Bekjempelse av rødhyll (Sambucus racemosa)

Transkript

1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr Bekjempelse av rødhyll (Sambucus racemosa) Inger Sundheim Fløistad 1), Anne Kari Holm 1), Ellen Finne 2), Torfinn Kringlebotn 3), Morten Lysø 4), Karl Owren 5), Bård Skrøvset 6), Finn Sønsteby 7), Andreas Bostad Thaule 8), Vegard Aarnes 9) 1) Bioforsk Plantehelse 2) Fylkesmannen i Vestfold 3) Fylkesmannen i Hedmark 4) Landbrukskontoret i Follo 5) Stange kommune 6) Fylkesmannen i Østfold 7) Ringsaker kommune 8) Fylkesmannen i Oslo og Akershus 9) Landbrukskontoret Hobøl, Spydeberg og Askim

2

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Om rødhyll Behov for tiltak mot rødhyll Målsetting Metodikk Feltlokaliteter Forsøksplan og behandlinger Registreringer Resultater Høydevekst Antall stubbeskudd Diameter ved basis av stammen Oppsummering og diskusjon Effekt på plantehøyde Effekt på stubbeskudd Effekt på stammediameter Vurdering av resultatene Referanser... 17

4 1. Sammendrag På oppdrag fra fylkesmennene i Oslo & Akershus, Østfold, Vestfold og Hedmark har Bioforsk gjennomført en studie av ulike strategier for bekjempelse av rødhyll (Sambucus racemosa) for å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag som basis for å kunne gi råd om praktisk og effektiv bekjempelse. Rødhyll er en av de mest solid naturaliserte innførte planter i Norge. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som villig spiser de saftige fruktene. Arten er meget rasktvoksende har et rikt spekter av vokseplasser både med hensyn på lysforhold og skogtyper. Tette bestander av rødhyll er en av hovedårsakene til at det vurderes bruk av glyfosat på skogplantefelt. Tiltaket er omdiskutert, og det er derfor behov for dokumentasjon på effekten av tiltaket sammenlignet med alternative bekjempelsesmetoder. Det er svært viktig at all bruk av plantevernmidler gjøres på en slik måte at effekten blir best mulig og behovet for gjentatte behandlinger begrenses. I risikovurderingen til Norsk svarteliste 2012 ble arten vurdert til kategori Høy risiko fordi man frykter at busken med sin rike fruktsetting og saftige frukter, vil forstyrre balansen mellom tilsvarende stedegne arter med saftige frukter og fuglene som utnytter disse. I samarbeid med lokale skogbrukssjefer ble forsøksfelt etablert i Vestby, Stange og Ringsaker kommune i Forsøket består av syv behandlinger: (1) mekanisk nedkapping i henholdsvis juni og (2) oktober; (3) nedkapping i juni og stubbebehandling med glyfosat (30 %) umiddelbart; (4) bladsprøyting med glyfosat (300 ml/dekar) i henholdsvis juni og (5) august; (6) nedkapping i juni og deretter bladsprøyting med glyfosat (300 ml/dekar) på gjenveksten i august; (7) kontroll. Behandlingene ble gjennomført i Feltene ble fulgt opp med registreringer av rødhyllbuskenes høyde, basisdiameter og antall rot- og stubbeskudd. Dette gir et bilde på buskenes utstrekning på foryngelsesfeltene og dermed også i hvilken grad de konkurrerer med foryngelsen. Resultatene i dette forsøket viser at bladsprøyting i august er den mest effektive strategien for bekjempelse av rødhyll. Det ser også ut som bladsprøyting i august er mer effektivt enn bladsprøyting i juni. Stubbebehandling har ikke gitt så god effekt som bladsprøyting, trolig fordi stubbenes snittflater var små. Den kombinerte behandlingen med nedkapping i juni og deretter bladsprøyting på gjenveksten i august var ikke mer effektiv enn bladsprøyting direkte og dette bør derfor bare anbefales der buskene allerede er for høye for direkte bladsprøyting, eller der en ønsker å begrense frøspredningen (med tidlig nedkutting) i tillegg til å svekke buskene (med sprøyting på gjenveksten i august). Mekanisk nedkapping har kortvarig effekt, men fristiller granplantene en sesong og begrenser frøspredning av rødhyll og kan derfor på spesielle områder være aktuelt selv om effekten er kortvarig. Fløistad et al. Bioforsk Rapport vol. 9 nr

