Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte torsdag 7.mai 2015 kl. 11:00 til ca. kl.16:00 på Reisafjord hotell

Transkript

1 Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte torsdag 7.mai 2015 kl. 11:00 til ca. kl.16:00 på Reisafjord hotell Følgende møtte: Kåre Rasmussen (stemmeandel 1 ½) møteleder Odd K. Kristiansen (stemmeandel 1 1 /3) Harry Fyhn (stemmeandel 1 1 /3) Magnus Foshaug Berg for Lars Frihetsli (stemmeandel 1 ½) Jan H. Tørfoss (stemmeandel 1 ½) Dagfinn Kristiansen (stemmeandel 1 ½) Bjørn W. Mikkelsen (stemmeandel 1 1 /3) Jan Arvid Johansen daglig leder/sekretær til styret - møtereferent Forfall: Lars Frihetsli SAKSLISTE Sak 17/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak enstemmig: Innkalling og saksliste godkjent. Sak 18/15 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 9.februar 2015 Vedtak enstemmig: Møteprotokollen godkjennes. Sak 19/15 Referat-/orienteringssaker Daglig leder orienterte om: Status overvåkingsprogrammet Reguleringsregime Vedtak enstemmig: Referatene tas til etterretning. Sak 20/15 Kjøp- og salgsordning for fiskekort 2015 Daglig leder informerte om hvordan salget av nærings-, grunneier- og bygdekort skal gjennomføres for inneværende sesong. Vedtak Orienteringen tas til etterretning. Side 1 av 12

2 Sak 21/15 Bruken av nærings- og grunneierkortet for sesongen 2015 Reisa Elvelag har mottatt ønske fra styrerepresentanten Harry Fyhn om at bruken av grunneier- og næringskort presiseres. Fyhn skriver følgende i sin henvendelse: «Det foreligger en del uklarheter angående bruk av grunneierkortet, næringskort og samarbeid mellom grunneierne om bruken av disse. Dette må avklareres slik at det ikke oppstår noen uklare situasjoner under årets sesong.» Fyhn etterspør kort oppsummert om følgende opplysninger som han mener er uklart: 1. Hvordan døgnkort for grunneiers fiske på egen eiendom kan utføres 2. Hvordan næringskortet kan benyttes 3. Hvordan eiendommer kan samarbeide ved bruken av næringskort På generelt grunnlag påpekes følgende om bruken av døgnkort: I vedtektenes 10.1 Fiskekort, står det følgende: «Alle som skal fiske plikter å betale en avgift til laget og de skal ha fiskekort. Fiskekortene er personlige døgnkort som ikke kan overdras til andre. Kortene gir rett til bruk av ei stang. Kortet skal medbringes og forevises sammen med legitimasjon». Dette innebærer at alle typer kort; bygdekort, grunneierkort, og næringskort er døgnkort som gjelder for en person og hvor navnet på den som fisker skal påføres. Innstilling til vedtak 1. Grunneierkortet er et døgnkort som kan taes ut av den kvoten døgn den enkelte grunneier er tildelt i henhold til elvelengde. Dersom en grunneier totalt disponerer 30 døgn, så må grunneieren selv velge og prioritere hvilke døgn som skal benyttes som grunneierkort, og hvilke som skal benyttes som næringskort for videresalg. 2. Næringskortet er et døgnkort som kan taes ut av den kvoten døgn den enkelte grunneier er tildelt i henhold til elvelengde. Dersom en grunneier totalt disponerer 30 døgn, så må grunneieren selv velge og prioritere hvilke døgn som skal benyttes som grunneierkort, og hvilke som skal benyttes som næringskort for videresalg. 3. I 10.1 Fiskekort, står det følgende om samarbeid i bruken av næringskort: «Flere grunneiere, som har eiendommer som grenser til hverandre, kan samarbeide om bruken av næringskort innenfor deres eiendommer.». Med dette forståes at dersom eiendom A, B og C som grenser til hverandre disponerer henholdsvis 30, 20, og 10 døgnkort, så kan de til sammen tilby 6o døgnkort innenfor deres eiendom til videresalg. Dette er også presisert i gjeldende rettsbok, side 50; «Det skal også være mulig å samarbeide om uttak av næringskort for flere Side 2 av 12

