Nettverk konferanse

Transkript

1 Nettverk konferanse Fysiske plager i fht kll. Tilbud om samtale og frivillig undersøkelse v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu [email protected] eller [email protected]

2 Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller totalt fjerning av eksterne kvinnelige kjønnsorganer, eller som påfører kjønnsorganer annen skade. Det er kjønnslemlestelse uavhengig av om inngrepet skyldes kulturelle, religiøse eller andre ikke-terapeutiske grunner (Handlingsplan )

3 FGM-Land

4 Type 1

5 Type 1 Type I -vanskelig å oppgages av uerfarne Vanskelig å klassifisere da det er glidende overganger, det som i utgangspunktet var en type, kan ved arr - tilheling bli til en annen type

6 Type 2

7 Type 3 Delvis eller fullstendig fjerning av ytre genitalia og gjensying slik at vaginalåpningen forsnevres med en liten felles åpning for urin og skjede Sudannisk nisk omskjæring ring- SYDD sammen med tornetagger, bundet sammen hoftene helt ned til anklene. Infibulering =latin, å spenne. I antikkens Rom spenne eller ring brukt til å lukke forhuden på p mannlige slaver for å forhindre samleie.

8 Type 3

9 Faktor kunnskap om kll- Progress report WHO Faktor Prevalense; Estimates based on survey data suggest that in Africa 91.5 million girls and women aged 10 years and above have been subjected to the practice. ( milioner) 12.4 millioner av disse er mellom 10 og 14 år De fleste er under 15 år Data samling - store utfordringer (i fht metoder) med å samle data fra jenter under 15år. Kll kan skje når som helst; Før de gifte seg eller etter de har gifte seg, når de er gravid, etter fødsel eller samtidig med sine datter

10 Prevalanse mellom voksne(49-45) og undgom(15-19)

11 Statistikk Europa; Ca kvinner og jenter bor i Europa. Men vi vet ikke hvor mange er omskjært Men ca jenter er i foresonen for lemlesting Norge; Det er antatt at ca kjønnslemlestede kvinner bor i Norge i dag. Omkring 2/3 av de kommer fra samfunn der type 3 er vanlig. Ca 111 saker meldt i 2006 og er kll og resten henglagt etter undersøkelse grunnløse St. Olavs Hospital pr mai 2010:.( Fra Lege Arne Myhre`s presentasjon) 9 jenter til medisinsk us. 7 av disse henvist fra barnevern eller politi pga mistanke, ingen bekreftet. 2 henvist fra helsepersonell pga kjent FGM før innvandring til Norge, begge disse bekreftet.( Fra Lege Arne Myhre`s presentasjon)

12 Akutte komplikasjoner 40%? (10 % mortalitet?) Blødnings dnings- / smertesjokk Urinveis-,, sårinfeksjon, s tetanus, sepsis. Abscesser(store verkebyller Urinretensjon Traume til rectum / anus/ urethra med etterfølgende fistler Brudd (clavicula( clavicula, humerus, femur) ) kjemper for å komme seg løsl Dødsfall pga blødning eller infeksjoner samt tetanus og sjokk. A study from one country that practises Type I and II FGM, and in which 600 women were questioned about their daughters complications after FGM Type I and II, reported a death rate of 2.3% (WHO ) Kvinnelig genital mutilering 12

13 Nylig ankommet med feber Helsepersonell vil i de fleste tilfellene støte på senkomplikasjoner av kll Obs! Noen jenter/kvinner blir omskjært rett før de emigrerer Hvis helsevesenet oppsøkes av en nylig ankommet kvinnelig/jenter immigrant med feber eller alvorlig infeksjon må han/hun ta opp en nøyaktig sykehistorie Dette for å avklare hvorvidt kjønnslemlestelse kan være årsak til infeksjonen

14 Akutt kompl.

15 Senkomplikasjoner 15-39% Ca 1.5 kvinner som er kll opplever smerter via samleie (who) Dys/aparauni grunnet stenose, kun analt samleie. Re-infibulations er nødvendig før samleie og fødsel De fleste har smerter i de første få uker via samleieenten etter re-infibulering eller penetrasjon I noe land blir kvinner re - infibulert etter behandling som krever åpning OBS! Re - infibulasjon etter behandling som fødsel og abort er ikke tillatt i Norge Mannen kan oppleve noe smerter Kvinnelig genital mutilering 15

