Forord. Sosial- og helsedirektoratets mål for folkehelsearbeidet er å oppnå flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller,

Transkript

1 Utviklingen i norsk kosthold 26 IS: 146

2 Forord Sosial- og helsedirektoratets mål for folkehelsearbeidet er å oppnå flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller, gjennom: Tryggere og mer helsefremmende miljøer Sunnere levevaner i befolkningen En folkehelseorientert sosial- og helsetjeneste Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold. Et særlig ansvar er å arbeide for å redusere sosial ulikhet i helse. Kunnskap om matvaremarkedet og utviklingen i befolkningens kosthold er et viktig grunnlag for dette arbeidet. At dødeligheten av hjerte - og karsykdommer i enkelte aldersgrupper er mer enn halvert i takt med endringer i fettforbruket er et godt eksempel på effekt av helsefremmende arbeid. Potensialet for forebygging av kreft er også stort. Forekomsten av overvekt og fedme øker imidlertid raskt blant barn, unge og voksne. Et sunt kosthold kombinert med økt fysisk aktivitet kan bremse denne utviklingen. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 25 gir grunnlag for planlegging av et kosthold som sikrer de fysiologiske behov i forbindelse med vekst og funksjon, gir forutsetninger for en generelt god helse og minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet. Stortingsmelding nr. 16 (22 23) «Resept for et sunnere Norge» gir politiske retningslinjer for arbeidet med matog ernæringsspørsmål. Norge har også sluttet seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse. Nasjonalt råd for ernæring har på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en strategisk plan med forslag til tiltak for perioden I oppfølgingen av stortingsmeldingen og global strategi vil Sosial- og helsedirektoratet blant annet arbeide for at: alle barn i grunnskolen får tilbud om frukt og grønnsaker skatte- og avgiftspolitikken benyttes mer aktivt for å dreie forbruket mot sunne matvarer. undervisning i ernæring og praktisk matlaging i grunnskolen styrkes gjennom økte ressurser til faget og ved styrking av lærerutdanningen. forbrukerne får korrekt og nødvendig informasjon om matvarer blant annet gjennom bedret merking. helsetjenesten i større grad tar i bruk fysisk aktivitet og ernæring i forebygging, behandling og rehabilitering. det settes av mer ressurser til evaluering, overvåkning og forskning knyttet til ernæring og fysisk aktivitet. Det er også viktig at det innhentes nye data om vektutviklingen i befolkningen, samt data om blodtrykk og ulike blodparametre. Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring har ansvar for vurdering av utviklingen i norsk kosthold i befolkningen, gi råd om kosthold og samarbeide med andre samfunnssektorer med sikte på å fremme folkehelsen. Sosial- og helsedirektoratets arbeid skal være kunnskapsbasert. Denne rapporten er en del av kunnskapsbasen for ernæringsarbeidet. Den presenterer de nyeste tallene vedrørende matvareforbruk og kostens næringsinnhold basert på norsk matforsyning til og med 25 og Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser i privathusholdninger fra 1975 til 24. Rapporten er utarbeidet av seniorrådgiver Lars Johansson, Sosial- og helsedirektoratet. En takk går til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo og Eksportutvalget for fisk for godt samarbeid. En takk også til Haakon E Meyer, leder av Nasjonalt råd for ernæring for konstruktive innspill i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten. Oslo oktober 26 Knut-Inge Klepp divisjonsdirektør Arnhild Haga Rimestad avdelingsdirektør

3 Innhold Sammendrag 4 Utviklingen i norsk kosthold 6 Matvareforbruk 6 Uviklingstrender i matvareforbruket 6 Kornvarer 6 Grønnsaker, frukt og bær 6 Poteter 7 Kjøtt og kjøttvarer 7 Fisk 7 Egg 8 Melk og melkeprodukter 8 Margarin og annet fett 9 Sukker 9 Morsmelk 1 Skolemåltidet 1 Selvforsyningsgrad 1 Matvarepriser 1 Utgifter til mat og drikkevarer 1 Energi og næringsstoffer 11 Energi 11 Fett 12 Fettsyrer 12 Transfettsyrer 12 Hardt fett 13 Karbohydrat 13 Kostfiber 13 Salt 13 Vitaminer og mineraler 13 Alkohol 13 Kilder for næringsstoffer 14 Kost helse 14 Anbefalinger 14 Hjerte- og karsykdommer 14 Kreft 15 Overvekt og diabetes 15 Benbrudd 15 Samspill 15 Om datagrunnlaget 16 Norske næringsstoffanbefalinger Tabeller 1 Matvareforbruk på engrosnivå 18 2 Innhold av energigivende næringsstoffer på engrosnivå 19 3 Matvarer anskaffet i norske privathusholdninger 4 Innhold av energi og næringsstoffer 1 5 Fisk og fiskevarer anskaffet av privathusholdninger 6 Mineralvannomsetningen i Norge 7 Sjokolade og sukkervarer 8 Konsumprisindeksen for matvarer 9 Utgifter til mat og drikke 3 1 Kilder for fett 3 11 Kilder for fett 4 12 Kilder for fettsyrer 5 13 Kilder for kostfiber 5 14 Registrert alkoholforbruk 6 15 Matvarenes bidrag av energi og næringsstoffer 26 3

