomgangen av folkehelsearbeidet. 2. MÅL OG MÅLOMRÅDER Planen tar utgangspunkt i kommuneplanens visjoner, mål og strategier. Bystyret vedtok under behandlinga av saken i januar at følgende mål skal legges til grunn for det helsefremmende arbeidet: Barn og unge skal ha trygge oppvekstforhold med normal fysisk, psykisk og sosial utvikling. Trygghet, trivsel, utvikling og mestring er viktige begreper i et helsefremmende perspektiv. Målene i den reviderte planen er formulert slik at måloppnåelse kan evalueres og vurderes gjennom befolkningsrettede undersøkelser og målrettede undersøkelser for spesielt utsatte grupper. Til sammen foreslås følgende fokus i planperioden: 1. Barn og unge er fysisk aktive minst 60 min. pr. dag 2. Barn og unge har gode matvaner. 3. Forekomsten av astma og allergi reduseres. 4. Ulykkene reduseres. 5. Ungdommene opplever å få relevant informasjon om kropp og seksualitet. 6. Alle barn og unge i grunnskoler er røykfrie. 7. Flere unge i videregående skoler er røykfrie. 8. Ungdommens debutalder med alkohol utsettes til 18 år. 9. Ungdoms bruk av rusmidler reduseres. 10. Barn og ungdom får tidlig og adekvat hjelp for sine psykiske plager. 11. Kriminelle handlinger blant ungdom under 18 år viser en nedgang. 12. Ingen ungdommer utsettes for vold og mobbing. Saksfremlegg - arkivsak 03/

3 13. Antallet barnevernssaker stabiliseres Det arbeides både nasjonalt og lokalt med fattigdomsproblematikk og tiltak for sosial utjevning. Dette er ikke spesifikt omtalt i planen, men har stor betydning for barns helse og mulighet for mestring og vil bli fulgt opp i samarbeid med helse og velferdsapparatet. Alle målene er målbare ved hjelp av befolkningsundersøkelser, målrettede undersøkelser og statistikk fra St. Olavs Hospital og Politiet. 3. INNSATS I PERIODEN Statusrapporten viser at det har vært stor innsats innenfor de ulike satsingsområdene i planperioden. Det var tre overordna mål for arbeidet: Planen skulle konkretiseres og følges opp på enhetsnivå og det har skjedd gjennom lederavtalene. De konkrete føringer som ble lagt for det enkelte tjenesteområde legges fortsatt til grunn i arbeidet. Tjenestene skulle være lett tilgjengelig, oppsøkende og settes inn tidlig i en problemutvikling. Dette er fulgt opp gjennom etablering av egen barne- og familietjeneste med tilstedeværelse på helsestasjon, skoler og barnehager og deltakelse i offentlige servicekontor. Det tredje området som ble fokusert var deltakelse og medvirkning og det er fulgt opp både gjennom individuell plan, ung-til ung formidling, ungdommens bystyre og metoder for medvirkning. Alle de særlige satsingene er gjennomført. Bystyret har bedt om rapportering og en fyldig oversikt over innsatsen innen de ulike alderskategoriene er lagt i eget vedlegg. 4. STATUS OG UTVIKLINGSTREKK FOR HELSE OG LIVDSSTIL Utviklingstrekk og trender er basert på nasjonale oversikter og undersøkelser i barne- og ungdomspopulasjonen. Vi har ikke gjennomført befolkningsundersøkelser i Trondheim, som kan gi oss informasjon og data spesielt for Trondheim, men vi har egen statistikk på noen virksomhetsområder, og vi har Kostratall. Det vil også bli arbeidet med å videreutvikle statistikk og følge med i utviklingstrekk på en mer systematisk måte. Vi har i eget vedlegg oppsummert den kunnskapen vi har på utvalgte områder i planen. Videre gir vi en kortversjon av Ungdomsundersøkelsen fra Den kan oppsummeres slik: Det store flertallet av ungdom har det bra med seg selv, finner støtte i familien og blant venner og mestrer de utfordringer som ungdomstiden fører med seg. Grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene, og mange ungdommer legger seg til en livsstil som er skadelig på kort og lang sikt. Det er flere opplysninger i denne undersøkelsen, som gir grunn til bekymring når det gjelder ungdom sin helse i ungdomsårene, og hvor det må iverksettes tiltak for å påvirke og endre atferden. 80% av ungdommene har det bra med seg selv, og 87.5% av ungdommene trives alltid eller ganske ofte i skolen. 3-6% har problemer over tid, som de trenger langvarig hjelp til og 15 20% trenger hjelp i kortere eller lengre perioder. De aller fleste er fysisk aktive, har mange fritidsinteresser, og har venner og Saksfremlegg - arkivsak 03/

