Barnehagebruksplan HØRINGSUTKAST

Transkript

1 Barnehagebruksplan HØRINGSUTKAST

2 Innhold Byrådens forord Mål og premisser... 4 Om planen og planarbeidet...4 Om barnehagestruktur i Bergen kommune...6 Hva er oppnådd så langt?...9 Nasjonale og lokale rammebetingelser Barnetallsutvikling i Bergen kommune Rom, lek og læring Forskningen, diskurser og vurderinger Pedagogisk utviklingsarbeid i byggeprosjekter Areal- og funksjonsprogram Areal- og funksjonsprogram for Bergen kommune Barnehageanleggenes tilstand Bakgrunn og aktuelt regelverk Hva har skjedd med barnehagene siden forrige plan Godkjenning av kommunale barnehager Barnehagenes byggtekniske tilstand Handlingsplaner og økonomiplanen Barnehagebeskrivelsene Veien videre fra tilstandsrapportene: Behov for tiltak og prioriteringer Fremtidig barnehagestruktur Sentrale momenter i vurdering av barnehagestruktur Lovfestet barnehagerett og barnehageplass i egen bydel Dekningsgrad, behov, barnehagestruktur og barnetallsprognoser, Fysisk miljø Barnehagestørrelse Byutvikling og barnehagers lokalisering Alternativ bruk av bygningskapasitet Bærekraftig økonomi Fremtidig barnehagestruktur i byområdene...68 BYOMRÅDEVISE OMTALER 4.1. Arna byområde Åsane byområde Bergenhus byområde Årstad byområde Fyllingsdalen byområde Laksevåg byområde Fana byområde Ytrebygda byområde Oppsummering - fremtidig barnehagestruktur Tabeller Retningslinjer for tilskudd Gjeldende retningslinjer Forslag til justering Forslag til justerte retningslinjer Søknader om kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehageplasser pr. mai Oppveksttun Oppveksttun Tidligere vedtak om oppveksttun Etablering/utvidelse av nye oppveksttun Utvikling mot Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Sikring av areal til barnehager Sambruk og barnehagen som nærmiljøanlegg Behov for barnehagetomter på lengre sikt Referanser BARNEHAGEBRUKSPLAN #2

3 Byrådens forord Bergen er en by i vekst. Det gir enorme muligheter, men også enkelte utfordringer for barnehagesektoren. Tall fra SSB viser at Bergen kommune sannsynligvis vil nå innbyggere innen ti år. Det forventes at det skal bo 2500 flere barn i alderen 1-5 år i byen frem mot Dersom vi skal klare å møte veksten på en bærekraftig måte, må vi legge grunnsteinene nå. Samtidig som andelen barn i aldersgruppen 1-5 år øker og skal gjøre sitt inntog i barnehager, er kommunen i en vanskelig økonomisk situasjon. Det gjør det nødvendig å vurdere hele barnehagestrukturen samlet, slik at investeringene gjøres der det er størst behov. Dette innebærer en prioritering av hvilke kommunale barnehager som de neste årene skal rehabiliteres, bygges nye eller avvikles, og hvilke private tiltak som skal gis kommunale tilskudd. Barnehagebruksplanen skal gi grunnlag for planlegging av en barnehagestruktur som sikrer tilstrekkelig antall barnehageplasser på kort og lang sikt, ut fra etterspørsel og hensiktsmessig ressursbruk. Samtidig skal planen gi føringer for utforming av barnehager som gir rom for lek og læring i trygge og gode arealer. Forenklet kan en si at målet er en barnehagestruktur som sikrer at kommunen har rett bygg, på rett sted til rett tid. For å oppnå dette må det gjennomføres endringer i strukturen slik at tilbudet vris fra byområder hvor det er overdekning til områder med underdekning. Kommunen er barnehagemyndighet for alle barnehagene i kommunen og eier av de kommunale barnehagene. Av Bergens 247 barnehager, er 73 kommunale og 174 private. Dette gir en fordeling på rundt 30/70 kommunale og private. Private barnehageeiere bidrar til mangfoldet av barnehager og til at byen har nok barnehageplasser. Kommunen jobber for bydelsvis dekning, men dette utfordres av begrenset styringsrett, spesielt knyttet til opptak. Dette skaper også utfordringer for kommunal planlegging og styring av sektoren. I Bergenhus, Årstad og Arna oppnår vi ikke bydelsvis dekning i Byrådet ønsker et fortsatt mangfold av barnehager, med både privat og kommunal drift, og er avhengig av begge typer for å klare å tilby nok barnehageplasser i fremtiden. Samtidig ser byrådet at for å kunne planlegge for en økning i antall barn og gi alle familier et godt tilbud bør andelen kommunale barnehager økes. Byrådet vil i neste fireårsperiode arbeide for å nå målet om full barnehagedekning, med rett til barnehageplass fra fylte ett år. Kommunen skal ha bydelsvis prioritering av barnehageplasser, og fleksibilitet dersom foreldre ønsker plass i nærheten av arbeidssted. Fra høsten 2016 utvides retten til barnehageplass til at også barn født i september og oktober får rett til plass i tråd med foreslått nasjonal rett. I tråd med byrådets plattform er intensjonen på sikt å utvide retten slik at alle barn skal kunne tilbys barnehageplass fra og med fylte ett år, noe som vil innebære kontinuerlig opptak. Dette skal gjøres gradvis når bydelsrett er innfridd, ved først å utvide slik at også barn født i november/desember får barnehageplass. Det er en utfordring å skaffe arealer til nye barnehager, særlig i de områdene der det er størst vekst. En ser også at økt boligbygging og fortetting gir større behov for barnehageplasser, særlig langs bybanetraseen og i enkelte byområder. For byrådet er det et mål at flest mulig skal få barnehageplass i nærheten av der de bor eller arbeider. Det er med på å skape gode nabolag og nærmiljø, samtidig som det bidrar til mindre transportbehov og en grønnere by. Byrådet håper at denne planen vil være med å skape en fremtidsrettet barnehagestruktur i Bergen. Vi vil at alle barn i byen vår skal få oppleve gode og funksjonelle barnehagebygg som legger til rette for lek, læring og kreativitet. PÅL HAFSTAD THORSEN Byråd for barnehage, skole og idrett BARNEHAGEBRUKSPLAN #3

4 » Barnehagebruksplanen er kommunens viktigste plandokument for utforming av kommunale barnehager og fremtidig barnehagestruktur for alle (kommunale og private) barnehager i Bergen kommune.» Barnehagebruksplanen skal støtte opp under visjonen for barnehagefeltet i Bergen.» Nasjonale og lokale føringer gir en rekke premisser for barnehagebruksplanen. 1. Mål og premisser Høringsutkastet gir innledningsvis en redegjørelse for planprosessen, målsettinger med planen og dens innhold. Deretter omtales nasjonale og lokale føringer, i form av lovverk eller vedtak, som gir premisser for planen. Til sist i kapittelet gis en beskrivelse av forventet barnetallsutvikling i Bergen kommune, ut fra prognoser på kort og lang sikt. Om planen og planarbeidet Barnehagebruksplanen er kommunens viktigste plandokument for utforming av kommunale barnehager og fremtidig barnehagestruktur for alle (kommunale og private) barnehager i Bergen kommune. Den skal gi en oppdatering av status for barnehagebygg og en samlet oversikt over areal og kapasitet i kommunale barnehager. Planperioden er , med en konkret tiltaksdel knyttet opp til økonomiplanperioden , og en langsiktig del frem mot Forrige «Plan for barnehageutbygging » ble vedtatt av Bergen bystyre i juni Mål for planen Visjonen for barnehagefeltet i Bergen er «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn». Den overordnede målsettingen med barnehagebruksplanen er at den skal støtte opp under visjonen, gjennom utforming av barnehager og fremtidig barnehagestruktur. Barnehagebruksplanen skal gi føringer for utforming av barnehager, som gir gode rom for lek og læring i trygge og hensiktsmessige arealer. Planlegging av barnehagestruktur skal sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser på kort og lang sikt, ut fra etterspørsel og hensiktsmessig ressursbruk. Forenklet kan en si at målsettingen er å planlegge en barnehagestruktur som sikrer at kommunen har rett bygg, på rett sted, til rett tid. Planarbeidet konsentreres om de til enhver tid mest relevante problemstillingene knyttet til utforming av barnehager og barnehagestruktur. BARNEHAGEBRUKSPLAN #4

5 Deltakere Arbeidet med barnehagebruksplanen har vært ledet av en prosjektgruppe bestående av: Merete Rosvold Bogen, seksjonsleder, BBSI Helle Næss, planlegger, BBSI Asgeir Kilhus, planlegger, BBSI Mette Karlsen, planlegger, BBSI Laila Samset, planlegger, BBSI Hege Haldorsen, (tidligere prosjektmedarbeider i BBSI) Maria Drivenes, rådgiver, BBSI Prosess I utarbeidelsen av høringsutkastet har flere aktører vært involvert knyttet til ulike tema og problemstillinger. Dette har gitt gode innspill i forarbeidet og utgjort en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i utredningen. Seksjon barnehage ved Fagavdelingen har bidratt med innspill i kapittelet om «Rom, lek og læring». Byråd for barnehage, skole og idrett inviterte i februar 2016 til dialogmøte med styrere og tillitsvalgte, som har erfaring med gjeldende areal- og funksjonsprogram, i nye eller totalrehabiliterte barnehager. Det har vært dialog med Etat for bygg og eiendom (EBE) vedrørende barnehagenes tilstand, som er tema for kapittel 3 i planen. Informasjon om barnehagebruksplanens oppbygning og videre prosess ble gitt til fagorganisasjonene i drøftingsmøte 27.april Om høringsutkastet Kapittel 1 gir en introduksjon til høringsutkastet, om planverkets innhold og prosessen frem til høringsutkastet ble fremlagt. Det gjøres rede for målsettinger og strategier for å oppnå disse. I vurderinger som omhandler kapasitet og barnehagestruktur er det gitt en rekke premisser gjennom ulike nasjonale og lokale føringer, som gjøres rede for. Avslutningsvis i kapittelet omtales barnetallsprognoser. Kapittel 2 handler om rom for lek og læring. Her gjøres rede for diskurser om rom, lek og læring i barnehager, og vurderinger av sammenhenger mellom disse. Deretter beskrives funksjoner og arealrammer for nye eller totalrehabiliterte kommunale barnehager, omtalt som arealog funksjonsprogram. Kapittel 3 omhandler barnehagenes tekniske tilstand, og omorganiseringen som har vært gjort knyttet til ansvar og gjennomføring av vedlikehold og bygging av barnehager i Bergen kommune. Kapittel 4 består av en innledende del, åtte underkapitler og en oppsummering. Først gjøres rede for sentrale momenter i vurderingen av barnehagestrukturen i Bergen kommune. Deretter gis en presentasjon av hvert byområde, dets status og utfordringer, etterfulgt av vurderinger og anbefalte tiltak på kort og lang sikt. Retningslinjer for kommunalt tilskudd er tema for kapittel 5. Kapittel 6 omhandler oppveksttun, om hvorfor Bergen kommune oppretter oppveksttun og hvordan disse er organiserte, samt en vurdering av om det skal etableres flere oppveksttun og endringer av gjeldende oppveksttun. Kapittel 7 omhandler kommuneplanens samfunnsdel og de langsiktige føringene som gis her for barnehagestruktur og nye BARNEHAGEBRUKSPLAN #5

6 barnehager i Bergen kommune. I kapittelet synliggjøres også hvor det er behov for barnehagetomter på lengre sikt. Høring Byrådet sender utkast til barnehagebruksplan ut på høring til alle barnehager og andre aktuelle høringsinstanser Høringsutkastet skal være tilgjengelig for publikum på nettsidene til BBSI. Høringsfristen er Høringsuttalelser må merkes med saksnr Politisk behandling På bakgrunn av høringsutkastet og uttalelser som gis til denne, vil det utarbeides politisk sak som byrådet legger fram for videre behandling i Komite for barnehage, skole og idrett og i bystyret. Høringsutkastet og høringsuttalelsene vil følge den politiske saken fram til bystyrebehandlingen, som er berammet til høsten (ordinære og familiebarnehager) og 15 åpne barnehager (private). Med private barnehager menes alle ikke-kommunale barnehager, og omfatter også statlige og fylkeskommunale barnehager. Barnehagene inndeles geografisk etter barnehageområder og byområder. Et barnehageområde er satt sammen av opptaksområder (per 2014) til kommunens barneskoler. Et byområde består av flere barnehageområder. Opptaksområdene for skoler krysser ofte bydelsgrenser, og som følge av at det er noe avvikende grenser mellom flere barnehageområder og bydeler, brukes benevningen byområde i barnehage- og skolebruksplansammenheng. Totalt er det åtte byområder og 25 barnehageområder. Barnehagestruktur er tema for kapittel 4, og vil beskrives og vurderes utførlig her. Om barnehagestruktur i Bergen kommune Ved utgangen av desember 2015 bestod barnehagesektoren i Bergen av 73 kommunale barnehager, 174 private barnehager BARNEHAGEBRUKSPLAN #6

7 2 ne Oversiktskart over de 25 barnehageområdene Garnes, Trengereid Varden Haugland, Ytre-Arna Lone, Ådnamarka Fridalen, Kronstad, Landås, Slettebakken Chr. Krybbe, Hellen, Krohnengen, Haukeland Møhlenspris, Nordnes Apeltun, Skjold, Smørås Kaland Kirkevoll, Krokeide, Nordvik Midtun, Kringlebotn, Sædal, Nattland, Paradis Riple, Ulsmåg Bønes, Fjellsdalen Lyshovden, Løvås, Seljedalen, Sælen Damsgård, Holen, Nygårdslien Kjøkkelvik, Olsvik Alvøen,Bjørndalskogen,Loddefjord,Mathopen,Vadmyra Aurdalslia,Skranevatnet,Søreide,Skeie,Søråshøgda Hjellestad, Liland Minde, Ny-Krohnborg Eidsvåg, Kalvatræet Haukedalen, Tertnes, Ulsetskogen Haukås,Hordvik Flaktveit, Kyrkjekrinsen, Li, Rolland Mjølkeråen, Salhus Bydelsgrense 1 illustr. jasi /Plan og geodata

8 ! FAKTA «At retten til barnehageplass trådte i kraft 1. januar 2009 betyr at kommunen fra da er forpliktet til å oppfylle retten til barnehageplass. ( ) Barnet har rett til plass i barnehage fra august. Dette betyr at plassen må være disponibel for barnet i løpet av august.» Utdanningsdirektoratet, Rett til barnehageplass Les mer om rett til barnehageplass. Lovfestet rett og dekningsgrad Bergen kommune oppfylte rett til barnehageplass i 2009, og har gjort det hvert år siden. Lovfestet rett innebærer at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august og som søker om plass ved hovedopptaket 1. mars, får tilbud om barnehageplass. Retten til barnehageplass er knyttet til den kommunen barnet er bosatt i, og forutsetter at foresatte har søkt plass innen gitte søknadsfrister. Fra høsten 2016 utvides retten til barnehageplass, som innebærer at barn født i september og oktober skal få rett til plass den måneden de fyller ett år. I perioden for gjeldende plan har dekningsgraden økt fra 91,1 % i 2012, til 93,5 % i Med dekningsgrad menes antall barn i barnehager i Bergen kommune i prosent av totalt antall bosatte barn i samme aldersgruppe. På lik linje med landets øvrige kommuner, vurderer Bergen hvordan best mulig å håndtere og ivareta det store antall flyktninger som ankommer. Innfrielse av rett til barnehageplass etter barnehagelovens 12a er knyttet til bostedskommune, som vil si at det må være fattet vedtak om oppholdstillatelse og at foreldre og barn er varig bosatt i kommunen. Så lenge barn er midlertidig akuttplassert i mottak, vil det være praktiske utfordringer knyttet til å gi barna tilbud om en ordinær barnehageplass i Bergen kommune. Det foreligger heller ikke statlige midler til å tilby plasser utover lovfestet rett. Tabellen under viser utvikling i antall barnehageplasser i Bergen kommune i fra 2012 til Tall for 2015 er justert fra årsmelding for Bergen kommune 2015, med befolkningstall per og derav oppdatert dekningsgrad Barn 1-3 år Barn 3-5 år Sum barn 1-5 år Barn 0 år med barnehageplass Barn 1-3 år med barnehageplass Herav barn 1 år uten lovmessig rett til plass Barn 3-5 år med barnehageplass Barn 6 år med barnehageplass Sum barn med barnehageplass Dekningsgrad barn 1-3 år 81,3 % 80,5 % 82,9 % 84,5 % Dekningsgrad barn 3-5 år 97,9 % 97,8 % 97,3 % 97,3 % Dekningsgrad barn 1-5 år 91,1 % 90,9 % 91,5 % 93,5 % Antall barnehager ** Andel barn i kommunale barnehager 31,6 % 31,2 % 31,1 % 30,8 % 1 Prognosen tar utgangspunkt i folkeregisterets tall for barn i barneskolenes opptaksområder pr (barnehageområdene består av et aggregat av barneskolens opptaksområder). BARNEHAGEBRUKSPLAN #8 KILDE: Basil (Utdanningsdirektoratet)

9 Hva er oppnådd så langt? «Plan for barnehageutbygging » ble vedtatt av Bergen bystyre i mai I saken ble det fattet en rekke vedtak med ulikt omfang og ulike investeringsstørrelser. I desember 2011 behandlet bystyret saken «Prinsipper for realisering av barnehageretten i », hvor det ble vedtatt blant annet at barnehageutbyggingssaker skulle gis hovedprioritet i alle avdelinger og etater og i økonomiplanperioden Det ble vedtatt nye vilkår for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager, og justering av arealnormen i de kommunale barnehagene fra 5,3m 2 til 5m 2 for barn under tre år. 3 I løpet av 2007/2008 ble det etablert åtte midlertidige barnehager, som tiltak for å oppnå full barnehagedekning. Intensjonen med de midlertidige barnehagene var at de skulle avvikles etter hvert som det ble etablert tilstrekkelig antall barnehageplasser i det enkelte byområde. I februar 2013 vedtok byrådet at det skulle søkes om nødvendige godkjenninger for forlenget drift ut 2016 for de midlertidige kommunale barnehagebyggene. I vedtaket fremgikk også at det «i perioden frem mot 2016 vil de midlertidige byggene bli avviklet etter hvert som det er etablert tilstrekkelig permanente barnehageplasser i bydelene som kan tilbys barna». 4 Av de åtte er Ytrebygda barnehage og Montana barnehage avviklet. Per januar 2016 er følgende midlertidige barnehagebygg i drift: Kristianborg Nygårdsparken Indre Arna (politisk vedtak om å gjøre til permanent barnehage.) Kniksens plass (reguleringsplan for permanent barnehage godkjent i bystyret i september ) Marken avdeling Birkebeiner Sletten/ ISB Hellemyren Olsvik barnehage (avvikles juli 2016). Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur(midlertidige plasser) I forbindelse med rehabilitering eller nybygg er enkelte barnehager i erstatningsarealer i påvente av ferdigstillelse. Dette omfatter Vadmyra barnehage (Laksevåg), Storetveit barnehage (Årstad) og Minde barnehage (Årstad). Mindre prosjekter i kommunale barnehager I perioden er det gjennomført en rekke mindre prosjekter som omfatter barnehagers uteareal, mindre ombygginger, som kjøkken eller temarom, tiltak for funksjonshemmede og inneklimatiltak. Tabellen på neste side viser hvilke tiltak som er etablert i kommunal og privat regi (både nye barnehager og utvidelser i eksisterende barnehager) perioden Bystyresak Bystyresak «Forlenget drift av barnehageplasser i midlertidige lokaler - veien videre». Behandlet i byråd i møtet sak Bystyresak 1049/13 BARNEHAGEBRUKSPLAN #9

10 ! FAKTA Etat for utbygging (EFU) har ansvar for gjennomføringen av byggeprosjekter og nybygg og større rehabiliteringsprosjekter i regi av Bergen kommune. På EFUs nettsider kan du lese mer om pågående bygge- og rehabiliteringsprosjekter av eller i barnehager. Kommunale tiltak Kniksens plass barnehage Indre Arna barnehage Løvås oppveksttun (utvidelse) Lyshovden oppveksttun (utvidelse) Sletten ISB (Kommunal midlertidig bygg) Trengereid oppveksttun (midlertidige lokaler) Ny Krohnborg barnehage (utvidelse) Hellemyren barnehage (kommunal overtakelse) Pinnelien barnehage (utvidelse) Trengereid barnehage (utvidelse) Sollien barnehage Valheim barnehage Solheimslien barnehage Private tiltak Furukollen familiebarnehage Smurfene familiebarnehage Vappus Midtbygda (utvidelser) Regnbuen Myrdal (utvidelse) Vappus Festtangen (utvidelse) Vappus Olsvikfjellet (utvidelse) Midttunbråtet barnehage Neshaugane barnehage Pitt Pottnøtt barnehage Sandslimarka barnehage Kvernslåtten barnehage (utvidelse) Søreide menighetsbarnehage (utvidelse) Fantoft Gårdsbarnehage (utvidelse) Nykirken menighetsbarnehage (utvidelse) Capella barnehage Eplekarten Steinerbarnehage (utvidelse) Sion menighetsbarnehage (utvidelse) Kidsa Ladegården (utvidelse) Nygårds menighetsbarnehage (utvidelse) Akasia Ramstad gård barnehage BARNEHAGEBRUKSPLAN #10

11 Uteområde Kniksens plass barnehage. Foto: Kari Ingvaldsen Nygårdsparken midlertidige barnehage. Foto: Elisabeth Farstad Språklek i Valheim barnehage. Foto: Anne-Christin Boge Sollien barnehage. Foto: Anne-Christin Boge Valheim barnehage. Foto: Anne-Christin Boge

12 ! FAKTA «Alle barn og unge skal oppleve å være i barnehager og skoler med gode og funksjonelle arealer uavhengig av bosted. Barnehagene og skolene skal inkludere alle, og være en arena der barn og unge møter, og lærer å verdsette, mangfoldet i byen. Samtidig skal barnehagene og skolene være viktige arenaer for å fremme sosial mobilitet og integrasjon. Vi skal arbeide aktivt i skoler og barnehager for å forebygge diskriminering og redusere mobbing.» Kommuneplanens samfunnsdel, s.39 Nasjonale og lokale rammebetingelser Barnehagene skal planlegges, bygges og drives ut fra gjeldende lovverk med tilhørende forskrifter. Sentralt står Barnehageloven og Rammeplanens krav til virksomheten. Øvrige nasjonale føringer som er relevante for utforming av barnehager nevnes avslutningsvis, og enkelte kommenteres ytterligere i senere kapitler. Nasjonale rammebetingelser Barnehagelov (Lov om barnehager) regulerer barnehagens formål og innhold. Her slås fast at barnehagens formål er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, i samarbeid og forståelse med barnas hjem. Her nedfelles også grunnleggende verdier, som fellesskap, omsorg og medansvar. Loven omhandler også krav om godkjenning, krav om bemanning, samordnet opptaksprosess, barn og foreldres rett til medvirkning, ulike samarbeidsfora, og regler for hvilke oppgaver som tilligger barnehageeier og barnehagemyndighet. Barnehageloven har ikke en egen bestemmelse om størrelsen på inne- og uteareal i barnehagen, men departementet har i sine merknader til barnehagelovens 10 gitt en veiledende norm for barns leke- og oppholdsareal: «( )4 kvadratmeter netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under tre år. Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne». 6 Kommunen er lokal barnehagemyndighet, jf. barnehageloven 8 og har ansvaret for å godkjenne barnehager etter barnehageloven 10 og familiebarnehager etter 11 og forskrift om familiebarnehager. Godkjenning av barnehagens leke- og oppholdsareal regulerer hvor mange barn barnehagen 6 Rundskriv F-08-06: Barnehageloven med forskrifter og Kunnskapsdepartementets merknader kan ta imot. Barnegruppene kan derfor settes sammen på mange ulike måter og med ulik størrelse under forutsetning av at en tar hensyn til barnas alder og behov, godkjent areal og norm for bemanning. I henhold til Barnehageloven 14 med tilhørende forskrift har det siden 2011 vært opp til kommunens skjønn å finansiere nye, ikke-kommunale barnehageplasser, i motsetning til kommunens tidligere plikt. 7 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Dens mest sentrale funksjon er å angi retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgave. 8 Gjennom Stortingsmeldingen «Kvalitet i barnehagen» ( ) fremmet daværende regjering tre hovedmål for barnehagesektoren, med utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Styrke barnehagen som læringsarena. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Meldingen «Framtidens barnehage» (Meld. St. 24 ( ) anga en tydelig retning for framtidens barnehagepolitikk, om kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og styringen av sektoren. Sentralt stod også mangfoldsperspektivet; å inkludere og verdsette kulturelle variasjoner, for å videreutvikle barnehagens rolle som arena for forebygging, inkludering og sosial utjevning. 7 Omtales ytterligere i kapittel 5 om Retningslinjer for tilskudd 8 Rammeplanen omtales ytterligere i kapittel 2. BARNEHAGEBRUKSPLAN #12

13 Kunnskapsdepartementet la i april 2016 frem melding til Stortinget, kalt «Tid for lek og læring- Bedre innhold i barnehagen» ( ), som omhandlet barnehagens innhold og oppgaver. I meldingen fremmes at viktige premisser for barnehagens innhold allerede ligger fast, gjennom barnehagelovens formåls- og innholds-bestemmelser. Det pekes blant annet på at barnehagen, i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. I meldingen vises det også til at barnehagetilbudet fortsatt skal bygge på den nordiske tradisjonen med et helhetlig læringssyn og en integrert barnehage for alle under skolepliktig alder, og at det skal være rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler. Samtidig fremheves viktigheten av at barnehagens innhold videreutvikles for å møte behovene til et samfunn i endring. Meldingen er primært konsentrert om barnehagens innhold og oppgaver, og den omfatter regjeringens forslag til overordnede føringer for ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som skal tre i kraft fra høsten De mest sentrale tema meldingen, som forventes å sees igjen i ny rammeplan er: Høyere ambisjoner for barnets trivsel, utvikling av språk og læring i hverdagen. Barna skal gå ut av barnehagen med erfaringer, kunnskap og ferdigheter som har verdi for deres videre livsløp og for et liv i et mer komplekst og mangfoldig samfunn. En mer systematisk tilnærming til det pedagogiske arbeidet for å sikre et godt og tilpasset tilbud til alle barn. Barnehagen skal ha systemer og rutiner som sikrer at barn som har behov for særskilt tilrettelegging eller støtte, får det tilbudet de trenger, om nødvendig i samarbeid med andre instanser. Tydelige nasjonale rammer som regulerer de viktigste sidene ved barnehagevirksomheten. Eiere og ansatte må, innenfor de nasjonale rammene, kunne begrunne sine valg overfor foreldrene og myndighetsnivåene. Barn og foreldre skal oppleve sammenheng og kontinuitet i overgangen mellom barnehage og skole selv om barnehage og skole er ulike som pedagogiske institusjoner. Foreldre skal i større grad vite hva de kan forvente av barnehagen, og væresikret god informasjon om hvordan deres barn trives, utvikler seg og lærer i barnehagen. Øvrig lovverk som legger nasjonale føringer for barnehagens rammer, innhold og kvalitet: Arbeidsmiljøloven Folkehelseloven Plan og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Matloven Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. Forskrift om pedagogisk bemanning «Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar» "Folkehelserapporten 2014 Helse hos barn og unge" Kompetanse for framtidens barnehage strategi for kompetanse og rekruttering «Tett på realfag» For å øke kommunenes bestillerkompetanse har Utdanningsdirektoratet etablert Rådgivningstjenesten for BARNEHAGEBRUKSPLAN #13

14 barnehage- og skoleanlegg. Intensjonen er at kommunene som eier, bruker, forvalter og byggherre skal ha kunnskap om materialer og løsninger som er holdbare over tid slik at kommunen ikke bruker unødvendig ressurser på vedlikehold, rehabilitering og ombygging av sine barnehager og skoler. Lokale føringer Både Bergen bystyre og byrådet har gjennom ulike planer og saker vedtatt målsettinger og føringer for barnehagesektoren i kommunen. I kommuneplanen skal en svare på hvordan kommunen skal møte de viktigste samfunnsutfordringene fremover mot 2030 og består av en samfunnsdel med tilhørende handlingsdel og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel, Bergen 2030, ble vedtatt av bystyret i juni 2015, og fastsetter langsiktige mål og strategier for hele kommunesamfunnet, Bergen kommunes tjenesteproduksjon og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Gjeldende plan ble vedtatt i bystyret i juni Ny arealdel til kommuneplanen er under utarbeidelse. Den skal være en oppfølging av føringer gitt i samfunnsdelen og gi rammer for ny arealbruk. Arealdelen skal bestå av et plankart for kommunens samlede areal med utfyllende bestemmelser og retningslinjer, samt en planbeskrivelse. I «Plan for barnehageutbygging », som ble vedtatt av i mai , ble prinsippene i planen fra lagt til grunn. I tillegg ble det fattet en rekke vedtak med ulikt omfang og ulike investeringsstørrelser. I saken «Prinsipper for realisering av barnehageretten i », vedtatt desember 2011, ble det vedtatt vilkår for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager og justering av arealnormen i de kommunale barnehagene fra 5,3m 2 til 5m 2 for barn under tre år. 11 Vilkår for tilskudd og arealnormene fra saken utgjør lokale føringer på barnehagefeltet. I november 2014 vedtok Bergen bystyre Kvalitetsutviklingsplan for barnehagen, «Sammen for kvalitet» (for , prolongert til 2017), som angir hovedretning for barnehagesektoren i Bergen. I planen er barnehagens satsingsområder satt i sammenheng med skolens satsingsområder, som blant annet grunnleggende ferdigheter. Planen skal rulleres og innhold og satsingsområder vil være i tråd med ny rammeplan. I mai 2015 vedtok Bergen bystyre Bybarnehagestandard for Bergen kommune, som et virkemiddel for å få opprettet barnehageplasser i Bergenhus og Årstad byområder som har særlige utfordringer i forhold til uteområder og parkering. Bybarnehagestandard omtales ytterligere i kapittel 2. I tillegg til nasjonale og lokale føringer som retter seg direkte mot barnehagesektoren, legger flere lokale planer og saker føringer for planen, som: 9 På grunn av uløste innsigelser måtte planen sendes til Miljøverndepartementet for godkjenning, og ble godkjent 24.april 2013 med enkelte endringer. 10 Bystyresak Bystyresak BARNEHAGEBRUKSPLAN #14

15 Folkehelseplan for Bergen kommune Levekårsrapport for Bergen 2011 Trafikksikkerhetsplanen for Bergen kommune Barnetallsutvikling i Bergen kommune Oppdaterte barnetallsprognoser er en forutsetning for å kunne planlegge for full barnehagedekning. Prognosene synliggjør behov for endret barnehagekapasitet i kommunen som helhet og i ulike delområder. Prognosene tar hensyn til forventet flytting og planlagt boligbygging i de ulike barnehageområdene. Bergen kommune utarbeidet i april/mai 2015 nye befolkningsprognoser som danner grunnlaget for framskrivinger av barnetallet i byen, byområdene og barnehageområdene. Barnetallsframskrivingene ble i mai 2016 oppdatert med tall fra innbyggerregisteret pr. 1. januar 2016, slik at tallene er justert for alle årskull som er født til og med Det er den justerte framskrivingen fra mai 2016 som er lagt til grunn for denne barnehagebruksplanen. I den siste framskrivingen er det også gjort en liten nedjustering av de framtidige fødselstallene i den opprinnelige prognosen. Dette har sammenheng med at fruktbarheten i landet følge SSB nå er på sitt laveste nivå siden 1986 og fordi fødselstallet i 2015 var lavere enn det den opprinnelige prognosen la til grunn. Om prognosen Prognosen tar utgangspunkt i folkeregisterets tall for barn i barneskolenes opptaksområder pr (barnehageområdene består av et aggregat av barneskolens opptaksområder). Prognoseperioden strekker seg til Beskrivelse av forutsetninger og datagrunnlag er oppsummert i notatet «Barnetallsprognose » Her finnes også figurer og tabeller med barnetallsprognose for de enkelte barnehageområdene, samt oversikt over planlagt boligbygging som er hensyntatt i prognosen. Folketallsutvikling Folketallet i Bergen forventes å øke mye i årene framover. Den siste prognosen fra SSB (alternativet middels nasjonal vekst) antyder en årlig vekst på personer de nærmeste 6 årene og mellom personer videre fram mot Hvis denne veksttakten slår til vil folketallet i Bergen passere ved årsskiftet 2024/25. På grunn av aldersstrukturen i befolkningen og forventede flyttestrømmer, vil den største veksten komme i andre aldersgrupper enn barn i førskolealder. Middelsprognosen fra SSB anslår for eksempel en samlet vekst i antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) på om lag de neste 14 årene, mens aldersgruppen 67+ år vil trolig øke med vel personer. Figuren på neste side viser befolkningsutviklingen i Bergen kommune fra år 2000 og fram til i dag, samt 3 ulike prognosealternativer fra SSB (fra juni 2014). Hvis tallene som figuren bygger på studeres mer inngående ser vi at befolkningsveksten i Bergen kommune de siste 2 årene har lagt litt under middelsalternativet til SSB. I løpet av disse2 årene har antall bergensere under 20 år blitt lavere, mens antallet over 20 år er blitt høyere enn prognosetallene til SSB fra 2014 viser. I aldersgruppen 0-5 år er det i denne perioden i første rekke fødselstallene som har vært lavere enn forventet. BARNEHAGEBRUKSPLAN #15

16 Befolkningsutvikling i Bergen kommune , (SSB-prognoser fra juni 2014) (tall pr. 1.1) Høyt alternativ Middels alternativ Antall innbyggere Lavt alternativ Prognose År Kommunens egen prognose fra mai 2016 viser at antall barn i førskolealder forventes å øke i perioden fram mot Den årlige veksten vil variere fra 100 til 300 barn. Utviklingen for barn i alderen 1-2 år og 3-5 år er vist i figuren under Barn 1-2 år. Figuren viser at det var en økning på ca. 700 barn i denne aldersgruppen fra 2004 til Fra 2011 og fram til i dag har det blitt ca. 300 færre barn i aldersgruppen. I årene framover viser prognosen en økning med 750 barn fram mot 2022 og ytterligere 470 barn i siste del av prognoseperioden. Men jo lengre den lave fruktbarheten fortsetter, jo mindre vil økningen faktisk bli. BARNEHAGEBRUKSPLAN #16

17 Barn 3-5 år. Figuren viser at det fra 2000 og fram til 2007 var en nedgang på ca barn i aldersgruppen 3-5 år. I 2014 var barnetallet igjen tilbake på et tilsvarende nivå som 14 år tidligere etter 7 år med en gjennomsnittlig vekst på ca. 150 barn pr. år. De to siste årene har antallet i aldersgruppen blitt redusert med tilsammen ca. 200 barn. De to neste årene forventes en ytterligere nedgang på tilsammen 150 barn, mens det i resten av prognoseperioden forventes en økning på nærmere 1500 barn i aldersgruppen. På samme måte som for den yngste aldersgruppen vil fruktbarheten i befolkningen ha mye å si for utviklingen utover i prognoseperioden. Antall førskolebarn i kommunen I 2016 var det førskolebarn i alderen 1-5 år i Prognose for barn i førskolealder i Bergen kommune (tall pr. 1.1.) Antall barn År Prognose 1-2 år Prognose 3-5 år BARNEHAGEBRUKSPLAN #17

18 kommunen, fordelt på i aldersgruppen 1-2 år og i aldersgruppen 3-5 år. Barnetallet i begge gruppene forventes å øke fram mot 2030, til henholdsvis ca og Det gir et forventet antall barn i aldersgruppen 1-5 år på ca i 1. januar Det er til dels store variasjoner i utviklingen i ulike byområder, men i alle byområder kan det forventes et økende antall førskolebarn. Den nye prognosen viser størst vekst i Fana (akkumulert endring på opp mot 500 barn fram mot 2030), men også i Årstad og Bergenhus forventes det en tilvekst på over 400 barn i perioden. Prognosen viser også en vekst på vel 350 barn i Åsane, opp mot 300 barn i Laksevåg og Ytrebygda og ca. 250 barn i Arna. Barnetallet i Fyllingsdalen forventes å holde seg relativt stabilt eller svakt økende gjennom hele prognoseperioden, med en samlet forventet økning på 80 barn. Det kan også forventes store variasjoner i barnetallsutvikling for de ulike barnehageområdene innenfor samme byområde, først og fremst på grunn av nye boligområder. Det vises til Barn i førskolealder i Bergen kommune (tall pr 1.1.) år Antall barn år Prognose År BARNEHAGEBRUKSPLAN #18

19 figurer og tabeller i «Barnetallsprognose » for en mer detaljert oversikt over barnetall og antall nye boliger. Samlet barnetallsprognose for barn i alderen 1-5 år i Bergen kommune, fordelt på barn i alderen 1-2 år og 3-5 år, er vist under i tabell og i figuren på forrige side. Årstall Antall barn 1-2 år Antall barn 3-5 år Antall barn Totalt (1-5 år) Endring i løpet av året Akkumulert endring fra og ut årene BARNEHAGEBRUKSPLAN #19

20

21 » Bergen kommune skal utforme barnehager som legger til rette for et mangfold av aktiviteter, og gode lærings- og utviklingsmuligheter for alle barn i førskolealder.» Bergen kommune bygger og rehabiliterer barnehager med fleksible arealer.» I barnehagene skal barn få oppleve skaperglede, undring og lyst til og utforske. 2. Rom, lek og læring Først i kapittelet gjøres det rede for ulike diskurser innenfor barnehagefeltet, som omhandler barns lek, læring og medvirkning og betydningen av barnehagens miljø og utforming i denne sammenheng. Det greies ut om forskning, diskurser i betydningen forståelser eller sannhetsregimer - og erfaringer som gir implikasjoner for barnehagens utforming. Dette knyttes til siste del av kapittelet, som omhandler funksjoner og arealrammer for nybygg eller totalrehabilitering av kommunale barnehager og hvordan byggeprosessene gjennomføres.! FAKTA Et læringsmiljø består både av det synlige miljøet, som arkitektur, møblering, design og materialer, og det usynlige miljøet, som holdninger til og perspektiver på barn og læring og organisatoriske aspekter. Elisabeth Nordin- Hultman, 2004 Det er en målsetting å utforme barnehager som legger til rette for et mangfold av aktiviteter, og gode leke-, lærings- og utviklingsmuligheter for alle barn i førskolealder. Areal- og funksjonsprogrammet skal baseres på kunnskap og erfaringer, som gir implikasjoner for utforming av barnehager. Da den siste storstilte barnehageutbyggingen startet rundt 2003, eksisterte det lite forskning om sammenhengen mellom lek, barnehagepedagogikk og bygg. De siste ti årene har det imidlertid kommet et bredere kunnskapsgrunnlag om de fysiske rammenes betydning, for størrelse på barnehager og barnehagenes organisering og driftsform. Nasjonalt bygges barnehager gjerne som mellomløsninger av avdelingsbarnehager og basebarnehager, omtalt som fleksible arealer og gjerne med fleksibel driftsform. Forskningen, diskurser og vurderinger Barnehagens fysiske rammer kan begrense, men også stimulere til aktiviteter og utvikling, til lek og læring. Et lekeog læringsmiljø består både av det synlige miljøet, som arkitektur, møblering, design og materialer, og det usynlige miljøet, som holdninger til og perspektiver på barn og læring BARNEHAGEBRUKSPLAN #21

22 ! FAKTA I Norge går 8 av 10 minoritetsspråklige barn i barnehage. Minoritetsspråklige barn er definert ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Barnehagespeilet 2015 og organisatoriske aspekter. 1 En slik bred forståelse ligger til grunn i den videre omtalen av leke- og læringsmiljøet. Først beskrives sentrale samfunnsendringer, som barnehager må tilpasses etter. Deretter presenteres enkelte rapporter som sier noe om sammenheng mellom barnehagers størrelse og organisering. Til sist belyses diskurser som har betydning for barnehagens synlige og usynlige miljø. Samfunnsendringer inn i barnehagen Barnehagen som organisasjon har gjennomgått store endringer de siste tiår. Utviklingen går mot større barnehager og mer komplekse organisasjoner med ulike organiseringsmodeller. Utviklingen har sammenheng med generelle samfunnsendringer, som større mangfold med økende andel minoritetsspråklige barn og flere yngre barn i barnehagen. Disse faktorene krever i enda større grad kunnskap om pedagogisk ledelse, organisasjonsutvikling og at den fysiske organiseringen, utformingen og innredningen av barnehagen. Små barn inn i barnehager En økt kvantitativ institusjonalisering av barndommen innebærer at barnehagen er blitt en viktig samfunnsinstitusjon og arena i oppveksten. Mens det i 1975 var 7 % av barn i alderen 1-5 år som gikk i barnehager, var andelen 90 % i 2015 på landsbasis, noe som er en høy andel i internasjonal sammenheng. Andelen barn med heltidsplass i barnehagen har økt gradvis de siste årene. I 2015 hadde 94,6 % av barn i barnehager heltidsplass (41 timer eller mer) på landsbasis, som var en økning fra 83 % i På landsbasis var dekningsgraden i % for 1- og 2- åringer og 58 % for barn over 3 år. Innføring av rett til 1 Elisabeth Nordin-Hultman, 2004 barnehageplass i 2009, førte imidlertid til økt antall små barn (under tre år) i barnehager. Stadig flere av de yngste barna går nå i barnehage, med hele 80,7 % av 1-og 2 åringer I Bergen kommune var det bosatt barn i desember 2015, mens det totale antall barn i barnehager på samme tid var , som utgjør en dekningsgrad på 93 %. Vel av barnehagebarna var 1-2 år. I forskning påpekes viktigheten av at små barn har få voksenpersoner å forholde seg til for å utvikle en trygg tilknytning i barnehagen. Det handler om trygghet og de voksnes mulighet for å få oversikt og se hvert enkelt barn. Forskning viser at store barnegrupper med stor aldersspredning og med mange ukjente voksne er forbundet med høyt stressnivå hos barna. Flere fagmiljøer peker på nødvendigheten av relasjonskompetanse hos de voksne og betydningen av tilknytning for små barns psykiske helse. Barnehagens organisering har mye å si, særlig for de minste barna og dette bør få følger for planlegging og utbyggingen av barnehager. 3 Minoritetsgrupper inn i barnehagen Stadig flere minoritetsspråklige barn går i barnehager. 4 Siden 2005 har antallet barn i denne gruppen steget fra til i I samme tidsrom har dekningsgraden blant minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år økt fra 54 % til 79 %. Det er spesielt dekningsgraden for 2-åringer som har økt (i Liten i barnehagen forskning, teori og praksis, May Britt Dregla, 2011) 4 Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. 5 BARNEHAGEBRUKSPLAN #22

23 ! FAKTA I Fafo-rapporten «Har barn det bra i store barnehager?» konkluderes blant annet med at størrelse i seg selv ikke avgjør en barnehages kvalitet. Størrelse spiller en rolle sammen med andre strukturelle faktorer, som barnehagens indre organisering, ledelse, eierskap, ansattes kompetanse og arbeidsstil. perioden ), mens dekningsgraden for 4- og 5- åringene har vært relativt stabil siden I Bergen kommune utgjorde minoritetsspråklige barn gjennomsnittlig 15 % av barna i barnehagene (SSB 2015). I enkelte bydeler er det imidlertid et betydelig høyere antall minoritetsspråklige barn enn gjennomsnittet. Dette innebærer en utvikling, hvor barnehagene har gått fra å være relativt homogent kulturelle til å bli multikulturelle organisasjoner preget av mangfold. Utviklingen gjør at det i barnehagen, som inkluderingsarena, må legges til rette for at barn skal kunne lære norsk språk og inkluderes i barnegruppen. Barnehagers størrelse og organisering Kunnskapsdepartementet la i 2011 frem en rapport om Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet, hvor det var gjort undersøkelser i en norsk barnehagekontekst der en så på nye organiseringsformer av barnehager. Rapporten antydet at fleksibelt organiserte barnehager i større grad imøtekom behovene til de eldste barna i barnehagen, mens de yngste så ut til å forsvinne noe i mengden. 7 Rapporten undersøkte også variasjoner i kvalitet i ulike former for barnehager, og fant blant annet at barnehagens størrelse og organisering var avgjørende for barnehagekvaliteten. Mens de små og tradisjonelle barnehagene hadde sterkt fokus på omsorg og i stor grad skapte stabile og trygge rammer for barna, var de ofte også preget av en tradisjonell og noe ureflektert pedagogikk hvor faglig fornying og nye impulser var en utfordring. I de større og ofte nye barnehagene fant rapporten gode vilkår for de ansattes faglige utviklingsmuligheter og felles faglige refleksjoner og diskusjoner, men en slik 6 Utdanningsspeilet 2015, 7 Amundsen et al., 2007; Seland, 2009; Vassenden et al., 2011 organiseringsform var imidlertid krevende og kompleks og medførte ofte mindre stabilitet i relasjoner, samspillsituasjoner og mer uoversiktlige rammer for barn og personale. 8 I rapporten fremkom en anbefaling om at en burde satse sterkere på mellomstore barnehager, med forsiktig anslått størrelsesorden på rundt 60 barn. Dette var ut fra at slike barnehager i det store og det hele kom godt ut på ulike indikatorer for strukturell kvalitet, som ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn, størrelse på barnegruppene, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. I desember 2015 leverte Fafo rapporten «Har barn det bra i store barnehager?», hvor målet med prosjektet var å undersøke hvordan barnehagens størrelse påvirker barnehagetilbudets kvalitet. Det ble gjennomført undersøkelser i 105 barnehager i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim. Utvalget bestod av halvparten private og halvparten kommunale barnehager, med syv store, syv mellomstore og syv små barnehager i hver av de fem store byene. 9 Undersøkelsene er gjort ut fra fire ulike kvalitetsindikatorer; prosesskvalitet, resultatkvalitet, likeverdskvalitet og strukturkvalitet, som til sammen etablerer forutsetninger for å skape kvalitet i relasjoner og resultater. 10 I rapporten konkluderes blant annet med at størrelse i seg selv ikke avgjør en barnehages kvalitet. Størrelse spiller en rolle sammen med andre strukturelle faktorer, som barnehagens 8 Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, Vol 10 (2015), s.2-3: 9 I studien ble en stor barnehage er definert som 100+, en mellomstor som barn og en liten barnehage som 50 barn eller under. 10 Fafo-rapport 2015:48, s. 7 BARNEHAGEBRUKSPLAN #23

