Strategiplan Samhandlingsreformen

Transkript

1 Strategiplan Samhandlingsreformen Oppdatert jmf vedtak i Kommunestyret den 14. mars 2013, sak 2013/19.

2 1. Innledning I januar 2012 ble ny helse- og omsorgsplan for Harstad kommune vedtatt. Denne strategi bygger på de utfordringer og prinsipper som helse- og omsorgsplanen beskriver. Rådmannen mener det vil være behov for en politisk vedtatt retning og ramme i form av en strategiplan for det videre arbeid med Samhandlingsreformen. Strategiplanen vil være overordnet og gjelde for perioden Målsettingen med strategien og de tiltak som er beskrevet, er å sørge for et bærekraftig tjenestetilbud som samtidig gir nødvendig økonomisk handlingsrom for kravet til utvikling og nyskapning. Strategiplanen beskriver en strategi på systemnivå på basis av overordnede utfordringer de neste årene. Detaljering av prosesser og konkrete tiltak med kostnadsoverslag vil bli fremmet på ordinært vis gjennom årlige virksomhetsplaner. 2. Samhandlingsreformen St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen, beskriver fremtidens helse- og omsorgsutfordringer som er knyttet til et pasientperspektiv og i et samfunnsøkonomisk perspektiv, med følgende utfordringer: Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Samhandlingsreformen er en retningsreform hvor det ikke foreligger en komplett handlingsplan. Målene er beskrevet, mens strategi og tiltak vil bli vurdert og iverksatt over tid. Folkehelse Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Den nye folkehelseloven legger grunnlaget for et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer, innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Regjeringen vil utarbeide en gjennomføringsplan for folkehelseloven. 2

3 Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, samt behandling og oppfølging. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet. Fastlegeordningen skal gjennom ny forskrift utvikles ved at både kommunens og fastlegens ansvar og rolle tydeliggjøres. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegene og kommunen. Målet er at fastlegene tar et mer helhetlig ansvar for tjenestene til listepasientene, og i større grad deltar i annet allmennlegearbeid, blant annet innenfor forebygging. For å møte fremtidens utfordringer på omsorgsfeltet, arbeides det videre med Omsorgsplan Denne planen inneholder en rekke tiltak i tråd med de fem strategiområdene: kapasitet og kompetanseheving, kvalitetsutvikling, forskning og planlegging, bedre samhandling og medisinsk oppfølging, aktiv omsorg og partnerskap med familie og frivillige. Helsedirektoratet skal gjennomgå rehabiliteringsfeltet, for å avklare grenseoppgangen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Avtaler mellom helseforetak og kommuner skal legge til rette for gode forløp for habiliterings- og rehabiliteringspasienter. Fremtidens spesialisthelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten må også videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer. Nye metoder kan innebære at flere tjenester kan desentraliseres, mens andre tilbud vil kreve ytterligere spesialisering. Teknologisk avansert behandling gjør sykehusene mer avhengige av kostbart og kompetansekrevende utstyr. Samtidig må spesialisthelsetjenesten legge til rette for at de store pasientgruppene med kroniske og sammensatte problemstillinger, i størst mulig grad får sine tjenester i nærheten av eget bosted. Spesialisthelsetjenesten må utvikle tilbudene i dialog og samarbeid med kommunene. Totalen av rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler skal føre til at spesialisthelsetjenesten får en tydeligere rolle i å støtte kommunene. Det skal skje gjennom veiledning, opplæring, tilgjengelighet og ved å opprette nye tiltak og tjenester. 3