5 2. Innledning 2.1 Om rødhyll Rødhyll (Sambucus racemosa) er en gammel kulturplante som har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, og arten er registrert spredt i alle fylker i Norge, nord til Nord- Trøndelag (Lid og Lid 2005). Rødhyll har herdighetssone H5-6, dvs. hardfør nord til deler av Lofoten-Vesterålen og deler av Sør-Troms (Fremstad og Elven 1998). Buskene kan bli opptil 4 meter høye og vide i omkrets der de får vokse fritt (Lid og Lid 2005). Alaskahyll (S. pubens) er en annen, mer hardfør hyll-art som er nært beslekta med rødhyll og som også dyrkes i Norge. Arten har vært markedsført som rødhyll, og det er mulig at noen registrerte forekomster av rødhyll er Alaskahyll. Alaskahyll kan skilles fra rødhyll ved at blomsterstandakset, unge skudd og undersiden av bladene er dunhåra hos alaskahyll (Fremstad og Elven 1998). I dette prosjektet har vi ikke skilt på de to svært nærstående artene. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som villig spiser de saftige fruktene. Rødhyll er en typisk pionérart som raskt etablerer på hogstflater (Figur 1). Figur 1. Rødhyll er en typisk pionerart som raskt etablerer seg på åpne hogstflater. Foto: I.S. Fløistad I tillegg til å formere seg med frø, skyter også rødhyll villig nye skudd fra nedre del av rothalsen, spesielt etter nedkapping eller annen skade på buskene. Den underjordiske strukturen hos den nært beslekta arten Alaskahyll er beskrevet av Conrad og McDonough (1972). Oppgraving av en klon viste at røtter og rhizomer vokste 1 meter dypt med en utbredelse på 4 x 5 meter. Andre studier har vist at klonstørrelse varierte fra 1 16 m 2

6 (Greig og Smith 1964, sitert i Conrad og Mcdonough 1972). De beskriver nye skudd som skyter fra knopper på jordstenglene (rotskudd). Disse forblir vegetative skudd det første året, og danner greinknopper i slutten av sesongen. Greiner som utvikles neste vekstsesong kan enten få blomster eller forbli vegetative. Knopper på nedre del av rotskuddene kan forbli dormante i ett til flere år. Egen oppgraving av enkeltplanter av rødhyll viste inntil 2,5 meter lange, delvis forgreinede røtter, men ingen tegn til rotskudd (Figur 2). Vi ser at rødhyll skyter villig fra rothalsen på avkappede busker og har derfor i denne rapporten valgt konsekvent å omtale de nye skuddene som stubbeskudd. Figur 2. Ved oppgraving av rotsystemet til rødhyll to år etter at buskene var kappet ned fant vi ingen rotskudd, men vitale skudd fra rothalsen/ stubben og et vidt forgrenet rotsystem, den lengste rota strakk seg 2, 7 meter fra morplanten. Foto: I.S. Fløistad Rødhyll blomstrer på fjorårsskudd i april - mai og har rik frøsetting. Frø modner på ettersommeren, men spirer normalt ikke før påfølgende vår. Frøspiring fremmes av stratifisering (kald-våtbehandling), brann og fordøyelsesvæske fra dyr som har spist bærene (Bradley m fl 1992; Traveset og Wilson 1997). Spiring skjer gjerne på forstyrret jord og det er en mulighet for at markberedning kan fremme spiring av rødhyll. Det kan være en ulempe dersom det ikke blir satt inn bekjempelse, men med effektive tiltak vil en samtidig oppspiring som kan oppnås ved markberedning, være en fordel i forhold til oppspiring over en lang periode. I risikovurderingen til Norsk svarteliste 2012 ble arten vurdert til kategori Høy risiko (Gederaas m fl 2012) fordi man frykter at busken med sin rike fruktsetting og saftige frukter, forstyrrer balansen mellom tilsvarende stedegne arter med saftige frukter og fuglene som utnytter disse. Fløistad et al. Bioforsk Rapport vol. 9 nr