24 indre organisering, ledelse, eierskap, ansattes kompetanse og arbeidsstil. Undersøkelsene fant også at barnehagens størrelse har betydning for grad av tilfredshet. Foreldre som har barn i små barnehager, var gjennomgående mer tilfredse med tilbudet enn foreldre som har barn i mellomstore og store barnehager. Skillet gikk i midlertidig ikke mellom store barnehager og de øvrige, men mellom store og mellomstore barnehager på den ene siden og de små på den andre. 11 I Fafo-rapporten fremmes at en stor barnehage sitt fremste fortrinn er bredden og mangfoldet blant barn og ansatte. Men for at dette skal bli plussfaktorer også i praksis, kreves det, særlig for de minste barna, en organisering av barnegrupper, ansatte og rom som skaper stabilitet, bidrar til trygghet og gir rom for omsorg. Den store barnehagen er også avhengig av en fast logistikk i form av et dags- og aktivitetsprogram som alle kjenner og slutter seg til. I en stor barnehage er det å skape sammenheng mellom et godt og trygt tilbud her og nå og utvikling på sikt, noe som må planlegges, organiseres og ledes i gjennomføringen. Det fremkommer i undersøkelsen at et slikt lederansvar stiller andre krav til arbeidsdeling og til styrers kompetanse i en stor barnehage enn i en mindre barnehage. Barns lek, læring og medvirkning Diskurser, i betydningen forståelser eller sannhetsregimer, har makt til å styre både handlinger, praksiser og også materielle forhold, fordi vi ønsker å handle ut fra hva en forstår som rett og sant. Når barnehagene blir forstått som en viktig læringsarena og et fundament for skolen, vil det derfor påvirke hvordan rommene innredes og hvilke aktiviteter som vektlegges. I forskning fra 2011 pekes det på hvordan samfunnets fokus på barnehagen som læringsarena og fundament for skolen kan påvirke innredning av barnehagens 11 Fafo-rapport 2015:48, s. 9 rom og dermed også barns aktivitetsmuligheter. 12 Det vises til hvordan den dominerende læringsdiskursens posisjonering av barn som kunnskapstørste og lærelystne kan bli for snever, og at barna gjennom sine handlinger utfordrer denne måten og definere dem på. Mer formelle aktiviteter knyttet til språkopplæring og lese-, skrive- og matematikkforberedelser vektlegges i dag mange steder framfor lek, estetiske aktiviteter og høytlesning. 13 Ved at noen diskurser eller forståelser blir dominerende, vil det ofte bli stillhet rundt andre forståelser av det samme fenomenet. Barnehagens fysiske miljø kan forstås som en materialisering av enkelte dominerende diskurser. Følgelig kan barnehagens rom fortelle noe om samfunnets forståelse av hva en god barnehage skal være. Barnehagen er første frivillige trinn i et helhetlig utdanningsløp, og skal gi barn en god start, uavhengig av bakgrunn og behov. Rammeplanen understreker barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet, og skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Rammeplanen angir følgende syv fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn 12 Monica Seland, 2011, «Livet i den fleksible barnehagen» 13 Høier, 2010; Østrem 2011: Østrem et al.2009 BARNEHAGEBRUKSPLAN #24

25 ! FAKTA Analyser av ulike pedagogiske tradisjoner viser hvordan noen rom legger opp til en synlig og andre en mer usynlig pedagogikk. Dette omtales som at rommene har en sterk eller svak «koding» og dermed stiller mer eller mindre tydelige krav til den oppførelsen og de handlingene som skal finne sted i rommet. Antall, rom og form Av barnehageloven og rammeplanen fremgår at det fysiske miljøet i barnehagen skal fremme alle barns utvikling. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. 14 Når barn får bestemme Da Norge ratifiserte Barnekonvensjonen i januar 1991 åpnet det en samfunnsmessig diskurs som vektlegger og framhever barn som deltakere i samfunnet, som subjekter og borgere. Barn og innflytelse i barnehagen endret seg også i 2005, da barn fikk lovfestet rett til medvirkning, nedfelt i Barnehageloven. Dette ble også presisert i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2006). I utredningen «Med forskertrang og lærelyst» (NOU 2010:8) finnes føringer for å se barnehagen som en læringsarena og en understreker barns rett til medvirkning i både barnehageloven og rammeplanen. I utredningen fremholdes at barn er sosiale aktører, aktive og kompetente. Barna lyttes til og bidrar til utformingen av eget hverdagsliv i institusjonen. Innholdet i barnehagen skal funderes på barns rett til og behov for omsorg og lek, og skal i tillegg fremme læring og danning. Barnehagens nye rom og utstyr gir barnet mulighet til å lære andre ting, utforske omgivelsene på nye måter og slik forberede seg på videre skolegang og livet generelt. Rom som er sterk kodet har tydelige forventninger til hva som skal og bør skje i rommet og kan ses i sammenheng med en tydelig pedagogisk tradisjon. Sterkt kodede rom vil virke styrende på den aktiviteten som skal foregå der inne, og slik inneholde 14 Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd, annet punktum og 2 Barnehagens innhold, 2. ledd begrensende muligheter for kreativitet og improvisasjon ut over intensjonen. Mens rom som er svakt kodet innbyr til selvstendig og kreativ utforming av aktivitetene i samspill og forhandlinger med andre barn og gir dermed barna reell innflytelse og medvirkning på aktivitetene. Med en tilbaketrukket, men støttende, lyttende og tilstedeværende voksen viser studien at aktivitetene i slike rom er preget av barnas egne valg, prioriteringer og organisering i et sosialt fellesskap og ikke minst byr på ulike former for rollelek. Rom ute og inne som gir mulighet for å skape små private frirom, som gir mulighet for intimitet, privathet og kanskje også spenning og motstand mot barnehagens regler og kultur er også høyt verdsatt av en del barn. At mange barn hver dag velger de svakest kodede rommene, hvor det er størst mulighet for å organisere sin egen kreative og lekende aktivitet i fellesskap med andre barn, kan forstås som en måte å posisjonere seg i forhold til andre forståelser for hva barnehagebarn er og har lyst til og gjøre. 15 Miljøet i barnehagen må derfor ikke være utformet slik at det begrenser barns aktive livsutfoldelse. Dersom en barnehage har flere spesialiserte rom som legger sterke føringer og styrer aktiviteten i en bestemt retning bør det kompenseres med rom som er svakere kodet, slik at barnehagens rom som en helhet ivaretar barnehagens mandat som læringsarena og barns rett til medvirkning. Miljøet må heller ikke begrense de ansattes prioritering og anerkjennelse av for eksempel barnas egenorganisert rollelek og andre «unyttige» aktiviteter. 16 Barn, som voksne, er noe mer enn kunnskapstørste og lærelystne, og barnehagen som både lærings- og lekearena må gjennom sin romlige organisering, innredning og utstyr legge til rette for et stort mangfold av ulike typer leke og 15 Øksnes 2010; Seland Dahlberg og Moss, 2005 BARNEHAGEBRUKSPLAN #25

26 ! FAKTA Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. Barnehagen skal representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Innledning til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver læringsaktiviteter for alle barn. En læringsdiskurs som posisjonerer barnehagen som en førskole, kan derfor begrense barns handlingsmuligheter og dermed deres demokratiske rett til å medvirke i utformingen av sitt eget hverdags, og læringsliv i institusjonen. Derfor er det viktig at barnehagen fokuserer på å legge til rette for flere sider ved det barnlige, som for eksempel variert og spennende rollelek, når rommene skal planlegges. Implikasjoner for utforming av barnehager Erfaringer og kunnskap om sentrale trekk i samfunnsutviklingen, om sammenhengen mellom fysisk utforming og gode leke- og læringsmiljø, gir implikasjoner for utforminger av barnehager. Under pekes punktvis på flere av disse: Flere yngre barn bidrar til et mangfold i barnehagen. De minste barna må ivaretas gjennom mulighet for skjerming og en utforming inne og ute, som gjør at barna skal oppleve å bli utfordret, få utforske og samtidig være trygge i barnehagen. Et større mangfold i barnehagen, med mange minoritetsspråklige barn, gjør at rommene må legges til rette slik at de blir gode arenaer for at barn skal kunne lære norsk språk og inkluderes i barnegruppen. Nasjonale og lokale satsingsområder gir føringer for barnehagens innhold, og en må lage rom som legger til rette for ulike leke- og læringssituasjoner. Samtidig skal barnas kreativitet og nysgjerrighet kunne utfoldes i svakt kodede rom, hvor det er størst mulighet for å organisere sin egen kreative og lekende aktivitet i fellesskap med andre barn Barna skal være medvirkende i sin hverdag, som aktører i sitt eget liv. Denne må gjenspeiles i utformingen av barnehageanlegget og i valg av interiør i barnehagen. Forskningen ellers påpeker viktigheten av tilknytning mellom små barn og få voksne. Flere fagmiljøer tar til orde for nødvendigheten av relasjonskompetanser hos voksne og betydningen av tilknytning for små barns psykiske helse. Dette kan legges bedre til rette for med mindre grupper ved behov og ved tilstrekkelig skjerming. Det fremste fortrinnet til store barnehager er bredden og mangfoldet blant barn og ansatte. Men for at dette skal bli plussfaktorer i praksis, kreves det, særlig for de minste barna, en organisering av barnegrupper, ansatte og rom som skaper stabilitet, bidrar til trygghet og gir rom for omsorg. Det må utformes arealer som gir mulighet til bruk av varierte gruppestørrelser og grad av skjerming, for lek og læring, og et miljø som både utfordrer og gir barna trygghet i barnehagen. Det er på bakgrunn av kunnskap, erfaringer og påfølgende vurderinger om rom, lek og læring i den moderne barnehagen, som gjør at Bergen kommune fortsatt vil bygge barnehager med fleksible arealer. Det vil si at det bygges barnehager som inneholder rom av ulike størrelser og fellesarealer og temarom med ulik grav av koding. Barnehagene skal være fleksible i den forstand at framtidige endringer og utvikling av pedagogisk praksis ivaretas. Pedagogisk utviklingsarbeid i byggeprosjekter Organisering og drift av barnehager som er etablert i fleksible arealer, vil være annerledes enn i barnehager med tradisjonelle avdelinger. Det er derfor viktig at det i barnehager som skal inn i fleksible arealer, gjennomføres prosesser knyttet til ledelse og organisasjonsutvikling, for å BARNEHAGEBRUKSPLAN #26

27 sikre at arealene tas i bruk etter intensjonen i barnehagebruksplanen. Oppsummering fra dialogmøte om gjeldende areal- og funksjonsprogram Byråd for barnehage, skole og idrett inviterte i februar 2016 til dialogmøte med styrere og tillitsvalgte, som har erfaring med gjeldende areal- og funksjonsprogram i nye eller totalrehabiliterte barnehager. Hensikten med møtet var erfaringsutveksling som en del av beslutningsgrunnlaget for eventuelle justeringer i programmet. Representant fra barnehageledelse og tillitsvalgt møtte fra følgende barnehager 17 : Kniksen plass Lyshovden oppveksttun Ny-Krohnborg avd. barnehage Sollien barnehage Valheim barnehage Solheimslien barnehage I forkant av møtet mottok de inviterte barnehagene flere problemstillinger, som skulle utgjøre diskusjonsgrunnlag for møtet. Disse omfattet tre tema: Prosessen rundt å ta bruk fleksible arealer etter nybygg/rehabilitering Anvendelse av fleksible arealer i barnehagehverdagen Justeringer i areal- og funksjonsprogrammet 17 I tillegg var Øyjorden barnehage, Årstad brannstasjon barnehage og Storetveit barnehage invitert til dialogmøte, men hadde ikke anledning til å møte. Både Storetveit barnehage og Årstad brannstasjon har imidlertid sendt skriftlige innspill, som er tatt med i oppsummeringen her. I oppsummeringen blir innspill fra barnehagene angitt under disse tre temaene. Hvilke barnehager som kommenterte hva er ikke angitt. Prosessen rundt å ta bruk fleksible arealer etter nybygg/rehabilitering De første spørsmålene omhandlet barnehagens erfaringer med prosessene både før og når en tok i bruk fleksible arealer, herunder tid, faglig og organisatorisk støtte. Flertallet av barnehagene argumenterte for at forarbeid og forberedelse hadde vært viktig. Prosessen med å ta i bruk nytt bygg ble preget av en engasjert og ivrig personalgruppe, som ønsket «å komme i gang», samtidig som en måtte ta seg tid til felles refleksjoner, planlegging og forarbeid. Personalgruppene hadde gjerne ideer og tanker fra tidligere arbeidsplasser som de ville sette ut i livet - helst med en gang i de nye byggene. Prosessene kunne være tidkrevende, kreve tålmodighet og burde være styrte prosesser. Det ble uttalt som en fordel å ha ansatte som hadde jobbet i avdelingsløse barnehager eller som aldri hadde jobbet i barnehage, når nye arealer skulle tas i bruk. Barnehagene fortalte om noe ulike tilnærminger og vektlegginger i det felles forarbeidet (før åpning). Det ble beskrevet en oppstartsperiode hvor det ble lagt stor vekt på felles refleksjoner om hvilke typer rom barnehagen skulle ha, hvordan rommene skulle innredes og om hvilket utstyr barnehagen skulle ha. Ansattgruppene reflekterte også sammen om deres rolle som voksne, om verdier, ressursutnyttelse, kommunikasjon og samarbeid. Det ble også reflektert rundt systematisk bruk av rommene opp mot barns medvirkning, og om barnas alderssammensetting og plassering. Mens andre hadde lagt vekt på å tenke helhetlig om barnehagen og om «å legge fra seg avdelingstanken». BARNEHAGEBRUKSPLAN #27

28 ! FAKTA «En kan ha så fine lokaler en bare vil, men det hjelper ikke hvis ikke organiseringen og utnyttelsen av dem er bra». Barnehagestyrer Flere av barnehagene fremholdt enkelte suksessfaktorer som kritiske i prosessen med å ta i bruk fleksible arealer, som: Styrer må være ansatt i god tid før oppstart og åpning av barnehagen. Viktig med tid bare med personalet før åpning. Mange personalmøter i de første månedene, og gjerne det første året barnehagen er i drift. Anvendelse av fleksible arealer i barnehagehverdagen Spørsmålene under dette temaet omhandlet utfordringer og fordeler i den daglige bruken av fleksible arealer. Organisering og samarbeid Sentralt i en god organisering er fokus på samarbeid og utnyttelse av personalets kompetanser og ressurser. Skjerming og gode arealer for de minste henger sammen med gode lukkede rom og organisering. Det ble fremhevet at ved å ha fleksible arealer oppnådde de at «alle ansatte jobber sammen og at barn og foreldre hos oss får et tilnærmet likt tilbud». Dette var blant annet i betydningen av det ikke er slik at du fikk plass på den avdelingen som er «god i musikk», eller «går mye på tur». Med fleksible arealer og organisering fører det til at barna kjenner til alle ansatte, selv om de selvsagt har sine primærpersoner. Dette fører også til at hvis det er sykdom i personalet, merkes det ikke på samme måten som i en avdelingsbarnehage, og at vikarer hjelper på tvers av hjemmeområder. Ved ikke å navngi hjemmeområdene gir det og en større opplevelse av at alle barna går i en og samme barnehage. Om størrelse på barnegruppen i barnehagen ble det av en av styrerne fremhevet at en mellomstørrelse på barnehagen, på rundt 75 barn, er fint. Muligheter og utfordringer med fleksible arealer Flere barnehager ga uttrykk for at fleksible arealer utgjør rammer for gode leke- og læringsmiljø, for både barn og voksne i barnehagen. Fleksibilitet i utforming og bruk ble fremhevet som et gode, etter som det gir flere organisatoriske fordeler: Muligheter for små grupper Voksne tett-på Ivaretakelse av barns medvirkning Hjemmeområdene kan endres etter søkerlistene Gode arbeidsbetingelser for personalet i personalfløyen. Bygg med mange varierte rom og innhold gir gode muligheter for å innfri målene i rammeplan og lovverk hvis de blir innredet, brukt og utnyttet godt av personale med god kompetanse. Mens det ikke er heldig med store åpne arenaer med mye lyd som gjør at alt for mange barn og voksne er samlet på et sted samtidig. Av flere barnehager ble det pekt på som positivt med mange mindre rom i barnehagen. Dette var ut fra at mindre rom gir mulighet for aktiviteter i mindre grupper, som kan gi roligere aktiviteter og et fornuftig støynivå. Det ble gitt uttrykk for at temarommene benyttes av alle aldersgrupper i barnehagen. Transparens kan være positivt, men det gir også en utfordring når glass/transparens går fra gulv til tak. Dette vekker nysgjerrighet hos barna, men kan også distrahere i aktiviteter og være forstyrrende for de aller minste. Samlingsrom Det ble fremhevet at samlingsrommet er for lite til å brukes til samling for hele barne- og voksengruppen. En av barnehagene har valgt å dele inn rommet i lekesoner med hyller. Av andre BARNEHAGEBRUKSPLAN #28

29 brukes samlingsrommet til personalmøter og foreldremøter, men det er egentlig for lite til dette også. Det ble også savnet lagringsrom i tilknytning til samlingsrommet. Inngangsparti, halvklimatiserte rom og garderobe Enkelte utrykte misnøye med størrelse på inngangspartiet og erfaringen med at overbygget er for lite. Det ble foreslått at det i tilknytning til hovedbygget kan bygges halvklimatiserte rom, som kan nyttes til oppbevaring av vogner og til soving, som temarom natur- og miljø og/eller som formingsrom. Avfallsskur/kompostbeholdere og utvendige boder til leker og redskap må sees i sammenheng med dette. Om garderober mente en barnehage at skille mellom ren og skitten sone fungerer godt og er tydelig avskilt. De hevdet også det var lurt ikke å ha sittemulighet i fingarderoben. Innredning og interiør Enkelte barnehager fremhever at interiør og kjøkkenbenk tar mye plass, og kan begrense lekesoner. Det ble derfor oppfordret til å innrede med fleksible møbler og interiør som lett kan flyttes eller endre bruken av rommene. I tillegg ble det nevnt at skap og hyller i størst mulig grad bør kunne betjenes av barna selv. Det må likevel være en løsning som sikrer at det ikke er helt åpent for de minste barna. Personalfasiliteter Flere styrere uttrykte at de var svært fornøyde med personalfasilitetene, og spesielt med mange og store arbeidsrom. Mens en av styrerne ønsket seg større møterom, slik at det er mulig å holde personalmøter her. Av en barnehage ble det hevdet at personalgarderobene er for trange, og at det bør lages garderobeplass for personalets arbeidsyttertøy i barnas grovgarderobe. Utearealer Flere av barnehagene er svært fornøyde med sitt uteareal. Enkelte påpeker at valg av busker og bær må være tilpasset allergikere. Eksempelvis er bjørk ugunstig i barnehager. En barnehage har positive erfaringer med takterrasse og mener løsningen er god, men ønsker støydempende dekke her, slik at barna kan sykle der. Det savnes tak over større deler av uteplassen for å kunne spise ute hele året. En barnehage nevner at de har bare en inngang, noe som fungerer greit. Men de anbefaler at en planlegger med to innganger der det er mulig på tomt. Justeringer i areal- og funksjonsprogrammet Mange av barnehagene gir uttrykk for at de generelt er veldig godt fornøyde! Av justeringer i programmet pekes det likevel på ulike funksjoner. Det er ønske om større grovgarderober, toaletter og stellerom. Barnehagestyrerne er positive til små (lave) toaletter. Det pekes på små kjøkkenområder, som ikke gir mulighet til skitten og ren sone. For å kunne ha møter med foresatte vil det være hensiktsmessig med små møterom. Flere er positive til at barnehager bygges på et plan. Mange har positive erfaringer med mange små rom (temarom), og mener rommenes innhold (matematikk, drama, atelier, våtrom) er gode. Av flere påpekes at det er ønskelig med vindu i voksenhøyde til alle rom, slik at voksne ikke skal forstyrre lek og aktiviteter unødig ved tilsyn, og for å sikre gjennomsyn i rommene. BARNEHAGEBRUKSPLAN #29

30 Det etterlyses en tydeligere plan for soving, ut fra utfordringer med avstand mellom hjemmeområdestellerom-utgang og soving. Det er ønskelig at vogner kan stå i barnehagen hele døgnet. Legging av barn er det som sliter mest fysisk på de ansatte. Det ble også foreslått at rommene som skal benyttes til innendørs soving bør ha glassfelt i vegger eller dør. Dette gir god mulighet for personalet å holde tilsyn med barna. Det pekes på at det er for lite lagringsplass (boder), og at det er ønskelig med kjølerom. BARNEHAGEBRUKSPLAN #30

31 Bilder fra Valheim og Solheimslien barnehager. Foto: Synnøve Aas

32 ! FAKTA Hensikten med et areal- og funksjonsprogram er å angi hvilke funksjoner barnehagene skal ha og hvilke arealrammer som gjelder for disse. Areal- og funksjonsprogrammet gjelder ved nybygging. Ved totalrehabilitering av kommunale barnehager er programmet retningsgivende. Ved mindre rehabiliteringer er programmet veiledende. Areal- og funksjonsprogram Målsettingen med areal- og funksjonsprogrammet er at det skal gi føringer for utforming av barnehager som gir gode rom for lek og læring i trygge og hensiktsmessige arealer. I justert areal- og funksjonsprogram for kommunale barnehager i Bergen kommune vil gjeldende program legges til grunn. På bakgrunn av forskning, vurderinger og erfaringer med programmet vil en imidlertid gjøre enkelte justeringer. Dette vil munne ut i et revidert areal- og funksjonsprogram for bygging og totalrehabilitering av barnehager i Bergen kommune. Føringer for utforming og innredning i barnehager I Rundskriv F-08/2006 om Kunnskapsdepartementets merknader til barnehageloven av er det gitt en veiledende norm for barns lekeareal. Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 m² netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under 3 år. Utearealet i barnehagen bør være omlag seks ganger så stort som leke og oppholdsarealet inne. Det er opp til den enkelte barnehageeier å fastsette barnehagens leke- og oppholdsareal per barn innenfor den veiledende normen, og de enkelte barnehageeiere kan følgelig ha ulike arealkrav. For de kommunale barnehagene i Bergen har bystyret fastsatt arealnormen for leke- og oppholdsareal inne til 5m² for barn under tre år og 4 m² for barn over tre år. 18 Før endringen kan gjøres gjeldende i den enkelte kommunale barnehage, skal barnehageeier foreta en skjønnsmessig vurdering for å se til at lekearealet blir forsvarlig. I mai 2015 vedtok bystyret «Bybarnehagestandard for Bergen kommune», som et virkemiddel for å få opprettet 18 Prinsipper for realisering av barnehageretten i , B-sak 56/12. barnehageplasser i sentrumsnære byområder med særlige utfordringer i forhold til uteareal og parkering. 19 Bybarnehagestandarden gjelder ved nyetablering som krever ny godkjenning og kun i områder i Bergenhus og Årstad med særlige utfordringer i forhold til uteareal og parkering. Ikke alle områder i Bergenhus og Årstad har særlige utfordringer og her holdes den veiledende normen for uteareal på 24 m² for kommunale barnehager. Ved etablering av nye tiltak skal en tilstrebe et så stort lekeareal som mulig. I områder med særlige utfordringer i disse bydelene kan en etter vurdering gå under normen på 24 m². Ved særlige utfordringer skal en normalt ikke gå under 40 % av normen. Der bybarnehagestandarden legges til grunn for fastsettelse av utearealet skal det avsettes et minimum uteareal av høy kvalitet. I tillegg må det framgå hvordan redusert uteareal kompenseres med andre kvaliteter; som sambruk av utearealer og lekeplasser, bruk av offentlige rom, kulturtilbud, parker, grøntanlegg, gatetun, byfjellene osv. Bybarnehagestandarden innebærer også at det gis dispensasjon fra parkeringsbestemmelsene slik at alt tilgjengelig areal kan benyttes til lekeareal. Det er kommunen som godkjenningsmyndighet som fastsetter hvor mye av barnehagens areal (i private og kommunale), som kan godkjennes som leke- og oppholdsareal. Sammenlikning med andre storbyer Trondheim Trondheim kommune vedtok i juni 2014 funksjons- og arealprogram for kommunale barnehager. En viktig lokal føring og overordnet prinsipp i Trondheim er at 80 % av 19 Ny barnehagestandard i Bergen BARNEHAGEBRUKSPLAN #32

33 ! FAKTA «Det er en målsetting å utforme barnehager som legger til rette for et mangfold av aktiviteter, og gode leke-, lærings- og utviklingsmuligheter for alle barn i førskolealder. Areal- og funksjonsprogrammet skal baseres på kunnskap og erfaringer, som gir implikasjoner for utforming av barnehager.» utbyggingen i byen skal skje ved fortetting. Dette gir høyere barnehagetetthet i sentrale bydeler. I Trondheim kommune skal nye barnehager ha en størrelse på ca barn, det vil si fem til åtte barnegrupper, med fem som den vanligste; to småbarngrupper, to storbarnsgrupper og en mellomgruppe. Mellomgruppa er den mest fleksible i forhold til barnas alderssammensetning. Trondheim kommune skal planlegge for fleksible barnehager, med mulighet for en variasjon av organiseringsformer. Det skal tas utgangspunkt i småbarnsgrupper på 14 og storbarnsgrupper på 20. Bygget skal utformes med hensikt om å støtte opp under denne organisasjonsformen; bl.a. ivareta vekslende barnetall, effektiv areal- og bemanningsutnyttelse og fleksibel gruppeorgansering for de store i kombinasjon med trygge rammer for de yngste gjennom mindre rom. I Trondheim regnes 6 x 4 m² = 24 m² pr barn som norm for størrelse på utearealene. Dette er arealer som skal være egnet for lek og opphold. Summen av fellesarealer, allrom, verksteder og basearealer er den samme som summen av leke- og oppholdsarealet i avdelingene i en tradisjonell barnehage. I utgangspunktet inngår hverken kjøkken eller garderober i leke- og oppholdsarealet i de kommunale barnehagene i Trondheim. Stavanger Stavanger kommune har vedtatt Barnehagebruksplanen I Stavanger kommune er areal til barnehage en del av «Offentlig arealbehov i Stavanger fram mot 2029», der oppvekstfeltet er omtalt i et samlekapittel felles for barnehage og barnehage. Det legges opp til større, fleksible barnehagebygg som vil gi mer robuste barnehageenheter, både utfra økonomisk, driftsmessige og personalmessige hensyn. Store barnehager ivaretar også et godt fagmiljø. Ved bygging av nye barnehager anbefaler rådmannen barnehager på 6-12 avdelinger. Stavanger bruker ikke begrepet baser, men at det bygges fleksible løsninger, det vil si at det tilrettelegges for 0-6 år i hele bygget. Mest mulig areal skal være tilgjengelig for flest mulig. Arealet avgjør antall barn. Flere små barn i barnehagene øker behovet for skjermede soveplasser ute og oppbevaring av vogner. Oslo Funksjons- og arealprogram for barnehager i Oslo er nedfelt i Felles kravspesifikasjon barnehager Oslo kommune 2015 som beskriver de krav som stilles til utforming når Oslo kommune bygger barnehager. Oslo kommune bygger hovedsakelig basebarnehager, som i programmet er definert som «barnehager bygget som baser som en kjerne, og hvor leke- og oppholdsarealene er fordelt slik at en større andel blir fellesarealer som kan brukes av alle i barnehagen, samtidig eller på skift». Det bygges barnehager i størrelse 4, 6 eller 8 baser, med hhv. 72, 108 og 144 storbarnsplasser. Oslo kommune legger til grunn at det skal være 18 plasser for barn over 3 år pr. base med 4m² netto leke- og oppholdsareal per. plass. Basene skal ligge i tilknytning til felles leke- og oppholdsareal og ha enkel tilgang til toaletter og stellerom. Det skal etableres ett kjøkken per etasje, i nærhet / tilknytning til felles spiserom, men regnes som separat areal. BARNEHAGEBRUKSPLAN #33

34 Bergen Bergen kommune sitt gjeldede areal- og funksjonsprogram, ble vedtatt i «Plan for barnehageutbygging ». Anbefalt størrelse barn, men tomtestørrelse førende. Det er fastsatt arealnorm for leke- og oppholdsareal inne til 5m² for barn under tre år og 4 m² for barn over tre år. 20 Veiledende norm for uteareal 6 x 4 m² = 24 m² pr barn. Fleksible arealer, med skjerming av de yngste og mer fleksible arealer for de største. To hovedinnganger gjennom grovgarderobe og personalinngang. Fingarderoben er en del av netto leke- og oppholdsareal, møblert med tanke på lek. Et hovedkjøkken og vurdere behov for desentraliserte kjøkkenkroker i hjemmeområdene (som del av leke- og oppholdsareal). Samlingsrom i tilknytning til kjøkken. Fellesarealer som består av flere temarom. 20 Prinsipper for realisering av barnehageretten i , B-sak 56/12. Areal- og funksjonsprogram for Bergen kommune De mest sentrale justeringene som foreslås i areal- og funksjonsprogrammet er: Transparens skal inngå som en gjennomgående kvalitet i barnehagen, både mellom rom inne i barnehagen og i barnehagens rom inne og ute. Tomtens størrelse skal være avgjørende for barnehagens størrelse. Antall hjemmeområder økes fra tre til fem. Samlet areal til hjemmeområder økes fra 90 m² til 150 m², mens fellesareal reduseres tilsvarende, fra 270 m² til 210 m². Barns leke- og oppholdsareal utgjør fortsatt 360 m² samlet. En går bort fra å ha garderobeinnredning i både fingarderobe og grovgarderobe, men kun å innrede en garderobe. Totalt økes samlet areal til garderobe med 14 m². Oppholdsareal endres ikke som følge av justeringen. Det foreslås en justering av temarom, der enkelte temarom skal være svakt kodet. Areal til kontor for administrasjon og arbeidsplasser omdisponeres, fra to kontor og arbeidsplasser/møterom, til et kontor og arbeidsplasser som kan utformes i ett eller to rom. Nettoareal i forslag til justert areal- og funksjonsprogram utgjør i eksempelet for en barnehage for 80 barn samlet 629 m², og er tilsvarende gjeldende program. Videre redegjøres kort for hva som fremgår om de ulike kategoriene fra gjeldende program. Deretter omtales forslag til justeringer i programmet. BARNEHAGEBRUKSPLAN #34

35 Areal- og funksjonskategorier Fleksible arealer i barnehager deles inn i følgende kategorier. Barnehagers tomt og uteareal, som omfatter tomt, avkjørsel og parkering og lekeareal ute Barnehagens arealer inne, som omfatter både arealer som inngår i leke- og oppholdsareal og arealer som ikke inngår i leke- og oppholdsareal, herunder personal og administrasjonsareal. Barnehagers tomt og uteareal Barnehagers tomt og utearealer omfatter tomt, avkjørsel og parkering og barnehagens lekearealer ute. Tomt Av gjeldende program fremgår at tomter til barnehage bør være minimum 4 dekar, for en barnehage med barn. En tomt på minimum 4 dekar vil gi mulighet for en lønnsom drift og et bygg med mulighet for et spekter av aktiviteter og et godt fagmiljø ut fra personalets størrelse. I sentrumsnære områder kan tomtestørrelsen dispenseres fra. I gjeldende program fremgikk prinsipper for lokalisering for nye barnehager: primært i barnas bydel sekundært i arbeidsplasskonsentrasjoner riktig fordeling innen og mellom byområder slik at overkapasitet unngås god tilgang til grøntområder god trafikkmessig adkomst/tilgjengelighet/hente- og bringeløsning. Tomten bør være godt egnet til formålet som innebærer: gode grunnforhold gode klimatiske forhold som sol og dagslystilgang lett tilkomst til naturområder i gangavstand fra barnehagetomten god atkomst for kjøretøy, syklende og gående og god tilknytting til kollektivtrafikk beskyttelse mot farer som trafikk, støy og forurensning variert terreng Avkjørsel og parkering Anlegget skal ha tilfredsstillende planløsning for parkering og avsetningsplasser. I gjeldende areal- og funksjonsprogram vises det til Kommuneplanens arealdel, som den gang var under rullering. I denne fremgår gjeldende parkeringsbestemmelser. Hensikten var å begrense parkering i områder hvor det finnes gode alternativer til bilbruk. 21 Barnas lekeareal ute Det fremgår at ved plassering av bygget må det tas hensyn til at det bør være god visuell kontakt mellom barnas oppholdsareal inne og utelekeplassen. I opparbeidelse av lekeområdet bør det i størst mulig grad søkes å bevare og benytte naturkvaliteter på tomten. En må ta hensyn til alle aldersgrupper samtidig som lekearealet skal være inspirerende og utfordrende. 21 Les mer om Kommuneplanens arealdel 2010, som ble vedtatt av Bergen bystyre oktober 2011 og godkjent av Miljøverndepartementet april BARNEHAGEBRUKSPLAN #35

36 I uteområdet bør det tilrettelegges for følgende aktiviteter: Vann Sandbasseng Sklie og klatring Disser Sykling Ball Lekehus Kjøkkenhage/grønnsakhage Inngangspartiet skal være overbygget og skjermet for vær. I tilknytning til hovedbygget kan det bygges halvklimatiserte rom som kan gi mulighet for ulike aktiviteter. Halvklimatiserte rom kan f.eks. nyttes til oppbevaring av vogner og til soving, som temarom natur- og miljø og/eller som formingsrom. Rommet må også kunne brukes som vognskur. Avfallskur, kompostbeholdere og utvendige boder til leker og redskap må sees i sammenheng med dette. Justeringer av barnehagens tomt og uteareal Tomt Det foreslås en justering i programmet om at det er tomtens størrelse som skal være avgjørende for barnehagens størrelse. Det innebærer at det på større tomter kan bygges barnehager for flere enn barn, som er normen i gjeldende program. Justeringen har bakgrunn i flere forhold. Det pekes på funn fra omtalt Fafo-rapport om barn i store barnehager (2015:48), om at størrelse alene ikke har betydning for kvalitet, men at indre organisering, ledelse, trygghet og prosesskvalitet betyr mye for kvalitet. En går derfor ikke kategorisk bort fra gjeldende programs tilrådning om barnehager for barn, men vil i større grad åpne opp for større barnehager dersom tomtestørrelser tillater det. Det vil presiseres at dersom en bygger barnehager for mer enn 80 barn må det sikres god organisering, i tråd med Faforapportens funn. Og at uavhengig av størrelse på barnehagen, skal den ha felles ledelse og et felles personale. I siste del av kapittelet legges frem et eksempel på arealprogram for en barnehage for inntil 80 barn. Dersom en barnehage skal ha mer en 80 barnehageplasser må arealprogram justeres i forhold til antall barnehageplasser. Avkjørsel og parkering Krav til avkjørsel og parkering justeres i tråd med bystyrets vedtak i juni 2012 om ny parkeringsnorm for barnehagene. 22 I tillegg må avkjørsel og parkering ivareta intensjonen om «gåbyen» fra Kommuneplanens samfunnsdel, og følgelig gi mulighet for parkering av sykler og ev (sykkel-)vogner i tiden mens barnet er i barnehagen. Disse skal etableres i uteområdets randsone. Kommuneplanens arealdel er under rullering. Det skal utarbeides et planforslag i løpet av En vil til enhver tid holde seg til gjeldende retningslinjer for avkjørsel og parkering. Barnas lekeareal ute Det foreslås enkelte presiseringer om barnas lekeareal ute, av generell art og knyttet til bybarnehagestandard. Barnas lekeareal ute skal vektlegges i større grad i bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Lekearealene ute skal være sikre, men også spennende og utfordrende for alle aldersgrupper. 22 Kommuneplanens arealdel BARNEHAGEBRUKSPLAN #36

37 ! FAKTA *Benevningen «hjemmeområde» har erstattet «hjemmebase», som ble brukt i tidligere plan. Dette er for at begrepet skal samsvare med hvordan det anvendes i praksis, og fordi «hjemmeområde» er et mer naturlig begrep om et område i barnehagen, hvor en fast gruppe barn og ansatte har sin tilhørighet i barnehagen. Barnehagenes uteområder skal utgjøre en viktig del av et nærmiljøanlegg utenom barnehagens åpningstider. I barnehageprosjekter hvor bybarnehagestandard kommer til anvendelse, skal det avsettes uteareal av høy kvalitet. Når utearealet er lite er det viktig at barnegruppene i barnehagen bruker arealet til ulik tid etter en fastsatt aktivitetsplan. Der bybarnehagestandarden legges til grunn må det framgå hvordan redusert uteareal kompenseres med andre kvaliteter. Det må foreligge planer for hvilke konkrete tilgjengelige areal barnehagen skal benytte, som sambruk av uteareal og lekeplasser, bruk av offentlige rom, kulturtilbud, parker, grøntanlegg, gatetun, byfjellene eller bruk av buss/bane til egnede lekeområder. I barnehageprosjekter med begrenset uteareal, kan det vurderes å tilrettelegge for lekeareal på tak, som vil utgjøre en del av det totale lekearealet. Spørsmålet må vurderes i hvert enkelt prosjekt. Inngangsparti, halvklimatiserte rom (soverom ute)omtales under kategorien «Arealer som ikke inngår i leke- og oppholdsareal». Ny organisering for systematisk ivaretakelse av lekeplasser Tidligere har det vært den enkelte barnehage som har hatt ansvar for uteområdet, samt anskaffelse, drift og vedlikehold av lekeplassutstyret. Fra januar 2016 overtok Etat for bygg og eiendom (EBE) det helhetlige ansvaret for uteområdene, inkludert lekeapparater. Barnas byrom (et ressurssenter for utearealer og lekeplasser, underlagt Grønn Etat) har ansvar for årlige kontroller av skolenes lekeplasser, og at kvartalsvis ettersyn gjennomføres. Kontrollene vil avdekke behov for oppgraderinger eller utbedringer. Barnehagene vil fortsatt ha mulighet til å søke og å melde behov for oppgradering av sitt uteareal, men det er EBE som vil foreta anskaffelse og vedlikeholde lekeplassutstyret. Det er utlyst midler til oppgradering av uteareal, og BBSI erfarer stor pågang. Det er satt av 2, 5 millioner årlig til investeringstiltak Samlet sett er dette tiltak for å gi barnehager et bedre og mer helhetlig tilbud og en tettere oppfølging. Barnehagens arealer inne Barnehagens arealer inne omfatter både arealer som inngår i leke- og oppholdsareal og arealer som ikke inngår i leke- og oppholdsareal. I det følgende omtales først arealer som inngår i leke- og oppholdsareal med forslag til justeringer, og deretter arealene som ikke inngår i leke- og oppholdsareal med forslag til justeringer. Arealer som inngår i leke- og oppholdsarealer gjeldende program Dette omfatter hjemmeområder, temarom, samlingsrom, fingarderobe og kjøkken, og er arealet som står til disposisjon for barnas aktiviteter. Arealet skal være egnet for barns lek og kunne benyttes i hele barnehagens åpningstid. Hjemmeområde* Til hvert hjemmeområde har en fast barne- og voksengruppe sin tilhørighet. Gruppestørrelse og sammensetning av gruppen kan variere og skal ta utgangspunkt i barns behov for trygghet, oversikt og mulighet for medvirkning. Spesielt skal det tas hensyn til de minste barnas behov for skjerming (flere rom). Inndeling i grupper og hjemmeområder kan løses innenfor aldersinndelte grupper. Et hjemmeområde kan bestå av et rom som innredes med løse romdelere eller av flere mindre rom. Hvert område må ha god tilgang til hovedkjøkken eller BARNEHAGEBRUKSPLAN #37

38 kjøkkenkrok, og kan ellers innredes ulikt og med ulike funksjoner. I gjeldende program fremgår at det skal være tre hjemmeområder. I ett av barnehagens tre hjemmeområder inngår hovedkjøkken. Hvert hjemmeområde dimensjoneres for inntil 20 barn, avhengig av alderssammensetning (barn o/u 3 år). Hjemmeområder kan ligge ved siden av hverandre og gjerne med døråpning mellom. Hjemmeområder kan ligge i tilknytning til hovedkjøkken slik at et hjemmeområde og kjøkken kan fungere som allrom for hele barnehagen i de fellesaktiviteter som er naturlig at barnehagen arrangerer. Temarom Temarommene skal legge til rette for ulike aktiviteter, som gir mulighet for varierte pedagogiske aktiviteter. Interiør og organisatoriske tiltak er virkemidler for å motivere og fremme pedagogikk i samsvar med rammeplanens målsetninger og fagområder. Temarommene kan ha fleksible tema- og innredning. I gjeldende areal- og funksjonsprogram kan rommene inneholde følgende tema: rom for vannaktiviteter musikkrom/teater/danserom utforskning og eksperimentering sanserom Rom spesielt tilrettelagt for hvile og soving. Soverommet kan brukes til lek når barn ikke sover der, f eks balanselek og turnlek. Rommene som skal benyttes til innendørs soving bør ha glassfelt i vegger eller dør. Dette gir god mulighet for personalet å holde tilsyn med barna. Temarommene bør være enkelt tilgjengelig fra hjemmeområdene. Samlingsrom Samlingsrommet skal ha funksjon som større lokale for alle barnehagens brukere på dagtid til større samlinger, fester og arrangementer. Rommet må etableres i tilknytning til hovedkjøkken. I det daglige kan samlingsrommet fungere som et aktivitetsareal for grovmotoriske aktiviteter, byggelek med mer. Det må etableres lager for leker og utstyr i nærhet av samlingsrommet. Samlingsrommet kan fungere som utleielokaler for nærmiljøaktiviteter og bør utformes i tråde med det. Fingarderobe I gjeldende program fremgår at fingarderoben skal være inkludert i netto leke- og oppholdsareal for barn, og at dette må tas hensyn til ved innredning og møblering av rommet. Innredningen kan være skuffer eller skap, i tillegg skal arealet ha plass for leker og utstyr tilpasset bruk. Skap og/ eller hyller skal i størst mulig grad kunne betjenes av barna selv. I inngangspartiet til fingarderoben bør det etableres en foreldersone med funksjon som informasjons- og møteplass. Her bør det være lave vinduer/ "vinkevindu" med utsyn til inngangsparti slik at barna ha visuell kontakt med barn og foreldre som kommer og går til/fra barnehagen. Kjøkken I gjeldende program fremgår det at hovedkjøkken inngår som ett av barnehagens tre hjemmeområder. Funksjonene i kjøkkenet skal tilrettelegges for både barns og voksnes bruk. Hovedkjøkkenet skal utstyres med kjølerom, komfyr, oppvaskmaskin, håndvask med skåldesperre, høye skap og overskap som føres opp til tak for å unngå støvdeponering. I tillegg skal det være mulighet for sortering av avfall. På kjøkkenet skal det være mulig å tilberede varm og kald mat BARNEHAGEBRUKSPLAN #38

39 Justeringer av arealer som inngår i leke- og oppholdsarealer Gjennomgående kvaliteter i barnehager Det foreslår at transparens skal inngå som en gjennomgående kvalitet i barnehagen, både mellom rom inne i barnehagen og i barnehagens rom inne og ute. Dette er for å sikre godt dagslys i alle aktivitetsrom og for ivareta hensyn til åpenhet og gjennomsyn. Graden av transparens skal vurderes ut fra dens hensikt. Dette kan være løsninger med glassfelt i dører, større eller mindre glassfelt mellom rom eller i gulv mellom etasjer. Hensyn til barns integritet må ivaretas i vurdering av grad av transparens. Hjemmeområdet Det foreslås at antall hjemmeområder økes fra tre til fem. Justeringen skal gi en mer fleksibel organisering, ved at barnehagen kan ha flere og mindre barnegrupper og for mulighet til organisering av barnegrupper på tvers av faste grupper. Det skal også gi mulighet for skjerming ved behov og legge til rette for en organisering som ivaretar barns tilhørighet til grupper og tilknytning til voksne. Justeringen av antall hjemmeområder innebærer en omdisponering av areal, hvor en øker areal til fra 90 m² til 150 m², og reduserer fellesarealer tilsvarende, fra 270 m² til 210 m². I gjeldende program er det kjøkken i alle de tre hjemmeområdene. Dette foreslås justert til at kun to av barnehagens fem hjemmeområder har kjøkken. Barnehagens tredje kjøkken, som skal være et hovedkjøkken, skal plasseres i barnehagens fellesarealer. Antall kjøkken blir likt som i gjeldende program, men tre av barnehagens fem hjemmeområder skal ikke ha kjøkken. Dette skal frigjøre noe areal som tidligere gikk med til fast innredning. Det foreslås en presisering om at hjemmeområdene må plasseres i nærheten av hverandre i barnehagen, gjerne to og to. Dette er for å tilrettelegge for fleksibilitet i perioder med varierende gruppestørrelser, og for å ha mulighet til og åpne hjemmeområdene til større arealer og bedre utnyttelse av arealer. Temarom Det foreslås en justering av temarom, om at enkelte temarom skal være svakt kodet med mulighet for allsidig bruk, slik at barnehagens rom som en helhet ivaretar barnehagens mandat som læringsarena, spontane initiativ og barns rett til medvirkning. Minst et temarom skal være tilpasset vannaktiviteter. Samlingsrom Det foreslås å legge ytterligere vekt på at samlingsrommene kan ha funksjon som utleielokal for nærmiljøaktiviteter og må utformes i tråd med dette. Fingarderobe Fingarderobe har vært tilknyttet grovgarderobe, og har tradisjonelt inneholdt garderobeoppbevaring for tøfler, sekk, sko og byttetøy. Det foreslås at det ikke lengre skal innredes for fingarderobe. Justeringen innebærer at funksjoner som ligger til dagens fingarderobe skal ivaretas i grovgarderobe, i stellerom og i hjemmeområde. Det foreslås å øke areal til grovgarderobe og betegne denne som garderobe. Justeringen utgjør ingen endring i leke- og oppholdsarealet. Kjøkken Det foreslås å endre hovedkjøkken fra å være en del av et hjemmeområde, til at kjøkken skal være del av fellesareal. BARNEHAGEBRUKSPLAN #39