3 eiendommer, slik at en på deler av elva kan tilby utleie over en lengre periode. Med dette vil også grunneiere med en liten rett, slik Roald Storslett helt presist har anført, få mulighet til direkte utleie om de ønsker det. Det i motsetning til dagens ordning der kun de største grunneierne kan ta ut næringskort.» Vedtak: Følgende ble enstemmig vedtatt: Døgnkort som grunneier disponerer kan taes ut av den kvoten døgn den enkelte grunneier er tildelt i henhold til elvelengde. Dersom en grunneier totalt disponerer 30 døgn, så må grunneieren selv i forkant velge hvilke døgn som skal benyttes som grunneierkort, og hvilke som skal benyttes som næringskort for videresalg. Grunneierkort som døgnkort kan løses ut ved betalt forvaltningsavgift 1. Næringskort som døgnkort medfører en døgnbasert forvaltningsavgift. Punkt 3 i innstillingen til vedtak ble vedtatt med 6 stemmer for innstillingen og 4 stemmer mot. Følgende protokolltilførsel fra styrerepresentanten Odd K. Kristiansen ble gitt for vedtaket i punkt 3: «De fiskeberettigede vil ha en protokolltilførsel med bakgrunn i at flytting av næringskort mellom Gnr/Bnr medfører at rettighetsforhold mellom partene blir overført og forskjøvet slik at dette går ut over rettighetsforholdene mellom partene. Næringskortene er etter vårt syn basert innenfor det enkelte Gnr/Bnr.» Sak 22/15 Bruk av sanksjoner mot ulovlig fiske jf vedtektenes 13 Daglig leder presenterer forslag til bruk av sanksjoner mot ulovlig fiske med bakgrunn i arbeidsmøte med oppsynsleder Vedtak Orienteringen tas til etterretning. Sak 23/15 Regnskap 2014 revisjonsmerknader Revisjonen har i epost til styreleder skrevet følgende: «Når det gjelder de diskusjoner vi har hatt omkring skattefrihet, ber vi om skriftlig tilbakemelding omkring de tiltak styret har gjort i den anledning.» 1 Grunneier betaler en årlig engangsavgift dersom grunneier ønsker å ta ut døgnkort som grunneierkort for eget fiske. Disse kortene kan IKKE omsettes, men bare benyttes av grunneier og nærmeste familie (se vedtektenes ). Side 3 av 12

4 I realiteten er det slik at revisor stiller spm med både organisasjonsform og om RE er skattepliktig. Til det første er å si at i 2011 ble dette med organisasjonsform grundig gjennomgått og styret landet etter råd fra advokater og en ekspert i jordskifteretten, på at Tingsrettslig Sameie var rett form. Styreleder ser ingen hensikt i å ta opp denne saken på nytt. Det som evt kan endre på dette må være at myndigheter mener noe annet. Når det gjelder skatteproblematikken så mener revisor at dette har vært adressert styret tidligere, noe som ikke framgår av protokollene fra møtene. Imidlertid er det åpenbart at revisjonen ønsker at dette skal avklares, og en slik sak må starte med at det tas et styreinitiativ, dvs et vedtak. Den naturlige saksgang vil deretter være å be om et møte med lokal skattemyndighet for der å stille spørsmålet og legge fram dokumentasjon på organisasjonsform, formål osv. Etter det styreleder erfarer er det tidligere avklart at RE ikke er mva-pliktig. Innstilling til vedtak 1. Styret tar opp saken om skatteplikt med lokal skattemyndighet. 2. Styreleder, Odd K Kristiansen og daglig leder oppnevnes for å gjennomføre møtet og fremmer saken for Reisa Elvelag. 3. Styreleder rapporterer fortløpende til styret Vedtak enstemmig Innstilling vedtatt Sak 24/15 Regnskap Q1/2015 prognose og evt tiltak Reisa Elvelag har i forbindelse med den nye fiskeordningen fått nye utfordringer med hensyn på å nå budsjetterte inntekter. Hovedårsaken er at den største inntektskilden, sonekortene, ikke kan benyttes i den nye bruksordningen. Inntektskilden vil i all hovedsak fra og med årets sesong være basert på inntekter fra forvaltningsavgiftene. Medlemmer av laget har uttrykket bekymring for at Reisa Elvelag går i underskudd, blant annet i brev fra Ola Solvang, hvor han: 1. Mener at styret styrer mot et stort underskudd, og at styret ikke har lov til å gjøre det 2. Mener at styret må kutte kostnader i størrelsesorden til Reisa Elvelag har også fått en lignende henvendelse fra styrerepresentanten Harry Fyhn, hvor han: 1. Uttrykker bekymring for den økonomiske situasjonen, og ber om en redegjørelse for status pr dags dato 2. Hvordan et underskudd skal dekkes Pr dags dato har Reisa Elvelag fått inn følgende inntekter: Side 4 av 12

