Informasjon i forbindelse med brudd i forhandlinger om ny hovedtariffavtale særlig om beredskap ved eventuell streik

Transkript

1 Informasjon i forbindelse med brudd i forhandlinger om ny hovedtariffavtale særlig om beredskap ved eventuell streik Det er brudd med 12 av 20 arbeidstakerorganisasjoner i forhandlingene om ny hovedtariffavtale. Som følge av dette skal partene til mekling hos Riksmeklingsmannen 23. og 24. september. Disse sidene vil fortløpende oppdateres med all relevant informasjon i den forbindelse, og særlig om beredskap dersom meklingen ikke skulle føre frem og det blir streik. Organisasjoner som har gått til brudd Akademikerforbundet Delta Den norske kirkes presteforening Det Norske Diakonforbund Fagforbundet Fellesorganisasjonen Forskerforbundet Kateketforeningen NITO Norsk Sykepleierforbund Parat Utdanningsforbundet Meklingen Mekling vil foregå 23. og 24. september i Riksmeklingsmannens lokaler. Representanter for KA og de aktuelle arbeidstakerorganisasjonene vil møte, og mekler vil være lagdommer i Frostating lagmannsrett Mats Stensrud. Meklingen holdes for lukkede dører, det blir ikke gitt noen informasjon om innholdet i forhandlingene før meklingen er avsluttet. Beredskapsgruppe telefon og e-post KA har opprettet en beredskapsgruppe i forbindelse med bruddet. Følgende personer kan kontaktes ved spørsmål: Steinar Moen, forhandlingssjef, steinar.moen@ka.no, Geir Winters, advokat, geir.winters@ka.no, Ingrid B. Tenfjord, Advokat, ingrid.tenfjord@ka.no, Kjersti Østland Tveit, Rådgiver, kjersti.tveit@ka.no, Egen e-post for beredskap/streik: tariff2010@ka.no Egen beredskapstelefon: (døgnbemannet i tilfelle streik - ikke operativ før eventuelt brudd i meklingen). Beredskapstelefonen vil kun opprettes dersom mekling ikke skulle føre frem. For spørsmål før denne tid kan de andre numrene ovenfor benyttes i vanlig kontortid, send også gjerne spørsmål på en av e-postadressene som er oppgitt. Side 1 av 8

2 KAs kontaktperson hos hver arbeidsgiver KA har sendt ut informasjon om oppretting av kontaktpersoner i hver enkelt virksomhet som har ansatte som er medlem av en arbeidstakerorganisasjon i brudd. Denne kontaktpersonlisten vil benyttes aktivt ved en eventuell streik for informasjon om utvidelser, dispensasjoner, praktisk tilrettelegging, permitteringer og annet. Dersom din virksomhet ikke har fått meldt inn kontaktperson, bes dette utført snarest. Ved eventuelle spørsmål om kontaktpersonlisten, ta vennligst snarest kontakt med Kjersti Østland Tveit på telefon , eller e-post tariff2010@ka.no. Lokal kontaktperson for hver organisasjon Vi ber om at virksomhetene snarest avklarer med organisasjonene hvor virksomheten har medlemmer hvem som er lokal kontaktperson for organisasjonen i tilfelle arbeidskamp. Dette er svært viktig å ha oversikt over i forkant særlig med tanke på planlegging av dispensasjonssøknader og videre drift av virksomheten. Ta kontakt med den enkelte organisasjons lokale ledd for å få oppgitt navn på den som skal være kontaktperson ved eventuell streik og hvor eventuelle dispensasjonssøknader skal sendes. Sørg for å få nødvendig kontaktinformasjon, vi antar at mye kommunikasjon vil kunne foregå pr e-post. Dersom det ikke er mulig å finne kontaktperson, så kan den respektive arbeidstakerorganisasjonen sentralt kontaktes. Plassoppsigelse og plassfratredelse Det er meldt såkalt kollektiv plassoppsigelse for cirka arbeidstakere i organisasjonene i brudd. For de som har meldt plassoppsigelse, gjelder dette samtlige av disse organisasjonenes medlemmer. Det vil si at alle medlemmer i disse organisasjonene kan tas ut i streik dersom det blir brudd i meklingen. Plassoppsigelse må være gitt senest 14 dager før arbeidskamp (streik) kan iverksettes, og er et vilkår for at streik skal være lovlig. Denne fristen er hjemlet i arbeidsmiljøloven