40 Barnehagen skal ha tre kjøkken, hvor et hovedkjøkken i fellesarealene og to kjøkken som skal plasseres i to av de fem hjemmeområdene. Dette er en justering fra gjeldende program som sier at det skal være kjøkken på hvert hjemmeområde. De tre kjøkkenene i barnehagen skal ha tørrlager for oppbevaring av matvarer. Arealer som ikke inngår i leke- og oppholdsareal omfatter inngangsparti, grovgarderobe, utendørs soverom, sanitære rom, kommunikasjonsarealer, lager og personal- og administrasjonsarealer. BARNEHAGEBRUKSPLAN #40

41 Hjemmeområde 1 m/kjøkken Transparente løsninger i bygget Hjemmeområde 2 Hjemmeområde 3 Temarom Fellesarealer Stellerom Temarom Temarom Temarom Personalsone Hjemmeområde 4 Stellerom Temarom Temarom Hjemmeområde 5 m/kjøkken Samlings-rom Kjøkken Inngangsparti og garderobe BARNEHAGEBRUKSPLAN #41

42 Inngangsparti Av gjeldende program fremgår at det skal lages to innganger med direkte utgang til lekearealet ute. En av inngangene skal da være tydelig skiltet/markert som inngang til administrasjon og personalsone. Inngangspartiene skal ha direkte atkomst til barnas grovgarderobe. Inngangspartiene bør være overbygget og ute skal det etableres gode rister/sluk og mulighet til å skylle barns yttertøy. Grovgarderobe Utformingen av bygget må ivareta rene og skitne soner jf. forskrift om miljørettet helsevern i skoler barnehage mv. Grovgarderoben må ha tilfredsstillende plass slik at barna kan bre ut klær på gulvet for å organisere påkledning. Garderoben bør ligge som en lomme til kommunikasjonsarealer og innredes i seksjoner. Garderoben skal etableres ved inngangspartiet til utelekeplass. Garderoben dimensjoneres for det antall barn tomten og bygget maksimalt gir mulighet for. Garderobene bør dimensjoneres med min 30 cm bredde garderobeplass pr barn. Grovgarderoben skal gi plass til alt yttertøy og skotøy tilpasset ulike årstider. Garderobene skal ha sittemuligheter og det må være plass (rist) til oppbevaring av sko, slik at disse ikke trenger å stå på gulvet. Toalett og stellefunksjon skal være tilgjengelig fra garderobe, og tørkerom bør bygges i tilknytning til garderoben. Rommet må ha avfukter og utlufting til friluft. Det bør lages garderobeplass på minimum 15 cm til personalets arbeidsyttertøy i barnas grovgarderobe. Utendørs soveplass I de tilfellene det etableres halvklimatiserte rom kan dette i tillegg også benyttes til utendørs soving for barn. Sanitære rom Det skal være veggmonterte toalett og hev-/senk stelleplass med tilgang til vask, antall avklares i hvert enkelt prosjekt. Hvert hjemmeområde skal ha direkte tilknytning til toaletter og stellefasiliteter. I grovgarderobe og i fingarderobe skal det være direkte tilgang til toaletter og stellerom. Kommunikasjonsareal Av gjeldende program fremgår at det bør etableres minst mulig trafikkareal og rommene skal utformes slik at det ikke blir nødvendig å krysse/forstyrre aktivitet i andre arealer. Nødvendig trafikkareal bør fortrinnsvis utformes og dimensjoneres slik at det i seg selv kan romme allsidig aktivitet og være en del av barnas netto-leke og oppholdsareal. Areal til lagring Lagerfasiliteter i form av nærlager i aktivitetsrom eller i tilknytning til aktivitetsrom. Hovedkjøkken bør ha tørrlager og kjølerom med enkel tilkomst for varelevering. Renholdssentral og vaskerom med plass for vaskemaskin, tørketrommel og lagerplass til vaskemidler etc. I tillegg kommer tekniske rom til varme- og ventilasjonsanlegg, og sentraler for el-kraft og IKT. Personalfasiliteter Av gjeldende program skal personalfasiliteter samles i en sone. Barnehager i oppveksttun skal ha felles personalfasiliteter med barnehagen. Personalsone skal ha egen inngang og inneholde kontor, pauserom, arbeidsplasser, møterom, garderobe og toaletter/dusj. Kontor for administrasjon/arbeidsplasser med tilgang til dataverktøy for personale. Pauserom, inkl. kjøkken med oppvaskmaskin, kjøleskap og komfyr. BARNEHAGEBRUKSPLAN #42

43 Konferanse- /møterom. Garderobe med låsbare skap på minimum 30 cm ytre bredde. Personaltoaletter. Det tilrettelegges for toalett for damer og for herrer, samt en dusj. Ett av toalettene skal være et HC-toalett. Justeringer av arealer som ikke inngår i leke- og oppholdsareal Inngangsparti Det foreslås å omdisponere 10 m² fra inngangsparti til garderobe (for barn). En opprettholder at bygget kan ha en eller to innganger til garderobe. Inngangsparti blir 5 m2. Inngangene skal være tydelige velkomstområder for barn og foresatte. Det kan vurderes egen inngang for personalet og adkomst for varelevering. Barnehagens utforming og tomt må avgjøre antall og plassering av innganger. Inngangspartiet skal være tilstrekkelig overbygget og skjermet til at det skal kunne brukes til oppbevaring av vogner og for at barn skal kunne sove ute i vogn. Grovgarderobe Det foreslås at barnehagen kan ha en eller to garderober, og at disse skal innredes i soner. Det foreslås å ha en garderobe, til forskjell fra tidligere to; fin- og grovgarderobe. Garderoben foreslås økt med 10m² ved å redusere areal fra inngangsparti i tidligere program. Det fastsettes areal til personalet arbeidstøy i barnas garderobe. Dette arealet kommer i tillegg til garderobeareal for barn. Det foreslås garderobe på 4m² spesifisert som areal for arbeidsyttertøy. I garderobe skal det være direkte tilgang til toalett for å redusere tilsmussing av arealene i ren sone. Sone for garderobeplasser Foreldreinfo og møteplass Stellerom og toalett Sone for yttertøy og yttersko Tørkerom/skap Overbygd inngangsområde med fast dekke, rist og sandfangskum Overbygd område for spyling av regntøy. Vannuttak for hageslange, sandfangskum og drenering Garderobeplass for personalet BARNEHAGEBRUKSPLAN #43

44 Sanitære rom Det foreslås en presisering om at sanitære rom skal plasseres i nærheten av aktivitetsområder for barn og voksne. Det skal være to stelleplasser i hvert rom og toaletter med skjerming. Det foreslås videre transparente vegger eller glassvindu i voksenhøyde i alle sanitære rom ut mot aktivitetsområder, i tråd med foreslått transparens som gjennomgående kvalitet i barnehagen. Det foreslås enkelte presiseringer om sanitære rom. Det skal være et veggmontert toalett pr 10 barn. Antall hev- og senk stelleplass med tilgang til vask, avklares i hvert enkelt prosjekt. Hvert hjemmeområde skal ha direkte tilknytning til toaletter og stellefasiliteter. I sanitære rom må det være funksjonell oppbevaring til bleier, byttetøy og annet nødvendig utstyr. Personalfasiliteter i gjeldende program omdisponeres med 4m² avsatt til garderobe og personaltoalett/dusj til garderobe for arbeidsyttertøy i barnas garderobe. Areal til lagring Det presiseres at renholdsentral og vaskerom også skal inneholde lagerplass. Personalfasiliteter Areal til kontor for administrasjon og arbeidsplasser omdisponeres. Det foreslås et kontor til styrer på 10m². I tillegg skal det avsettes 30m² til fleksible arbeidsplasser og møterom, som utformes i ett eller to rom. Samlet areal for kontor til administrasjon og arbeidsplasser blir som i gjeldende program. Det foreslås en garderobe dimensjonert for samtlige ansatte i personalgruppen. I garderoben skal det være toaletter, dusj, omkledningsrom og låsbare skap. Dette er en endring fra dagens program som sier adskilt garderobe med låsbare skap og toalett for damer og for herrer, samt en dusj for herrer og en for damer. BARNEHAGEBRUKSPLAN #44

45 Gjeldende Romprogram Romprogram barnehage barn barn Forslag til arealprogram Arealprogram barnehage inntil 80 barn Barns leke- og oppholdsareal Barnas leke og oppholdsareal Hjemmeområde (2 stk.) og kjøkken (som hjemmeområde) 90 m² Hjemmeområder 5 stk. 150 m² Fellesarealer /Temarom herunder hvile-/soverom * og samlingsrom 270 m² Fellesarealer med rom i ulike størrelser** 210 m² Sum barns leke- og oppholdsareal 360 m² Sum barnas leke og oppholdsareal 360 m² Areal som ikke inngår i netto leke og oppholdsarealareal Areal som ikke inngår i netto leke og oppholdsarealareal Inngangsparti 15 m² Inngangsparti 5 m² Garderobe 2x20m² 40 m² Garderobe 2x25m² og ansattes tøy 4m² 54 m² Toaletter og stellerom 35 m² Toaletter og stellerom 35 Lager 35 m² Lager 35 Vaskerom 10 m² Vaskerom og lager 10m² Renhold 10 m² Renhold og lager 10m² Sum Areal som ikke inngår i netto leke og oppholdsarealareal 145 m² Sum areal som ikke inngår i netto leke og oppholdsarealareal 149 m² Personalfasiliteter Personalfasiliteter 2 kontorer til administrasjon 20 m² Kontor til styrer 10m² Arbeidsplasser i åpent landskap/fellesareal 20 m² Arbeidsplasser og møterom 30m² Pauserom 20 m² Pauserom 20m² Garderober og personaltoalett/dusj 44 m² Garderobe/toaletter/dusj 40m² Konferanserom/møterom 12 m² Møterom 12m² Kopi/datarom/rekvisita lager 8 m² Kopi/data/rekvisita lager 8m² Sum Personalfasiliteter 124 Sum Personalfasiliteter 120 Netto areal 629 m² Netto areal 629 m² *I ulike størrelser f.eks. 3x25m², 6x20m², 1x15m², inkludert samlingsrom og kjøkken 2 x 30m² ** Størrelse avklares i hvert prosjekt Inntil 80 barn BARNEHAGEBRUKSPLAN #45

46 Organisering av byggeprosjekter En forutsetning for god fremdrift og gode sluttprodukter ved realiseringen av byggeprosjekter er: at det er raske beslutningsveier tydelige mandater godt samarbeid og god dialog mellom ulike byrådsavdelinger tett samhandling mellom de ulike profesjoner som er involvert Prosjektsamarbeid skal bidra til å sikre disse forutsetningene. Prosjektsamarbeidet som omtales her gjelder nybygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt ikke mindre byggearbeider og løpende vedlikehold. BBSI (Byrådsavdeling for barnehage, barnehage og idrett) er bestiller av byggprosjekt og premissleverandør for dimensjonering, funksjonsbeskrivelse og brukermedvirkning i egne bestilte prosjekter. I byggeprosjekter bestilt av Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE) (handlingsplaner), styrer BBSI brukermedvirkningen og skal gi faglige innspill til Etat for utbygging (EFU)/Etat for bygg og eiendom (EBE) når det gjelder dimensjonering og funksjonsbeskrivelser. Organiseringen består av byggprosjektgruppe, prosjektadministrativ gruppe og styringsgruppe. Disse er tverrfaglig sammensatt. BBSI gir føringer for utforming av barnehager og er formell brukerrepresentant i prosjektene Det opprettes brukergruppe på den enkelte barnehage. Denne arbeider på oppdrag og mandat fra BBSI. EFU gjennomfører byggeprosjektene og leder byggprosjektgruppene. EBE representerer byggeier i prosjektene. Andre etater/avdelinger eller ressursmiljø trekkes inn ved behov (f.eks. Etat for helsetjenester, Byantikvar og arkitekt). Brukermedvirkning er et viktig suksesskriterium for å få et godt prosjektresultat. I starten av et prosjekt er brukermedvirkningen størst. Spesielt viktig er det med brukermedvirkning når funksjons- og arealprogram, nærhetsmatrise og tegninger utarbeides. Brukermedvirkningen er og viktig i reklamasjonsfasen. De stedlige brukerne i barnehagene skal være med å påvirke byggeprosjekter i sin barnehage innenfor definerte rammer gitt av BBSI, hvor standard funksjonsbeskrivelser fra barnehagebruksplanen, gjeldende barnehagebruksplan for barnehageutbygging og økonomiavsetning vil være førende i nye byggeprosjekt og ved omfattende rehabilitering. Påvirkningsmulighetene for brukerne skal være tilstede gjennom hele byggeprosjektet i samsvar med retningslinjer fra BBSI. Byrådet ber om høringsinstansenes syn på: Justering i areal- og funksjonsprogram BARNEHAGEBRUKSPLAN #46

47

48 » I Bergen er det 73 kommunale barnehager.» Samtlige kommunale barnehager er tilstandskartlagt. Handlingsplaner for barnehagene er behandlet av bystyret. 3. Barnehageanleggenes tilstand Bergen kommune har 73 kommunale barnehager med et samlet areal på rundt m 2 pr. mai Barnehagene har ulik størrelse fra den minste, Salhus barnehage med 17 barn til en av de største Øyjorden barnehage med 151 barn. Gjennom vedlikehold og rehabilitering skal det sikres et godt fysisk og psykososialt miljø for barn og ansatte i de kommunale barnehagene.! FAKTA De kommunale barnehagene utgjør samlet i areal rundt m 2. Bakgrunn og aktuelt regelverk Aktuelt regelverk som legger føringer for barnehagenes fysiske miljø: Lov om barnehager. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Arbeidsmiljøloven (HMS arbeid i barnehagene). Plan og bygningsloven. Dette kapittelet omhandler i hovedsak de kommunale barnehagene, hvor Bergen bystyre er formell barnehageeier. Når det gjelder de private barnehagene er eier ansvarlig for at bygg og tomt er i forskriftsmessig stand gjennom lov om barnehager og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE) ved Etat for bygg og eiendom (EBE) har ansvar for å holde de kommunale barnehagene i forskriftsmessig stand. EBE har det formelle byggeieransvaret og har i tillegg ansvar for vaktmestertjenesten i de kommunale barnehagene. EBE har som hovedoppgave å drifte og vedlikeholde de kommunale barnehagene, utarbeide vedlikeholdsplaner og gjennomføre tilstandskartlegging. Etat for utbygging (EFU) gjennomfører større rehabiliteringsog utbyggingsprosjekter etter bestilling fra BBSI. Begge disse etatene (EBE, EFU) tilhører byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE). Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI), er tjenesteytende byrådsavdeling. Avdelingen er også bestiller når det gjelder arealutvidelser, nybygg og når det er behov for å utvikle barnehagen i henhold til dagens pedagogiske føringer og behov for moderniseringer. BARNEHAGEBRUKSPLAN #48

49 ! FAKTA 3 kommunale barnehager mangler godkjenning pr. mai Flere av disse er i godkjenningsprosess. Hva har skjedd med barnehagene siden forrige plan for barnehageutbygging Siden plan for barnehageutbygging ble vedtatt i 2011 er en rekke kommunale barnehager både utvidet og etablert. En oversikt over dette finnes i kapittel 1 av planen. I mai 2013 vedtok bystyret vedlikeholdsplan for kommunale bygg for perioden Vedlikeholdsplanens viktigste siktemål er å gi en samlet oversikt over bygningsmassen til kommunen, avsetting av vedlikeholds- og driftsmidler i årlige budsjett- og økonomiplaner og en konkret oversikt over tiltak pr. anlegg som planlegges gjennomført i perioden. Det ble samtidig vedtatt en ny vedlikeholdsstrategi, som sikrer at ikke nye eller nylig rehabiliterte bygg blir utsatt for manglende vedlikehold. I vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan er kostnaden til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) angitt til å være 12,5 mill. kr for de kommunale barnehagene. Ny organisering av vaktmestertjenesten og samarbeidsavtale Den nye organiseringen av vaktmestertjenesten ble vedtatt av bystyret 23. april 2014 og trådte i kraft 18. august Det er inngått en samarbeidsavtale 1 hvor det stadfestes at Etat for bygg og eiendom har ansvaret for å drifte, vedlikeholde og utvikle bygget slik at det tilfredsstiller gjeldende lover og forskrifter. Den nye ordningen medførte at en tidligere tredeling av funksjoner (brukervaktmester, teknisk personell og brannteknisk) ble slått sammen til en ny stilling som fikk benevnelsen vedlikeholdstekniker. En del ansvar ble også overført fra bruker, barnehagene, til etat for bygg og eiendom. Samarbeidsavtalen skal evalueres 2 år etter den ble inngått. En undersøkelse utført av EBE høsten 2015 viser at styrerne er fornøyde med oppfølging, drift, vedlikehold og samarbeid i den 1 Samarbeidsavtale om vaktmestertjenester nye organiseringen 2. Undersøkelsen skal bidra med å forbedre tjenestene som gis av etaten. Etat for bygg og eiendom (EBE) har ansvar for barnehagenes uteområder blant annet vedlikehold av lekeapparater, rensing av sandfangskummer, kosting, spyling, klipping av plener osv. Barnehagene må imidlertid selv dekke utgifter til vedlikehold av lekeapparater av egne avsatte driftsmidler. Samlet gir dette barnehagene et bedre og mer helhetlig tilbud og en tettere oppfølging enn tidligere. Godkjenning av kommunale barnehager Godkjennings- og tilsynsmyndighet etter lov om barnehager ved fagavdeling for barnehage og skole. Etter barnehageloven skal alle kommuner ha en tilsyns- og godkjenningsmyndighet som forvalter lov om barnehager. Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett sin fagavdeling er delegert denne myndigheten i Bergen kommune. Avdelingen er også overordnet godkjennings- og barnehagemyndighet etter lov om barnehager. Barnehagemyndighet har ansvar for å innhente samtlige innspill og faglige vurderinger som er relevante og nødvendig i godkjenning av en privat eller kommunal barnehage. Bergen kommune som tilsynsmyndighet etter barnehageloven arbeider for at hele barnehagesektoren i Bergen skal drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Bergen kommune skal ha høy kvalitet og effektivitet når det gjelder forvaltningen av sin rolle som tilsynsmyndighet. Årlig gjennomfører tilsynsmyndighet elektronisk tilsyn etter barnehageloven med samtlige barnehager i kommunen, både kommunale og ikke kommunale. I tillegg gjennomføres tematilsyn, inspeksjonstilsyn og systemrevisjon 2 Kundeundersøkelse 2015, Etat for bygg og eiendom BARNEHAGEBRUKSPLAN #49

50 ! FAKTA Vedlikehold innebærer å gjennomføre tiltak slik at bygningen opprettholder de byggetekniske kvaliteter som var gjeldende ved byggeår. Rehabilitering innebærer å gjennomføre standardhevinger/ oppgraderinger slik at bygningen tilfredsstiller dagens krav. Forskrift om miljørettet helsevern blir ofte omtalt som «barnas arbeidsmiljølov» og legger opp til et systematisk arbeid for å bedre barn og unges arbeidsmiljø. Forskriften forvaltes av byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) ved Etat for helsetjenester. I en godkjenningsprosess settes det krav til internkontroll og forskjellige områder knyttet til renhold, vedlikehold, inneklima, sikkerhet, smittevern m.m. Fra er hjemmelen for forskriften i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Ny kunnskap om miljøfaktorens påvirkning på barn og unges helse og trivsel i barnehage- og skolemiljøet, nye driftsformer, bygningstyper og endringer i annen aktuell lovgivning har skapt behov for en oppdatert og mer målrettet veiledning. Våren 2014 ble det utgitt revidert veileder til forskriften: «Miljø og helse i barnehagen». Mer utfyllende informasjon om miljørettet helsevern i barnehagene finnes på nettsidene til forum for miljø og helse: Det er en klar målsetting at alle barnehager i kommunen skal være helseverngodkjent. Ansvar for å imøtekomme krav som er fastsatt i forskriften, er delt mellom den enkelte barnehage, byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett og byggeier, byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Ulike avdelinger samarbeider derfor med å følge opp eventuelle pålegg og gjeldende forskriftskrav. Pr. mai 2016 var det 2 private og 3 kommunale barnehager som manglet godkjenning. Ved større endringer i driften i eksisterende kommunale barnehager og ved nybygg er det nødvendig å søke om ny godkjenning. Flere av disse er i en godkjenningsprosess. Barnehage som mangler godkjenning Laksevåg barnehage Liakroken barnehage Rolland/Ulsetåsen barnehage. Kommentar Avd. Solhaug mangler godkjenning, men det må søkes om godkjenning av hele barnehagen. Mangler godkjenning. I godkjenningsprosess. Mangler godkjenning. I godkjenningsprosess. Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter angir bestemmelser for de ansattes fysiske og psykiske arbeidsmiljø Dette gjelder blant annet arbeidsplasser for barnehagelærere, kontorforholdene for øvrige ansatte, samt andre personalfasiliteter i barnehagene. Arbeidstilsynet både godkjenner og fører tilsyn med at loven etterfølges. Barnehagenes byggtekniske tilstand I forbindelse med arbeidstilsynets tilsyn og pålegg i 2011 rettet mot grunnskolene ble det iverksatt en omfattende kartlegging av kommunens bygningsmasse foretatt av eksterne rådgivere. Alle rapportene ligger tilgjengelig på Bergen Kommunes nettside. De kommunale barnehagene er tilstandskartlagt i 2 ulike faser i perioden fra 2014 til I den første fasen, (tilstandskartlegging 1), som var ferdig høsten 2015, ble totalt 36 barnehager tilstandskartlagt, hvorav kommunen leier 3 av byggene (Sæterdal, Arnatveit og Arna familiebarnehage). I den andre fasen (tilstandskartlegging 2) ble 23 kommunale barnehager kartlagt, hvorav 2 er utleid til privat drift (Unneland og ISB Slettebakken). Noen kommunale barnehager er ikke kartlagt siden de holder til i innleide bygg, er helt nye eller er av midlertidig karakter. BARNEHAGEBRUKSPLAN #50

51 Barnehagene som inngår i fase 1 er generelt fra eldre byggeår og bærer dels preg av dette. For noen av de eldre og tidstypiske barnehagebyggene er derfor også antikvarisk dokumentasjon blitt utarbeidet. Dette gjelder for åtte barnehager. Dette er utført i regi av Byantikvaren for å sikre en god kulturminneforvaltning og et godt bygningsvern. Barnehagene som inngår i fase 2 er i hovedsak fra senere byggeår (etter 1985). De fleste av disse holder en akseptabel byggteknisk standard, selv om noen av disse etterhvert også har behov for større eller mindre målrettede tiltak. Generelt holder de fleste barnehagene en akseptabel byggteknisk standard, hvor ulike målrettede tiltak og vedlikehold har blitt utført gjennom årenes løp. Det er likevel en større andel av barnehagene som har påvist behov for å gjøre mer omfattende og helhetlige tiltak som modernisering, oppgradering av teknisk utstyr, utvendig vedlikehold, energireduserende tiltak og tilrettelegging av universell utforming. Gjennomføring av større tiltak og rehabilitering for noen av barnehagene vil medføre utfordringer med tanke på opprettholdelse av normal, eller redusert drift. Tilstandsrapportene gir et samlet oppgraderings- og vedlikeholdsbehov for bygningsmassen. Rapportene er et verktøy og innspill for planer for de enkelte bygg, både på kort og lang sikt. ENØK Det er foretatt en enkel ENØK-analyse for alle bygg. Det er også blitt gjennomført energimerking av bygg og tekniske anlegg på eiendommene som faller inn under kravene til dette. I handlingsplan 1 gjelder dette 4 bygg, mens det i handlingsplan 2 gjelder 1 bygg. Vurdering av barnehagebyggene I de utarbeidede tilstandsrapportene er byggene generelt kartlagt etter standarden NS Tilstandsanalyse av byggverk. Det er vurdert tiltak innenfor tre kategorier: 1. Ordinært vedlikehold/etterslep. 2. Større vedlikeholdstiltak/etterslep og behov for utvikling/modernisering/tilstand. 3. Riving. Eiendommer som anbefales revet. EBE har deretter delt kategori 2 i to underkategorier for å få et mer nyansert bilde. Det er lagt til grunn følgende definisjon: 2 a) Større vedlikeholdstiltak/etterslep. Eiendommer med forholdsvis akseptabel standard. 2 b) Større vedlikeholdstiltak/etterslep og behov for utvikling/modernisering/tilstand. I tillegg til kriteriene/tiltaksklassene som nevnt i standarden er også egnethet for bruk lagt til grunn for enkelte av byggene. Handlingsplaner og økonomiplanen På bakgrunn av tilstandsrapportene er det utarbeidet 2 handlingsplaner/løypemeldinger som er fremlagt for bystyret (bsak, 323/15, 91/16). Løypemeldingene gir bystyret en oversikt over tilstanden ved den enkelte barnehage, hvilke strakstiltak som er under utførelse eller planlagt utført, samt de hovedtiltak som det på sikt er behov for å gjennomføre i barnehagene. I vedtatt økonomiplan for er det avsatt 33. mill. kr. til oppstart av rehabiliteringsprosjekt i eksisterende kommunale barnehager. Midlene de første årene omfatter kun nødvendige for-/skisseprosjekter, prosjektering mv. Økonomiske BARNEHAGEBRUKSPLAN #51

52 konsekvenser av handlingsplanene forutsettes innarbeidet i forbindelse med de løpende rulleringer av økonomiplanen. Barnehagebeskrivelsene Tabellen nedenfor gir en oppsummering av ulik nøkkelinformasjon for den enkelte kommunale barnehage. Opprinnelig byggeår. Denne viser ikke om det er utført større bygningsmessige inngrep etter barnehagen var nybygd/oppført. Gårds- og bruksnummer samt adresse. Total tomtestørrelse er hentet ut fra matrikkelen. BTA: Angir brutto bygningsareal inkludert yttervegger. Barnehagens godkjente netto leke- og oppholdsareal som er gitt av godkjenningsmyndighet etter lov om barnehager. Tilstand slik det er kategorisert i tilstandsrapportene. Om barnehagen holder til i leid bygg. Antall barn over og under 3 år pr BARNEHAGEBRUKSPLAN #52

53 Barnehagebeskrivelser Kommunale barnehager ARNA BYDEL Barnehageområde Byggeår Gnr/bnr, adresse. Arnatveit barnehage /64. Hølbekken 1. Arna familiebarnehage /5. Stephansens veg 45 Bogane barnehage /542. Bogane 3. Indre Arna barnehage /57. Ådnavegen 42 Trengereid oppveksttun barnehage /37. Skulstadvegen 8 Ytre Arna barnehage /502. Gudrun Kolderups vei 22. *Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse, jf. tilstandsrapport. Tomtestørrelse (m 2 ) BTA (m 2 ) Godkjent netto leke- og oppholdsareal (m 2 ) Tilstand Leid bygg Antall barn under 3 år. Antall barn over 3 år ,8 1 X a X , * BARNEHAGEBRUKSPLAN #53

54 Kommunale barnehager BERGENHUS BYDEL Barnehageområde Byggeår Gnr/bnr, adresse. Fredriksberg /439. Nordnesbakken 2 Granebo og Radiostasjonen / /24. Fløyfjellet 3. Hellemyren 5-168/1228 Ellerhusens vei 35 Kalfarveien /1130. Kalfarveien 43 Tomtestørrelse (m 2 ) Klosteret /278. Klosteret Klosteret barnehage avd. Kalmargaten** /171. Kalmargaten 2 Marken /1657. Kong Oscars gate 55 BTA (m 2 ) Godkjent netto leke- og oppholdsareal (m 2 ) Tilstand Leid bygg Antall barn under 3 år. Antall barn over 3 år X * * * Marken barnehage, avd. Birkebeiner** 5-167/522. Vågsallmenningen 3 Mulesvingen /1727 Mulesvingen 2 Nygårdsparken /474 Thormøhlens gate 44 Rosetårnet /1132 Olav Kyrres gate 59 Solbakken /1679 Solbakken 16 Solbakken avd. Hellebakken** /1769 Hellebakken 31 Øyjorden /1510. Øyjordsveien 69 *Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse jf. tilstandsrapport. **Avdelinger under Klosteret, Marken og Solbakken X * b BARNEHAGEBRUKSPLAN #54

55 Kommunale barnehager FANA BYDEL Barnehageområde Byggeår Gnr/bnr, adresse. Apeltun /71. Apeltunlien 16. Hop oppveksttun /472. Kloppedalsveien 18. Idavollen /886. Odins veg 41. Natlandsfjellet /606. Nattlandsrinden 71. Sandalsbotn /198. Sandalsbotn 54. Skjold /77. Skjoldvegen 6. Storetveit /808 Storetveitvegen 125B. Ulsmåg /345. Solåsen 52. Vallalia /291. Vallalia 3. Tomtestørrelse (m 2 ) 2550 (lekeareal barnehage) BTA (m 2 ) Godkjent netto leke- og oppholdsareal (m 2 ) Tilstand Leid bygg Antall barn under 3 år. Antall barn over 3 år Oppv. Kartlagt HP , b ,3 2b ,3 2b BARNEHAGEBRUKSPLAN #55

56 Kommunale barnehager FYLLINGSDALEN BYDEL Barnehageområde Byggeår Gnr/bnr, adresse. Brinken /820. Vardeveien 1. Bønes /824. Bønesstølen 11. Gullstølsbotn /1417. Gullstølsbotn 1. Lyshovden oppv /405. Lillehatten 1. Løvås oppv /202. Nebbeveien 1. Myrholtet /279. Myrholtet 133. Nebbestølen /335. Folke Bernadottes vei 32. Seljedalen /344. Seljesvingen 33. Sælen oppv /10. Torgny Segerstedts vei 4. *Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse jf. tilstandsrapporten. Tomtestørrelse (m 2 ) 1792 (lekeareal barnehage) 1980 (lekeareal barnehage) BTA (m 2 ) Godkjent netto leke- og oppholdsareal (m 2 ) Tilstand Leid bygg Antall barn under 3 år. Antall barn over 3 år a , Oppv 412 Oppv. Kartlagt HP Oppv 296 Oppv. Kartlagt HP , b Oppv 381 Oppv. Kartlagt HP BARNEHAGEBRUKSPLAN #56

57 Kommunale barnehager LAKSEVÅG BYDEL Barnehageområde Byggeår/ ervervet Gnr/bnr, adresse. Bjørgedalen /451. Bjørgedalen 94. Grøntulien /307. Skjenlia 125. Haugatun /390. Vadmyrveien 79. Laksevåg /418. Sverre Hjetlands vei 17. Laksevåg avd. Solhaug** /842. Solhaugveien 13. Lyngfaret /401. Lyngfaret 13. Norheim /32. Olsvikåsen 33A. Tomtestørrelse (m 2 ) BTA (m 2 ) Godkjent lekeareal (m 2 ) Tilstand Leid bygg Antall barn under 3 år. Antall barn over 3 år b ,7 * b ,7 2b Skårungen 17 - Haakonsvern ,6 - X Sæterdal /337. Bjørndalsskogen 41. Vadmyra /402. Vestre Vadmyra 2D. Valheim /1100. Gravdalspollen 25. Olsvik /344. Olsvikåsen 73. *Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse **Avdeling under Laksevåg barnehage ,7 2b X , , BARNEHAGEBRUKSPLAN #57

58 Kommunale barnehager YTREBYGDA BYDEL Barnehageområde Byggeår Aurdalslia Eldsbakkane Iristunet Nordås Petedalsheia *Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse jf. tilstandsrapport. Gnr/bnr, adresse. Tomtestørrelse (m 2 ) 37/103. Aurdalslia /426. Eldsbakkane /758. Søråshøgda /536. Nordåsvegen /387. Petedalsheia 166. BTA (m 2 ) Godkjent lekeareal (m 2 ) Tilstand Leid bygg Antall barn under 3 år. Antall barn over 3 år a , b BARNEHAGEBRUKSPLAN #58

59 Kommunale barnehager ÅRSTAD BYDEL Barnehageområde Byggeår Gnr/bnr, adresse. Tomtestørrelse (m 2 ) Gimle oppv /968. St. Olavs vei 20. Gyldenpris / /607,605 Lien 81/ (lekeareal barnehage) BTA (m 2 ) Oppv Godkjent lekeareal (m 2 ) Tilstand 250 Oppv. Kartlagt HP5. Leid bygg Antall barn under 3 år. Antall barn over 3 år Kniksen plass Kniksens plass X Kristianborg /7 Conrad Mohrs veg 17 Mannsverk /799. Mannsverk 8. Minde /691. Bendixens vei 49. Ny-Krohnborg /237 Rogagaten 9 Pinnelien 4-162/174. Kronstadveien 35. Sletten /687. Kristofer Jansons vei 31. Sollien /49 Sollien 36 Solheimslien /758 Solheimslien 12 Søre Skogvei /360. Firdagaten 35. Årstad brannstasjon /144 Slettebakksveien 41 Øvrebø /904. Vilhelm Bjerknesvei 15 *Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse jf. tilstandsrapport (lekeareal barnehage) , Oppṿ * b ,4 * Kartlagt med Slettebakken skole HP BARNEHAGEBRUKSPLAN #59

60 Kommunale barnehager ÅSANE BYDEL Barnehageområde Byggeår Gnr/bnr, adresse. Blokkhaugen /477,478 Myrdalsskogen 55. Ervik /7. Ervikvegen 27. Flaktveit /796. Flaktveitsvingane 19. Flaktveit, avd. Ulvedalen** /274. Ulvedalen 5. Langerinden /583. Breimyra 90. Liakroken / /142. Liakroken 24A. Morvikbotn /676. Morvikbotn 174. Rolland/Ulsetåsen 22/ / 1992 Salhus /266. Vikavegen 10. *Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse jf. tilstandsrapport. **Avdeling under Flaktveit barnehage Tomtestørrelse (m 2 ) BTA (m 2 ) Godkjent lekeareal (m 2 ) Tilstand Leid bygg Antall barn under 3 år. Antall barn over 3 år ,4 2b X b b / /183. Åslia , ,5 2b b 3 14 BARNEHAGEBRUKSPLAN #60

61 I oversikten under er barnehagene med behov for mer omfattende og helhetlige tiltak gjengitt ut fra tilstandsrapportene. 2 a) Større vedlikeholdstiltak/etterslep. Eiendommer med forholdsvis akseptabel standard 2 b) Større vedlikeholdstiltak/etterslep og behov for utvikling/modernisering/tilstand Tilstandskategori 2a. 2b. Kommunal barnehage Arna familiebarnehage, Brinken, Eldsbakkane. Laksevåg, Sletten (egen antikvarisk dokumentasjon/tilstandsanalyse) Ervik, Haugatun, Laksevåg, avd. Solhaug, Lyngfaret, Langerinden, Liakroken, Natlandsfjellet, Nordås, Rolland/Ulsetåsen, Søre Skogvei, Solbakken, avd. Hellebakken, Skjold, Salhus, Seljedalen, Ulsmåg. Indre Arna, Kalfarveien, Klosteret, avd. Kalmargaten(egen antikvarisk dokumentasjon/tilstandsanalyse). Barnehagebehov og forventet fremtidig barnetall og dekningsgrad. Når det gjelder Indre Arna barnehage er det avsatt 15,4 mill. kr for å gjøre barnehagen permanent. Arna familiebarnehage vurderes avviklet når Indre Arna barnehage står ferdig. Generelt vil BBSI prioritere barnehager i byområdene Bergenhus og Årstad samt barnehager i opptaksområdet til Damsgård og Holen med tanke på rehabilitering. Det er ikke oppnådd bydelsvis barnehagedekning i disse byområdene de siste årene i tillegg forventes det fortsatt vekst i barnetallet i årene fremover. Pågående asbestkartlegging, nye krav og endrede behov for å nevne noe kan også endre forutsetningen for vedlikeholdsplanene og prioriteringen av hvilke barnehager som skal få utført tiltak. Aktuelle kommunale barnehager og gjennomføringshastighet av ulike rehabiliteringsprosjekter vil avklares ved årlige rulleringer av økonomiplanen. Veien videre fra tilstandsrapportene: Behov for tiltak og prioriteringer Vurderingen av hvilke tiltak som kommer til utførelse blir blant annet gjort av EBE i tett samarbeid med EFU og BBSI. Barnehagene vil prioriteres for rehabilitering og ombygging blant annet på bakgrunn av følgende: Tilstandsrapporter og vurdering fra fagetaten, etat for bygg og eiendom (EBE) og etat for utbygging (EFU). BARNEHAGEBRUKSPLAN #61

62

63 » En fremtidig barnehagestruktur skal sikre rett bygg på rett sted til rett tid» Kapittelet synliggjør status og utfordringer i barnehagestrukturen i hvert byområde, samt byrådets vurderinger og anbefalte forslag 4. Fremtidig barnehagestruktur I kapittelet gjøres det først rede for sentrale momenter som legges til grunn i vurderingen av barnehagestrukturen i Bergen kommune. Deretter synliggjøres status og utfordringer når det gjelder barnehagestruktur og kapasitet i hvert byområde. Til slutt i hvert delkapittel presenteres byrådets vurderinger og anbefalte forslag til tiltak på kort og lang sikt.! FAKTA I Norge går om lag 90 prosent av barna i barnehagealder (1-5 år) i barnehage. Dette ligger langt over snittet internasjonalt. Bare Danmark og Island har bedre fulltidsdekning enn Norge. Kilde: Barnehagespeilet. Udir 2015 Sentrale momenter i vurdering av barnehagestruktur Barnehagebruksplanen skal gi føringer for utforming av de kommunale barnehagene som gir gode rom for lek og læring i trygge og hensiktsmessige arealer. Samtidig skal planen gi grunnlag for planlegging av barnehagestruktur som sikrer tilstrekkelig antall barnehageplasser i kommunal og privat regi, både på kort og lang sikt, og ut fra etterspørsel og hensiktsmessig ressursbruk. Forenklet kan en si at målsettingen innebærer planlegging av en barnehagestruktur som sikrer at kommunen har rett bygg, på rett sted, til rett tid. For å kunne vurdere behov for endringer innad i byområdene, er det nødvendig å gjøre opp status for gjeldende barnehagestruktur. Dette omfatter en gjennomgang av: barnehagenes kapasitet, nåværende barnetall og byggetekniske tilstand. Deretter ser en på status og fremtidig behov ut fra barnetallsprognoser. På bakgrunn av dette gjøres det vurderinger og det fremlegges forslag til tiltak på kort og lang sikt, henholdsvis i løpet av økonomiplanperioden og i perioden I vurderingen av fremtidig barnehagestruktur i Bergen kommune er en rekke momenter sentrale: Alternativ bruk av bygningskapasitet Bærekraftig økonomi Lovfestet barnehagerett og barnehageplass i egen bydel Dekningsgrad, behov, barnehagestruktur og barnetallsprognoser Fysisk miljø Barnehagestørrelse Byutvikling og barnehagers lokalisering BARNEHAGEBRUKSPLAN #63

64 Lovfestet barnehagerett og barnehageplass i egen bydel Lovfestet rett til barnehage ble innført i 2009 og innebærer at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august og som søker om plass ved hovedopptaket 1. mars, får et tilbud om barnehageplass. Retten til barnehageplass er knyttet til den kommunen barnet er bosatt i, og forutsetter at foresatte har søkt plass innen gitte søknadsfrister. Regjeringen har i vår sendt på høring et forslag om at retten til barnehageplass etter fylte ett år utvides. Retten foreslås utvidet til også å gjelde barn født i september og oktober, og forslaget skal gjelde fra høsten Bystyret har vedtatt en målsetning om at alle søkerne skal få plass i den bydelen de bor i, og som et ledd i dette er det vedtatt bydelsvis prioritering til barnehageplass. Dette har vært utfordrende i de sentrumsnære bydelene, og i hovedopptaket i 2016 er bydelsvis dekning realisert for fem bydeler utenom Bergenhus, Arna og Årstad. Tilsammen 111 barn bosatt i disse tre bydelene fikk tilbud i en ikke-søkt barnehage i annen bydel enn bostedsbydel. At en ikke har tilstrekkelig antall barnehageplasser i Arna skyldes hovedsakelig at private tiltak ikke ble realisert i tråd med «Plan for barnehageutbygging ». og 73 kommunale barnehager. Antallet barnehageplasser har altså økt med vel 7300 plasser på 15 år. Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i Bergen i prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Ved utgangen av 2015 gikk av totalt barn i aldersgruppen 1-5 år i barnehage. Dette gir en dekningsgrad på 93,55 %. For barn 1-3 år var dekningsgraden 84,54 % og for barn 3-5 år var den 83,55 %. Dekningsgraden varierer mellom de ulike byområdene og mellom barnehageområder 1, fra en dekningsgrad på 75,33 % i Arna byområde til 112,94 % i Ytrebygda byområde. Samtidig må byområder sees i sammenheng. Hvis en bor i randsonen av et byområde kan det være like aktuelt å søke barnehageplass i nabobyområdet, avhengig av bosted, arbeidssted og infrastruktur. Ut fra de siste års søknad om barnehageplass har det vist seg at en dekningsgrad på 93 % ser ut til å være tilstrekkelig til å gi alle med nasjonal barnehagerett en plass. Ut fra dette la en i vedtatt økonomiplan til grunn en nettoøkning på om lag 300 plasser innen Arbeidet med full barnehagedekning har hatt høyeste prioritet i Bergen kommune gjennom flere år, og etter innføringen av barnehageretten i 2009 har Bergen kommune oppfylt retten årlig. Dekningsgrad, behov, barnehagestruktur og barnetallsprognoser, Det har vært en betydelig vekst i barnehagetilbudet den siste tiårsperioden. Ved utgangen av år 2000 var det rundt 9100 barn med barnehageplass i Bergen kommune. Ved årsskiftet , var tallet 16280, fordelt på 174 private barnehager 1 For en forklaring på hva et byområde og et barnehageområde er, se kap. 1. BARNEHAGEBRUKSPLAN #64

65 Byområde Antall barn bosatt i område Antall barn i barnehage per Dekningsgrad Arna ,33 % Bergenhus ,05 % Fana ,86 % Fyllingsdalen ,82 % Laksevåg ,67 % Ytrebygda ,94 % Årstad ,07 % Åsane ,50 % Totalt ,55 % I tråd med byrådets plattform er intensjonen på sikt å utvide retten slik at barn skal kunne tilbys barnehageplass fra og med fylte ett år, noe som vil innebære et kontinuerlig opptak. Dette skal gjøres gradvis når bydelsrett er innfridd, ved først å utvide slik at også barn født i november/desember får barnehageplass. Det er forventet en økning i barnetall på 2561 barn i Forventet barnetallsutvikling for det enkelte byområde omtales i underkapitlene om de respektive byområdene. Siden plan for barnehageutbygging ble lagt fram i 2011 er det gjennomført en rekke tiltak; både etablering av nye barnehageplasser i privat og kommunal regi, nybygg og utvidelser. I samme periode er noen barnehager avviklet. Barnetallsprognosene som viser forventet barnetallsutvikling innenfor hvert byområde er det viktigste verktøyet kommunen har for å planlegge fremtidig barnehagestruktur. En mest mulig oppdatert barnetallsprognose er en forutsetning for å kunne gjøre de riktige valgene i forhold til vurdering av barnehagestruktur, utbygging og eventuelt reduksjon av barnehagekapasitet. Antall fødsler økte i Bergen i 2015, og det er kort tid fra barn blir født til familien vil ha behov for en barnehageplass. Det medfører at det er knapp tid til å etablere tilstrekkelig med barnehageplasser om faktisk barnetall avviker fra prognosen. Det er forventet at totalt antall barn 1 5 år kommer til å øke fra i 2015/2016 til i Dette vil si en økning på 2561 barn frem til Den største økningen i perioden kommer i bydelene Årstad, Åsane og Fana med en økning på rundt 400 barn i hver av bydelene i perioden. Fyllingsdalen er den bydelen der barnetallsveksten er minst, hvor det forventes en vekst på rundt 100 barn fram til Legger en til grunn de nye barnetallsprognosene tilsier det et behov for om lag 755 plasser for å realisere en dekningsgrad på 93 % innen I omtalen av de enkelte byområdene oppgis barnehagebehovet. Barnehagebehov defineres som summen BARNEHAGEBRUKSPLAN #65

