Veikart for sosiale medier i kommunesektoren

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Veikart for sosiale medier i kommunesektoren"

Margrete Rønningen
8 år siden
Visninger:

1 Veikart for sosiale medier i kommunesektoren Dette er kortversjonen av KS Veikart for sosiale medier i kommunesektoren. Hele veikartet finner du på

2 KS anbefalinger på strategi Forankring: Ledelsens forståelse av og ønske om å bruke sosiale medier må formelt være på plass. Likeså må de som får dette som sine oppgaver inneha en tilsvarende forståelse av bakgrunn og hvordan disse skal behandles i praksis. Bemanning: For de fleste kommuner vil den mest vellykkede modellen være team-modellen. Da har en flere mennesker å spille på, og er mindre sårbar enn når en er avhengig av ildsjelen. Selv om de involverte er kjent med og jobber etter felles strategi, rammebetingelser og rutiner, vil mangfoldet ved å være flere kunne gi en mer dynamisk tilnærming til hvordan en opptrer i sosiale medier. Ambisjonsnivå og tilstedeværelse: KS råder alle kommuner til å etterstrebe idealet med å være en inviterende kommune i sosiale medier. Svartid: Vær tydelig på innenfor hvilke tidsrammer bruker kan forvente svar på sine henvendelser. Planlegg beredskap på uvanlige situasjoner og trafikktopper en vet kommer, og vær bevisst på å inkludere sosiale medier i kommunikasjonsbildet når uvanlige situasjoner inntreffer.

3 Rutiner: En person bør alltid ha hovedansvar for å overvåke og respondere i sosiale medier. Dette bør imidlertid ikke alltid være samme person, men helst gå på rundgang. Den som publiserer på kommunens Facebook-side bør opptre som kommunen og ikke med sin egen FB-profil. I utgangspunktet bør alle henvendelser besvares, også negativt betonede, og ingen slettes. Å slette kommentarer bør bare gjøres i ekstraordinære tilfeller. Målsetninger: Promoter kommunens profiler i sosiale medier i epostsignaturer, brevhoder, på egen nettside, i brosjyrer og annet profileringsmateriale. Bruk tilgjengelige analyseverktøy for å «lære» kommunens brukere å kjenne for å avdekke hva som skaper engasjement, dialog og genererer trafikk til egne nettsider.

4 KS anbefalinger på operativ bruk av sosiale medier Grunnlovens 100 og Kommunelovens 4: KS anbefaler bevisst forhold til hva som skal informeres fortløpende, proaktivt og reaktivt ved drift av sosiale medier Informasjon versus kommunikasjon og dialog: KS anbefaler at daglig bruk av sosiale medier skal lette innbyggernes kontakt med kommunen samtidig som belastningen av de tradisjonelle kontaktflatene søkes redusert Spontan versus planlagt kommunikasjon: KS anbefaler at det utarbeides et helhetlig årshjul for planlagt bruk av sosiale medier Innbyggere, brukergrupper og målgrupper: KS anbefaler at det utarbeides oversikt over sentrale målgrupper relatert til kommunens brukergrupper og virksomhetsområder Viral versus betalt spredning: KS anbefaler at kommunen gjør seg kjent med annonseproduktene de sosiale mediene tilbyr Sosiale medier = kommunikasjonsverktøy: KS anbefaler kommunen å se sosiale mediene som målrettede kommunikasjonsverktøy

5 KS 10 anbefalte bruksområder Følge med der det skjer: KS anbefaler kommunen å etablere rutiner for å følge med i det som sies og skjer i sosiale medier Omdømmebygging: KS anbefaler kommunen å bygge omdømme ved å synliggjøre og fortelle i og med sosiale medier Dokumentere aktiviteter og resultater: KS anbefaler kommunen å dokumentere sine aktiviteter og resultater i og med sosiale medier Rekruttering: KS anbefaler kommunen å bruke sosiale medier til rekruttering Planarbeid og høringer: KS anbefaler kommunen å bruke sosiale medier ved planarbeid og høringer for å sikre bedre fangst av innspill fra involverte.

6 Hjelp til selvhjelp: KS anbefaler kommunen å bruke sosiale medier til å infomere om viktige nettsider og hendelser. Krisekommunikasjon: KS anbefaler at kommunen inkluderer sosiale medier i sine kriseøvelser for så å vurdere bruk av sosiale medier i kommende krisekommunikasjon Omdømmekriser: KS anbefaler at kommunen er bevisst på sosiale mediers påvirkningskraft i forhold til å eskalere omdømmekriser, og at en aktivt inkluderer sosiale medier også ved håndtering av omdømmekriser Hverdagskriser: KS anbefaler kommunen å aktivt bruke sosiale medier som likeverdig kommunikasjonskanal ved håndtering av hverdagskriser Samhandlingsreformen: KS anbefaler kommunen å bruke sosiale medier til helsefremmende tiltak og aktiviteter

7 KS prinsippielle juridiske anbefalinger Kommunens egen deltakelse: kommunen bør benytte seg av de mulighetene som sosiale medier byr på, med hensyn til å fremme de formål som Grunnloven og kommuneloven på disse punktene fremhever, men innenfor forvaltningslovens begrensninger på hva kommunen kan bruke sosiale medier til. Ansattes deltakelse: Kommunalt ansatte har som privatpersoner i utgangspunktet samme ytringsfrihet som resten av befolkningen om så vel personlige som politiske og faglige temaer, jf Grunnloven 100. Kommunen som arbeidsgiver kan imidlertid kreve at de ansatte er tydelige overfor omgivelsene at de deltar i sosiale medier som privatpersoner, og ikke som representanter for kommunen. Retningslinjer: Det er både i kommunens og de ansattes interesse at det utarbeides noen generelle retningslinjer som knesetter ytringsfriheten, samtidig som de minner om taushetsplikten og andre begrensninger, samt understreker viktigheten av klar rolleforståelse og bevissthet.

Like dokumenter

Bør kommune-norge ta i bruk sosiale medier?

Bør kommune-norge ta i bruk sosiale medier? Veikart for sosiale medier i kommunesektoren Frank Langva Frank Langva Vi skal snakke om Strategi for bruk av sosiale medier Stemmer og språktoner Sosiale medier