16 Smerter i genitalia, gangvansker. Infertilitet (Type( III kll kan føre til infertilitet) og økt risiko for ekstrauterin graviditet HIV, Hepatitt Epidermal Implantational cysts) (retensjonscyster, talg)

17 Senkomplikasjoner 15-39% Keloid-dannelse(tjukke klumper av arrvev) Neurinomer Kroniske urinveisinfeksjoner grunnet urinretensjon Gjentatt urinveisinfeksjoner evt nyreskader Vanskelig med undersøkelse av urinveiene Vannlatingsplager, langvarig miksjon, min! Stendannelse i vagina, utflod. Haematokolpos

18 sen kompl.

19 Obstetriske komplikasjoner: Forlenget 2. stadium grunnet stramt perineum/obstructed labour Unødvendig sectio caesarea Store, kompliserte fødselsrifter, sfinkterrupturer Vesiko- / rektovaginale fistler Oversett / forsinket diagnose av fosteraphyksi pga vankelig eksplorasjon, monitorering, kateterisering.

20 Obstetriske komplikasjoner Ny studie av WHO kll som risiko faktor for mor og barn under fødsel Sectio caesarea Type II % Type III % Postpartum blødning Type II ca 21% av kvinner Type III ca 69% av kvinner blødning etter fødselen Kvinner som er omskjært er mer utsatt enn de som ikke er omskjært.

21 Dødsfødsler og småbarnsdødelighet Omskjæring av mødre er også en risiko faktor for barnet; Dødfødsler og Småbarnsdødelighet blant kvinner som er omskjært er høyere enn kvinner som ikke er omskjært; Type I - økt med 15% Type II - økt med 32% Type III -økt med 52%

22 Land med forekomst >30 Jenter/kvinner i risikogrupper skal tilbys samtaler evt medisinske underlivsundersøkelser Bakgrunn fra områder der forekomsten av kvinnelig omskjæring er 30 % eller mer( fra WHO statistisk) Egypt 97 % -> 90 between 5-14 år Eritrea 89 % Sudan North 90 % Ethiopia 80 % - > 50 %, 5 år Mali 92 % - 50 % under 5 år - Guinea 99 %

23 Chad 45 % Burkino Faso 77 % Cote d ivoire 45 %- Senegal 28 % Mauritain 71 % - 50 %, 5 år

24 Andre Dersom en har kjennskap til at jenter/foresatt kommer fra et land som ikke står på listen (forekost <30) er berørt av KLL bør likevel vurderes å sende invitasjon se kart

25 Irak- kurdistan

26 Hvem dreier det seg om i Norge? I Norge vil det særlig være Etiopia, Eritrea, Somalia. Noen land fra vest Afrika (klitoridektomi den vanligste) Gambia type3) De fleste kommer fra det østlige Afrika( type 3).

27 General informasjon om frivillig underlivsundersøkelse For å forebygge kjønnslemlestelse og gi helsehjelp mot plager etter gjennomført kjønnslemlestelse, har regjeringen funnet det hensiktsmessig at helsestasjons- og skolehelsetjenesten over hele landet skal tilby samtale til foreldre og jenter om kjønnslemlestelse, og underlivsundersøkelse til jenter med bakgrunn fra land hvor kjønnslemlestelse praktiseres (forekomst >30). Tilbudet om samtale gis til foreldre til jenter ved skolestart, på 5. trinn og på ungdomsskoletrinnet

28 Informasjonsbrev Invitasjon til samtale; Generell informasjon til foreldre om helseplager ifht kll (finns på nett) Invitasjonsbrev til samtale (informasjon om forbudet mot kll, helsekonsekvenser og helsehjelp ved utført og tilbudet om underlivsundersøkelse) (finns på nett) Dersom foreldre tar imot tilbudet skal det foreligge informert samtykke Innhentet samtykke dokumenteres i journal Bruk av tolk bør også dokumenteres i journal Samtykkeerklæring til underlivsundersøkelse (finns på nett) Finnes på norsk, engelsk, fransk arabisk og somali Invitasjon til ungdomsskole Invitasjon til samtale- på 1 trinn og 5 trinn Nettside; helsedirektoratet.no/publikasjon/veiledere

29 Underlivsundersøkelse utføres av lege på helsestasjonen. Annen person skal være til stede når legen undersøker. Yngre jenter bør ha med en foresatt. Eldre jenter kan eventuelt ha med en annen person. Legen vurderer om jenta har behov for oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Etter underlivsundersøkelse kan de som ønsker det få en legeerklæring som viser at jenta ikke er kjønnslemlestet.