66 av de som har og de som ønsker barnehageplass i et byområde, sett i forhold til totalt antall barn i aldersgruppen 1-5 år i samme byområde. Det er en utfordring å få rett bygg på rett sted til rett tid. Det vil innebære å vri barnehagetilbudet fra byområder hvor det er overdekning til byområder med underdekning. Det innebærer at det kan være behov for å opprettholde overkapasitet en stund. Det vil fremover særlig være en utfordring å få opprettet nok barnehageplasser i Bergenhus, Årstad og deler av indre Laksevåg. Dette skyldes blant annet knapphet på egnede tomter og arealbehov knyttet til uteareal og parkering i barnehagene. Dette vil fortsatt være en utfordring. Fysisk miljø Barnehagene skal ha gode og hensiktsmessige lokaler og arealer både inne og ute. Kommunen er lokal barnehagemyndighet, jf. barnehageloven 8 og har ansvaret for å godkjenne barnehager etter barnehageloven 10 og familiebarnehager etter 11 og forskrift om familiebarnehager. Barnehagene skal være godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og i henhold til annet relevant regelverk som arbeidsmiljølov, plan og bygningslov m.m. I vurdering av barnehagestruktur tilstrebes det at alle barnehager får gode og hensiktsmessige arealer. Det er en målsetting at alle barnehager skal være helseverngodkjente. Pr. mars 2016 var det 4 kommunale barnehager som manglet godkjenning og 2 private. nybygg, eller om barnehagen skal legges ned eller få endret lokalisering. For andre kommunale barnehager kan det være aktuelt med utvidelser. Tidligere gjennomførte ombyggings-/rehabiliteringsprosjekter har vist at det har vært utfordrende for barnehager som har vært i drift på samme sted som bygging har pågått. Erstatningsarealer bør derfor vektlegges i rehabiliteringsprosjekter, og et viktig prinsipp bør være at barn og personalet i barnehager som er omfattet av et ombyggings- eller rehabiliteringsprosjekt, og som må inn i andre lokaler, skal få et godt fysisk læringsmiljø i erstatningslokalene. Det vil til enhver tid vil være barn som går i erstatningsbarnehager mens egen barnehage rehabiliteres/bygges. Dette gjelder særlig barnehager som har vært i midlertidige lokaler og som bygges permanente. Barnehagestørrelse I Bergen var det i 2015/2016 i alt 257 barnehager når vi ser bort fra de private åpne barnehagene. 174 private og 73 kommunale. En kan dele inn barnehager i små- mellomstore eller store barnehager, der de små er barnehager med under 50 barn, mellomstore har barn og store er over 100 barn. I Bergen er det 100 barnehager som har under 50 barn. 22 av disse er kommunale. I alt 25 barnehager hadde 100 barn eller flere, 6 av disse er kommunale. Det finnes få norske undersøkelser som eksplisitt utforsker forholdet mellom barnehagens størrelse og kvalitet og det finnes ingen fasit på hva som er den optimale barnehagestørrelse. Størrelse i seg selv avgjør ikke en barnehages kvalitet, men spiller en rolle sammen med andre Alle barnehager er nå tilstandskartlagt, og det er lagt frem handlingsplaner med forslag til tiltak og estimerte kostnader som er behandlet av bystyret. For barnehagene som har dårligst tilstand må en vurdere om bygget skal erstattes av BARNEHAGEBRUKSPLAN #66

67 strukturelle faktorer, som barnehagens indre organisering, ledelse, eierskap, ansattes kompetanse og arbeidsstil. 2 I Bergen kommune vil tomtens størrelse være førende for hvor store barnehager som bygges, der organiseringsform må sees i sammenheng med størrelse. Byutvikling og barnehagers lokalisering Hvor nye barnehager etableres og hvordan de utformes er viktige i et byutviklingsperspektiv. I vurderingen av framtidig barnehagestruktur må en legge overordnede byutviklingsstrategier til grunn slik de er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030, som ble vedtatt av bystyret i juni Kommuneplanens samfunnsdel legger til grunn en visjon om at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by. Under denne visjonen er det valgt ni hovedmål som uttrykker hva kommunen ønsker å legge vekt på og prioritere i planperioden. I kapittel 7 i høringsutkastet er de viktigste føringene for barnehagesektoren synliggjort. Kommuneplanens samfunnsdel sier blant annet at det skal utvikles en tettere og mer kompakt by der alle barn og unge skal oppleve å være i barnehager og skoler med gode og funksjonelle arealer uavhengig av bosted. Også kommuneplanens arealdel gir føringer for en tydelig fortettingsstrategi. Lokalisering av nye barnehager skal derfor vurderes i forhold til hvor barna bor, være i tråd med vedtatt fortettingsstrategi og sees i forhold til nye utbyggingsområder. Fortetting medfører også en høyere barnehagetetthet i sentrale bydeler enn andre steder, noe som gjør at det er viktig at kommunen setter av tomter og etablerer nok barnehageplasser her. En ser ikke for seg at dekningsgrad av 2 Forholdet mellom barnehagens størrelse og kvalitet er nærmere drøftet i kapittel 2: Rom, lek og læring barnehageplasser i randsoner skal være like høy som i mer sentrale deler av et byområde. Befolkningsprognosene er utarbeidet av Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap og Etat for plan og geodata ved Byrådsavdeling for byutvikling.. Når det gjelder forventet boligbygging i framskrivingsperioden er det tatt utgangspunkt i en vurdering av opplysninger om boligtall i byggesaker, reguleringsplaner og store boligområder i kommuneplanens arealdel. Det er derfor viktig slik det er uttrykt innledningsvis i høringsutkastet at barnehagene kommer «til rett tid på rett sted». Når det gjelder å nå visjonen om Gåbyen så vil løsninger for tilkomst, sykkelparkering, fartsdempende tiltak osv. bli håndtert i det enkelte byggeprosjekt. Barnehager bør også utformes fleksibelt, slik at byggene enkelt kan tilpasses andre formål og endrete krav og funksjoner innenfor oppvekstfeltet eller andre kommunale behov. Alternativ bruk av bygningskapasitet Dersom en barnehage blir lagt ned/det blir bygd en ny barnehage på et nytt sted, vil hele eller deler av eksisterende bygg kunne frigjøres til andre formål. Evt. kan en beholde tomten til kommunens tomteportefølje som kan bygges ut ved behov, for eksempel til en midlertidig barnehage eller til benyttelse som avlastningsarealer. Her vil det bli gjort en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Alternativ bruk av bygningskapasitet avklares av strategisk eiendomsseksjon i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett vurderer om det er behov for å beholde barnehagebygget til avlastningsarealer. BARNEHAGEBRUKSPLAN #67

68 Bærekraftig økonomi Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep på sine barnehager (omtalt nærmere i kapittel 3 av høringsutkastet). Det er derfor nødvendig å prioritere hvilke barnehager som skal rehabiliteres/bygges nye. I tillegg må en sikre nok barnehageplasser i byområder med underdekning slik at bydelsvis prioritering kan realiseres. Samtidig må investeringskostnadene ned til et bærekraftig nivå for kommunen slik at gjeldsoppbyggingen reduseres og kommunen raskere kan betale ned på lån. Tilpassing til et bærekraftig investerings- og gjeldsnivå fordrer at kommunen må vurdere hvilke barnehager som de neste årene skal få avsatt investeringsmidler til rehabilitering og opprustning, hvilke nye barnehager som skal etableres og hvilke barnehager som skal foreslås avviklet for å redusere kostnadene til rehabilitering. I tillegg til å redusere investeringsutgifter som følge av behov for rehabilitering vil også en eventuell avvikling av barnehager redusere kostnad og driftsutgifter for kommunen knyttet til byggrelaterte utgifter. Byggrelaterte utgifter er driftsutgifter tilhørende bygget, som husleie, energi, renhold, tilsyn, rekvisita til bygget. Rulleringer av fremtidige økonomiplaner vil fastsette gjennomføringshastigheten av prosjektene. Fremtidig barnehagestruktur i byområdene De bydelsvise kapitlene presenteres i rekkefølge ut fra byområder som har tilknytning til hverandre. Underkapitlene presenteres i følgende rekkefølge: Byområder 4.1. Arna 4.2. Åsane 4.3. Bergenhus 4.4. Årstad 4.5. Fyllingsdalen 4.6. Laksevåg 4.7. Fana 4.8. Ytrebygda I underkapitlene kommer vi inn på følgende: En redegjørelse for hva som er skjedd siden forrige barnehagebruksplan med en oppdatert oversikt over barnetall, forventet barnetallsutvikling, kapasitet og byggeteknisk tilstand for de kommunale barnehagene i byområdet. En vurdering av dagens barnehagestruktur og -kapasitet i lys av framtidige behov. En vurdering av behov for kapasitetsøkning og/eller strukturendring/rehabilitering/nedlegging ut fra barnetallsutvikling. Vurderinger av strukturtiltak og byrådets anbefalte forslag. Barnehagene i byområdet I den tabellariske oversikten innledningsvis i hvert av byområdene presenteres barnehagene i byområdet pr og hvor mange barn som gikk i barnehagen på samme tid. I kartene over det enkelte byområde er barnehagene markert som hhv kommunal eller privat barnehage. Antall barnehager i kartet avviker fra tabellen der det har vært nedleggelser og nyetableringer etter siste telling. Nedlagte BARNEHAGEBRUKSPLAN #68

69 barnehager er tatt bort fra kartene, mens nye barnehager er lagt til i kartene. Bygningsmessige og strukturmessige endringer Det henvises under hvert byområde til hva som er gjennomført av strukturmessige og bygningsmessige endringer siden forrige plan. Alternativer og forslag For hvert byområde vises det til hvilke alternativer som er vurdert på kort og lang sikt. På bakgrunn av dette presenteres byrådets forslag BARNEHAGEBRUKSPLAN #69

70 Kidsa Øyrane. Foto: Bjarte Nygard ARNA BYOMRÅDE Ytre Arna barnehage. Foto: Grethe Schjønning

71 Arna byområde 1 Kommunal barnehager Privat barnehager Bydelsgrense illustr. jasi / Plan og geodata Ytre Arna bhg. Garnes Gårdsbhg. Festtangen bhg. Bogane bhg. Øyrane bhg. Indre Arna bhg. Arna Kyrkjelyds bhg. Trengereid oppveksttun bhg. Arnatveit bhg. Arna familebhg. Neshaugane bhg. Unneland bhg. N

72 » Dekningsgrad i Arna byområde per var på 75 %.» Det foreslås å gi tilskudd til etablering av Oppetveiten barnehage i 2018 og at Indre Arna barnehage bygges om til permanent barnehage med 120 plasser i Arna byområde Arna er det byområdet i Bergen som har færrest innbyggere. Folketallet pr. 31. desember 2015 var Geografisk er Arna langstrakt med store avstander; den strekker seg fra Haukeland i sør (grense mot Fana bydel), til Ytre Arna og Haugland i nord (grense mot Åsane bydel). Østover går grensen ved Trengereid (kommunegrensene til Vaksdal, Samnanger og Osterøy). I vest er byfjellene et naturlig skille. Arna byområde har totalt 12 barnehager, fordelt mellom 6 kommunale, inkludert - Trengereid oppveksttun - og 6 private barnehager. Pr 15. desember 2015 var det totalt 687 barn som gikk i barnehage i Arna byområde, av disse var 217 barn under 3 år og 470 barn over 3 år. Arna byområde sammenfaller med Arna bydel og består av tre barnehageområder: Barnehageområde 1: Garnes og Trengereid Barnehageområde 2: Haugland og Ytre Arna Barnehageområde 3: Lone og Ådnamarka I plan for barnehageutbygging var dekningsgrad i Arna byområde 72 % (tall per ), mens barnehagebehovet på samme tid var på 79 %. Følgende plasser er blitt etablert i Arna byområde siden forrige plan (2011): Indre Arna midl. barnehage (K) i plasser Trengereid oppveksttun (K) i 2012/13 20 plasser Akasia Neshaugane barnehage (P) i plasser Dekningsgraden pr var 75 %. BARNEHAGEBRUKSPLAN #72

73 ! FAKTA Visste du at barnehager i Arna byområde i gjennomsnitt har 57 barn? Av byområdets 12 barnehager, har den største 114 barn, mens den minste har 19 barn. Barnehager i Arna byområde Tabellen under gir en oversikt over alle barnehagene i Arna byområde pr , fordelt på barnehageområde, eierform (kommunal eller privat) samt totalt antall barn i barnehagen. Barnehageområde og enhet Barnehageområde 1 Garnes og Trengereid K/P Antall barn Bogane barnehage K 50 Garnes Gårdsbarnehage AS P 51 Trengereid oppveksttun, avdeling barnehage K 19 Sum barnehageområde Barnehageområde 2 Haugland og Ytre Arna Kidsa Festtangen P 81 Ytre Arna barnehage K 43 Sum barnehageområde Barnehageområde 3 Lone og Ådnamarka Akasia Arna kyrkjelyd barnehage P 33 Akasia Neshaugane barnehage P 80 Arna Familiebarnehage K 39 Arnatveit barnehage K 59 Indre Arna barnehage K 60 Kidsa Øyrane P 114 Unneland barnehage P 58 Sum barnehageområde SUM ARNA BYOMRÅDE 687 Kilde: Utdanningsdirektoratet og årsmeldingstall for 2015 i Basil. Om barnehagene i Arna byområde I Arna byområde er hovedvekten av barnehagene små enheter. Antall barn under og over tre år i hver enkelt barnehage per framgår av barnehagebeskrivelsene for Arna byområde i kapittel 3. Av de kommunale barnehagene i Arna drives Arnatveit barnehage og Arna familiebarnehage i leide bygg. Indre Arna barnehage holder til i midlertidige lokaler i tidligere Indre Arna skule. Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale barnehagene i Arna byområde tilstandskartlagt. Arna familiebarnehage har større vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling av barnehageanleggene finnes i kapittel 3. Dekningsgrad Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser dekningsgrad i Arna byområde pr i det enkelte av de tre barnehageområdene samt i Arna byområde samlet. Barnehageområde Barn 1-5 år bosatt i området Barn i barnehage per Dekningsgrad 1. Garnes og Trengereid % 2. Haugland og Ytre Arna % 3. Lone og Ådnamarka % Arna byområde % Pr hadde Arna byområde 687 barn i barnehager, på samme tid var antall barn bosatt i området 912 barn. Dette BARNEHAGEBRUKSPLAN #73

74 gir en dekningsgrad barnehage for Arna byområde totalt på 75 %. Dette er den nest laveste dekningsgraden blant byområdene, bare Årstad ligger lavere. Arna byområde har tradisjonelt også hatt lavere behov for barnehageplasser enn de øvrige byområdene, men det er forventet at behovet stiger i takt med utbygging av barnehageplasser i Arna. Dekningsgraden er lavest i barnehageområde 1: Garnes og Trengereid på 47 %, og høyest i barnehageområde 3: Lone og Ådnamarka med dekningsgrad på 96 %. Dette er også det mest barnerike barnehageområdet i Arna byområde med 463 barn i alderen 1-5 år. Hovedopptak barnehage 2016 Til sammen 160 barn med barnehagerett søkte plass i Arna i hovedopptaket 2016; 137 barn under 3 år og 23 barn over tre år. Basert på søkertallene til hovedopptaket er barnehagebehovet i Arna 75 %. 91,3 % av søkerne søker plass i egen bydel som alternativ nr. 1. Få barn uten barnehagerett ønsker plass i Arna innen Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20.mai. Bergen kommune oppfylte barnehageretten, men ikke bydelsvis prioritering i Arna. Bergen kommune har i flere år oppfylt bydelsvis dekning i Arna byområde, men i hovedopptaket 2016 var det 10 barn som ønsket plass i byområdet som ikke fikk dette ønsket innfridd. Tilsvarende tall i hovedopptaket i 2015 var 30 barn. Forventet barnetallsutvikling i perioden Det forventes en liten nedgang i antall barn i førskolealder i Arna byområde de nærmeste 3 årene, men fra 2021 og ut prognoseperioden forventes det et jevnt økende antall. I 2030 forventes det at antall barn i gruppen 1-5 år vil være 1155, som er ca. 240 høyere enn i Det er 36 flere barn i førskolealder i Arna byområde i 2016 enn det prognosen fra 2010 prognostiserte, men i årene fram til 2024 viser 2016-prognosen et lavere barnetall enn prognosen fra Figuren på neste side viser den nye prognosen for Arna byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for aldersgruppen 1-5 år. Barn 1-2 år. Det er 350 barn i aldersgruppen i Dette er tilnærmet identisk med anslaget i prognosen fra I motsetning til den forrige prognosen viser 2016-prognosen en liten nedgang de nærmeste 2 årene. Fra 2019 og ut prognoseperioden forventes et økende antall. Sammenlignet med prognosen fra 2010 viser den nye prognosen lavere tall helt fram til 2024, med størst avvik (35 barn) i I 2030 viser den nye prognosen ca. 450 barn i aldersgruppen, som er ca. 100 flere barn enn i Barn 3-5 år. Det er 562 barn i aldersgruppen i Dette er 35 flere barn enn i prognosen fra Mens den gamle prognosen viste et jevnt økende antall barn fram mot 2024, viser den nye prognosen en reduksjon til ca. 520 barn i 2021, mens det fra 2022 og ut prognoseperioden vises en jevnt stor økning til 700 barn i I den siste prognosen er det forutsatt bygget nærmere 1900 nye boliger i byområdet fram mot Bare vel 200 av disse er ventet i den første 4-årsperioden, mens 1050 boliger først forventes bygget etter Antall boliger i første halvdel av prognoseperioden samsvarer relativt bra med antall boliger i 2010-prognosen. BARNEHAGEBRUKSPLAN #74

75 1400 Barn i førskolealder (tall pr. 1.1.) Arna byområde Antall barn År Prognose 1-5 år (2016) Prognose 1-5 år (2010) Den klart mest omfattende boligbyggingen forventes å skje i barnehageområde 3 Lone/Ådnamarka, med hele 1500 nye boliger i løpet av perioden. 500 av disse boligene ligger i det nye boligområdet Vårheia, hvor det forventes byggestart etter Forventninger om omfattende boligbygging fører til en kraftig økning i antall barn i barnehagealder (1-5 år) i barnehageområdet i siste del av prognoseperioden, fra dagens antall på 430 barn til nærmere 680 barn i I barnehageområde 1 Garnes/Trengereid er det lagt inn i underkant av 400 boliger i prognosen. Dette medvirker til et økende barnetall mot slutten av prognoseperioden etter en BARNEHAGEBRUKSPLAN #75

76 nedgang i første del av perioden. I 2030 kan det forventes 270 barn i barnehagealder i barnehageområdet, som vil være en økning på ca. 50 barn fra I barnehageområde 2 Haugland/Ytre Arna forventes det nesten ingen nye boliger i prognoseperioden. Her forventes barnetallet å endre seg lite, men tallene i siste del av perioden ligger likevel ca. 20 høyere enn dagens barnetall i området ( åringer i 2016 og 210 i 2030). Utfordringer På kort sikt blir utfordringen i Arna byområde å skaffe tilstrekkelig antall plasser til de som bor i bydelen og som ønsker plass i Arna bydel. Det må derfor planlegges for flere barnehageplasser fremover. Barnehagebehovet i Arna byområde er lavere enn i de øvrige byområdene, men en antar at behovet vil stige i takt med tilbudet. På lengre sikt må det etableres flere barnehageplasser i tråd med forventet vekst i barnetallet. Veksten i barnetallet i Arna byområde forventes å komme etter 2020, og prognosen viser en økning på om lag 275 barn 1-5 år i 2030 i forhold til barnetallet pr Barnehagestruktur på kort sikt Vedtatte tiltak Til følgende kommunale tiltak/barnehageplasser er det avsatt investeringsmidler i gjeldende økonomiplan: Indre Arna midlertidige barnehage (K) omgjøres til permanent barnehage. Indre Arna barnehage er per i dag midlertidig, men det pågår regulering med tanke på permanent barnehage, og samtidig en utvidelse av barnehagen. Planlagt ferdigstilt i I økonomiplan er det avsatt 15,4 mill. til tiltaket. Når barnehagen står ferdig er det aktuelt å vurdere avvikling av Arna familiebarnehage. Mulige tiltak Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd Oppetveiten barnehage (P) Tomten ligger i barnehageområde 3. Trygge barnehager er tiltakshaver og det er søkt om kommunalt tilskudd for et leke- og oppholdsareal på 365m 2. Under forutsetning av at det gis kommunalt tilskudd til denne private barnehageutbyggeren kan Oppetveiten barnehage stå ferdig august Kommunale tiltak Indre Arna midlertidige barnehage Ligger i barnehageområde 3. Barnehagen har ca. 125 m 2 uutnyttet leke- og oppholdsareal inne, men begrensninger i utearealet når det gjelder parkering. Barnehagen kan utvides med 9 plasser fra høsten Haugland skole I høringsinnspill til skolebruksplanen er det kommet forslag om etablering av oppveksttun ved Haugland skole, eventuelt at anlegget omgjøres til barnehage om ny skole bygges i Brurastien. (barnehageområde 2, Haugland, Ytre Arna). Vurderinger Tomten i Oppetveiten ligger i barnehageområde 3 der det vil være behov for flere barnehageplasser. Tiltakshaver er Trygge barnehager. Barnehagen skulle opprinnelig komme innen 2013, men ble ikke bygget. Utbygger mistet derfor retten til tilskudd. Det ble søkt pånytt om kommunalt tilskudd høsten Bergen kommune går inn for at det gis kommunalt tilskudd til 80 plasser i Oppetveiten fra høsten BARNEHAGEBRUKSPLAN #76

77 Indre Arna midlertidige barnehage utvides med 9 plasser fra høsten 2016 ved at det foretas noen bygningsmessige endringer. Utfordringen ligger i tilkomst og parkering, siden det er mye byggeaktivitet rundt barnehagen. Parallelt pågår det reguleringsplan for permanent barnehage i Indre Arna. Barnehagen har behov for avlastningslokaler i byggeperioden. Det foreslås at avlastningsplasser er på plass i på Lone i På Haugland går en ikke inn for å etablere oppveksttun her. Forutsatt at skolebruksplanen vedtas av bystyret 15.juni 2016, foreslås Haugland skole avviklet fra skoleåret 2018/19. En vil fortrinnsvis legge opp til utbygging og etablering av nye barnehageplasser i områder hvor det tilrettelegges og planlegges for fortetting og utbygging av større boligprosjekter i tråd med kommuneplanens samfunns- og arealdel. En ser ikke for seg at dekningsgrad av barnehageplasser i randsoner skal være like høy som i mer sentrale deler av et byområde. Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden : Strukturtiltak Antall plasser De foreslåtte strukturtiltak vil gi en netto økning på 89 barnehageplasser i Arna byområde, og en dekningsgrad barnehage i Arna byområde på 89,5 % i Når Indre Arna midl. bhg. (K) - utvidelse Oppetveiten barnehage (P) Innstilling til kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehageplasser innenfor økonomiplanperioden Oppetveiten barnehage 80 plasser 2017 Barnehagestruktur på lang sikt Vedtatte tiltak Indre Arna barnehage gjøres permanent Ligger i barnehageområde 3 og omgjøres fra midlertidig til permanent barnehage med 120 plasser i Dette forutsetter at barnehagen drives i midlertidige avlastningslokaler i byggeperioden Mulige tiltak Arna familiebarnehage Ligger i barnehageområde 3, og kan avvikles i 2021 i sammenheng med utvidelsen av Indre Arna barnehage, og barna overflyttes til Indre Arna barnehage. Lone gamle skule Ligger i barnehageområde 3. Tomt er på 7,7 dekar og er uregulert. Det vil være mulig å etablere avlastningslokaler her i ombyggingsperioden av Indre Arna barnehage i perioden Barnehagen kan driftes som ordinær barnehage etter at Indre Arna er ferdigstilt. Moldalia Tomten ligger i et boligutbyggingsområde i barnehageområde 3 (Lone, Ådnamarka). Tomten er regulert til barnehage med 80 plasser, og kan bygges ut ved behov. Vurderinger Indre Arna midlertidige barnehage bygges om til permanent barnehage, og utvides samtidig med 60 barnehageplasser til 120 plasser. Antatt ferdigstillelse i BARNEHAGEBRUKSPLAN #77

78 Det foreslås å etablere avlastningsbarnehage ved Lone gamle skule i ombyggingsperioden. Lone gamle skule ble fraflyttet i forbindelse med at Lone skole fikk ny paviljong i Skolebruksplanen foreslår ikke å gjennomføre tiltak i planperioden som omfatter Lone gamle skole, men bygningsmassen er i dårlig forfatning og bør rives. Det er ca. 6 km fra Indre Arna barnehage til Lone. Det kan etableres en kommunal barnehage som først kan nyttes til avlastningsarealer for Indre Arna barnehage, og etter dette bli ordinær barnehage. Det foreslås å starte regulering av tomten til barnehageformål. Det er ikke avsatt investeringsmidler til tiltaket. Arna familiebarnehage har nå 40 plasser som holder til i leide, ikke optimale lokaler. Det foreslås å avvikle barnehagen når Indre Arna barnehage står ferdig. Barna tilbys plass i Indre Arna barnehage. Det er behov for ytterligere tomter i boligutbyggingsområder i Arna i tråd med forventet vekst i barnetallet. Forslag til tiltak etter 2020 Tiltak Indre Arna permanent barnehage (K) med utvidelse Antall plasser Når Arna familiebarnehage (K)- avvikling Lone barnehage (K) Moldalia barnehage (K) 80 Ut ifra gjeldende prognose vil de skisserte mulighetene etter 2020 kunne gi en dekningsgrad barnehage i Arna byområde på ca. 82 % i Etablering av barnehage i Moldalia sees i sammenheng med boligutbyggingen i området. Bergen kommune eier tomten, som kan bygges ut ved behov. Det foreslås kommunal utbygging. Det er ikke avsatt investeringsmidler til tiltaket. BARNEHAGEBRUKSPLAN #78

79 Andel kommunale og private barnehageplasser i Arna byområde pr , i 2020 og i 2030 om forslagene realiseres: Plasser Barnehageplasser pr Forslag til nye plasser Barnehageplasser 2020 Forslag til nye plasser etter 2020 Barnehageplasser 2030 Antall Andel i % Antall Andel i % Antall Andel i % Kommunale , , ,0 Private , , ,0 Total Investeringsmidler I gjeldende økonomiplan er det avsatt 15,4 mill til Indre Arna permanente barnehage. Ytterligere midler avsettes ved rullering av økonomiplanen. Investeringsmidler til Moldalia barnehage og barnehage ved Lone skole må spilles inn ved rullering av økonomiplanen. BARNEHAGEBRUKSPLAN #79

80 Blokkhaugen barnehage. Foto: Ola Henning Målsnes ÅSANE BYOMRÅDE Eidsvågsneset barnehage. Foto: Barnehagen.

81 Åsane område 8 Kommunal barnehager Privat barnehager Bydelsgrense illustr. jasi / Plan og geodata. Hordvik bhg. Hylkje bhg. Salhus bhg. Sofus bhg. Heimly bhg. Toppemyr bhg. Breistein bhg. Morvikbotn bhg. Haukedalsmyra bhg. Myrdal bhg. Blokkhaugen bhg. Midtbygda bhg. Selegrend bhg. Liakroken bhg. Haukedalen bhg. Rolland- Ulsetskogen bhg. Ulset bhg. Flaktveit bhg. avd. Ulvedal Ulsetåsen bhg. Flaktveit bhg. avd. Ulvehøyen Rolland-Ulsetåsen bhg. Langerinden bhg. Grønskjeret bhg. Tertitten bhg. Tertnesparken bhg. Åsane gårds- og frilufts bhg. Rollandslia bhg. A2G bhg. Våganeset bhg. Eidsvågnest bhg. Ervik bhg. Eidsvåg bhg. N

82 » Åsane byområde hadde en dekningsgrad per på 94,5 %» Det forventes en svak vekst i barnetallet i Åsane byområde fra 2017» Det er god barnehagedekning i byområdet, og det foreslås ingen nye tiltak på kort sikt 4.2 Åsane byområde I Åsane var det innbyggere ved årsskiftet 2015/2016. Byområdet er det nordligste i Bergen og strekker seg geografisk fra Eidsvåg i sør (grense mot Bergenhus) til Nordhordlandsbroen i nord. Åsane har også grense til Arna i øst. Åsane byområde har totalt 32 barnehager, fordelt mellom 10 kommunale og 22 private barnehager. Pr var det totalt 2336 barn som gikk i barnehage i Åsane byområde; av disse var 879 barn under tre år og 1457 barn over tre år. Åsane byområde sammenfaller med Åsane bydel. Byområdet består av fem barnehageområder: Barnehageområde 21: Eidsvåg, Kalvatræet Barnehageområde 22: Haukedalen, Tertnes, Ulsetskogen Barnehageområde 23: Haukås, Hordvik Barnehageområde 24: Flaktveit, Kyrkjekrinsen, Li, Rolland Barnehageområde 25: Mjølkeråen, Salhus I plan for barnehageutbygging var dekningsgrad barnehage i Åsane byområde 93 % (tall per ) mens barnehagebehovet på samme tid var anslått til 91 %. Utenom en mindre utvidelse av Regnbuen barnehage i 2011 har det ikke blitt etablert nye barnehageplasser i Åsane byområde siden forrige plan (2011). I 2014 ble den kommunale barnehagen Bekkjarkrokane barnehage avviklet. I 2015 ble Trollskogen barnehage avviklet. Dekningsgraden i Åsane byområde pr var 94,5 %. BARNEHAGEBRUKSPLAN #82

83 Barnehager i Åsane byområde Tabellen under gir en oversikt over alle barnehager i Åsane byområde, for hvert barnehageområde, hvorvidt de er kommunal eller privat og antall barn i barnehagen per ! FAKTA Barnehager i Åsane byområde har i gjennomsnitt 73 barn. Av byområdets 32 barnehager, har den største 299 barn, mens den minste har 14 barn. Barnehageområde og enhet K/P Antall barn Barnehageområde 21: Eidsvåg, Kalvatræet A2G barnehage P 144 Eidsvågneset barnehage P 40 Ervik barnehage K 67 Kidsa Eidsvåg P 30 Våganeset barnehage P 14 Sum barnehageområde Barnehageområde 22: Haukedalen, Tertnes, Blokkhaugen barnehage K 59 Espira Ulsetskogen barnehage P 299 Grønskjeret barnehage AS P 96 Haukedalsmyra Kanvas-Barnehage P 60 Kidsa Haukedalen AS P 84 Kidsa Midtbygda P 66 Kidsa Tertitten P 44 Morvikbotn barnehage K 57 Tertnes Førskole AS P 28 Ulset barnehage P 54 Ulsetåsen barnehage K 28 Sum barnehageområde Barnehageområde 23: Haukås, Hordvik Gamleskulen barnehage P 60 Kidsa Breistein AS P 105 Barnehageområde og enhet K/P Antall barn Kidsa Hylkje AS P 154 Sofusbarnehagen AS P 31 Trollskogen barnehage K 0 Sum barnehageområde Barnehageområde 24: Flaktveit, Kyrkjekrinsen, Li Gnist Barnehager Rollandslia AS P 110 Kidsa Myrdal AS P 172 Langerinden barnehage K 58 Liakroken barnehage K 111 Rolland barnehage K 68 Stiftelsen Selegrend barnehage P 23 Ulvedalen barnehage K 29 Ulvhøyen barnehage K 58 Åsane Gårds- og friluftsbarnehage P 92 Sum barnehageområde Barnehageområde 25: Mjølkeråen, Salhus Heimly barnehage P 30 Kidsa Toppemyr AS P 48 Salhus barnehage K 17 Sum barnehageområde SUM ÅSANE BYOMRÅDE 2336 Kilde: Utdanningsdirektoratet og årsmeldingstall for 2015 i Basil BARNEHAGEBRUKSPLAN #83

84 Om barnehager i Åsane byområde Antall barn under og over tre år i hver enkelt barnehage pr framgår av barnehagebeskrivelsene for Åsane byområde i kapittel 3. Flaktveit barnehage drives er i to bygg. Avdelingen i Ulvedalen torg holder til i lokaler som Bergen kommune leier av borettslaget. Rolland-Ulsetåsen barnehage holder også til i to bygg. Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale barnehagene i Åsane byområde tilstandskartlagt. Seks av de kommunale barnehagene i Åsane har større vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling av barnehageanleggene finnes i kapittel 3. Dekningsgrad Barnehageområde Barn 1-5 år bosatt i området Barnehageområde 21: Eidsvåg, Kalvatræet Barnehageområde 22: Haukedalen, Tertnes, Ulsetskogen Barnehageområde 23: Haukås, Hordvik Barnehageområde 24: Flaktveit, Kyrkjekrinsen, Li, Rolland Barnehageområde 25: Mjølkeråen, Salhus Barn i barnehage pr Dekn.- grad ,7 % ,2 % ,7 % ,5 % ,9 % SUM ÅSANE BYOMRÅDE ,5 % Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser dekningsgrad barnehage i Åsane byområde pr i det enkelte av de fem barnehageområdene, samt i Åsane byområde samlet. Pr var det 2336 barn som gikk i barnehage i Åsane byområde. På samme tid var det registrert 2472 barn bosatt i Åsane. Dette gir en dekningsgrad på 94,5 %. Det er store variasjoner i dekningsgrad mellom barnehageområdene. Dekningsgraden er lavest i barnehageområde 25 (Mjølkeråen, Salhus) med en dekningsgrad på ca. 25 %, og høyest i barnehageområde 22 (Haukedalen, Tertnes, Ulsetskogen) med en dekningsgrad på 137 %. Barnehagebehovet antas også å være ulikt fra barnehageområde til barnehageområde; blant annet ut fra om barnehageområdet ligger sentralt eller mer i randsonen av et byområde. Hovedopptak barnehage 2016 Til sammen 419 barn med barnehagerett søkte plass i Åsane i hovedopptaket 2016; 374 barn under 3 år og 45 barn over tre år. Basert på søkertallene til hovedopptaket er barnehagebehovet i Åsane 91 %. Til sammen 366 barn med barnehagerett søker plass i egen bydel som alternativ nr. 1, dvs. 87,4 %. 37 barn uten barnehagerett ønsker plass i Åsane innen Hovedopptaket for barnehage 2016 ble avsluttet 20.mai. For Åsane ble bydelsvis prioritering oppfylt ved at alle som søkte plass i Åsane fikk tilbud om plass i egen bydel. BARNEHAGEBRUKSPLAN #84

85 3500 Barn i førskolealder (tall pr. 1.1.) Åsane byområde Antall barn År Prognose 1-5 år (2016) Prognose 1-5 år (2010) Forventet barnetallsutvikling i perioden Antall førskolebarn i Åsane har blitt noe lavere de siste årene. Fra og med 2017 og ut prognoseperioden forventes det nå et økende antall, men veksten som ventes er betydelig lavere enn i prognosen fra I 2016 er det åringer i Åsane byområde. Dette er 160 færre enn 2010-prognosen viste. Forskjellen mellom den nye prognosen og 2010-prognosen øker til nærmere 350 barn i I 2030 kan det forventes i overkant av åringer i byområdet. Dette er ca. 350 høyere enn i 2016, men ca. 200 lavere enn 2010 prognosen viste i Hovedgrunnen til forskjellen mellom prognosene er sannsynligvis at det til BARNEHAGEBRUKSPLAN #85

86 erstatning for større familieboliger i nordre deler av Åsane (som er blitt utsatt i flere omganger) nå både bygges og vil bli bygget flere mindre leiligheter i sentrale deler av Åsane i årene framover. Dette gir ikke like stor vekst i barnetallet i byområdet som tidligere forventet. Figuren på forrige side viser den nye prognosen for Åsane byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for aldersgruppen 1-5 år. Barn 1-2 år. Det er 967 barn i aldersgruppen i Dette er 81 færre enn prognosen fra 2010 viste. Det forventes en jevn økning i aldersgruppen fra 2017 og ut prognoseperioden. Forskjellen mellom den nye prognosen og 2010-prognosen vil først øke litt og deretter holde seg konstant i årene framover. I 2030 viser den nye prognosen ca barn i aldersgruppen, som er ca. 150 flere enn i Barn 3-5 år. Det er 1505 barn i aldersgruppen i Dette er 79 færre enn prognosen fra 2010 viste. I årene framover forventes det først en liten nedgang i antall 3-5 åringer, men fra 2020 kan det forventes en relativt stor og jevn økning ut prognoseperioden. Forskjellen mellom den nye prognosen og 2010-prognosen forventes å bli større og opp mot 250 barn fra og med I løpet av hele prognoseperioden kan det forventes en økning på ca. 190 barn, til ca åringer i Avklaringer rundt bybanetraseen og videre utredning og bygging av bybane vil kunne påvirke den framtidige boligutbyggingen og utviklingen av Åsane i stor grad. En fortetting med mer sentralisering av boligbyggingen på og ved Åsane senter, er allerede i gang. I den nye prognosen er det forutsatt bygget 2400 nye boliger i Åsane fram mot 2024, og ytterligere 1200 boliger i perioden Mer enn halvparten av den boligbyggingen som forventes i årene før 2025 ligger i sentrale deler; ved Åsane senter, Myrdal og Ulset Vest. Resten av boligbyggingen fordeler seg i denne perioden over hele Åsane. Etter 2024 forventes halvparten av de nye boligene å komme i den nordøstlige delen; i skolene Haukås og Hordvik sine opptaksområder. Det har vært bygget ca. 350 færre boliger i Åsane de siste 5 årene enn det som ble forutsatt i 2010-prognosen. Dette er med på å forklare at barnetallene ikke har holdt seg høyere de siste årene. Dette vil påvirke utviklingen de nærmeste årene, spesielt for aldersgruppen 3-5 år. I årene fram mot 2024 er det lagt inn like mange boliger i begge prognosene, men i den siste prognosen med en høyere andel boliger i sentrale deler av Åsane. I den nye prognosen er det forventet flest nye boliger (vel 1350 boliger) i barnehageområde 24 Flaktveit/Kyrkjekrinsen/Li/Rolland, alle i første halvdel av prognoseperioden. Boligbyggingen i dette området er konsentrert i Kyrkjekrinsen skole sitt opptaksområde, i Vågsbotn/Eikås i retning mot Haukås, i Myrdal/Ulset/Saurås (Ulset Vest) og like nord for Åsane senter. Forventet vekst i barnetallet i barnehageområdet er mindre enn antall nye boliger skulle tilsi, men dette skyldes både at det er mange mindre leiligheter som ikke er tiltenkt barnefamilier og at barnetallet i andre deler av barnehageområdet er synkende. Antall 1-5 åringer i barnehageområde 24 forventes å øke fra 815 i 2016 til ca. 970 i 2023, for deretter å bli redusert til rundt 920 i Dette tilsvarer dermed bare en økning på vel 100 barn i barnehagealder hele perioden. I barnehageområde 23 Haukås/Hordvik er det forventet ca. 900 boliger i prognoseperioden, hvorav vel 750 i siste halvdel. En ytterligere utsettelse av den boligbyggingen som lenge har vært antydet gjør at antall 1-5 åringer i dette barnehageområdet nå ikke forventes å øke før etter Fra 2021 forventes antallet å øke fra ca. 340 barn til nærmere 470 BARNEHAGEBRUKSPLAN #86

87 barn i I 2016 er det 344 barn i barnehageområdet. Hvis alle planlagte boligområder blir realisert, kan det bli en betydelig boligbygging i området også etter I barnehageområde 22 Haukedalen/Tertnes/Ulsetskogen er det forventet ca. 700 nye boliger i prognoseperioden, hvorav nærmere 500 i siste halvdel. Boligbyggingen i dette området er også utsatt i forhold til det som ble lagt til grunn i prognosen. Den forventede økningen i barnetallet blir derfor både mindre og utsatt i tid i forhold til det den forrige prognosen viste. Antall 1-5 åringer i barnehageområdet forventes nå å bli redusert med ca. 40 barn fram mot 2019, for deretter å øke med ca. 80 barn utover i perioden, til ca. 680 barn i I barnehageområde 21 Eidsvåg/Kalvatræet er det forventet ca. 350 boliger i prognoseperioden. Det har vært bygget færre boliger i området de siste 5 årene enn det som ble lagt inn i 2010-prognosen, men disse boligene ser ut til å bli realisert i den kommende perioden. I 2016 er det åringer i området. Dette er ca. 70 færre enn prognosen fra 2010 viste. I årene framover forventes antallet å øke til opp mot 350 barn i 2030, men tallene er lavere enn i prognosen fra I barnehageområde 25 Mjølkeråen/Salhus er det forutsatt bygget 250 nye boliger i perioden. Barnetallsutviklingen i dette området i årene framover ut til å samsvare godt med prognosen fra 2010, selv om tallene de siste årene har vært høyere enn 2010-prognosen viste. Antall 1-5 åringer i barnehageområdet forventes å holde seg mellom 360 og 410 i hele perioden. De høyeste tallene er mot slutten av perioden, men tallene er på samme nivå som i 2012 og Utfordringer Bergen kommune har årlig oppfylt bydelsvis dekning i Åsane byområde. Byområdet har høy dekningsgrad og det er en utfordring at mange barnehager går med ledig kapasitet. Overkapasiteten i Åsane skyldes bl.a. forventning om økt boligbygging, men denne er blitt skjøvet ut i tid. Dette gjelder spesielt i barnehageområde 23 Haukås, Hordvik. Flere av de store, private barnehagene i dette området har mye ledig areal. Dekningsgraden i Åsane byområde framover vil være høyere enn det behovet tilsier, og det vil derfor ikke være behov for å øke kapasiteten i Åsane byområde på kort sikt. Det er ønskelig med noen strukturtiltak for å vri tilbudet mot der behovet er størst. Det er mange store barnehager i Åsane byområde, og i flere av disse mye ledige areal. Dersom en ser på barnehager som har mer enn 20m 2 ledig areal og der det ikke foreligger begrensninger i godkjenning, var det pr i underkant av 1500m 2 ledig areal til sammen i barnehagene i Åsane byområde. Barnehagestruktur på kort sikt Vedtatte tiltak på kort sikt Det er ingen vedtatte tiltak i Åsane byområde som har søkt om eller blitt lovet kommunalt tilskudd. Mulige tiltak Kommunale tiltak Flaktveit barnehage i barnehageområde 24 (Flaktveit, Kyrkjekrinsen, Li, Rolland) drives i to bygg. Den ene avdelingen drives i leide lokaler, og kan avvikles. Vurderinger Flaktveit barnehage, avdeling Ulvedalen holder til i sokkeletasjen i en boligblokk, og lokalene er ikke optimale. Det BARNEHAGEBRUKSPLAN #87

88 er heller ikke tjenlig med barnehage i to bygg, og det foreslås å avvikle avdeling Ulvedalen (36 plasser) fra Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden Strukturtiltak Med det foreslåtte strukturtiltaket vil antall barnehageplasser i Åsane reduseres med 36 plasser, noe som gir en dekningsgrad barnehage i Åsane byområde i 2020 på ca. 90 %. Barnehagestruktur på lang sikt Det er forventet en svak vekst i barnetallet i Åsane byområde på lengre sikt. Det er knyttet noe usikkerhet til om - og i tilfelle hvor stor effekt en mulig bybanetrase til Åsane vil gi. Det er ønskelig at det avsettes tomter til barnehageformål som kan bygges ut på sikt ved behov. For tiltak basert på forslag i skolebruksplanen forutsettes det at skolebruksplanen blir vedtatt av bystyret, som behandler planen 16. juni Mulige tiltak Antall plasser Når Flaktveit barnehage avd. Ulvedalen, avvikling Tomten til Trollskogen barnehage i barnehageområde 23 (Haukås, Hordvik) reguleres til permanent barnehage for 75 barn. Tomten kan bygges ut ved behov. Ulset Vest er et stort boligutbyggingsområde i Åsane i barnehageområde 22 (Haukedalen, Tertnes, Ulsetskogen ). To tomter er regulert til barnehageformål og kan utbygges på sikt i takt med behov. Tomten Ulset Vest 1, som ligger i Salhusveien ved BiR, kan gi en barnehage for ca. 75 barn. Grendaskolen på Skinstø er nå fraflyttet. Tomten er kommunal og det kan etableres barnehage på tomten ved behov. Mjølkeråen skole er i dag skole for trinn (kombinert skole). Dersom elever fra Hordvik i framtiden får Kyrkjekrinsen som ny ungdomsskole, og ikke busses til Mjølkeråen som i dag, vil dette frigjøre areal ved Mjølkeråen skole. I dag er det tilstrekkelig med barnehageplasser i Åsane. En vil komme tilbake til om det er behov for å etablere barnehageplasser her ved neste rullering av barnehagebruksplanen. Når Eidsvåg skole skal bygges ny vil det bli tomteareal igjen. Ut fra at det er få barnehager i dette området, og det grenser mot Bergenhus byområde, kan en på sikt vurdere om det er behov for barnehageplasser. Det vil gjøres ved neste rullering av barnehagebruksplanen. Forslag til tiltak etter 2021 Trollskogen barnehage, regulering av tomt (K) Antall plasser Ulset Vest 1 (P) 80 Skinstø grendaskole (K) 80 Når Dersom det etableres 225 plasser i Åsane etter 2020 vil dekningsgrad barnehage i Åsane byområde anslagsvis bli på 90 % i BARNEHAGEBRUKSPLAN #88

89 Andel kommunale og private barnehager i Åsane byområde pr , i 2020 og i 2030 om tiltakene realiseres: Plasser Barnehageplasser pr Forslag til nye plasser Barnehageplasser 2020 Forslag til nye plasser etter 2020 Barnehageplasser 2030 Antall Andel i % Antall Andel i % Antall Andel i % Kommunale , , ,8 Private , , ,2 Total BARNEHAGEBRUKSPLAN #89

90 Kidsa Christinegård. Foto: Barnehagen BERGENHUS BYOMRÅDE Rosetårnet barnehage. Foto: Barnehagen

91 Solbakken bhg. avd. Hellebakken Øyjorden bhg. Bergenhus byområde 2 Kommunal barnehager Privat barnehager Bydelsgrense illustr. jasi / Plan og geodata. Solbakken bhg. Hellemyren bhg. Biskopshavn kirke bhg. Blokksberg bhg. Sølvberget bhg. Vinterdalen bhg. Nyhavn bhg. Christinegård bhg. Sandviken menighets bhg. Mulesvingen bhg. Fredriksberg bhg. Kalmargaten bhg. Jekteviken bhg. Bergen bhg. Nykirken Menighets bhg. Klosteret bhg. Marineholmen bhg. Ladegården bhg. Marken bhg. Avd. Birkebeiner Rosetårnet bhg. Granebo/Radiostasjonen Naturbhg. Granebo/Radiostasjonen Naturbhg. Bergens Barneasyl Marken bhg. Domkirken bhg. Starefossen bhg. Kalfarveien bhg. Fagertun bhg. Nubben bhg. Nygårdsparken bhg. Landås Menighets bhg. Karusellen bhg. Hunstad bhg. Ravneberget bhg. N Vognstølen bhg.

