Møteinnkalling for Kommunestyret

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 074/15 GODKJENNING AV MØTEBOK 075/15 DELEGASJONSSAK 076/15 REFERATSAKER 077/15 STATUSRAPPORT PR /15 BUDSJETTJUSTERING SEPTEMBER /15 DETALJREGULERINGSPLAN - ADKOMSTVEG TIL FLUGONFJELL OG HOVDEMARKEN, DEL AV 90/3, 90/4, 90/20, 90/21, 90/23 M.FL. - EIGENGODKJENNING 080/15 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN /15 VEDTEKTER FOR EIGEDOMSSKATTETAKST FOR HJARTDAL KOMMUNE - ENDRING /15 ARBEID MOT SOSIAL DUMPING 083/15 ENDRING AV MØTEPLAN FOR HAUSTEN 2015

2 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /15 ISO Saksansvarleg: Ingrid Sletta Olsen Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 15/1253 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka blir godkjent slik ho ligg føre.

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /15 ISO Saksansvarleg: Ingrid Sletta Olsen Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 15/1251 DELEGASJONSSAK FKOM-001/ : NEDBEMANNING OG OMORGANISERING I OMSORGSSEKTOREN VEDTAK 1. Eining for funksjonshemma og eining for heimetenesta blir slått saman til eining for heimebaserte tenester. Endringa blir sett i verk så snart det er praktisk mogeleg etter sommarferien Det blir oppretta ein felles vikarpool for heimebaserte tenester og institusjonsbaserte tenester. 3. Det blir oppretta eit felles natteam for heimebaserte tenester og institusjonsbaserte tenester. 4. Organisering av vikarpool og netteam blir vurdert nærmare i samarbeid med einingsleiarane og tillitsvalde. RÅDMANNEN TILRÅR: Delegasjonssakene blir teke til orientering slik dei ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /15 ISO Saksansvarleg: Ingrid Sletta Olsen Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 15/1252 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel 1 15/3293 I Tinn kommune KOMMUNEREFORM - MELDING OM VEDTAK I TINN KOMMUNESTYRE 2 15/3286 I Olje- og energidepartementet KOPI AV BREV FRÅ ENERGIMINISTEREN TIL STORTINGET OM SAKSHANDSAMINGSTID 3 15/3092 I Notodden kommune AD. KOMMUNESTRUKTURPROSJEKT MELLOM KOMMUNANE NOTODDEN,HJARTDAL OG TINN 4 15/3164 I Fylkesmannen i Telemark KLAGEAVGJERD - FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR BYGG MED HISTORISK VERDI RÅDMANNEN TILRÅR: Referatsakene blir teke til orientering slik dei ligg føre.

5 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 RE Kommunestyret /15 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2- Arkivnr.: 15/668 STATUSRAPPORT PR Vedlagde dokument: Statusrapport pr Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Økonomireglementet. Økonomiplan , med budsjett 2015 Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyrt gjer vedtak. Bakgrunn for saka: I punkt 10 i økonomireglementet står det at rådmann skal legge fram for formannskapet økonomirapportar gjennom året som syner utviklinga i rekneskapen samanlikna med vedteke budsjett. Rådmannen har normalt rapportert kvart kvartal. Tidlegare i år blei det for første gang lagt fram ein tertialrapport. Denne gang blir det lagt fram ein rapport pr 1. august som er midt mellom kvartal- og tertialrapportering. Årsaka til dette er at rådmannen fin det naturleg å ta med ein siste, oppdaterte status til sittande kommunestyre. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tek statusrapport pr til orientering. Saksordførar: Formannskapet VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke.

6 FOR-046/15 TILRÅDING: Kommunestyret tek statusrapport pr til orientering.

7 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 HG Kommunestyret /15 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1- Arkivnr.: 15/1164 BUDSJETTJUSTERING SEPTEMBER 2015 Dokument i saka: Ingen Vedlagde dokument: Vedlegg 1-6 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Økonomireglementet Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i desember 2014 Kommuneplanen sin handlingsplan med økonomiplan m/ årsbudsjett Her blei rammeområda sine netto driftsbudsjett og investeringsbudsjettet vedtatt. Nye opplysningar, jfr. òg tertialrapporten pr har no kome til, noko som gjer ei justering av drifts- og investeringsbudsjettet naudsynt. Kommunestyret får derfor no lagt fram ei budsjettjustering som syner endringane som blir foreslått. Vurdering: I tabellen blir berre postar der det blir foreslått endringar, kommentert. Driftsbudsjettet Kva Forklaring Beløp Skjema 1A Inntekter og

