Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte mandag 7. desember 2009 kl på Reisafjord Hotell, Sørkjosen

Transkript

1 Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte mandag 7. desember 2009 kl på Reisafjord Hotell, Sørkjosen Følgende møtte: Jan Harald Tørfoss Roald Storslett Øystein Mortensen Bjørn W Mikkelsen Frank Båtnes Lars Frihetsli Jørgen Nerdal Daglig leder/sekretær Jan Arvid Johansen Saksliste: Sak 34/09 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Saksliste og innkalling godkjent. Sak 35/09 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 29. oktober 2009 Vedtak: Protokoll godkjent. Sak 36/09 Referat saker. Daglig leder orienterte om: o Status om årets fangst og gjenutsetting o Status om årets oppsyn o Årets innrapportering av fangst o Årets overvåkingsprosjekt (prøvefiske, snorkling/telling, yngeltelling) o Økonomi o Andre relevante temaer Sak 37/09 Ordning for salg av turistkort Reisa Elvelag har i styremøte den 29. oktober vedtatt at salget av turistkort skal videreføres for sesongen Det er kommet innspill fra et styremedlem ønsker at ordningen skal justeres noe i forhold til tidligere praksis. Styremedlemmet ønsker følgende endringer i ordningen: Ved opprettelse av bedrift som aksjeselskap, må hovedaksjonær være bosatt og stå i skattemanntallet i Nordreisa kommune. Dette for at skatteinntekter skal tilføres Nordreisa kommune. Den sonen hvor utleiehytta/ bedriften ligger har de førsterett på kjøp av kort i sonen. Dette for å unngå at utleier i den sonen kan risikere å gå fri for kort og dermed mindre utleie. Bedrifter som er organisert med begrenset ansvar (aksjeselskap og lignende), må over 50 % av eierne/deltakerne være bosatt i Nordreisa Side 1 av 9

2 kommune pr fiskeåret. I tillegg må disse ha reell eierinnflytelse, ha samme aksjeklasse som de øvrige aksjonærer. Eierskapet regnes både direkte og/eller indirekte. Vurderinger av hovedkriterier for forhåndskjøp Hovedkriterier til Reisa Elvelag var for årets prøveordning som i vedlagte dokument (vedlegg 1). I fjorårets ordning var det ikke definert at ordningen skal føre til at de som er lokalisert med hytte eller lignende overnattingstilbud skal har førsterett til kort i sin sone. En slik ordning vil i så fall være ny for året, og kan ha flere konsekvenser: 1. Det er åpenbart at det vil kunne være fordelaktig for en kjøper som er lokalisert i en gitt sone å ha fortrinn til kortene i samme sone. 2. Dersom en gitt kjøper har fortrinnsrett til kort i sin sone vil det kunne oppstå konflikter mellom andre som er lokalisert i samme sone, og som ønsker de samme kortene. 3. Det er ingen bestemmelser i dom eller vedtekter hos Reisa Elvelag som tilsier at etablerte bedrifter kan ha en slik fortrinnsrett. Dette kan bidra til diskusjoner om ordningen på flere ulike plan. 4. I fjorårets bestemmelser for forhåndskjøp har vi også bestemt at bedrifter som forhåndskjøper kort vil kan ha andre kjerneprodukter/-aktiviteter, slik som guiding og transport. Disse er nødvendigvis ikke lokalisert i en bestemt sone som er knyttet til deres tjenester/produkt. Eksempelvis kan en slik bedrift være lokalisert i Sørkjosen-Storslettområdet, og dermed bare ha tilgang på kort i sone 1. En ordning hvor lokaliseringskriteriet blir avgjørende kan derfor lett bli diskriminerende overfor flere aktører. 5. En ordning med mange og ulike spesialbestemmelser vil være svært utfordrende å administrere. I prisnippet blir disse kortene dyrere enn ordinære kort som selges på det åpne markedet. Vurderinger av eierskap ved godkjenning av kjøper Når det gjelder fjorårets kriterium knyttet til eierskap, valgte daglig leder å praktisere dette svært restriktivt. Hovedårsaken til denne praktiseringen var først og fremst at ordningen var ny, og vi ville ikke at ordningen skulle skape negative konsekvenser. I fjorårets bestemmelser knyttet vi følgende til eierskap, daglig ledelse, og lokalisering: 1. Bedriften må være registrert i enhetsregisteret pr Bedriften må ha forretnings- og postadresse i Nordreisa kommune pr Daglig leder må være bosatt i Nordreisa kommune pr Hovedeierskap må innehas av person eller bedrift fra Nordreisa kommune Punktene 1-3 er ufravikelig dersom målsetningen er å bidra til økt verdiskapning i Nordreisa. Når det gjelder punkt 4 i fjorårets ordning, er den utydelig og svært lite presis. Her er hovedeierskapet knyttet til person eller bedrift fra Nordreisa kommune. Dette kan tolkes på ulike måter, og er en uheldig formulering. Når det gjelder eierskap, kan følgende kommenteres: 1. Så lenge bedriften er registrert som et AS, så tilfaller det skatteinntekter til Nordreisa kommune dersom bedriften har et skattbart overskudd. Unntaket som kan uthule ordningen, er i tilfeller hvor det etablerte selskapet er et Side 2 av 9