og HA 6-1 a). Før meklingen er avsluttet vil streik ikke være et lovlig virkemiddel. Den endelige oversikten over hvilke arbeidstakere som eventuelt tas ut i streik (såkalt plassfratredelse) må gis med minst 4 dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meglingen etter arbeidstvistloven 36, jf. Hovedavtalen 6-1 b). Ved en eventuell utvidelse av streik må dette varsles med nye 4 dagers frist forutsatt at disse nye arbeidstakerne allerede er omfattet av plassoppsigelsen. Første mulige dag for streik er lørdag 25. september. Plassfratredelsen med navn på arbeidstakerne skal varsles direkte til hver enkelt arbeidsgiver. Dette skal skje til arbeidsgivers utpekte representant innenfor virksomhetens kontortid, og det skal kvitteres på at varselet er mottatt. Rutiner rundt dette må avklares nærmere lokalt, se også om temaet lengre nede på denne siden. Drift av virksomhet i streik kartlegging Alle arbeidsgivere må gjøre en kartlegging av hvilke virkninger en eventuell streik kan få i virksomheten. Dette gjør at hele virksomheten er forberedt på de ulike scenarier som kan forekomme ved en streik, og lettere kan sette inn aktuelle tiltak ved problemer som kan oppstå. En slik plan kan inneholde blant annet avklaring av hvem som har fullmakter til å fatte ulike vedtak, hvem det bør søkes dispensasjon for, hvem som er ansvarlig for driften under streik, hvem som har kontakten mot arbeidstakernes representanter, kommunen og KA, Side 2 av 8

3 oversikt over hvem som kan utføre de streikendes oppgaver samt mulige alternative arbeidsoppgaver for de uorganiserte og andre som ikke er i streik. Husk at også daglig leder eller kirkeverge som er organisert kan tas ut i streik, og det er viktig å ha en plan for hva som da skal gjøres. Vær oppmerksom på at det ikke er uproblematisk å delegere kirkevergens oppgaver til folkevalgte, så som fellesrådet. Det er utfordrende å drive en virksomhet hvor noen av arbeidstakerne er i streik. Hvordan skal man gjennomføre en begravelse uten graveren? Ferdigstille prosjekter til kontraktsfestet frist uten fagfolk? Gjennomføre leir eller utflukt uten ledere? Bryllup uten organisten? Drive barnehage uten renholder eller pedagogisk personale? Reglene for når man kan overta en annen persons arbeid gjennomgås nedenfor. Dersom det ikke lengre er mulig å drive virksomheten på forsvarlig vis på grunn av streik, slik at hele eller deler av denne må stenges, vil det være aktuelt for arbeidsgiver å permittere øvrige arbeidstakere. Informasjon til publikum og media De fleste av KAs medlemmer er offentlige organer, og bør derfor være oppmerksom på at publikum gjerne vil forvente mer av informasjon og åpenhet enn av private aktører. Det er derfor svært viktig at aktuelle ressurspersoner hos hver enkelt arbeidsgiver, både folkevalgte og ansatte, er forberedt på å gi god informasjon utad. For de av KAs medlemmer som er offentlige organer må man være oppmerksom på den rollen man har som offentlig tjenesteyter, særlig knyttet til den samfunnsoppgaven fellesrådet har ift. begravelser. Også kommunen må holdes fortløpende oppdatert på konsekvenser av en eventuell streik. Det må gis informasjon om hvilke funksjoner som er unntatt fra streik, for eksempel begravelser, samt om hvilke (om noen) avdelinger/kontorer som er stengt eller har redusert drift. Større virksomheter bør ha en egen mediakontakt i tilfelle streik, som alle henvendelser skal gå til. Dispensasjon fra streiken Før streik iverksettes skal organisasjonene snarest mulig forhandle om unntak fra streik for personer eller grupper som er nødvendige for at ikke tredjemanns interesser skal skades på en utilbørlig måte, jf. HA 6-2. Dersom enighet ikke oppnås, skal tillitsvalgte bringe saken inn for sine respektive forbund, som med bindende virkning for sine medlemmer fastsetter om