92 » Flere barn enn de som bor i Bergenhus ønsker plass i byområdet» Det forventes en økning på ca. 350 barn i byområdet i perioden » Det etableres nye kommunale barnehageplasser i Haugeveien, på Skansemyren og i Møhlenpris oppveksttun 4.3 Bergenhus byområde Bergenhus omfatter sentrale deler av byen, og hadde innbyggere pr. 31.desember Området strekker seg geografisk til Lønborg i nord mot Åsane bydel, og Haukeland universitetssykehus i sør mot Årstad bydel, Arna mot øst og Laksevåg mot vest. Bergenhus byområde har totalt 36 barnehager, fordelt mellom 13 kommunale og 21 private barnehager, hvorav fire drives av Helse Bergen og tre drives av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Pr var det totalt 1735 barn som gikk i barnehage i Bergenhus byområde; av disse var 666 barn under tre år og 1069 barn over tre år.! FAKTA Flere barn enn de som bor i byområdet ønsker barnehageplass i Bergenhus. Til tross for at antall plasser i byområdet er høyere enn barnetallet, er det en utfordring å oppfylle bydelsvis dekning i Bergenhus. Bergenhus byområde består av to barnehageområder: Barnehageområde 5: Chr. Krybbe, Eventyrskogen, Hellen, Krohnengen og Haukeland Barnehageområde 6: Møhlenpris og Nordnes Byområdet sammenfaller med Bergenhus bydel, med unntak av Vognstølen barnehage. Denne barnehagen ligger i Årstad bydel, men er medregnet i Bergenhus byområde fordi barnehagen hører til Haukeland skolekrets (barnehageområde 5). I plan for barnehageutbygging var dekningsgrad barnehage i Bergenhus byområde 97 % (tall pr ) mens barnehagebehovet på samme tid var på 104 %. Dette viser at byområdet hadde flere søkere enn bosatte barn. Følgende plasser er blitt etablert i Bergenhus byområde siden 2011: Nykirken menighetsbarnehage (P) utvidelse i 2012 med 20 plasser Kidsa Ladegården barnehage (P) utvidelse i 2013 med 20 plasser. BARNEHAGEBRUKSPLAN #92

93 ! FAKTA Barnehager i Bergenhus byområde har i gjennomsnitt 48 barn. Av byområdets 36 barnehager, har den største 151 barn, mens den minste har 18 barn. Dekningsgraden i Bergenhus pr var 106 %. Barnehager i Bergenhus byområde Tabellen gir en oversikt over alle barnehager i Bergenhus byområde, fordelt på barnehageområde, eierforhold (K=kommunal, P=privat/ikke-kommunal, S=Statlig), samt totalt antall barn i barnehagen per Barnehageområde og enhet Barnehageområde 5 Christi Krybbe, Eventyrskogen, Hellen, Krohnengen og Haukeland K/P Antall barn Akasia Domkirken barnehage P 34 Akasia Landås Menighetsbarnehage P 29 Akasia Sandviken Menighet barnehage P 29 Bergens Barneasyl P 75 Biskopshavn Kirkes barnehage P 20 Blokksberg barnehage SiB P 49 Fagertun barnehage SiB P 53 Granebo naturbarnehage K 70 Hellebakken barnehage K 32 Hellemyren barnehage K 22 Helse Bergen HF Hunstad Barnehage S 43 Helse Bergen HF Ravnebjerget Barnehage S 71 Helse Bergen HF Vinterdalen Barnehage S 58 Helse Bergen HF Vognstølen Barnehage S 70 Kalfarveien barnehage K 56 Karusellen barnehage P 18 Kidsa Christinegård P 48 Barnehageområde og enhet K/P Antall barn Kidsa Ladegården AS P 85 Kidsa Nyhavn P 42 Kidsa Sølvberget P 29 Marken barnehage K 52 Mulesvingen barnehage K 85 Nubben barnehage P 40 Solbakken barnehage K 62 Starfossen barnehage P 18 Øyjorden barnehage K 151 Sum Barnehageområde Barnehageområde 6 Møhlenpris og Nordnes Akasia Nykirken barnehage P 66 Bergen barnehage P 28 Fredriksberg barnehage K 30 Jekteviken barnehage SiB P 61 Kalmargaten barnehage K 18 Klosteret barnehage K 40 Marineholmen barnehage Drift AS P 29 Nygårdsparken barnehage K 78 Rosetårnet barnehage K 44 Sum Barnehageområde SUM BERGENHUS BYOMRÅDE 1735 Kilde: Udir og årsmeldingstall for 2015 i Basil BARNEHAGEBRUKSPLAN #93

94 Om barnehagene i Bergenhus byområde Antall barn under og over tre år i den enkelte kommunale barnehage per fremgår av barnehagebeskrivelsene for Bergenhus byområde, se kapittel 3. Marken barnehage drives i to bygg, der Marken avdeling Birkebeiner er midlertidig og holder til i leide lokaler ved Støletorget. Hellemyren barnehage (K) har også midlertidig godkjenning, og holder til i lokaler leid av Røde Kors. Helse Bergen HF driver fire barnehager i Bergenhus byområde: Hunstad, Vinterdalen, Vognstølen og Ravnebjerget barnehager, mens Studentsamskipnaden i Bergen driver tre; Jekteviken, Fagertun og Blokksberg. Dette er barnehager som retter seg mot egne grupper av søkere. Helse Bergen prioriterer barn av ansatte som et rekrutteringstiltak, SiB sine barnehager er et velferdsgode for studenter. Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale barnehagene i Bergenhus byområde tilstandskartlagt. I Kalfarveien barnehage, Klosteret barnehage (Kalmargaten) samt Hellebakken barnehage er det større vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling av barnehageanleggene finnes i kapittel 3. Kommunale barneparker i Bergenhus I forbindelse med bystyrebehandling av Kvalitetsmelding barnehage (B-sak 20-15) ble det fattet vedtak om å gjennomføre en kartlegging av kommunale tomter hvor det tidligere var barneparker, med tanke på om disse kunne nyttiggjøres og eventuelt gi barnehageplasser. I Bergenhus byområde ble det tidligere drevet en rekke barneparker. Med unntak av Dokkebakken er ingen av parkene lengre i drift. Størrelsen på byggene på eiendommene der det tidligere ble drevet barnepark er mellom 20m 2-60 m 2. En kartlegging av byggene viser at bruken av dem varierer, noen er fortsatt i bruk, dvs. leid ut til ordinære barnehager eller brukt av velforeninger og andre er i dårlig stand. Navn Christinegård Ca. str.på parkhus Tilstand/kommentar 55 m 2 I god stand. I dag i bruk som tilleggsareal til en barnehage. Tomtestr. (m 2 ) 1620 Dokkebakken 35 m 2 I god stand. Barnepark 2500 Flagghaugen 50 m 2 I god stand. Brukes av Hellen skole Jægermyren 40 m 2 I dårlig stand. Utleid 2800 Nordnes lekeplass 20 m 2 Blir en del av Haugeveien barnehage Ole Irgensvei 15 m 2 I dårlig stand. 770 Skansemyren Skanseparken Stemmeveien Nygårdsparken 30 m 2 Blir en del av Skansemyren barnehage 35 m 2 Leid ut til Stølestrøkene velforening 35 m 2 I god stand. Leid ut til Svartedikets Vel 35 m 2 I bruk av Nygårdsparken midlertidige barnehage Sudmannsvei 33 m 2 I god stand. Uavklart bruk * * * 1900 Parkeiendommene er relativt små og av de som er utskilt med egnet gårds- og bruksnummer varierer de mellom 770m 2 og 2800 m 2. Noen parker tilhører gårds- og bruksnummer som er * BARNEHAGEBRUKSPLAN #94

95 delt opp i flere parseller og underbruk. For disse barneparkene er det ikke mulig å oppgi tomtestørrelse (markert med *). Parkarealene er mest egnet som tilleggsareal/kompensasjon for manglende uteareal i andre barnehager. Skal en få en mer strategisk bruk må en se på utleiepraksis av disse parkarealene, og det må også påregnes kostnader til istandsetting av området. Dekningsgrad Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser dekningsgrad barnehage i Bergenhus byområde pr i hver av de to barnehageområdene samt i byområdet samlet. Barnehageområde 5: Christi Krybbe, Eventyrskogen, Hellen, Krohnengen og Haukeland Barn 1-5 år bosatt i område Barn i barnehg. per Dekn.- grad % 6: Møhlenpris og Nordnes % Bergenhus byområde % Pr var det 1735 barn som gikk i barnehage i Bergenhus byområde. På samme tid var det bosatt 1636 barn i alderen 1-5 år. Dette gir en dekningsgrad i Bergenhus byområde på 106 % ved utgangen utgangen av Lavest dekningsgrad hadde barnehageområde 6 Møhlenpris og Nordnes med 87 %. Dekningsgraden i barnehageområde 5 Christi Krybbe, Eventyrskogen, Hellen, Krohnengen og Haukeland var på 113 %. Hovedopptak barnehage 2016 Til sammen 458 barn med barnehagerett søkte plass i Bergenhus i hovedopptaket 2016; 398 barn under 3 år og 60 barn over tre år. 71,2 % av søkerne søker plass i egen bydel som alternativ nr. 1. Til sammen 41 barn uten barnehagerett ønsker plass i Bergenhus innen Basert på søkertallene til hovedopptaket er barnehagebehovet i Bergenhus 113 %. Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20. mai. Bergen kommune oppfylte barnehageretten, men ikke bydelsvis prioritering i Bergenhus. Forventet barnetallsutvikling i perioden I Bergenhus byområde forventes det at antall barn i førskolealder vil øke mye fra og med 2017 til og med 2021, først i aldersgruppen 1-2 år og deretter i aldersgruppen 3-5 år. I løpet av disse 5 årene forventes antall 1-5 åringer i Bergenhus å øke med ca. 350 barn, fra knapt 1650 barn til nærmere 2000 barn. I resten av prognoseperioden forventes antallet å holde seg relativt stabilt. I 2030 viser prognosen ca barn. Det er 180 færre barn i førskolealder i Bergenhus byområde i 2016 enn det prognosen fra 2010 viste, men fra og med 2021 ligger den nye prognosen høyere enn 2010-prognosen. Som følge av netto utflytting av barnefamilier fra Bergenhus, er det forholdsmessig flere 1-2 åringer enn 3-5 åringer i dette byområdet sammenlignet med andre byområder. Dette er et viktig poeng i planleggingen av barnehagekapasitet. Figuren nedenfor viser den nye prognosen for Bergenhus byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for aldersgruppen 1-5 år. BARNEHAGEBRUKSPLAN #95

96 2500 Barn i førskolealder (tall pr. 1.1.) Bergenhus byområde Antall barn År Prognose 1-5 år (2016) Prognose 1-5 år (2010) Barn 1-2 år. Det er 724 barn i aldersgruppen i Dette er 115 færre enn prognosen fra 2010 viste. I løpet av de 3 neste årene forventes denne forskjellen å være utliknet. Fra og med 2019 ligger den nye prognosen noe over 2010-prognosen. Fra 2021 og ut prognoseperioden forventes antall 1-2 åringer å holde seg stabilt mellom 920 og 950 barn, som er ca. 200 over antallet i Barn 3-5 år. Det er 912 barn i aldersgruppen i Dette er 64 færre enn prognosen fra 2010 viste. Mens den gamle prognosen viste et svakt økende antall barn i hele perioden fram mot 2024, viser den nye prognosen, på grunn av lavere fødselstall, en liten nedgang de nærmeste 3 årene, men til gjengjeld en mye større vekst de påfølgende årene. Fra og med 2022, når prognosen viser 1055 barn, ligger den nye BARNEHAGEBRUKSPLAN #96

97 prognosen over den gamle. I siste del av prognoseperioden forventes antallet å øke til ca barn, som også er ca. 200 over antallet i I tabellen på forrige side er 2016-prognosen for barn i alderen 1-5 år gjengitt. Tabellen viser den forventede utviklingen i gruppene 1-2 år og 3-5 år hver for seg, og det samlede antall barn i alderen 1-5 år vises med årlig endring og akkumulert endring i forhold til året I den siste prognosen er det tatt høyde for over 1700 nye boliger i byområdet. Tallene er høyest i starten av prognoseperioden og i årene Antall nye boliger er litt høyere enn i 2010-prognosen, noe som også medvirker til en forventning om høyere barnetall. Veksten er likevel noe mindre enn for tilsvarende antall boliger i andre byområder. Dette er fordi mange av boligene forventes å være mindre leiligheter som i utgangspunktet ikke er beregnet for barnefamilier. Mange nye leiligheter vil også medføre en god del internflytting i Bergenhus slik at en del andre typer boliger blir ledige i markedet. Det er derfor ikke helt enkelt å vite hvordan boligbyggingen og flyttingen vil påvirke antall barn i de ulike barnehageområdene. Hele 1300 av de nye boligene er forventet i barnehageområde 5 Chr. Krybbe/Hellen/Krohnengen/Haukeland. Her er det forventet mye boligbygging flere steder, men lite i opptaksområdet til Christi Krybbe skoler. Omfattende boligbygging bidrar til en kraftig økning i antall barn i barnehagealder (1-5 år) i barnehageområdet, fra i underkant av 1200 barn i 2016 til over 1400 fra og med I barnehageområde 6 Møhlenpris/Nordnes er det ventet ca. 400 nye boliger. Dette bidrar til en vekst fra 450 barn i 2016 til over 600 fra og med Utfordringer Til tross for at antall plasser i byområdet er høyere enn barnetallet, noe som gir en dekningsgrad i byområdet over 100 %, er det en utfordring å oppfylle bydelsvis prioritering barnehage til de som bor i Bergenhus. Flere barn enn de som bor i byområdet søker barnehageplass i Bergenhus. I hovedopptaket 2016 var det 36 barn som ønsket plass i Bergenhus byområde som ikke fikk dette ønsket innfridd. Tilsvarende tall i hovedopptaket 2015 var 61 barn. Flere årsaker spiller inn. Byområdet har en rekke barnehager som er rettet mot egne grupper av søkere. Helse Bergen og Studentsamskipnaden har til sammen sju barnehager i Bergenhus, og disse tilbyr barnehageplass etter andre kriterier enn bostedsadresse. En opptelling i mai 2016 viser at nærmere 200 barn som ikke bor i Bergenhus har en plass i en av SiB sine barnehager i byområdet. Antall barn i byområdet kan også være noe underrapportert, som følge av høy studentandel. Dette gjør at Bergenhus byområdet har ekstra utfordringer; det er nok barnehageplasser, men likevel oppnår en ikke bydelsvis prioritering. På kort sikt er utfordringen å sikre at de som ønsker plass i byområdet får dette. I Bergenhus byområde er det begrensede og små arealer som vanskeliggjør etablering av plasser i byområdet med tilstrekkelig uteareal. På denne bakgrunn ble det våren 2015 vedtatt en Bybarnehagestandard for byområdene Bergenhus og Årstad. Etter bybarnehagestandarden kan det legges et lavere areal til grunn ved etablering av kommunale og private barnehageplasser som krever ny godkjenning. BARNEHAGEBRUKSPLAN #97

98 Barnehagestruktur på kort sikt Vedtatte tiltak Til følgende tiltak/barnehageplasser er det avsatt investeringsmidler til etablering i gjeldende økonomiplan: Haugeveien barnehage (K). Det er avsatt 15,5 mill til prosjektet i økonomiplan , og bygging pågår. Forventet ferdigstilt i august 2016 med 75 plasser. Skansemyren barnehage (K). Det er avsatt 38,4 mill til prosjektet i økonomiplanperioden. Skansemyren gir 60 plasser, og er planlagt ferdigstilt i Skansemyren barnehage skal overta for Fredriksberg barnehage som rekrutteringsbarnehage til Granebo. Møhlenpris oppveksttun (K). Det er avsatt 28,7 mill. i økonomiplanperioden til Møhlenpris oppveksttun barnehage, med forventet ferdigstillelse Barnehagedelen i oppveksttunet bygges etter bybarnehagestandarden og vil gi 70 plasser. Følgende tiltak har politiske vedtak knyttet til seg: Marken barnehage, avdeling Birkebeiner. I B-sak 1049 /13 Forlenget drift av barnehageplasser i midlertidige lokaler - veien videre ble det vedtatt avvikling av de midlertidige barnehagene innen Godkjenningen muliggjør at en opprettholder plassene i Marken barnehage avdeling Birkebeiner barnehageåret 2016/2017. Nygårdsparken midlertidige barnehage. I B-sak 1049 /13 Forlenget drift av barnehageplasser i midlertidige lokaler - veien videre ble det vedtatt avvikling av de midlertidige barnehagene innen Hellemyren barnehage, midlertidig drift Bergen kommune har driftet Hellemyren barnehage siden 2012, jfr. B-sak1064/12. Barnehagen har midlertidig godkjenning og holder til i leide lokaler i Bergen Røde kors sykehjem i Ellerhusens vei i Sandviken, og skulle vært avviklet i 2016 utfra vedtaket om avvikling av de midlertidige barnehagene (B-sak 1049/13). Mulige tiltak Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd Jekteviken barnehage (P). Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har søkt om kommunalt tilskudd til en utvidelse på 190 m 2, som kan gi 42 plasser vurdert etter bybarnehagestandarden. Antatt ferdigstillelse januar 2017/august Akasia Nykirken barnehage(p) Akasia søker om tilskudd til en utvidelse med 4 plasser. Nyhavn (P). Akasia søker om kommunalt tilskudd til etablering av en barnehage for barn. Forventet ferdigstillelse august Kommunale tiltak Barnehage på Nordnes skole (K). Det er mulig å få opprettet barnehageplasser i forbindelse med rehabilitering av Nordnes skole. Nygårdsparken midlertidige barnehage Barn og personale fra Nygårdsparken barnehage flytter inn i Møhlenpris oppveksttun i Det foreslås å opprettholde drift av Nygårdsparken midlertidige BARNEHAGEBRUKSPLAN #98

99 barnehage som en del av Møhlenpris oppveksttun i to år til flere tiltak er på plass i byområdet. Vurderinger Bergen kommune har ikke oppfylt bydelsvis prioritering til barnehageplass i Bergenhus byområde, til tross for at dekningsgrad barnehage i byområdet er over 100 %. Med den store etterspørselen etter barnehageplass i Bergenhus, er det behov for flere plasser i byområdet. På bakgrunn av lav barnehagedekning i byområdet, og i påvente av at bl.a. barnehage i Damsgårdssundet (Årstad) skal ferdigstilles, foreslås det å drive den midlertidige barnehage i Nygårdsparken til 2019, under forutsetning av at de nødvendige godkjenninger foreligger. Når Småpudden åpner i juni 2016 blir Damsgård knyttet til Møhlenpris på en måte som gjør det mulig å se områdene i sammenheng med hverandre. Det foreslås å gi kommunalt tilskudd til utvidelsen i Jekteviken barnehage. Jekteviken barnehage ligger i barnehageområde 6. En går ikke inn for å gi tilskudd til utvidelse i Akasia Nykirken barnehage utifra en totalvurdering av at barnehagen ikke har tilstrekkelig areal til dette. En går inn for å opprette barnehageplasser på Nordnes i forbindelse med rehabilitering av skolen. Dette forutsetter at det avsettes investeringsmidler til tiltaket ved rullering av økonomiplan Organisasjonsform avgjøres på et senere tidspunkt når en er kommet lenger i prosessen. forlenget drift av de midlertidige plassene i Marken barnehage avdeling Birkebeiner, og en tar sikte for å drifte avdelingen til og med barnehageåret 2016/17 i påvente av andre tiltak i byområdet som vil realiseres. Bergen kommune overtok i 2012 midlertidig drift av Hellemyren barnehage som holder til i lokaler ved Bergen Røde kors sykehjem. Byggeier har på kort sikt ikke planer for lokalene, og det foreslås å videreføre driften av Hellemyren barnehage ut barnehageåret 2018/2019 i påvente av andre tiltak i byområdet som vil realiseres. Reguleringsplan for Nyhavn ble vedtatt i Planen tillater inntil boliger og gir samlet rom for inntil 250 barnehageplasser om eiendommene Nyhavnsveien 4 og 6 utvikles til barnehage. Akasia eier eiendommen det søkes bygget barnehage. Heftelser på eiendommen er slettet og godkjent av Byrådet i september 2010 (B-sak ). Akasia opplyser at de ser for seg en utvikling av eiendommen Nyhavnsveien 6 innenfor en 2 års periode. Tomten er ferdig regulert, og Akasia har fått rivingstillatelse av eksisterende bygg. På bakgrunn av stor boligutbygging i Nyhavnsområdet, er det ønskelig å få etablert en barnehage her. Byrådet går inn for å gi kommunalt tilskudd til barnehage for 75 barn i Nyhavn, dersom søknaden tilfredsstiller de krav som stilles i gjeldende retningslinjer for tilskudd. Avdeling Fredriksberg ved Haugeveien avvikles når rehabiliteringen starter i august Marken, avdeling Birkebeiner, holder til i leide lokaler i Birkebeiner Borettslag. Det er gitt ny helseverngodkjenning for BARNEHAGEBRUKSPLAN #99

100 Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden : Strukturtiltak De foreslåtte strukturtiltak på kort sikt gir en netto tilvekst på 209 barnehageplasser i Bergenhus byområde i perioden, noe som gir en dekningsgrad på ca. 102 % i Innstilling til kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehageplasser innenfor økonomiplanperioden Jekteviken barnehage 42 plasser Nyhavn 75 plasser Barnehagestruktur på lang sikt Mulige tiltak Antall plasser Når Jekteviken barnehage (P) utvidelse Haugeveien 40 (K) Skansemyren barnehage (K) Haugeveien avd. Fredriksberg barnehage (K) Møhlenpris oppveksttun barnehage (K) Nygårdsparken midlertidige barnehage avvikling (K) Hellemyren barnehage (K) avvikling Marken bhg, avd. Birkebeiner (K) avvikling Barnehageplasser på Nordnes skole (K) Barnehage Nyhavn Akasia (P) Mulebanen. I B-sak 3/12Prinsipper for realisering av barnehageretten i (B-sak 3/12) ble det fattet følgende vedtak: «Følgende nye tiltak prioriteres i forhold til kommunalt tilskudd: Barnehage i forbindelse med Varegghallen (Bergenhus). Forpliktende fremdriftsplan med utbygger avtales. Forventet ferdigstillelse etter 2015». Møllendal/ Grønneviksøren. I reguleringsplanene for området er det regulert inn to tomter til barnehage, en på Grønneviksøren (felt S1) og en på Tonningsneset (felt S2). Begge tiltakene ligger frem i tid og det er ikke mulig å tidfeste årstall pr. dags dato. Kunsthøyskolen/Strømgaten 1. Kunst og designhøgskolen flytter til nytt bygg i Bygget og eiendommen Strømgaten 1, ( Kunst- og Designhøyskolen) vil da være disponibel for andre formål. Vurderinger Det pågår kommunal regulering av Mulebanen/Varegghallen, der barnehage for barn inngår. Det er foreløpig ikke inngått avtale med privat utbygger og heller ikke kommet inn formell søknad om kommunalt tilskudd. Det antas at tiltaket tidligst vil kunne realiseres i Når det gjelder det mulige tiltaket Kunsthøyskolen/ Strømgaten 1 så er eiendommen er på vel 3,6 dekar og bygget et bruttoareal på 4000m 2. Bergen kommune er i dialog med Entra om tilbakeføring av eiendommen, som er omfattet av «Angeravtalen». Eiendommen er aktuell for utvikling til flere formål derav barnehage. Den er sentralt plassert og et godt uteareal. Det er behov for nye barnehageplasser i Bergenhus byområde. Det foreslås å avslutte regulering av ny permanent barnehage i Nygårdsparken. Ny barnehage i Strømgaten kan komme som erstatning for dette kommunale tiltaket. Det er avsatt 10 mill i økonomiplanen til permanent barnehage i Nygårdsparken og disse midlene foreslås omdisponert til andre barnehageformål. BARNEHAGEBRUKSPLAN #100

101 Byområdet vil på sikt også ha behov for avlastningsarealer i forbindelse med rehabilitering av eksisterende barnehage. Det kan også bli behov for å eksisterende arealer i små eksisterende barnehager og bygge om arealer i Strømgaten for en større og et mer funksjonelt og tidsriktig barnehagebygg. En barnehage i Strømgaten vil kunne vurderes etter bybarnehagestandard. Mulige tiltak etter 2020 Mulige tiltak Antall plasser Når Mulebanen/Varegghallen - barnehage (P) Møllendal/Grønneviksøren Kunsthøyskolen/Strømgaten 1 Dersom kun tiltaket Mulebanen/Varegghallen blir realisert, vil antatt dekningsgrad i 2030 i Bergenhus byområde være nærmere 100 %. Tiltak etter bybarnehagestandarden Møhlenpris oppveksttun barnehage (K) Jekteviken barnehage (P) Investeringsmidler I gjeldende økonomiplan er det avsatt 15,5 mill til Haugeveien barnehage 384 mill til Skansemyren barnehage 28,7 mill til Møhlenpris oppveksttun barnehage Investeringsmidler til etablering av barnehageplasser på Nordnes i forbindelse med rehabilitering av skolen forutsettes avsatt ved rullering av økonomiplan BARNEHAGEBRUKSPLAN #101

102 Andel kommunale og private barnehager i Bergenhus byområde pr , i 2020 og i 2030 om forslagene realiseres. Plasser Barnehageplasser pr Forslag til nye plasser Barnehageplasser 2020 Forslag til nye plasser etter 2020 Barnehageplasser 2030 Antall Andel i % Antall Andel i % Antall Andel i % Kommunale , , ,1 Private , , ,9 Total BARNEHAGEBRUKSPLAN #102

103 Fantoft gård barnehage. Foto: Kumaran Moorthy ÅRSTAD BYOMRÅDE Sletten barnehage. Foto: Barnehagen.

104 Årstad område 7 Kommunal barnehager Privat barnehager Bydelsgrense illustr. jasi / Plan og geodata Gyldenpris bhg. Solheimslien bhg. Søre Skogvei bhg. Ny-Krohnborg bhg. Pinnelien bhg. Kronen bhg. Smurfene familie bhg. Lekefabrikken bhg. Gimle oppveksttun bhg. Sollien bhg. Løbergstien bhg. Kniksens plass bhg. Den Internasjonale bhg. Inndalen bhg. Årstad Brannstasjon bhg. Fridalen bhg. Birken bhg. Minde bhg. Kjelleren bhg. Sletten bhg. Erleveien bhg. Grønnestølen bhg. Kristianborg bhg. Øvrebø bhg. International School of Bergen Slettebakken bhg. Slettebakken Menighets bhg. Mannsverk bhg. Storetveit Menighets bhg. Låven bhg. Tveitevannet bhg. Fantoft gård og bhg. Bjerknesparken bhg. Oppigard bhg. Nerigard bhg. Bortigard bhg. N

105 »»» Dekningsgrad i Årstad byområde pr var på 83 % Barnetallet i byområdet forventes å stige med om lag 450 barn fram til Økningen er størst tidlig i perioden ( ) og flater deretter ut Det foreslås å realisere en rekke nye tiltak i Årstad byområde, både i kommunal og privat regi 4.4 Årstad byområde Årstad bydel strekker seg geografisk fra Slettebakken og Minde i Sør og Haukeland og Puddefjordsbroen mot nord. Det var innbyggere i Årstad pr. 31. desember Årstad byområde har totalt 36 barnehager, fordelt mellom 14 kommunale - hvorav to oppveksttun - og 22 private barnehager. Pr var det tilsammen 1977 barn som gikk i barnehage i Årstad byområde, av disse var 772 barn under tre år og 1205 barn over tre år.! FAKTA Årstad byområde hadde nest lavest dekning av byområdene med 83 % pr Det er utfordrende å oppfylle bydelsvis prioritering i Årstad. Årstad byområde sammenfaller med Årstad bydel, med unntak av Vognstølen barnehage som ligger i Årstad bydel, men er medregnet i Bergenhus byområde. Dette ettersom den inngår i Haukeland skolekrets, som ligger under barnehageområde 5. Låven og Storetveit menighets barnehage ligger i Fana bydel, men hører til Minde skolekrets, og inngår derfor i Årstad byområde. Årstad byområde består av to barnehageområder: Barnehageområde 4: Fridalen, Kronstad, Landås og Slettebakken Barnehageområde 20: Minde og Ny-Krohnborg I plan for barnehageutbygging var dekningsgrad barnehage i Årstad byområde 71 % (tall pr ) mens barnehagebehovet på samme tid var anslått til 84 %. Følgende plasser er blitt etablert i Årstad byområde siden forrige plan (2011): Kniksens plass barnehage (K) i 2011 ISB Slettebakken i 2011 Ny-Krohnborg barnehage (K) utvidelse i 2012 Fantoft gårdsbarnehage (P) utvidelse i 2012 Pinnelien barnehage (K) utvidelse i 2013 Sollien barnehage (K) i 2014 Solheimslien barnehage (K) i 2015 Akasia Bjerknesparken barnehage (P) i 2015 BARNEHAGEBRUKSPLAN #105

106 ! FAKTA Barnehager i Årstad byområde har i gjennomsnitt 55 barn. Av byområdets barnehager har den største 124 barn, mens den minste har fire barn. Dekningsgrad barnehage for byområdet pr var på 83 %. Barnehager i Årstad byområde Tabellen under gir en oversikt med alle barnehager i Årstad byområde, for hvert barnehageområde, hvorvidt de er kommunal eller privat og antall barn i barnehagen pr Barnehageområde og enhet Barnehageområde 4 K/P Antall barn Akasia Bjeknesparken barnehage P 59 Birken barnehage P 15 Bortigard barnehage P 91 Den Internasjonale barnehage i Berg P 45 Fantoft Gård barnehage P 103 Fridalen barnehage P 90 Gimle Oppveksttun Barnehage K 57 International School Of Bergen Avd bhg P 54 Kidsa Erleveien P 68 Kidsa Inndalen P 31 Kidsa Slettebakken P 57 Kniksens Plass barnehage K 77 Kronen barnehage P 48 Lekefabrikken barnehage AS P 25 Mannsverk barnehage K 39 Minde barnehage K 54 Nerigard barnehage P 54 Oppigard barnehage P 62 Pinnelien barnehage K 41 Slettebakken Menighets barnehage P 20 Sletten barnehage K 45 Sollien barnehage K 69 Tveitevannet barnehage Sa P 17 Kjelleren Barnehage P 13 Øvrebø barnehage K 57 Årstad Brannstasjon barnehage K 124 Sum barnehageområde Barnehageområde 20 Løbergstien barnehage P 18 Espira Grønnestølen barnehage P 75 Gyldenpris barnehage K 94 Kristianborg barnehage K 115 Låven barnehage P 56 Ny-Krohnborg barnehage K 55 Smurfene Familiebarnehage P 4 Solheimslien barnehage K 72 Storetveit Menighets barnehage P 13 Søre Skogvei barnehage K 60 Sum barnehageområde SUM ÅRSTAD BYOMRÅDE 1977 BARNEHAGEBRUKSPLAN #106

107 Om barnehager i Årstad byområde Antall barn under og over tre år i de enkelte kommunale barnehage pr fremgår av barnehagebeskrivelsene for Årstad byområde, kapittel 3. Årstad byområde har tre midlertidige barnehager; barnehagen til International School of Bergen på Slettebakken, Kristianborg barnehage, og Kniksens plass barnehage. Det er to oppveksttun i byområdet; Gimle og Ny-Krohnborg. Studentsamskipnaden har fire barnehager i Årstad, og de tilbyr barnehageplass etter andre kriterier enn bostedsadresse. SiB sine barnehager er et velferdsgode for studenter. I tillegg driver International School of Bergen en barnehage i byområdet. Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale barnehagene i Årstad byområde tilstandskartlagt. Sletten barnehage og Søre Skogvei barnehage har større vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling av barnehageanleggene finnes i kapittel 3. Barneparker i Årstad I forbindelse med bystyrebehandling av Kvalitetsmelding barnehage (B-sak 20-15) ble det fattet vedtak om å gjennomføre en kartlegging av tomter hvor det tidligere var barneparker, med tanke på om disse kunne nyttiggjøres og eventuelt gi barnehageplasser. I Årstad byområde ble det tidligere drevet en rekke barneparker, men ingen av parkene er lengre i drift. Størrelsen på de kommunale parkhusene der det tidligere ble drevet barnepark er mellom 20m 2-60 m 2. En kartlegging av eiendommene viser at bruken av dem varierer og at de er i ulik stand. I Årstad byområde er flesteparten av parkhusene i gjennomgående dårlig stand. Parkeiendommene er relativt små, og av de som er utskilt med egnet gårds- og bruksnummer varierer de mellom ca. 1200m 2 og 2100 m 2. Noen parker tilhører gårds- og bruksnummer som er delt opp i flere parseller og underbruk. For disse barneparkene er det ikke mulig å oppgi tomtestørrelse (markert med *). Parkarealene er mest egnet som tilleggsareal/kompensasjon for manglende uteareal i andre barnehager. Skal en få en mer strategisk bruk må en se på utleiepraksis av disse parkarealene, og det må også påregnes kostnader til istandsetting av områdene. Navn Birkeveien Camilla Colletts gate Ca. str.på parkhus Tilstand/kommentar Tomtestr. 40 m 2 I meget dårlig stand. Bør rives m 2 I god stand, utleid 1785 Hordagaten 35 m 2 I dårlig stand. Bør rives 1315 Kanonhaugen 65 m 2 I bruk. Pusset opp og utleid til Sophus Madsens stiftelse Rugdeveien 50 m 2 I dårlig stand. Bør rives * Soleiveien 30 m 2 I dårlig stand. Bør rives * St. Markus I dårlig stand. * Ibsensgate 35 m 2 I dårlig stand Solhaugparken 50 m 2 Kan bli brukt av barnehagen som skal bygges i Leaparken. Fargeklatten I bruk som lekeareal for Kniksens plass bhg. * * 2120 BARNEHAGEBRUKSPLAN #107

108 Dekningsgrad Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser dekningsgrad barnehage i Årstad byområde pr i hver av de to barnehageområdene samt i byområdet samlet. Pr var det 1977 barn som gikk i barnehage i Årstad byområde. På samme tid var antall barn 1-5 år bosatt i området 2380 barn. Dette gir en dekningsgrad barnehage i Årstad byområde på 83 %. Dekningsgraden er nokså lik i de to barnehageområdene i byområdet. Barnehageområde 4: Fridalen, Kronstad, Landås, og Slettebakken Barn 1-5 år bosatt i område Barn i barnehg. pr Dekn.- grad % 20: Minde og Ny-Krohnborg % Årstad byområde % Forventet barnetallsutvikling i perioden Prognosen i den forrige barnehageplanen viste en raskere vekst i barnetallet enn den nye prognosen for Årstad. I 2016 er det åringer i Årstad byområde. Dette er 116 færre barn enn 2010-prognosen viste. Antall 1-5 åringer i byområdet forventes nå å bli redusert i 2016, men øke mye i perioden fra 2017 til 2021; med i gjennomsnitt 70 barn i året. Veksten fortsetter også videre utover i prognoseperioden, men da med en langt lavere årlig økning. I 2030 forventes det at det vil være ca barn i aldersgruppen 1-5 år, som er ca. 450 høyere enn i Den nye prognosen ligger over prognosen fra og med Årstad har mange små leiligheter og en netto utflytting av familier med små barn. Byområdet har derfor forholdsmessig mange flere 1-2 åringer enn 3-5 åringer sammenlignet med andre byområder. Dette et viktig poeng i planleggingen av barnehagekapasitet. Figuren på neste side viser den nye prognosen for Årstad byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for aldersgruppen 1-5 år. Hovedopptak barnehage 2016 Tilsammen 506 barn med barnehagerett søkte plass i Årstad i hovedopptaket 2016; 440 barn under 3 år og 66 barn over tre år. Basert på søkertallene er behovet for barnehageplasser i Årstad på 87 %. 78 % av søkerne søker plass i egen bydel som som alternativ nr, barn uten barnehagerett ønsker plass i Årstad innen Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20. mai. Bergen kommune oppfylte barnehageretten, men ikke bydelsvis prioritering i Årstad. BARNEHAGEBRUKSPLAN #108

109 3000 Barn i førskolealder (tall pr. 1.1.) Årstad byområde Antall barn År Prognose 1-5 år (2016) Prognose 1-5 år (2010) Barn 1-2 år. Det er 1037 barn i aldersgruppen i Dette er 80 færre enn prognosen fra 2010 viste. Det forventes en stor økning i aldersgruppen de neste 5 årene, mens det i resten av prognoseperioden forventes en svakt økende tendens. Allerede i 2019 forventes tallene i den nye prognosen å passere tallene i 2010-prognosen. I 2030 viser den nye prognosen ca barn i aldersgruppen, som er vel 200 flere enn i Barn 3-5 år. Det er 1343 barn i aldersgruppen i Dette er 36 færre enn prognosen fra 2010 viste. I årene framover forventes det først en nedgang i antall 3-5 åringer, så en påfølgende kraftig økning i årene og deretter en noe mindre økning resten av prognoseperioden. Forskjellen mellom den nye prognosen og 2010-prognosen forventes å bli større de nærmeste årene, men fra 2022 er prognosene BARNEHAGEBRUKSPLAN #109

110 tilnærmet identiske. I løpet av hele prognoseperioden kan det forvente en økning på ca. 225 barn, til ca barn i I den nye prognosen er det tatt høyde for 2100 nye boliger, fordelt utover hele perioden, men med flest (ca. 800) de første 4 årene. Dette medvirker til den store økningen i aldersgruppen 1-2 år de nærmeste årene og tilsvarende økning i aldersgruppen 3-5 år noen år senere. Det forventes nye boliger i alle deler av byområdet, men over 1400 forventes å komme i barnehageområde 20 Minde/Ny- Krohnborg. Av disse forventes det 1000 nye boliger i Minde skole sitt opptaksområde, hvorav 600 etter Det er knyttet usikkerhet til realisering av alle boligprosjektene på sentrale deler av Wergeland og Mindemyren, bl.a. som følge av at forhandlinger om bidrag til fellesanlegg er vanskelig, men avklaringer og realisering av bybanen til Fyllingsdalen vil sannsynligvis kunne sette fart i planene. I Ny-Krohnborg sitt opptaksområde, hvor det de siste 5 årene er kommet mer enn 500 nye boliger, er det forventet ytterligere 400 nye boliger i årene framover. I barnehageområde 20 kan det derfor forventes en kraftig barnetallsøkning i hele perioden, fra ca åringer i 2016 til ca i 2030; en økning på hele 350 barn. I barnehageområde 4. Fridalen/Kronstad/Landås/ Slettebakken er det lagt inn i underkant av 700 nye boliger i prognosen, hvorav nesten halvparten i opptaksområdet til Kronstad skole. Alle boligene i dette barnehageområdet forventes bygget før Det forventes derfor en økning i barnetallet i første halvdel av prognoseperioden og et litt avtagende tall helt mot slutten av perioden. I 2030 er det forventet vel åringer i barnehageområdet, som tilsvarer en økning på vel 100 barn fra Utfordringer Årstad byområde hadde nest lavest dekning av byområdene med 83 % pr , kun Arna byområde hadde lavere dekningsgrad. I hovedopptaket 2016 var det til sammen 65 barn som ønsket plass i Årstad som ikke fikk dette ønsket oppfylt. I 2015 klarte en bydelsvis dekning barnehage i Årstad byområde, noe som blant annet skyltes to større nyetableringer i byområdet det året. Studentsamskipnaden har fire barnehager i Årstad, og de tilbyr barnehageplass etter andre kriterier enn bostedsadresse. En opptelling i mai 2016 viser at til sammen 65 barn som ikke bor i Årstad bydel har en plass i en av SiB barnehagene. International School of Bergen har også en barnehage i byområdet, og til sammen 32 barn som ikke bor i Årstad bydel som har plass i ISB barnehagen mai Barnetallet i byområdet kan også være noe underrapportert, som følge av høy studentandel i byområdet. Dette gjør at Årstad byområde har ekstra utfordring med å klare bydelsvis prioritering. På kort sikt er utfordringen å sikre at alle som ønsker plass i byområdet får dette. I tillegg er det forventet vekst i barnetallet i byområdet de nærmeste årene. Det er derfor behov for å etablere barnehageplasser på kort sikt for å dekke etterspørselen. Barnehagestruktur på kort sikt Vedtatte tiltak Til følgende tiltak/barnehageplasser er det avsatt midler til etablering i gjeldende økonomiplan: Minde barnehage (K) i barnehageområde 4; rehabilitering og ombygging. Arbeidet pågår og barnehagen utvides med 80 plasser etter bybarnehagestandarden. Det er avsatt 37,5 mill i gjeldende økonomiplan. Nye Minde barnehage vil stå ferdig med 140 plasser i Det er etablert avlastningslokaler i byggeperioden. BARNEHAGEBRUKSPLAN #110

111 Kniksens plass barnehage (K). I byrådssak 1049/13 Forlenget drift av barnehageplasser i midlertidige lokaler veien videre ble det vedtatt avvikling av de midlertidige barnehagene innen Kniksens plass midlertidig barnehage har en godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern ut Reguleringsplan for Kniksens plass ble godkjent i bystyret i september Det er rekkefølgekrav/myndighetskrav knyttet til gjennomføring for ombygging til permanent barnehage, og dette er planlagt gjennomført i Leaparken barnehage (K) ligger i barnehageområde 4. Det er avsatt 30,5 mill til tiltaket i gjeldende økonomiplan og regulering pågår parallelt med utviklingen av prosjektet. Barnehagen kan få inntil 75 plasser etter bybarnehagestandarden og planlegges ferdigstilt ved utgangen av Pinnelien barnehage på tidligere Hunstad skole i Jonas Lies vei (barnehageområde 4) skal flyttes til Nattland oppveksttun i Fana byområde i Dette betyr en reduksjon på 42 plasser i Årstad byområde. Kronstad oppveksttun. Det er avsatt 35,5, mill til barnehagedelen i oppveksttunet i gjeldende økonomiplan. Kan gi 80 plasser i Ulriken. Det er tidligere avsatt 1 mill. kr. til etablering av barnehageplasser ved Ulriken avlastningsskole. Mulige tiltak Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd Fantoft barnehage (P) (barnehageområde 20). Studentsamskipnaden i Bergen søker om å etablere en barnehage for barn samlokalisert med studentboliger på Fantoft. Planlagt ferdigstillelse august Damsgårdssundet BOB (barnehageområde 20). Tiltakshaver har søkt om kommunalt tilskudd til en barnehage med 80 plasser i Idrettsbarnehage /Gimlehallen ved Bergenshallen (P). Tiltakshaver har søkt om å etablere en idrettsbarnehage for barn i den planlagte Gimlehallen, anslått ferdigstillelse er Kommunale tiltak Omregulering av Kristianborg til permanent barnehage (barnehageområde 20). Kan på sikt gi flere plasser enn dagens barnehage. Ny-Krohnborg. De midlertidige plassene som er opprettet i barnehagedelen på Ny Krohnborg vil måtte avvikles som følge av elevtallsvekst ved skolen. Slettebakken. Det er International School of Bergen som driver barnehagen pr i dag, men tomten er kommunal. Når ISB etter planen flytter til Lærerhøyskolen på Landås, kan det etableres kommunal barnehage på tomten. Vurderinger Leaparken barnehage bygges etter bybarnehagestandarden, med redusert krav til parkering. Dersom en tar i bruk både det tidligere skolebygget og gymnastikkbygget vil barnehagen kunne gi inntil 75 plasser i Det må avsettes ytterligere midler ved rullering av økonomiplanen. Pinnelien barnehage er en barnehage for hørselshemmede og hørende barn, og holder til på tidligere Hunstad skole. Det er vedtatt at barnehagen skal flyttes til Nattland oppveksttun i 2017, da all opplæring i og på tegnspråk styres til Nattland. Det betyr 42 plasser færre plasser i Årstad byområde. Kronstad oppveksttun. Bergen kommune har i 2015 kjøpt tilbake Hunstad skole av staten og det planlegges for et oppveksttun sammen med Kronstad skole. Oppveksttunet kan BARNEHAGEBRUKSPLAN #111

112 gi en barnehage med plass til 80 barn i barnehagedelen, om bybarnehagestandarden legges til grunn. Den omsøkte barnehagen i Damsgårdssundet (BOB) ligger i et område i Årstad byområde hvor det er stort behov for plasser og grenser også til (indre deler av) Laksevåg. BOB er i dialog med mulig barnehagedriver. Det innstilles på å gi kommunalt tilskudd til en barnehage med 80 plasser i SiB har søkt om kommunalt tilskudd til en barnehage på Fantoft, som kan etableres i sammenheng med nye studentboliger som planlegges på Fantoft. Barnehagen kan gi inntil 80 plasser og stå ferdig i Det innstilles på å gi tilskudd til dette tiltaket utifra behov i byområdet, samt at området ligger i randsonen til Fana byområde der det forventes stor barnetallsvekst i Paradis-området. Barnehagen vil også tilby plasser til andre søkere enn studentbarn. Når det gjelder Kristianborg midlertidige barnehage vil det være behov for forlengelse av driften utover 2016 for å få på plass avlastningslokaler, og i påvente av godkjent reguleringsplan. Kristianborg-området er en del av en større plan for Mindemyren. Barna i den ene modulen i Kristianborg midlertidige barnehage (60 plasser) kan flytte til midlertidig til avlastningsbarnehagen på Storetveit, forutsatt at nødvendige godkjenninger blir gitt. Barna i den andre modulen (60 plasser) kan flytte til International School of Bergen sine lokaler på Slettebakken når disse blir ledige. Deretter etableres det i første omgang en permanent barnehage på Kristianborg i 2020 med 120 plasser (som i dag). Det foreslås å bygge barnehagen kommunal. kommunal drift. Det må avsettes investeringsmidler i forbindelse med rullering av økonomiplan. Elevtallet på Ny-Krohnborg øker og skolen trenger mer areal for å møte vekst i elevtallet. Det er derfor i skolebruksplanen, (B-sak 176/16) foreslått en gradvis reduksjon av plasser ved at de midlertidige plassene som er opprettet i barnehagedelen på Ny Krohnborg legges ned i to omganger; 18 plasser fra august 2017 og 18 plasser fra august Når det gjelder tiltaket Idrettsbarnehage i Gimlehallen er en i dialog med tiltakshaver i forhold til reguleringsplan for området. Gimlehallen må sees i sammenheng med avklaringer om hva som skal skje i området og i den planlagte sanering i grunnen på Slettebakken. En anslår derfor at en barnehage i Gimlehallen først vil komme etter Det innstilles derfor ikke på å gi kommunalt tilskudd på kort sikt til tiltaket. Barnehageplasser ved Ulriken utgår, da det i skolebruksplanen foreslås at Tveiterås relokaliseres til Ulriken fra skoleåret 2018/2019. Det pågår regulering av tomten ved Bergenshallen der barnehagen til International School of Bergen (ISB) holder til i midlertidige lokaler pr i dag. Når ISB flytter virksomheten til Lærerskolen på Landås, og tomten er regulert til formålet, kan det etableres permanent barnehage her. Det foreslås BARNEHAGEBRUKSPLAN #112