4 Sammendrag Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Fra midten av 197-årene til begynnelsen av 199 gikk kostens fettinnhold ned fra omlag 4 til 35 energiprosent og har siden holdt seg på dette nivået. Kostens fettsyresammensetning har endret seg i ønskelig retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer har minsket. Dessuten har forbruket av grønnsaker økt betydelig de siste 25 årene. Samtidig med disse forandringene i kosten er dødeligheten av hjerteinfarkt redusert med omtrent 7 prosent blant de under 7 år. Dessverre forsetter forekomsten av kreft å øke og forekomsten av fedme og diabetes type 2 har økt betydelig de siste ti årene. Kostholdet til store deler av befolkningen har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Fra et helsemessig synspunkt inneholder det fortsatt for mye fett, særlig mettet fett, for mye sukker og salt, og for lite av matvarer rike på stivelse, kostfiber og antioksidanter, slik som grovt brød og grønnsaker. Disse svakhetene i kostholdet medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, forstoppelse, galleveissykdom, tannråte, jernmangel og diabetes type 2. Dersom Sosial- og helsedirektoratets (SHdir) anbefalinger for kostholdets sammensetning følges, kan forekomsten av disse sykdommene reduseres. Mangel på fysisk aktivitet bidrar også til nevnte helseproblemer. I forhold til målsetningene for kostholdet viser matforsyningsstatistikken for forbruk av matvarer både positive og negative utviklingstrekk de siste årene. Det er bra at omsetningen av korn, grønnsaker og frukt har økt de siste årene. Siden 1999 har grønnsakforbruket økt fra ca. 6 til 63 kg og fruktforbruket fra ca. 69 til 82 kg per innbygger og år. Negativt er at forbruket av matpoteter har minsket over lang tid, mens forbruket av poteter i form av chips og pommes frites har økt. I 25 var den totale omsetningen av friske poteter 59 kg pr. innbygger, hvorav 27 kg ble brukt som matpoteter og 32 kg gikk til produksjon av bearbeidede potetprodukter. Positivt er at forbruket av margarin og helmelk fortsatt minsker. Det samlede forbruket av skummet, lett og helmelk har imidlertid minsket med 3 prosent fra slutten av 197- årene til 25. Forbruket av ost og tørrmelk økte i den samme tidsperioden. Forbruket av kjøtt har også økt betydelig over lengre tid. Siden 1989 har det økt med drøyt 18 kg per person, og det har aldri vært registrert et så høyt engrosforbruk av kjøtt i Norge som i 25 da det var 71 kg per person. Kjøttvarer bidrar med en økende andel av kostens fettinnhold. Andelen av kostens fettinnhold som kommer fra kjøttvarer økte fra 16 til 26 prosent i løpet av de siste tretti årene. Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Forbruket av fisk økte fra 1995 til 24, men minsket noe i 25. Omregnet til hel urenset fisk (rund vekt) var fiskeforbruket ca. 28 kg per person i 1995 og 34 kg i 25. Engrosforbruket av sukker har minsket de siste fire årene og var i 24 for første gang, siden 1988, under 4 kg per innbygger. Det minsket ytterligere til 36 kg i 25. Økningen i omsetningen av sukkerholdig brus som var registrert over lang tid, var på sitt høyeste nivå i 1997 med 93 liter per innbygger. Omsetningen har siden minsket til 85 liter per innbygger i 23 og 79 liter i 24. Dette er internasjonalt sett fortsatt et meget høyt brusforbruk. Det foreligger ikke omsetningstall for brus i 25. Brus bidro i gjennomsnitt med ca. 8 kg sukker per person i 24. Forbruket av godterier har også økt betydelig de siste tretti årene. Kostens innhold av fett og mettede fettsyrer har holdt seg på samme nivå de siste 2 årene, henholdsvis energiprosent og energiprosent. Kostens innhold av transfettsyrer har minsket fra 4 til knapt 1 prosent av kostens energiinnhold de siste 25 årene, og det ligger nå på anbefalt nivå. Kostens innhold av mettede fettsyrer er vesentlig høyere enn anbefalt nivå på ca. 1 energiprosent. De største kildene for mettede fettsyrer i kosten er meieriprodukter og kjøttvarer. De nasjonale kostholdsundersøkelsene som er gjennomført i ulike aldersgrupper de siste ti årene, viser at svært mange i både den unge og den voksne del av befolkningen har et godt kosthold. Mange har imidlertid fortsatt et kosthold som inneholder for mye mettet fett og for lite av grønnsaker, frukt og grove kornprodukter. For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes har økt. Tall fra Spedkost viser at omlag 8 prosent av barna får morsmelk ved 6 måneders alder. Totalt produserer kvinner i Norge ca. 1 millioner liter morsmelk per år. Gjennomføring av EUs barnematdirektiv i Norge fører til økt behov for å følge utviklingen av kostholdet til spedbarn og barn. 4

5 Blant ungdom er inntaket av sukker betydelig høyere enn ønskelig. Man anbefaler at tilsatt sukker utgjør høyst 1 prosent av energiinnholdet i kosten. I de nasjonale kostholdsundersøkelsene 2 1 utgjorde sukker i gjennomsnitt mellom 15 og 18 prosent av energiinntaket blant 4-, 9- og 13-åringer. Blant 13-åringene bidro brus, saft og godteri med 65 prosent av det samlede sukkerinntaket. Man frykter at høyt inntak av sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. Sukkervarer og leskedrikker utgjør en økende andel av matutgiftene i forbruksundersøkelsene. Vi bruker nesten en femtedel av utgiftene til mat og alkoholfrie drikkevarer på sukkervarer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør nå en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som henholdsvis frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meierprodukter og egg. Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk. Norsk gjennomsnittskost inneholder tilfredsstillende mengder av de fleste næringsstoffer sett i forhold til anbefalt inntak. Innholdet av fett, særlig mettet fett, og sukker er imidlertid høyere enn ønskelig. Vitamin D-mangel er påvist blant eldre og blant enkelte innvandrergrupper. Etter SHdirs anbefaling blir margarin, smør og mager melk tilsatt vitamin D. Nasjonalt råd for ernæring har nylig anbefalt at tilsetningen av vitamin D til spisefett og melk utvides for å sikre en tilfredsstillende vitamin D-status i befolkningen. For å redusere risikoen for å få barn med nevralrørsdefekter, anbefales kvinner som planlegger graviditet eller som kan regne med å bli gravide, et ekstra folattilskudd på 4 mikrogram daglig fra siste måned før forventet befruktning og i svangerskapets første 2 3 måneder. Kostholdsundersøkelsene viser at det er forskjeller i kostholdets ernæringsmessige sammensetning mellom grupper av befolkningen. De med lang utdanning og høyere sosioøkonomisk status hadde et helsemessig noe gunstigere kosthold enn de med kort utdanning og lavere sosioøkonomisk status. De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av frukt og grønnsaker og redusere inntaket av mettet fett i befolkningen, samt å redusere inntaket av sukker hos barn og unge. Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike kostforandringer redusere forekomsten av overvekt, kreft, hjerteinfarkt og andre folkesykdommer. Det er videre en meget stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen. SHdir vil i tiden fremover støtte opp om de positive tendensene i kostholdsutviklingen, og motarbeide de negative. Med utgangspunkt i utviklingen av matvareforbruket og målsetningene for ernæringspolitikken, vil SHdir arbeide for: at spedbarna ammes økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær minsket forbruk av fete potetprodukter og økt forbruk av matpoteter økt forbruk av grove kornvarer økt forbruk av fisk videre nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje vridning av forbruket til magre melke- og kjøttprodukter på bekostning av fete alternativer redusert forbruk av sukker redusert forbruk av salt Disse endringene vil gjøre kostholdet magrere og samtidig øke kostens innhold av kostfiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. SHdir vil sammen med Nasjonalt råd for ernæring arbeide for utjevning av helseforskjeller i befolkningen. I tråd med intensjonene for det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, vil SHdir i samarbeid med aktuelle aktører stimulere til utvikling og markedsføring av de helsemessig gunstigste matvarene. For bedre å kunne følge utviklingen og vurdere effekten av den helsepolitiske innsatsen, vil SHdir arbeide for å styrke innsamlingen av data om befolkningens kosthold. 5