8 finans Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Bruk av disposisjonsfond Skatteinngangen så langt i år ligg 7% over vedtatt budsjett, noko som utgjer nær kr. 1,8 mill. Auken i forhold til skatteinngangen i fjor er på nær kr. 2 mill. Dette er ei vidareføring av den gode utviklinga kommunen hadde i Auken vurderast som så solid at rådmann finn det tilrådeleg allereie no å auke skatteanslaget med delar av denne auke, dvs med Når skatteanslaget blir auka skjer det ei avrekning mot rammetilskotet. Reduksjonen er på 60% av auken i skatteinngangen og utgjer I kommunestyresak 040/15 vart det vedtatt å auke bemanninga med 1,5 årsverk i Samfunnsutviklingsavdelinga. Det er gjennomført ein prosess for å rekruttere nye medarbeidarar, og så langt er det tilsett ein person i 100% stilling. Den tilsette begynner i stillinga først i mars Det er derfor lite truleg at det kommer kostnader i Til saman vart det bevilga kr frå Disposisjonsfondet i 2015 til finansiering av bemanningsauken. Dette behovet fell no bort. Nettoauken mellom skatteauken og reduksjonen i rammetilskot er på kr Rådmannen meiner det er naturleg at denne nettogevinsten går til reduksjon av bruken av Disposisjonsfondet Redusert ramme i Samfunnsutviklingsavdelinga knytt til investeringsbudsjettet, jfr. omtale i investeringsbudsjettet, gir rom for ein reduksjon i bruken av disposisjonsfond på til saman Reversering privatisering vaskeriet, ekstra vedlikehald vegar og mellombels auke lønskostnader ved Sauland skule Sum skjema 1A Netto endring Oppvekst Det er tilsett ny rektor ved Sauland skule frå samstundes som avtroppande rektor først sluttar Noko kan sparast inn på redusert vikarbruk. Meirkostnaden er berekna til Samfunnsutviklingsavdelinga Det synast til kommentaren over når det gjeld bemanningsauken innan Samfunnsutviklingsavdelinga. Budsjettert kostnad til tiltaket i 2015 fell bort og dermed reduserast òg ramma for avdelinga

9 Drift og utbygging Drift og Utbygging Sum redusert ramme skjema 1B Investeringsbudsjettet Bustader flyktningar Øygardsjordet Åsenfeltet Vannforsyning Kovstulheia- Russmarken Sauland skule Verbalforslaget om omorganisering av vaskeriet lar seg ikkje gjennomføre i tråd med føresetnadene Ekstra vedlikehald av vegar. For å unngå større kostnader på lang sikt, bør det gjennomførast grøfterensk på kommunale vegar i haust. Dette er berekna til å koste Intern ressursbruk bustader til flykningar er berekna til 12,5% av leiar for Drift og utbygging si løn (inkl. sosiale utgifter) som tilsvarar ca. kr Dette beløpet overførast til investeringsbudsjettet Intern ressursbruk knytt til Åsenfeltet, overføres til investeringsbudsjettet Intern ressursbruk knytt til omsorgsbustader, overføres til investeringsbudsjettet Det er innhenta tilbod på 2 leilegheiter. I tillegg er det tatt omsyn til gebyrer og intern ressursbruk. Opprinneleg budsjett er på 4,0 mill, ein sum som no kan redusereast med kr. 0,6 mil til kr. 3,4 mill Vedtatt budsjett er på kr Dette blir noko lågt grunna utviding av planområdet og krav til naturtyperegistreringar, jfr. tertialrapport pr og rapport pr Nytt behov er berekna til kr Det er budsjettert med kr. 6 mill i 2015 fordelt på kr. 1,1 mill til vann, kr. 2,2 mill til avløp, kr. 3,875 til vei og 0,125 til tomter. Ny gjennomgang viser ei auke på 0,2 mill til 6,2 mill for å fange opp intern ressursbruk. Det blir ein tilsvarande reduksjon i driftsbudsjettet. Ny gjennomgang viser og ei endra fordeling til: Vann: kr , avløp kr , vei kr og tomter kr I motsetnad til 2014 ble det ved ein feil ikkje budsjettert med kostnader knytt til vassforsyning i Kovstulheia-Russmarken reinsedistrikt. Kostnaden er berekna til Budsjettert kostnad i 2015 er kr. 20 mill. Dette føresette byggestart i haust. Dette er ikkje realistisk. Ein reknar med at det berre vil påløpe prosjekteringskostnader i Forventa kostnader reknar ein med at blir kr

10 Omsorgsbustader Eigenkapitalinnskot KLP Sal av tomter/bygningar Kjøp bil drift og utbygging Sal av bilar Netto reduksjon i investeringane Mottatte avdrag på formidlingslån Avdrag til Husbanken 4,1 mill Opprinneleg budsjett er på kr I tillegg påløper det betydeleg intern ressursbruk. Det er av den grunn behov for å auke ramma til Driftsbudsjettet er redusert tislvarande. Rekninga er no avklart (kr ) og dette må leggast inn som ei budjsettjustering. Kostnaden kan berre finansierast av eigenkapital Hjartdal Elverk as har kjøpt ut leigetomta som e-verksbygget står på (eigd av kommunen) for ein kjøpesum på kr I tillegg er ein gamal bustadeigedom på Ørvella seld for netto ,20. Ingen av sala er budsjettert tidlegare Budsjettert beløp var kr Kjøpet er no gjennomført til ei noko redusert pris; I løpet av året har følgjande bilar blitt selde: Ein gamal Hiace i Drift og utbygging, ein bil til utskifting i heimesjukepleien og 2 gamle bilar knytt til brannberedskap Opprinnelig budsjettert med Ny gjennomgang syner at kr er meir sannsynleg Betaling av avdrag til Husbanken på formidlingslån reduserast tilsvarande frå til , dvs. ein reduksjon på av investeringsprosjekta krev bruk av omfattande interne ressursar. Tidlegare har ein ikkje belasta investeringsbudsjettet med slike kostnader. Det som no er lagt til grunn er å foreslått er å belaste investeringsbudsjettet/rekneskapet lønskostnader der omfanget er på kr eller meir. Grunna endra framdriftsplan for Sauland skule, reduserast investeringsbehovet i 2015 til nær det halve med tilsvarande reduksjon av finansieringsbehovet. For ordinære investeringar, går dette ned frå kr til kr før ein tar omsyn til ubrukte lånemidlar. Når det gjeld formidlingslån som er budsjettert til kr. 2 mill, har kommunen tilstrekkelege ubrukte lånemidlar til å dekke dette behovet. Nytt låneopptak er derfor ikkje naudsynt., Forslaget til endringar over er innarbeida i nye forslag til skjema 1A, 1B. 2A og 2B samt vedlegg 3, Økonomisk oversikt drift og vedlegg 4, Økonomisk oversikt investering.