7 2.2 Behov for tiltak mot rødhyll Rødhyll er en av de mest solid naturaliserte innførte planter i Norge (Fremstad og Elven 1998). I Follo etablerer arten seg på nesten alle nye hogstflater (Figur 3), på % av hogstflatene er det svært mye rødhyll (upublisert data fra Morten Lysø). Arten er meget rasktvoksende har et rikt spekter av vokseplasser både med hensyn på lysforhold og skogtyper (Grundt og Fremstad 2012). Rødhyll kan også påvirke foryngelsesmulighetene for ny skog (Grundt og Fremstad 2012). I en undersøkelse av rødhylls populasjonsdynamikk ble det vist at frøspiring ikke var påvirket av lystilgang og småplanter kunne leve i årevis i tette skogbestand med lav lystilgang (Abe m fl 2008). Plantene brukte et minimum av ressurser på å overleve, i påvente av fristilling og bedre lystilgang som gav vilkår for større vekst og blomstring. Derimot vil eldre planter skygges ut når skogbestandet vokser til og lystilgangen reduseres. Figur 3. Rødhyll etablerer seg raskt etter hogst og det er derfor viktig å sette inn effektive tiltak tidlig. Foto: I.S. Fløistad Tette bestand med rødhyll er en av hovedårsakene til at søkes om bruk av glyfosat på skogplantefelt. Tiltaket er omdiskutert og det er derfor behov for dokumentasjon på effekten av tiltaket sammenlignet med alternative bekjempelsesmetoder. Det er svært viktig at all bruk av plantevernmidler gjøres på en slik måte at effekten blir best mulig og behovet for gjentatte behandlinger begrenses. Det vanlige i dag dersom glyfosat skal brukes i skogplantefelt er å sprøyte fra midten av august da granplantene etter vekstavslutning tåler glyfosat uten å skades (Lund-Høie 1976). Glyfosat er avhengig av god stofftransport i plantene for optimal effekt. Siden rødhyll blomstrer tidlig og bladverket inntar høstfarger tidlig kan det være grunn til å undersøke om midten av august derfor kan være noe seint for sprøyting av rødhyll. Sprøyting tidligere i sesongen vil antagelig gi skader på grana, så om en finner den behandlingen vesentlig mer effektiv enn august, må sprøyting gjennomføres før planting, eller eventuelt som skjermet eller flekkvis sprøyting. 2.3 Målsetting Hovedmålsettingen i prosjektet har vært å fremskaffe bedre kunnskapsgrunnlag for å gi råd om praktisk og effektiv bekjempelse av rødhyll. I denne rapporten sammenfattes resultatene fra feltforsøk med utprøving av ulike bekjempelsestiltak mot rødhyll.

8 3. Metodikk 3.1 Feltlokaliteter I samarbeid med de lokale skogbrukssjefene ble tre områder valgt ut for forsøkene, ett område i hver av kommunene Vestby, Stange og Ringsaker (Tabell 1; Figur 4). Tabell 1. Oversikt over feltlokaliteter for rødhyllforsøk Lokalitet Koordinater UTM 32 Vestby kommune N Ø Stange kommune N Ø Ringsaker kommune N Ø Figur 4. To av feltene ligger i Hedmark, mens ett felt ligger i Akershus Feltet i Hvitsten, Vestby hadde en H 40 bonitet på G23, det var hogd i 2009/2010 (35-40 m 3 /daa) og tilplantet med gran i Ved etablering av forsøket var rødhyll godt etablert på feltet med høyder på buskene som varierte mellom en og halvannen meter. Feltet i Stange hadde en H 40 bonitet på G20, det var hogd vinteren 2011 og tilplantet med gran i Ved etablering av forsøket var rødhyll godt etablert i hele feltet med om lag en meter høyde på buskene. Feltet i Ringsaker hadde en H 40 bonitet på G20, det var hogd i 2010 (38 m 3 /daa), markberedt i 2011 og tilplantet med gran i Ved etablering av forsøket var rødhyll godt etablert i hele feltet med gjennomsnittlig høyder på buskene på godt og vel en meter. 3.2 Forsøksplan og behandlinger Forsøket bestod av syv behandlinger (Tabell 2) med fire gjentak, totalt 28 forsøksruter (5*5 m 2 ) på hvert av feltene i Stange og Ringsaker. I Vestby bestod forsøket av syv behandlinger med tre gjentak, totalt 21 forsøksruter (5*5 m 2 ). Forsøksrutene var lagt ut slik at de best mulig var representativt dekket av rødhyll. På feltene i Stange og Ringsaker var det mulig å legge ut et tilnærmet firkantet blokkforsøk med randomisering av behandlingene innen hvert gjentak. I Vestby er også de enkelte forsøksleddene randomisert, men de tre gjentakene ligger ikke sammenhengende. Fløistad et al. Bioforsk Rapport vol. 9 nr