6 Utviklingen i norsk kosthold I Norge har befolkningen gode muligheter til å velge og sette sammen et forsvarlig og hensiktsmessig kosthold. Sett i forhold til de helsepolitiske målsetningene for kostholdet, mener Sosialog helsedirektoratet (SHdir) at tallmaterialet viser en del positive trekk, men at den gunstige utviklingen de siste årene ser ut til å ha flatet ut. SHdir ser det som en viktig oppgave å støtte de positive tendensene, samtidig som en forsøker å redusere de negative, og utjevner sosiale ulikheter. Beskrivelsen av utviklingen i norsk kosthold bygger i hovedsak på tallmaterialet fra matforsyningsstatistikk for hele landet i perioden (Tabell 1 og 2), fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser over anskaffelse av matvarer i privathusholdinger i perioden (Tabell 3 og 4), samt undersøkelser angående anskaffelse av fisk i privathusholdninger (Tabell 5). Det er også brukt data fra de landsdekkende kostholdsundersøkelsene blant sped- og småbarn (Spedkost og Småbarnskost 1999), barn (Ungkost 2), blant menn og kvinner i alderen år (Norkost og 1997), samt Statistisk sentralbyrås helseundersøkelse 25. Resultatene fra disse undersøkelsene er presentert i egne rapporter (se og ). figur 1 Kornvarer totalt, korn og ris, kg per person per år. Kg/person/år kornvarer korn ris figur 2 Friske poteter, poteter til potetprodukter, grønnsaker og frukt, kg per person per år. Kg/person/år poteter friske potetprodukter frukt grønnsaker Matvareforbruk Forbruket av ulike matvarer i hele befolkningen forandrer seg som regel sakte, men kan over tid forandre seg betydelig. Opplysninger fra matforsyningsstatistikk for hele landet og forbruksundersøkelser i privathusholdninger er her i hovedsak brukt til å beskrive utviklingen i matvareforbruket over tid, mens opplysninger fra de nasjonale kostholdsundersøkelsene er brukt til å beskrive inntaket blant grupper av befolkningen. Utviklingstrender i matvareforbruk Kornvarer Kornforbruket har økt siden 1975 ifølge matforsyningsstatistikken (Figur 1). Det samlede forbruket av hvete, rug og havre økte med 1 kg/innbygger i perioden Forbruket av ris økte med 4,5 kg per person, tilsvarende en tredobling siden Andelen sammalt mel utgjør nå 17 prosent av totalt melforbruk på engrosnivå. Forbruket av kornvarer har imidlertid ikke økt ifølge forbruksundersøkelsene. SHdir arbeider for økt forbruk av grove typer av brød og kornvarer. Grønnsaker, frukt og bær Forbruket av grønnsaker har økt betydelig siden 1975 og engrosforbruket av frukt og bær har økt betydelig de siste fem årene. (Figur 2). Matforsyningsstatistikken for grønnsaker, frukt og bær er blitt mer usikker og beregningsgrunnlaget er endret de senere år. Fra 1999 er anslag for produksjon av frukt og bær i villahager og for skogsbær tatt ut av engrostallene for frukt og bær. Dette førte til brudd i tallserien og betydelig lavere tall enn årene før. I perioden har engrosforbruket av frukt og bær økt fra 69 til 82 kg/innbygger/år. Importerte grønnsaker utgjør omtrent 45 prosent av den totale mengden grønnsaker, mens omtrent 9 prosent av frukt og bær blir importert. Engrosforbruket av tørre erter, belgvekster, nøtter og oljeholdige frø økte betydelig fra 1989 til 23, men det har minsket de to siste årene. Engrosforbruket av kakao og kakaoprodukter økte betydelig fra til 24 og minsket noe i siste år. I følge forbruksundersøkelsene har både forbruket av grønnsaker og frukt og bær økt med over 35 prosent siden Forbruket av frisk frukt har forandret seg lite, mens forbruket av juice og most har økt betydelig. I Levekårsundersøkelsen 25 svarte ca. 6 prosent at de spiste frisk frukt eller grønnsaker minst en gang om dagen (Figur 3 og 4). Det var klare forskjeller i denne andelen mellom menn og kvinner og etter alder. Flere kvinner enn menn spiste både frukt og grønnsaker daglig. Dessuten var andelen som spiste frukt og grønnsaker 2 og 3 ganger om dagen høyere 6

7 figur 3 Andel voksne som svarer at de spiser frisk frukt en eller flere ganger om dagen, Levekårsundersøkelsen 25, %. Alle Menn Kvinner år år år år Kortere utd. Lang utd. 1 ggr/d 2 ggr/d 3+ ggr/d figur 4 Andel voksne som svarer at de spiser grønnsaker en Alle eller flere ganger om dagen, Levekårsundersøkelsen 25, %. Menn Kvinner 1 ggr/d 2 ggr/d 3+ ggr/d år Alle år Menn år Kvinner år år Kortere utd år Lang utd år år Kortere utd. Lang utd figur 5 Matpoteter, potetchips, pommes frites og potetmos, kg per person per år. blant kvinner. Andelen som spiste frukt og grønnsaker daglig var lavere i de yngre enn de eldre aldersgruppene både blant menn og kvinner. Sammenligning mellom grupper med lang utdanning (universitet eller høgskole) og kortere utdanning blant de som var 25 år og eldre viste at blant de lang utdanning Alle var andelen som spiste frukt eller grønnsaker daglig høyest. Menn Andelen Kvinner som svarte at de spiste frisk frukt og grønnsaker samlet minst år 4 ganger om dagen var 6 prosent blant menn og år prosent blant kvinnene år SHdir anbefaler et inntak av minst 5 porsjoner grønnsaker, år poteter, Kortere utd. frukt og bær daglig, tilsvarende et totalt inntak på omkring Lang utd. 75 g pr. dag. Omregnet til spiselig mengde var det samlede inntaket 5 poteter 1 (uten 15 potetprodukter), grønnsaker, 35 4 frukt og bær 38 g/d i følge forbruksundersøkelsene og 4 g/d ifølge matforsyningsstatistikken. SHdir samarbeider med grøntbransjen om tiltak for å øke forbruket av grønsaker, matpoteter, frukt og Alle bær Menn Kvinner Poteter år år Forbruket av friske matpoteter er mer enn halvert siden år årene, mens år forbruket av bearbeidede poteter er femdoblet (Figur Kortere 2). utd. Poteter til potetprodukter, som pommes frites og chips, Lang utgjør utd. nå over halvparten av den totale potetomsetningen på engrosnivå, mot ca. prosent i 1975 (Figur 5). Det går med omtrent 4 kg friske poteter til produksjon av 1 kg potetchips og drøyt 2 kg til produksjon av 1 kg pommes frites. Økningen i forbruk av potetprodukter ser imidlertid ut til å ha flatet ut de siste årene. Forbruksundersøkelsene viser samme trender. SHdir arbeider for at forbruket av matpoteter som kokte og bakte poteter øker på bekostning av fete potetprodukter. Kg/person/år Kg/innbygger/år 1 matpoteter pommes frites potetchips potetmos figur 6 Kjøtt og fisk, kg per person per år. 8 6 kjøtt fisk Kjøtt og kjøttvarer Engrosforbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid (Figur 6). Siden 1989 har det økt med 18 kg per person. Det har aldri vært registrert et så høyt engrosforbruk av kjøtt i Norge som nå, 71 kg/innbygger/år. I tillegg kommer grensehandelen med kjøtt som er anslått til å være ca. 3,3 kg per innbygger i 25. Siden 1979 er engrosforbruket av fjørfekjøtt omtrent seksoblet, og forbruket av kjøtt fra svin og storfe er økt med henholdsvis ca. 35 og 15 prosent. Forbruket av de andre kjøttslagene har variert. Ifølge forbruksundersøkelsene har imidlertid den totale kjøttmengden som er anskaffet av privathusholdninger forandret seg lite de siste tyve årene. Ettersom kjøtt og kjøttprodukter er den nest største kilden for mettede fettsyrer er det viktig å stimulere til vridning av forbruket mot rent kjøtt, de magrere kjøttslagene og magrere kjøttprodukter. Kg/person/år Fisk Datagrunnlaget for fiskeforbruk er usikkert både på engrosnivå og i forbruksundersøkelsene. Derfor er det siden 1995 gjennomført undersøkelser via GfK Norges husholdningspanel for å få tall på anskaffelsen av fisk og fiskevarer i privathusholdninger. Resultatene for anskaffet mengde omfatter all fisk og fiskevarer 7

