Våler kommune i Solør

Transkript

1 Våler kommune i Solør Utredning av status quo versus sammenslåing KJETIL LIE, SONDRE GROVEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER TF-notat nr. 38/2016

2 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: 38/2016 Forfatter(e): Dato: Våler kommune i Solør ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: Utredning av status quo versus sammenslåing Kjetil Lie, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager 200,- (Kan lastes ned gratis fra Kartutsnitt Våler kommune Prosjektnr.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Kjetil Lie Våler kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Notatet gir en oppsummering av fordeler og ulemper ved at Våler fortsetter som egen kommune. 2 Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.

3 Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Våler kommune å vurdere fordeler og ulemper ved at Våler, i lys av mål og forutsetninger for kommunereformen, kan bestå som egen kommune. Utredningen tar for seg områdene økonomi, samfunnsutvikling, tjenester og lokaldemokrati. I økonomikapittelet har vi spesielt belyst mulige konsekvenser av forslaget til nytt inntektssystem. Kjetil Lie har vært prosjektleder, mens Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager har vært prosjektmedarbeidere. Vår kontaktperson i Våler kommune har vært rådmann Lars-Arne Oldernes. Vi vil benytte anledningen til å takke for samarbeidet, og takke alle i kommunene som har stilt opp på intervju og bidratt med annen informasjon. Utredningsarbeidet er gjennomført i juni Bø, 16. juni 2016 Kjetil Lie Prosjektleder [Klikk her og skriv inn rapporttittel som bunntekst] 3

4 Innhold 1. Innledning Økonomi Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Økonomisk status Økonomiske rammevilkår Finansielle nøkkeltall Prioritering for kommunen Fremtidige kommunale årsverk Økonomiske virkemidler i kommunereformen Nytt inntektssystem fra Oppsummering av effektberegninger Innføring av strukturkriterium Oppdatert kostnadsnøkkel Regionalpolitiske tilskudd Skatteelementer Økonomi fordeler og ulemper Økonomi for en eventuell sammenslått Våler og Åsnes kommune Samfunnsutvikling fordeler og ulemper Fordeler og ulemper ved å stå alene Samfunnsutvikling for en eventuell sammenslått Våler og Åsnes kommune Tjenester - fordeler og ulemper Fordeler og ulemper ved å stå alene Tjenester for en eventuell sammenslått Våler og Åsnes kommune Lokaldemokrati fordeler og ulemper Fordeler og ulemper ved å stå alene Lokaldemokrati for en eventuell sammenslått Våler og Åsnes kommune Samlet vurdering og oppsummering Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.

5 7. Referanser Vedlegg Effektiviseringsberegninger, administrasjon og tjenester [Klikk her og skriv inn rapporttittel som bunntekst] 5

6 1. Innledning Våler kommune er for tiden i gang med å arbeide frem en intensjonsavtale om sammenslåing av Våler og Åsnes. Tidligere har Våler kommune deltatt i to utredninger om fremtidig kommunestruktur; utredning av kommunestruktur i Glåmdalsregionen og utredning av kommunestruktur Sør-Østerdal (BDO 2015 og 2016) Denne utredningen vil gi en kortfattet sammenstilling og vurdering av fordeler og ulemper ved de overordnede målene med kommunereformen knyttet til økonomi, tjenester, samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Vi vil gi en oppsummering av viktige fordeler og ulemper ved det at Våler fortsetter som egen kommune, dvs. at kommunen består slik den er i dag. Fordelene og ulempene er presentert i tabeller under hvert kapitel. Videre har vi også belyst muligheter og utfordringer ved en sammenslåing av Våler og Åsnes. Utredningsarbeidet har i hovedsak vært å sammenstille, systematisere og analysere tilgjengelig informasjon. Som en del av denne utredningen, gjennomførte vi gruppesamtaler med representanter både fra Våler og Åsnes. Samtalene dreide seg særlig om intensjonsavtalen som utformes i disse dager. Informasjonen vi fikk fra disse samtalene er også en viktig datakilde for dette utredningsarbeidet. Videre har vi også benyttet oss av KOSTRA-tall og informasjon fra kommunenes nettsider. Innledningsvis i notatet ser vi nærmere på økonomiske forutsetninger og konsekvenser for Våler som egen kommune. Her har vi lagt vekt på økonomiske rammevilkår, økonomiske virkemidler knyttet til kommunereformen og effekter av nytt inntektssystem for kommunene. Etter kapittelet om økonomi, tar rapporten for seg kapitler om samfunnsutvikling, tjenester og lokaldemokrati. Her vil fordeler og ulemper ved at Våler består som egen kommune presenteres. Et sammenslåingsalternativ med Våler og Åsnes vil også diskuteres under hvert kapitel. Avslutningsvis kommer vi med en kort oppsummering av fordelene og ulempene ved at Våler består som egen kommune. 6 Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.

7 2. Økonomi I dette kapitlet blir økonomisk status og effekter av nytt inntektssystem for Våler kommune belyst. 2.1 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Bærekraft og økonomi er ikke noen rolle og funksjon som kommunene forutsettes å ivareta, men er naturligvis et helt sentralt fundament for kommunenes aktivitet og tjenesteproduksjon. Økonomisk soliditet (i betydningen handlingsrom) framgår da også som et kriterium fra ekspertutvalget for at tjenesteytingen skal ivaretas på en god og trygg måte. 1 At en kommune har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser, er en viktig forutsetning for at en kommune skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester. 2.2 Økonomisk status Vi ser her nærmere på ulike økonomiske indikatorer, for å kunne si noe om dagens økonomiske status i Våler kommune, og hvilke utfordringer kommunen står ovenfor Økonomiske rammevilkår Korrigerte frie inntekter er en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssida samlet. Kommuner med lavt beregna utgiftsbehov (= «billige å drive») får justert opp inntektene sine, mens kommuner med høyt utgiftsbehov (= «dyre å drive») får justert ned inntektene sine. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. Tabellen nedenfor gir en oversikt over korrigerte frie inntekter for Våler, Grue (som begge er i KOSTRA-gruppe 2), Åsnes, fylkesgjennomsnittet for Hedmark og for landet. Nivået (i prosent av landssnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. 1 Vi vil oversatt til konkrete kommunaløkonomiske termer knytte soliditetsbegrepet til størrelsen på frie fondsmidler (disposisjonsfond) og netto driftsresultat. [Klikk her og skriv inn rapporttittel som bunntekst] 7

