Styrets beretning

Transkript

1 Styrets beretning

2 INNLEDNING Det følgende er styrets beretning til Landsmøtet 2013 for perioden Beretningen er bygget over den Strategiske planen s lest. Det vil si at overskriftene i bold er hovedmålene fra den strategiske planen, mens teksten i kursiv i brødteksten er delmålene under hvert hovedmål. Styret ønsker å framheve at Amnesty i Norge har hatt et høyt aktivitetsnivå innenfor de områder den internasjonale bevegelsen har prioritert i perioden. Det vil si på menneskerettighetsarbeid i Midøsten og Nord Afrika, mot tvangsutkastelser og for at FN skal vedta en bindende konvensjon om våpenhandel. Bortsett fra på det siste området, der vi har tro på at vi får en konvensjon i løpet av 2013, er det vanskelig å hevde at Amnesty har oppnådd langsiktige og bærekraftige endringer. Men vi kan med stolthet si at vi har bidratt til å holde fokus på de nevnte situasjonene og resultater for enkeltpersoner. I tillegg har vi hatt fokus på en rekke andre enkeltsaker og land innenfor våre egne prioriteringer. I Norge ønsker styret å trekke fram arbeidet for de såkalte «papirløse» som har bidratt til et sterkt fokus på denne gruppen, særlig barna, og på arbeidet mot voldtekt. På det siste området ser vi igjen mange av Amnestys forslag og krav i myndighetenes handlingsplaner og aktiviteter. Styret vil også peke på den høye aktiviteten blant medlemmer i forbindelse med Amnestys kampanjehøydepunkt i perioden. Den har oppfylt alle mål vi har satt oss for deltakelse fra medlemmer. I tillegg er det viktig å peke på at styret, i samarbeid med mange medlemmer, har gjennomført en organisasjonsgjennomgang i den hensikt å styrke demokratiet i organisasjonen. Landsmøtet vil møte igjen resultatene av denne gjennomgangen som vedtaksforslag på dette Landsmøtet.

3 I den internasjonale bevegelsen har Amnesty i Norge gjort seg bemerket på flere områder. Høydepunktet i dette arbeidet er kanskje at vi nominerte og fikk Rune Arctander valgt inn i det internasjonale styret i Amnesty International. Sist men ikke minst har Amnesty i Norge ved å søke, få og gjennomføre TV-aksjonen 2012 bidratt med en stor sum penger som de neste fem årene vil være av avgjørende betydning for Amnesty Internationals arbeid verden over. Styrke mennesker som lever i fattigdom For å nå delmålet om å sette mennesker som lever i fattigdom i stand til å forsvare sine egne rettigheter har AI Norge engasjert seg i en rekke aktiviteter. Vi har opprettet et internasjonalt senter for menneskerettighetsundervisning som skal drive kapasitetsbygging i organisasjonen og finansiere konkrete undervisningsprosjekter. Flere av disse tiltakene vil nettopp være rettet mot å undervise folk i å stå opp for sine egne rettigheter. Amnesty i Norge har finansiert et undervisningsprosjekt i regi av Amnesty International Kenya som er rettet mot å trene slumbeboere i å forstå og forsvare sine egne rettigheter. Dette arbeidet har også bidratt til å fremme kvinners rolle som rettighetsagenter i kampen mot fattigdom og å styrke de juridiske rettighetene til mennesker som lever i fattigdom. De to siste delmålene har også vært fremmet i flere av de aksjonene og kampanjene vi har gjennomført, mot tvangsutkastelser og for seksuelle- og reproduktive rettigheter i ulike land i Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika. I arbeidet for at menneskerettighetene blir vektlagt i FNs tusenårsmål, og at menneskerettighetene blir lagt til grunn når målene skal fornyes i 2015 la Amnesty i Norge ned et vesentlig arbeid opp mot norske myndigheter i forkant av landsmøtet i Siden FNs toppmøte i 2010 har Amnesty International ikke kalt på seksjonene for å få dem til å presse på for nye krav til egne eller andre myndigheter på dette området. Likevel er vårt arbeid mot mødredødelighet, for seksuelle- og reproduktive rettigheter og vårt arbeid mot tvangsutkastelser hele tiden vært forankret i kravene om menneskerettighetsbaserte tusenårsmål.