11 RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtek regulert budsjettskjema 1A, 1B. 2A og 2B. vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4, økonomisk oversikt investering slik dei ligg føre. 2. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A) Lån blir nedbetalt som serielån over 20 år. Saksordførar: Formannskapet VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. Saksordførar: Sven Tore Løkslid FOR-047/15 TILRÅDING: 1. Kommunestyret vedtek regulert budsjettskjema 1A, 1B. 2A og 2B. vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4, økonomisk oversikt investering slik dei ligg føre. 2. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A) Lån blir nedbetalt som serielån over 20 år.

12 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for plan og utvikling /15 AEB Kommunestyret /15 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K2-L12 Arkivnr.: 14/2696 DETALJREGULERINGSPLAN - ADKOMSTVEG TIL FLUGONFJELL OG HOVDEMARKEN, DEL AV 90/3, 90/4, 90/20, 90/21, 90/23 M.FL. - EIGENGODKJENNING Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 11 S DETALJREGULERINGSPLAN - NY ADKOMSTVEG FLUGONFJELL OG HOVDEMARKEN, DEL AV 90/3, 90/4, 90/20, 90/21, 90/23 M. FL., FORSLAGSSTILLAR TUDDAL EIENDOMSUTVIKLING AS 12 I Adv. Bjørbæk AS KOPI AV BREV SENDT FYLKESMANNEN I TELEMARK VEDK. ADKOMSTVEG TIL FLUGONFJELL OG HOVDEMARKEN 13 U Sjå adresseliste DETALJREGULERINGSPLAN TIL OFFENTLEG ETTERSYN OG HØYRING - NY ADKOMSTVEG TIL FLUGONFJELL OG HOVDEMARKEN, DEL AV 90/3, 90/4, 90/20, 90/21, 90/23 M.FL. 19 I Telemark Fylkeskommune 15 I Region sør Statens vegvesen SVAR - HØRING AV DETALJREGULERING AV ADKOMSTVEG TIL FLUGONFJELL OG HOVDEMARKEN REGULERINGSPLAN FOR NY ADKOMSTVEG TIL FLUGONFJELL OG HOVDEMARKEN - HØRINGSUTTALE 16 I Ole G. Rue MERKNAD TIL NY ADKOMSTVEG FLUGONFJELL/HOVDEMARKEN 17 I Fylkesmannen i Telemark UTTALE - NY VEGTRASSE FLUGONFJELL - HOVDEMARKEN. KOPI AV BREV TIL ADV BJØRBÆK 18 I Notodden kommune ADM. UTTALE - ADKOMSTVEG TIL FLUGONFJELL OG HOVDEMARKEN SVAR PÅ HØYRING - NY ADKOMSTVEG FLUGONFJELL- HOVDEMARKEN 20 I Direktoratet for mineralforvaltning 21 I Adv. Bjørbæk AS INNSPEL TIL DETALJREG.PLAN - NY ADKOMSTVEG FLUGONFJELL- HOVDEMARKEN 22 I Adv.Bjørbæk AS SAK. 14/ VARSEL OM OPPSTART AV

13 DETLJREGULERING. KOPI AV BREV TIL TELEMARK FYLKESKOMMUNE 23 I Stein Vidar Hansen MERKNAD TIL PLANFORSLAGET - NY ADKOMSTVEG FLUGONFJELL- HOVDEMARKEN 24 I Hjartdal elverk MERKNAD TIL PLANFORSLAGET - ADKOMSTVEG TIL FLUGONFJELL - HOVDEMARKEN 25 I Fylkesmannen i Telemark 26 U Adv. Bjørbæk AS; Multiconsult; Tuddal Eiendomsutvikling AS UTTALE TIL REGULERINGSPLAN - NY ADMKOMSTVEG FLUGONFJELL - HOVDEMARKEN DETALJREGULERINGSPLAN - NY ADKOMSTVEG TIL FLUGONFJELL OG HOVDEMARKEN. VARSEL OM UNDERSØKELSER I MARKA 27 I Ecofact AS NOTAT BIOLOGISK UNDERSØKING 28 X Plan, bygg og oppmåling - Anne E. Bamle E-POSTUTVEKSLING KOMMUNEN - MULTICONSULT OG ECOFACT Vedlegg: Plankart, planomtale og føresegner Dok nr 25, 26, 27, 28, 19, 15, 20, 18, 24, 21, 12, 17, 22, 16 og 23 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV : Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl) LOV : Lov om forvaltning av naturens mangfold (nml) Kommuneplanen for Hjartdal kommune Saksgang: Utval for plan og utvikling tilrår Kommunestyret eigengodkjenner planen Bakgrunn for saka: Grunneigarar: Fleire Forslagsstillar: Tuddal Eiendomsutvikling AS Regulant: Multiconsult Detaljreguleringsplanen blei handsama første gong i Utval for plan og utvikling og lagt ut til offentleg ettersyn og høyring. Bakgrunnen for planen er å legge til rette for ny adkomstveg til hyttefelta i Hovdemarken, Flugonfjell og Kålidalen. Det er i dag to adkomstvegar; ein via Hovdevegen og ein via Flugonvegen. Detaljreguleringsplanen gjeld omlegging av dei første 600 m av Flugonvegen. Det er rekkefølgjekrav i fleire gjeldande reguleringsplanar i Hovdemarken og i Flugonfjell at ny adkomst må etablerast. Traseen er tidligare detaljprosjektert i tråd med jordskifteskjønn i 2011.