8 Tabell 1 Korrigerte frie inntekter, kilde: KMD 2016 Kommune Frie inntekter Frie inntekter (inkl. konsesjonskraftinnt. Og e-skatt Våler Grue Åsnes Hedmark Landet Korrigerte frie inntekter er en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå. Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatt, og utgjør om lag 80 prosent av de samlede inntektene. Korrigerte, frie inntekter viser nivået på de frie inntektene justert for variasjon i utgiftsbehov. Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssida samlet. Kommuner med lavt beregna utgiftsbehov (= «billige å drive») for justert opp inntektene sine, mens kommuner med høyt utgiftsbehov (= «dyre å drive») får justert ned inntektene sine. Det er først og fremst variasjoner i omfanget av regionalpolitiske overføringer, skjønnstilskudd og skatteinntekt som forklarer variasjoner i utgiftskorrigerte inntekter mellom kommunene. Dessuten bør det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning. Våler kommune lå i 2015, 2 prosent under landsgjennomsnittlig nivå for korrigerte frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter) i Våler kommune har eiendomsskatt i hele kommunen (inklusive verker og bruk). Satsen er p.t på 3 promille 2. For Våler kommune er det grunn til å anta at man er avhengig av å videreføre dagens eiendomsskatteregime, spesielt når man ser på de fremtidige utfordringene kommunen må håndtere alene. Det skal imidlertid også nevnes at Våler kommune har et inntektspotensial (som egen kommune) ved å øke eiendomsskatten, og derfor også et særskilt virkemiddel å bidra med i salderingsøyemed. Kommunene sine økonomiske rammevilkår vil være styrende for det tjenestenivået kommunen kan levere til innbyggerne. Forskjellen mellom kommunene i landet er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur og demokratisk sammensetning. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med inntektssystemet til kommunen er å fange opp slik variasjoner. En «tar» fra de relativt sett lettdrevne kommunen og «gir» til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterium og vekter blir variasjoner i utgiftsbehovet til kommunene fanga opp. Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor «tung» eller «lett» en kommune er å drive, sammenligna med det som er gjennomsnittet for kommunene i hele landet. Det vil blant annet avhenge av alderssammensetning, avstander også videre. 2 Inntektene fra eiendomsskatt utgjorde for Våler kommune om lag 6,9 mill. kr i Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.

9 I 2016 fikk Våler et høyere beregnet et utgiftsbehov enn landssnittet, dvs. en indeks på 1,093, slik vi ser i figuren under. Våler er altså om lag 9,3 prosent «dyrere» å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet i ,50 1,40 1,30 Indeks for beregnet utgiftsnivå 1,20 1,10 1,0932 1,00 0,90 0,80 Figur 1 Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kilde: Grønt hefte kommunal- og moderniseringsdepartementet Finansielle nøkkeltall Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) 3 bruker netto driftsresultat som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat således hvor stor andel av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. God økonomistyring tilsier at kommunene budsjetterer med en slik buffer. Våler hadde et netto driftsresultat på 5,6 prosent i Tabellen nedenfor gir en oversikt over sentrale finansielle nøkkeltall for Våler kommune, KOSTRA-gruppe 2 og landssnittet 4. Tallene er hentet fra KOSTRA. Det er klare sammenhenger 3 TBU er et partssammensatt utvalg for rapportering, statistisk bearbeidelse og faglig vurdering av data som gjelder økonomien i kommunene og fylkeskommunene. 4 I KOSTRA er Våler plassert i KOSTRA-gruppe 2. Det vil si små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Hensikten er å kunne sammenlikne seg med «like kommuner» [Klikk her og skriv inn rapporttittel som bunntekst] 9

10 mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å holde seg til et gitt mål på netto driftsresultatet, vil dette gi anledning til å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også knyttet tett sammen. Dersom kommunen klarer å holde nivået nede på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. Tabell 2 Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA Våler kommune KOSTRA-gruppe 2 Landsgjennomsnittet Brutto driftsresultat 3,2 3,3 7,5 1,3 2,3 Netto driftsresultat 1,3 1,9 5,6 1,8 3,0 Disposisjonsfond 6,0 4,9 6,2 5,3 6,6 Netto lånegjeld 5 62,8 65, ,3 77,1 Netto finans 1,9 1,6 1,2 0,6 3,6 Våler hadde i 2015 et netto driftsresultat på 5,6. Det er en del høyere enn den anbefalte «normen» på 1,75, sammenliknbare kommuner og landssnittet i Nivået på disposisjonsfondet kan si noe om hvilken «buffer» kommunen har ved uforutsette hendelser, eller ved egenfinansiering av investeringer. Våler hadde i 2015 et disposisjonsfond på 6,2 prosent av sum driftsinntekter. Til sammenlikning var nivået for KOSTRA-gruppe 2, og landssnittet hhv. 5,3 og 6,6 prosent i Netto lånegjeld er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning, soliditet og finansieringsstruktur. Jo lavere tall, jo bedre er økonomien til kommunen. Gjeldsgraden til Våler var litt lavere enn både KOSTRA-gruppe 2 og landssnittet i Vi ser at netto lånegjeld har økt noe de siste tre årene. Våler hadde også høyere finanskostnader (her målt som netto renter og avdrag i driftsregnskapet) enn landssnittet og kommuner i KOSTRA-gruppe Prioritering for kommunen Netto driftsutgifter (=driftsutgifter-driftsinntekter) viser hvordan kommunen prioriterer sine frie midler. Prioriteringsindikatorene sier noe om hvor mye av egne penger kommunen «velger» å bruke på det enkelte tjenesteområde. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av ressursene sine på en bestemt tjeneste Tabellen under viser andelen av de totale netto driftsutgiftene på ulike tjenesteområder i Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. 10 Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.