8 som husholdningene har anskaffet (Tabell 5). Anskaffelsen av fisk og fiskevarer i privathusholdninger økte fra 1995 til 24 og minsket noe i 25 ifølge GfK Norge. Oppgitt i produktvekt var anskaffelsen av fisk henholdsvis 17,4 kg og 18,6 kg per person i 1995 og 25. Omregnet til hel urenset fisk (rund vekt) tilsvarte dette henholdsvis 28,2 kg og 33,6 kg per person og år. Forbruksundersøkelsene viser imidlertid en nedgang i forbruket av fisk siden begynnelsen av 199-årene. Farsevarer (dvs. fiskeboller, fiskepudding, fiskekaker) og ren figur 7 Prosentvis fordeling av total mengde fisk og fiskevarer omregnet til filet på de ulike arter Diverse andre Reker Makrell Sild Ørret Laks Bearb. ukjent Hyse Sei Torsk figur 8 Fløte, ost og egg, kg per person per år. Kg/person/år fløte ost egg figur 9 Melk, kg per person per år. Kg/person/år melk totalt melk 3,9% melk 1,5% melk,7% melk,1% melk kons. fisk (skiver, stykker, filet) var de to største produktgruppene. Ved omregning til filet utgjorde mager saltvannsfisk (torsk, sei, hyse, bearbeidet ukjent) omtrent halvparten av total mengde. De feitere fiskeartene (laks, ørret, sild og makrell) utgjorde til sammen ca. 3 prosent av filetmengden (Figur 7). Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig, og vesentlig lavere enn forbruket av kjøtt (Figur 6). Dette viser både forbruksundersøkelser og de nasjonale kostholdsundersøkelsene Ungkost og Norkost. Inntaket av fisk var særlig lavt i de yngre aldersgruppene. SHdir arbeider for økt forbruk av fisk. Egg Forbruket av egg økte fram til midten av 198-årene, men har siden minsket både ifølge matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser (Figur 8). Engrosforbruket av egg økte noe fra Fordi egg har et høyt innhold av kolesterol, er det ønskelig at forbruket ikke stiger. Melk og melkeprodukter Det samlede engrosforbruket av konsummelk og konserverte melkeprodukter var i 1979, 1989 og 1999 og 25 henholdsvis 21, 193, 158 og 145 liter/person/år (Figur 9). Forbruket av konsummelk (søt og sur helmelk, lettmelk og skummetmelk) minsket med drøyt 35 prosent fra slutten av 197-årene til 25. Forbruket av konserverte melkeprodukter (tørrmelk o.l.) økte fra 197-årene til midten av 199-årene. Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper over lang tid. Siden lettmelk kom på markedet i 1984 har den tatt en stor markedsandel. Lettmelk har utgjort omtrent halvparten av konsummelken de siste ti årene. Forbruket av helmelk er minsket til en femdel av forbruket i slutten av 197-årene. Samtidig beholdt skummetmelk lenge sin markedsandel. Forbruket av skummetmelk har minsket betydelig de siste ti årene. Forbruket av Ekstra lett lettmelk har vært ca. 1 liter per person og år siden den kom på markedet i 2. Forbruket av ost har økt jevnlig de siste tredve årene (Figur 8). Siden 1979 har osteforbruket økt fra 12 til 17,5 kg/person/ år, tilsvarende en økning på 45 prosent. Det er forbruket av hvit ost som har økt, forbruket av brun ost har minsket. I løpet av de siste ti årene har det vært en vridning mot fetere ostetyper. Forbruket av fløte var lenge forholdsvis stabilt, men det har økt de siste årene. Forbruket av smør, inklusive smør som inngår i margarin, minsket jevnlig i flere tiår fram til 21, og forbruket er omtrent halvert siden 1979 (Figur 1). Tallene fra forbruksundersøkelsene viser samme trender i forbruket av konsummelk, fløte og smør som engrosstatistikken. De viser imidlertid ikke den samme stigningen i forbruk av ost. Melk og melkeprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold. Det er derfor ønskelig at økningen i forbruket av mager melk fortsetter, og at forbruket av fet ost ikke øker ytterligere. Forbruket av fet ost bør avta. SHdir vil fortsatt prioritere informasjon om mager melk og magre meieriprodukter i sitt opplysningsarbeid. 8