5 1. Forvaltningsavgift døgnkort sone Forvaltningsavgift døgnkort sone Tilskudd til overvåkingsprosjektet Sum inntekter pr dags dato I tillegg til disse inntektene, forventer vi følgende merinntekter: 1. Forvaltningsavgift døgnkort sone Forvaltningsavgift døgnkort sone Forvaltningsavgift grunneierkort Forvaltningsavgift bygdekort Salg av døgnkort sjøørret Annonsering reisaelva.no Renteinntekter Sum forventede inntekter Sum registrerte og forventede inntekter Budsjetterte kostnader Budsjettert resultat pr 30.april Som vi ser av denne prognosen, så budsjetteres det med et underskudd i størrelsesorden Vi presiserer at dette tallet må beheftes med en del usikkerhet, og at det endelige resultatet vil kunne avvike noe fra dette. Vi erkjenner at den nye fiskeordningen har skapt usikkerhet med hensyn på en helt ny inntektsstruktur, men samtidig er det ikke noen kjente fakta som tyder på store underskudd for sesongen Vedtak til innstilling: Reisa Elvelag har god oversikt over inntekts- og kostnadssituasjonen for 2015 og prognosene viser at laget for 2015 vil kunne få en mindre underskudd som pr dags dato ikke krever ekstraordinære tiltak. Et underskudd vil kunne dekkes av reservefondet. Vedtak enstemmig Innstilling vedtatt Sak 25/15 Utvalg for endring av vedtekter igangsetting av arbeid Årsmøtet gjorde slikt enstemmige vedtak: 1) Årsmøtet i Reisa Elvelag setter ned et representativt utvalg med 7 medlemmer (2+2+3) som får i oppgave å utrede og fremme forslag til vedtektsendringer. 2) Representanter til utvalget utpekes blant grupperingene på valgmøtene. 3) Et utkast til justerte vedtekter legges fram for årsmøtet våren 2016 evt for et ekstraordinært årsmøte. Side 5 av 12