11 Tabell 3 Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA 2015 Våler kommune K-gr. 2 Hele landet Administrasjon og styring 13,8 13,5 13,5 10,5 7,6 Barnehage 9,0 9,9 10,7 11,4 14,8 Grunnskole 22,6 23, ,7 23,7 Pleie og omsorg Kommunehelse 33,7 37,1 33,4 5,9 6,7 6,5 32,9 29,8 Sosialtjeneste 3,5 2,9 4,2 3,5 5,8 Barnevern 5,7 5,4 5,5 3,3 3,4 Sum sentrale tjenesteområder 80,4 85,5 84,3 80,1 81,7 VARF -0,4-1,7-0,6-0,3-0,7 Fys. Planlegging 0,3 0,7 0,4 1,1 1,1 Kultur 2,1 2,2 2,4 3,4 3,8 Kirke 1,0 1,4 1,3 1,5 1,1 Samferdsel 1,8 1,4 1,7 2,2 1,4 Bolig -0,4-0,7-0,6-0,3 0,1 Næring -1,5-0,3-0,4 0,5 0,3 Brann og ulykkesvern 1,6 1,9 1,7 1,4 1,4 Tjenester utenfor kommunale ansvar -1,5-2,2-2,6-0 0,3 5,3 4,2 På de sentrale tjenesteområdene hadde Våler i 2015 en høyere andel ressursbruk (netto driftsutgifter/egenfinansiering) på administrasjon og styring, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse og barnevern sammenliknet med landssnittet og KOSTRA-gruppe 2. Innen sosialtjenesten har Våler lavere utgifter enn landssnittet, men høyere enn sammenliknbare kommuner. På barnehage var ressursbruken lavere enn i både sammenlignbare kommuner og på landsplan. Våler hadde en noe høyere andel ressursbruk, samlet sett, på de sentrale tjenesteområdene enn Kostragruppe 2-kommuner og landssnittet i Fremtidige kommunale årsverk Oppstillingene under viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år) i barnehage, grunnskole og pleie og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2014 og anslag på befolkningsutviklingen, vises et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. [Klikk her og skriv inn rapporttittel som bunntekst] 11

12 Framskrivningene viser at det forventes økning i antallet årsverk i alle de tre sektorene. Det vil være størst økning i pleie og omsorg tilsvarende 29,1 årsverk. Samtidig ventes det en liten økning av årsverk innen barnehage og grunn skole i årene frem mot 2040 på hhv 2,9 og 0,7. Tabell 4 Anslåtte framtidige antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år). Kilde: Nykommune.no Våler Barnehage 15,9 15,5 18,2 Grunnskole 18,6 17,4 19,3 Pleie og omsorg 54,5 56,2 83,6 2.3 Økonomiske virkemidler i kommunereformen For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Flere av disse ble lansert i forbindelse med planen for kommunereformen, mens de nederste punktene har kommet i statsbudsjettet for 2016 og i kommuneproposisjonen for Den siste er ikke vedtatt i Stortinget enda, men virkemidlene knyttet til kommunereformen baserer seg på en enighet mellom regjeringspartiene og Venstre. De økonomiske virkemidlene er: Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen, vil få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Dette kompenserer for bortfallet av basistillegg og eventuell netto nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20-årsperiode, der det etter de første 15 årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på nivået som gjelder på lang sikt. I behandlingen av statsbudsjettet for 2016 vedtok Stortinget å opprette en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak i kommuner som vedtar sammenslåing innen 1. juli Det er satt av 50 millioner i 2016, og regjeringen varsler i kommuneproposisjonen for 2017 at de vil sette av 100 millioner neste år. I tillegg skal settes av 100 mill. kr (som er oppgitt til å være halvårseffekt) i en ny tilskuddsordning i kommuneopplegget for 2017, som er ment å tilgodese små og mellomstore kommuner som slår seg sammen og vil utgjøre et sterkere tyngdepunkt i sin region. I avtalen står det presisert at ordningen også må omfatte kommuner som blir fra innbyggere etter sammenslåing. I kommuneproposisjonen for 2017 blir det også foreslått at kommuner som velger å slå seg sammen, skal kompenseres for reduksjoner i basistilskuddet også i perioden fram til sammenslåingsåret (se neste delkapittel). Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Dersom en kommune velger å stå alene, velger kommunen derfor samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. 12 Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.

13 Tabell 5 Engangskostnader ved kommunesammenslåing, i 1000 kr. Kilde: KMD Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggerne Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Tabell 6 Reformstøtte til sammenslåtte kommuner, i 1000 kr. Kilde: KMD Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere En sammenslåing av Våler og Åsnes vil utløse totalt 25 mill. kr i engangsstøtte og reformstøtte. Regjeringen har videre bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Nytt inntektssystem fra 2017 Regjeringen la 11. mai fram kommuneproposisjonen for 2017, hvor det presenteres endringer i inntektssystemet som skal være gjeldende fra Det legges opp til endringer i basistilskuddet, regionalpolitiske tilskudd og oppdatering av kostnadsnøkkelen/utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Selv om kommuneproposisjonen ikke er vedtatt enda, så er det rimelig å anta at forslagene vil få flertall siden regjeringspartiene og Venstre har inngått en avtale om nytt inntektssystem allerede før kommuneproposisjonen ble lagt fram Oppsummering av effektberegninger Som følge av nytt inntektssystem er ventet utslag vist i tabellen nedenfor. De oppgitte fordelingsvirkningene er foreløpige, og den endelige fordelingen av rammetilskuddet for 2017 vil ikke foreligge før i statsbudsjettet som legges fram i oktober Tabell 7 Fordelingsvirkninger av endringer i inntektssystemet. I mill. kr. Kilde: KS Utgiftsutjevning Fordelingsvirkning Gradert basistilskudd Totalt utslag utgiftsutjevning Våler 1,7-3,1-1,3 [Klikk her og skriv inn rapporttittel som bunntekst] 13