9 Margarin og annet fett Margarinforbruket har minsket jevnt de siste 5 år, med unntak for en utflating i perioden (Figur 1). I perioden ble margarinforbruket nesten halvert. Andelen lett margarin av totalt margarinforbruk økte fra ca. 3 til 3 prosent i perioden Forbruksundersøkelsene viser de samme trendene som matforsyningsstatistikken både for totalt forbruk og valg av type margarin. De viser også at forbruket av matolje og matvarer som inneholder olje som dressing og majonessalater er doblet siden 198. figur 1 Smør, margarin og annet fett, kg per person per år. Kg/person/år smør margarin annet fett Sukker Engrosforbruket av sukker har stort sett variert mellom 4 og 45 kg de siste 4 årene med uvanlig lave tall i 1975 og uvanlig høye tall i Engrosforbruket av sukker har minsket de siste fire årene og var i 24 for første gang, siden 1988, under 4 kg per innbygger. Det minsket ytterligere til 36 kg i 25. Svingningene fra år til år kan skyldes ujevn prisutvikling med tilhørende hamstring i tider med forventede prisoppganger. Fordi det ikke finnes sikre data for lagerendringer av sukker og bruk av sukker til teknisk bruk og fôr, er det vanskelig å beregne engrosforbruket nøyaktig. Matforsyningsstatistikken og forbruksundersøkelsene tyder på en økning i det samlede sukkerforbruket i perioden og at det siden har minsket noe (Figur 11). Ifølge matforsyningsstatistikken har kostens innhold av sukker minsket fra 18 til 15 energiprosent de siste årene, og forbruksundersøkelsene viser en nedgang fra 15 til 14 energiprosent. Engrosforbruket er vesentlig høyere enn det sukkerforbruket som er registrert i forbruksundersøkelsene og i kostholdsundersøkelser. For eksempel var det gjennomsnittlige sukkerforbruket henholdsvis 56 g, 78 g og 129 g/person/dag ifølge Norkost 1997, forbruksundersøkelsene og matforsyningsstatistikken Det reelle sukkerinntaket er sannsynlig lavere enn hva matforsyningsstatistikken viser fordi det er svinn av sukker som blir brukt til annet enn mat. I løpet av de siste tyve årene har andelen av kostens energiinnhold som kommer fra sukker ligget rundt 8-1 prosent blant voksne og prosent blant barn og ungdom i de nasjonale kostholdsundersøkelsene, prosent ifølge forbruksundersøkelser og prosent ifølge matforsyningsstatistikk. Kostholdsundersøkelsene blant barn og ungdommer viser en økning i sukkerinntaket blant 13-åringer fra til 18 prosent av energiinntaket fra 1993 til 2. Det samlede forbruket av sukker er høyere enn ønskelig, særlig blant ungdom. SHdir arbeider for at forbruket av sukker reduseres, særlig blant barn og unge. Måten man bruker sukker på er forandret. Forbruket av rent sukker som farin, sirup o.l. er nesten halvert, samtidig som det har vært en betydelig økning i forbruket av godterier og brus. Omsetningen av brus og mineralvann er mer enn tidoblet siden 195-årene (Tabell 6). Forbruket av sukkerholdig brus ser foreløpig ut til å ha vært på sitt høyeste nivå i 1997 Sukker E% figur 11 Sukker E%. Matforsyning og forbruksundersøkelser i privathusholdninger. L/person/år Kg/person/år Kg/person/år Sukker E% matforsyning forbruksundersøkelser figur 12 Mineralvannomsetning i Norge, liter per person per år. (Bryggeri- og mineralvannforeningen) totalt sukret søtet usøtet figur 13 Sjokolade og sukkervarer, omsetning i Norge. Kg per person per år. (Norske sjokoladefabrikkers forening) total sjokolade sukkervarer Indeks prosentpoeng Energiinnhold MJ/person/dag Dødelighet per 1. innb

10 figur 14 Andel voksne som svarer at de drikker brus/saft med sukker en eller flere ganger om dagen, Levekårsundersøkelsen 25, %. Alle Menn Kvinner år år år år Kortere utd. Lang utd figur 15 Andel voksne som svarer at de spiser godteri/ snacks en eller flere ganger om dagen, Levekårsundersøkelsen 25, %. Alle Menn Kvinner år år år år Kortere utd. Lang utd. 1 ggr/d 2 ggr/d 3+ ggr/d 1 ggr/d 2 ggr/d 3+ ggr/d med 93 liter per innbygger. Omsetningen av sukkerholdig brus har minsket betydelig de siste årene, og var i 23 og 24 henholdsvis 85 og 79 liter per innbygger (Figur 12). Brus bidro i gjennomsnitt med ca. 8 kg sukker per person i året i 24. Det foreligger ikke statistikk for brusomsetningen etter 24. Omsetningen av sjokolade og sukkervarer økte fra ca. 4 til 13 kg per person og år i perioden og har ligget på dette nivået de siste årene. Omsetningen var uvanlig høy i 24 (Figur 13 og tabell 7). Andelen som svarte at de drakk brus eller saft med sukker daglig var nesten 2 prosent i Levekårsundersøkelsen 25 (Figur 14). Denne andelen var høyere blant menn enn kvinner, og høyere blant de yngre sammenlignet med de eldre. Blant menn år svarte ca. 5 prosent at de drakk brus eller saft med sukker daglig. Sammenligning mellom grupper med lang utdanning (universitet eller høgskole) og kortere utdanning, blant de som var 25 år og eldre, viste at andelen som drakk brus eller saft med sukker daglig var høyest blant de kortest utdanning. Andelen som svarte at de spise godteri eller snacks daglig var nesten 1 prosent (Figur 15). Denne andelen var omtrent den samme for menn og kvinner og for de med lang og kortere utdanning, men vesentlig høyere blant de yngre sammenlignet med de eldre. Morsmelk For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes økte i løpet av 197-årene og stabiliserte seg på et, i internasjonal sammenheng, høyt nivå i 198-årene. På 199-tallet har ammingen økt ytterligere. Tall fra Spedkost viser at omlag 8 prosent av barna får morsmelk ved 6 måneders alder. Totalt produserer kvinner i Norge ca 1 millioner liter morsmelk per år. Skolemåltidet Skolebarn har siden 1971 fått tilbud om melk på skolen fra meieriene. Nesten alle skoler deltar i ordningen og ca. 6 prosent av elevene abonnerer på skolemelk. Totalsalget av skolemelk var 19,5 millioner liter i 1995, 17,4 millioner liter i 24 og 17,5 millioner liter i 25. Av skolemelken var 8 prosent helmelk, 76 prosent lettmelk, 4 prosent ekstra lett lettmelk, 3 prosent skummet melk og 9 prosent smaksatt melk i 25. SHdir og Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker (OFG) har siden 1996 samarbeidet om å etablere abonnementsordningen «Skolefrukt» hvor elevene får utdelt en frukt eller grønnsak på skolen. Abonnementet er subsidiert og foreldrene betaler kr. 2,5 pr. dag. Abonnementsordningen startet i Indre Østfold i 1996 og ble landsdekkende i 24. Omlag 15 av landets drøyt 32 grunnskoler, og ca 8. skoleelever deltok i ordningen høsten 26. Selvforsyningsgrad Andelen norskproduserte matvarer på energibasis, selvforsyningsgraden, var 55 prosent i 24 (Figur 16). Den har ligget på ca prosent de siste 2 årene. Den potensielle selvforsyningsgraden i Norge ved en eventuell krisesituasjon er langt større. Svingningene i andel norskproduserte matvarer skyldes i første rekke klimatiske vekstforhold, som fortrinnsvis gjenspeiles i andel norskprodusert korn til matmel. Mel fra norskprodusert korn utgjorde 23 prosent av energien i matmelet i 1989, 43 prosent i 1999 og 72 prosent i 25. Matvarepriser Utviklingen i matvareforbruket påvirkes av prisutviklingen for de enkelte matvaregrupper. I perioden har totalindeksen økt mer enn konsumprisindeksen for matvarer (Tabell 8). Grønnsaker inkl. poteter, oljer og fett, fisk og mineralvann var de matvaregrupper som økte mest i pris i løpet av (Figur 17). Forandringer i sammensetningen av vareutvalget av grønnsaker som ligger til grunn for beregningen av prisindeks kan ha bidratt til økningen for grønnsaker. Fra mai 25 til mai 26 økte prisindeksen for matvarer i alt med 2 prosentpoeng, mens totalindeksen økte med 3 prosentpoeng. Utgifter til mat og drikkevarer Utgifter til mat og drikkevarer er vist i figur 18 og tabell 9. Andelen av total forbruksutgift som ble brukt til matvarer, drikkevarer og utgifter på restaurant og kantine minsket fra ca. 25 1