113 Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden Strukturtiltak Med de foreslåtte strukturtiltak vil Årstad byområde ha en netto tilvekst på barnehageplasser i perioden på 322 plasser. Da er 5 plasser som nylig er etablert i Espira Grønnestølen tatt med. Dekningsgrad barnehage i byområdet vil da være på ca. 88 % i Barnehagestruktur på lang sikt Mulige tiltak Antall plasser På lang sikt vil det være større usikkerhet knyttet til barnetallsprognosene. I Årstad byområde har det de siste Når Nye Minde barnehage (K) Leaparken barnehage(k) Pinnelien barnehage flyttes (K) Kronstad oppveksttun Ny-Krohnborg oppveksttun, nedlegge midlertidige plasser i barnehagedelen Ny-Krohnborg oppveksttun, nedlegge midlertidige plasser i barnehagedelen Damsgårdssundet barnehage BOB (P) Fantoft barnehage, SiB (P) Innstilling til kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehageplasser innenfor økonomiplanperioden Fantoft barnehage, SiB 80 plasser Damsgårdssundet barnehage BOB 80 plasser årene vært stor fortetting langs bybanetraseen, men det er usikkert om - og i hvilken grad - trenden fortsetter. Selv om barnetallsprognosene i Årstad byområde viser en lavere vekst i barnetallet etter 2022 ønsker Bergen kommune å avsatte tomter til barnehageformål som kan bygges ut ved behov. Det planlegges utvikling av to områder, Kronstadparken og NRK-tomten på Mindemyren. I begge disse to plansakene vurderes det areal til barnehage. Tomten der idrettsbarnehage/gimlehallen planlegges er regulert til formål idrett. Planene for Gimlehallen må også sees i sammenheng med flertallsmerknad i behandling av budsjett og økonomiplan , om utredning av ny oppvekst- og idrettspark lokalisert mellom Fysak og Bergenshallen. I skolebruksplanen (B-sak 176/16) er det foreslått at flytting av Slettebakken skole, eller tilrettelegging til mer hensiktsmessige arealer på dagens skoletomt vurderes ved rullering av skolebruksplan om fire år. En vil derfor komme tilbake til tidsplan. Når Kristianborg barnehage bygges som ordinær barnehage planlegges denne for en kapasitetsvekst på 80 plasser som kan åpne etter Barnehagen etableres som kommunal barnehage. Det pågår også regulering av tomten på Montana til permanent barnehage, og denne kan bygges ut ved behov. Ved Slettebakken skole er det i dag en kommunal barnehage, Øvrebø, samt at den internasjonale skolen har arealer i skoleanlegget. Slettebakken skole overtar arealene til International School of Bergen (ISB) når de flytter til den gamle lærerhøyskolen i Slettebakken har da god kapasitet til å ta i mot den forventede økningen i elevtallet i årene framover. Om Slettebakken skole skal bli oppveksttun avklares når skolens fremtidige lokalisering er klar. BARNEHAGEBRUKSPLAN #113

114 Muligheter på lang sikt Dersom disse mulige tiltakene blir realisert vil dekningsgrad barnehage i Årstad byområde anslagsvis være på 92 % i Midler til tiltakene må søkes innarbeidet i forbindelse med rullering av økonomiplanen. Tiltak etter bybarnehagestandarden Antall plasser Idrettsbarnehage/Gimlehallen (P) 80 Barnehage Sletten, nå ISB Slettebakken (K) Kristianborg barnehage (K) -utvidelse 80 Montana permanent barnehage (K) Minde barnehage (K) Leaparken barnehage (K) Investeringsmidler I gjeldende økonomiplan er det avsatt 37,5 mill til Minde barnehage 30,5 mill til Leaparken barnehage 35,5 mill til Kronstad oppveksttun barnehagedelen Investeringsmidler til permanent barnehage Kristianborg må spilles inn ved rullering av økonomiplan Det må også avsettes midler til utvidelse av Leaparken. BARNEHAGEBRUKSPLAN #114

115 Andel kommunale og private barnehager i Årstad byområde pr , i 2020 og 2030 om tiltakene realiseres: Plasser Barnehageplasser pr Forslag til nye plasser Barnehageplasser 2020 Forslag til nye plasser etter 2020 Barnehageplasser 2029 Antall Andel i % Antall Andel i % Antall Andel i % Kommunale , , ,4 Private , , ,6 Total BARNEHAGEBRUKSPLAN #115

116 Seljedalen barnehage. Foto: Barnehagen. FYLLINGSDALEN BYOMRÅDE Senterhagen barnehage. Foto: Barnehagen.

117 Fyllingsdalen byområde 4 Kommunal barnehager Privat barnehager Bydelsgrense illustr. jasi / Plan og geodata. Lekeklossen bhg. avd. Løvåsen Løvåsbakken bhg. Kanadaskogen friluftsbhg. Betanien bhg. Seljedalen bhg. Lekeklossen bhg. avd. Storhammeren Lekeklossen bhg. avd. Torgny Segerstedsvei. Ørnahaugen bhg. Løvås oppvekstun bhg. Nebbestølen bhg. Minken bhg. Myrholtet bhg. Allestadhaugen bhg. Brinken bhg. Sælen oppvekstun bhg. Ospeli bhg. Lyshovden oppveksttun bhg. Varden bhg. Bergen miljøbhg. Bønestoppen bhg. Straumsgrend bhg. Senterhagen bhg. Våkleivbråtet bhg. Våtun bhg. Bønes bhg. Bønes menighets bhg. Naturbasen bhg. Spiren bhg. Løvstakken bhg. Gullstølsbotn bhg. N

118 » Dekningsgrad i Fyllingsdalen byområde pr var 88,8 %» Det forventes en svak vekst i barnetallet i byområdet frem til 2030» Det foreslås barnehage på Brennhaugen i Anslagsvis dekningsgrad i 2020 blir da 93 %. 4.5 Fyllingsdalen byområde Fyllingsdalen ligger vest for fjellet Løvstakken og er omgitt av Årstad og Fana i øst, Ytrebygda i Sør og Laksevåg mot nord og vest. Fyllingsdalen er naturlig avgrenset mot de andre byområdene av topografi og fjell. Det var til sammen innbyggere i Fyllingsdalen pr Fyllingsdalen byområde har totalt 29 barnehager per , fordelt mellom 20 private barnehager og ni kommunale, hvorav tre er oppveksttun. I disse barnehagene var det totalt barn, hvorav 524 små og 898 store barn. Byområdet omfatter tre barnehageområder: Barnehageområde 12: Bønes og Fjellsdalen Barnehageområde 13: Lyshovden, Løvås, Seljedalen, Sælen Barnehageområde 14: Varden Byområdet sammenfaller med bydel med unntak av Litlafjell barnehage, som ligger i Fyllingsdalen bydel, men er medregnet i Laksevåg byområde siden den hører under Damsgård skolekrets (område 15). Siden forrige barnehageplan er det gjort en justering i barnehageområde 14, ved at Bjørndalsskogen skolekrets nå er lagt til Laksevåg bydel (område 17), sammen med Alvøen, Loddefjord, Mathopen og Vadmyra. Barnehageområdet var ved en inkurie tatt med under Fyllingsdalen byområde i forrige plan. Ved utarbeidelsen av Plan for barnehageutbygging var dekningsgrad barnehage i Fyllingsdalen byområde 87 % (tall per ). Det var forventet stabilt barnetall i byområdet i prognosen for Av nye plasser i byområdet siden sist plan har det kun vært mindre utvidelser i Lyshovden og Løvås oppveksttun barnehager. Plassene i Løvås oppveksttun er nå redusert igjen med 9 plasser, da skolen hadde behov for mer areal. Dekningsgrad barnehage i Fyllingsdalen byområde pr var 88,8 %. BARNEHAGEBRUKSPLAN #118

119 Barnehager i Fyllingsdalen byområde Tabellen under gir en oversikt med alle barnehager i Fyllingsdalen byområde, fordelt på barnehageområde, eierform (kommunal eller privat) samt totalt antall barn i barnehagen per ! FAKTA Barnehager i Fyllingsdalen byområde har i gjennomsnitt 49 barn. Av byområdets 29 barnehager, har den største 96 barn, mens den minste har 11 barn. Barnehageområde og enhet K/P Antall barn Barnehageområde 12: Bønes og Fjellsdalen Bønes barnehage K 45 Bønes Menighets barnehage P 22 Bønestoppen Kanvas barnehage P 61 Eventyrbarnehagene P 0 Gullstølsbotn barnehage K 96 Løvstakken barnehage AS P 26 Naturbasen barnehage P 35 Senterhagen barnehage P 96 Spiren barnehage AS P 19 Våkleivbrotet Kanvas barnehage P 61 Våtun barnehage P 22 Sum barnehageområde Bhg.område 13:Lyshovden, Løvås, Seljedalen og Sælen Betanien barnehage P 50 Kanadaskogen Friluftsbarnehage P 52 Kidsa Løvåsbakken AS P 58 Kidsa Ospeli P 41 Lekeklossen barnehage AS Avd 1 P 31 Lekeklossen barnehage AS Avd 2 P 28 Lekeklossen barnehage AS Avd P 18 Lyshovden oppveksttun, barnehage K 81 Løvås Oppveksttun, avdeling barnehage K 64 Barnehageområde og enhet K/P Antall barn Minken barnehage P 41 Nebbestølen barnehage K 58 Seljedalen barnehage K 57 Straumsgrend barnehage P 47 Sælen oppveksttun, avdeling barnehage K 85 Ørnehaugen barnehage P 11 Sum barnehageområde Barnehageområde 14: Varden Bergen Miljøbarnehage AS P 19 Brinken barnehage K 54 Kidsa Allestadhaugen P 56 Kidsa Varden P 46 Myrholtet barnehage K 42 Sum barnehageområde SUM FYLLINGSDALEN BYOMRÅDE 1422 Kilde: Utdanningsdirektoratet og årsmeldingstall for 2015 i Basil. BARNEHAGEBRUKSPLAN #119

120 Om barnehager i Fyllingsdalen byområde Antall barn over og under tre år i den enkelte kommunale barnehagene i Fyllingsdalen byområde per framgår av barnehagebeskrivelsene for Fyllingsdalen byområde i kap. 3. Tre av de kommunale barnehager i byområdet er oppveksttunene Lyshovden, Løvås og Sælen. Det er ingen barnehager i leide lokaler i Fyllingsdalen byområde, og heller ingen midlertidige barnehager i byområdet. Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale barnehagene i Fyllingsdalen byområde tilstandskartlagt. Seljedalen barnehage har større vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling av barnehageanleggene finnes i kapittel 3. Dekningsgrad Barnehageområde Område 12 Bønes og Fjellsdalen Område 13 Lyshovden, Løvås, Seljedalen og Sælen Område 14 Varden Fyllingsdalen Byområde Barn 1-5 år bosatt i området Barn i barnehage per Dekningsgrad ,5 % ,0 % ,9 % ,8 % Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser dekningsgrad barnehage i Fyllingsdalen byområde per i de enkelte barnehageområdene i Fyllingsdalen byområde, samt Fyllingsdalen byområde samlet. Per hadde Fyllingsdalen barn i barnehager. I bydelen var det registrert barn bosatt i bydelen. Dette gir en dekningsgrad på 88,8 %. Dekningsgraden er lavest i barnehageområde 12, med en dekningsgrad på 87,5 %, og høyest i barnehageområde 13 med en dekningsgrad på 90 %. Hovedopptak barnehage 2016 Til sammen 318 barn med barnehagerett søkte plass i Fyllingsdalen i hovedopptaket 2016; 294 barn under 3 år og 24 barn over tre år. Basert på søkertallene til hovedopptaket er barnehagebehovet i Fyllingsdalen 86 %. 84 % av søkerne søker plass i egen bydel som alternativ nr. 1. Til sammen 28 barn uten barnehagerett ønsker plass i Fyllingsdalen innen Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20. mai. For Fyllingsdalen ble bydelsvis prioritering oppfylt, ved at alle som søkte plass i Fyllingsdalen fikk et tilbud om plass i egen bydel. BARNEHAGEBRUKSPLAN #120

121 1800 Barn i førskolealder (tall pr. 1.1.) Fyllingsdalen byområde Antall barn År Prognose 1-5 år (2016) Prognose 1-5 år (2010) Forventet barnetallsutvikling i perioden Det har vært en positiv utvikling i barnetallet i Fyllingsdalen de siste årene, etter mange år med nedadgående tall. I 2016 er det også 86 flere 1-5 åringer i byområdet enn det 2010-prognosen viste. Den positive trenden ser ut til å fortsette, selv om antall førskolebarn ikke forventes å endre seg så veldig mye i prognoseperioden. I løpet av hele perioden forventes det en vekst på 80 barn i aldersgruppen 1-5 år, fra ca i 2016 til ca i Dette er likevel en mer positiv prognose enn den som ble laget i 2010 der det ikke var vist noen vekst. Figuren over viser den nye prognosen for Fyllingsdalen byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for aldersgruppen 1-5 år. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom BARNEHAGEBRUKSPLAN #121

122 på at barnehageområde 14 Varden tidligere også omfattet opptaksområdet til Bjørndalskogen skole. De opprinnelige tallene i 2010-prognosen var derfor høyere, men barn fra Bjørndalsskogen er tatt ut av 2010-prognosen i sammenligningene som er gjort i dette kapittelet. Barn 1-2 år. Det er 640 barn i aldersgruppen i Dette er 24 flere enn prognosen fra 2010 viste. Forskjellen mellom prognosene forventes å øke utover i perioden, til ca. 60 barn i Antall barn i gruppen 1-2 år forventes nå å øke til nærmere 680 barn i slutten av prognoseperioden. Barn 3-5 år. Det er 961 barn i aldersgruppen i Dette er 62 flere enn prognosen fra 2010 viste. Den siste prognosen viser at antall 3-5 åringer i Fyllingsdalen vil være ca i år Fyllingsdalen er det byområdet hvor det er ventet minst boligbygging, men det er lagt inn flere nye boliger i den siste prognosen sammenlignet med prognosen fra 2010 (400 flere i perioden fram til 2024). I den nye prognosen er det forutsatt bygget ca. 900 nye boliger i byområdet fram mot Boligbyggingen forventes å fordele seg utover i hele prognoseperioden. Bybane og ny plan for Fyllingsdalen sentrale deler, som pågår, er tatt hensyn til i prognosene, men vil ikke ha synlig effekt de nærmeste 8-10 årene. I den langsiktige befolkningsprognosen som kommunen har utarbeidet for perioden er det lagt inn ytterligere 1000 nye boliger i sentrale deler av Fyllingsdalen. Det er for tidlig å ta høyde for en slik utbygging nå, men dersom det bygges så mange boliger vil det bli behov for en økning av barnehagekapasiteten i byområdet. For sikkerhets skyld bør det vurderes å sette av tomt(er) til skoleog/eller barnehageformål i alle store reguleringsplaner eller områdeplaner i byområdet. Det er knyttet en viss usikkerhet til hvordan bybanen og de nye boligene vil påvirke aldersstrukturen og befolkningsutviklingen i Fyllingsdalen i årene etter 2020, og dette vil en måtte se nærmere på og eventuelt ta konsekvensene av i senere rulleringer av barnehageplanen. 750 av de nye boligene i perioden forventes å komme i barnehageområde 13 Lyshovden/Løvås/Seljedalen/Sælen, og da fortrinnsvis i opptaksområdene til Sælen oppveksttun og Seljedalen skole. I dette barnehageområdet forventes det en økning i antall 1-5 åringer; fra ca. 800 i 2016 til ca. 850 mot slutten av prognoseperioden. I barnehageområde 12 Bønes/Fjellsdalen forventes det 150 nye boliger i prognoseperioden. Her forventes det en økning i antall 1-5 åringer fra ca. 550 i 2016 til i overkant av 600 i slutten av perioden. I barnehageområde 14 Varden forventes det kun et fåtall nye boliger. I dette området kan det forventes en nedgang i antall 1-5 åringer, fra ca. 250 i 2016 til ca. 225 fra 2021 og ut prognoseperioden. 350 nye boliger på Strømme Gård (på grensen mellom opptaksområdene til skolene Varden og Søreide) er plassert på Søreide (Ytrebygda byområde) i prognosen. Mange barn fra dette området vil sannsynligvis søke mot barnehager i Fyllingsdalen byområde selv om de ikke er med i prognosen. Utfordringer Bergen kommune oppfyller årlig bydelsvis dekning barnehage i Fyllingsdalen byområde, som vil si at alle som bor og ønsker seg plass i Fyllingsdalen byområde, får dette ønsket innfridd. BARNEHAGEBRUKSPLAN #122

123 Utfordringen i Fyllingsdalen byområde på kort sikt er å opprettholde dagens dekningsgrad barnehage. På sikt avsettes det areal til barnehager som kan bygges ut ved behov. Barnehagestruktur på kort sikt Mulige tiltak Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd Spiren barnehage (P) har søkt om kommunalt tilskudd til en utvidelse med 6 plasser i Barnehagen ligger i barnehageområde 12 Bønes, Fjellsdalen. KIDSA Strømme gård har søkt om tilskudd til en barnehage for 90 barn fra januar Tomten er regulert og er i barnehageområde 14 Varden. Gnist Brennhaugen (Gartnermarka) har søkt om kommunalt tilskudd til etablering av barnehage for barn. Tomten er regulert og ligger i barnehageområde 13. Stiftelsen Montessoriskolen i Bergen, har søkt om å få etablere barnehage i lokaler på Gnr 22, Bnr 612. Barnehagen kan gi inntil 50 plasser fra august Kommunale tiltak Utvidelse av Lyshovden oppveksttun. Det er mulig å etablere noen flere plasser i barnehagedelen ved å benytte ledig kapasitet ved oppveksttunet. Utnytte ledig kapasitet eksisterende barnehager. Det er tillegg noe ledig/uutnyttet areal i barnehagene i Fyllingsdalen byområde, dersom en ser på barnehager som har mer enn 20m 2 ledig areal. Det kan foreligge begrensninger i forhold til godkjenning, og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om arealet kan gi flere barnehageplasser Pr var det ca. 800 m 2 ledig areal i barnehagene i Fyllingsdalen byområde. Vurderinger Fyllingsdalen byområde har pr. i dag tilfredsstillende dekningsgrad barnehage, og har oppfylt bydelsvis dekning årlig. Bergen kommune innstiller ikke på å gi kommunalt tilskudd til den omsøkte utvidelsen i Spiren barnehage. Når det gjelder den omsøkte barnehagetomten KIDSA Strømme gård (barnehageområde 14 Varden) ligger denne i et utbyggingsområde i randsonen til Ytrebygda bydel, med adkomst fra Bjørgeveien og Straume/Knappen. Første byggetrinn boliger er igangsatt, og en barnehage for 70 barn er regulert inn. Det er trolig at Søreide vil bli nærskole for området, og derfor naturlig å legge området under Søreide skolekrets i Ytrebygda bydel. Ytrebygda har overkapasitet mht. barnehageplasser og på denne bakgrunn går Bergen kommune inn for å avvente å bygge ut barnehage på Strømme Gård og det innstilles ikke på å gi kommunalt tilskudd til disse plassene på kort sikt. Vurdering i forhold til kommunalt tilskudd vil bli gjort ved behov/ ved rullering av planen. Både den regulerte tomten Brennhaugen/Gartnermarka og bygget der stiftelsen Montessori skole Bergen ønsker å etablere en barnehage ligger ved Sælen oppveksttun og i det området i Fyllingsdalen byområde som berøres av en eventuell bybanetrase og av fortetting rundt bydelssenteret Oasen. Det er derfor ønskelig å få etablert en barnehage her mot slutten av økonomiplanperioden for å opprettholde tilfredsstillende dekningsgrad barnehage i Fyllingsdalen byområde. Bygget der Montessorriskolen ønsker å drive skole og barnehage er ikke regulert til formålet, og det vil være usikkerhet knyttet til dette tiltaket. BARNEHAGEBRUKSPLAN #123

124 Tomten på Brennhaugen er regulert til barnehage, og Gnist barnehager AS har søkt om kommunalt tilskudd til en barnehage med 80 plasser. En går inn for å realisere tiltaket Brennhaugen i På kort sikt kan behov for flere barnehageplasser i Fyllingsdalen byområde imøtekommes ved å legge til rette for å utnytte ledig/uutnyttet areal i barnehager i byområdet og/eller utvide kapasiteten i et eller flere av oppveksttunene. Byrådets foreslår følgende tiltak for perioden : Strukturtiltak Antall Når Gnist Brennhaugen (P) Med det foreslåtte strukturtiltaket Brennhaugen vil dekningsgrad i 2020 i Fyllingsdalen byområde være på anslagsvis 93 %. Barnehagetomten på Strømme gård kan bygges ut ved behov og i takt med boligutbyggingen i dette området. I Fyllingsdalen byområde er også en tomt på Krohnegården, i barnehageområde 12, som er regulert til barnehage. Tomten eies av privat barnehageutbygger og kan gi 80 plasser. Ved Lyshovden oppveksttun forventes nedgang i elevtallet på kort sikt, og det vil derfor være mulig å utvide barnehagedelen av Lyshovden oppveksttun, dersom ikke Fjellsdalen skole får behov for avlastning. Skolebruksplanen foreslår ikke konkrete tiltak for Lyshovden (skoledelen). Det er ikke behov for flere barnehageplasser ved oppveksttunet nå, men ved behov kan antall plasser økes. Det foreslås derfor ikke å utvide på kort sikt, men en utvidelse vil vurderes ved neste rullering av barnehagebruksplanen. Dersom kun tiltaket på Strømme gård realiseres i perioden etter 2020, vil dekningsgrad barnehage i Fyllingsdalen byområde være rundt 94 %. Innstilling til kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehageplasser innenfor økonomiplanperioden Gnist Brennhaugen 80 plasser Barnehagestruktur på lang sikt Mulige tiltak etter 2020 Muligheter etter 2020 KIDSA Strømme Gård 70 Krohnegården Utvidelse Lyshovden oppveksttun Antall plasser Når BARNEHAGEBRUKSPLAN #124

125 Andel kommunale og private barnehager i Fyllingsdalen byområde pr , i 2020 og i 2030 om forslagene realiseres Plasser Barnehageplasser pr Forslag til nye plasser Barnehageplasser 2020 Forslag til nye plasser etter 2020 Barnehageplasser 2030 Antall Andel i % Antall Andel i % Antall Andel i % Kommunale , , ,0 Private , , ,0 Total BARNEHAGEBRUKSPLAN #125

126 Kanvas Olsvikåsen barnehage. Foto: Reidun Berntsen LAKSEVÅG BYOMRÅDE Valheim barnehage. Foto: Rebecca Gilja

127 Laksevåg område 5 Kommunal barnehager Privat barnehager Bydelsgrense illustr. jasi / Plan og geodata. Festeråsen bhg. Nygård Menighetsbhg. Gjæringsvik fam. bhg. Olsvikfjellet bhg. Norheim bhg. Valheim bhg. Olsvik bhg. Olsvikåsen bhg. Godvik bhg. Kladden bhg. Brønndalen bhg. Grøntulien bhg. Kjøkkelvik bhg. Sjøsprøyten bhg. Vågedalen bhg. Laksevåg Kirkes bhg. Den Internasjonale bhg. Solgløtt bhg. Laksevåg bhg. avd.solhaug Damsgård bhg. Laksevåg bhg. Kanutten bhg. Litlafjell bhg. Vadmyra bhg. Lyngfaret bhg. Haugatun bhg. Sandgotna bhg. Eventyrskogen bhg. Håkonshella bhg. Seledammen bhg. Sæterdal bhg. Skårungen bhg. Mathopen bhg. Mathopen natur og friluftsbhg. Hillertun bhg. Bjørgedalen bhg. N

128 » Dekningsgrad i Laksevåg byområde pr var på 92,7 %» Det forventes en svak vekst i barnetallet i Laksevåg byområde utover i prognoseperioden» Det foreslås mindre strukturtiltak for å opprettholde dekningsgraden i byområdet. 4.6 Laksevåg byområde Laksevåg hadde innbyggere ved utgangen av Geografisk har Laksevåg grense mot Årstad i øst og Fyllingsdalen i sørøst. I tillegg grenser byområdet mot øykommunene Askøy i nord, Fjell i vest, samt Bergenhus i nordøst og Ytrebygda i sør. Byområdet er naturlig inndelt i Indre og Ytre Laksevåg med byfjellet Lyderhorn som et naturlig skille. Laksevåg byområde har 35 barnehager, fordelt mellom 11 kommunale og 24 private barnehager per I disse barnehagene gikk det 2137 barn, hvorav 827 små og 1310 store barn. Byområdet sammenfaller med Laksevåg bydel, med unntak av Litlafjell barnehage som ligger i Fyllingsdalen bydel, men er medregnet i Laksevåg byområde, da den hører til Damsgård skolekrets. Laksevåg byområde består tre barnehageområder: Barnehageområde 15: Damsgård, Holen og Nygårdslien Barnehageområde 16: Kjøkkelvik og Olsvik Barnehageområde 17: Alvøen, Bjørndalskogen, Loddefjord, Mathopen og Vadmyra I plan for barnehageutbygging var dekningsgrad barnehage i Laksevåg byområde 81 % (tall pr ) mens barnehagebehovet var antatt å være på ca. 86 %. Følgende plasser har blitt etablert i byområdet siden forrige plan (2011): Nygård menighets barnehage (P) utvidelse i 2013 Valheim barnehage (K) med 150 plasser i 2014 Gnist Festeråsen (P) med 100 plasser (2015) Dekningsgraden for byområdet pr var på 92,7 %. BARNEHAGEBRUKSPLAN #128

129 ! FAKTA Visste du at barnehager i Laksevåg byområde i gjennomsnitt har 61 barn? Av byområdets barnehager, har den største 158 barn, mens den minste har 8 barn. Barnehager i Laksevåg byområde Tabellen under gir en oversikt over alle barnehager i Laksevåg byområde, fordelt på barnehageområde, eierform (kommunal eller privat) samt totalt antall barn i barnehagen per Barnehageområde og enhet Barnehageområde 15 Damsgård, Holen og Nygårdslien K/P Antall Akasia Laksevåg Kirkes barnehage P 32 Akasia Litlafjell barnehage AS P 158 Akasia Nygård Menighets barnehage P 65 Damsgård barnehage P 80 Den Internasjonale barnehage i Bergen P 26 Kidsa Vågedalen P 68 Laksevåg barnehage K 73 Sjøsprøyten barnehage P 62 Solgløtt barnehage P 31 Valheim barnehage K 131 Sum barnehageområde Barnehageområde 16 Kjøkkelvik og Olsvik Gjæringsvik Familiebarnehage P 9 Gnist Barnehager Festeråsen AS P 74 Godvik barnehage P 77 Grøntulien barnehage K 59 Kidsa Brønndalen P 45 Kidsa Olsvikfjellet P 51 Kjøkkelvik barnehage AS P 82 Norheim barnehage K 61 Olsvik barnehage K 32 Barnehageområde og enhet K/P Antall Olsvikåsen Kanvas-Barnehage P 65 Sum barnehageområde Barnehageområde 17 Alvøen, Bjørndalskogen, Bjørgedalen barnehage K 65 Espira Eventyrskogen barnehage P 75 Haugatun barnehage K 103 Hillertun barnehage AS P 12 Håkonshella Fus barnehage AS P 77 Kanutten barnehage P 91 Kidsa Sandgotna AS P 63 Kladden Kanvas-Barnehage P 91 Lyngfaret barnehage K 57 Mathopen barnehage AS P 69 Mathopen Natur- og Friluftsbarnehage AS P 25 Seledammen Fus barnehage AS P 8 Skårungen barnehage K 53 Sæterdal barnehage K 29 Vadmyra barnehage K 38 Sum barnehageområde SUM BYOMRÅDE LAKSEVÅG 2137 Kilde: Utdanningsdirektoratet og årsmeldingstall for 2015 i Basil. BARNEHAGEBRUKSPLAN #129

130 Om barnehager i Laksevåg byområde Skårungen barnehage (K) er for barn av ansatte i Sjøforsvaret og holder til i leide lokaler inne på området til Håkonsvern. Barnehagen har egne opptakskriterier. Olsvik midlertidige barnehage (K) avvikles i sin helhet sommeren Sæterdal barnehage (K) holder til i lokaler leid av Bjørndalsskogen borettslag. Fordelingen mellom små og store barn i hver enkelt kommunal barnehage pr kan ellers sees i barnehagebeskrivelsene for Laksevåg byområde i kapittel 3. Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale barnehagene i Laksevåg byområde tilstandskartlagt. I alt fem av de kommunale barnehagene i Laksevåg har større vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling av barnehageanleggene finnes i kapittel 3. Dekningsgrad Barnehageområde 15: Damsgård, Holen og Nygårdslien Barn 1-5 år bosatt i området Barn i bhg. per Dekn.- grad ,2 % 16: Kjøkkelvik og Olsvik ,6 % 17: Alvøen, Bjørndalskogen, Loddefjord, Mathopen og Vadmyra ,8 % Laksevåg byområde ,7 % i det enkelte av de tre barnehageområdene samt i Laksevåg byområde samlet. Pr hadde Laksevåg byområde 2306 barn i alderen 1-5 år. Til sammen 2137 barn gikk i barnehage på samme tid, noe som gir en dekningsgrad på 92,7 %. Høyest dekningsgrad finner vi i barnehageområde 16 med 115,6 %. Hovedopptak barnehage 2016 Til sammen 389 barn med barnehagerett søkte plass i Laksevåg i hovedopptaket 2016; 349 barn under 3 år og 40 barn over tre år. Basert på søkertallene til hovedopptaket er barnehagebehovet i Laksevåg 92,7 %. 88 % av søkerne søker plass i egen bydel som alternativ nr 1. Til sammen 35 barn uten barnehagerett ønsker plass i Laksevåg innen Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20.mai. For Laksevåg ble bydelsvis prioritering oppfylt; alle som søkte plass i Laksevåg fikk et tilbud om plass i egen bydel. Forventet barnetallsutvikling i perioden Antall 1-5 åringer i Laksevåg byområde er blitt gradvis lavere de senere årene. I 2016 består aldersgruppen av 2306 barn. Dette er hele 413 færre barn enn 2010-prognosen viste. Prognosen fra 2010 antydet at antall 1-5 åringer skulle øke med 140 de siste 5 årene, mens antallet i stedet har blitt 270 lavere. Hovedgrunnene til at barnetallet er blitt lavere er lavere fødselstall enn forventet og at det er bygget mer enn 200 færre boliger siden 2010 enn det som var forutsatt i den forrige prognosen. Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser dekningsgrad barnehage i Laksevåg byområde per BARNEHAGEBRUKSPLAN #130

131 3500 Barn i førskolealder (tall pr. 1.1.) Laksevåg byområde Antall barn År Prognose 1-5 år (2016) Prognose 1-5 år (2010) Utover i den nye prognoseperioden forventes det at barnetallet vil øke igjen, og mot slutten av perioden er det forventet nærmere åringer i Laksevåg. Dette er det samme antallet som i Det meste av veksten er ventet i starten av perioden. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at opptaksområdet til Bjørndalsskogen skole, som nå tilhører barnehageområde 17, tidligere tilhørte barnehageområde 14 i Fyllingsdalen byområde. De opprinnelige tallene for Laksevåg byområde i 2010-prognosen var derfor lavere, men det er tall for de nye grensene som er lagt inn i sammenligningene som er gjort i dette kapittelet. BARNEHAGEBRUKSPLAN #131

132 Figuren på siden foran viser den nye prognosen for Laksevåg byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for aldersgruppen 1-5 år. Barn 1-2 år. Det er 925 barn i aldersgruppen i Dette er 206 færre enn prognosen fra 2010 viste. Forskjellen mellom prognosene forventes å bli noe mindre de nærmeste årene, men den nye prognosen forventes likevel å ligge betydelig under 2010-prognosen utover i perioden. I 2030 forventes det å være ca åringer i Laksevåg byområde, en økning på knapt 150 barn fra Barn 3-5 år. Også i denne aldersgruppen forventes barnetallet å øke noe i perioden, men de to nærmeste årene kan det fremdeles forventes en liten nedgang. Det er åringer i Laksevåg i Dette er 207 færre enn prognosen viste. Den nye prognosen viser at den akkumulerte økningen fra 2016 til 2030 vil være på omlag 140 barn. Det forventes over 1500 barn i aldersgruppen i årene 2021 og I 2016-prognosen er det lagt inn nesten 2000 nye boliger i løpet av prognoseperioden. Boligene fordeler seg noenlunde likt utover hele perioden og det forventes en betydelig boligbygging i alle barnehageområdene. Fram mot 2024 er det forventet litt flere nye boliger i den nye prognosen enn i den forrige (1300 boliger i den nye prognosen mot 1100 i den forrige). Veksten i aldersgruppen 1-2 år og etterhvert i aldersgruppen 3-5 år, er likevel ikke så mye større fram mot 2024 enn i den forrige prognosen. Det er ventet flest nye boliger i barnehageområde 17 Alvøen/Bjørndalskogen/Loddefjord/ Mathopen/Vadmyra. Her er det forventet nærmere 900 nye boliger i prognoseperioden, hvorav nærmere 800 i første halvdel. 550 av boligene ser ut til å komme i Loddefjord skole sitt opptaksområde. Til tross for omfattende boligbygging viser prognosen bare en økning på ca. 100 barn i aldersgruppen 1-5 år i første halvdel av perioden, og en mindre nedgang i årene etter. Dette må ha sammenheng med forventet fruktbarhet, flyttestrømmer og alderssammensetning i området. I barnehageområde15 Damsgård/Holen/Nygårdslien er det ventet nærmere 700 nye boliger fordelt utover hele prognoseperioden. Prognosen viser at antall 1-5 åringer kan forventes å øke fra ca. 780 i 2016 til nærmere 950 i slutten av prognoseperioden. Pågående områdesatsing og utarbeidelse av nye områdeplaner i Indre Laksevåg kan etterhvert gi flere nye boliger enn det som er lagt inn i prognosen. Dette vil på lengre sikt kunne gi en større befolkningsvekst som eventuelt må ses nærmere på i neste rullering av barnehageplanen. Barnehageområde 16 Kjøkkelvik/Olsvik ser ut til å kunne få vel 400 nye boliger i løpet av prognoseperioden. De fleste av disse boligene kan forventes i siste halvdel av perioden, i Olsvik skole sitt opptaksområde. I 2010-prognosen var det forventet flere boliger enn det som har kommet de senere årene og flere boliger de nærmeste årene. Den nye prognosen ligger, blant annet derfor, betydelig lavere enn den forrige. Det forventes nå at antall 1-5 åringer holder seg relativt stabilt mellom 470 og 500 barn i hele prognoseperioden, men med litt høyere tall helt mot slutten av perioden. Utfordringer Bergen kommune oppfylte også i 2016 bydelsvis dekning i Laksevåg byområde. Målsetningen er å opprettholde den bydelsvise barnehagedekningen. En utfordring i Laksevåg byområde er at det er store forskjeller innen byområdet. Mens det er en del små enheter og dårlig dekning i Indre Laksevåg (barnehageområde 15 Holen, Damsgård Nygårdslien), er det god dekning i ytre deler av byområdet, hvor det er kommet flere store barnehager. I BARNEHAGEBRUKSPLAN #132

133 Indre Laksevåg i Damsgård/Holen-området foreligger det pr i dag ingen planer for nye tiltak. Det er tillegg noe ubenyttet areal i barnehagene i Laksevåg byområde, dersom en ser på barnehager som har mer enn 20m 2 ledig areal. Det kan foreligge begrensninger i forhold til godkjenning, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle om arealet kan gi flere barnehageplasser. Pr var det ca. 450 m 2 ledig areal i barnehagene i Laksevåg byområde. Barnehagestruktur på kort sikt Vedtatte tiltak Til følgende tiltak/barnehageplasser er det avsatt midler til etablering i gjeldende økonomiplan: Rehabilitering Vadmyra barnehage Det er avsatt 48,5 mill i økonomiplan til rehabilitering og ombygging av Vadmyra barnehage, planlagt ferdigstilt i I forbindelse med rehabiliteringen utvider barnehagen med 33 plasser. Dette gir til sammen 70 plasser i Vadmyra barnehage etter rehabiliteringen. Olsvik barnehage I Byrådssak 1049 /13 Forlenget drift av barnehageplasser i midlertidige lokaler - veien videre ble det vedtatt avvikling av de midlertidige barnehagene innen Den ene paviljongen i Olsvik midlertidige barnehage ble avviklet i Det er vedtatt å avvikle den andre paviljongen til sommeren Kommunen eier bygningsmassen. Myren barnehage Privat tiltak under bygging som har fått tilsagn om kommunalt tilskudd fra august 2016 (78 plasser). Mulige tiltak Kommunale tiltak Sæterdal barnehage (K) Ligger i barnehageområde 17. Det er mulig å avvikle enheten, som er liten og holder til i leide lokaler i borettslag. Utnytte ledig kapasitet i eksisterende barnehager. Noen barnehager i Laksevåg byområde har ledige kapasitet. Uutnyttet areal i eksisterende barnehager kan utnyttes i takt med barnetallsveksten. Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd Gnist Fæsteråsdalen har søkt om å få utvidet med 20 barnehageplasser. Vurderinger Sæterdal barnehage er en liten toavdelings barnehage med til sammen 27 plasser. Den holder til i leide lokaler i sokkeletasjen i en blokk i Bjørndalsskogen borettslag. Grunnet størrelse, utforming og byggets begrensinger er det vanskelig å få til optimal drift. Det faglige miljøet er lite med få pedagoger, i tillegg ligger Sæterdal i et område opp mot Fyllingsdalen der en nå har god barnehagedekning. Bergen kommune ønsker som barnehageeier å ha større enheter, da de lettere gir optimal drift og sikrer pedagogisk kvalitet. Barnehagen foreslås avviklet i På bakgrunn av at det er god dekning barnehage i ytre del av Laksevåg, mens behovet for barnehageplasser er i indre deler av byområdet, går en ikke inn for å utvide antall barnehageplasser i Gnist Fæsteråsdalen. BARNEHAGEBRUKSPLAN #133

134 Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden : Strukturtiltak Antall plasser Når Myren barnehage (P) Avvikling av Olsvik barnehage (K) paviljong (Nye) Vadmyra barnehage (K) Avvikling av Sæterdal barnehage (K) De foreslåtte strukturtiltak vil gi en nettoøkning på 24 barnehageplasser i Laksevåg byområde fram til Da er 78 plasser som nylig er etablert i Myren barnehage tatt med. Dekningsgrad i byområdet vil da være anslagsvis på 85 % i Barnehagestruktur på lang sikt Mulige tiltak Kommunale tiltak Olsvik barnehage I Laksevåg byområde er tomten til Olsvik barnehage (barnehageområde 16) regulert til formålet og denne kan bygges ut ved behov. Kan gi en barnehage for inntil 120 barn. Private tiltak B-sykehuset på Laksevåg Det er startet opp reguleringsplan for Solhaugveien, B- sykehuset (tidl. Avlastningssykehus) på Laksevåg (barnehageområde 15). Tiltakshaver er Laksevåg Sanitetsforening. Planområdet er på 58,5 daa og formålet med planarbeidet er å regulere området til bolig, institusjon m.v. Når reguleringsplanen er klar vil en ta stilling til videre drift i avdeling Solhaug. Fagerdalen Det pågår reguleringsplan for Fagerdalen, som ligger i barnehageområde 16. Lyderhornslien. Det er igangsatt reguleringsplan for Lyderhornslien sør, i barnehageområde 17. Vurderinger Tomten i Olsvik er regulert til barnehage, og kan bygges ved behov. Det foreslås kommunal utbygging. Det er ikke avsatt midler til dette, men må spilles inn ved rullering av økonomiplanen. Når det gjelder Avlastningssykehuset (B-sykehuset) på Laksevåg har Bergen kommune har spilt inn at det er av interesse å få regulert inn areal til barnehage. I reguleringen av området Fagerdalen har fylkesmannen fremmet innsigelser til omfanget av boliger i planen, bl.a. knyttet til flystøy. For Lyderhornslien sør er det i bestemmelsene påkrevd at barnehagetomt skal avklares før oppstart av detaljregulering. Detaljregulering starter opp i 2016 og det er behov for å få vurdert barnehagetomt. Det antas at prosessen vil ta år, samt at det må bygges tilkomst til eiendommen. Dette er et tiltak som antas å kunne bygges ut etter 2021 i tråd med behov. Mulige tiltak etter 2020 Tiltak Antall plasser Olsvik barnehage (K) 120 Når BARNEHAGEBRUKSPLAN #134

135 Dersom kun tiltaket Olsvik barnehage blir realisert, vil dekningsgrad i Laksevåg byområde være anslagsvis 88 % i Øvrige tomter avsattes i tråd med økt boligbygging. Andel kommunale og private barnehager i Laksevåg byområde pr , i 2020 og i 2030 om forslagene realiseres Plasser Barnehageplasser pr Forslag til nye plasser Barnehageplasser 2020 Forslag til nye plasser etter 2020 Barnehageplasser 2030 Antall Andel i % Antall Andel i % Antall Andel i % Kommunale , , ,6 Private , , ,4 Total Investeringsmidler Det er avsatt 38,5 mill til rehabilitering og utvidelse av Vadmyra barnehage BARNEHAGEBRUKSPLAN #135

136

137 Akasia Ramstad barnehage. Foto: Barnehagen. FANA BYOMRÅDE Skjold barnehage. Foto: Barnehagen

138 Fana område 3 Kommunal barnehager Privat barnehager Bydelsgrense illustr. jasi / Plan og geodata. Storetveit bhg. Tryllefløyten Steinerbhg. Avd. Tryllehuset Tryllefløyten Steinerbhg. Avd. Seljeføten Fana Gårds-og friluftsbhg. bhg. Natlandsfjellet bhg. Eplekarten bhg. Øvre Sædalen bhg. Østre Sædalen bhg. Natlandsfjellet bhg. Lekehagen familiebhg. Fagerbakken familiebhg. Paradis bhg. Rambjøra bhg. Sandalsbotn bhg. Kjenndalslia bhg. Helldalsåsen bhg. Hop oppveksttun Trollhatten bhg. Midtun bhg. Midtunbråtet bhg. Prismen bhg. Gledesbarna familiebhg. Ramstad bhg. Solknatten bhg. Montessoribhg. Knerten Øvsttun bhg. Rosenhage Steinerbhg. Ulsmåg bhg. Nordåstræet bhg. Idavollen bhg. Skjold bhg. Nesttun Indremisjons bhg. Nordåsgrenda bhg. Eventyrdalen bhg. Skjoldtun bhg. Skjold Menighetsbhg. Fanatunet bhg. Apeltun bhg. Valle familiebhg. Klem bhg. Vallalia bhg. Kaland bhg. Fana bhg. Kvernabekken miljøbhg. Fanavollen familiebhg. N

139 » Dekningsgrad barnehage i Fana byområde pr var på 89,9 %» I Fana byområde er 79 % av barnehagene ikke-kommunale» Antall barn 1-5 år øker med ca. 100 fram mot 2020 og med omlag 350 barn i perioden Fana byområde Fana byområde er størst målt i geografisk utstrekning, og har også det høyeste folketallet med innbyggere pr 31.desember 2015, noe større enn Bergenhus. Fana strekker seg fra og med Fjøsanger og Sædalen i nord (grenser mot Fyllingsdalen, Årstad og Arna) til Nordvik i sør og Kaland i sørøst (grenser mot Os kommune). Fana har også grense mot Ytrebygda i vest (langs motorveien i Rådalen). Pr hadde Fana byområde 43 barnehager, fordelt mellom 9 kommunale, hvorav ett oppveksttun, og 34 private barnehager. Fire av de private er familiebarnehager. I barnehagene i Fana var til sammen barn pr , hvorav barn under tre år og barn over tre år. Fana byområdet sammenfaller med Fana bydel, med unntak av Rosenhagen barnehage, Nordåsgrenda barnehage og Nordåstræet barnehage som ligger i Ytrebygda bydel, men som er medregnet i Fana byområde fordi de hører under Skjold skolekrets (område 7). Natlandsfjellet barnehage og Østre Natlandsfjellet barnehage ligger begge i Årstad bydel, men er medregnet i Fana byområde fordi de hører under Nattland skolekrets (område 10). Låven barnehage og Storetveit menighetsbarnehage ligger i Fana bydel, men lagt til Årstad byområde fordi de hører til Minde skolekrets (område 20). Fana byområde omfatter følgende barnehageområder: Barnehageområde 7: Apeltun, Skjold, Smørås Barnehageområde 8: Kaland Barnehageområde 9: Kirkevoll, Krokeide, Nordvik Barnehageområde 10: Midtun, Kringlebotn, Sædal, Nattland, Paradis Barnehageområde 11: Riple, Ulsmåg BARNEHAGEBRUKSPLAN #139