6 Følgende forslag som pkt 4 ble forkastet (19 stemte for forslaget og 23 stemte mot): «Årsmøtet i Reisa Elvelag henstiller til styret om i størst mulig grad å åpne for fritt fiske for grunneiere og fiskeberettigede fram til ny paragraf 10 blir vedtatt.» Styreleder ønsker at dette arbeidet skal komme i gang så raskt som mulig, og har bedt daglig leder om å innkalle til valgmøter så snart som mulig. For Statskog SF kommer Lars Frihetsli og Kåre Rasmussen til å være medlemmer, men det må altså foretas valg av to grunnereierrepresentanter og tre fra de fiskeberettigede. Når valgene er gjort, kommer styreleder umiddelbart til å innkalle til et oppstartmøte med valg av leder og sekretær og framdriftsplan. På første møte bør man også ha en runde på hvilke deler av vedtektene som det kan være aktuelt/nødvendig å justere på. Det er styret som i hht 7 har myndighet til å innkalle til ekstraordinært årsmøte. Det er derfor naturlig at et resultat fra vedtektsendringsutvalget går gjennom styret, som da står fritt til å behandle det. I brev av 4.mars 2015 krever utenbygds grunneier, Geir Bjarne Solborg Bendiksen på vegne av alle utenbygds grunneiere at han skal representere denne grupperingen i arbeidsgruppen. Hans henvendelse legges ved som saksdokument. Innstilling til vedtak: På nåværende tidspunkt er det styrets plikt å iverksette årsmøtets vedtak og styreleder innstiller til flg vedtak: 1. Geir Bjarne Solborg Bendiksen og andre utenbygds grunneier tilhører grupperingen private grunneiere, og jf årsmøtets vedtak skal «Representanter til utvalget utpekes blant grupperingene på valgmøtene.» 2. Det gjennomføres valg av representanter til det av årsmøtet nedsatte utvalg så snart som mulig, og styreleder innkaller deretter umiddelbart til konstituerende møte i utvalget. Vedtak enstemmig: Det gjennomføres valg av representanter til det av årsmøtet nedsatte utvalg så snart som mulig, og styreleder innkaller deretter umiddelbart til konstituerende møte i utvalget. Sak 26/15 Fordeling av utgifter i Reisa Elvelag Styremedlem for de fiskeberettigede, Odd Kristian Kristiansen, har i e- post til administrasjonen datert den 9.mars, sendt følgende henvendelse: Side 6 av 12

7 «Vedlagt er ønske om styrebehandling av sak om fordeling av kostnader tilknyttet driften av Reisaelva mellom partene. Da det ikke har framkommet noe vedtak om dette tidligere samt at det er uenigheter i styret om dette punkt ønskes saken tatt opp som egen sak til drøftelse. Saken bes tatt opp ved neste styremøte. Etter vedtektenes 11, 4. ledd skal utgifter i RE som oppstår pga. at laget driver næringsutvikling og administrerer kortsalg for grunneierne, ikke finansieres av de fiskeberettigede. Styret er dermed forpliktet til å finne frem til en rettferdig måte å løse dette på. Paragrafen må forstås slik at utgifter forbundet med kortsalg til eksterne og utgifter til næringsutvikling skal finansieres 100% av grunneierne. Den resterende del av utgiftene gjelder da administrasjon mv. for de kortene grunneierne og/eller de fiskeberettigede tar ut "til eget bruk". Disse fordeles 60/40. Størrelsen på finansieringen som vedtekten foreskriver kommer i sin helhet i regnskapet til uttrykk som "inntekt fra døgnbasert forvaltningsavgift". Størrelsen på utgiftene som hører til her kommer ikke i sin helhet til uttrykk på en slik direkte måte, og da må laget etablere en metode for å fordele disse. Generelt er det også sånn at utgiftene i RE er ikke endelig kjent før året er gått. Budsjettet er et overslag over disse, men ikke svaret. Det samme gjelder for inntektene i budsjettet, de er kun et overslag men vil ikke være kjent før året er gått. Det er derfor umulig i forkant av året å konkludere med en fordeling av utgiftene slik paragrafen krever, dette må nødvendigvis gjøres i etterkant. På bakgrunn av dette må da innbetalingene av forvaltningsavgift for alle parter, betraktes som et forskudd til dekning av utgiftene i laget. Fordelingen gjøres når året er forbi og da trekkes det forskuddet hver part har betalt fra. Eventuelle restbeløp gjør at kommende års innbetalinger må justeres, det samme gjelder hvis det er tilgodebeløp. Styret må uansett lage en fordelingsnøkkel for utgiftene i laget. Dette kan gjøres tidlig på året. Det oppstår flere forhold laget må avklare. Det ene er å definere hvilke kostnader posten består av, det andre er å måle størrelsen på disse og det tredje blir å måle størrelsen mest mulig riktig. Noen utgifter er direkte målbar og kan føres direkte på posten "spesielle kostnader kortsalg eksterne og næringsutvikling". For eksempel annonsering og tilsvarende. Men posten skal også inneholde utgifter som ikke i sin helhet kan føres hit, men som likevel åpenbart gjelder dette. Eksempelvis andel av honorar til daglig leder, andel av utgifter til leverandør av salgstjenester, andel av rekvisita, innkjøp av øvrige tjenester mv. Alle kostnader i laget er forårsaket av lagets aktivitet og de totale kostnader er summen av lagets aktivitet. Når aktiviteten i RE også omfatter administrasjon av Side 7 av 12