11 figur 16 Selvforsyningsgrad og dekningsgrad 24. Korn, ris (som mel) Poteter Sukker, honning norskprodusert andel Grønnsaker tillegg for eksport Frukt og bær Kjøtt Kjøttbiprodukter Egg Fisk 163% Melk og fløte Ost Smør Margarin Annet fett Total dekningsgrad % Indeks prosentpoeng figur 17 Konsumprisindeksen for matvarer = 1. (Statistisk sentralbyrå) frukt grønnsaker fisk kjøtt leskedrikker sukkervarer oljer og fett mat i alt figur 18 Andel av total forbruksutgift (%). Forbruksundersøkelsene, gjennomsnittshusholdningen og 21 3 Kantiner o.l. Andel av totalforbruksutgift (%) Øl, vin, brennevin Sukkervarer og leskedrikker Andre matvarer Frukt og grønt Kjøtt, fisk, melk, egg til 17 prosent fra til Andelen av total forbruksutgift som ble brukt på matvarer minsket fra 18,1 til 1,6 prosent i samme periode. Andelen som ble brukt til alkoholfrie drikkevarer minsket fra 2,3 til 1,2 prosent og andelen til alkoholholdige drikkevarer var på samme nivå 1,8 prosent. Andelen av forbruksutgiftene til mat og drikke som ble brukt i restaurant og kantiner økte fra 2,4 til 3,5 prosent i tidsperioden. Andelen av total forbruksutgift som ble brukt på mat- og drikkevarer minsket for alle matvaregrupper i tidsperioden unntatt for sukker, sukkervarer og vin. Andelen av total forbruksutgift som ble brukt på kjøtt, fisk, melk, ost og egg minsket fra 1 til 4,9 prosent i perioden , utgiftene til frukt, grønnsaker og poteter minsket fra 3,8 til 1,9 prosent, mens utgiftene til sukkervarer og leskedrikker økte fra 2, til 2,1 prosent. Kjøtt er fortsatt den matvaregruppen som har den største andelen av matbudsjettet, og vi bruker 3-4 ganger så mye på kjøtt som fisk. Sukkervarer og leskedrikker utgjør nå en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som henholdsvis frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meierprodukter og egg. Utgiftene til sukkervarer og leskedrikker var i siste periode tre ganger så store som utgiftene til fisk. Energi og næringsstoffer Norsk gjennomsnittskost inneholder tilfredsstillende mengder av de fleste næringsstoffer sett i forhold til anbefalt inntak. Hovedunntakene er at kostens innhold av fett, mettet fett og sukker er høyere enn ønskelig, og at innholdet av kostfiber, vitamin D og folat er lavere enn anbefalt. Energi Kostholdets samlede energiinnhold minsket fra 198 til midten av 199-årene, men har økt noe de siste årene, både ifølge matforsyningsstatistikken og forbruksundersøkelsene (figur 19). Endringene i kostens energiinnhold over tid er en følge av endringer i mengden og typen matvarer som er tilgjengelig for 11

12 forbruk på nasjonalt nivå og i privathusholdninger, men kan også skyldes andre forhold. Forandringer i måten å beregne matforbrukets innhold av energi har påvirket tallene. I forhold til tallene fra forbruksundersøkelsene i privathusholdninger kan nedgangen i energiinnhold over tid skyldes økt utespising. Mat og drikke som kjøpes og spises utenfor hjemmet blir ikke registrert som mengde, bare som utgift, og blir dermed ikke tatt med i beregningen av energi og næringsstoffer. Videre kan endret sammensetning av husholdningene ha spilt en rolle. Fett Sett i forhold til dagens helseproblemer, er det spesielt viktig å følge utviklingen av kostens fettinnhold, både med hensyn til totalt fettinnhold og fett-type. Det anbefales at det totale fettinnholdet i befolkningens kosthold ikke gir mer enn 3 energiprosent og at høyst 1 energiprosent kommer fra hardt fett (mettede fettsyrer + transfettsyrer). Innholdet av transfettsyrer bør begrenses til mindre enn en energiprosent. Innholdet av fett i kosten er i dag mye høyere enn for 1 år siden, mens proteininnholdet ligger på omtrent samme nivå. Økningen i fettinnhold skjedde på bekostning av stivelse. Bortsett fra under krigen , økte fettinnholdet i kosten helt fram til rundt 197-årene. Fra midten av 197-årene til begynnelsen av 199 gikk kostens fettinnhold ned fra omlag 4 til 35 energiprosent og har siden holdt seg på 34 til 36 figur 19 Kostens energiinnhold, MJ per person og dag. Energiinnhold MJ/person/dag matforsyning forbruksundersøkelser figur 2 Fett som andel av kostens energiinnhold ifølge matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser (E%) E% matforsyning fett forbruksundersøkelser fett forbruksundersøkelser hardt fett energiprosent både ifølge matforsyningsstatistikken og forbruksundersøkelsene (Figur 2). De tre største fettkildene i kosten er melk og meieriprodukter, kjøtt og kjøttvarer og margarin og annet spisefett fett, både ifølge matforsyningsstatistikken (tabell 1) og forbruksundersøkelsene (tabell 11). De siste tretti årene har andelen fett som kommer fra kjøtt og kjøttvarer økt betydelig som en følge av økt kjøttforbruk ifølge matforsyningsstatistikken. Andelen fett fra margarin og annet spisefett har minsket betydelig, mens andelen fra melk og meieriprodukter har forandret seg lite. Siden 1975 har det vært en sterk vridning i fettilførselen fra melk og smør til ost og fløte. Andelen fett som kommer fra meieri- og kjøttvarer er lavere i forbruksundersøkelsene enn i matforsyningsstatistikken. Forbruksundersøkelsene viser heller ikke den samme langtidstrenden for disse varegruppene som matforsyningsstatistikken. En del av forklaringen til disse forskjellene kan komme av forskjeller i måten de to statistikkene blir laget på. I forbruksundersøkelsene blir mat og drikke kjøpt og spist utenfor husholdningen, f.eks. på kafé og gatekjøkken, bare registrert som utgift og ikke med mengde. De blir derfor ikke tatt med i næringsberegningene. Matforsyningsstatistikken dekker den totale omsetningen i hele landet og tar ikke hensyn til hvor maten blir spist. Det er trolig at matvarer som hamburgere, pølser og pizza i større grad enn mange andre varer blir spist utfor husholdningen. Noe som kan føre til en undervurdering av betydning til kjøttvarer og meierivarer, særlig ost, som fettkilder i forbruksundersøkelsene. Fettsyrer Kostens fettsyresammensetning har endret seg i ønskelig retning, og kolesterolinnholdet er redusert siden 1975 (Tabell 2 og 4). Kostens innhold av fett og mettede fettsyrer har imidlertid holdt seg på samme nivå de siste 2 årene, henholdsvis energiprosent og energiprosent. Kostens innhold av enumettede fettsyrer har minsket siden 1975, men det økte noe de siste årene både ifølge matforsyningsstatistikken og forbruksundersøkelsene. Kostens innhold av flerumettede fettsyrer har holdt seg på omtrent samme nivå i lang tid. Transfettsyrer Kostens innhold av umettede transfettsyrer har minsket. Ifølge anslag basert på forbruksundersøkelsene i 1958, , og utgjorde transfettsyrer henholdsvis ca. 5, 4, 3 og 1 prosent av kostens energiinnhold. Umettede fettsyrer i transform (transfettsyrer) har en mer utrettet struktur enn tilsvarende umettede fettsyrer i cisform (cisfettsyrer), og de får derved egenskaper mer som mettede fettsyrer. Transfettsyrer dannes både ved industriell herding av plante- og fiskeoljer, og i vommen til drøvtyggere under fordøyelsesprosessen. De matvaregruppene som tradisjonelt inneholdt vesentlige mengder av transfettsyrer, var derfor margarin, meieri- og kjøttvarer. Margarin var tidligere den 12