9 To av forsøksleddene bestod av kun mekanisk behandling gjennomført med nedkapping i henholdsvis juni (ledd 1) og oktober (ledd 2). Ett forsøksledd ble kappet ned i juni og stubbebehandlet umiddelbart (ledd 3), mens ett forsøksledd ble bladsprøytet direkte i juni (ledd 4). Ett forsøksledd ble bladsprøytet direkte i august (ledd 5) mens ett forsøksledd ble kappet ned i juni og deretter bladsprøytet på gjenveksten i august (ledd 6). I kontrollrutene ble ingen behandling gjennomført (ledd 7). Tabell 2. Forsøksplan. Alle behandlingene ble gjennomført i 2013 Ledd Behandling Tidspunkt Dosering 1 Nedkapping Juni 2 Nedkapping Oktober 3 Nedkapping + stubbehandling Juni 30 % glyfosat 4 Bladsprøyting Juni 300 ml/dekar 5 Bladsprøyting Midten av august 300 ml/dekar 6 Nedkapping + bladsprøyting på gjenveksten Juni + midten av august 300 ml/dekar 7 Kontroll - ubehandlet Første behandling (leddene 1, 3, 4 og 6) skjedde samtidig med oppmerking og utlegging av feltene 12. juni i Vestby, og 24. og 25. juni på henholdsvis Ringsaker og i Stange. Deretter ble det gjennomført sprøyting i forsøksledd 5 og 6 henholdsvis 13. august i Vestby og 15. august i Ringsaker og Stange. Nedkapping av ledd 2 skjedde 19. og 20. september på henholdsvis Ringsaker og Stange og 15. oktober i Vestby. 3.3 Registreringer Før første behandling ble gjennomført, ble plantehøyde, dekningsgrad og antall skudd av rødhyll registrert i alle forsøksrutene. Virkningen av behandlingene ble vurdert igjen i september. I juli 2014 ble plantehøyde, dekningsgrad og antall skudd av rødhyll igjen registrert i alle forsøksrutene. Sluttregistrering ble foretatt på Stange og i Ringsaker henholdsvis 16. og 17. september og i Vestby 6. oktober. I tillegg til plantehøyde, dekningsgrad og antall skudd av rødhyll, ble også diameter ca 10 cm opp fra bakken målt ved sluttregistreringene.

10 4. Resultater 4.1 Høydevekst Bladsprøyting med glyfosat i august, enten direkte (ledd 5) eller på gjenveksten etter nedkapping i juni (ledd 6), ga på feltet i Vestby størst reduksjon i rødhyllens plantehøyde påfølgende sesong. Nedkutting i juni (ledd 1) eller oktober (ledd 2) hadde liten eller ingen effekt på rødhyllens plantehøyde påfølgende vekstsesong (Figur 5 og 6). Heller ikke stubbebehandling (ledd 3) eller sprøyting i juni (ledd 4) hadde noen effekt på rødhyllens plantehøyde på feltet i Vestby. 200 Høyde juni 2013 Høyde høsten Høyde (cm) Figur 5. Forsøksfeltet i Vestby. Gjennomsnittlig plantehøyde av rødhyll ved etablering av forsøket i juni 2013 og ved sluttregistrering i oktober Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen. Figur 6. Rødhyll utvikler raskt stubbeskudd etter nedkapping og tiltaket har derfor kortvarig effekt. Foto: I.S. Fløistad Fløistad et al. Bioforsk Rapport vol. 9 nr