14 Detaljreguleringsplanen er i tråd med arealdelen i kommuneplanen. Vurdering: I gjeldande arealdel til kommuneplanen ligg traseen inne som framtidig samleveg. Tiltaket har vore gjenstand for motsegn frå Fylkesmannen i Telemark, men motsegna vart trekt og arealdelen godkjent I høyringsperioden har det kome inn innspel og merknader frå: Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen ber om at det blir gjennomført ei undersøking og eit notat med vurderingar etter 8 12 i naturmangfoldloven. Rådmannen sin merknad: Undersøking i marka for mellom anna å undersøke om beitemarka i området har særskilte verdiar som ugjødsla beitemark blei gjennomført Rapport frå firma Ecofact datert syner ei slåttemark på 0,7 da som får verdi B (viktig) Verdien er satt til B grunngjeve med at slåttemarka er i hevd eller har vore i hevd til ganske nyleg. Storleiken og mangel på raudlisteartar gjer at lokalitet ikkje får verdi A (svært viktig). Dette er dei to verdiane (lokalitetar) som finnes, jamfør forskrift om utvalte naturtyper etter nml. Som avbøtande tiltak er det foreslått at traseen med fordel kan leggast utanom slåttemarka. Som det gjeng fram av vedlagte e-post-korrespondanse i etterkan av rapporten, ligg traseen allereie utanom slåttemarka. Eit anna avbøtande tiltak, som ikkje har med funnet av slåttemarka å gjere, men som Ecofact meiner kan lette framtidig bruk av området som jordbuksområde, er å flytte traseen til meir skogkledde areal. Rådmannen finn ingen grunn til å fremme framlegg som gjer at det må søkjast om dispensasjon frå kommuneplanens arealdel. Rapporten syner at naturmangfoldloven er tatt omsyn til ved valt trase. Telemark fylkeskommune Fylkeskommunen sin konklusjon er at dei ikkje har merknader til planframlegget. Grunngjevinga er at framlegget er i tråd med kommune og ikkje i konflikt med regionale arealbruksinteresser. Rådmannen sin merknad: Ingen Statens vegvesen Vegvesenet har to krav dei vil ha inn i føresegnene: Eksisterande avkjørslar ved fylkesvegen som er vist stengd skal vere stengd seinast når det nye krysset K1/K2 tas i bruk Teknisk plan for krysset K1/K2 må godkjennast av Statens vegvesen før arbeidet med vegen K2 kan starte opp. Rådmannen sin merknad: Krav 1 er satt inn i føresegnene punkt 2.2 Krav 2 er satt inn i føresegnene 3. setning i punkt 1.2, men er endra av rådmannen til å lyde: Teknisk plan for krysset K1/K2 må godkjennast av Statens vegvesen før arbeidet med vegen K1 kan starte opp.

15 Direktoratet for mineralforvaltning Ingen merknader. Rådmannen sin merknad: Ingen Miljøhygienisk avdeling Ingen merknader. Rådmannen sin merknad: Ingen Hjartdal elverk AS Elverket gjer merksam på at kryssing og nærføring av dei sine anlegg må tilfredsstille forskrift FEA-F Rådmannen sin merknad: Blir tatt til etterretning. Advokatene Bjørbæk AS Uttale er gitt på vegne av grunneigarane Oddgeir Kasin, Anlaug Rue Oikarinen og Olav J. Kåsa. Kasin og Kåsa vert direkte berørt av traseen medan Oikarinen leigar bort si jord til Kåsa. Oikarinen vert derfor indirekte berørt fordi tiltaket vil vanskeleggjere landbruksdrifta til Kåsa. Konklusjonen i uttala er at Tiltaket vil beslaglegge landbruksjord Tiltaket vil vanskeleggjere vidare landbruksdrift Tiltaket kan føre til nedlegging av drift på gardane Tiltaket fører til at 90/4 mister vegadkomst til eigne driftsbygningar Tiltaket fører til at 90/20 mister to avkøyringar Tiltaket fører til at 90/21, regulert til næring, vert beslaglagt Tiltaket fører til at Rue-grenda fortsatt må bære all belastning frå hyttetrafikken Vidare meiner advokat Bjørbæk at det er fleire alternative trasear som ikkje legg beslag på landbruksjord. Han ber om at konsekvensar og alternativ vert utgreia nærare før detaljerregulering blir gjennomført. Rådmannen sin merknad: På generelt grunnlag vil rådmannen si at tiltaket er i tråd med overordna kommuneplan. Kommuneplanen har vore gjenstand for sakshandsaming i kommunen gjennom lang tid og tiltaket har vore gjenstand for eigen handsaming i kommuneplanen sin arealdel. Fylkesmannen kom som nemnt under bakgrunn for saka med motsegn til kommuneplanen sin arealdel nettopp på dette tiltaket. Motsegna blei til slutt trekt og arealdelen til kommunen blei samrøystes eigengodkjent så seint som i oktober Denne detaljreguleringsplanen er den første planen som er til (slutt)handsaming i tråd med gjeldande kommuneplan. Med dette som bakteppe og med respekt for den omfattande sakshandsaminga som arealdelen har fått, finn rådmannen det vanskeleg å gå inn i dei merknadane som advokat Bjørbæk kjem