13 klart største kilden for transfettsyrer. I løpet av 199-årene ble bruken av delvis herdet fett redusert i margarinproduksjonen, og innholdet av transfettsyrer minsket. Nå inneholder husholdningsmargarin ubetydelige mengder transfettsyrer. I dag kommer mesteparten av transfettsyrene i kosten fra meieri- og kjøttprodukter. Hardt fett Med utgangspunkt i forbruksundersøkelsene kan kostens innhold av hardt fett (mettede fettsyrer + transfettsyrer) anslås å ha minsket fra ca. 21 til 16 energiprosent fra 197-årene til begynnelsen av 199-årene, og videre til 15 energiprosent de siste ti årene (Figur 2). Mesteparten av det harde fettet utgjøres nå av mettede fettsyrer. Kostens innhold av transfettsyrer er på anbefalt nivå. Kostens innhold av mettede fettsyrer er mye høyere enn anbefalt. Over halvparten av de mettede fettsyrene kommer fra meieri- og kjøttprodukter (Tabell 12). For å redusere inntaket av mettede fettsyrer er det viktig å bytte fra fete til magre varianter av meieri- og kjøttvarer. Karbohydrat Andelen karbohydrat i kosten økte fra 1975 til begynnelsen av 199-årene og har siden forandret seg lite. Kostens sukkerinnhold er vesentlig høyere enn 1 energiprosent både på engrosnivå og i forbruksundersøkelsene. I begge tallmaterialene er det imidlertid svinn av sukker som blir brukt til annet enn mat. I de nasjonale kostholdsundersøkelsene utgjorde sukkerinntaket 9 energiprosent blant voksne og energiprosent blant barn og ungdom. Kostfiber Kostens fiberinnhold har de siste 15 årene økt fra 22 til 25 g per person per dag ifølge matforsyningsstatistikken og holdt seg mellom g per person per dag ifølge forbruksundersøkelsene. Fortsatt er fiberinnholdet vesentlig lavere enn anbefalt inntak på g per dag. Kornvarer er den viktigste kilden til kostfiber (Tabell 13). Salt Det gjennomsnittlige saltinntaket er anslått til ca. 1 g per dag, men det er stor variasjon fra person til person. SHdir anbefaler en halvering av saltinntaket. Over halvparten av saltet kommer fra industribearbeidede matvarer. Fra rene råvarer får vi mindre enn 1 prosent. Direkte salting av maten under tillaging og spising bidrar med resten av saltet i kosten. SHdir anbefaler matvareindustrien å redusere saltinnholdet i industribearbeidede matvarer. Vitaminer og mineraler Norsk gjennomsnittskost inneholder tilfredsstillende mengder av de fleste næringsstoffer sett i forhold til anbefalt inntak. I forbruksundersøkelsene er kostens innhold av kostfiber, vitamin D, kalsium, vitamin E og folat lavere enn anbefalingene for inntak blant voksne. Innholdet av jern og folat er også lavere enn anbefalt inntak for kvinner i barnefødende aldre. Utilfredstillende vitamin D-status er påvist blant eldre og blant enkelte innvandrergrupper. Etter SHdirs anbefaling blir smør tilsatt vitamin D, og tilsetningen til margarin er økt siden midten av 199-årene. Videre har SHdir bedt om at melk tilsettes vitamin D. Ekstra lett lettmelk er siden 2 tilsatt vitamin D. Kostens innhold av vitamin D har økt noe siden 198-årene. For å sikre tilfredsstillende vitamin D-status i befolkningen har Ernæringsrådet i 26 anbefalt at tilsetningen av vitamin D til spisefett og melk utvides noe. Inntaket av B-vitaminet folat er lavere enn ønskelig, særlig blant kvinner. For å redusere risikoen for å få barn med nevralrørsdefekter, anbefales kvinner som planlegger graviditet eller kan regne med å bli gravide, et ekstra folattilskudd på 4 mikrogram daglig fra siste måned før forventet befruktning og i svangerskapets første 2-3 måneder. Det er drevet informasjonsarbeid uten at dette har gitt tilfredsstillende resultater i bruk av folattilskudd eller målbar nedgang i forekomsten av nevralrødsdefekter. En arbeidsgruppe nedsatt av Ernæringsrådet har vurdert innsatsen og foreslått tiltak, blant annet utvidelse av målgruppen til alle fertile kvinner, enda mer målrettet informasjonsarbeid og at man vurderer folatberiking av utvalgte matvarer. Beregninger på grunnlag av forbruksundersøkelsene viser at kostens innhold av kalsium har minsket de siste ti årene. Det er nå lavere enn anbefalt inntak for voksne (8 mg/d). Mesteparten av nedgangen er en følge av minsket konsum av melk, men skyldes også at tallene for kalsiuminnhold i melk er justert ned. Kostholdsundersøkelser de siste fem årene viser at inntaket av kalsium er på anbefalt nivå blant barn, ungdom og voksne, med unntak for jenter i 13-års alderen. Blant disse var det gjennomsnittlige inntaket av kalsium lavere enn anbefalt. Jenter i 13-års alder drakk mindre melk enn jenter i 9-års alder. Videre drakk de mer saft og brus enn melk (3,6 dl mot 3,2 dl per dag). Det foreligger beskjeden kunnskap om innholdet av sporelementer i norsk kosthold og deres helsemessige betydning. Det er imidlertid ikke grunnlag for å tro at innholdet av sporelementer i norsk kosthold er så lavt at det kan ha uheldig virkning på folkehelsen. Men både Norkost og Ungkost viste at inntaket av jern var lavere enn anbefalt blant fertile kvinner. Alkohol Det registrerte alkoholforbruket ble omtrent fordoblet i perioden 195 til 198 (tabell 14). Deretter gikk det ned noe fram til begynnelsen av 199-årene, for så å øke igjen. Forbruket av vin er mer enn doblet, forbruket av øl har økt noe, mens forbruket av brennevin nesten er halvert siden 198-årene. I tillegg til det registrerte alkoholforbruket er det et uregistrert forbruk. Statens institutt for rusmiddelforskning (www. sirus.no) anslår dette forbruket til ca. 2 liter ren alkohol ekstra 13