140 ! FAKTA Visste du at barnehager i Fana byområde i gjennomsnitt har 61 barn? Av byområdets 43 barnehager, har den største 162 barn, mens den minste har ni barn. I plan for barnehageutbygging var dekningsgrad barnehage i Fana byområde 97 % (tall per ) mens barnehagebehovet på samme tid var anslått til 102 %. Følgende plasser er blitt etablert i Fana byområde siden forrige plan (2011): Midttunbråtet barnehage i 2012 Fana Gårds- og friluftsbarnehage - utvidelse Eplekarten Steinerbarnehage utvidelse i 2013 Akasia Ramstad barnehage i 2014 Dekningsgraden i Fana byområde pr var 89,9 %. Barnehager i Fana byområde Tabellen under gir en oversikt med alle barnehager i Fana byområde, for hvert barnehageområde, hvorvidt de er kommunal eller privat og antall barn i barnehagen per Barnehageområde og enhet Barnehageområde 7: Apeltun, Skjold, Smørås K/P Antall barn Akasia Ramstad barnehage AS P 78 Akasia Skjold Menighetsbarnehage P 86 Apeltun barnehage K 77 Eventus Eventyrdalen barnehage AS P 29 Nordås Selegrend Borettslag Nordås Selegrend Barnehage P 28 Nordåstræets barnehage S Nordås P 27 Rosenhagen barnehage P 39 Skjold barnehage K 71 Skjoldtun barnehage P 55 Sum barnehageområde Barnehageområde 8 Kaland Kaland barnehage AS P 18 Barnehageområde og enhet K/P Antall barn Klem barnehage AS P 26 Vallalia barnehage K 67 Valle Familiebarnehage P 9 Sum barnehageområde Barnehageområde 9 Kirkevoll, Krokeide, Nordvik Akasia Fana barnehage AS P 115 Midttunheia Familiebarnehage P 10 Nøff AS Kulur Kvarnabekken Miljøbarnehage P 67 Sum barnehageområde Barnehageområde 10 Midttun, Kringlebotn, Sædal, Nattland, Paradis Akasia Paradis barnehage AS P 103 Akasia Sædalen barnehage AS P 162 Eplekarten Steinerbarnehage Sa P 50 Espira Helldalsåsen barnehage P 82 Espira Rambjøra barnehage P 86 Espira Solknatten barnehage P 158 Eventus Midtun barnehage AS P 97 Fagerbakken Familiebarnehage AS P 7 Fana Gårds- og Friluftsbarnehage AS P 125 Hop Oppveksttun barnehage K 77 Idavollen barnehage K 70 Kidsa Øvre Sædalen AS P 84 Kidsa Øvsttun AS P 89 Kjenndalslia Kanvas-Barnehage P 62 Lekehagen Familiebarnehage P 12 Midtunbråtet barnehage AS P 77 Montessoribarnehagen Knerten AS P 30 BARNEHAGEBRUKSPLAN #140

141 Barnehageområde og enhet K/P Antall barn Natlandsfjellet barnehage K 42 Nesttun Indremisjons barnehage P 19 Prismen Kanvas-Barnehage P 39 Sandalsbotn barnehage K 72 Storetveit barnehage K 70 Trollhatten barnehage AS P 15 Tryllefløyten Steinerbarnehage Sa P 72 Østre Nattlandsfjellet barnehage Ans P 25 Sum barnehageområde Barnehageområde 11 Riple, Ulsmåg Fanatunet barnehage Sa P 65 Gledesbarna Familiebarnehage Da P 0 Ulsmåg barnehage K 57 Sum barnehageområde Sum Fana byområde Kilde: Utdanningsdirektoratet og årsmeldingstall for 2015 i Basil. Om barnehagene i Fana byområde Fordelingen mellom antall barn under tre år og antall barn over tre år i den enkelte kommunale barnehage pr framgår av barnehagebeskrivelsene for Fana byområde (se vedlegg). Det er ingen midlertidige barnehager Fana byområde. Hovedvekten av barnehagene i Fana byområde er private. Det er fire private familiebarnehager i Fana byområde (Fagerbakken, Lekehagen, Valle og Midtunheia) med til sammen totalt 38 barn. Fanavollen familiebarnehage het tidligere Midttunheia familiebarnehage. Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale barnehagene i Fana byområde tilstandskartlagt. Skjold barnehage, Natlandsfjellet og Ulsmåg barnehage har større vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling av barnehageanleggene finnes i kapittel 3. Kommunale barneparker i Fana I forbindelse med bystyrebehandling av Kvalitetsmelding barnehage (B-sak 20-15) ble det fattet vedtak om å gjennomføre en kartlegging av tomter hvor det tidligere var barneparker, med tanke på om disse kunne nyttiggjøres og eventuelt gi barnehageplasser. I Fana byområde ble det tidligere drevet noen barneparker, men ingen av parkene er lengre i drift. Størrelsen på parkbyggene er mellom 20m 2-60 m 2. En kartlegging av byggene viser at bruken av dem varierer og at de er i ulik stand. I Fana byområde er alle parkhusene i gjennomgående dårlig stand. Navn Kirkevoll Ca. str.på parkhus Tilstand/kommentar Tomtestr. 40 m 2 I dårlig stand. Bør rives Odins vei 40 m 2 I dårlig stand. * Paradis Hareveien, tidl. Skjold Husmorlag 55 m 2 I dårlig stand. Bør rives 60 m 2 I dårlig stand. Råte. Bør rives. Parkeiendommene er relativt små, og av de som er utskilt med egnet gårds- og bruksnummer varierer de mellom og 3500 m 2. Noen parker tilhører gårds- og bruksnummer som er * BARNEHAGEBRUKSPLAN #141

142 delt opp i flere parseller og underbruk. For disse barneparkene er det ikke mulig å oppgi tomtestørrelse (markert med *). Parkarealene er mest egnet som tilleggsareal/kompensasjon for manglende uteareal i andre barnehager. Skal en få en mer strategisk bruk må en se på utleiepraksis av disse parkarealene, og det må også påregnes kostnader til istandsetting av områdene. Dekningsgrad Barnehageområde Barnehageområde 7: Apeltun, Skjold, Smørås Barn 1-5 år bosatt i området Barn i bhg.pr Dekn. grad ,5 % Barnehageområde 8: Kaland ,1 % Barnehageområde 9: Kirkevoll, Krokeide, Nordvik Barnehageområde 10: Midtun, Kringlebotn, Sædal, Nattland, Paradis Barnehageområde 11: Riple, Ulsmåg ,1 % ,0 % ,6 % Fana byområde ,9 % Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser dekningsgrad barnehage i Fana byområde pr i hver av de fem barnehageområdene, samt i byområdet samlet. Pr var det 2649 barn som gikk i barnehage i Fana byområde. På samme tid var antall barn bosatt i området 2948 barn 1-5 år. Dette gir en dekningsgrad på 89,9 % totalt i byområdet ved utgangen av 2015, men det er store variasjoner i dekningsgrad mellom barnehageområdene. Dekningsgraden er lavest i barnehageområde 11 (Riple, Ulsmåg), med 29,6 %, og høyest i barnehageområde 10 (Midttun, Kringlebotn, Sædal, Nattland, Paradis) med en dekningsgrad på 125 %. Det vil ikke være mulig og heller ikke ønskelig - å planlegge for samme dekningsgrad i randsonen som i mer sentrale deler av et byområde. Hovedopptak barnehage 2016 Til sammen 448 barn med barnehagerett søkte plass i Fana i hovedopptaket 2016; 404 barn under 3 år og 44 barn over tre år. Basert på søkertallene til hovedopptaket er barnehagebehovet i Fana 87 %. 81 % av søkerne søker plass i egen bydel som alternativ nr. 1. Til sammen 33 barn uten barnehagerett ønsker plass i Fana innen Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20.mai. For Fana ble bydelsvis prioritering oppfylt ved at alle som søkte plass i Fana fikk et tilbud om plass i egen bydel. Forventet barnetallsutvikling i perioden I Fana byområde forventes antall førskolebarn å øke mye fram mot år Det meste av veksten ser ut til å komme i perioden I 2030 forventes det at antall barn i aldersgruppen 1-5 år vil være 3420, som er ca. 470 høyere enn i Det er 80 færre barn i førskolealder i Fana byområde i 2016 enn det prognosen fra 2010 prognostiserte, og også i årene BARNEHAGEBRUKSPLAN #142

143 4000 Barn i førskolealder (tall pr. 1.1.) Fana byområde Antall barn År Prognose 1-5 år (2016) Prognose 1-5 år (2010) fram til 2024 viser 2016-prognosen et lavere barnetall enn prognosen fra Figuren over viser den nye prognosen for Fana byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for aldersgruppen 1-5 år. Barn 1-2 år. Det er 1151 barn i aldersgruppen i Dette er 48 færre enn prognosen fra 2010 viste. Forskjellen mellom de to prognosene øker noe de nærmeste årene, men i 2024, når den nye prognosen viser 1276 barn, er prognosene tilnærmet identiske. I 2030 viser den nye prognosen ca barn i aldersgruppen, som er ca. 200 flere enn i BARNEHAGEBRUKSPLAN #143

144 Barn 3-5 år. Det er 1797 barn i aldersgruppen i Dette er 32 færre enn prognosen fra 2010 viste. I årene fram mot 2020 forventes forskjellen mellom prognosene å øke til ca. 100 barn. Disse årene forventes det, på grunn av lave fødselstall de senere årene, ingen vekst i aldersgruppen. Fra 2020 til utgangen av prognoseperioden i 2030 forventes antallet 3-5 åringer i Fana byområde å øke med ca. 280, fra 1800 til 2080 barn. I den siste prognosen er det tatt høyde for nærmere 4100 nye boliger i Fana. Ny vei til Os og videre utbygging av bybanen vil kunne få betydning for framtidig utvikling av byområdet. Dette er forhold som vil kunne påvirke barnetallsutviklingen i betydelig grad. Det forventes et relativt jevnt tilsig av nye boliger i hele prognoseperioden. I årene er det lagt inn 775 flere boliger i den nye prognosen sammenlignet med prognosen. Dette er medvirkende til at den nye prognosen, til tross for lavere fødselstall, tar igjen 2010-prognosen i løpet av disse årene, og at barnetallet forventes å fortsette å øke ut prognoseperioden. Nesten halvparten (vel 1850) av de nye boligene er forventet i barnehageområde 10 Midtun/Kringlebotn/Sædal/ Nattland/Paradis (i første rekke langs bybanetraseen fra Paradis og sørover). Vel 1550 av boligene forventes å komme før Antall 1-5 åringer i dette området kan forventes å øke med 200 barn, fra ca i 2016 til ca i siste del av prognoseperioden. I årene etter 2020 er det forventet vel 800 nye boliger i barnehageområde 7 Apeltun/Skjold/ Smørås (i første rekke langs bybanen gjennom Skjold skole sitt opptaksområde). Dette gjør at antall 1-5 åringer i barnehageområdet kan forventes å øke fra ca. 610 før 2020 til ca. 700 i I barnehageområde 11 Riple/Ulsmåg er det forventet vel 600 nye boliger, hvorav 500 boliger i Dyngelandsåsen etter Dette bidrar til en økning i antall 1-5 åringer i barnehageområdet fra ca. 410 før 2024 til nesten 500 i I barnehageområde 8 Kaland er det forventet rundt 500 nye boliger, spredt utover hele prognoseperioden, men flest i siste halvdel. Antall 1-5 åringer i barnehageområdet forventes å øke med ca. 100 barn, fra 225 barn i 2016 til 325 barn i I barnehageområde 9 Kirkevoll/Krokeide/Nordvik er det forventet ca. 250 nye boliger; noen boliger de nærmeste årene men flest mot slutten av prognoseperioden. Dette vil ikke være nok nye boliger til å få et økt barnetall i området. Antall 1-5 åringer i barnehageområdet forventes å være det samme i 2030 som i 2016 (i underkant av 320 barn), mens det i årene mellom kan forventes litt lavere tall. Utfordringer Bergen kommune oppfyller bydelsvis dekning i Fana byområde. Tidligere barnetallsprognoser for Fana, som lå til grunn for Plan for barnehageutbygging , la opp til en større forventet vekst i barnetallet enn det som faktisk ble tilfelle. Barnehagedekningen i byområdet har derfor vært høyere enn behovet i en tid. Gjeldende barnetallsprognose fra 2015 viser vekst i barnetallet i Fana byområde, men veksten kommer først etter På kort sikt blir utfordringen å opprettholde dagens dekningsgrad. På sikt vil det være behov for noen tiltak for å møte veksten og øke kapasiteten barnehagene i Fana byområde etter Det er imidlertid en del ledig/ubenyttet areal i barnehagene i Fana byområde, dersom en ser på barnehager som har mer enn 20m 2 ledig areal og der det ikke foreligger begrensninger i BARNEHAGEBRUKSPLAN #144

145 godkjenning. Pr var det ca. 750 m 2 ledig areal i barnehagene i Fana byområde. Barnehagestruktur på kort sikt Tiltak der det foreligger politiske vedtak: Birk barnehage (P) i barnehageområde 8. Tiltaket fikk i 2014 tilsagn om kommunalt tilskudd for 80 plasser fra 1. januar 2016, jf. B-sak 1256/14. Barnehagen er fortsatt ikke etablert. Fana gårds- og friluftsbarnehage (P). I forbindelse med gjenoppbygging etter en brann har Fana Gårds- og friluftsbarnehage (P) i barnehageområde 10 fått kommunalt tilskudd til en utvidelse med 6 plasser i (B-sak 1068/16). Plassene er etablert. Nattland oppveksttun. (K). Barnehageplassene i Pinnelien barnehage (barnehage før hørselshemmede og hørende barn) - som ligger i Årstad byområde - er vedtatt flyttet til Nattland oppveksttun i 2017, da all opplæring i og på tegnspråk styres til Nattland. Dette gir en økning i antall barnehageplasser i Fana byområde med 30 i Det er avsatt 15,5 mill til barnehagedelen ved oppveksttunet i gjeldende økonomiplan. Permanent barnehage Storetveit (K). Storetveit barnehage ligger i barnehageområde 10. Barnehagen er under ombygging til permanent barnehage. Barnehagen holder til i avlastningsbarnehage i byggeperioden. Storetveit barnehage får 15 nye plasser i august 2017 når den permanente barnehagen er etablert (økes fra 60 til 75 plasser). Avlastningsbarnehagen legges ned fra samme tidspunkt. Det er avsatt 43,4 mill i gjeldende økonomiplan. Mulige tiltak Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd Eventus Eventyrdalen barnehage (P) har søkt om kommunalt tilskudd til en utvidelse med 50 plasser Øvrige muligheter Nordvik skole. I høringsinnspill til skolebruksplanen er det kommet forslag om å etablere oppveksttun ved Nordvik skole. Vurderinger Birk barnehage har tidligere blitt gitt tilsagn om kommunalt tilskudd fra januar 2016, og tiltakshaver er blitt gjort oppmerksom på fristen for ferdigstillelse, som iht. gjeldende retningslinjer er innen 6 måneder fra det tidsrom det er gitt tilskudd. Ny søknad er levert inn og en går inn for at det gis kommunalt tilskudd fra august Det omsøkte tiltaket Eventus Eventyrdalen barnehage ligger på Slåtthaug/Nesttun i et område av Fana byområde hvor det er en rekke andre barnehager. Området er i randsonen til Ytrebygda byområde, hvor det er stor overkapasitet barnehage, og det er naturlig å se behovet for nye plasser i lys av dette. I tillegg er tomten knapp og det er lagt opp til at en så stor andel av uteoppholdsarealene legges til takarealer. Videre fastsatte reguleringsplanen at det er en forutsetning for barnehagens drift at den delvis drives som friluftsbarnehage og delvis som ordinær barnehage. Etter en helhetsvurdering går en ikke inn for å gi kommunalt tilskudd til en utvidelse i Eventus Eventyrdalen på kort sikt. En går ikke inn for å etablere oppveksttun i Nordvik. Forutsatt at skolebruksplanen vedtas av bystyret 16. juni 2016, foreslås Nordvik skole avviklet fra skoleåret 2017/18. En vil fortrinnsvis legge opp til utbygging og etablering av nye BARNEHAGEBRUKSPLAN #145

146 barnehageplasser i områder hvor det tilrettelegges og planlegges for fortetting og utbygging av større boligprosjekter i tråd med kommuneplanens samfunns- og arealdel. En ser ikke for seg at dekningsgrad av barnehageplasser i randsoner skal være like høy som i mer sentrale deler av et byområde. Byrådets foreslår følgende tiltak for perioden : Strukturtiltak Antall Når Birk barnehage (P) Fana gårds- og friluftsbarnehage (P)-utvidelse Nattland oppveksttun (K) Storetveit permanente barnehage (K) De foreslåtte strukturtiltak vil kunne gi en netto tilvekst på 131 plasser i Fana byområde i perioden. Da er 6 plasser i Fana gårds- og friluftsbarnehage, som nylig er etablert, tatt med. Dekningsgraden i Fana byområde forventet å bli ca. 91 % i Fana byområde har i tillegg ledig/uutnyttet areal som gi flere barnehageplasser på kort sikt. Innstilling til kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehageplasser innenfor økonomiplanperioden Birk barnehage 80 plasser August 2017 Fana Gårds- og friluftsbarnehage 6 plasser August 2016 Barnehagestruktur på lang sikt Mulige tiltak Det foreligger flere store planer for byområdet, bl.a. områdeplan for Paradis, som på lang sikt forventes å få konsekvenser for befolkningsutviklingen av i Fana. Også på bakgrunn av erfaringer knyttet til utbygging av bybanenett i andre bydeler, kan det være behov for å avsette areal til barnehager innenfor utviklingsområdet, som kan bygges ut på sikt. Det omsøkte tiltaket på Fantoft i Årstad byområde, der SiB planlegger barnehage med 80 plasser, er i randsonen til Fana byområde og kun ett bybanestopp fra Paradis. Dermed er det naturlig å se dette tiltaket i sammenheng med Paradisområdet, der barnetallet ventes å stige på sikt. Studentsamskipnaden har tilbakemeldt at de ikke vil trenge plassene kun til studenter, men at alle som vil kan søke seg til barnehagen. Kringlebotn skole (barnehageområde 10) kan vurderes til oppveksttun. Skolen har pr i dag kapasitet for 450 elever, men et elevtall godt under 300 i perioden frem mot 2030, jfr. elevtallsprognosen. Dersom det skal bli oppveksttun ved Kringlebotn må det avsettes midler i rulleringen av økonomiplanen. Det er også mulig å ta i bruk ledig/ubenyttet areal i eksisterende barnehager i Fana byområde på lengre sikt. Muligheter Antall plasser Når Kringlebotn oppveksttun 80 Dersom det etableres oppveksttun på Kringlebotn med 80 plasser, antas dekningsgraden å bli ca. 84 % i BARNEHAGEBRUKSPLAN #146

147 Dersom det ikke etableres noen nye barnehageplasser i Fana byområde etter 2020 vil dekningsgraden i Fana byområde i 2030 være på rundt 81 %. Andel kommunale og private barnehager i Fana byområde pr , i 2020 og i 2030 om forslagene realiseres Plasser Barnehageplasser pr Forslag til nye plasser Barnehageplasser 2020 Forslag til nye plasser etter 2020 Barnehageplasser 2030 Antall Andel i % Antall Andel i % Antall Andel i % Kommunale , , ,5 Private , , ,5 Total Investeringsmidler I gjeldende økonomiplan er det avsatt 15,5 mill til barnehage ved Nattland oppveksttun. Det er avsatt 43,4 mill til Storetveit barnehage. Investeringsmidler til eventuelt oppveksttun ved Kringlebotn må spilles inn ved fremtidig rullering av økonomiplanen. BARNEHAGEBRUKSPLAN #147

148 Einerhaugen barnehage. Foto: Ellen Bratland YTREBYGDA BYOMRÅDE Espira Rå barnehage. Foto: Dan Eckholm

149 Ytrebygda område 6 Kommunal barnehager Privat barnehager Bydelsgrense illustr. jasi / Plan og geodata Søreidtunet bhg. Søreide Menighetsbhg. Fremtiden bhg. Eldsbakken bhg. Steinsviken bhg. Energiparken bhg. Einerhaugen bhg. Eldshovden bhg. Iristunet bhg. Aurdalslia bhg. Nordås bhg. Skranesvingen bhg. Petedalsheia bhg. Tiriltoppen bhg. Kokstad bhg. Sandslimarka bhg. Vindharpen bhg. Akrobaten bhg. Steinsvikkroken bhg. Kvernslåtten bhg. Rå bhg. Capella bhg. Blomsterdalen bhg. Liland bhg. Bedehus bhg. Sion Menighets bhg. Solsikken bhg. Skeie Helgatun bhg. Råtun bhg. Krokusbakken bhg. N

150 » Dekningsgrad i Ytrebygda byområde pr var på 113 %.» Barnetallet i Ytrebygda forventes å gå noe ned i fram mot 2020, for deretter å øke igjen mot 2030» Det foreslås strukturtiltak (avviklinger) i byområdet for å redusere kapasiteten i byområdet i takt med økt utbygging i andre byområder. 4.8 Ytrebygda byområde Ytrebygda byområde grenser i sør til Fanafjorden og i nord til Grimstadfjorden og Nordåsvannet. I vest grenser byområdet til Raunefjorden og i øst til Fana byområde, fra Nordåsvannet med grense langs Fritz Riebers vei, videre langs søndre innfartsåre til Lagunen, langs Fanaveien og videre over Hordneset til Fanafjorden. Antall innbyggere i Ytrebygda pr var Ytrebygda byområde har totalt 31 barnehager, fordelt mellom 25 private barnehager og 5 kommunale. Pr var det totalt barn som gikk i barnehage i Ytrebygda byområde, hvorav 825 små og store barn pr ! FAKTA Barnehager i Ytrebygda byområde har i gjennomsnitt 74 barn. Av byområdets barnehager, har den største 255 barn, mens den minste har 22 barn. Ytrebygda byområde omfatter to barnehageområder: Barnehageområde 18: Aurdalslia, Skranevatnet, Søreide, Skeie, Søråshøgda Barnehageområde 19: Hjellestad, Liland Ytrebygda byområde sammenfaller med Ytrebygda bydel med unntak av Rosenhagen barnehage, Nordåsgrenda barnehage og Nordåstræet barnehage som ligger i Ytrebygda bydel, men er medregnet i Fana byområde, fordi de hører under Skjold skolekrets, område 7. I plan for barnehageutbygging var dekningsgrad barnehage i Ytrebygda byområde 95 % (tall pr ) mens barnehagebehovet var antatt å være 92 %. Følgende plasser har blitt etablert i byområdet siden forrige plan (2011): Sandslimarka barnehage (P) i 2012 Søreide menighetsbarnehage (P) utvidelse i 2012 Kulur Steinsvikkroken barnehage (P) i 2012 Eventus Kvernslåtten barnehage (P) i 2012 Sion menighets barnehage (P) utvidelse i 2013 Capella barnehage (P) i 2012 Dekningsgrad barnehage for Ytrebygda byområde pr var på 113 %. BARNEHAGEBRUKSPLAN #150

151 Barnehager i Ytrebygda byområde Tabellen under gir en oversikt med alle barnehager i Ytrebygda byområde, for hvert barnehageområde, hvorvidt de er kommunal eller privat og antall barn i barnehagen pr Barnehageområde og enhet Barnehageområde 18: Aurdalslia, Skranevatnet, Søreide, Skeie, Søråshøgda K/P Antall barn Akasia Råtun barnehage AS P 99 Akasia Skranesvingen barnehage AS P 76 Akasia Søreide Menighetsbarnehage P 77 Aurdalslia barnehage K 58 Einerhaugen barnehage Sa P 63 Eldsbakkane barnehage K 69 Eldshovden barnehage Sa P 46 Energiparken barnehage P 30 Espira Rå barnehage P 255 Espira Steinsviken barnehage P 71 Eventus Kvernslåtten barnehage AS P 112 Eventus Tiriltoppen barnehage AS P 103 Fremtiden barnehage AS P 85 Furukollen Familiebarnehage Lise Næss P 0 Helgatun barnehage P 22 Iristunet barnehage K 40 Kidsa Kokstad AS P 105 Læringsverkstedet Søreidtunet barnehage P 122 Nordås barnehage K 55 Petedalsheia barnehage K 57 Pittpottnøtt AS P 90 Solsikken barnehage Skeie AS P 45 Vindharpen Barnehage Sa P 65 Ytrebygda barnehage K 0 Sum barnehageområde Bhg.område 19:Hjellestad, Liland Akrobaten barnehage AS P 61 Bedehusbarnehagen P 37 Blomsterdalen barnehage AS P 53 Capella barnehage P 55 Krokusbakken barnehage AS P 90 Liland barnehage AS P 89 Sandslimarka barnehage P 127 Sion Menighetsbarnehage P 30 Sum barnehageområde SUM YTREBYGDA BYOMRÅDE 2287 BARNEHAGEBRUKSPLAN #151

152 Om barnehager i Ytrebygda byområde Antall små og store barn i hver enkelt barnehage pr kan sees i barnehagebeskrivelsene for Ytrebygda byområde i kapittel 3. En avdeling i Eldsbakkane barnehage holder til i lokaler leid av Grendahuset. Ytrebygda barnehage (K) holdt til i midlertidig bygg, men hele barnehagen er nå avviklet. Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale barnehagene i Ytrebygda byområde tilstandskartlagt. Nordås barnehage har større vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling av barnehageanleggene finnes i kapittel 3. Dekningsgrad Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser dekningsgrad barnehage i Ytrebygda byområde pr i det enkelte av de to barnehageområdene, samt i Ytrebygda byområde samlet. Barnehageområde Område 18: Aurdalslia, Skranevatnet, Søreide, Skeie og Søråshøgda Barn bosatt i område Barn i barnehage pr Dekn.- grad % Område 19: Hjellestad, Liland % Ytrebygda byområde % Pr hadde Ytrebygda barn i barnehager. Det var samtidig registrert 2025 barn bosatt i byområdet. Dette ga en dekningsgrad på 113 %. Dekningsgraden varierer mellom barnehageområdene, lavest dekningsgrad i barnehageområde 18 med 106 % og høyest med hele 141 % i barnehageområde 19. Hovedopptak barnehage 2016 Til sammen 329 barn med barnehagerett søkte plass i Ytrebygda i hovedopptaket 2016; 305 barn under 3 år og 24 barn over tre år. Basert på søkertallene til hovedopptaket er barnehagebehovet i Ytrebygda 103,2 %. Til sammen 239 barn med barnehagerett søker plass i egen bydel som alternativ nr. 1, dvs. 72,6 %. 37 barn uten barnehagerett ønsker plass i Ytrebygda innen Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20.mai. For Ytrebygda ble bydelsvis prioritering oppfylt ved at alle som søkte plass i Ytrebygda fikk et tilbud om plass i egen bydel. Forventet barnetallsutvikling i perioden I 2016 er det åringer i Ytrebygda byområde. Dette er 110 flere barn enn 2010-prognosen viste. Antall førskolebarn i byområdet forventes å holde seg relativt stabilt de nærmeste 6 årene, for deretter å øke mye fram mot år I 2030 forventes det at det vil være vel 2300 barn i aldersgruppen 1-5 år, som er nesten 300 høyere enn i Lavere fødselstall gir litt lavere tall i den nye prognosen fram mot 2024 enn i 2010-prognosen. BARNEHAGEBRUKSPLAN #152

153 2500 Barn i førskolealder (tall pr. 1.1.) Ytrebygda byområde Antall barn År Prognose 1-5 år (2016) Prognose 1-5 år (2010) Siden Ytrebygda er et byområde med en stor andel nyere boligmasse og stor nettoinnflytting av småbarnsfamilier, er det forholdsmessig flere 3-5 åringer enn 1-2 åringer i dette byområdet sammenlignet med andre byområder. Etterhvert som Ytrebygda får en større befolkning vil dette jevne seg mer ut, men foreløpig er dette et viktig poeng i planleggingen av barnehagekapasitet. Figuren over viser den nye prognosen for Ytrebygda byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for aldersgruppen 1-5 år. Barn 1-2 år. Det er 738 barn i aldersgruppen i Dette er 10 færre enn prognosen fra 2010 viste. Forskjellen mellom de to prognosene varierer litt de nærmeste årene, men i 2024, når den nye prognosen viser 831 barn, er prognosene igjen BARNEHAGEBRUKSPLAN #153

154 tilnærmet identiske. I 2030 viser den nye prognosen ca. 890 barn i aldersgruppen, som er ca. 150 flere enn i Barn 3-5 år. Det er 1287 barn i aldersgruppen i Som følge av stor innflytting av småbarnsfamilier er dette hele 120 flere enn prognosen fra 2010 viste. I årene framover forventes forskjellen mellom prognosene å bli mindre og i 2024 er de to prognosene tilnærmet identiske. De nærmeste årene forventes det en liten nedgang, men fra 2021 og ut prognoseperioden kan det forventes en økning på 170 barn, fra ca barn i 2021 til ca i I den nye prognosen er det forutsatt bygget til sammen ca nye boliger i byområdet i løpet av prognoseperioden. De nye boligene er relativt jevnt fordelt utover hele perioden med i gjennomsnitt 250 nye boliger årlig. Dette er flere boliger enn det som var lagt til grunn i den forrige prognosen, der det var lagt inn i gjennomsnitt 200 nye boliger hvert år. Bybanen fra Lagunen til Flesland forventes ferdigstilt i Omfanget av boligfortetting langs bybanetraseen er usikkert, men skal så langt det er mulig være hensyntatt i prognosen. Det er imidlertid grunn til å følge boligbyggingen og barnetallsutviklingen i byområdet spesielt nøye i årene framover. Ca av de nye boligene i Ytrebygda forventes å komme i barnehageområde 18 Aurdalslia/ Skranevatnet/Søreide/Skeie/Søråshøgda. Ca. 900 av disse boligene forventes å komme i Søreide skole sitt opptaksområde, men de fleste først fra 2020 og utover. 350 av «Søreideboligene» ligger på Strømme Gård (på grensen mellom opptaksområdene til skolene Varden og Søreide). Mange barn fra dette området, som altså er med i prognosen for Ytrebygda byområde, vil sannsynligvis heller søke mot barnehager i Fyllingsdalen byområde. I Søråshøgda skole sitt opptaksområde er det lagt inn vel 550 nye boliger, relativt jevnt fordelt de nærmeste årene, mens opptaksområdene til skolene Skeie og Skranevatnet begge kan forvente rundt regnet 375 nye boliger i sine områder. Området til Skranevatnet ser ut til å få de fleste boligene i starten av prognoseperioden, mens Skeieområdet ser ut til å få mest i årene etter Prognosen for 1-5 åringer i barnehageområde 18 viser en liten nedgang de nærmeste årene, i første rekke på grunn av lave fødselstall de senere årene. Fra 2020 og ut perioden kan det forventes en økning på nærmere 200 barn til nærmere 1800 barn i slutten av prognoseperioden. I barnehageområde 19 Hjellestad/Liland er det ventet ca nye boliger, hvorav bare 250 boliger i første halvdel av prognoseperioden. Dette er betydelig lavere antall nye boliger de nærmeste årene enn i 2010-prognosen. Usikkerheten rundt en eventuell utvidelse av flyplassen gjør at flere boligområder i Liland-Birkeland området står på vent, men det er likevel lagt inn en omfattende boligbygging her mot slutten av prognoseperioden. Utviklingen her må følges nøye i framtidige rulleringer av barnehageplanen. Prognosen for barnehageområde 19 viser en stabil utvikling de nærmeste årene, men i årene etter 2021 kan det forventes en økning på ca. 150 førskolebarn til ca åringer i 2030, dersom de nye boligene kommer. En tidligere forventet realisering av nye boligfelt gjorde at veksten så ut til å komme mye tidligere i 2010-prognosen. Utfordringer Det er nå overkapasitet på barnehageplasser i Ytrebygda byområde. Byområdet hadde både areal og mange konkrete utbyggingsprosjekter i tidsperioden for «Plan for barnehageutbygging », og i barnetallsprognosene som ble lagt til grunn for vurderinger i forrige plan, forventet BARNEHAGEBRUKSPLAN #154

155 man vekst i barnetallet i Ytrebygda allerede fra Denne veksten kom ikke som forventet. Overkapasiteten på barnehageplasser i Ytrebygda her vært medvirkende til at Bergen kommune årlig har oppfylt barnehageretten i kommunen siden den ble innført i Utfordringen nå for Ytrebygda byområde at flere av barnehagene over lang tid mangler søkere. Det er behov for å redusere kapasiteten i byområdet i takt med økt utbygging i andre byområder. Det er hovedsakelig private barnehager i Ytrebygda byområde. Bare fem av de tilsammen 31 barnehagene i byområdet er kommunale. I barnehageområde 19 (Hjellestad, Liland) er alle barnehagene private. Bergen kommune har styringsrett over de kommunale barnehagene, men kan gjennom tilskuddsordningen til private barnehager avslå nye tiltak/utvidelser i byområdet. Det er i mye ledig areal i barnehagene i Ytrebygda byområde, dersom en ser på barnehager som har mer enn 20m 2 ledig areal. Det kan foreligge begrensninger i forhold til godkjenning, og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om arealet kan gi flere barnehageplasser. Pr var det ca m 2 ledig areal til sammen i barnehagene i Ytrebygda byområde. Barnehagestruktur på kort sikt Vedtatte tiltak I Byrådssak 1049/13 Forlenget drift av barnehageplasser i midlertidige lokaler - veien videre ble det vedtatt avvikling av de midlertidige barnehagene innen Ytrebygda barnehage er nå er avviklet i sin helhet (tilsammen 120 plasser). Det foreligger ingen vedtak om nye tiltak i byområdet. Mulige tiltak Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd Capella barnehage (P) har søkt om en utvidelse med 5 plasser Helgatun barnehage (P) har søkt om å utvide med 5 plasser Kommunale tiltak Med en målsetning om å vri barnehagetilbudet til der det er behov for plasser i kommunen, er situasjonen at en må redusere antall barnehageplasser i Ytrebygda byområde. Handlingsrommet til Bergen kommune er begrenset til å omfatte de barnehagene kommunen selv driver. Ulike muligheter vurderes: Eldsbakkane barnehage (K) har en avdeling med 18 plasser som holder til i leide lokaler (Grendahus). Disse plassene kan vurderes avviklet i Iristunet barnehage (K) ligger ved Nordås i et område med god kapasitet. Barnehagen har over flere år ikke hatt nok søkere til å få fylt opp plassene, og kan vurderes avviklet. Vurdering På bakgrunn av at Ytrebygda byområde har svært god barnehagedekning går en ikke inn for å gi kommunalt tilskudd til utvidelser i Capella barnehage eller i Helgatun barnehage. BARNEHAGEBRUKSPLAN #155

156 Det legges fram forslag om å avvikle den avdelingen i Eldsbakkane barnehage som holder til i grendahuset. Iristunet barnehage har over lang tid hatt en nedgang i barnetallet, og problemer med å fylle opp plassene. Barnehagen har nå en storbarnsavdeling som ikke har barn fra høsten Barnehagen ligger i et område hvor det er flere større barnehager, og det foreslås å avvikle Iristunet barnehage i Bygningsmassen til Iristunet kan benyttes som f.eks. avlastningsarealer i forbindelse med rehabilitering av andre barnehager i byområdet. Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden : Strukturtiltak Antall plasser Når Eldsbakkane barnehage (K) Iristunet barnehage (K) De foreslåtte strukturtiltakene gir en netto nedgang i antall barnehageplasser i Ytrebygda byområde på 68 plasser. Dekningsgrad barnehage i Ytrebygda byområde i 2020 vil med disse strukturtiltakene bli på anslagsvis 111 %. Barnehagestruktur på lang sikt Muligheter på lang sikt Antall plasser Når Ådland Ytrebygda barnehage For Ytrebygda pågår det en større reguleringsplan for Ådlandsområdet. Det planlegges større boligutbygging, og det er avsatt en tomt til barnehage på Ådland, som kan bygges ved behov. Tomten til Ytrebygda midlertidige barnehage er regulert med tanke på permanent barnehage, og kan utbygges ved behov. Utover dette vil behov for flere barnehageplasser i Ytrebygda imøtekommes ved å utnytte ledig areal i de eksisterende barnehager. Dersom det ikke etableres noen nye tiltak i Ytrebygda i perioden fram til 2030 antas dekningsgraden i Ytrebygda byområde å være ca. 96 % i BARNEHAGEBRUKSPLAN #156

157 Andel kommunale og private barnehager i Ytrebygda byområde pr , i 2020 og i 2030 om forslagene realiseres Plasser Barnehageplasser pr Forslag til nye plasser Barnehageplasser 2020 Forslag til nye plasser etter 2020 Barnehageplasser 2030 Antall Andel i % Antall Andel i % Antall Andel i % Kommunale , , ,5 Private , , ,5 Total BARNEHAGEBRUKSPLAN #157

158 » Kommunal andel barnehager i Bergen kommune opprettholdes på vel 30 % i økonomiplanperioden, og øker til ca. 33 % i 2030» Rundt 280 plasser etableres etter bybarnehagestandarden» Samtlige barnehageplasser i midlertidige lokaler blir enten omgjort til permanente plasser eller avviklet i løpet økonomiplanperioden 4.9 Oppsummering - fremtidig barnehagestruktur Barnehagebruksplanen legger opp til en nettoøkning på 751 barnehageplasser, 606 plasser i privat regi og 145 i kommunal regi for perioden Med de foreslåtte tiltak opprettholdes dagens dekningsgrad på ca. 93 % fram til Her blir det gitt en kort oppsummering av byrådets forslag til strukturtiltak i det enkelte byområde på kort og på lang sikt. Til sist i kapitlet følger samletabeller over dekningsgrader, andel kommunale og private tiltak, innstilling kommunalt tilskudd, samt tiltak etter bybarnehagestandarden og status barnehager i midlertidige lokaler. BARNEHAGEBRUKSPLAN #158

159 Byrådets forslag etter byområde ARNA BYOMRÅDE Strukturtiltak Antall plasser Når Kommentar Indre Arna midl. barnehage (K)- utvidelse De foreslåtte strukturtiltak vil gi en netto Oppetveiten barnehage (P) økning på 89 barnehageplasser i Arna byområde, og en dekningsgrad barnehage i Arna byområde på 89,5 % i Muligheter etter 2020 Antall plasser Når Kommentar Indre Arna permanent barnehage (K) med utvidelse Ut ifra gjeldende prognose vil de skisserte Arna familiebarnehage (K)- avvikling mulighetene etter 2020 kunne gi en Lone barnehage (K) dekningsgrad barnehage i Arna byområde Moldalia barnehage (K) 80 på ca. 83 % i 2030 ÅSANE BYOMRÅDE Strukturtiltak Antall plasser Når Kommentar Flaktveit barnehage avd. Ulvedalen, avvikling Med det foreslåtte strukturtiltaket vil antall barnehageplasser i Åsane reduseres med 36 plasser, noe som gir en dekningsgrad barnehage i Åsane byområde i 2020 på ca. 90 %. Muligheter etter 2020 Antall plasser Når Kommentar Trollskogen barnehage (K) 80 Dersom det etableres 240 plasser i Åsane Ulset Vest 1 (P) 80 etter 2020 vil dekningsgrad barnehage i Åsane byområde ut ifra gjeldende prognose Skinstø grendaskole (K) 80 bli på ca. 90 % i 2030 BARNEHAGEBRUKSPLAN #159

160 BERGENHUS BYOMRÅDE Strukturtiltak Antall plasser Når Kommentar Jekteviken barnehage (P) utvidelse Haugeveien 40 (K) Skansemyren barnehage (K) Fredriksberg barnehage (K) Møhlenpris oppveksttun barnehage (K) Nygårdsparken midlertidige barnehage avvikling (K) Hellemyren barnehage (K) avvikling Marken bhg, avd Birkebeiner (K) avvikling Nordnes oppveksttun (K) Nyhavn (P) Muligheter etter 2020 Antall plasser Når Kommentar De foreslåtte strukturtiltak på kort sikt gir en netto tilvekst på 209 barnehageplasser i Bergenhus byområde i perioden, noe som gir en dekningsgrad på ca. 102 % i Mulebanen/Varegghallen - barnehage (P) Dersom kun tiltaket Mulebanen/ Møllendal/Grønneviksøren Varegghallen blir realisert, vil antatt dekningsgrad i 2030 i Bergenhus byområde ut ifra gjeldende prognose være ca. 99 %. ÅRSTAD BYOMRÅDE Strukturtiltak Antall plasser Når Kommentar Nye Minde barnehage (K) Med de foreslåtte strukturtiltak vil Årstad Leaparken barnehage(k) byområde ha en netto tilvekst på Pinnelien barnehage flyttes (K) -42 barnehageplasser i perioden på plasser. Da er 5 plasser som nylig er Kronstad oppveksttun etablert i Espira Grønnestølen tatt med. Ny-Krohnborg oppveksttun, nedlegge midlertidige plasser i Dekningsgrad barnehage i byområdet vil da barnehagedelen være på ca. 88 % i BARNEHAGEBRUKSPLAN #160

161 ÅRSTAD BYOMRÅDE (forts). Strukturtiltak Antall plasser Når Kommentar Ny-Krohnborg oppveksttun, nedlegge midlertidige plasser i barnehagedelen Damsgårdssundet barnehage BOB (P) Fantoft barnehage, SiB (P) (Se forrige side) Muligheter etter 2020 Antall plasser Når Kommentar Idrettsbarnehage/Gimlehallen (P) 80 Ut ifra gjeldende prognose og om disse Barnehage Sletten, nå ISB Slettebakken (K) 60 mulige tiltakene blir realisert, vil Kristianborg barnehage (K) utvidelse (K) 80 dekningsgrad barnehage i Årstad byområde Montana permanent barnehage (K) 80 anslagsvis være på 92 % i FYLLINGSDALEN BYOMRÅDE Strukturtiltak Antall plasser Når Kommentar Gnist Brennhaugen (P) Med det foreslåtte strukturtiltaket Brennhaugen vil dekningsgrad i 2020 i Fyllingsdalen byområde være på anslagsvis 93 %. Muligheter etter 2020 Antall plasser Når Kommentar KIDSA Strømme Gård (P) 70 Dersom kun tiltaket på Strømme gård Krohnegården realiseres i perioden etter 2020, og ut ifra gjeldende prognose, vil dekningsgrad Utvidelse Lyshovden oppveksttun barnehage i Fyllingsdalen byområde være rundt 94 %. BARNEHAGEBRUKSPLAN #161

162 LAKSEVÅG BYOMRÅDE Strukturtiltak Antall plasser Når Kommentar Myren barnehage (P) De foreslåtte strukturtiltak vil gi en Avvikling av Olsvik barnehage (K) paviljong nettoøkning på 24 barnehageplasser i Laksevåg byområde fram til Da er 78 (Nye) Vadmyra barnehage (K) plasser som nylig er etablert i Myren Avvikling av Sæterdal barnehage (K) barnehage tatt med. Dekningsgrad barnehage i byområdet vil da være anslagsvis på 85 % i Muligheter etter 2020 Antall plasser Når Kommentar Olsvik barnehage (K) 120 Ut ifra gjeldende prognose og dersom kun tiltaket Olsvik barnehage blir realisert, vil dekningsgrad i Laksevåg byområde være anslagsvis 88 % i FANA BYOMRÅDE Strukturtiltak Antall plasser Når Kommentar Birk barnehage (P) De foreslåtte strukturtiltak vil kunne gi en Fana gårds- og friluftsbarnehage (P)-utvidelse netto tilvekst på 131 plasser i Fana byområde i perioden. Da er 6 plasser i Fana Natland oppveksttun (K) gårds- og friluftsbarnehage, som nylig er Storetveit permanente barnehage (K) etablert, tatt med. Dekningsgraden i Fana byområde forventet å bli ca. 91 % i Muligheter etter 2020 Antall plasser Når Kommentar Kringlebotn oppveksttun (K) 80 Ut ifra gjeldende prognose og dersom det etableres oppveksttun på Kringlebotn med 80 plasser, antas dekningsgraden å bli ca. 84 % i BARNEHAGEBRUKSPLAN #162

163 YTREBYGDA BYOMRÅDE Strukturtiltak Antall plasser Når Kommentar Eldsbakkane barnehage (K) Iristunet barnehage (K) De foreslåtte strukturtiltakene gir en netto nedgang i antall barnehageplasser i Ytrebygda byområde på 68 plasser Dekningsgrad barnehage i Ytrebygda byområde i 2020 vil med disse strukturtiltakene bli på anslagsvis 111 %. Muligheter etter 2020 Antall plasser Når Kommentar Ådland Ut ifra gjeldende prognose og dersom det Ytrebygda barnehage ikke etableres noen nye tiltak i Ytrebygda i perioden fram til 2030, antas dekningsgraden i Ytrebygda byområde å være ca. 96 % i 2030 Byrådet ber om høringsinstansenes innspill på de foreslåtte strukturtiltakene i byområdene. BARNEHAGEBRUKSPLAN #163

164 TABELLER Dekningsgrad barnehage i byområdene pr , i 2020 og 2030 med de foreslåtte tiltak BYOMRÅDE Arna byområde 75,3 % 89,5 % 82 % Bergenhus byområde 106,1 % 101,6 % 99 % Fana byområde 89,9 % 90,6 % 84 % Fyllingsdalen byområde 88,8 % 92,5 % 94 % Laksevåg byområde 92,7 % 85,3 % 88 % Ytrebygda byområde 112,9 % 111,3 % 96 % Årstad byområde 83,1 % 87,8 % 92 % Åsane byområde 94,5 % 90, 5 % 90 % Dekningsgrad barnehage 93,6 % 93,1 % 90 % Antall og andel kommunale og private barnehager i Bergen kommune pr , i 2020 og i 2030 om tiltakene realiseres Plasser Barnehageplasser pr Forslag til nye plasser Barnehageplasser 2020 Forslag til nye plasser etter 2020 Barnehageplasser 2030 Antall Andel i % Antall Andel i % Antall Andel i % Kommunale , , ,3 Private , , ,7 Total BARNEHAGEBRUKSPLAN #164