11 I Ringsaker (Figur 7) var det markant reduksjon i rødhyllens plantehøyde i alle forsøksleddene unntatt det ubehandlede kontroll-leddet (Ledd 7). Høyden på rødhyllbuskene var mer redusert etter bruk av glyfosat i august (leddene 5 og 6) enn ved nedkutting (leddene 1 og 2). Stubbebehandling (ledd 3) og bladsprøyting i juni (ledd 4) gav noe dårligere resultat, vurdert som redusert plantehøyde, enn bladsprøyting i august (leddene 5 og 6), men bedre resultat enn nedkutting (leddene 1 og 2). 200 Høyde juni 2013 Høyde høsten Høyde (cm) Figur 7. Forsøksfeltet i Ringsaker. Gjennomsnittlig plantehøyde av rødhyll ved etablering av forsøket i juni 2013 og ved sluttregistrering i september Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen. På Stange var det størst reduksjon i rødhyllens plantehøyde etter nedkutting i juni som ble etterfulgt av sprøyting av gjenveksten i august (Figur 8; ledd 6). Men også direkte bladsprøyting i august (ledd 5) og bladsprøyting i juni (ledd 4) viste større reduksjon i rødhyllens plantehøyde enn mekanisk nedkapping (leddene 1 og 2). 200 Høyde juni 2013 Høyde høsten Høyde (cm) Figur 8. Forsøksfelt Stange. Gjennomsnittlig plantehøyde av rødhyll ved etablering av forsøket i juni 2013 og ved sluttregistrering i september Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen.

12 Når alle de tre feltene vurderes samlet (Figur 9) viser resultatene tydelig at bladsprøyting i august (leddene 5 og 6) gir større reduksjon i plantehøyde enn nedkutting (leddene 1 og 2), stubbebehandling (ledd 3) og bladsprøyting i juni (ledd 4). 160 Høyde juni 2013 Høyde høsten Høyde (cm) Figur 9. Gjennomsnittlig plantehøyde av rødhyll ved etablering av forsøket i juni 2013 og ved sluttregistrering høsten 2014 for alle de tre forsøksfeltene samlet. Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen. 4.2 Antall stubbeskudd Antall stubbeskudd varierte fra under 10 til over 20 skudd per forsøksrute. Hver forsøksrute representerer 25 m 2 (0,025 dekar). Det betyr at tettheten av rødhyll i forsøksrutene varierte fra rundt 400 til over 800 skudd per dekar. Det var liten endring i antall stubbeskudd av rødhyll i Vestby fra etableringen av forsøket i juni 2013 til sluttregistreringen i 2014 (Figur 10), med unntak av i de forsøksrutene hvor rødhyll var kappet ned i oktober 2013 (ledd 2). Nedkutting i oktober ser ut til å ha gitt en betydelig øking i antall skudd av rødhyll, selv om det var stor variasjonen mellom gjentakene. Stubbeskudd (antall/rute) Stubbeskudd juni 2013 Stubbeskudd høsten Figur 10. Forsøksfelt Vestby. Gjennomsnittlig av antall stubbeskudd av rødhyll ved etablering av forsøket i juni 2013 og ved sluttregistrering i oktober Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen. Hver forsøksrute representerer 25 m 2 (0,025 da). Fløistad et al. Bioforsk Rapport vol. 9 nr