4 I hele perioden har Amnesty i Norge jobbet både nasjonalt og internasjonalt for at bedrifter fremmer menneskerettighetene som ledd i sitt samfunnsansvar. Dette har foregått i form av et løpende aksjons- og lobbyarbeid opp mot et utvalg transnasjonale selskaper, opplæring, diskusjoner og informasjonsarbeid overfor norske bedrifter og et aktivt aksjons- og lobbyarbeid mot norske myndigheter og Statens pensjonsfond utland. Målsetningen om at norske myndigheter skal opprette et ombud for bedrifters samfunnsansvar har av strategiske grunner blitt tonet ned i forhold til at norske myndigheter skal innføre lovpålagt rapporteringsplikt om bedriftenes arbeid for å sikre at de respekterer menneskerettighetene i forbindelse med sin virksomhet. Det har vært et sentral delmål under dette hovedmålet at Norge undertegner og ratifiserer tilleggsprotokollen til konvensjonen om økonomiske-, sosiale- og kulturelle rettigheter. Amnesty i Norge har sammen med flere organisasjoner jobbet målrettet for å presse fram denne ratifiseringen. Arbeidet har til nå ikke gitt det ønskete resultat, men det er klare indikasjoner på at dette kan skje i løpet av neste landsmøteperiode. Arbeidet med å stanse konkrete, fattigdomsrelaterte menneskerettighetsbrudd i tråd med Amnestys internasjonale prioriteringer har vært hovedfokus for en rekke av Amnesty i Norges kampanjer og aksjoner i den tilbakelagte perioden. Kampanjehøydepunktene vår og høst 2011 dreide seg henholdsvis om tvangsutkastelser i Kenya og bedrifters samfunnsansvar i Norge. Begge kampanjene nådde alle sine kvantitative mål i forhold til deltakelse, antall aksjoner og synlighet i mediene. Når det gjelder de konkrete menneskerettighetsmålene førte kampanjene oss videre i retning av disse målene, og la grunnlaget for vårt videre arbeid. I tillegg ønsker styret å trekke fram deltakelsen i Hasteaksjonsnettverket mot tvangsutkastelser. Dette internasjonale Amnesty-nettverket, som Amnesty i Norge er en viktig del av, har hatt stor suksess i å stanse forestående tvangsutkastelser i perioden. Sist men ikke minst er det viktig å trekke fram aksjonen mot abortloven i Nicaragua. Mange titusenvis av nordmenn signerte aksjonen og svært mange ble med og lagde solidaritetssommerfugler. De sistnevnte ble overlevert kvinneorganisasjoner i Nicaragua. Kvinneorganisasjonene gjentok stadig hvor viktig solidariteten fra folk verden rundt er for dem.

5 Sikre rettigheter til flyktninger, asylsøkere og migranter Det er en uttalt målsetning for Amnesty i Norge at Norge og andre land ratifiserer den internasjonale migrantkonvensjonen. Det er ikke til å stikke under en stol at norske myndigheter til nå ikke har vist noen vilje til å gjennomføre en slik ratifisering, derfor har Amnesty i Norge mer å gjøre for å oppnå dette målet. I perioden etter siste landsmøte har det vært et strekt fokus på såkalte papirløse i Norge. I vår strategiske plan er det et mål at menneskerettighetene til migranter, med og uten lovlig opphold, ivaretas gjennom lovgivning og praksis. Amnesty i Norge har blant annet gjennom koalisjonen: «Papirløskampanjen» lagt ned mye arbeid for å nå dette målet, både prinsipielt og i enkeltsaker. Først og fremst har dette arbeidet rettet seg mot å sikre at mennesker som har oppholdt seg mange år i Norge, særlig barn, til slutt må opparbeide seg retten til å bli. Det har også dreid seg om å sikre disse menneskene retten til helse og utdanning. Vi kan ikke hevde at dette delmålet er oppfylt, men diskusjonen og aksjonene er stadig med på å nyansere debatten som i utgangspunktet har vært styrt av synet om at alle som er i landet ulovlig bare skal ut. Det er, og har alltid vært, en kjerne i Amnestys arbeid at asylsøkere og flyktninger i Norge og Europa får rettferdig behandling, og ikke risikerer retur til land eller områder hvor de risikerer alvorlige brudd på menneskerettigheten, og at Flyktningkonvensjonen og Barnekonvensjonen blir fulgt i norske utlendingsmyndigheters praksis. I perioden har Amnesty i Norge jobbet med dette delmålet på flere måter. Mest tid har gått med til å vurdere enkeltsaker der asylsøkere har ønsket å få vår vurdering av deres saker. Med jevne mellomrom bestrider Amnesty i Norge myndighetenes beslutninger og forsøker å stanse forestående utsendinger. Amnesty har også samarbeidet med Advokatforeningen i deres arbeid med å ta utvalgte asylsaker til retten, mange av disse har endt med dom til fordel for asylsøkeren. I tillegg til enkeltsakene har vi også jobbet mye sammen med andre organisasjoner for å endre lovverk, men kanskje særlig tolkningen av lovverket rundt asyl. Her har det vært særlig vekt på arbeidet for barn på flukt. Så langt har vi ikke oppnådd de store endringene i lovverkene, men Stortingsmeldingen om barn på flukt slår i det minste fast at