og, i tilfelle, hvilke personer/grupper som holdes utenfor den aksjon som tenkes iverksatt. Arbeidsgiver bør ta initiativet til disse forhandlingene. Oppdatering : Det forusettes at søknad fra arbeidsgiver behandles umiddelbart, og at svar kan gis så snart som mulig, senest innen en dag. Dette er viktig både for at arbeidsgiver skal kunne ha tid til å innrette seg etter konklusjonen, og ha tid til at et ev. avslag kan behandles av partene sentralt. Når det er avklart hvilke arbeidstakere som er omfattet av plassfratredelsen må arbeidsgiver straks sette opp en oversikt over hvilke arbeidstakere man anser at bør unntas fra streiken, og deretter søke dispensasjon for disse. Det er ikke slik at det kan søkes dispensasjon ved enhver Side 3 av 8

4 ulempe enhver streik vil ha konsekvenser. Den vanligste grunnen til å søke dispensasjon er hensynet til å beskytte liv og helse samt alvorlige følger for tredjemannsinteresser. KA anser i utgangspunktet at det klart må gis dispensasjon/generelt unntak for å gjennomføre begravelser. Disse er både av stor samfunnsmessig betydning; de er knyttet til liv og helse, samt at det vil få svært negativ innvirkning på enkeltstående tredjemannsinteresser dersom de ikke gjennomføres. Det kan også være aktuelt å vurdere vielser ut ifra de store ringvirkningene det vil ha for enkeltpersoner dersom brylluper planlagt i lang tid ikke kan gjennomføres. I tillegg må alle virksomheter ta en egen vurdering av aktuelle deler av virksomheten som bør vurderes unntatt/søkes dispensasjon for. Vær oppmerksom på at det i utgangspunktet ikke skal gis såkalt partiell dispensasjon altså kun for å utføre enkeltoppgaver. Det er heller ikke anledning til å inngå avtale om dispensasjon med vilkår, for eksempel at organisasjonene i bytte mot dispensasjon får kontorplass for streikekomiteen. Konsekvenser for streikende arbeidstakere De streikendes lønn skal stoppes. Det skal ikke sendes opphørsmelding til NAV ved streik og lockout, kun ved permittering. Dersom det unntaksvis har forekommet partiell arbeidsnedleggelse må det beregnes hvor mye av lønnen som skal utbetales. Når streiken er over skal for lite utbetalt lønn etterbetales, og for mye utbetalt lønn kan trekkes fra lønn/feriepenger iht. aml nr. 2 f). Arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen fra dato for plassfratredelse. Dersom det i ettertid viser seg at streiken varte mindre enn én måned, skal arbeidstakerne etterinnmeldes fra utmeldingstidspunktet Sykelønn og foreldrepenger utbetales ikke for streikende arbeidstakere disse må henvende seg til NAV for utbetalinger. Ferieloven gjelder i utgangspunktet på vanlig måte, og ferie som er fastsatt skal avvikles og feriepenger utbetales, jf. ferieloven 9 (5). Arbeidsgiver kan også varsle ferie med de vanlige frister. Det er ikke anledning til å si opp sin stilling individuelt for de arbeidstakere som omfattes av plassoppsigelser dette må avvente til etter arbeidsstansens opphør. Når individuell oppsigelse er levert før plassoppsigelsen, fortsetter oppsigelsestiden å løpe. Sluttattest skal ikke gis til arbeidstakere som omfattes av plassoppsigelse. Arbeidstaker kan ikke ta nytt arbeid hos samme arbeidsgiver mens streiken varer. Arbeidstaker plikter å levere fra seg nøkler, transportmidler, passord og annen informasjon som er nødvendig for drift av virksomheten. Arbeidstaker i streik har ikke uten arbeidsgivers samtykke adgang til arbeidsplassen. Planlagt avspasering går som vanlig. Utvalgsarbeid Ansettelser og annet som etter Hovedavtalen skal kunne gis uttalelser til fra tillitsvalgte, går sin gang. Arbeidsgiver sender innkalling til de tillitsvalgte, og om disse velger å ikke møte på grunn av streik, kan ansettelse foretas uten deres uttalelse. Møter i arbeidsmiljøutvalg kan imidlertid ikke finne sted uten representanter for arbeidstakerne. Side 4 av 8