8 kortsalg, er det også deler av disse utgiftene som skal over på denne posten. Å måle størrelsen er kurant for de utgiftene som i sin helhet kan føres direkte på posten. For de andre elementene som i helhet ikke kan føres hit, må det lages en fordelingsnøkkel som styret blir enig om. Altså at en viss prosent eller forholdsmessig andel av utgiftene i laget, fordeles mellom felleskostnader og spesielle kostnader. Eller at det brukes andre fordelingsnøkler. En fordeling av hvert kostnadselement innebærer at det må legges ned mye arbeid i å finne en fordelingsnøkkel for hver av disse. Samtidig vil denne nøkkelen måtte endres fra år til år i takt med hvilken aktivitet RE har hatt på dette området. Dette vil være administrativt krevende, fordyrende for laget og vil nødvendigvis heller ikke bli mer riktig enn andre og enklere nøkler. En annen og administrativt enklere måte å gjøre det på er at RE ikke fordeler andeler av alle utgifter i laget på dette området. I stedet bruker RE inntekten for forvaltningsavgift av kortsalg til eksterne og sier at inntekten tilsvarer utgiften laget med denne delen av virksomheten. Laget flytter da bare et beløp tilsvarende inntekten over på denne utgiftsposten og sier at dette er størrelsen på denne. De resterende utgiftene deles 60/40. En tredje metode som også kan brukes er å si at hvert fiskedøgn skal bære en like stor andel av de samlede utgiftene i laget. Da finner en prisen på hvert døgn ved å dividere kostnadene på antallet solgte døgn. Utgjør fiskedøgnene RE har solgt for grunneierne eksempelvis 10% av totalt antall solgte døgn, skal også denne utgiftsposten tilsvare 10% av de samlede kostnadene i laget. Dette er også en administrativt enkel nøkkel som er lite kostnadskrevende å bruke.» Under styremøtet den 17.desember ble det nedsatt et utvalg som har drøftet denne saken. Utvalget bestod av styrerepresentantene Odd K. Kristiansen, Jan H. Tørfoss og daglig leder. Møtet avdekket at det er administrativt utfordrende å føre eksakte kostnader på partene da administrasjon i fra det ene øyeblikket til det andre forandrer karakter fra å gjelde begge parter likt, til i neste øyeblikk å bare omhandle en av partene. Sluttresultatet er ofte at det brukes betydelig med tid og ressurser på å føre eksakt tidsbruk, og at dette i seg selv blir en betydelig kostnad som stjeler verdifull tid fra å gjennomføre viktige arbeidsoppgaver. En annen viktig faktor er at ved innføring av ny fiskeordning forandrer tidsbruken karakter til å omstille Reisa Elvelag til å administreres på en ny måte. I så måte har sesongen 2015 vært et ekstraordinært år med mange nye og ukjente arbeidsoppgaver. Perioden fra slutten av 2014 til og med 2015 har derfor ikke karakter av å være bare ordinær drift, men også omstillingsarbeid. En av de mest tidkrevende oppgavene har vært å utvikle nye salgsløsninger for fiske- /døgnkort både for grunneiere og fiskeberettigede. Året 2015 vil i så måte gi et feilaktig bilde av fordelinger av kostnader sammenlignet med et «normalår» hvor fiskeordningen og rutiner er kjent fra år til år, som var tilfelle til og med fiskesesongen Side 8 av 12