30 Invitasjonsbrev INNHOLD; Foreldre inviteres til samtale med helsesøster om kjønnslemlestelse. Tid: Sted: Under samtale med helsesøster ; informasjon om forbudet mot kjønnslemlestelse, helsekonsekvenser og helsehjelp ved utført kjønnslemlestelse og tilbudet om underlivsundersøkelse Foreldre velger selv om deres datter skal være med under samtalen Undersøkelsen er frivillig og gjennomføres bare dersom dere samtykker til dette. Undersøkelsen er gratis

31 Samtykkeerklæring til foreldre med jenter på 1. og 5.trinn Samtykke til underlivsundersøkelse Jeg har fått informasjon om forbudet mot kjønnslemlestelse, om helsekonsekvenser og helsehjelp ved utført kjønnslemlestelse og om selve underlivsundersøkelsen

32 Fortsettelse - Jenter på 1. og 5.trinn Jeg gir med dette mitt samtykke til gjennomføring av underlivsundersøkelse av min datter: Navn og fødselsdato datter: Mor:. Far:.. Sted. Dato Nettside - Helsedirektoratet

33 Samtykkeerklæring for jenter på ungdomstrinnet Samtykke til underlivsundersøkelse Jeg har fått informasjon om forbud mot kjønnslemlestelse, om helsekonsekvenser og helsehjelp ved utført kjønnslemlestelse, og informasjon om selve underlivsundersøkelsen

34 Ungdomstrinnet Jeg gir med dette mitt samtykke til gjennomføring av underlivsundersøkelse: Navn:. Fødselsdato: Sted. Dato Nettside-helsediraktoratet

35 Samtykke til frivillig underlivsundersøkelse Underlivsundersøkelsen kan bare foretas på grunnlag av et gyldig og informert samtykke fra pasienten selv eller fra den med rett til å samtykke på vegne av pasienten f.eks foreldre Dersom foreldre til jente under 12 år ønsker det, kan de takke ja til underlivsundersøkelse av jenta. Jenter som har fylt 16 år kan samtykke selv. Jenter mellom 12 og 16 kan samtykke selv, når helsepersonell vurderer at jenta har samtykkekompetanse. Samtykke må være skriftlig Dersom nødvendig, skal tolk være til stede når informasjon gis og samtykke innhentes. Underlivsundersøkelse skal utføres av legespesialist.

36 Deinfibulering Helst hos ikke-gravide. Hos gravide, i 2. trimester. (risiko for abort større 1.trimester, Ellers før f r det presser mot infibuleringen, dvs. begynnelsen av andre stadium - ellers større risiko for kompliserte rifter Kvinnelig genital mutilering 36

37 De-infibulering (bilder Harry Gordon) Kvinnelig genital mutilering 37

38 Relevant litteratur Bestille fra Helsedirektoratet ; 1 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (Q1138-b) 2. Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse(q1145b) 3. Rundskriv 1-5/2009: HOD: Forebygging av kjønnslemlestelse 4. Veileder Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse 5. Veileder IS:1746 Forebygging av kjønnslemlestelse ; Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse. Veileder for helsestasjon -og skolehelsetjenesten. 6. Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring - ny versjon på nett.(ik-2723)

39 Nettsider NKVTS- Elektronisk veileder- veiviser på nett KL/Pages/default.aspx (NKVTS.NO) Verdens heleorganisasjon Barne -og likestillingsdepartementet Helse -og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Mighealtnet

40 Bøker Fra kunnskap til handling : Håndbok om kvinnelig omkjæring for helse- og sosialarbeidere, pedagoger og ansatte i mottak(r.elise B.Johansen) Bok- Omskjærings stop----nina Foss (red) Bok- Kulturens makt; Kvinnelig omskjæring som en tradisjon og tabu (Aud Talle) NEI! Islam avviser omskjæring av kvinner- (Abdinur)

41 Kvinnelig genital mutilering 41

42 Kvinnelig genital mutilering 42

43 Kvinnelig genital mutilering 43

44 Ref.

45 Ref.