16 med. Det er dei same merknadane som kom til kommuneplanen sin arealdel og som kommunestyret har vurdert i den samanheng. I tillegg til den konsekvensutgreiinga som tiltaket var gjenstand for under arbeidet med arealdelen, har det no vore gjennomført ny registrering/ny biologisk vurdering av traseen. Rådmannen syner til rapport frå Ecofact som er omtalt tidligare under uttala frå Fylkesmannen i Telemark. Rådmannen vil kommentere to av punkta i advokat Bjørbæk sin konklusjon nærare: 90/4 mister vegadkomst til eigne driftsbygningar. Det er lagt inn ny adkomst med rekkefølgjekrav om at denne skal opparbeidast samtidig som ny veg blir bygd. Det er nemnt av advokat Bjørbæk ei næringstomt som ligg der ny trase forlèt fylkesvegen. Kartfesting av denne tomta blei gjort 1. august 2014 etter ei opprydding av eit gamalt skyldskifte. Samtidig blei grensa mellom 90/3 og 90/9 noko endra. Det same skjedde mellom 90/23 og 90/9. Etter rådmannen si vurdering har dette ingen betydning for saka. Næringstomta blei ikkje etterlyst av eigar under arbeidet med arealdelen. Rådmannen kan ikkje sjå at resultatet, dvs arealdelen til kommuneplanen, hadde fått anna handsaming om plasseringa av næringstomta hadde vore kjent på eit tidligare tidspunkt. Det er korrekt at 90/20 mister to avkøyringar frå fylkesvegen. Det er gjort etter krav frå Statens vegvesen i eit møte Tema for møtet var i hovudsak planavgrensing, avklaring rundt eksisterande avkøyrslar frå fylkesvegen til mellom anna dagens veg samt adkomst frå den nye vegen til eigedomar som naturleg kan få ny adkomst. Det er lagt inn i planframlegget ny adkomst til mellom anna 90/20 frå den nye traseen. Til slutt nemner rådmannen at advokat Bjørbæk har sendt brev til Fylkesmannen i Telemark kor han gir uttrykk for at han ikkje forstår på kva grunnlag motsegna til kommuneplanen sin arealdel vart trekt. Vedlagt i saka ligg dette brevet samt Fylkesmannen sitt svarbrev datert Advokat Bjørbek sendte den brev til Telemark fylkeskommune om at han ved ein synfaring i området i oktober 2014 blei merksam på merker i terrenget som kan vitne om at det kan ligge kulturminne midt i den foreslåtte traseen. Rådmannen har ingen kommentarar til desse to breva. Dei er ikkje stila til kommunen. Ole G. Rue Rue peikar på at kartet er feil. Rådmannen sin merknad: Det stemmer og vil seinast bli korrigert til kommunestyret si handsaming. På grunn av ferieavvikling kan ikkje rådmannen garantere at korrigert kart kjem til handsaminga i Utval for plan og utvikling. Som nemnt tidligare i saka blei eit eldre skyldskifte kartfesta i august 2014 samtidig blei grensa mellom 90/3 og 90/9 noko endra. Det same skjedde mellom 90/23 og 90/9. Stein Hansen på vegne av Steinsarmen Hytteforening og Flugonfjell Hytteforening Hytteforeningane ber om at det blir utført trafikktelling. Vidare ber dei om at heile traseen opp til planlagt veg til Hovdemarken blir vurdert og at det blir utarbeida ei konsekvensanalyse basert på kva auka trafikk fører med seg. Dei meiner stigning, breidde og underlag er for dårleg til å tåle dagens trafikkmengde.