6 utlendingsmyndighetenes praksis i noen tilfeller har lagt for lite vekt på barnets beste slik barnekonvensjonen krever. Selv om dette ikke kan omtales som en seier og en måloppnåelse, er det i alle fall et skritt i riktig retning som gir oss ny energi til å forfølge målet. Det ovenstående har også vært en viktig del av arbeidet med å øke beskyttelsen av mindreårige og kvinner på flukt. En rekke enkeltsaker vi har vært involvert i har kombinert oppfyllelsen av dette målet med oppfyllelsen av målet om å sikre at de som har krav på asyl på bakgrunn av kjønnsspesifikk forfølgelse får det. I den forbindelse kan vi nevne at Amnesty i Norge var instrumentelle i at flere tidligere avviste asylsøkere har fått komme tilbake til landet grunnet kjønnsspesifikk forfølgelse i hjemlandet etter tvangsretur. Det er dessverre etter hvert blitt et dokumentert faktum og en politikk myndighetene forsvarer at de med jevne mellomrom ikke følger FNs høykommissær for flyktningers anbefalinger. Amnesty i Norge og flere andre organisasjoner på flyktningfeltet fortsetter likevel å stille dette kravet. Landsmøtet vedtok et delmål om at norske myndigheter letter muligheten til å søke asyl i Norge. Amnesty i Norge har hittil ikke jobbet med å oppnå dette målet. Amnesty i Norge har jobbet for at norske myndigheter øker antallet kvoteflyktninger landet tar i mot, for å vise større solidaritet i håndteringen av flyktningproblemet. Dette arbeidet har ikke ført til en permanent økning i antallet kvoteflyktninger.

7 Beskytte mennesker mot vold fra statlige og ikke-statlige aktører Amnesty har i denne perioden jobbet aktivt for å avskaffe dødsstraff. Det har blitt gjort ved at vårt dødsstraffnetteverk har deltatt i en rekke dødsstraffkampanjer rettet mot ulike land. Enkelte stater er så langt fra avskaffelse at Amnestys arbeid rettes mot å stanse så mange enkelthenrettelser og dødsdommer som mulig. Amnesty i Norge har deltatt i en rekke slike aksjoner. Vi har også begynt å se fram mot Verdenskonferansen mot dødsstraff, som skal avholdes i Madrid sommeren Der skal Amnesty i Norge være aktive deltakere og vi samarbeider med norske myndigheter om flere sider ved konferansen og forarbeid til den. Blant annet deltok Amnesty i Norge på en regional dødsstraffkonferanse for Midtøsten og Nord-Afrika. I tillegg har en medarbeider fra Norge jobbet aktivt for å opprette en paraplyorganisasjon for flere anti-dødsstrafforganisasjoner i Asia (Asia Death Penalty Action Network). Når det gjelder enkeltland har Latvia avskaffet dødsstraffen i denne perioden. Mongolia og Benin har ratifisert 6. tilleggsprotokoll til Konvensjonen om sivile og politisk rettigheter, noe som gjør dem forpliktet til å avskaffe dødsstraffen. Delmålet om å bekjempe tortur gjennom lovgivning og praksis. Dette delmålet har vi jobbet med innenfor vårt arbeid i forbindelse med den såkalte krigen mot terror, og i forbindelse med en rekke enkeltsaker. I arbeidet med beskyttelse av sivile, spesielt kvinner og barn i krig og konflikt og å sikre kvinners deltakelse i konfliktløsning og fredsprosesser har Amnesty i Norge jobbet langs flere spor. Vi har vært aktive i utenriksdepartementets nettverk for Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (om kvinner i krig og konflikt) for å påvirke myndighetenes innsats på området. Kvinner i krig og konflikt var også et sentralt tema i høydepunktet våren 2012 som knyttet til situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika. I tillegg er dette et tema vi er opptatt av å belyse i vårt mediearbeid rundt Amnesty-rapporter som offentliggjøres om ulike krig- og konfliktsituasjoner, som for eksempel våre rapporter fra Syria.