9 Innstilling til vedtak 1. Saken tas opp til ny vurdering når det er besluttet hvilken fiskeordning som skal gjelde fra og med Ved en videreføring av dagens døgnkortordning vil administrasjonen og dermed tidsbruken være kjent. I så fall utarbeides det rutiner for føring av tids- og ressursbruk på partene. 2. Daglig leder gjør en skjønnsmessig mest mulig korrekt fordeling av kostnader på partene for inneværende sesong. Resultatet presenteres for styret ved årets slutt. Vedtak enstemmig Innstilling vedtatt Sak 27/15 Fordeling av døgnkort pr sone Ola Solvang har i e-post til styreleder datert den 9.april, sendt følgende henvendelse: «Det foreligger motstridende informasjon på Elvelagets nettsider, men jeg har grunn til å tro at styret/daglig leder har lagt opp til en fordeling av kort som er i strid med bestemmelsene i bruksordningen, og som dermed ikke er gyldig. Vedtektene sier: « Bygdekort (40 % av kortene i hver sone) Fiskeberettigede har rett til uttak av bygdekort, jf Bygdekortet er gratis og kan tas ut i ledig sone etter at forvaltningsavgiften er betalt. Styret fastsetter hvor mange kort den enkelte kan bestille/reservere i gangen og etablerer en rulleringsordning dersom det er stor etterspørsel etter slike kort i enkelte soner.» I enkelte soner ser det ut til at styret nå har fastsatt et antall kort som ikke kan deles Et eksempel er sone 4, der styret har fastsatt at det er 8 tilgjengelige kort, og at 5 er tilgjengelig for grunneiere, og 3 for fiskeberettigede. 5-3 tilsvarer ikke en fordeling. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for at man har gjort dette, og det er for så vidt uvesentlig. Poenget er at styret her går ut over sine fullmakter. Styrets kompetanse er som følger: Styret har fullmakt til å fastsette sonegrenser, og til å fastsette tallet på kort i hver sone. Styret kan imidlertid ikke vedta en annen partsfordeling enn den som er fastsatt i vedtektene. Styret har ikke fullmakt til å «flytte» bygdekort mellom soner - for å få regnestykker til å gå opp - slik man øyensynlig legger opp til her. Det står utrykkelig i vedtektene at delingen skal gjelde for hver sone. Begrunnelsen for dette er naturligvis at et simpelt flertall i styret ikke skal kunne flytte innenbygdsfiskere til antatt dårlige soner og Side 9 av 12

10 prioritere grunneiere i gode soner. Det er derfor helt uinteressant om delingen går opp, når man ser hele elva under ett. Jeg forventer at styret rydder opp i dette. I eksempelet som er gjengitt over kan dette, innenfor rammene av vedtektene, gjøres ved å endre antall kort i dagens sone, eller ved å endre sonegrensene. Det kan også gjøres ved å endre kortfordelingen på ukebasis. Jeg forventer også en skriftlig tilbakemelding på denne henvendelsen, slik at denne kan legges til grunn for en vurdering om å forfølge saken. Jeg vil gjerne avslutte med å påpeke, slik jeg også gjorde på årsmøtet, at det ikke tilligger styret å «tolke» lagets vedtekter. Disse vedtektene skal leses. Det er grunneiersiden som har diktert innretningen av dagens vedtekter. Dersom de nå ser at de ikke kan leve med dem, må de forsøke å endre vedtektene. Det er uakseptabelt at ulemper skapt av interne problemer på grunneiersiden legges de fiskeberettigede til byrde. Dersom det er slik at jeg har mistolket den motstridende informasjonen på lagets nettsider, beklager jeg dette. Storslett 9. april 2015 Ola Solvang» Styret i Reisa Elvelag, inkludert Solvangs egne representanter, ble i sak 16/15 presentert for hvilke utfordringer en nøyaktig fordeling 60/40 pr sone ville medføre. Styret besluttet enstemmig å vedta fordelingen som i tabellen under punkt 6. Bakgrunnen for dette var at en fordeling på 60/40 vil gi en feilaktig fordeling av fiskekort for begge parter. Årsaken er at dagens vedtatte soneinndeling medfører at enkelte soner er lengere enn andre. Det betyr at ved en ensidig fordeling av døgnkort på 60/40, så vil det bli flere fiskere som skal fordele seg på kortere strekninger i de korte sonene sammenlignet med de lange sonene. I en slik fordeling er dermed ikke fisket fordelt i henhoid til elvelengde. I fordelingen av kort har Reisa Elvelag tatt utgangspunkt i følgende: 1. Det skal selges inntil 200 kort/døgn 2. Grunneiernes andel av kortene for hele elva er 60 %, hvilket utgjør 120 kort/døgn. Fiskeberettigedes andel skal utgjøre 80 kort/døgn, eller 40 % av totalt antall døgn. 3. Kortene som tildeles grunneiere tar utgangspunkt i grunneierens andel totalt, jf Eksempelvis vil en eiendom med en andel på 0,315 få tilgang på 0,495 kort/døgn. Denne andelen vil i så fall utløse 0,33 kort/døgn for fiskeberettigede. Reisaelva består av mange eiendommer med tilsvarende andel, helt ned til eiendommer som har under 1 døgnkort pr sesong. Samlet blir dermed andelen døgn til grunneiere på en gitt dato ikke nødvendigvis et tall som gjør det mulig å tillegge de fiskeberettigede eksakt 40 % i en sone, eller grunneiere eksakt 60 % i en sone. Som et resultat av dette har det vært nødvendig å avrunde tallene for å få en rettferdig fordeling av døgnene for elva sett under ett. Side 10 av 12