17 Hytteforeningane ber kommunen stille krav til betre vegstandard for heile Flugonvegen før planen vert eigengodkjent. Rådmannen sin merknad: Flugonvegen er ein privat veg. Kommunen er ikkje rett adressat for hytteforeningane sine framlegg og krav. Rådmannen si samla vurdering er at planen no kan leggast fram for slutthandsaming og eigengodkjenning. Planen er i tråd med kommuneplanens arealdel og manglande utgreiing etter naturmangfoldloven 8 12 er gjennomført. Avbøtande tiltak er ikkje naudsynt da slåttemarka ikkje vert berørt av traseen. RÅDMANNEN TILRÅR: Med heimel i plan og bygningsloven og eigengodkjenner Hjartdal kommunestyre detaljreguleringsplan for ny adkomstveg til Flugonfjell og Hovdemarken, del av 90/3, 90/4, 90/20, 90/21, 90/23 m.fl. Saksordførar: Utval for plan og utvikling Handsaming: Bjørg Sletta Rue stilte spørsmål om eigen habilteit. Ho er grunneigar og part. Inger Øya Grøgård stilte spørsmål ved sin eigen habilitet. Ho er oppsittar til Flugonvegen. Utvalet sa Inger Øya Grøgård samrøystes inhabil etter fvl 6,2. ledd, særegne forhold, og Bjørg Sletta Rue samrøystes inhabil etter fvl 6, 1. ledd, bokstav a. Utvalet valte Heidi K. Solberg som leiar under handsaminga av denne saka. Det var 5 medlemmer til stades. Saka vart drøfta. Utvalet sine medlemmer synte til brev grunneigar Oikarinen som mente det var kulturminner i området. Rådmannen la fram rapport datert frå Telemark Fylkeskommune som syner at planen ikkje kjem i konflikt med automatisk freda kulturminner. Utvalet valte Mathias Kleppen som saksordførar. Votering: 4 stemte for og 1 stemte mot rådmannen si tilråding.

18 POU-042/15 TILRÅDING: Med heimel i plan og bygningsloven og eigengodkjenner Hjartdal kommunestyre detaljreguleringsplan for ny adkomstveg til Flugonfjell og Hovdemarken, del av 90/3, 90/4, 90/20, 90/21, 90/23 m.fl. Saksordførar: Mathias Kleppen

19 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for levekår og kultur /15 RE Kommunestyret /15 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2-A20, K2- Arkivnr.: 15/669 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2015 Dokument i saka: Tilstandsrapport for grunnskulen i Hjartdal kommune 2014/2015 Vedlagde dokument: Tilstandsrapport for grunnskulen i Hjartdal kommune 2014/2015. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Opplæringslova Saksgang: Utval for levekår og kultur tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Det er fastsett i opplæringslova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunen har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret (jf. opplæringslova andre ledd). Vurdering: Kommunestyret har vedteke ein del mål for kvalitet i skulen i samband med kommuneplanen sin handlingsdel. Det blir rapportert på måloppnåinga av desse måla i kommunen sin årsmelding. Tilstandsrapporten er eit meir detaljert dokument der resultat frå fleire område blir presentert. For desse områda har utval for levekår og kultur vedteke mål. På bakgrunn av vedtekne målsettingar og resultata som kjem fram har kommunestyret som skuleeigar eit godt grunnlag for å drøfte kvalitetsutvikling i skulen.

20 På grunn av små elevkull kan resultata i Hjartdal variere mykje frå år til år. Derfor er måla stort sett vedteke som gjennomsnittsmål for fire år. Nokre av resultata i årets tilstandsrapport er knytt til skuleåret 2014/2015 da det har vore vanskeleg å ta ut historiske tal. Rådmannen er ikkje heilt nøgd med utforminga av tilstandsrapporten, men dette er ein mal som er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet. Så lenge det er ein del mål som ikkje er nådd tilrår rådmannen at dei målautval for levekår og kultur har vedteke for grunnskulen blir vidareført. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret tek "Tilstandsrapport for grunnskulen i Hjartdal kommune 2014/2015" til orientering. 2. Kommunestyret vidareførar vedtekne målsettingar for grunnskulen. Saksordførar: Utval for levekår og kultur Handsaming: Rektorane gjennomgjekk tilstandsrapporten, indikator for indikator. Votering: Rådmannen si tilråing blei samrøystes vedteke. LOK-027/15 TILRÅDING: 1. Kommunestyret tek "Tilstandsrapport for grunnskulen i Hjartdal kommune 2014/2015" til orientering. 2. Kommunestyret vidareførar vedtekne målsettingar for grunnskulen. Saksordførar: Trine Lise Kahrs

21 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 AEB Kommunestyret /15 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-232, K3-&11 Arkivnr.: 15/1071 VEDTEKTER FOR EIGEDOMSSKATTETAKST FOR HJARTDAL KOMMUNE - ENDRING 2015 Vedlagde dokument: Vedtekter gjeldande frå Nye vedtekter gjeldande frå Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV : Lov om eigedomsskattetakst til kommunane (esktl) Saksgang: Kommunestyret vedtek vedtektene Bakgrunn for saka: Gjeldande vedtekter blei vedtatt av kommunestyret , sak 92/12. Dei har vore nytta ved utskriving av eigedomsskatt i åra 2013, 2014 og , sak 16/14: Orientering om eigedomsskatt, bestilte kontrollutvalet forvaltningsrevisjon vedrørande innføringa av eigedomsskatt i Hjartdal og prosessen rundt den. Prosjektet må også sjå på kommunen sitt omdømme og bruken av ressursar ved innføringa. Telemark kommunerevisjon IKS gjennomførte forvaltningsrevisjonen og undersøkte 3 problemstillingar. Den ein problemstilling var: I kva grad har kommunen sikra at dei kan skrive ut eigedomsskatt i tråd med dei krav som er sett? Kommunerevisjonen kom med tre anbefalingar som rådmannen vart beden av kommunestyret i sak 60/15 å følgje opp innan utgangen av året Sikre at kommunestyret årleg fattar vedtak om kva for reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt det komande skatteåret. Gjennomgå vedtektene for eigedomsskatt for å rette opp uklarheiter.