8 For å bidra til en effektiv internasjonal rettsorden der statlige og ikke-statlige aktører stilles til ansvar for overgrep har Amnesty i Norge konsentrert seg om å lobbyere og aksjonere i forhold til konkrete situasjoner. Det gjelder for eksempel kravene om å overføre situasjonen i Libya og Syria til den internasjonale straffedomstolen. I tillegg til tilsvarende arbeid for at president Bashir i Sudan og ekspresident George W. Bush skal arresteres. Amnesty i Norge har over flere år arbeidet for å sikre norsk støtte til en bindende konvensjon om våpenhandel med klar forankring i menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett. Dette har vi oppnådd i form av at norske myndigheter spiller en positiv rolle i dette arbeidet internasjonalt, og vi samarbeider tett med dem både før, under og etter formelle forhandlinger i FN. Å sikre at arrestanter og varetektsfengsledes rettigheter sikres har vært en løpende oppgave for Amnesty i Norge over lengre tid. Dette arbeidet gjøres delvis i forbindelse med høringsuttalelser og generelle innspill til myndighetene, men også gjennom arbeid med å informere FN og Europeiske organer i forkant av inspeksjoner i eller rapportering fra Norge. Blant annet på bakgrunn av våre innspill blir denne problematikken stadig tatt opp med norske myndigheter i internasjonale fora. Å sikre rettighetene til voldtektsutsatte i straffeprosessen har vært en av våre hovedsatsninger nasjonalt i perioden. Dette er et arbeid som på flere områder har vært en suksess. Vi ser igjen våre krav i flere av tiltakene i myndighetenes handlingsplaner. Vi ser en positiv utvikling i myndighetenes holdning til en mulig endring av voldtekstlovgivningen i tråd med internasjonal lov. Vi har også registrert en sterk støtte og aksjonslyst fra medlemmer og publikum på dette området. Forsvare ytringsfriheten og bekjempe diskriminering I nesten alle våre aksjoner og kampanjer er det et aspekt av at samvittighetsfanger løslates og politiske fanger får en rettferdig rettssak. Dette gjelder i en stor del av de rundt 50 enkeltsakene vi til enhver tid aksjonerer for, men også innenfor kampanjer og høydepunkt.

9 Kampen mot diskriminering i Norge og Europa for øvrig har vært sterkt prioritert i perioden. For å sikre at norske og europeiske myndigheter gjennom lovgivning og praksis motarbeider diskriminering har vi jobbet direkte opp mot norske myndigheter i forbindelse med lovforslag og forslag om tolkninger av lover. I Europa utenfor Norge har vi jobbet i nært samarbeid med Amnesty International om det samme. I dette internasjonale arbeidet har vi særlig fokusert på å beskytte og styrke menneskerettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med et fokus på Øst-Europa. Dette har medført at vi deltatt i og observert Pride-marsjer flere steder og at vi har aksjonert for enkeltpersoner som har vært utsatt for overgrep. Menneskerettighetsforkjempere er våre «kolleger» verden over, og de spiller an avgjørende rolle for at Amnesty skal kunne nå sine mål. Derfor er det alltid en prioritet å beskytte og styrke menneskerettighetsforkjempere og aktivister. På lik linje med at vi alltid vil inkludere arbeid for samvittighetsfanger, vil vi gjøre det samme med menneskerettighetsforkjempere og aktivister. Arbeidet med prioriterte områder som Egypt, Libya, Syria, Iran, Kina og Russland handler i stor grad om dette delmålet. Enten det dreier seg om beskyttelse i form av løslatelse fra fengsel, straffeforfølgelse etter trusler eller drap eller lovendringer for at lovverket ikke skal forhindre og farliggjøre menneskerettighetsarbeid. På lik linje gjennomsyrer arbeidet for at stater og ikke-statlige aktører respekterer og forsvarer ytringsfriheten, herunder ytringsfriheten på nett alle våre aktiviteter. Enten det dreier seg om ytringsfriheten til «Pussy Riot» i Russland, Gao Zhiseng i Kina eller for oss ukjente demonstranter på gatene i Kairo. Amnesty i Norge har aksjonert, lobbyert og informert for å presse de ansvarlige til å respektere ytringsfriheten. Amnesty i Norge er i tett dialog med norske myndigheter blant annet for å utfordre norsk utenrikspolitikk i forhold til menneskerettighetsforpliktelser, med særlig vekt på de norske politiske satsningsområdene og menneskerettighetsdialoger. Dette arbeidet ses igjen i vår møteagenda, vår korrespondanse og ikke minst i våre medieutspill. Arbeidet er både løpende og knyttet til myndighetenes reiser, gjester og deltakelse i internasjonale fora.