3 datterselskap eller lignende, og hvor et eventuelt overskudd tilbakeføres til moderselskapet (konsern og lignende), som igjen vil kunne være lokalisert i en annen kommune. 2. Dersom ordningen knyttet til eierskap defineres for strengt, vil ordningen kunne virke mot sin hensikt, å skape nye skatteinntekter til kommunen. Ved eksempelvis å bestemme at et AS ikke skal kunne være med i ordningen dersom hovedaksjonærer ikke er bosatt i kommunen, vil flere framtidige etableringer/investorer vegre seg fra å etablere reiselivsbedrift. Når det gjelder et etablert aksjeselskap med hovedeierskap utenfor Nordreisa kommune, vil noen av de positive ringvirkningene være: a. Skatteinntekter fra aksjeselskapet ved driftsoverskudd (28 %) b. Kjøp av varer og tjenester lokalt c. Beskatning av daglig leder og øvrige ansatte d. Et bedre og mer etterspurt tilbud til besøkende turister/fiskere e. Bedre omdømme for dalen og nærområdet Den eneste og åpenbare ringvirkningen som ikke tilfaller Nordreisa kommune ved etablering av et AS med eiere som er bosatt utenfor kommunen, er en eventuell beskatning av driftoverskudd etter skatt, dersom overskuddet etter skatt utbetales som utbytte til aksjonærer. I slike tilfeller blir den enkelte eier beskattet med personskatt på aksjeutbytte i den kommunen eieren er bosatt. Avslutningsvis er det betenkelig hvorvidt dette er i strid med prinsippet om fri flyt av kapital. I så fall vil dette kunne komme i konflikt med gjeldende EØS-regler, jf prinsippet om fri flyt av kapital og arbeidskraft. 1. Bedriftens lokalisering og evt. fortrinnsrett til kort Bedrifter som er lokalisert i en gitt sone har ikke for sesongen 2010 fortrinnsrett til kjøp av fiskekort i sonen. I de tilfeller hvor to eller flere kjøpere ønsker tilgang på kort i samme sone og på samme dato, skal kortene fordeles ved loddtrekning. 2. Bedriftens eierskap og eieres bosted Hovedhensikten med ordningen er at Nordreisa kommune skal ha størst mulige ringvirkninger av ordningen. Reisa Elvelag knytter følgende krav til etableringssted og eierskap: a. Innehavere av enkeltmannsforetak, DA, ANS, osv (deltakerlignet selskap), må skatte til Nordreisa kommune. b. Ved aksjeselskap må følgende kriterier være oppfylt: a. Daglig leder må skatte til Nordreisa kommune. b. Bedriften må ha forretningsadresse, være lokalisert, og skatte til Nordreisa kommune. c. Unntak: Aksjeselskap eller andre selskap som er datterselskap og tilhørende et moderselskap utenfor Nordreisa kommune, kan ikke bli godkjent for forhåndskjøp av fiskekort c. De som skal videreselge forhåndskjøpte døgnkort må gjennomgå en obligatorisk opplæring i salg, innrapportering, og å gi informasjon ut til Side 3 av 9