14 Totalt er det anslått en negativ effekt for Våler som følge av innføring av gradert basistillegg og utslag på nye kostnadsnøkkel. Illustrasjonsberegningene viser en total nedgang på om lag 1,3 mill. kr Innføring av strukturkriterium Basistilskuddet står sentralt i nytt inntektssystem. I dag får alle kommuner et fullt basistilskudd (tilsvarende 13,2 millioner i 2016) uavhengig av størrelse og geografi. I forslaget til nytt inntektssystem skal 50 prosent av basistilskuddet graderes ut fra kommunenes verdi på strukturkriteriet. Det betyr at alle kommuner skal få minimum 50 prosent basistilskudd, men at summen over dette graderes ut fra kommunens verdi på strukturkriteriet. Det er lagt til grunn en grenseverdi på 25,4 km, det vil si grensen for å nå 5000 innbyggere. Våler har en avstand for å nå 5000 innbyggere på 10,6 km, altså betydelig lavere enn grensen på 25,4. Det betyr at Våler, dersom kommunen fortsetter alene, er beregnet å få en effekt av gradert basistilskudd på -3,1 mill. kr sammenliknet mot 2016 nivået. 6 Som nevnt i forrige delkapittel, er det i avtalen mellom Regjeringspartiene og Venstre, og følgelig i kommuneproposisjonen, omtalt en overgangsordning for utmålingen av basistilskuddet for den enkelte kommune i en gitt sammenslåingskonstellasjon. Den går på at alle kommuner i en eventuelt vedtatt sammenslåingskonstellasjon skal få fullt basistilskudd (13,2 mill. kr i 2016) også fram til selve sammenslåingsåret, dvs. ikke oppleve noen mellomliggende år ( ) med avkortet basistilskudd Oppdatert kostnadsnøkkel Forslaget til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av dagens kostnadsnøkler. Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene. Når det gjelder sektornøklene, er det ett nytt kriterium (aleneboende år) og to som faller bort (urbanitetskriteriet og norskfødde 6 15 år med innvandrerforeldre). I tabellen nedenfor oppsummerer vi endringene som er foreslått på de ulike sektorområdene. 6 Full verdi på basistillegget er i disse illustrasjonsberegningene satt til 14,2 mill kr. 7 Effekten av denne skjermingsregelen er for Våler kommune beregnet til rundt 3,1 mill. kr i merinntekter på årsbasis i den aktuelle perioden (=13,180-10,088). 14 Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.

15 Tabell 8 Endringer knyttet til kostnadsnøklene i revideringen av inntektssystemet. Kilde: Kommuneproposisjonen Sektorområde Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Landbruk Administrasjon Endringer Kriteriet norskfødte 6 15 år med innvandrerforeldre (ekskl. Skandinavia) blir tatt ut. Ingen endringer i kriterium. Innbyggere 0 66 år er vekta opp, mens innbyggere 90 år og over blir vekta ned. Vektinga av kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg vil være uendra og ikke kraftig nedjustert slik høringsnotatet la til grunn. Ingen endring i kriterium. Men det er også skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet blir erstatta med heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men er også vurdert som et godt alternativ. Det blir lagt større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet blir tatt ut. Ingen endringer i kriterium. Større vekt på kriteriet barn 0 15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0 22 år får mindre vekt. Urbanitetskriteriet blir erstatta med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektinga mellom kriteria blir endra. Kriteriet areal dyrka mark går ut. Kriteriet mengde jordbruksforetak vektes betydelig opp. Ingen endring i kriterium. Samlet sett er Våler anslått å få en positiv effekt på rundt 1,7 mill. kr, eller 468 kr per innbygger, som følge av oppdatert kostnadsnøkkel Regionalpolitiske tilskudd Alle regionalpolitiske tilskudd videreføres. Regionaltilskuddene slås sammen til to nye tilskudd: Nord-Norgetilskudd og Sør-Norgetilskudd. Dagens småkommunetilskudd videreføres innenfor de nye tilskuddene. Småkommunetillegget gis som en sats per kommune, med differensiering av satsene etter distriktsindeksen. Det er ellers lagt til grunn vridning av satsene for øvrige kommuner i Sør-Norge i retning av mer per innbygger og mindre per kommune. Distriktstilskudd Sør-Norge går til kommuner i Sør-Norge som: Har en distriktsindeks på mellom 0 og 46, Har gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre årene som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet (målt per innbygger), og Ikke mottar Nord- Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Våler kommune mottar i 2016 distriktstilskudd Sør-Norge tilsvarende om lag 6,1 mill. kr. Våler kommune hadde en verdi på ditriktsindeksen på 26 i Med endringene av distriktstilskudd Sør-Norge i nytt inntektssystem, er det forventet en nedgang tilsvarende 0,8 mill. kr for Våler. Denne reduksjonen kommer da altså i tillegg til effekten mot utgiftsutjevningen (som er beregnet til et tap på 1,3 mill. kr). [Klikk her og skriv inn rapporttittel som bunntekst] 15