22 Sikre god opplæring av alle som skal handsame eigedomsskattesaker. Vurdering: Med bakgrunn i kulepunkt 2 i kommunestyret sitt vedtak i sak 60/15 legg rådmannen fram ei sak knytt til revidering av gjeldande Vedtekter for eigedomskattetakstar for Hjartdal kommune. Kommunerevisjonen konkluderer i sin rapport: Samarbeid kan ikkje vedtakast. Rådmannen vil sette fokus på dei punkta i vedtektene som bør endrast slik at dei legg betre til rette for at dei folkevalte nemndene skal få moglegheit til å følgje opp eigne vedtekter. Varamenn til sakkunnig nemnd og sakkunnig klagenemnd For det første bør det veljast varamenn i rekke og ikkje personlege varamenn. Det er òg nemnt av kommunerevisjonen. Ved å velje varamenn i rekke, vil det i dei fleste tilfelle vere første varamann som møter ved forfall. Det er bra for kunnskapsoverføring. Slik som medlemer og personlege varamedlemer blei valt i 2012, var det fokus på representant frå kvar grend. Rådmannen meiner kunnskap om eigedomsskattetaksering er viktigare enn lokalkunnskap. Rådmannen vil derfor tilrå at punkt 1.1 Sakkunnig nemnd - og 1.2 Felles sakkunnig klagenemnd - vert endra. I vedlagte framlegg til reviderte vedtekter er dei setningane som er tilrådd å gå ut, satt strek over. Nye setningar er merka med gult. Administrativ deltaking i møter i nemndene Sakkunnig nemnd og sakkunnig klagenemnd er folkevalte organ etter kommuneloven 29 nr. 1. Det er krav i same lov 30 nr 4 at det skal førast møtebok for alle politiske vedtak. Rådmannen foreslår at vedtektene punkt 2.3 Takseringsarbeidet - vert endra til å lyde Eigedomsskattekontoret skal delta på nemndmøte... Det blir da samsvar med punkt 3.1 om at leiar av eigedomsskattekontoret blir kalt inn til alle møta i sakkunnig nemnd. Eigedomar som er unntatt eigedomskatt (esktl 5) og eigedomar som kan få fritak (esktl 7) Revisjonsrapporten peiker på at punkt 3.8 Fastsetting av takst kan lesast som om sakkunnig nemnd har fått mynde til å avgjere søknadar om fritak etter esktl 7. Slik mynde kan kommunestyret ikkje delegere. Dette er ikkje heilt korrekt, som òg er peika på av kommunerevisjonen: For i det tilfellet kommunestyret har vedtatt etter 7 bokstav c at nye bustadhus skal ha fritak eit visst antal år, er det sakkunnig nemnd som fritar det enkelte bustadhus. Rådmannen tilrår at siste strekpunkt i punkt 3.8 blir endra til kva for eigedomar som er unntatt frå eigedomsskatt, jf. ekstl. 5 og kva for eigedomar som eventuelt er fritatt etter ekstl. 7 bokstav c.

23 Til slutt vil rådmannen foreslå å endre punkt Møteplikt - og punkt Eigedomsskattekontoret - slik at dei blir i tråd med praksis og korleis kommunen er organisert i dag: Fråvær skal varslast til Servicekontoret og ikkje til eigedomsskattekontoret Eigedomsskattekontoret er lagt til Samfunnsutviklingsavdelinga RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommunestyret vedtek Vedtekter for eigedomsskattetakst for Hjartdal kommune datert som gjeldande vedtekter frå Saksordførar: Formannskapet HANDSAMING: Rådmannen la fram forslag til endra vedtekter. Pkt 1.3 andre avsnitt: Valperioden følgjer kommunevalperioden. (resten av avsnittet strykast) VOTERING: Rådmannen sitt forslag til endring av pkt 1.3 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-049/15 TILRÅDING: Hjartdal kommunestyret vedtek Vedtekter for eigedomsskattetakst for Hjartdal kommune datert med endring av pkt.1.3 andre avsnitt: Valperioden følgjer kommunestyreperioden som gjeldande vedtekter frå

24 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 RE Kommunestyret /15 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-060, K3-&00 Arkivnr.: 15/1175 ARBEID MOT SOSIAL DUMPING Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Innkjøpsstrategi for Hjartdal kommune Reglement for innkjøp i Hjartdal kommune Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Difi: Veileder og lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Kommunestyret handsama i møte entrepriseform for bygging av nye Sauland skule. I samband med handsaming av saka fekk rådmannen politiske signal om å innarbeide sterkare krav til entreprenør knytt til sosial dumping. Rådmannen har sett nærmare på saksområdet og legg med dette fram ei orientering til kommunestyret. Vurdering: Sosial dumping er sett på som ei av hovudutfordringane i det norske arbeidslivet. Når arbeidsinnvandringa aukar, aukar òg risikoen for sosial dumping. Sosial dumping er ikkje eit eintydig definert omgrep. Sosial dumping kan skje ved brot på helse-, miljø- og sikkerheitsreglar, eller når løn og andre ytingar er uakseptabelt låge samanlikna med det norske arbeidstakarar normalt tener. Uanstendige løns- og arbeidsvilkår har store konsekvensar for dei som opplev det. Sosial dumping kan utfordre den norske arbeidslivsmodellen. Sosial dumping er òg skadeleg for konkurransen i marknaden. Sosial dumping kan vere eit hinder for konkurranse på like vilkår og dermed gå ut over arbeidsplassane i seriøse bedrifter.