13 På feltet i Ringsaker (Figur 11) ser det ut til at bladsprøyting i juni (ledd 4) ga en viss nedgang i antall stubbeskudd, men variasjonen var stor. Nedkapping (leddene 1 og 2) samt stubbebehandling (ledd 3) ga en svak økning i antall stubbeskudd. Antall stubbeskudd økte også i de ubehandlede kontrollrutene (ledd 7) på feltet i Ringsaker. Stubbeskudd (antall/rute) Stubbeskudd juni 2013 Stubbeskudd høsten Figur 11. Forsøksfelt Ringsaker. Gjennomsnittlig antall rot- og stubbeskudd av rødhyll ved etablering av forsøket i juni 2013 og ved sluttregistrering i september Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen. Hver forsøksrute representerer 25 m 2 (0,025 da). På feltet i Stange (Figur 12) var det en markant øking i antall stubbeskudd etter nedkapping (leddene 1 og 2) og i de ubehandlede kontrollrutene (ledd 7). Forsøksrutene som var sprøytet enten i juni (leddene 3 og 4) eller i august (leddene 5 og 6) hadde kun en liten øking i antall stubbeskudd. Stubbeskudd (antall/rute) Stubbeskudd juni 2013 Stubbeskudd høsten Figur 12. Forsøksfelt Stange. Gjennomsnittlig antall stubbeskudd av rødhyll ved etablering av forsøket i juni 2013 og ved sluttregistrering i september Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen. Hver forsøksrute representerer 25 m 2 (0,025 da).

14 Når de tre feltene vurderes samlet (Figur 13) viser resultatene at antall stubbeskudd av rødhyll økte fra etableringen av forsøket i juni 2013 til sluttregistreringen høsten 2014 etter nedkutting (leddene 1 og 2) sammenlignet med stubbebehandling (ledd 3), bladsprøyting i juni (ledd 4) og bladsprøyting august (leddene 5 og 6). I kontroll-leddet (ledd 7) økte også antall registrerte skudd av rødhyll i perioden fra juni 2013 til høsten Stubbeskudd juni 2013 Stubbeskudd høsten 2014 Stubbeskudd (antall/rute) Figur 13. Gjennomsnittlig antall stubbeskudd av rødhyll ved etablering av forsøket i juni 2013 og ved sluttregistrering høsten 2014 for alle de tre forsøksfeltene samlet. Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen. Hver forsøksrute representerer 25 m 2 (0,025 da). 4.3 Diameter ved basis av stammen Diameter ved basis av stammen på rødhyll ble kun registrert ved forsøkets slutt høsten På feltet i Vestby (Figur 14) var det ved sluttregistreringen markant mindre diameter på rødhyllbuskene i forsøksrutene som var bladsprøytet i august (leddene 5 og 6) sammenlignet med de andre behandlingene. 5 4 Diameter (cm) Figur 14. Forsøksfelt Vestby. Gjennomsnittlig av diameter ved basis av stammen ved sluttregistrering i oktober Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen. Fløistad et al. Bioforsk Rapport vol. 9 nr

15 På feltet i Ringsaker (Figur 15) var det ved avslutningen av forsøket større diameter i de rutene som var kappet ned mekanisk (leddene 1 og 2) og i kontrollrutene (ledd 7), sammenlignet med forsøksrutene som var sprøytet i juni eller august (leddene 3-6). Det kan se ut som det var alle minst diameter i de rutene som var bladsprøytet i august uten nedkapping først (ledd 5), men variasjonen er for stor til at det er en sikker forskjell Diameter (cm) Figur 15. Forsøksfelt Ringsaker. Gjennomsnittlig diameter ved basis av stammen ved sluttregistrering i september Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen. I forsøksrutene i Stange (Figur 16) var det ved avslutning av forsøket markant minst diameter i de tre forsøksleddene som var bladsprøytet (leddene 4-6) sammenlignet med de rutene som var kappet ned mekanisk (leddene 1 og 2), stubbebehandling (ledd 3), samt kontrollrutene (ledd 7) Diameter (cm) Figur 16. Forsøksfelt Stange. Gjennomsnittlig av diameter ved basis av stammen ved sluttregistrering i september Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen.