4 besøkende fiskere. Dette for å ivareta oppgaven som Reisa Elvelags forlengede arm ut mot fiskere. Se for øvrig vedlagte forslag til bestemmelser og vilkår om godkjenning av bedrifter for forhåndskjøp av fiskekort for sesongen Vedtak: Innstilling vedtatt. Sak 38/09 Praktisering av salget av næringskort for sesongen 2010 Saken ble behandlet under forrige styremøte den 29. oktober 2009 (sak 29/09). Salget av næringskort har i flere år vært praktisert relativt liberalt. Dette har bl.a. ført til usikkerhet om hvilken forutsigbarhet kjøpere av næringskort skal ha. Spesielt har dette vært knyttet til følgende faktorer: Hvor mange næringskort som totalt skal selges Hvor mange næringskort den enkelte gårdseier/grunneier skal ha tilgang til i henhold til rettsbokens bestemmelser Hvordan kortene skal fordeles på det enkelte gårdsnummer Til disse punktene knytter følgende vurderinger: 1. Antall kort totalt som skal selges Når det gjelder det totale antall kort som skal selges, leser vi av rettsboken på side 153 følgende: For å ha en ramme å holde seg til, har jordskifteretten bestemt at antall næringskort pr sesong ikke må overstige det antall kort som daglig kan selges til utenbygdsboende.. Antall døgnkort som kan selges daglig av Reisa Elvelag utgjør normalt 64 kort. Videre leser vi av rettsboken side 153;.. For året 1995 foreslås en fordeling som gir alle gnr. minst et kort til fordeling innenfor gårdsnummeret ved at det gis et kort pr påbegynt 1,5 % av total elvelengde. Dersom vi summerer opp antallet kort i denne sammenheng, betyr det at grunneierne i utgangspunktet har krav på inntil 88 næringskort. Resultatet av dette er at det er to ulike fortolkninger/oppfattelser om hvilken øvre ramme i antall kort som skal gjelde. Punkt 6 c) 3) i Reisa Elvelags vedtekter sier følgende om næringskortet; Antall næringskort til hvert gnr. fordeles etter prosentandel av total elvelengde, jfr. delingsgrunnlaget. Styret bestemmer totalt antall tillatte solgte kort. Antall kort må ikke overstige det antall kort som kan selges til utenbygdsboende. Denne formuleringen er relativt vanlig når vedtekter utvikles, og bygger på et juridisk prinsipp som kan forklares på følgende måte: Side 4 av 9

5 1. Regelen begynner med en generell bestemmelse, også kalt lex generalis. I dette tilfellet er den generelle regelen følgende: Antall næringskort til hvert gnr. fordeles etter prosentandel av total elvelengde, jfr. delingsgrunnlaget. 2. Videre er den generelle regelen presisert ved at Styret bestemmer totalt antall tillatte solgte kort. 3. Avslutningsvis er den generelle regelen fulgt av en ny, og spesiell regel, som innsnevrer eller presiserer den generelle regelen, også kalt lex specialis, i dette tilfellet Antall kort må ikke overstige det antall kort som kan selges til utenbygdsboende. På generelt grunnlag er det slik at den generelle innledende regelen alltid viker for den spesielle regelen, så lenge den er presisert. Dette vil med andre ord si at rettsboken er opptatt av å presisere hva som er det øvre, forholdsmessige tak for antall solgte næringskort. Regelen i punkt 6 c) 3) i Reisa Elvelags vedtekter begynner derfor med det brede og generelle, og reduserer så rettigheten avslutnings med en øvre begrensning. 1. Det er fordelaktig at alle parter har en øvre ramme å forholde seg til for antall solgte kort. Den øvre ramme for antall solgte næringskort skal ligge på inntil 64 kort. 2. Videre fastslår rettsboken på side 153 at alle gårdsnummer med elvestrekning har rett på et næringskort hver, uavhengig av lengde. Dette betyr selve tildelingen av næringskort foregår på følgende måte: a. Alle gårdsnummer tildeles 1 næringskort hver til fordeling. Dette utgjør til sammen 35 kort. Dette betyr at alle gårdsnummer er sikret minimum 1 næringskort. b. Når dette salget er gjort, er det 29 næringskort som ikke er solgt. c. Når salget i punkt b. er gjennomført, er det igjen 11 gårdsnummer som har krav på flere enn 1 næringskort. Disse 11 kjøpere har i henhold til delingsgrunnlaget krav på inntil 53 kort i tillegg til det ene grunnkortet som de allerede har fått kjøpe. d. De resterende 29 næringskort selges så på en årlig trekning. Det betyr eksempelvis at av 53 lodd har det enkelte gårdsnummer antall lodd likt det antallet kort de har krav på i henhold til delingsgrunnlaget minus det ene grunnkortet. Som eksempel har gnr. 29, Reisens almenning, krav på inntil 38 næringskort. Det vil si at ved en trekning, så vil gnr. 29 ha 37 (38-1) lodd i potten av totalt 53 lodd. e. Når de resterende 29 næringskortene er solgt, ansees salget av næringskort som avsluttet. Dersom de som er trukket ut som kjøper ikke benytter seg av kortet, vil kortet selges ut til neste kjøper. f. Trekning av næringskort foregår ved at grunneiere som til sammen utgjør et gårdsnummer, stiller opp på trekningen/salget. g. Salget av næringskort skal gjennomføres før salget av forhåndskjøpte kort gjennomføres h. Som en følge av økte administrasjonskostnader ved salg og innrapportering av næringskort, foreslåes en økning fra 3 til 5 Side 5 av 9