10 Partnerskap Amnesty i Norge jobber for å søke strategisk samarbeid for å styrke den globale menneskerettighetsbevegelsen. Dette gjøres på flere måter. Den viktigste er kanskje vår deltakelse i Amnestys internasjonale arbeid. I tillegg kan det nevnes at vi støtter Amnesty i Kenya i deres menneskerettighetsundervisning og at vi arbeider tett med organisasjoner som jobber for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LHBT) rettigheter i ulike land i Europa. I Norge har vi både utviklet allianser og definert arbeidsdeling med andre organisasjoner innenfor arbeidet med fattigdom og søkt strategisk samarbeid med andre organisasjoner i et videre menneskerettighetsarbeid. Eksempler på dette er vårt samarbeid med FIAN for å få Norge til å ratifisere tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter og vårt samarbeid med en rekke organisasjoner i «Papirløs»-kampanjen. Dette er bare to eksempler på denne overordnete tilnærmingen til samarbeid. Det er et mål for Amnesty i Norge å inngå partnerskap med andre seksjoner og strukturer i Amnesty International. Et slikt partnerskap med Amnesty i Kenya er under utvikling. Det er også et delmål at vi skal prioritere å samarbeide med organisasjoner og enkeltmennesker der undervisning i menneskerettigheter er sentralt. Dette delmålet oppfyller vi både i og utenfor Norge. I Norge har vi formaliserte samarbeidsavtaler med Utdannings- og Forskerforbundet og vi har et tett samarbeid med Gyldendal forlags nettundervisningsplattform Salaby. Utenfor Norge utvikler vi tett samarbeid med en rekke seksjoner, strukturer og partnere som skal drive menneskerettighetsundervisning.

11 Aktivisme Amnesty i Norge jobber kontinuerlig for å gi aktivister og medlemmer muligheter, ferdigheter og motivasjon til å gjøre en aktiv innsats. I perioden har vi invitert medlemmer til planlegging av og opplæring omkring høydepunktene og vi har hatt besøk av flere utenlandske menneskerettighetsforkjempere som har vært relevante i forhold til de samme høydepunktene. I tillegg har det vært mulighet for aktivister å knytte seg til Amnesty i nye former, som foredrags- eller ressursgrupper. Det har i lengre tid vært et mål for Amnesty å sikre at unge mennesker har muligheten til å delta aktivt på alle nivå i organisasjonen, deriblant i utviklingen av aktivisme. Det sittende styret er et bevis på at organisasjonen tar dette målet på alvor. Det finnes ingen samlet oversikt over tidligere styrers gjennomsnittsalder, men det virker åpenbart at det sittende styret er ungt i forhold til tidligere styrer. Landsmøtet, som vedtok strategien vi rapporterer i forhold til, var det første i Amnesty i Norges historie der flertallet av deltakerne var under 26 år. Tiltakene med foredrags-, ressursgrupper og samlinger for å planlegge høydepunkt har også vist seg å trekke unge mennesker til organisasjonen. Landsmøtet i 2010 vedtok at Amnesty skal massemobilisere gjennom å sikre at terskelen for aktivisme alltid er lav i Amnesty. En rekke av tiltakene som er satt i verk på aksjonssiden er rettet inn mot dette. SMS-nettverket er fortsatt en suksess som tiltrekker seg folk. I tillegg har vi aksjonsnettverket på nett som består av mottakere. Disse nettverkene suppleres med aksjoner på vår egen nettside som vi sprer aktivt via sosiale medier for å nå langt fler enn de som er registrerte som medlemmer eller aktivister hos Amnesty. På denne måten jobber vi også for å oppfylle målet om å søke aktivisme og arbeidsmetoder som effektivt bidrar til at vi når nye målgrupper og oppnår menneskerettighetsmålene. Det sistnevnte målet bidrar vi også til gjennom partnerskap med andre organisasjoner, profilering i ulike medier og deltakelse på en rekke forskjellige arenaer med foredragsholdere eller annen informasjon og profilering.

12 Arbeidet på dette området vil alltid være i utvikling og vi må hele tiden sørge for at vi innretter vår aktivisme slik at den først og fremst bidrar til å oppnå menneskerettighetsmålene. Kommunikasjon Kommunikasjon ligger i kjernen av Amnestys arbeidsmetode og endringsteori. Derfor er det logisk at vi har et delmål som sier at vi skal velge kommunikasjonsmåter.-kanaler, -teknologi som sikrer at vårt budskap når flest mulig på en engasjerende måte. Vi har søkt å gjøre dette enten vi har henvendt oss til tradisjonelle medier, når vi operer på egen nettside og når vi er aktive i sosiale medier. En klar øking i trafikken på amnesty.no og et jevnt økende antall følgere på twitter og facebook tyder på at vi lykkes i forhold til målet om å nå et økende antall mennesker. Innebefattet i det ovenstående ligger en satsning på nye mediekanaler for å vær den beste organisasjonen i Norge på dette feltet. Hvorvidt vi er den beste organisasjonen på feltet vil alltid være mulig å diskutere, men det er i det minste en indikasjon på at vi ligger i forkant at våre medarbeidere ofte blir invitert til kolleger for å foredra om våre strategier og arbeidsmetoder. Det er en del av det daglige arbeidet å jobbe for en større synlighet i mediene på de sakene vi vil sette på dagsorden. Tallene fra vår medieovervåkning viser at vi ligger jevnt høyt i mediedekning. Tallene for 2012 er selvsagt spesielt høye takket være den brede dekningen av tv-aksjonen. Men vi så også en bred dekning av saker vi prioriterte i det daglige arbeidet. Når det gjelder målsetningen om å utfordre den norske offentligheten i debatter om menneskerettighetene er det kanskje vanskelig å slå fast at målet er nådd. Når det er sagt mener vi at vi i forbindelse med «papirløs»-kampanjen, som ble utløst av Maria Amelie-saken, har bidratt til dette. Det samme gjelder til en viss grad i debatten om tilreisende romfolks rettigheter og sist men ikke minst i forbindelse med de menneskerettslige aspektene ved voldtekt i Norge.