16 2.4.5 Skatteelementer Kommunenes skatteinntekter omfatter i dag skatt på inntekt og formue fra personlige skatteytere, naturressursskatt fra kraftselskaper, eiendomsskatt og andre produksjonsskatter, dvs. konsesjonsavgift som betales til kommuner som er berørt av vannkraftutbygging eller regulering. Kommunenes inntekter fra personskatt og naturressursskatt inngår i inntektsutjevningen mellom kommunene. Gjennom skatteutjevningen ble det i 2014 omfordelt 7,6 milliarder. Innretningen av skatteelementene i inntektssystemet vil være en vurdering av balansen mellom hensynet til lokal forankring av inntektene og hensynet til likeverdige tjenester. Siden 2011 har det vært et mål at skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter skal være på 40 prosent. I utgangspunktet er det satsen for kommunalt skattøre på personskatten som brukes til å regulere ønsket skatteandel. Våler hadde i 2015 en skatteinntektsandel på 70,7 prosent av landsgjennomsnittet, og er slik sett vurdert til å være en skattesvak kommune. Inntektsutjevningen kan tenkes utformet på flere måter, blant annet endring i utjevningsgraden. En eventuell lavere skatteutjevningsgrad vil gi negativt utslag for skattesvake kommuner og positivt utslag for skattesterke kommuner. Økning i skatteandel og redusert utjevning vil gi tilsvarende fordelingsvirkning. I kommuneproposisjonen viderefører regjeringen en skatteandel på 40 prosent, og foreslår heller ikke noen endring i utjevningsgraden i inntektsutjevningen. Regjeringen utsetter også innføring av selskapsskatt som tidligere har vært varslet innført fra Økonomi fordeler og ulemper Tabellen under viser fordeler og ulemper for Våler kommune ved å stå alene. Tabellen er basert på kriteriene satt av ekspertutvalget. Datagrunnlaget er basert på KOSTRA-tall, intervjuer og kommunens nettsider. Økonomi Fordeler/muligheter Ulemper/utfordringer Vålers finansielle nøkkeltall har de siste tre årene variert noe, men et særlig godt netto driftsresultat for 2015 er verdt å trekke frem som positivt. Samlet sett har Våler per i dag en tilfredsstillende økonomi. Våler hadde et disposisjonsfond i 2015 som var noe høyere enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 2, men lavere enn landsgjennomsnittet. Sammenliknet mot nivået på administrasjonsutgifter for gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 2 kommuner finner vi Våler har korrigerte fri inntekter (inkl. konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt) som lå 2 prosent under landsgjennomsnittet. Som fortsatt egen kommune vil man følgelig ikke motta de økonomiske støtteordningene som inngår ved en kommunesammenslåing. Den særskilte basistilskuddkompenasjonen for kommuner som slår seg sammen faller bort. For Våler tilsvarer dette om lag 3,1 mill kr. på årsbasis. 16 Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.

17 at Våler driver rimelig effektivt i dag. Sammenliknet med Grue og Åsnes, er det derimot et større effektiviseringspotensial. På tjenesteområdene finner vi at Våler har et mindreforbruk sammenliknet mot landssnittet. Dette må sees i sammenheng med at Våler tross alt har lavere korrigerte frie inntekter enn landssnittet, og slik sett ikke kan tillate seg å ha et høyere utgiftsnivå. Regjeringen har også avsatt 200 mill kr i tilskudd til små og mellomstore kommuner som slår seg sammen. En sammenslåing av Våler og Åsnes vil trolig falle inn under denne ordningen. Dersom Våler kommune ikke kommer til å inngå i noen sammenslåing, vil man følgelig gå glipp av disse (ekstra) to tilskuddene. Samlet sett er det et negativt utslag på 1,3 mill. kr som følge av oppdaterte kostnadsnøkler og innføringen av gradert basistilskudd for Våler. Det forventes også en nedgang på distriktstilskudd Sør-Norge tilsvarende om lag 0,8 mill kr. Dersom kommunesektoren får tilført nye oppgaver, vil Våler ha behov for ytterligere interkommunalt samarbeid, for eksempel innen rus og psykiatri. Det vil svekke den økonomiske styringen, og i forbindelse med budsjettsaldering kan politikerne føle seg tvunget til å kutte på tjenester de har full kontroll på, framfor interkommunale samarbeid hvor flere kommuner må bli enige dersom det skal gjøres reduksjoner i budsjettene. 2.6 Økonomi for en eventuell sammenslått Våler og Åsnes kommune I kommuneproposisjonen for 2017 blir det foreslått at kommuner som velger å slå seg sammen, også i overgangsperioden fra vedtak til sammenslåingstidspunktet, skal kompenseres for reduksjon i basistillegget (-tilskuddet). Dette utgjør rundt 3,1 mill. kr per år for Våler kommune. Samlet sett utgjør denne kompensasjonen for de to kommunene 6,9 mill. kr (hhv. 3,1 mill. kr for Våler og 3,8 mill. kr for Åsnes per år). Det settes dessuten av 100 mill. kr (som er oppgitt til å være halvårseffekt) i en ny tilskuddsordning i kommuneopplegget for 2017, som er ment å tilgodese små og mellomstore kommuner som slår seg sammen og vil utgjøre et sterkere tyngdepunkt i sin region. I avtalen står det presisert at ordningen også må omfatte kommuner som blir fra innbyggere etter sammenslåing. Det kan godt tenkes at Våler og Åsnes vil ta del i denne ordningen. Våler og Åsnes har lik praksis når det gjelder utskriving av eiendomsskatt, og slik sett vil ikke dette punktet være «problematisk» dersom det blir en sammenslåing mellom de to kommunene. [Klikk her og skriv inn rapporttittel som bunntekst] 17