4 familie som kan være til hjelp og støtte. Mange opplever likevel at de i løpet av en ungdomstid opplever forventningspress, er ulykkelige og har en negativ atferd. Mange er også utsatt for ulykker. Vi har på nåværende tidspunkt ikke utviklet en sammenstilling av situasjonen for de yngste barna. 5. HELSEFREMMENDE ARBEID Mulighetene i familien, helsestasjonen, barnehagen, skolen og fritidstiltakene er grundig omtalt i planen. Breddeinnsatsen overfor hele aldersgruppen er grunnleggende viktig. Befolkningen har samtidig aldri hatt mer kunnskap og ressurser til å ta vare på egen helse enn nå. Dette potensialet er det en utfordring og en forpliktelse å utnytte. De nye tiltakene som foreslås, er pilotprosjekter for å utvikle bedre resultater, nye metoder og bedre bruk av ressursene. nettbasert helserådgivning samarbeid helsestasjon og barnehage om helsekontroller av små barn foreldreopplæring i samarbeid mellom BFT, Ungdommens bystyre og skolene utvikle ungdomsarenaene for kulturopplevelser og egenaktivitet prøve ut mer forpliktende samarbeid mellom helsefaglig personell og frivillige, kultur og idrett. I tillegg kan nevnes at både skoler, barnehager og tiltaksenhetene har temaene kosthold og fysisk aktivitet i sine lederavtaler over flere år. 6. FOREBYGGENDE ARBEID Det er et mål å øke organisasjonens risikoblikk, å identifisere hvilke personer/familier som trenger ekstra innsats. fam Familiestøttesatsinga 0-6 år videreføres, men evalueres Deler av nye psykiatrimidler rettes inn mot aldersgruppen år Det kriminalitetsforebyggende arbeidet videreføres i samarbeid med samarbeidsfora i bydelene og politiet. Prosjektet Restorative justice / Forsoningsjustis er påbegynt og inngår i nasjonal handlingsplan Målrettet innsats overfor jenter som tilbyr seksuelle tjenester videreføres Ungdomspakken utnyttes til å hente ut samarbeidspotensiale og utvikle metoder i oppsøkende arbeid i bydeler Det igangsettes særskilt innsats i forhold til ugyldig fravær i grunnskolen og samarbeid med fylkeskommunen om frafall i videregående skole Vi bryr oss-prosjektet" i grunnskolen utvides for innsats mot mobbing, rasisme og trakassering Med den veksten vi ser i behovet for omfattende barnevernstiltak, vil den forebyggende innsatsen bli sett i nær sammenheng med dette forholdet. 7. RESSURSER OG RESSURSUTNYTTELS Tidligere helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste er kjernevirksomheten i BFT og denne faste bemanningen er grunnmuren i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Både gjennom statlige føringer og foreliggende forslag legges det opp til å vri deres arbeidsinnsats mot de Saksfremlegg - arkivsak 03/

5 til enhver tid mest presserende utfordringene i folkehelsa og i langt større grad tilpasse omfanget til de enkelte familienes egne muligheter. Det er likevel ikke til å legge skjul på at de faste konsultasjonene/programmene overfor befolkningen er krevende å følge opp med den bemanninga vi har. Det er også nødvendig å spesialisere disse ansatte for å være på høyde med de ulike utfordringene i spennet mellom for eksempel nyfødtmedisin og narkotikaproblemer. Ved omorganiseringa i 2004 fikk forvaltningsenhetene ansvaret for å koordinere det forebyggende arbeidet. Dette er i 2006 overført til tiltaksenhetene, da de vurderes å både kunne fokusere de ulike målområdene mer effektivt og har en nærhet til bomiljøene og frivillige aktører som er nyttig. Det er ikke mange personalressurser til sekundærforebyggende arbeid, men gjennom ungdomspakken i to nærmiljø skjer det en viktig styrking. Tiltaksenhetenes ressurser er bundet opp i faste stillinger og det savnes midler til å utløse frivillig innsats og særskilte tiltak. Ungdomsbasen har gradvis fått en økt bemanning gjennom den økte bevilgningen til forebygging i 2004, og de er fortsatt den stabile voksenkontakten for ungdom som har mistet tilknytning eller tillit i sine nærmiljøer eller søker råd. Deres Ung-til ung-formidling er i faresonen på grunn av bortfall av statlige midler. Formannskapet har bedt om en gjennomgang av lavterskeltilbudene for ungdom, med tanke på rett organisering av ressursene. Denne framlegges parallelt med denne planen. Det er fra 2006 bevilget en pott for strakstiltak innenfor SLT-arbeidet og dette var et viktig grep for å være raske til å sette inn motkrefter når problematikk topper seg eller vi ser nye trender. Et proaktivt forebyggende arbeid forutsetter at organisasjonen raskt kan omstille ressurser. 8. KONKLUSJON Vedlagte plan er en ramme for det arbeidet som skal gjøres i årene som kommer og vil bli fulgt opp gjennom delplaner og årlige lederavtaler. Det vil videre være behov for å fange opp statlige føringer og akutte problemsituasjoner som avdekkes underveis. Det vil bli jobbet videre med å inngå samarbeid og samarbeidsavtaler med frivillige aktører, men også jobbet med mobilisering i nærmiljøene for felles innsats mot det som truer oppvekstvilkårene. I den sammenheng blir det også utviklet statistikk som kan avspeile tilstand og utviklingstrekk som innsatsen kan måles mot. Dette gjelder både helse, livsstil og sosiale problemer. Vi vil også utvide kontakten med forskningsmiljøer og benytte folkehelsearbeidet oss av statlige og lokalt initierte evalueringer for å være sikker på at våre metoder er virksomme og ta i bruk ny viten. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør Mette Berntsen rådgiver Vedlegg: Planen Stausrapport for innsats i Resultater fra ungdomsundersøkelsen 2005, kortversjon Saksfremlegg - arkivsak 03/

6 Plansammenhenger Utrykt vedlegg: Ungdomsundersøkelsen, hovedrapport Saksfremlegg - arkivsak 03/