13 Når det gjelder målet om å sørge for at de vi jobber for blir hørt, og legge til rette for et mangfold av stemmer, er det nok en gang vanskelig å avgjøre om vi oppfyller i tilstrekkelig grad. Det som er gjort er invitasjoner av et antall aktivister til Norge, og enkelte gjestebloggere blant aktivistkollegaer. Dette er et mål vi ser vi har et potensiale for å utvikle videre. Hvorvidt vi kommuniserer på en lettfattelig og forståelig måte, og tilstreber bruk av et språk som engasjerer og aktiviserer må nesten andre avgjøre. Det er i alle fall et mål vi tilstreber å nå og som vi kontinuerlig forsøker å presse oss selv til å oppfylle. Menneskerettighetsundervisning Landsmøtet i 2010 vedtok at Amnesty i Norge skulle søke å bli et sentrum for ekspertise innen menneskerettighetsundervisning (MRU) i den internasjonale Amnesty-bevegelsen. I november 2011 inngikk Amnesty i Norge og den internasjonale generalsekretæren en avtale som gjorde at Amnesty i Norge i dag huser Amnestys International Human Rights Education Centre. Denne enheten er både et kompetansesenter og en finansieringskilde for menneskerettighetsundervisning i Amnesty-bevegelsen og overfor partnere. Takket være TV-aksjonen vil Amnesty i Norge også fortsette å være en vesentlig økonomisk bidragsyter til MRU i Amnesty International i de neste fem årene. Som et ledd i arbeidet med det internasjonale senteret har Amnesty i Norge jobbet for at MRU blir en integrert del av Amnesty arbeid for sosial endring. I 2012 er det vedtatt internasjonalt å integrere dette arbeidet mye sterkere i Amnestys virksomhet. Det er også forutsett at Amnesty i Norge skal påta seg mer av koordineringen av dette gjennom sentret. For å være pådriver for menneskerettighetsundervisning i det norske skoleverket og medvirke til at menneskerettigheter blir innarbeidet i undervisningsplanene har vi gått gjennom læreplanene for alle skoletrinn og identifisert hvor kompetansemålene handler om menneskerettigheter. Denne kunnskapen lå til grunn da vi utviklet undervisningsopplegg

14 for alle skoletrinn i forbindelse med tv-aksjonen Dette opplegget skal leve videre og videreutvikles. Opplegget ble svært godt tatt i mot og brukt, spesielt blant lærere og elever i grunnskolen. Demokrati- og organisasjonsutvikling Det ble vedtatt som en del av seksårstrategien at vi skal styrke demokratiet gjennom økt deltakelse i beslutningsprosesser, og en gjennomgang av organisasjonsdemokratiet i organisasjonen. Dette delmålet har vi søkt å oppfylle ved å ha en gjennomgang av organisasjonsdemokratiet. Gjennomgangen ble forsøkt utført med høy deltakelse fra medlemmer på forskjellige måter. Det ble avholdt spørreundersøkelser på nett og arrangert medlemsmøter for å diskutere gjennomgangen. Resultatet av gjennomgangen er gjort offentlig og flere av vedtaksforslagene på kommende landsmøte stammer fra denne. Etter at disse vedtakene er gjort vil det bidra til å følge opp målet om å trekke flere medlemmer og andre med kompetanse inn i beslutningsstrukturene. I inneværende periode har det stort sett dreid seg om å invitere medlemmer inn i prosesser knyttet til utforming og gjennomføring av høydepunktene, og å gjennomføre en medlemsundersøkelse knyttet til vårt trykte nyhetsbrev. Samtidig som vi selvsagt trekker på faglig ekspertise i spørsmål knyttet til utspill og policyutvikling. Når det gjelder å bidra til bygging av kompetanse blant medlemmer, ledere og ansatte har det vært gjennomført en del tiltak. Utvalgte medlemmer har gjennomgått prosjektlederkurs. Medlemmer har også vært invitert til opplæring i tematikkene knyttet til høydepunkt. Unge medlemmer har vært deltakere på nordiske medlemsmøter, som absolutt har en opplæringskomponent, og noen medlemmer av LHBT nettverket har deltatt i opplæring omkring monitorering og sikring av demonstrasjoner i den hensikt å gjøre dem i stand til å delta i den såkalte Pride pool. Amnesty i Norge har vært svært aktive i å bidra til å gjennomføre Amnestys internasjonale prioriteringer ved å styrke «One Amnesty»-tenkningen lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt er det viktig å merke seg at vi nominerte og