18 3. Samfunnsutvikling fordeler og ulemper 3.1 Fordeler og ulemper ved å stå alene Tabellen under viser fordeler og ulemper for Våler kommune ved å stå alene. Tabellen er basert på kriteriene satt av ekspertutvalget. Datagrunnlaget er basert på KOSTRA-tall, intervjuer og kommunens nettsider. Samfunnsutvikling Fordeler/muligheter Utfordringer/ulemper Avstandene internt i kommunen er relativt korte (5 min i gjennomsnitt til kommunesenteret). Det er også relativt korte avstander til nabokommunene. Det er 15 minutter fra Våler til Flisa. Det er heller ikke en ulempe at avstandene er såpass korte for en eventuell sammenslåing. Våler kommune har i dag en del samarbeid med andre kommuner om samfunnsutviklingsoppgaver. Skogbruk blir trukket frem som en særlig viktig ressurs for Våler. Her er det et potensial både innenfor (mer) næringsutvikling og økonomiske muligheter. I en sammenslåing med Åsnes vil også skogbruk være en betydelig næring. Kommunen har, ifølge respondentene i intervjuene potensiale til mer næringsutvikling og tilrettelegging i kommunen i området rundt Haslemoen. Våler er i dag en del av bo- og arbeidsmarkedsregion Elverum. Det er også generelt en del utpendling fra kommunen. Som egen kommune vil Våler ha en begrenset «stemme» opp mot regionale og statlige myndigheter. En større kommune vil slik sett ha større nasjonal og regional slagkraft. Kommunens overordnede planverk er gammelt og moden for en oppdatering. Det kan tyde på at kapasiteten til slikt arbeid er noe lav. Det blir også uttrykt at det er en sårbarhet innen samtlige tjenesteområder generelt, da også innen overordnet planarbeid. Våler har, relativt til landssnittet, mye annen industri og landbruk. Dette er bransjer som, sammenliknet mot landssnittet, har vært i nedgang. Samlet sett har det vært en nedgang i totalantallet arbeidsplasser i Våler siden Likevel har det vært en liten økning i privat sektor de senere år. Basert på SSBs 4M-alternativ ventes det en nedgang i folketallet i Våler frem mot Det forventes videre at det vil være en vekst i antallet eldre over 67 år, samtidig som antallet personer i arbeidsfør alder vil gå ned. 18 Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.

19 3.2 Samfunnsutvikling for en eventuell sammenslått Våler og Åsnes kommune Gundersen og Juvkam utredet i 2013 inndelingen av norske kommuner i bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner). Utredningen ble gjort på vegne av NIBR. BA-regionene er i hovedsak basert på plasseringen av senterstrukturen, pendlingen mellom kommunene og reisetid mellom kommunesentra. I rapporten plasseres Våler kommune i BA-region Elverum, mens Åsnes på sin side hører til BA-region Kongsvinger. Regjeringens ekspertutvalg har sagt at kommuner som har et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune. Dette kommer blant annet av hensyn til næringsutvikling, utvikling av boområder, kollektivtransport, samt bestemmelsesrett i kommunen man arbeider i. Ifølge ekspertutvalget er arbeidsmarkedet tett integrert når 25 prosent eller flere av de sysselsatte i kommunen jobber i regionens senterkommune(r). I dette tilfellet har verken Våler eller Åsnes en utpendling til sin respektive regionsenter på 25 prosent eller høyere(nykommune.no). Ser man videre på tallene fra nykommune.no har Våler en noe større utpendling til Elverum, enn til Åsnes. Forskjellen er allikevel ikke stor. Åsnes har på sin side en større utpendling til både Grue og Våler, enn til BA-regionsenteret Kongsvinger. Selv om BA-regionene er av en viss betydning vil allikevel tilknytningen mellom Våler og Åsnes dempe noe av denne. Generelt har Våler en relativt høy andel av befolkningen i de eldste aldersgruppene. Det har for øvrig også Åsnes. Sammenliknet med fylkessnittet, ser vi også at andelen i de eldste aldersgruppene også er en del høyere, samtidig som andelen i de yngste gruppene, og i arbeidsfør alder er noe lavere. En ny kommune vil ha en noe sterkere stemme opp mot stat og fylke enn dersom man blir stående alene. En større kommune vil i større grad enn en Våler alene kunne tilrettelegge for og bidra til helhetlig samferdselsinfrastruktur og kollektivtilbud, samt en helheltlig arealforvaltning og næringspolitikk. En sammenslåing med Åsnes vil gi en noe bredere næringsstruktur, men særlig landbruk og skogbruk vil fortsatt være en stor næring i en slik konstellasjon. Videre vil en sammenslåing også føre til mer bredde innen fagmiljøene og mulighetene for mer tilrettelegging for næringsarealer for eksempel på Haslemoen. [Klikk her og skriv inn rapporttittel som bunntekst] 19

20 4. Tjenester - fordeler og ulemper 4.1 Fordeler og ulemper ved å stå alene Tabellen under viser fordeler og ulemper for Våler kommune ved å stå alene. Tabellen er basert på kriteriene satt av ekspertutvalget. Datagrunnlaget er basert på KOSTRA-tall, intervjuer og kommunens nettsider. Tjenester Fordeler/muligheter Ulemper/utfordringer De fleste av informantene anser i stor grad tjenestetilbudet til kommunen som godt. Under intervjuene kommer det frem at kommunen mottar få klager på de kommunale tjenestene. I mindre kommuner er det flere av innbyggerne som er i kontakt med politikere og administrasjon, samtidig som politikerne og administrasjonen blir mer tilgjengelig for innbyggerne. Med mindre avstand mellom innbyggerne og de folkevalgte blir det enklere å tilpasse tjenestene etter lokale behov og preferanser. Kommunen har god kompetanse på sine ansatte i barnehagene. Styrere og pedagogiske ledere har også kompetanse over landsgjennomsnittet. Kapasiteten til barnehagene er omtrent på landsgjennomsnittet. Kommunen har planlagt en ny 1-10 skole, noe som vil gjøre kommunen godt rustet på skolesiden. Kompetansen på lærerne er også god. Videre er det et godt tilbud innenfor helse og omsorg i kommunen med både omsorgsboliger, dagtilbud for demente og muligheter for korttidsopphold og rehabilitering. Per hadde Våler et folketall på innbyggere. Dette er et god stykke unna anbefalt størrelse på av ekspertutvalget. Kommuner av slik størrelse vil ha behov for interkommunale samarbeid på flere områder. Mindre kommuner har også høyere administrative kostnader/utgifter per innbygger. Disse kostnadene synker etter som kommunen øker i innbyggertall, men flater noe ut ved innbyggere. Det er forventet en nedgang i innbyggertall i årene fremover. Dette gjør kommunen mer utsatt med tanke på arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor. Kommunen har et stor antall interkommunale samarbeid, noe som tydeliggjør at kommunen ikke klarer å håndtere alle tjenesteoppgavene selv. Samarbeidene gjelder både på de store tjenesteområdene, men også de små/spesialiserte tjenestene. Ifølge ekspertutvalget vil et stort antall interkommunale samarbeid være en utfordring for demokratiet med tanke på styringen av disse samarbeidene. Ved at flere oppgaver overføres til kommunene vil det dermed trolig være behov for utvidet interkommunale samarbeid, både i omfang og antall. Dette ble også bekreftet under intervjuene. Det er anslått en viss økning i behovet for kommunale årsverk innen barnehage og grunnskole frem mot Innen pleie og omsorg er det forventet en stor økning i behov for antall årsverk frem mot Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.