14 figur 21 Hvor mye bør man forandre kostholdet får å nå anbefalt nivå når man har ett kosthold i tråd med gjennomsnittskostholdet i forbruksundersøkelsene 22 4 og ett energiinntak på 1 MJ (24 kcal) per dag? Kosthold 22 4 Anbefalt nivå Endring Endring tilsvarer i mengde Fett 91 g/d (34 E%) 81 g/d (3 E%) 1 g/d 1,5 glass helmelk (26g) Mettet fett 37 g/d (14 E%) 27 g/d (1 E%) 1 g/d Helfet ost til 3 brødskiver (6g) eller en liten porsjon pølse (13g) Sukker 84 g/d (14 E%) 59 g/d (1 E%) 25 g/d 1,5 glass brus (25g) Salt 1 g/d * 5 g/d 5 g/d En stor pose potetchips (32g) eller 5 wienerpølser (26g) Kostfiber 18 g/d 3 g/d 12 g/d 4 skiver grovbrød (16g) eller 6 gulrøtter Frukt, grønnsaker og poteter 41 g/d 75 g/d 34 g/d En appelsin, en tomat, en porsjon kokte grønnsaker og en potet E% = energiprosent, andel av kostens totale energiinnhold. * Anslag pr. voksen person pr. år. Smugling av brennevin og sprit, hjemmeproduksjon av vin, samt etter hvert en ganske stor turistimport, er de viktigste kildene for uregistrert alkohol. Forbruket er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Omtrent 1 prosent oppgir at de ikke har drukket alkohol det siste året. De 1 prosentene som drikker mest, drikker halvparten av all den alkoholen som drikkes. Sammenlignet med mange andre industrialiserte land er alkoholforbruket per innbygger lavt i Norge. Kilder for næringsstoffer Matvarenes betydning som kilder for energi og næringsstoffer ifølge forbruksundersøkelsene i 22-4 vises i tabell 15. Kost helse Anbefalinger Sosial- og helsedirektoratet utarbeider og utgir i samråd med Nasjonalt råd for ernæring anbefalinger for ernæringsmessig sammensetning av kostholdet. Slike anbefalinger ble første gang publisert i 1954 og er senere omarbeidet med noen års mellomrom. Den nyeste utgaven utgitt i 25 er Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Anbefalingene gir grunnlag for planlegging av et kosthold som sikrer de fysiologiske behov i forbindelse med vekst og funksjon, gir forutsetninger for en generelt god helse og minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet. Faktaruten viser et utdrag fra de norske anbefalingene. I forhold til SHdirs og Ernæringsrådets anbefalinger inneholder dagens kosthold for mye fett, særlig mettet fett, sukker, salt og alkohol, samt for lite stivelse, kostfiber og enkelte vitaminer og mineraler. Slike svakheter medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, forstoppelse, galleveissykdommer, tannråte, jernmangel, benskjørhet og diabetes type 2. En annen viktig svakhet ved dagens levevaner som bidrar til nevnte helseproblemer, er mangelen på fysisk aktivitet. Hvor mye bør dagens kosthold forandres for å nå anbefalt nivå? I figur 21 er det vist ett eksempel for en person som har ett kosthold i tråd med gjennomsnittskostholdet ifølge forbruksundersøkelsene 22-4 og ett energiinntak på 1 MJ (24 kcal) per dag. For denne personen bør det totale inntaket av fett i gjennomsnitt reduseres med 1 g per dag og mesteparten av reduksjonen bør være i form av mettet fett. Sukkerinntaket bør senkes med ca. 3 g fra ca 9 til 6 g per dag. Inntaket av kostfiber og varegruppen frukt, grønnsaker og poteter bør nesten dobles. Hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer og kreft forårsaker hver henholdsvis ca. 4 prosent og 25 prosent av alle dødstilfeller i Norge. Dødeligheten av hjerteinfarkt i befolkningen er redusert med omtrent 7 prosent i aldersgruppene 4 49, 5 59 år og 6 69 år i perioden 1966/7 til 24 (Figur 22). Dette til tross for den vektøkning vi har sett i befolkningen. Blant norske menn under 7 år og kvinner under 8 år har det ikke vært registrert så lav hjerte-kardødelighet i løpet av de vel hundre år vi har hatt relativt pålitelig statistikk for disse dødsårsakene. For de eldste aldersgruppene må vi tilbake til tiden før 194 for å finne så lav hjerte-kardødelighet som nå. Både Norge og andre nordiske land nærmer seg Middelhavslandene når det gjelder dødsfall som følge av hjerteinfarkt. I 1996 var det en mindre andel norske menn som døde av hjerteinfarkt i aldersgruppen 64 år enn det var i Hellas, viser WHOs statistikk. De figur 22 Dødelighet av hjerteinfarkt og plutselig død av ukjent årsak i Norge. Dødsfall per 1. per år. (Statistisk sentralbyrå) Dødelighet per 1. innb menn 4-49 år menn 5-59 år menn 6-69 år kvinner 4-49 år kvinner 5-59 år kvinner 6-69 år 14