11 5. For å få det samlede fordelingen 60/40 for hele elva til å gå opp, har vi valgt å i noen soner tillegge de fiskeberettigede mer enn 40 % og i noen tilfeller mindre enn 40 %. Det samme er tilfelle for grunneiere. Samlet blir fordelingen av kortene som følger: Grunneiere Fiskeberettigede Sum/sone % - andel GE 2 % andel FB 3 Sone ,6 39,4 Sone ,0 40,0 Sone ,0 40,0 Sone ,5 37,5 Sone ,6 36,4 Sone ,6 36,4 Sone ,5 37,5 Sone ,0 40,0 Sone ,1 42,9 Sone ,6 44,4 Sone ,6 44,4 Sone ,1 42,9 Sone ,5 37,5 Sone ,5 37,5 Sone ,0 50,0 Sone ,0 40,0 Sone ,1 42,9 Sone ,5 37,5 Sone ,0 40,0 Antall kort/døgn Sum andel 60,00 40,00 Solvangs gir uttrykk for at et simpelt flertall i styret ikke skal kunne flytte innenbygdsfiskere til antatt dårlige soner og prioritere grunneiere i gode soner» Det har ikke vært vår hensikt og er ikke et ønske å forfordele noen av partene, men å sørge for at fisket blir fordelt på elvemeter med utgangspunkt i dagens soneinndeling, og at fisket totalt sett blir fordelt i 60/40. Vi vil derfor avvise denne påstanden på det sterkeste, og viser blant annet til at de fiskeberettigede har fått mer enn 40 % i sonene 9 og 10 for sesongen 2015, som årlig er blant de beste fangstsonene. Videre har fiskeberettigede en større andel enn 40 % i sonene 11, 12, 15 og GE=grunneiere 3 FB=fiskeberettigede Side 11 av 12

12 Innstilling til vedtak Vedtak i sak 16/15 endres ikke. Vedtak enstemmig 1. Hvis mulig ut fra tidsaspektet så flyttes døgnkort for fiskeberettigede fra sone til sone slik at fordelingen blir så tilnærmet 60/40 som mulig. Hvis det ikke er mulig står fordelingen som i sak 16/ Antall kort pr sone og fordelingen av disse vurderes på nytt når fiskereglene evalueres. Sak 28/15 Utbetaling av styrehonorar og tapt arbeidsfortjeneste Styrets representanter har stilt spørsmål om inndekking av tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med deltakelse på styremøter i regi av Reisa Elvelag. Videre er det stilt spørsmål om hvilke satser som gjelder for styrehonoraret, som ikke har vært justert i en årrekke. Vedtak Saken utsettes til senere behandling av årsmøtet. Moen, 8.mai 2015 Kåre Rasmussen, Leder Side 12 av 12