15 fikk vårt tidligere styremedlem Rune Arctander valgt inni det internasjonale styret, blant annet med One Amnesty som et viktig element i hans kandidatur. Styreleder har vært aktiv i internasjonale fora blant annet for å bidra i denne prosessen. Generalsekretæren har i hele perioden vært medlem av Global Management Team (GMT) som blant annet utvikler Global Priority Statement (GPS) som legger føringer for felles prioriteringer for hele organisasjonen. Amnesty i Norge har lojalt fulgt de internasjonale prioriteringene og latt dem styre så vel ressursallokeringen som aktivitetene nasjonalt og lokalt. Det ovennevnte har også bidratt sterkt til å oppnå målsetningen om å være en aktiv deltaker og premissleverandør i Amnesty Internationals internasjonale arbeid. Vårt tidligere nevnte engasjement i MRU har også bidratt sterkt til dette. For å styrke organisasjonens åpenhet i alle ledd har vi videreført tradisjonen med å legge offentlig på amnesty.no alle styrereferater. Vi har som sagt invitert medlemmene med i utformingen av deler av vårt arbeid. Vi er også åpne med regnskap og rapporter og andre sider ved vår virksomhet. Likevel mener styret at vi kan «åpne opp» enda mer og invitere medlemmer og andre ytterligere inn i planlegging og aktiviteter. Når det gjelder å inkludere unge mennesker på alle nivåer i organisasjonen, nasjonalt og internasjonalt, har landsmøtet valgt et «ungt» styre, vi har stimulert ungdommen i organisasjonen ved å ha ulike årlige møter rettet mot ungdom og jobbet for det samme internasjonalt. Styret innser at vi må gjøre mer for å arbeide for at deltakelsen på alle nivåer i organisasjonen avspeiler samfunnet, dvs. både kjønnsfordeling og representasjon av det etniske mangfoldet i Norge. Når det gjelder kjønnsfordelingen i styre og sekretariat er denne tilfredsstillende, men vi har enda et stykke å gå når det gjelder å gjenspeile det etniske mangfoldet som finnes i landet. A ha en effektiv organisasjonsmodell både blant frivillige og ansatte som ivaretar hensynet til et godt arbeidsmiljø er et løpende arbeid. Undersøkelser viser at arbeidsmiljøet på sekretariatet oppfattes som godt av de ansatte og frivillige. TVaksjonssekretariatet, som har vært en del av sekretariatet i 2012, bekrefter at de ble godt ivaretatt av de fast ansatte. De

16 ansatte har i sin tur arbeidet for at medlemmer og frivillige skal oppfatte sekretariatet som åpent, inkluderende og lett tilgjengelig for dem. Hvorvidt dette er oppnådd har vi ingen dokumentasjon på, men dette er kanskje en oppgave for kommende år å dokumentere. Mangfold Amnesty i Norge har satt seg som mål å reflektere mangfoldet i det norske samfunnet i alle ledd i organisasjonen og å engasjere nye grupper i befolkningen for å øke gjennomslagskraften for menneskerettighetene. Som nevnt tidligere har vi ikke iverksatt spesifikke tiltak for å nå disse målene i perioden som er bak oss. Vi kan heller ikke dokumentere om det som har vært gjort av generelt aksjons- og informasjonsarbeid har bidratt i retning av å nå dette målet. Dette bør være et fokus for kommende styrer i strategiperioden. Å jobbe for et gjennomgående kjønnsperspektiv i organisasjonens arbeid både politisk og organisatorisk har vært gjort på noen plan. Perspektivet trekkes inn i vurderingen av saker, aksjoner og kampanjer vi skal delta på. Like fullt er det mer som må gjøres før vi kan hevde at det er et fullt ut integrert perspektiv. Det foreligger planer for å drive dette arbeidet videre i neste periode. Teknologi Landsmøtet påla styret å utforske og investere i teknologi for å: Styrke kommunikasjon internt og eksternt, styrke deltakelsen til aktivister og de vi jobber sammen med, styrke Amnestys demokrati, styrke nettverksbygging og dialog i alle ledd, styrke økonomisk vekst og vekst i aktivisme. Det har vært gjort investeringer i nettsidene og i våre sosiale medierkanaler for å nå disse målene. En del av investeringen vil vi ikke se resultatene av før i de kommende år. Landsmøtet i 2013 vil få seg forelagt enkelte forslag til utvikling av demokratiet som er basert på teknologiske investeringer.