6 ganger prisen av kultiveringskort. Dette betyr en årlig pris på 2750 kroner/kultiveringskort. i. De som skal videreselge næringskort må gjennomgå en obligatorisk opplæring i salg, innrapportering, og å gi informasjon ut til besøkende fiskere. Dette for å ivareta oppgaven som Reisa Elvelags forlengede arm ut mot fiskere. Vedtak : Salget av næringskort skal foregå på følgende måte; Runde nr 1: Antall kort som kan selges til hvert G.nr. gjøres etter beregningene og beskrivelsen som er i jordskiftedommen. De som skal ha kort må ha elvestrekning nok slik at det utløser ett eller flere kort, hvis ikke så må det foreligge en samarbeidsavtale med som da utgjør lang nok elvestrekning til å få kort. Det legges ut totalt 64 næringskort. Runde nr 2: De kortene som eventuelt er til overs etter at runde nr. 1 er gjennomført, kan grunneierene som driver næring søke elvelaget om å få kjøpe. De som oppfyller kravene nedenfor kan få kjøpe inntil 1 kort pr. 500 meter elvestrekning totalt med de kortene som de eventuelt har fått i runde 1. Kravene som må oppfylles for å få være med på dette, må være at du driver næring og har et registrert foretak, og at du selvsagt har elvestrekning nok, minimum 500 meter for å utløse et næringskort. Pris pr. kort: 5 ganger prisen av kultiveringskortet. Protokolltilførsel fra Frank Båtnes og Bjørn W. Mikkelsen: Som representant for de innenbygdsboende fiskeberettigete, forlanger vi protokollført at vi er imot Statskog og grunnierens vedtak i sak 38/09 da vi mener den er helt i strid med jordskiftedommen. Sak 39/09 Samarbeid med Statskog om kortsalg for sesongen 2010 Statskog er den største enkelttilbyderen av fiskekort for Reisaelva, med unntak av Reisa Elvelags egne kort. For sesongen 2009 opplevde elvelaget at Statskog ikke overholdt følgende av de krav som stilles til kjøper av næringskort: 1. Statskogs næringskort ble ikke avhentet hos Reisa Elvelag For at vårt salgs- og innrapporteringssystem via skal fungere, er det helt sentralt at kortene blir avhentet. Både salgs- og rapporteringsrutinene blir overholdt ved at kortkjøper forholder seg til et gitt referansenummer på hvert kort. 2. Innrapportering av fangst til fastsatt dato ble ikke overholdt Statskog leverte ikke fangsrapport til fastsatt dato. Fangstrapporten ble levert lenge etter frist. Rapporten ble ikke levert inn på og måtte derfor føres inn manuelt av Reisa Elvelag. Rapporten var dessuten mangelfull, og Reisa Elvelag kjenner ikke antall solgte kort osv. Side 6 av 9

7 I etterkant av dette har Reisa Elvelag avholdt et møte den 27. november med Statskog om denne salgsordningen og samarbeidet med Reisa Elvelag. I dette møtet har vi gitt uttrykk for at vi ikke er tilfreds med dagens ordning, og at rutinene og samarbeidet må forbedres. Statskog benytter i dag portalen og dette har ikke fungert i henhold til våre krav. Noen av konsekvensene med bruk av dette systemet for årets sesong er: Kundene klarer ikke å skille mellom våre ordinære døgnkort og Statskogs kort. Henvendelser og klager kommer til Reisa Elvelag. Dette gjelder både problemer med å kjøpe kort på innrapportering på samme portal, og manglende informasjon på portalen. Enkeltkunder rapporterer direkte inn til Reisa Elvelag fra Statskogs kort. Kundene forventer at Elvelaget skal handtere dette. Manglende rapportering i løpet av sesongen, ved midtsesongsevaluering, og oversikt over antall kort. Manglende innrapportering av fangst kan i ytterste konsekvens bety innstramning i fiske påfølgende sesong Siden Statskog er den største tilbyderen av kort, med unntak av elvelaget, er det rimelig å forvente at de benytter systemer som fungerer. Reisa Elvelag påføres betydelig merarbeid administrativt på grunn av dette. Med bakgrunn i dette har Reisa Elvelag satt fram ønske om at Statskogs kort selges på samme portal og side som Elvelagets kort. Etter vår vurdering vil effektene av dette være: En bedre og mer oversiktlig presentasjon av kortene som selges i Reisaelva, og god samordning av informasjon Gode rapporteringsrutiner God oversikt over salget av kort Bedre salg av Statskogs kort Statskog har derfor fått skissert et tilbud om et samarbeid hvor deres kort selges på sammen med elvelagets kort. Statskog ønsker ikke å inngå i et slikt samarbeid, men vil videreføre ordningen med bruk av Statskog kan ikke legge fram garantier for at dette vil fungere i henhold til våre rutiner for sesongen Som en følge av dette påføres Reisa Elvelag følgende: Betydelig merarbeid og ekstra omkostninger Et dårligere omdømme da kunder ikke skiller mellom vårt og Statskogs salg og informasjon Muligheter for en strengere regulering og kritisk fokus på kvaliteten på fangstrapportene Reisa Elvelag utestenger Statskog fra kjøp av næringskort for sesongen 2010, dersom de ikke gjennom avtale og skriftlige garantier kan dokumentere at rutinene med hensyn på salg og innrapportering vil fungere for Dersom Side 7 av 9