5 Arbeid under en streik - streikebryteri Organiserte arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik har arbeidsplikt på vanlig måte. Uorganiserte arbeidstakere har også rett og plikt til å fortsette sitt arbeid under en streik, jf. også avsnitt nedenfor. Dersom ikke-streikende arbeidstakere blir satt til å utføre arbeidsoppgaver i de streikendes sted, eller det ansettes nye arbeidstakere i de streikendes sted, vil dette normalt anses som streikebryteri, og må således ikke finne sted. Unntak for ledere øverste leder, mellomleder/ linjeleder Etter hovedavtalen kapittel B, 8-2 er arbeidsgiver definert slik: Menighetsrådet/fellesrådet eller den som er delegert slik myndighet Styret/representantskap, eller den som er delegert slik myndighet Den som i arbeidsgivers sted leder den enkelte virksomhet i samsvar med gitte fullmakter. Kirkevergen betraktes iht. siste kulepunkt i nevnte bestemmelse som arbeidsgivers representant. Også mellomleder/linjeleder kan anses som arbeidsgivers representant, og kan således utføre oppgaver i stedet for en underordnet som er tatt ut i streik. Forutsetningen er at det til vanlig foreligger et reelt lederansvar for de oppgavene lederen måtte overta fra underordnede. Frivilliges rolle Det er noe uklart i hvilken grad frivillige kan overta arbeidsoppgaver som ellers ville ha blitt utført av den/de som er tatt ut i streik, uten at dette vil være en form for streikebryteri. Dersom for eksempel foreldre eller andre frivillige på eget initiativ overtar oppgaver som ellers ville ha blitt utført av fellesrådsansatte, for eksempel for å avvikle en leir, kan foreldrene neppe oppfattes som streikebrytere. Forutsetningen er at fellesrådets ansatte ikke har deltatt i organisering av en slik løsning. KA vil anbefale at det utvises forsiktighet mht. å la frivillige utføre arbeid som ellers ville ha blitt utført av en tilsatt som er tatt ut i streik. Ikke-organiserte arbeidstakere For arbeidstakere som ikke er organisert, eller som er organisert i andre forbund enn de som er i brudd, fortsetter i utgangspunktet arbeidsplikt og lønnsutbetaling på vanlig måte. Det er også anledning til å gi disse andre oppgaver enn de vanligvis utfører, så lenge oppgavene kan sies å gå inn under vedkommendes arbeidsområde. Dette er særlig aktuelt dersom vedkommende arbeidstaker er avhengig av arbeidstakere i streik for å utføre noen av sine vanlige oppgaver. Permittering Dersom arbeidstakere som følge av streiken ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte, kan arbeidsgiver permittere disse. Ved permittering fritas arbeidstaker midlertidig for sin arbeidsplikt, og lønnen vil opphøre. Hjemmel for permittering finnes i HA 13. Før permittering varsles, skal spørsmålet drøftes mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte, med undertegnet protokoll fra drøftingene, jf. HTA 13-2 d). Side 5 av 8

6 Det skal gis minst 14 dagers varsel ved permittering. Ved arbeidskonflikt er det anledning til å gi betinget varsel altså knyttet opp til en mulig streik, og uten at det kreves angitt nøyaktig hvilke arbeidstakere som omfattes. Imidlertid skal alle arbeidstakere som kan bli omfattet gis personlig varsel, og de som skal permitteres må deretter snarest mulig få endelig underretning om tidspunkt for fratredelse. Før permittering iverksettes skal det også vurderes om arbeidstaker kan gis annet relevant arbeid og derved sysselsettes på rasjonell måte. Det vil i utgangspunktet kun være der hele eller deler av virksomheten må stenge at permittering vil være aktuelt. KA regner med at dette i vår sektor vil være mest aktuelt for barnehagene. Det kan tenkes at barnehager må stenge helt eller delvis dersom det ikke er nok personale til å opprettholde forsvarlig drift, eller at for eksempel renholdspersonale tas ut i