4 Omstillingsprosessen innen psykisk helsevern må fullføres for å sikre bedre tilgjengelighet til tjenestene og bedre utnyttelse av ressursene. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal være et tydelig forankringspunkt i det helhetlige behandlingstilbudet på spesialistnivå. De alderspsykiatriske poliklinikkene bør samarbeide med DPS, og det bør vurderes å opprette ambulante alderspsykiatriske team som samarbeider med kommunehelsetjenesten. Fremtidens pasient- og brukerrolle I fremtidens helse- og omsorgstjeneste vil pasienter og brukere få en tydeligere rolle. Brukere og pårørende møtes med respekt og omsorg og skal ha en større innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Det trengs mer kunnskap om gjennomføring og effekt av brukermedvirkning. Pasienter og brukeres rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging og utredninger og når beslutninger tas. Selvhjelpsgrupper, likemannsgrupper og barselgrupper i regi av helsestasjonen og gruppetilbud i skolehelsetjenesten er eksempler på tiltak som stimulerer til egenomsorg. Eldresentre kan bidra til å forebygge sosial isolasjon og opprettholde fysisk og psykisk aktivitet hos eldre. Lærings- og mestringssentre skal gi brukerne kunnskap om forebygging, sykdom og behandling, og bidra til mestring. Pårørende er en viktig ressurs for pasienten og for helse- og omsorgstjenesten. Det skal legges til rette for at pårørende skal kunne kombinere omsorgsarbeid med yrkesaktivitet, og at omsorgsoppgavene skal være mer likt fordelt mellom menn og kvinner. Pårørende skal også bli hørt når det gjelder egne behov. Frivillig sektor er en viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet. Friske pensjonister er en ubenyttet ressurs i frivillig arbeid. De offentlige tjenestene må i større grad inngå partnerskap med frivillige organisasjoner og et levende sivilsamfunn. Kvalitet og kunnskap Trygge og effektive tjenester forutsetter at forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging, pleie og omsorg bygger på best mulig forskningsbasert kunnskap. Det samme gjelder beslutninger om å innføre nye metoder, utarbeidelse av retningslinjer og kvalitetsindikatorer og organisering av tjenester. Pasienterfaringer må få en større plass i kunnskapsgrunnlaget. Kunnskap skal være tilgjengelig når den behøves i alle deler av helsetjenesten. En felles faglig plattform med retningslinjer, prosedyrer og annen beslutningsstøtte på tvers av behandlingsnivåer og profesjonsgrenser, vil være viktig for å sikre kunnskapsbasert praksis i alle deler av helse- og omsorgstjenesten og for å gjennomføre samhandlingsreformen. 4

5 Viktige forutsetninger for kvalitet og nyskapning i tjenestene er utdanning og forskning av høy kvalitet og relevans, kompetanseutvikling, samspill mellom tjenestene, god ledelse, innovasjon, gode kvalitetssystemer og tilrettelagte løsninger. Personell Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i fremtidens folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjenesten. Personell- og kompetanseprofilen i sektoren må utvikles i tråd med målene i samhandlingsreformen. Dette innebærer kontinuerlig vurdering av innholdet i grunnutdanninger, videre- og etterutdanninger og kompetanseheving i tjenestene. Utdanningene må i større grad vektlegge forløpstenkning, samhandlingskompetanse, sterkere brukermedvirkning, forebygging og folkehelsearbeid. God ledelse på alle nivåer er avgjørende for å lykkes med samhandlingsreformen. Regjeringen mener at ledelses- og arbeidsmiljøutfordringer i helse- og omsorgstjenesten først og fremst må møtes med tiltak i regi av kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak og helseforetak. Arbeidet med å styrke lederkompetanse i den kommunale helse- og omsorgtjenesten skal fortsette. Det må arbeides videre med etikk og verdier i tjenestene for å sikre at brukere og pårørende fortsatt møtes med respekt og forståelse. Økonomiske og administrative konsekvenser Et hovedgrep i samhandlingsreformen er å utvikle kommunerollen, slik at kommunene i større grad enn i dag kan nå målene om forebygging og tidlig innsats for å hindre at sykdom utvikler seg. Samhandlingsreformen er en retningsreform og legger til grunn at den forventede behovsveksten i en samlet helse- og omsorgstjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. De viktigste økonomiske virkemidlene er kommunal medfinansiering for bruk av spesialisthelsetjenester og overføring av oppgaver til kommunene, herunder det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter. I forbindelse med overføring av oppgaver som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten, skal det også skje en overføring av budsjettmidler fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dette er først og fremst knyttet til kommunenes foreslåtte plikt til å etablere øyeblikkelig-hjelp tilbud for døgnbehandling, og til å etablere tilbud til utskrivningsklare pasienter. Ved overgangen til 2013 ser kommunen at det foreløpig ikke er klare tegn til statlig finansiering av kompetanseutvikling og økt satsing på forebyggende tjenester. Av ulike årsaker har kommunen større utgifter til medfinansiering enn finansiert i overføringene fra staten. Dette utfordrer kommunen på en slik måte at det vanskeliggjør den forventede utviklingen. 5

6 3. Sentrale føringer Fra 1. januar 2012 fikk kommunene ny helse- og omsorgstjenestelov og ny folkehelselov. Disse er grunnleggende for utviklingen av samhandlingsreformen. Gjennom Meld.St.16 Nasjonal helse- og omsorgsplan, legger regjeringen frem en kurs for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire år. Videre vil Helsedirektoratet i rundskrivs form beskrive nasjonale mål og prioriterte områder for kommunene. Disse dokumentene har særlig betydning for den videre innretning av tjenestetilbud og organisering av disse på lokalt plan. 4. Lokale føringer Kommuneplan Kommuneplanen skal behandle kommunens langsiktige utfordringer, overordnede mål og strategier over en 12-årsperiode. Planen er et overordnet politisk styringsdokument som skal legges til grunn ved planlegging og utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Planstrategien setter et stekt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningslovens 3-1 om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (tredje ledd). Folkehelselovens 5 pålegger kommunen å ha en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Likeledes har samme lov 6 et krav om at oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal inngå som grunnlag for arbeid med kommunens Planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer (helsetilstand og påvirkningsfaktorer) bør inngå i planstrategien. Harstad kommune har ikke gjennomført en systematisk analyse av helsetilstand og påvirkningsfaktorer i egen kommune. Dette arbeidet er planlagt gjennomført i En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer vil av denne grunn ikke foreligge i gjeldene planstrategi. Harstad kommune vil legge frem for politisk behandling en strategi for gjennomføring av plan og prosess for arbeidet som skal legges til grunn for å kunne utarbeide en kommunedelplan for folkehelse. 6