21 Under intervjuene kom det frem at det er kort avstand mellom kommunens ansatte og innbyggerne. En fordel med dette er oppfølging, forebygging og kontroll over hvem som mottar kommunens tjenester. Informantene påpeker også at kommunens ansatte føler et ansvar og eierskap over det de leverer, noe som trolig fører til bedre tjenester. Til sammenligning frykter informantene at noe av eierskapet, og derav kvaliteten, vil forsvinne i en større kommune. Særlig pleie og omsorg trekkes frem som en god tjeneste i kommunen. Det oppgis også i intervjuene at tjenesten løses kostnadseffektivt. Dette kan ses i lys av eldrebølgen som slår inn over hele Norge. Selv om det er visse fordeler med nærhet til innbyggerne, påpeker informantene at avstanden til tider kan være for nær og kjennskapet for tett mellom saksbehandler og innbygger. Dette kan påvirke og/eller problematisere vurderinger og beslutninger. Det kan være utfordrende for kommunen å spesialisere seg på enkelte tjenester, ettersom de ansatte ofte må dekke flere fagfelt og oppgaver. Dette bekreftes av informantene. Kommunens skoler får alle positive tilbakemeldinger fra informantene. Videre har kommunen 2 offentlige og 2 private barnehager, noe som øker valgfriheten. Det er imidlertid ingen variasjon i pedagogisk tilbud i disse barnehagene. 4.2 Tjenester for en eventuell sammenslått Våler og Åsnes kommune En felles kommune bestående av Våler og Åsnes vil til sammen ha innbyggere, dersom vi bruker innbyggertallene per Dette er ikke innenfor rammen på innbyggere, som er satt av ekspertutvalget. Tall fra Nykommune.no viser også at en slik kommune vil ha en forventet befolkningsnedgang frem mot Dermed vil rekrutteringsgrunnlaget og behovet for årsverk trolig synke på sikt i en ny kommune. Allikevel vil en stor-kommune ha en annen slagkraft og tyngde enn dersom kommunene består hver for seg. Dette vil kunne bidra positivt mot regionale og statlige organer. Under intervjuene kom det frem at en ny kommune trolig vil kunne kutte noe i interkommunale samarbeid, ettersom de to kommunene inngår i en del felles samarbeid. Det vil imidlertid fortsatt være behov for samarbeid etter som både Våler og Åsnes inngår i flere samarbeid med andre kommuner. En ny kommune vil også være under innbyggere og vil dermed, ut i fra ekspertutvalgets kriterier, ikke være stor nok til å håndtere alle oppgavene selv. En overføring av nye oppgaver vil dermed også trolig resultere i flere og mer omfattende interkommunale samarbeid. [Klikk her og skriv inn rapporttittel som bunntekst] 21

22 En felles kommune vil imidlertid kunne ha en annen rekrutteringsplattform enn kommunene hver for seg. Dette kommer både av at kommunene får et felles rekrutteringsmarked, men også at en større kommune kan være mer attraktiv for potensielle søkere. En ny kommune vil trolig kunne spesialisere seg mer på enkelte områder, og dermed rekruttere høyere og mer spesialisert kompetanse. Informantene siktet til at dette kunne gjøre en ny kommune mer attraktiv for personer med høyere utdanning. Det er også en sammenheng mellom folketall og utgifter per innbygger til administrasjon. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger. En større kommune vil dermed trolig kunne ha effektiviseringsgevinster på administrasjonen. Under intervjuene kom det frem at fagmiljøene i de enkelte kommunen ofte er små og sårbare. En sammenslåing mellom Våler og Åsnes vil føre til at fagmiljøene blir større. Dette vil være positivt med tanke på mindre sårbarhet, samt at et større fagmiljø bidrar til dialog og sparringspartnere innad i miljøet. Større fagmiljøer vil også bidra til at den lokale kapasiteten og kompetansen blir større, noe som igjen kan slå positivt ut på omfanget og kvaliteten til tjenestene. På en annen siden vil det også bli en noe større avstand mellom saksbehandlere og innbyggere. Dette kan være positivt i de sammenhengene hvor avstandene er korte og forholdene tette, men også føre til at saksbehandlere ikke kjenner til lokale behov og preferanser på en like god måte. I en kommune på innbyggere vil imidlertid saksbehandlernes kjennskap til lokale behov være nokså god. En sammenslåing vil også kunne føre til endringer i tjenestestrukturen, og at noen tjenester flyttes lengre bort fra innbyggerne og gir lengre reisevei. Spesielt vil det være aktuelt å sentralisere spesialisttjenester. Reiseveien mellom Åsnes og Våler anses som innenfor rimelig avstand. Ifølge Googlemaps er forventet reisetid mellom dagens kommunesenter satt til ca. 15 minutter. En ny kommune vil kunne treffe på noen utfordringer ved å velge hvilket tjenestenivå og hvor store kostander den nye kommunen skal bruke på de enkelte områdene. Dette trekkes også frem av informantene. Særlig innen pleie og omsorg må de to kommunene samkjøres ettersom informantene påpeker signifikante forskjeller på kostnader og tjenestenivå på dette området. Valgfriheten for innbyggerne vil bli større i en ny kommune. Dette gjelder blant annet innen barnehager og skoler, men også tilbud innen helse og pleie og omsorg. Eksempelvis vil det innen skole være klare fordeler med flere valg, dersom en elev må flyttes av ulike årsaker. Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger viser at førstelinjetjenester som skoler, barnehager og sykehjem blir lokalisert som tidligere (Brandtzæg 2009). 22 Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.