16 Det var stor variasjon i rødhyllbuskenes diameter mellom gjentakene på de enkelte feltene, men når resultatene fra de tre feltene ses samlet (Figur 17) ser det ut som bladsprøyting i august (leddene 5 og 6) har ga den minste diameteren på rødhyllbuskene (Figur 18) sammenlignet med de andre behandlingene (leddene 1-4) og kontrollen (ledd 7) Diameter (cm) Figur 17. Gjennomsnittlig diameter ved basis av stammen ved sluttregistrering høsten 2014 for alle de forsøksfeltene samlet. Behandlingene 1-7 er forklart i tabell 2. De vertikale linjene viser standardfeilen. Figur 18. Der rødhyllbuskene ble kappet ned i juni og deretter bladsprøytet i august (ledd 6) var det tynne og færre skudd av rødhyll som vokste frem året etter behandlingen. Foto: I.S. Fløistad Fløistad et al. Bioforsk Rapport vol. 9 nr

17 5. Oppsummering og diskusjon 5.1 Effekt på plantehøyde Bladsprøyting i august gav markant redusert plantehøyde på alle de tre feltene, men størst var effekten på feltet i Vestby (Figur 19). Bladsprøyting i juni gav ingen effekt på plantehøyden på feltet i Vestby, mens på feltene i Stange og Ringsaker gav bladsprøyting i juni nesten like god effekt som bladsprøyting i august. Stubbebehandling gav ikke så god effekt som bladsprøyting, vurdert som redusert plantehøyde, trolig fordi det var for liten snittflate på rødhyllbuskene slik at det ble mindre effektiv transport av glyfosat ned i rotsystemet. Dette har vi også sett i tidligere forsøk hvor stubbebehandling uten hell ble forsøkt for å bekjempe rynkerose (Fløistad og Grenne 2010). Nedkapping hadde liten eller ingen effekt på buskenes høyde sammenlignet med de andre behandlingene, året etter nedkapping. Figur 19. Sprøyting i august er effektivt som tiltak mot rødhyll og gir granplantene mindre konkurranse, men når rødhyllbuskene før sprøyting er høye, blir de tørre buskene stående lenge. Bildet er tatt to år etter sprøyting. Foto: I.S. Fløistad 5.2 Effekt på stubbeskudd Antall stubbeskudd økte på alle de tre feltene i løpet av prosjektperioden. Men det var minst økning i de rutene som var bladsprøytet, enten de var behandlet i juni eller i august. Den største økingen i antall skudd var i de ubehandlede kontrollrutene på feltene i Ringsaker og Stange. Dette var de to yngste foryngelsesfeltene og en del av de nyregistrerte skuddene kan derfor ha vært nye skudd som etablerte seg. Men hvis økningen i antall skudd hadde vært på grunn av at det hadde kommet et stort antall nye skudd, ville vi forventet en mindre gjennomsnittshøyde og diameter i de samme kontrollrutene. Når det ikke var tilfelle, er det grunn til å tilskrive økingen i antall stubbeskudd en mer kritisk vurdering av hva som ble regnet som unike skudd ved oppstarten i 2013 enn ved sluttregistreringen i Effekt på stammediameter Diameter ved basis av stammen på levende rødhyll i forsøksrutene ble bare målt ved avslutningen av forsøket. På feltet i Vestby var det markant mindre diameter i rutene som var bladsprøytet i august, sammenlignet med de andre kontrolltiltakene og kontrollrutene. På feltene i Stange og Ringsaker var det mindre forskjell i diameter mellom de ulike strategiene for bruk av glyfosat. Nedkutting resulterte på alle tre feltene i en basisdiameter som i liten grad var forskjellig fra de ubehandlede kontrollrutene.