7 7

8 Helse- og omsorgplan Helse- og omsorgsplan for Harstad kommune ble vedtatt i Kommunestyresak 2012/3. Helse- og omsorgsplanen beskriver utfordringer, strategier og tiltak for de neste 15 år. Virksomhetsplan Virksomhetsplanens hovedfokus er på kostnadsreduserende tiltak i perioden. Tjenesteenhetene skal i 2013 gjennomføre en kostnadseffektivisering på ca 20 mnok. Likevel er det gjort plass til en rekke tiltak som skal utvikle organisasjonen både faglig og organisatorisk. 8

9 5. Situasjon Harstad kommune er på mange måter i forkant av utviklingen ved at det over tid har blitt utviklet en fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste. Selv om kommunen er kommet langt i arbeidet med å sette i verk tiltak i forhold til samhandlingsreformen, er det fremdeles mange nye elementer som skal på plass. I de siste årene har helse- og omsorgstjenestene endret organisering og tjenestetilbud som har betydning for innrettningen mot samhandlingsreformen. Slike endringer er: Sykehjem med spesielle funksjoner Investering i nye sykehjemsbygg og omsorgsboliger Økning av legeressurs i rehabilitering og institusjoner Etablert rehabiliteringsavdeling Åpen omsorg bygget ut Tradisjonelle institusjonsplasser er bygget ned Sykehjemsplasser er innrettet for behandling av de som trenger det mest og ikke som botilbud Omsorgstrappa er utvidet med omsorgsboliger med heldøgns tilsyn Utbygging av tilbudet til demente, psykisk syke og rus Etablert sentral tildelingsfunksjon (Koordinerende enhet) Interkommunal legevakt Forebyggende arbeidet er forsterket Etablert Frisklivssentral Etablert system for elektronisk meldingsutveksling 6. Utfordringer Utfordringene handler om hvordan vi kan holde befolkningen frisk så lenge som mulig og hvordan vi kan vedlikeholde, styrke og bygge god helse i alle deler av befolkningen. Det er stort behov for mer kunnskap om forhold som vedlikeholder og fremmer helse og mestring. Nye sykdomsmønstre skaper nye utfordringer for helsetjenesten. Dagens kroniske sykdommer krever innsats fra mange instanser over lang tid. Helse- og omsorgstjenesten har gradvis endret seg fra å være opptatt av livstruende tilstander og forhindre for tidlig død, til også å omfatte tjenester som skal bedre livskvaliteten for kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende. Etter hvert er det rettet mye oppmerksomhet mot personer som har økt risiko for sykdom, for å hindre at de blir syke. Denne dreiningen fører til betydelige organisatoriske, kapasitets- og kompetansemessige utfordringer innen folkehelsearbeid og i hele helse- og omsorgstjenesten. (Meld.St.16 Nasjonal helse- og omsorgsplan) Harstad er i mange sammenhenger et lokalsamfunn som speiler gjennomsnittlige forhold i nasjonen. I så måte ser vi en utvikling og en 9

10 utfordring som er lik nasjonen for øvrig. Hovedutfordringene vil kort beskrevet være: Forebygging og folkehelse o Endre struktur og tjenester fra behandling til forebygging o Barn og unge som faller utenfor normene o Ulykker o Tverrsektorielt arbeid o Manglende tilbud om arbeid og aktivitet for spesielle grupper o Udekte psykososiale behov Kunnskapsgrunnlag og forskning o Kunnskap om helse- og miljø status o Kunnskap om årsak-virkning og kost-nytte o Kunnskap om lokale konsekvenser av demografisk utvikling Kompetanse, personell og rekruttering o Faglig kompetanse rettet mot nye tilbud og omstilling o Kompetanseutvikling o Samfunnsmedisin og samfunnskunnskap o Tilstrekkelig ressurs o Mangel på arbeidskraft Innovasjon (forandring og nyskapning) o Utvikle og endre arbeidsmetoder o Ny teknologi o Boformer o Brukerinnflytelse og egenmestring Organisasjon o Organisasjonsutvikling o Lederutvikling Samhandling og pasientforløp o Manglende samhandling og uklare roller/ansvar o Medisinsk oppfølging til rett tid og rett sted o Utsatte grupper barn, unge og familier o Kronikere, utviklingshemmede og eldre med store tjenestebehov o Økt omfang av psykiske lidelser, rusmisbruk og demenssykdom Brukermedvirkning og frivillige tjenester o Ta i bruk frivillig sektor o Private tjenester o Brukerpåvirkning ved utforming av tjenestene Kvalitet og pasientsikkerhet o Ujevn kvalitet på utøvende tjenester o Feilbehandling og feilmedisinering Økonomi o Finansiering av kommunal medfinansiering o Finansiering av nye tilbud o Økte driftskostnader o Investeringskostnader binder opp driftsmidler o Manglende økonomisk handlingsrom for utvikling og omstilling 10