25 Erfaring tilseier at det er ein samanheng mellom sosial dumping og anna useriøs verksemd. Kampen mot sosial dumping er derfor òg ein kamp mot useriøse og kriminelle forhold. Offentleg sektor har eit særleg ansvar for å motverke sosial dumping. Det er utarbeid ein forskrift om løns- og arbeidsvilkår i offentlege kontraktar i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) peiker på at etterleving av denne forskrifta er eit viktig tiltak for å motvirke sosial dumping. Å ikkje etterleve denne forskrifta er ikkje berre eit regelbrot, men òg ein omdømerisiko. Som følgje av det fokuset arbeidet mot sosial dumping har fått er det fleire kommunar som har innarbeidd generelle eller spesifikke reglar knytt til sosial dumping i sine styringsdokument. Hjartdal kommunestyre har vedteke ein innkjøpstrategi der det i eit av måla står "Å motverke sosial dumping og prioritere fairtrade skal prioriterast". I reglementet for innkjøp som er vedteke av rådmannen heiter det: "Kommunen sine leverandørar må: oppfylle alle offentlege krav om registrering til einkvar tid være ajour med alle offentlege økonomiske krav følgje MVA-lova sine retningsliner for fakturainnhald og beskriving ha ordna arbeidsavtaler for sine tilsette, og dei skal ha løns- og arbeidsvilkår som ikkje er dårlegare enn det som er det normale på området". Telemark fylkeskommune har arbeidd med problematikken knytt til sosial dumping i meir enn eitt år. Fylkesrådmannen har bygd opp kompetanse i eigen organisasjon og har i tillegg knytt til seg ekstern spisskompetanse på området. Dette arbeidet førte i juni 2015 fram til eit vedtak i Fylkestinget der det for prosjektet nye Skien videregående skole er utarbeidd særskilte retningsliner mot sosial dumping. Fylkeskommunen samarbeidar mellom anna med Skatt sør som har øyremerkt særskilte ressursar som skal følgje opp prosjektet. Fylkesrådmannen planlegg nå, på bakgrunn av det arbeidet dei har gjort og dei erfaringane dei får frå prosjektet nye Skien videregående skole å tilby kommunane i Telemark bistand i arbeidet mot sosial dumping. Fylkesrådmannen ser på dette som ein del av samfunnsutviklaroppdraget til fylkeskommunen. Rådmannen har òg vore i kontakt med innkjøpskoordinator i Kongsbergregionen. Det blir i Kongsbergregionen vurdert å utarbeide felles skjema og sjekklister for å lette arbeidet i kommunane. Rådmannen legg vekt på at kommunen følgjer opp Difi sin rettleiar om løns- og arbeidsvilkår i det føreståande arbeidet med Sauland skule. Ut over dette ser rådmannen at arbeidet med å motverke sosial dumping er fagleg (juridisk/økonomisk) og kapasitetsmessig utfordrande. Rådmannen ser derfor positivt på dei signala som er kome frå både Telemark fylkeskommune og Kongsbergregionen i samband med sitt arbeid med denne saka. Rådmannen meiner derfor at det er fornuftig at Hjartdal kommune knytt seg til dei prosessane som skjer i Telemark/Kongsbergregionen i arbeidet mot sosial dumping.

26 RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tek saka til orientering. Saksordførar: Formannskapet HANDSAMING: Sven Tore Løkslid fremma følgjande tilleggsforslag. Hjartdal kommune sluttar seg til dei prosessar som skjer i Telemark og Kongsbergregionen i arbeidet mot sosial dumping. VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. Tilleggsforslaget til Løkslid blei samrøystes vedteke. Saksordførar: Inger Øya Grøgård FOR-050/15 TILRÅDING: Kommunestyret tek saka til orientering. Hjartdal kommune sluttar seg til dei prosessar som skjer i Telemark og Kongsbergregionen i arbeidet mot sosial dumping.

27 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 IL Kommunestyret /15 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-062, K2- Arkivnr.: 14/2609 ENDRING AV MØTEPLAN FOR HAUSTEN 2015 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 5 I sakshandsamar ENDRA MØTEPLAN FOR HAUSTEN 2015 KOM-sak 089/14 Vedteken møteplan Forslag til ny møteplan Vedlagde dokument: Forslag til ny møteplan Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret gjer vedtak Bakgrunn for saka: Visar til K-styresak 089/14 vedtak av møteplan vår og haust Grunna konstituerande møte i KS Telemark som er fastsett til 25. og må møteplan for hausten 2015 endrast. Dato for opplæring for folkevalde blir endra til torsdag 12. og fredag 13. november kl RÅDMANNEN TILRÅR: Endra møteplan blir vedteke slik den ligg føre. Saksordførar:

28 Formannskapet HANDSAMING: Omforeina endringsforslag til møteplanen: Formannskapsmøte 28/9 utgår. VOTERING: Det omforeina forslaget til møteplan blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-054/15 TILRÅDING: Endra møteplan blir vedteke slik den ligg føre.

29