17 I våre investeringer har vi prioritert løsninger som sentrale ledd i organisasjonen har valgt, og vi har kommet med innspill internasjonalt for å bidra til teknologiske løsninger som styrker «one Amnesty» tenkningen. Når dette ikke har ført til teknologioverføring fra Amnesty i Norge til andre ledd i organisasjonen skyldes det i stor grad at organisasjonen ikke har vært moden for dette. Dette kan likevel fortsatt utnyttes av andre i framtiden. Som nevnt tidligere har vi prioritert å ligge i front på bruk av teknologi for å oppnå effektiv aktivisme. Dette har bidratt til at vi er svært aktive i sosiale medier og at vi har utviklet en mobil nettplattform. Dette kan absolutt utvikles videre i kommende år. Vekst Inntektene har i perioden 2010 til 2011 økt fra 62,0 mill kr til 67,5 mill kr. Endelige inntektstall for regnskapsåret 2012 er ikke ferdigstilt, men estimeres til 65,3 mill kr. Nedgangen fra 2011 til 2012 var forutsett grunnet TV-aksjonen I perioden har antall støttespillere vokst med fra til Ved utgangen av 2012 fordelte antall støttespillere seg på medlemmer, SMS- aktivister og givere (ikke medlem) blant SMSaktivistene er også medlemmer. Utvikle nye veksttiltak og konsept for bedrifter basert på bedrifters samfunnsansvar har ikke blitt prioritert i perioden. Amnesty i Norge har valgt å videreføre outsourcet lavterskelprogram (kunst og Amnesty supporter produkter mot næringslivet). MRU avtalene med næringslivet fortsatte også som tidligere i perioden. Amnesty i Norge gjennomførte en meget vellykket TV-aksjon i Inntektene fra innsamlingen ble hele 198,3 mill kr. Kostnadene knyttet til aksjonen er ikke ferdigstilt, men estimeres til 30,7 mill kr. Dette gir en estimert netto innsamlet gevinst på 167,6 mill kr.

18 Amnesty i Norge har satset på SMS rekruttering for å bringe unge mennesker inn i Amnesty. Et oppgraderingsprogram vil senere sørge for at disse blir forespurt om medlemskap, for på den måte å øke andelen unge mennesker i medlemsmassen. Amnesty i Norge har også avholdt ungdomssamling i 2011 med stort oppmøte, og kommer til å videreføre denne satsingen gjennom blant annet et aktivismeseminar for digital aktivisme våren Strategisk fordeling Landsmøtet ønsket at Amnesty i Norge skulle følge opp globale prioriteringer i Amnesty International. Her kan styret med overbevisning rapportere at dette er gjort. Amnesty i Norges handlingsplaner og budsjett har i sterk grad reflektert den Integrerte strategiske planen og de globale prioriteringene fra GPS. Vi har også økt vårt økonomiske og personalmessige bidrag til den internasjonale bevegelsen. Først og fremst har vi gitt et enormt økonomisk bidrag til bevegelsen ved å søke og motta TV-aksjonen Men vi har også gitt økonomisk støtte ti det internasjonale budsjettet utover kontingenten fra midler som er samlet inn via vår vanlige virksomhet. Dette arbeidet, samt støtten til Kenya, har bidratt til å støtte utviklingen av Amnesty International og den videre menneskerettighetsbevegelsen i det globale sør og øst. Det siste vil vi i kommende år bidra enda sterkere til gjennom vår økonomiske og faglige støtte via Det internasjonale senteret for menneskerettighetsundervisning.

19 Kunnskap For å sikre nødvendig organisasjons- og menneskerettighetskompetanse i organisasjonen har sekretariatet jevnlig sendt sine medarbeidere på ulike kurs, seminarer og lengre utdanning på disse områdene. I sin tid har vi også tilbudt medlemmene ulike kurs og seminarer. Gjennom samarbeid har vi bidratt til at andre organisasjoner produserer relevant kunnskap m menneskerettigheter. Noen eksempler på det siste er samarbeidet om utvikling av rapporter, en kampanje med Framtiden i våre hender og bestilte juridiske betenkninger blant annet fra International Law and Policy Institute, en norsk idésmie. Dette har også bidratt til å utvide vår kunnskapsbase om menneskerettigheter gjennom samarbeid med andre. Vi har kunnet dra nytte av kompetansen og erfaringen til medlemmene i flere sammenhenger. Både i forbindelse med høydepunkt og annet har dette vært av avgjørende betydning i utformingen av aktiviteter og innhold. Gjennom vårt utvidete internasjonale samarbeid blant annet på innsamling, kampanje og informasjon har vi vært med på å bidra til kunnskapsoverføring og kunnskapsutvikling gjennom arbeidet med «One Amnesty». Dette arbeidet kommer bare til å øke i fremtiden ettersom denne tanken styrkes i organisasjonen.