11 7. Strategi Lokal strategi vil bygge på krav i ny helse- og omsorglov og folkehelselov, signaler i Meld.St.16 Nasjonal helse og omsorgsplan , IS- 1/2012 Nasjonale mål og prioriterte områder 2012, samt kommunens egen helse- og omsorgsplan. Forslag til strategi for perioden som legges til grunn for arbeid med fremtidige virksomhetsplaner: Forebygging og folkehelse o Utarbeide folkehelseplan o Tiltaksplan for fallforebygging rettet mot eldre o Utvikle omfang av dagsenterfunksjoner rettet mot alle aldersgrupper o Utvikle Frisklivssentral, herunder å vurdere å knytte til seg ernæringsfysiolog o Styrke det forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og familier, og spesielt med fokus på tidlig intervensjon Kunnskapsgrunnlag og forskning o Kartlegge helsetilstand og påvirkningsfaktorer lokalt o Vurdere konsekvenser av lokal demografisk utvikling o Avtale med forskningsinstitusjoner om omsorgsforskning Kompetanse, personell og rekruttering o Utarbeide kompetanseplan o Gjennomføre delmål av Kompetanseplan 2015 o Etablere sentralt opplæringssenter o Styrke tiltak for økt IKT-kompetanse og krav til dokumentasjon Innovasjon (forandring og nyskapning) o Smarthusteknologi skal vurderes innarbeidet i alle byggeprosjekter. o Velferdsteknologi skal vurderes innført på alle områder. o Ferdigstille system for elektroniske meldinger i fagsystem o Utarbeide bo- og institusjonsplan o Vurdere muligheten for å etablere arbeidsplasser med hjelp av sosialt entreprenørskap Organisasjon o Organisering av helse og omsorgstilbudet med en ny enhet Omsorg Øysamfunn, frem til vegforbindelse mellom øyene er på plass. o Lederutvikling o Utvikling av Koordinerende enhet til å ivareta lovens krav om koordinerende virksomhet for habilitering og rehabilitering o Endre arbeidsmetoder gjennom Lean-prosesser o Interkommunalt samarbeid o Utrede endret organisering nattjenesten 11

12 Samhandling og pasientforløp o Operasjonalisere samhandlingsavtaler med sykehus o Gjennom avtaler å avklare roller, ansvar og plikter med fastlegetjenesten o Utvikle bedre pasientforløp gjennom økt samhandling og samarbeidsavtaler mellom ulike tjenesteleverandører o Etablere lavterskel tilbud for familietjenester etter prinsippene om familiens hus o Etablere midlertidig tjeneste for øhj-døgnopphold o Etablere Helsehus med øhj-døgnsenger, rehabilitering, etterbehandlingsenhet og fokus på forebyggende tjenester o Økt satsing på hverdagsrehabilitering Brukermedvirkning og frivillige tjenester o Vurdere tiltak for å bedre pasientenes mulighet for egenomsorg. o Etablere system for systematisk bruk av frivillige og frivillige organisasjoner o Tydeliggjøring av brukerrollen på individ- og systemnivå o Opprette kommunalt brukerråd etter ny modell. Kvalitet og pasientsikkerhet o Gjennomføre delmål av Demensplan 2015 (dagsenter, økt kompetanse og fagutvikling, demenskoordinator og demensteam) o Gjennomføre delmål av Nevroplan 2015 (økt kompetanse og fagutvikling, dagaktivitetstilbud, avlastning, treningstilbud) o Innføre multidosesystem og e-resept for medisiner o Kvalitetssikring av forskrivning, logistikk og administrasjon av medikamenter o Styrke kompetansen innen bruk av elektronisk pasientjournal o Økt fokus på pasientsikkerhetsarbeidet Økonomi o Videreføre arbeidet med økonomisk tilpassning av tjenestene jmf krav i VHP om kostnadsreduserende tiltak o Tiltak for å utvikle og effektivisere tjenestene o Vurdere benchmarking av deler av kommunens helse- og omsorgstjenester o Vurdere endring av finansieringsløsninger o Finansiering av drift av nytt sykehjem 12