streik. KA ber derfor om at arbeidsgivere for barnehager vurderer spesielt om det kan bli aktuelt med permittering, og at man også tar med i vurderingen om betinget permitteringsvarsel bør leveres allerede på nåværende tidspunkt. Også alle andre arbeidsgivere må vurdere om det kan bli aktuelt med permittering i virksomheten i tilfelle streik, og eventuelt sørge for betinget permitteringsvarsel. Husk at det er en frist på minimum 14 dager for permittering, mens plassfratredelse kan varsles med en frist på 4 dager så lenge plassoppsigelsen er levert. Det er imidlertid viktig å huske på før permittering iverksettes at dette vil kunne få store konsekvenser for enkeltarbeidstakere, ettersom disse i de fleste tilfeller ikke vil ha krav på dagpenger. Gjennomfør derfor en nøye vurdering av om det er mulig å rasjonere driften eller sette vedkommende til annet arbeid. Lønnsnemnd Dersom første mekling ikke fører frem, kan Riksmeglingsmannen eller partene i fellesskap når som helst kreve forhandlingene gjenopptatt. Partene kan også i fellesskap bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda, såkalt frivillig lønnsnemnd, jf. lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Skulle partene verken bli enige om resultatet eller om å bringe saken inn for frivillig nemnd, kan det bli vedtatt tvungen lønnsnemnd/voldgift. Dette gjøres i lovs form av Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Tvungen lønnsnemnd kan finne sted når store samfunnsmessige interesser står på spill. Særskilt om gudstjenester og kirkelige handlinger For mange vil det kunne bli et konkret spørsmål om gudstjenester og kirkelige handlinger kan gjennomføres dersom organist/kantor, klokker eller kirketjener er tatt ut i streik. Det er ikke enkelt å avklare dette kategorisk på sentralt nivå, det må gjøres noen konkrete vurderinger hvert enkelt sted. De fleste kirkemusikerne er organisert i MFO, som ikke gikk til brudd under forhandlingene. Vi antar likevel at det kan være noen kirkemusikere som er organisert i organisasjoner som har meldt plassoppsigelse. Den umiddelbare konsekvensen av at en kirkemusiker er i streik, er at gudstjenesten/den kirkelige handlingen gjennomføres uten musikalsk ledelse og at framføring av musikk/ledsagelse av fellessang fra orgel mv. uteblir. Dette gir ikke grunnlag for å avlyse samlingen. Når det gjelder ev. frivilliges bidrag, viser vi til tekst ovenfor om dette. Side 6 av 8

7 Klokkere har ingen spesifikke oppdrag under gudstjenester og kirkelige handlinger i hht Gudstjenesteboka, men klokkere kan ha oppgaver som andre steder ivaretas dels av kirketjener, dels av frivillige. Vi antar at det ikke vil kunne betraktes som streikebryteri at f.eks presten selv leser tekster eller gjør det praktiske rundt dåp/nattverd. Kirketjenere har normalt et særskilt ansvar for praktisk tilrettelegging av kirkerom/kapell for gudstjenester og kirkelige handlinger. I utgangspunktet gjelder at arbeidsgiver ikke kan beordre andre ansatte til å utføre en steikende kirketjeners arbeid, eller engasjere frivillige til å gjøre det samme. Vi legger til grunn at alle ansatte har nøkkel/kode mv til kirkerom/kirkehus, slik at det ikke byr på problemer å låse opp til bruk. Dersom det er vanlig at frivillige normalt har en rolle ved gjennomføring av gudstjenester, som f.eks utdeling av salmebøker/agenda, assistanse ved dåp/nattverd mv, kan denne praksisen fortsette. Er det helt konkrete funksjoner som kirketjener i streik utelukkende har som oppgave, kan ikke disse oppgavene bli utført. Det må foretas en vurdering om de aktuelle arbeidsoppgavene er av en slik art at gudstjenesten må avlyses, eller om gudstjenesten kan gjennomføres f.eks uten klokkeringing eller uten bruk av lydanlegg. Når det gjelder brannvern, viser vi til FOR nr 847 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning som regulerer krav til brannvern. Kirkehus er normalt definert som «særskilt brannobjekt», se forskriftens kapittel 3. Det er øverste leder/kirkeverge som er sikkerhetsansvarlig i virksomheten. Alle ansatte skal ha nødvendig brannvernopplæring, jf. forskriftens 3-3. I forhold til hvilke krav som stilles ved den enkelte kirke, og hvor mange medarbeidere/frivillige som har nødvendig opplæring for f.eks å lede en evakuering, må kirkevergen, ev. i samråd med lokale brannvernmyndigheter, vurdere om det er forsvarlig å gjennomføre arrangementer i kirke/forsamlingshus dersom kirketjenere tas ut i streik. Vi legger til grunn at der det tidligere er gjennomført samlinger uten pliktig tilstedeværelse av kirketjener (korøvelser, konfirmanttimer etc), så kan denne praksisen fortsette. Tilsvarende vil gjelde for begravelser (den kirkelige handlingen i kirke/kapell), planlagte vielser og ev. for egne dåpsgudstjenester. KA anbefaler at virksomheten går gjennom ulike konsekvenser en ev. streik kan få for gjennomføring av gudstjenester og kirkelige handlinger med prost/sokneprest(er), for å være best mulig forberedt. Særskilt om gravlegging/kremasjon Som nevnt ovenfor, legger KA til grunn at fellesrådet søker om dispensasjon for ansatte som er tatt ut i streik slik at det er mulig å planlegge og gjennomføre begravelser/kremasjoner. Dersom dispensasjon ikke innvilges, og dette heller ikke løses mellom de sentrale parter i hht HA 6-2 b), må fellesrådet respektere dette, og sørge for nødvendig informasjon til alle involverte: andre ansatte, pårørende, begravelsesbyrå, prester, ev. lokale media. Dersom streiken medfører overskridelse av 8-dagersfristen i hht gravferdsloven 12 må fellesrådet rapportere dette til kommunens helseledelse. Dette skal også rapporteres til KA gjennom den elektroniske rapporteringsrutinen som blir etablert i tilfelle streik. KA må også samtidig ha informasjon om når kapasiteten på kjølerom for kister antas å bli fylt opp. KA vil stå i kontakt med aktuell myndighet for kontinuerlig å vurdere slike situasjoner. Særskilt om barnehager Side 7 av 8

8 Flere av KAs medlemmer er/har barnehager. Det er umulig å forutse virkningene av en streik før endelig streikeuttak er varslet. Likevel kan det sies ut ifra de lovbestemte/formelle kravene til ulike områder samt erfaring fra andre tariffområder at det kan bli aktuelt å stenge barnehager. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv har konkrete krav til blant annet renhold, og barnehageloven har krav til bemanning og pedagogisk personale. Her må vurderingene tas fortløpende: Dersom virksomhetene ikke lengre kan oppfylle kravene på ett eller flere områder, må barnehagen stenges, eller eventuelt kan avdelinger slås sammen dersom det fremdeles er mulig å opprettholde en forsvarlig drift i noen avdelinger. Kommunen er aktuell myndighet å kontakte for å avklare om barnehagen fortsatt kan drives, jf. barnehageloven 10. Stenging av barnehager kan potensielt ha store negative konsekvenser for foreldrene. Det er derfor veldig viktig at det fokuseres på god informasjon til disse i forkant. Dersom barnehagen har ansvar for barn med spesielle behov er det viktig å avklare løsninger for disse spesielt. Ved stenging kan permittering av de ansatte raskt bli aktuelt se mer informasjon om permittering ovenfor. Husk særlig på plikten til å vurdere om arbeidstakerne kan sysselsettes på annet vis av arbeidsgiver i perioden. Mer informasjon KA anbefaler sine medlemmer å anskaffe heftet Streik Forholdsregler ved arbeidsnedleggelser og annen arbeidskamp. Her gjennomgås regelverk, gode råd og aktuelle eksempler. Heftet er skrevet for KS-sektoren, men er i de fleste tilfeller sammenfallende med regelverket som gjelder for KAs medlemmer. Heftet kan kjøpes hos Kommuneforlaget, se lenke til høyre. Side 8 av 8