8 skriftlige garantier ikke fungerer i henhold til avtale, vil Reisa Elvelag pålegge Statskog følgende sanksjoner: Utestengelse fra kjøp av næringskort for 2011 Kompensasjon for merarbeid av Statskogs inntekter ved salg av fiskekort innbetales til Reisa Elvelag etter sesongslutt 2010 Skriftlig avtale om hvordan Statskog skal gjennomføre informasjon, salg og innrapportering må være inngått innen den 15. januar Hvis dette ikke er på plass innen dato, vil Statskog ikke kunne kjøpe næringskort for Vedtak: Følgende forslag fra Lars Frihetsli ble enstemmig vedtatt: Statskog skal følge Reisa Elvelag sine krav til fangstrapportering i Rapportering med vesentlig avvik vil medføre utestengelse fra kjøp av næringskort i Sak 40/09 Utnevning av ambassadører for Reisaelva Det er kommet to henvendelser om tildeling av fordelaktig fiskekort for sesongen 2010, samt utnevning som æresmedlemmer av Reisaelva. Daglig leder vil informere nærmere om dette på møtet. Disse tilfellene er: 1. Albert Hansen, Manndalen Albert Hansen fra Manndalen er en kjent figur i Reisaelva. Hansen har til sammen fisket og kjøpt kort i 40 år i elva, og utviser stor interesse for forvalting. Vedkommende er i så måte en god ambassadør for arbeidet som utføre av elvelaget. 2. Ulf Engmann, Umeå, Sverige Ulf Engman fra Umeå i Sverige er også en kjent person i fiskemiljøet i Reisaelva. Vedkommende har fisket her i 20 år. Han kjører lange distanser for å fiske her hvert år. Engmann er også en svært god ambassadør og opptatt av forvaltning og gjenutsetting av laks. Det er svært viktig at Reisaelva har fiskere som profilerer Reisaelva generelt, og utviser gode holdninger og engasjement spesielt. Dette er tilfelle for begge disse to. Reisa Elvelag vil derfor som en gest overfor Albert Hansen og Ulf Engmann gjennomføre følgende: 1. Tildele 1 sesongkort til hver av personene. Kortet vil koste kr 5000/kort, og må avhentes personlig av kjøperne på vårt kortsalg/messe den 12. juni Kortene gjelder kun for sesongen Utnevne disse to til æresmedlemmer av Reisaelva. Dette markeres på nevnte stand/messe med diplom og plakett eller lignende. Side 8 av 9

9 Vedtak: Innstillingen vedtatt, men pris i punkt 1 i innstillingen er satt til kr. 4000,-/kort. Albert Hansen og Ulf Engmann blir æresmedlem av Reisaelva for Sak 41/09 Reforhandling av avtale med Noodt & Reiding om daglig drift Styreleder har jf sak 32/09 forhandlet med Noodt & Reiding om en ny avtale vedrørende daglig drift av Reisa Elvelag. Styreleder orienterer om resultatet av forhandlingen. Reisa Elvelag godkjenner reforhandlet avtale mellom Reisa Elvelag og Noodt & Reiding. Vedtak: Avtalen er under reforhandling. Sak 40/09 Sak 41/09 Nye forskrifter Reisa Elvelag opprettholder sine forslag til innhold i ny forskrift, jf brev datert den 5. november med innspill til Fylkesmannen. Eventuelt Ingen saker er meldt inn som eventuell sak. Moen 14. desember 2009 Jørgen Nerdal Styrets leder Side 9 av 9