18 5.4 Vurdering av resultatene Samlet sett gir rødhyllbuskenes høyde, basisdiameter og antall stubbeskudd et bilde på buskenes utstrekning på foryngelsesfeltene og dermed også i hvilken grad de konkurrerer med foryngelsen. Resultatene i dette forsøket viser: 1. Bladsprøyting er den mest effektive strategien for bekjempelse av rødhyll. 2. Det kan se også ut som bladsprøyting i august er mer effektivt enn bladsprøyting i juni. Dette var mest tydelig på feltet i Vestby som hadde en høyere bonitet og var hogd og tilplantet ett år før de to andre feltene, og rødhyll kan antas å ha vært mer etablert her. Men om det var alderen på feltet eller tidspunktet for behandlingen som i Vestby var årsaken til at sprøytingen i juni hadde svakere effekt på rødhyll sammenlignet med sprøyting i august, er usikkert. 3. Den kombinerte behandlingen med nedkapping i juni og deretter bladsprøyting på gjenveksten i august var ikke mer effektiv enn bladsprøyting direkte og dette bør derfor bare anbefales der buskene allerede er for høye for direkte bladsprøyting, eller der en ønsker å begrense frøspredningen (med tidlig nedkutting) i tillegg til å svekke buskene (med sprøyting på gjenveksten i august). 4. Mekanisk nedkapping har kortvarig effekt, men fristiller granplantene en sesong og begrenser frøspredning av rødhyll og kan derfor på spesielle områder være aktuelt selv om effekten er kortvarig. I en bachelor-oppgave fra Høgskolen i Hedmark (Jenssen 2015) hvor det er foretatt inngående registreringer i de mekanisk behandlede forsøksrutene fra dette forsøket, ble det funnet en signifikant og tydelig sammenheng mellom stammediameter før behandling og antall stubbeskudd og høyden på gjenveksten av rødhyll. Dette betyr at mekanisk bekjempelse har best effekt på yngre og mindre rødhyllbusker sammenlignet med eldre og kraftigere busker. Følgende punkter bør undersøkes nærmere: 1. Hvor mye betyr konkurranse fra rødhyll på granplanting på ulike boniteter? Økt kunnskap om dette vil gjøre det lettere å vurdere når det eventuelt er nødvendig med bruk av glyfosat for å sikre foryngelsen gode etableringsvilkår. 2. Påvirker markberedning spiring av rødhyll? Dette kan være viktig å ta hensyn til i områder med mye etablert rødhyll. 3. Undersøkelser av rødhyllbuskenes rotsystem vil gi en bedre forståelse av hvordan rødhyll spres lokalt og hva som påvirker vekst og utvikling av buskene. 4. Stubbebehandling gir mulighet for behandling av rødhyll uten hensyn til granas utviklingstrinn eller fare for avdrift og skade på sårbar vegetasjon, og effekten av stubbebehandling på større busker, for eksempel i kantsoner, bør derfor undersøkes nærmere. 5. Siden det var forskjeller mellom feltene, bør det undersøkes nærmere om det er alder på feltene eller andre forhold som har betydning for effekten av sprøytetidspunktet. Fløistad et al. Bioforsk Rapport vol. 9 nr

19 6. Referanser Abe, S., Motai, H., Tanaka, H., Shibata, M. Kominami, Y. & Nakashizuka, T Population maintenace of the short-lived shrub Sambucus in a decidous forest. Ecology 89: Bradley, A.F. & Fischer, W.C., Noste, N.V Fire ecology of the forest habitat types of eastern Idaho and Western Wyoming. Gen Tech.Rep. INT-290. Ogden, UT:U.S.Department of Agriculture, Forest Service, Intermountain Research Station. 92 s Conrad, P. W. & McDonough, W. T Growth and reproduction of red elderberry on subalpine rangeland in Utah. Northwest Science. 46(2), Fløistad, I.S. & Grenne, S Bekjempelse av rynkerose (Rosa rugosa). Utprøving av metodikk (mekanisk og kjemisk) i Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal, Nord-Trøndelag. Sluttrapport Bioforsk Rapport. 5(159): 31 s Fremstad, E. & Elven, R Fremmede planter i Norge. Hyll-arter Sambucus spp. Blyttia 57, Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. 210 s Grundt, H.H. & Fremstad, E Rødhyll Sambucus racemosa. Artsdatabankens faktaark nr 247, 3 s Jenssen, E. K Mekanisk nedkapping som tiltak for å redusere rødhyll. Bacheloroppgave skogbruk. Høgskolen i Hedmark. 55 s Lid, J. & Lid, D. T Norsk flora. 7 ed. Oslo: Samlaget s Lund-Høie, K Glyfosat en løsning på ugrasproblemene i skogbruket? Tidsskrift for skogbruk 3: 1-7 Traveset, A.W. & Wilson, M.F Effect of birds and bears on seed germination of fleshy-fruited plants in temperate rainforests of southeast Alaska. Oikos 80:89-95