165 Andel kommunale og private barnehageplasser pr , andel i 2020 med foreslåtte tiltak på kort sikt og andel i 2030 med de foreslåtte tiltak på lang sikt Plasser pr Andel 2015 Antall nye plasser Andel 2020 Antall nye plasser etter 2020 Andel 2030 Kommunal Privat Komm. Privat Komm. Privat Komm. Privat Komm. Privat Komm. Privat Arna ,3 % 60,7 % ,0 % 64,0 % ,0 % 52,0 % Bergenhus ,6 % 57,3 % ,8 % 57,2 % ,1 % 58,9 % Fana ,8 % 77,2 % ,3 % 76,7 % ,5 % 74,5 % Fyllingsdalen ,9 % 59,1 % ,7 % 61,2 % ,0 % 63,0 % Laksevåg ,8 % 67,2 % ,9 % 70,1 % ,6 % 66,4 % Ytrebygda ,2 % 87,8 % ,5 % 90,5 % 0 0 9,5 % 90,5 % Årstad ,5 % 51,5 % ,5 % 51,5 % ,4 % 48,6 % Åsane ,6 % 76,4 % ,4 % 77,6 % ,8 % 70,2 % TOTAL ,8 % 69,2 % ,2 % 69,8 % ,3 % 66,7 % BARNEHAGEBRUKSPLAN #165

166 Fordeling av de til sammen 751 plassene (606 plassene i privat regi og 145 (netto) i kommunal regi på det enkelte år i økonomiplanperioden Private tiltak Sum Fana Gårds og frilufts barnehage 6 6 Myren Espira Grønnestølen 5 5 Oppetveiten Jekteviken Nyhavn Brennhaugen Bob Damsgård Fantoft SiB Birk Private plasser totalt Kommunale tiltak Indre Arna 9 9 Haugeveien Skansemyren Møhlenpris Nordnes Natland Storetveit Vadmyra Nye Minde Leaparken Kronstad Fredriksberg Nygårdsparken Pinnelien -42 Hellemyren BARNEHAGEBRUKSPLAN #166

167 Marken/Birken Olsvik Sæterdal Eldsbakkane Iristunet Flaktveit/Ulvedal Ny-Krohnborg Kommunale plasser (netto) Plasser totalt pr år Innstilling - kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehageplasser i økonomiplanperioden Private tiltak som gis kommunalt tilskudd Antall plasser i Antall plasser i Oppetveiten barnehage 80 Jekteviken SiB 42 Antall plasser i 2018 Antall plasser i 2019 Antall plasser i 2020 Nyhavn 75 Fana gårds- og friluftsbarnehage 6 Birk barnehage 80 Gnist Brennhaugen 80 Myren barnehage 78 Espira Grønnestølen 5 Fantoft SiB 80 Damsgårdssundet 80 TOTALT De 89 plassene som etableres i 2016 har allerede fått tilsagn om tilskudd egne saker, B-sak 1256/14 og B-sak 1068/16. BARNEHAGEBRUKSPLAN #167

168 Tabell over tiltak vurdert etter bybarnehagestandarden Jekteviken barnehage (utvidelse)(p) 42 plasser Minde barnehage (utvidelse)(k) 80 plasser Leaparken barnehage (K) 75 plasser Kronstad oppveksttun (K) 80 plasser Barnehageplasser i midlertidige lokaler som blir omgjort til permanente barnehager eller som avvikles Permanent i 2017 Avvikles Indre Arna barnehage (K) 2021 Nygårdsparken barnehag (K) 2019 Marken barnehage, avdeling Birkebeiner (K) 2017 Hellemyren barnehage (K) 2019 Storetveit barnehage (K) 2017 Olsvik barnehage (K) 2016 Kniksens plass barnehage (K) 2017 Midl. plasser i Ny-Krohnborg oppveksttun (K) 2017/2018 ISB barnehage, Slettebakken (P) 2019 Kristianborg barnehage (K) 2020 BARNEHAGEBRUKSPLAN #168

169 » Bergen kommune vurderer søknader om tilskudd ut fra vedtatte retningslinjer.» Det foreslås enkelte justeringer av gjeldende retningslinjer. 5. Retningslinjer for tilskudd For barnehageplasser som etableres etter er det opp til kommunens skjønn å finansiere nye, ikke-kommunale barnehageplasser, i motsetning til kommunens tidligere plikt. 1 Bergen kommune vurderer søknader om tilskudd ut fra vedtatte retningslinjer. Retningslinjene gjelder ved nyetablering, utvidelser og overdragelse eller salg av barnehager. Gjeldende retningslinjer ble vedtatt av i byråd i desember 2012 og justert i juni I det følgende gjøres vurderinger av gjeldende retningslinjer og det foreslås justeringer av disse. 1 jf. barnehageloven 14 med tilhørende forskrift BARNEHAGEBRUKSPLAN #169

170 Først gjøres rede for gjeldende retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Deretter fremholdes forslag til justeringer av disse, før det legges fram forslag til justerte retningslinjer. Sist i kapittelet er en oversikt med mottatte søknader om kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehageplasser pr. mai 2016 Gjeldende retningslinjer Saker som omhandler tilskudd til ikke-kommunale barnehager fremlegges for politisk behandling ved behov. 2 For å hindre overetablering i bydelene må det søkes om tilskudd ved enhver form for utvidelse som krever ny godkjenning. Behov for nye barnehageplasser i nærmiljøet og bydelen vil i første omgang vurderes i: o bydeler hvor det per dags dato er underdekning. Dette gjelder spesielt bydelene Bergenhus og Årstad, samt indre Laksevåg. o I forhold til tomtens egnethet til barnehageformål jf. barnehagelovens 10. Konkrete barnehageutbyggingsprosjekt vil vurderes utfra: o om søker har eierrettigheter til eiendommen i henhold til plan- og bygningsloven, om eiendommen er regulert til formålet og hvorvidt det foreligger rammetillatelse etter plan- og bygningsloven. 2 Justert i sak 1256/14 fra tidl. Pkt: «Byrådsavdeling for barnehage og skole vil behandle og vurdere søknadene om kommunalt tilskudd to ganger i året, høst og vår, og deretter fremlegge tiltakene for politisk behandling.» o at det foreligger ferdigattest og brukstillatelse etter plan- og bygningsloven. o at det foreligger finansieringsplan for realisering av prosjektet, inkludert eventuelle rekkefølgebestemmelser. o at rekkefølgekrav er innfridd før åpning av barnehagen Tilsagn om kommunalt tilskudd, gis ut ifra et nærmere angitt areal. Ved overdragelse/salg av barnehager i drift må det søkes om overføring av kommunalt tilskudd til ny barnehageeier på skjema for eierskiftemelding. Tilsagn om kommunalt tilskudd gjelder i 6 måneder fra vedtatt måned tilsagnet om kommunalt tilskudd gjelder fra. Er barnehagen ikke etablert i dette tidsrommet må det sendes ny søknad. Et vilkår for utbetaling av tilskudd er at det foreligger ferdigattest og brukstillatelse etter plan- og bygningsloven. Det er en forutsetning for kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager at alle krav i reguleringsplaner og annet lovverk er oppfylt før tilskuddet gis. Kommunalt tilskudd vil kun bli gitt når barnehagen er godkjent i henhold til Lov om barnehager, jf. barnehageloven 10 om Godkjenning. Det er eiers ansvar å påse dette. Forslag til justeringer Fremlegging av søknader ved behov I henhold til gjeldende retningslinjer skal saker som omhandler tilskudd til ikke-kommunale barnehager fremlegges «ved behov». BARNEHAGEBRUKSPLAN #170

171 Det foreslås et tillegg under retningslinjen: «For byområder med overdekning vil søknader om tilskudd til nye barnehageplasser i utgangspunktet ikke prioriteres. For slike områder må avslag på søknad påberegnes.» Prioritering ut fra behov for barnehageplasser I gjeldende vilkår som omfatter behov for barnehageplasser i nærmiljøet og i bydelen fremgår at: «Behov for barnehageplasser i nærmiljøet og i bydelen. Nye barnehager/plasser vil i første omgang vurderes i: Bydeler hvor det er underdekning i dag. I dag gjelder dette spesielt bydelene Bergenhus og Årstad, samt indre Laksevåg.» Det foreslås å endre punktet til å gjelde underdekning generelt. Vilkåret foreslås av den grunn til å endres til «Byområder hvor det er underdekning p.t eller hvor det forventes barnetallsutvikling som tilsier behov for flere barnehageplasser». Retningslinjene vil da favne om både den underdekning bydelene opplever i dag, men også den utvikling som forventes å få en innvirkning på antall fremtidige nye barnehageplasser. Tilsagn om kommunalt tilskudd ut fra angitt areal Av gjeldende retningslinjer fremgår at «Tilsagn om kommunalt tilskudd, gis ut ifra et nærmere angitt areal.» Punktet foreslås endret til «Det gis tilsagn om tilskudd for et konkret areal jf. barnehageloven 14. Vilkår for opprettholdelse av tilsagn om tilskudd I gjeldende vilkår fremgår at: «Tilsagn om kommunalt tilskudd gjelder i 6 måneder fra vedtatt måned tilsagnet om kommunalt tilskudd gjelder fra. Er barnehagen ikke etablert i dette tidsrommet må det sendes ny søknad.» Vilkåret foreslås fasthold, men omformulert. Det foreslås også en presisering om at ansvaret for at kommunen jevnlig oppdateres om prosjektets status skal ligge hos tiltakshaver. Det foreslås følgende justering av dette vilkåret: Vilkår om rammetillatelse for tilsagn om tilskudd I gjeldende retningslinjer fremgår at tilsagn om tilskudd kan gis når det foreligger rammetillatelse etter plan- og bygningsloven. Det foreslås endret til at «Når rammetillatelse er gitt etter plan- og bygningsloven må tiltakshaver fremsette fremdriftsplan som er bindende for tilsagn om tilskudd.» Forslag til justerte retningslinjer Saker som omhandler tilskudd til ikke-kommunale barnehager fremlegges for politisk behandling ved behov. For byområder med overdekning vil søknader om tilskudd til nye barnehageplasser i utgangspunktet ikke prioriteres. Søknader om nye barnehageplasser vil i første omgang vurderes i byområder hvor det er underdekning p.t eller hvor det forventes barnetallsutvikling som tilsier behov for flere barnehageplasser. Konkrete barnehageutbyggingsprosjekt vil vurderes utfra: o tomtens egnethet til barnehageformål jf. barnehagelovens 10. o om søker har eierrettigheter til eiendommen i henhold til plan- og bygningsloven, om eiendommen er regulert til formålet og hvorvidt det foreligger rammetillatelse etter plan- og bygningsloven. o at det foreligger finansieringsplan for realisering av prosjektet, inkludert eventuelle rekkefølgebestemmelser. BARNEHAGEBRUKSPLAN #171

172 For å hindre overetablering i bydelene må det søkes om tilskudd ved enhver form for utvidelse som krever ny godkjenning etter barnehageloven 10. Det gis tilsagn om tilskudd for et konkret areal jf. barnehageloven 14. Ved overdragelse/salg av barnehager i drift må det søkes om overføring av kommunalt tilskudd til ny barnehageeier på skjema for eierskiftemelding. Kommunen gir tilsagn om tilskudd fra en gitt dato. For barnehager som ikke har åpnet inn innen seks (6) måneder fra denne dato, bortfaller tilsagn om tilskudd. Dersom tilsagn bortfaller jf. punkt over, må tiltakshaver sende ny søknad om tilskudd. o Tiltakshaver er ansvarlig for skriftlig oppdatering av status på fremdrift kvartalsvis eller ved betydelige endringer i fremdriftsplan etter innvilget tilsagn om tilskudd til Bergen kommune ved BBSI (ved SU). o Når rammetillatelse er gitt etter plan- og bygningsloven må tiltakshaver fremsette fremdriftsplan som er bindende for tilsagn om tilskudd. Når rammetillatelse er gitt etter plan- og bygningsloven må tiltakshaver fremsette fremdriftsplan som er bindende for tilsagn om tilskudd. Det er et vilkår for tildeling av tilskudd at alle krav i reguleringsplaner og annet lovverk er oppfylt før det utbetales tilskudd. Det er eiers ansvar å påse dette. Søknader om kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehageplasser pr. mai 2016 Tiltak/Tiltakshaver Bydel Mottatt søknad Søker om: nytt tiltak eller utvidelse Søkers ferdigstillelsestidspunkt Areal/plasser Merknader til søknad Forslag til vedtak Oppetveiten FUS barnehage/ Trygge barnehager Arna Nytt tiltak Januar m² Foreslås innvilget. August 2017 Jekteviken barnehage, SIB. Bergenhus Utvidelse Januar ,6 m² Foreslås innvilget. August 2017 Akasia Nykirken barnehage Bergenhus Utvidelse August plasser Omdisp. bruk av 40m² inneareal Foreslås ikke innvilget BARNEHAGEBRUKSPLAN #172

173 Tiltak/Tiltakshaver Bydel Mottatt søknad Søker om: nytt tiltak eller utvidelse Søkers ferdigstillelsestidspunkt Areal/plasser Merknader til søknad Forslag til vedtak Mulebanen barnehage/ Varegghallen Bergenhus - Nytt tiltak August plasser Gitt tilsagn om tilskudd i B-sak 3/12. Ikke levert formell søknad. Reguleringsplanen er fremmet av idrettsseksjonen Foreslås innvilget, men etter 2020 Nyhavnsveien 6 Akasia Bergenhus Nytt tiltak August 2018 Skissetegninger er utarbeidet før Bybarnehagestandarden ble gjeldende og må derfor bearbeides. Det er i tillegg nå gitt rivingstillatelse for eksisterende bygg- Foreslås innvilget. August 2020 Birk barnehage Fana Nytt tiltak August plasser Kommunalt tilskudd gitt i B-sak 1256/14. Foreslås innvilget. August 2017 Eventus Eventyrdalen barnehage Fana Nytt tiltak August plasser Er regulert, men ikke godkjent rammetillatelse. Rive og bygge nytt Foreslås ikke innvilget. Brennhaugen Gnist barnehage AS Fyllingsdalen Nytt tiltak August 2018 Inntil 100 plasser Foreslås innvilget. August 2020 Spiren barnehage Fyllingsdalen Utvidelse Er ferdigstilt 6 barn over 3 år Friluftgruppe Foreslås ikke innvilget. BARNEHAGEBRUKSPLAN #173

174 Tiltak/Tiltakshaver Bydel Mottatt søknad Søker om: nytt tiltak eller utvidelse Søkers ferdigstillelsestidspunkt Areal/plasser Merknader til søknad Forslag til vedtak Kidsa Strømme Gård Fyllingsdalen Nytt tiltak Januar m² Reguleringsplan sier inntil 70 plasser Foreslås innvilget, men etter 2020 Stiftelsen Montessoriskolen Fyllingsdalen Nytt tiltak August m² Søkt om bruksendring av bygget i desember 2015 Foreslås ikke innvilget. Myren barnehage Laksevåg Nytt tiltak August plasser Kommunalt tilskudd gitt i B-sak 1256/14 Foreslås innvilget. August 2016 Gnist Fæsteråsdalen AS Laksevåg Utvidelse August plasser Har godkjenning for 100 plasser Foreslås ikke innvilget. Capella barnehage, Norlandia Ytrebygda Utvidelse Er ferdigstilt 5 pl./26,5 m² Foreslås ikke innvilget. Helgatun barnehage Ytrebygda Utvidelse barn o.3 år Uregulert (nabo)tomt Foreslås ikke innvilget. Espira Grønnestølen barnehage Årstad Utvidelse Er ferdigstilt 24,5 m² Kommunalt tilskudd er gitt, jf. B-sak1068/16 Foreslås innvilget. August 2016 Gimlehallen idrettsbarnehage Stiftelsen Gimlehallen. Inngått avtale med Kanvas som skal drive barnehagen) Årstad Nytt tiltak Høst 2017/vår m² - 432m² / barn Eiendom er ikke regulert til formålet. Området skal saneres Foreslås innvilget, etter 2020 BARNEHAGEBRUKSPLAN #174

175 Tiltak/Tiltakshaver Bydel Mottatt søknad Søker om: nytt tiltak eller utvidelse Søkers ferdigstillelsestidspunkt Areal/plasser Merknader til søknad Forslag til vedtak Damsgårdsveien 62, BOB Eiendomsutvikling (skal ikke drive barnehagen) Årstad Nytt tiltak Avklares med ny eier ila Antatt m². 80 plasser Foreslås innvilget. August 2018 Fantoft barnehage SiB Årstad (på grensen til Fana) Nytt tiltak August m². 80 plasser Ikke godkjent ramme-tillatelse. Sambygges med studentboliger Foreslås innvilget. August 2017 BARNEHAGEBRUKSPLAN #175

176 » I 2016 er det til sammen sju oppveksttun i Bergen.» Oppveksttun gir mulighet for god utnyttelse og sambruk av arealer og ressurser. 6. Oppveksttun Oppveksttun gir muligheter for god utnyttelse av arealer mellom barnehage og skole. En av intensjonene med oppveksttun er at kapasiteten både på skoledel og barnehagedel skal kunne endres i tråd med behovene. I kapittelet beskrives oppveksttunene i Bergen kommune og målsettingen med disse, og det vurderes om det er behov for å opprette nye oppveksttun. Oppveksttun Bergen kommune har i dag syv oppveksttun; Hop, Sælen, Løvås, Lyshovden, Ny-Krohnborg 1, Gimle og Trengereid. Oppveksttun er organisering av barnehage og skole med felles ledelse, hvor målet er fellesskap og helhetstenkning rundt barns kompetanse og vilkår. Oppveksttun gir muligheter for god utnyttelse av arealer mellom barnehage og skole, samtidig som størrelsen kan justeres i tråd med varierende barne- og elevtall i barnehagedel- eller skoledel av oppveksttunet. I forbindelse med behandling av forrige skolebruksplan, bystyresak 302/10, vedtok bystyret at det skulle etableres oppveksttun der det er ledig plass og etterspørsel etter barnehageplasser. I plan for barnehageutbygging ble det også 1 Ny-Krohnborg er senter for oppvekst, idrett og kultur nedfelt et prinsipp om at oppveksttun skal etableres på skoler hvor elevtallet er synkende og behovet for barnehageplasser er til stede. Siden forrige barnehagebruksplan har barnehagedelen i oppveksttunene på Løvås og Lyshovden blitt utvidet som følge av ledig kapasitet. I tillegg er det opprettet oppveksttun på Trengereid. Når det gjelder Løvås ble barnehagedelen i oppveksttunet først utvidet noe i 2011 og 2012 og så redusert igjen i 2014 som følge av endret kapasitetsbehov for skoledelen. På Lyshovden har barnehagedelen ved oppveksttunet blitt utvidet etter etableringen. Skoledelen på Lyshovden er nylig ferdig rehabilitert. Lokalisering av oppveksttun Oppveksttun blir vurdert opprettet hvis det er ledig kapasitet ved en skole og det samtidig er et behov for barnehageplasser. BARNEHAGEBRUKSPLAN #176

177 I tråd med kommuneplanens samfunns- og arealdel vil det fortrinnsvis planlegges utbygging og etablering av nye barnehageplasser i områder hvor det tilrettelegges og planlegges for fortetting og utbygging av større boligprosjekter. Det er imidlertid ikke mulig eller ønskelig å planlegge for samme dekningsgrad barnehage i randsoner som i mer sentrale deler av et byområde. Målsetting Formålet med oppveksttun er følgende: fleksibilitet ved endrede behov for barnehage- og skolearealer sambruk av lokaler og uteområder og utnytting av kommunalt areal helhetlig oppveksttenkning, se utdanningsløpet i sammenheng. pedagogisk nytenkning felles administrasjon og personale organisasjonsutvikling felles ressursutnytting når det gjelder kompetanse og økonomi I et oppveksttun er det viktig å tenke helhetlig rundt barn og unges utdanningsløp samtidig som egenarten mellom barnehage- og skole ivaretas. Et oppveksttun er en kompleks organisasjon hvor ulike regelverk må håndteres, både barnehagelov med forskrifter, samt opplæringslov med forskrifter. Et oppveksttun kan også ha et tett samarbeid mellom barnehagedel og småskoletrinnet for å skape bedre overganger og læringssammenhenger mellom barnehage- og skole for et helhetlig opplæringsløp, eksempelvis kommunens satsing på tidlig innsats og 4-8 års prosjektet. Det er også mulig å benytte kompetansen til barnehagelærer og lærer på nye og bedre måter. Ansatte kan få innsikt og forståelse for hverandres oppgaver og fagfelt. På denne måten kan en sikre sammenheng og progresjon i læringsarbeidet basert på rammeplan, læreplan og lokale planer. Det er en gevinst i driften av oppveksttun at det er mulig å kople barn fra ulike aldersgrupper sammen. At de kan fungere som «søskengrupper» på ulike arenaer. Her møtes barn og unge til ulike kulturtiltak, fysisk fostring osv. Store hjelper små og får nye roller og alle kan fremstå med kompetanse og bli positivt speilet av små barn som har glede av dem som ressurs. I et oppveksttun som består av barnehage og ungdomsskole er det potensiale for samhandling mellom barnehagebarn og ungdomsskoleelever. Ungdomsskoleelevene kan videreutvikle sosial kompetanse og mestring gjennom å være ressurser for barnehagebarna. Ungdomsskoleelever har en annen kompetanse enn de voksne og kan for eksempel være lekeressurser, forbilder og rollemodeller, samtidig som de lærer å ta ansvar og får mestringsopplevelser. Organisering av felles planleggingsdager og fadderordninger er grep som kan gjennomføres for å skape et godt fellesskap i et oppveksttun. I tillegg kan det for en del foreldre kan det være en praktisk gevinst i hverdagen at barnehage og skole ligger på samme sted. En forutsetning for å lykkes med etablering av oppveksttun er at barnehagen og skolen har et felles lederteam bestående av ledere med kompetanse som kan ivareta både skolens og barnehagens egenart. Det krever videre en felles oppveksttenkning med et pedagogisk grunnsyn som bygger på samme menneskesyn, læringssyn og verdier, og at det BARNEHAGEBRUKSPLAN #177

178 etableres felles arenaer for personalgruppen. Samtidig må begge virksomheter må få anerkjennelse, plass og rom både hver for seg og sammen, for å lykkes. Sambruk av inne- og utearealer For barnehagen i oppveksttunet kan det være fordelaktig å ha tilgang til skolens ulike spesialarealer, eksempelvis musikk, dans og drama, kjøkken, gymsal og andre arealer i skolen som barnehagen kan benytte. Sambruk av arealer krever god dialog mellom ledelse og personale i oppveksttunet. Dette kan være særlig aktuelt etter skoletid, når barnehagen fremdeles er åpen. Når det gjelder utvendig areal må deler av dette være inngjerdet til bruk for barnehagen. Samtidig må det være muligheter for å se hele utearealet i sammenheng slik at det kan utvikles fellesskap mellom barnehage og skole der det er naturlig når det gjelder pedagogikk, rom og utelekeplass. Areal- og funksjonsprogram Oppveksttun har de samme arealrammene som hhv. barnehagenes- og skolenes areal og funksjonsprogram. Det foreslås å videreføre at barnehager i oppveksttun har felles personalfasiliteter med skoledelen, slik det ble vedtatt i arealprogrammet i plan for barnehageutbygging. Fleksibilitet ved endrede behov for barnehage- og skolearealer i oppveksttun Førende prinsipp for etablering av oppveksttun har vært å vurdere om areal på skoler som følge av ledig kapasitet, eller nedgang i elevtall kan benyttes til å enten opprette oppveksttun, eller utvide barnehagedel i eksisterende oppveksttun. Dette vil også være gjeldende i motsatt tilfelle: når elevtallet øker, kan det være behov for å redusere størrelsen på barnehagedelen. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Arealene i et oppveksttun må derfor være utformet slik at arealer hvor barnehagedelen og skoledelen grenser til hverandre, må utformes på en slik måte at det lett kan nyttes av både barnehagebarn og elever, om de er behov for endringer av størrelse i skole- eller barnehagedelen. Dette bør være styrende når funksjonsprogrammet for oppveksttun utformes for å unngå store ombygginger og tilretteleggingskostnader i etterkant. Når det gjelder eventuelle reduksjoner av barnehagen i et oppveksttun som følge av elevtallsvekst, bør dette i første omgang gjennomføres ved naturlig avgang av barn som er skolestartere. Oppveksttun skal fremdeles være en aktuell organisering og driftsform i årene hvor det er ledig skolekapasitet og hvor behovet for barnehageplasser er tilstede. Tidligere vedtak om oppveksttun Det er tidligere vedtatt oppveksttun på følgende skoler: Møhlenpris Rehabilitering og ombygging av Møhlenpris skole til et oppveksttun startet i 2013 og forventes å ferdigstilles i løpet av skoleåret 2016/17. Det vil være 70 plasser i barnehagedelen av oppveksttunet, med et uteareal etter bybarnehagestandarden. Nattland Nattland oppveksttun er under bygging og ferdigstilles i Det er vedtatt at Pinnelien barnehage, som per i dag er lokalisert på Hunstad skole i og som gir tilbud i og på tegnspråk, skal flyttes til oppveksttunet og gi 30 barnehageplasser ved oppveksttunet. Kronstad Det er vedtatt at det skal etableres et oppveksttun på Kronstad. Oppveksttunet gir 300 skoleplasser og 80 barnehageplasser. BARNEHAGEBRUKSPLAN #178

179 Oppveksttunet etableres når nødvendige byggearbeider på Kronstad og Hunstad skoler er ferdig. Forventet ferdigstillelse er i slutten av Etablering/utvidelse av nye oppveksttun Forslag om etablering av nye oppveksttun er avhengig av, og må sees i sammenheng med, vedtak i Skolebruksplanen for Planen skal behandles av bystyret 15.juni Det ble i høringsutkastet til skolebruksplanen vurdert at det kan være aktuelt å etablere eller utvide oppveksttun på følgende skoler: Nordnes Kringlebotn Lyshovden skole (utvidelse) Slettebakken Eidsvåg skole Mjølkeråen skole Nordnes Det vil være mulig å opprette barnehageplasser i forbindelse med rehabiliteringen av Nordnes skole. Ved en eventuell etablering av barnehageplasser vil organiseringsform avgjøres når en er kommet i gang med prosessen. Kringlebotn Kringlebotn skole har hatt et nedadgående elevtall over mange år. Skolens opptaksområde er også blitt noe mindre de senere årene etter at Sædalen skole ble bygget. Det er god barnehagedekning i Fana byområde nå. På kort sikt vil det derfor ikke bli foreslått å etablere oppveksttun her, men ut fra forventet vekst i barnetallet i byområdet, vil oppveksttun blir vurdert ved neste rullering av barnehageplanen. Lyshovden oppveksttun (utvidelse) På sikt vil det være mulig å utvide barnehagedelen av Lyshovden oppveksttun, dersom ikke Fjellsdalen skole får behov for avlastning. Skolebruksplanen foreslår ikke konkrete tiltak for Lyshovden (skoledelen). Det er ikke behov for flere barnehageplasser ved oppveksttunet nå, men ved behov kan antall plasser økes. Det foreslås derfor ikke å utvide på kort sikt, men en utvidelse vil vurderes ved neste rullering av barnehagebruksplanen. Slettebakken Ved Slettebakken skole er det i dag en kommunal barnehage, Øvrebø, samt at den internasjonale skolen har arealer i skoleanlegget. Slettebakken skole overtar arealene til International School of Bergen (ISB) når de flytter til den gamle lærerhøyskolen i Slettebakken skole overtar arealene til International School of Bergen (ISB) når de flytter til den gamle lærerhøyskolen i Slettebakken har da god kapasitet til å ta i mot den forventede økningen i elevtallet i årene framover. Om Slettebakken skole skal bli oppveksttun avklares når skolens fremtidige lokalisering er klar. Eidsvåg Når Eidsvåg skole skal bygges ny vil det bli tomteareal igjen. Ut fra at det er få barnehager i dette området, og det grenser mot Bergenhus byområde, kan en på sikt vurdere om det er behov for barnehageplasser. Det vil gjøres ved neste rullering av barnehagebruksplanen. Mjølkeråen Dersom elever fra Hordvik i framtiden får Kyrkjekrinsen som ny ungdomsskole, og ikke busses til Mjølkeråen som i dag, vil dette frigjøre areal ved Mjølkeråen skole. I dag er det tilstrekkelig med barnehageplasser i Åsane. En vil komme tilbake til om det er behov for å etablere barnehageplasser her ved neste rullering av barnehagebruksplanen. Byrådet ber om høringsinstansenes innspill på: Generelle kommentarer til kapittelet. BARNEHAGEBRUKSPLAN #179

180 » Kommuneplanens samfunns- og arealdel gir føringer for planlegging av barnehagestruktur og nye barnehager.» Etablering av nye barnehager er viktige i et byutviklingsperspektiv.» Det er viktig å sikre arealer til nye barnehageanlegg på lang sikt. 7. Utvikling mot 2030 Kommuneplanen fastsetter langsiktige mål og strategier for hele kommunesamfunnet og gir føringer for barnehageanlegg og barnehagestruktur i Bergen. Hvor barnehagene bygges og hvordan de utformes er viktig i et byutviklingsperspektiv. I nye utbyggingsområder er det avgjørende at det avsettes tomter til barnehager. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanen skal svare på hvordan kommunen skal møte de viktigste samfunnsutfordringene fremover mot Planen består av en samfunnsdel, med tilhørende handlingsdel, og en arealdel. Ny kommuneplan er under utarbeiding i Bergen. Kommuneplanens samfunnsdel, Bergen 2030, er ferdig og ble vedtatt av bystyret 24. juni Den fastsetter langsiktige mål og strategier for hele kommunesamfunnet, for Bergen kommunes tjenesteproduksjon og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens virksomhet og for utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og sektorplaner, og gir dermed premisser for hvordan en skal planlegge for barnehager og barnehagestruktur i Bergen i fremtiden. Konkrete tiltak og forpliktende bestemmelser vil komme i kommuneplanens arealdel og i kommunens økonomiplan. Arealdelen er under utarbeidelse. I samfunnsdelen fremkommer det at en vil møte utfordringene frem mot 2030 med å utvikle en tettere og mer kompakt by hvor innbyggerne skal bevege seg mer i hverdagen. Hensynet til grønn og bærekraftig utvikling skal være et overordnet prinsipp i kommunens planlegging og virksomhet. Trafikkøkningen må skje gjennom kollektivtransport, gange eller sykkelbruk. Det skal legges til rette for et mangfold innen næringsliv og kultur, og en ønsker å skape en by som alle innbyggere føler seg trygge og inkluderte i. Kommuneplanens samfunnsdel legger til grunn en visjon om at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by. Under denne visjonen er det valgt ni hovedmål som uttrykker hva BARNEHAGEBRUKSPLAN #180

181 kommunen ønsker å legge vekt på og prioritere i planperioden. Mål for å nå visjonen om en aktiv by: Gåbyen Fremtidsrettet Grønn Engasjert Drivkraft i regionen Mål for å nå visjonen om en attraktiv by: Kompakt Mangfoldig Trygg Særpreget For hvert av hovedmålene er det formulert politiske satsingsområder for å nå målene. Det er ulikt i hvilken grad de ulike målene og satsingsområdene i samfunnsdelen gir føringer for barnehagebygg og barnehagestruktur i Bergen. Videre følger målene og politiske satsingsområdene av størst betydning for feltet. Bergen skal prioritere utbygging og tjenestetilbud som gjør det lettere for folk å gå i hverdagen. Alle nye bygninger skal utformes slik at fotgjengere har hovedprioritet ved tilkomst. Barnehage- og skoletilbud skal være basert på at gange er den vanligste transportformen. Bergen skal etablere gode sykkelanlegg. En må sikre bedre parkeringsmuligheter for sykler i sentrumsområder og nye utbyggingsprosjekt. Bergen kommune skal sørge for byfortetting. Kommunal infrastruktur må planlegges og realiseres samlet. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima- og miljøhensyn. Bergen skal jobbe for å redusere klimagassutslipp fra bygninger og arbeide fram nullutslippsområder selvforsynt med lokal fornybar energi. Bergen kommune skal være en aktiv utbygger av offentlig infrastruktur. Dette vil gi brukerne et mer effektivt tjenestetilbud, både når det gjelder arealutnyttelse, kortere avstander, større tilgjengelighet og bedre sammenheng i tilbudene. Dette tilsier at et sykehjem blir lokalisert sammen med en barnehage, helsestasjon, kulturtilbud eller andre offentlige tjenester tett på et sammensatt bomiljø. Barnehager og skoler bør utformes fleksibelt, slik at byggene enkelt kan tilpasses andre formål og endrete krav og funksjoner innenfor oppvekstfeltet eller andre kommunale behov. Bergen skal satse på moderne miljøvennlig arkitektur og fornybar energi. Planleggings- og byggefase skal ha et mål om å skape gode bymiljø med lave utslipp og energibruk gjennom hele livssyklusen. Materialbruk, plassering, utforming, tekniske anlegg og bevisste brukere gir reduserte utslipp. Bygging i tre er klimavennlig, gir bedre inneklima og kan gi reduserte vedlikeholdskostnader. Bergen skal ha målrettet innsats i strøk med levekårsutfordringer. Det er en målsetting å utjevne sosiale og geografiske forskjeller som har betydning for levekår og folkehelse. BARNEHAGEBRUKSPLAN #181

182 Bergen skal legge til rette for sosiale møteplasser. Sosiale møteplasser kan være aktivitetssenter for unge og eldre, kultur og samfunnshus, byrom, parker og lekeplasser. Tilgjengelighet er avgjørende for at møteplassene skal bli brukt. Bergen skal utvikle en kompakt bystruktur med et nettverk av urbane senterområder. En skal tilrettelegge for en balanse mellom bydelene når det gjelder andel arbeidsplasser, skoler, barnehager og helse- og omsorgstjenester. Dette gir grunnlag for redusert transportbehov og bedre funksjonsblanding Senterområdene skal utvikles som gåbyer med høy tetthet og kvalitet. Senterområdene skal utvikles slik at innbyggerne har gangavstand til barnehage, skole, dagligvarehandel, kultur- og idrettstilbud og grøntområder. Fortetting i senterområdene skal bygge opp under områdets egenart. Bergen kommune skal samordne offentlige funksjoner i tilknytning til senterområdene. Kommunens fortettingsstrategi legges til grunn for den kommunale eiendomsutviklingen, ved at det settes økt fokus på muligheter for sambruk, økt bruk, flerbruk og fleksibilitet i bruken av bygg og eiendommer. Kommunale aktører skal samarbeide for at offentlige tilbud som barnehage, skole, idrett, kultur, helse og omsorg, grønt og lokaler for religiøse formål skal samlokaliseres eller dele fasiliteter der det er mulig. Dette vil gi brukerne et bedre og mer effektivt tjenestetilbud Bergen skal være preget av åpenhet og inkludering og tilby god levekår for alle. Levekårskartlegginger har vist at Bergen har relativt store sosiale forskjeller, og noen områder har utfordringer knyttet til levekår. Det er et mål og utjevne levekårsforskjeller og gi alle like muligheter for deltakelse og utvikling, uavhengig av alder, kjønn, funksjon, seksuell orientering, tro, sosial eller kulturell bakgrunn og bosted. Alle barn og unge skal oppleve å være i barnehager og skoler med gode og funksjonelle arealer uavhengig av bosted. Alle skal ha tilgang til trygge oppvekstmiljø og kunne ferdes trygt. fra bolig til idretts- og nærmiljøanlegg og kulturhus I boligområdene vil nærmiljøanlegg og flerbruksløsninger i skole- og barnehagebygg være møtearenaer, ikke bare for barn og unge, men for alle aldersgrupper. Mulighetene for et godt liv skal være uavhengig av sosiale lag, bosted og kulturell bakgrunn. Levekårsundersøkelsen i Bergen avdekker ulikheter i levekår mellom bydeler. Dette skal motvirkes gjennom aktive tiltak. Tilrettelegging av gode oppvekstsvilkår er en nøkkelfaktor i denne sammenheng. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Gjeldende plan ble vedtatt i bystyret 18.juni På grunn av 5 uløste innsigelser måtte planen sendes til Miljøverndepartementet for godkjenning. Arealplanen ble godkjent i Miljøverndepartementet 24.april 2013 med noen endringer. Ny arealdel til kommuneplanen er nå under utarbeidelse. Den skal være en oppfølging av føringer gitt i samfunnsdelen og gi rammer for ny arealbruk. Arealdelen skal bestå av et plankart for kommunens samlede areal med BARNEHAGEBRUKSPLAN #182

183 ! FAKTA Bergen kommune skal gjøre barnehager og skoler tilgjengelig for nabolagsaktiviteter (Et av flere tiltak for en god og trygg oppvekst). I Folkehelseplan for Bergen kommune ). utfyllende bestemmelser og retningslinjer, samt en planbeskrivelse. Sikring av areal til barnehager Bergen kommune og bergensregionen har opplevd stor vekst de siste tiårene, og prognosene tilsier at veksten vil fortsette. Samtidig har Bergen vedtatt en arealpolitikk basert på fortetting i knutepunkt. Det kan derfor være en utfordring å skaffe arealer til nye barnehager, særlig i de områdene med tettest befolkning og der det er størst vekst. En ser også at i tråd med økt boligbygging og økt fortetning ser en at behovet for barnehageplasser øker. I kommuneplanens samfunnsdel slås det fast at Bergen kommune skal være en aktiv utbygger av offentlig infrastruktur. Samtidig er vedtatt en fortettingsstrategi. Dette gjør at det er nødvendig å kunne ha fleksibilitet til å kunne foreta strategiske oppkjøp av eiendommer til egne formål som for eksempel barnehager, i områder der kommunen ikke har egne, tilstrekkelige eiendomsreserver. Byrådet har derfor i økonomiplan forslått å legge inn midler til strategiske eiendomskjøp, og ført dette opp i investeringsprogrammet for Sambruk og barnehagen som nærmiljøanlegg Barnehagenes utearealer benyttes av barn og familier i nærområdet etter barnehagens åpningstid og er derfor en viktig arena som møteplass i lokalmiljøet også etter stengetid. Plassering og utforming av nye barnehager er derfor viktig i et byutviklingsperspektiv fordi barnehagen og barnehagens uteområde kan ha andre funksjoner enn å være barnehage på dagtid. Gjennom plassering og utforming kan barnehager være lokale møteplasser som kan brukes av lokalmiljøet. Dette er særlig viktig da en fortetting av byen kan gi mindre friareal. Sambruk av idrettshaller og idrettsbaner i bydelene kan være viktige faktorer ved planlegging av nye barnehager. Idrettsbarnehager skaper et mangfold i det totale barnehagetilbudet. For at barnehagen skal kunne fungere som en møteplass i nærmiljøet må den ha god adkomst via gang- og sykkelvegnettet, i tillegg til gode kollektive transporttilbud. Behov for barnehagetomter på lengre sikt Kommuneplanens arealdel har føringer som må ivaretas i planarbeid som omhandler boligutvikling. Det fremgår at behov for nye barnehageplasser skal vurderes i alle reguleringsplaner for ny boligbygging. Dersom det er underdekning i området/skolekretsen, eller dersom den enkelte reguleringsplan i seg selv utløser behov for nye plasser, skal nødvendig areal avsettes og rekkefølgekrav innarbeides i reguleringsplanens bestemmelser. I arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel må det avsettes areal til barnehager i alle bydeler. Det foreslås at gjeldende rekkefølgebestemmelse videreføres: Behov for nye barnehageplasser skal vurderes i alle reguleringsplaner for ny boligbygging. Dersom det er underdekning i området/skolekretsen, eller dersom den enkelte reguleringsplan i seg selv utløser behov for nye plasser, skal nødvendig areal avsettes og rekkefølgekrav innarbeides i reguleringsplanens bestemmelser. Nedenfor er det en oversikt over langsiktige planer (kommunedelplaner/områdeplaner) og mulighetsstudier der det er foreslått barnehagetomter, eller der barnehagetomter bør avsettes om forventet antall boliger er høyere enn det som er lagt til grunn i prognosene. BARNEHAGEBRUKSPLAN #183

184 Arna: Mulighetsstudier for byutvikling i Indre Arna Bergenhus: Møllendal vest. Det er regulert inn areal for 2 barnehager i planen for Møllendal vest på Grønneviksøren (felt S1) og på Tonningsneset (felt S2). Arealet på Grønneviksøren ble stilt til disposisjon i den internasjonale arkitektkonkurransen European 13. Vinneren ble kåret i desember Bergen kommune arbeider med tjenestekontrakt med vinneren om videre bearbeiding av vinnerforslaget frem mot salg av eiendommen. BBSI har meldt behov for egnet barnehageareal i forslaget. Fana: Nøttveit: Vedtatt offentlig reguleringsplan som behandles av Byrådsavdeling for byutvikling. Planen er redusert fra opprinnelig ca. 450 boenheter til nå maksimalt 164 boenheter. Det er ikke stilt krav om barnehagetomt i planen. Ytterligere fortetting vil medføre behov for areal til barnehage. Dyngeland: Pågående arbeid med områdeplan. Det er satt krav om barnehage og skoletomt. Planprogram vedtatt. Planforslag kommer i løpet av Det er stilt krav om barnehage innen for planområdet. Sædalen: Etat for plan- og geodata ved Byrådsavdeling for byutvikling arbeider med en områdeplan for Indre Sædal. Om det legges opp til ytterligere fortetting må behov for areal til nye barnehager vurderes. Paradis: Det er vedtatt områdeplan for området. I reguleringsbestemmelser pkt. 4.4 sentrumsformål er det viste til områdene S1-5 skal benyttes til blant annet offentlig og privat tjenesteyting. Under tjenesteyting inngår barnehage. I planlegging av områdene må det vurderes mer konkret plassering av barnehagetomt/barnehagearealer. Det pågår detaljregulering av flere delområder. I oppstartsmøte for Paradisalleen, er det bemerket at barnehageformål er vurdert å inngå som del av sentrumsformål. Det kan være barnehageformål kombinert med andre formål innenfor bygg. Fyllingsdalen: Områdeplan for Fyllingsdalen sentrale deler. Kommuneplanen fastsetter at bydelssentrene, deriblant Oasen i Fyllingsdalen, skal videreutvikles som urbane, aktive og attraktive møtesteder for bydelen. Laksevåg: Strategisk planprogram for Laksevåg. Planprogrammet vil legge mer detaljerte rammer for utviklingen på Laksevåg. Ytrebygda: Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland. Arealstrategi for kommunale tjenester. Årstad: Området ved Sletten og Slettebakken er i kommuneplanens arealdel vist som senterområde Sletten senter. Offentlige tilbud som skole, barnehage og idrett må ivaretas og videreutvikles. Mål for planarbeidet er å vurdere utbyggingsmulighet på kommunal eiendom, samordning og samlokalisering av kommunale funksjoner, avklare framtidig rolle for idrettsområdet, både for innendørs og utendørs aktiviteter og vurdere tiltak for å utjevne levekårsforskjeller. Åsane: Områdereguleringsplan for Nyborg næringsområde. Byrådet ber om høringsinstansenes innspill vedrørende: Generelle kommentarer til kapittelet. BARNEHAGEBRUKSPLAN #184

185

186 Referanser Det ligger elektroniske lenker til de fleste referansene inne i høringsutkastet. Under følger referanser som ikke det ligger lenker til inne i planutkastet. Amundsen et al (2007) Barn og rom. Refleksjoner over barns opplevelse av rom. Trondheim: Trondheim kommune, SINTEF; DMMH Bergen kommune (2015): Forslag til budsjett Økonomiplan Bergen kommune (2015). Kommuneplanens samfunnsdel. Bergen Bystyresak Bergen kommune (2015). Folkehelseplan for Bergen kommune Bystyresak Bergen commune (2012). Sammen for kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/ /2016. Bystyresak Bergen kommune(2012) : Sammen for kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Bystyresak Bråten, Beret, Hedda Haakestad, Hanne Cecilie Kavli og Jon Rogstad. Har barn det bra i store barnehager? FAFO 2015 (Oppdragsgiver: Oslo kommune/storbynettverket), Drugli, May Britt (2011) Liten i barnehagen forskning, teori og praksis. Cappelen Damm Nordin-Hultman Elisabeth. (2004) Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Pedagogisk forum NOU 2010: 8. Med forskertrang og lekelyst Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Meld. St. 24 ( ). Framtidens barnehage. Trondheim commune (2015). Funksjons- og arealprogram for kommunale skoleanlegg i Trondheim, behandlet i Trondheim bystyre, , sak nr. 33/15 Rundskriv F-05-11: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 11/Rundskriv-F Forskrift-om-likeverdigbehandling-ved-tildeling-av-offentlig-tilskudd-til-ikkekommunale-barnehager--/ Seland, M (2009): Det moderne barn og den fleksible barnehagen. En etnografisk studie av barnehagens hverdagsliv i lys av nyere diskurser og kommunal virkelighet. Dr. avhandling Trondheim: NTNU Seland, M. (2012): Barnehagens nye rom sett i lys av diskurser om livslang læring. I A.Krogstad et al. (Red.). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget. BARNEHAGEBRUKSPLAN #186

187 Utdanningsdirektoratet (2015): Barnehagespeilet Tall og analyse av barnehager i Norge. Utdanningsspeilet 2015, barn-i-barnehage/ Vassenden, Anders, IRIS kning_og_statistikk/rapporter/strukturelle_faktorers_bety dning_for_kvalitet.pdf Øksnes, Maria. (2010) Lekens flertydighet; om barns lek i en institusjonalisert barndom. Cappelen Damm Akademisk BARNEHAGEBRUKSPLAN #187

188 TEGNINGENE FORAN OG INNI: Tegningene i barnehagebruksplanen er bidrag fra barnehager som deltok i en tegnekonkurranse våren Kommunale og private barnehager sendte inn bidrag for å si noe om fremtidens barnehage. På forsiden av barnehagebruksplanen er vinnertegningen fra Akasia Litlafjells barnehage, tegnet av Troy Patrick (6 år). Juryens begrunnelse for kåringen var at «barnehagen så ut som et vilt spennende hus og at det må være tydelig for alle at denne barnehagen vil mange barn trives i». BAKSIDE: Bilder fra barnehagene Valheim, Sollien og Solheimslien. Foto: Anne-Christine Boge. PRESENTASJON: Ola Henning Målsnes, Seksjon informasjon