23 5. Lokaldemokrati fordeler og ulemper 5.1 Fordeler og ulemper ved å stå alene Tabellen under viser fordeler og ulemper for Våler kommune ved å stå alene. Tabellen er basert på kriteriene satt av ekspertutvalget. Datagrunnlaget er basert på KOSTRA-tall, intervjuer og kommunens nettsider. Lokaldemokrati Fordeler/muligheter Ulemper/utfordringer Kommunen har 19 kommunestyremedlemmer. Dette er 8 mer enn lovpålagt etter kommuneloven 7. Dermed har kommunen en bedre dekning av politikere per innbygger, samt at politikernes tilgjengelighet øker. Kommunen hadde i 2015 en valgdeltagelse på 58,2 prosent. Dette er under landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi at etter som kommunestørrelsen vokser, går valgdeltagelsen ned. Innbyggernes avstand til beslutningstakingen er kort. Dette er positivt med tanke på folkestyret og innbyggernes påvirkning. Samtidig kan for korte avstander føre til for stor nærhet og uønsket stor påvirkningskraft fra enkeltindivider/organisasjoner. Det er 7 partier i kommunestyret noe som bidrar til at flere meninger representeres, samt at innbyggernes valgmuligheter blir flere. Under intervjuene kommer det frem at det er en sterk identitet til hjembygda og kommunen. Samtidig står også Solung-identiteten sterk. Ved å fortsette som egen kommune vil dermed tilhørigheten til egen kommune være sterk. Videre har kommunen flere lag og foreninger i kommunen som kan bidra i lokaldemokratiet. Administrasjonens kapasitet og kompetanse beskrives stort sett Informantene i intervjuene informerer om at det er et lite politisk handlingsrom i kommunen. Våler har behov for et betydelig nettverk av interkommunale samarbeid. Det resulterer i at kommunen flytter noe av sin myndighet og beslutningstaking ut av kommunen. Informantene trekker særlig frem samarbeidene hvor det er mange kommuner med som problematiske med tanke på styring. Kommunen er av en slik størrelse at den trolig vil være avhengig av et utvidet interkommunalt samarbeid for å håndtere nye oppgaver. Informantene bekrefter også dette. Særlig ble tjenester innen rus og psykiatri beskrevet som for omfattende til at Våler kan håndtere disse på egenhånd. Kommunen har få saker knyttet til habilitet, ifølge informantene. Allikevel vil den korte avstanden mellom [Klikk her og skriv inn rapporttittel som bunntekst] 23

24 som god av informantene. Samtidig er spesialiserte tjenester som eksempelvis teknisk små og sårbare. I mindre kommuner er innbyggernes deltagelse ved og mellom valg, større enn i store kommuner. Dette er en styrke for lokaldemokratiet. I en mindre kommune vil politikernes kjennskap til lokale behov og preferanser være god. Dette gjør det enklere for politikerne å tilpasse politiske vedtak etter lokale behov. innbyggere og administrasjon/folkevalgte kunne føre til uønsket påvirkning og innflytelse fra innbyggerne. Kommunen har de lovpålagte medvirkningsorganene som eldreråd og rådet for likestilling for funksjonshemmede. På en annen side har kommunen eksempelvis ikke et ungdomsråd. 5.2 Lokaldemokrati for en eventuell sammenslått Våler og Åsnes kommune Både Våler og Åsnes kommune har en valgdeltagelse under landsgjennomsnittet, med henholdsvis 58,2 og 53,6 prosent. Det er en sammenheng mellom kommunestørrelse og valgdeltagelse, som viser at større kommuner har en lavere deltagelse, enn de mindre kommunene. Det er dermed ikke forventet at en sammenslåing skal føre til en større deltagelse fra innbyggerne. Valg og valgdeltagelse er en av de viktigste hjørnesteinene i lokaldemokratiet og er essensielt med tanke på folkestyret og politikernes legitimitet. En ny kommune vil ha et innbyggertall på mellom , noe som ifølge kommuneloven vil bety at kommunen må ha minimum 27 kommunestyrerepresentanter. I dag har Åsnes 23 representanter, mens Våler på sin side har 19 representanter. Det vil si at en ny kommune må øke antallet kommunestyrerepresentanter sammenlignet med hva den enkelte kommunen har i dag, men at det trolig blir færre politikere totalt sett. På den ene siden vil det i en storkommune bli flere folk bak hver representant, noe som gjør at hver politiker dekker et bredere spekter av innbyggere og minker deres tilgjengelighet for innbyggerne. Dette kan imidlertid dekkes opp ved ulike medvirkningsorganer. Det er også en større andel av befolkningen som engasjerer seg i politikken i de mindre kommunene (Jansen og Jensen 2016). På en annen side vil en ny kommune kunne gi et økt handlingsrom og på den måte vekke en politisk interesse og engasjement, ettersom handlingsrommet gir politikerne økte innflytelses- og påvirkningsmuligheter. Informantene er stort sett enige i at en ny kommune vil kunne føre til et økt handlingsrom for de folkevalgte. Videre har Våler og Åsnes henholdsvis 7 og 8 partier representert i dagens kommunestyrer. Det vil dermed trolig være en bred partirepresentasjon i en ny kommune. Bredden av politiske partier gir både innbyggerne flere valgmuligheter, men sørger også for at flere meninger kan bli representert i kommunestyret og formannskapet i kommunen. Videre trekker informantene frem Solung/Solør-identiteten. Denne identiteten er ifølge informantene delt av kommunene Våler, Åsnes og Grue. En felles identitet vil kunne bidra til å forenkle en sammenslåing etter som innbyggerne har en felles tilhørighet og et fellesskap. Selv om det 24 Våler kommune i Solør. Utredning av status quo versus sammenslåing.