EVALUERING AV ETABLERERTJENESTEN I AKERSHUS For Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge

Transkript

1 Utarbeidet for Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge Januar juni 2016 EVALUERING AV ETABLERERTJENESTEN I AKERSHUS For Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge 1

2 KUNDE Akershus fylkeskommune Innovasjon Norge KONTAKTPERSON Janne Kristin Svegården Gry Elisabeth Monsen TEMA SELSKAP FORFATTERE Evaluering av etablerertjenesten i Akershus Analyse & Strategi Kunnskapsparken Bodø Pål Viggo Mortensen (KpB) Magnus Jul Røsjø (A&S) Therese Holm Thorvaldsen (A&S) DATO

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning og bakgrunn... 9 Rapportens oppbygging Evalueringens innhold og metoder Målsettinger og målgrupper Programteori Evalueringens avgrensning Evalueringsmetode Om etablerertjenesten i Akershus Asker og Bærum Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Resultater og vurderinger av problemstillinger Det mangler en tydelig målstruktur Etablerertjenesten er et lavterskel breddetilbud Brukerne har stor nytte av aktivitetene som tilbys Aktivitetenes betydning for brukerne har gått noe ned siden Ressursbruk og driftsmessig effektivitet Kommunenes øvrige rolle og involvering i etablerertjenesten Organisering, arbeidsdeling og roller Informasjon og profilering Digitalisering av tjenestene? Samarbeid mellom etablerertjenesten og andre aktører Kvantitative effekter av etablerertjenesten, og/eller andre forhold? Vurdering av måloppnåelse Presisering av metoden for vurdering av måloppnåelse Vurdering av rammebetingelser for måloppnåelse Vurdering av aktiviteter Vurdering av måloppnåelse for resultatmål Vurdering av måloppnåelse for effektmålene Alternativanalyse Etablerertjenesten i to andre fylker Krav til etablerertjenesten i Akershus Alternative justeringer Hoveddtrekk fra analysen Oppsummering av alternativanalysen Samlet vurdering av etablerertjenesten i Akershus, og innspill til veien videre Vurdering av måloppnåelse for etablerertjenesten Vurdering av øvrige problemstillinger Innspill til fremtidig organisering Innspill til nye elementer i tjenesten fremover Vedlegg

4 4

5 SAMMENDRAG KORT OM TJENESTEN OG OPPDRAGET Etablerertjenesten i Akershus skal være et tilbud til alle i fylket som ønsker å etablere egen bedrift. Hensikten er å bistå gründere tidlig i etableringsfasen, ved å tilby gratis kurs og veiledning. Siden 2009 har etablerertjenesten i Akershus vært drevet som en desentralisert tjeneste i fire delregioner: Asker og Bærum, Øvre Romerike, Nedre Romerike og Follo. Ordningen var et pilotprosjekt frem til 2011, da ble ordningen evaluert sammen med den mer sentraliserte modellen i Østfold. Utfallet av evalueringen ble at Akershus besluttet å videreføre etablerertjenesten som en desentralisert tjeneste. Akershus fylkesting har gjort følgende vedtak (16.614): Det legges frem en sak med evaluering av etableretjenesten. I denne sammenheng vurderes brukernes opplevelser av tjenesten, resultater og bruken av personlig veiledning vs. nettbaserte tjenester. På bakgrunn av dette tildelte Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge Analyse & Strategi og Kunnskapsparken Bodø et oppdrag med å evaluere etablerertjenesten for perioden Det ble gitt følgende hovedføring for evalueringen: Hovedformålet med evalueringen er å vurdere innhold, organisering, ressursbruk, nettverk og samarbeidsformer samt omfang av etablerertjenesten med det formål å skape et grunnlag for beslutning om hvordan tjenesten skal driftes i framtiden. Arbeidet med evalueringen er gjennomført første halvår I tillegg til dokumentstudier og løpende kontakt med oppdragsgiver, er det hentet inn informasjon om etablerertjenesten gjennom dybdeintervjuer og spørreundersøkelser. Ettersom både etablerertjenestens organisering og innhold er gjenstand for vurdering, legges det vekt på læringsaspektet fra denne perioden. I en alternativanalyse er det sett spesielt på mulige alternative grep knyttet til utformingen av tilbudet og organisering av tjenesten. BRUKERNES OPPLEVELSE AV TJENESTEN Etablerertjenesten i de fire delregionene tilbyr faglig bistand (veiledning) og opplæring for nyetablerere på generelt grunnlag (grunnkurs og temakurs). I tillegg tilbys det et spesialtilbud beregnet for «oppfølging av etableringer med spesielt potensial og/eller faglig behov 1.» Alle tjenestene markedsføres via en felles nettside, Det er om lag 1000 brukere som benytter seg av disse tjenestene årlig. I en spørreundersøkelsen rettet mot deltakere på ulike aktiviteter i regi av etablerertjenesten i perioden , er brukernes syn på følgende problemstillinger blitt kartlagt: Innhold, kvalitet og opplevd nytte og effekt av tjenesten Informasjon og synlighet Samarbeid med andre aktører Spørreundersøkelsen fikk 630 svar av totalt mottakere av tjenesten, hvilket gir en svarprosent på 25 %. Dette gir en pålitelighet på 95% med feilmargin på 3,4 %, noe som er å anse som bra med tanke på 1 Fra «Samarbeidsavtale Finansiering og drift av etablerertjeneste »,

6 representativitet. Det vil si at vi vil kunne være 95% sikker på at dersom alle hadde svart, ville svarene falle innenfor +/- 3,4 % av svarene i undersøkelsen. Resultatene av undersøkelsen viser at respondentene jevnt over har stor nytteverdi av aktivitetene de har deltatt på. Mest fornøyd er de som har deltatt på grunnkurs i etablering. Likevel oppgir kun en fjerdedel at de er villige til å betale for tjenesten. Det er en relativt stor andel som mener at aktivitetene alene ikke gjør dem godt rustet til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift. Dette til tross for at de i aller høyeste grad er fornøyd med tilbudet. Det kan tyde på at de anser andre utenforliggende forhold som mer avgjørende for lønnsomhet og levedyktighet enn det de får med seg gjennom etablererveiledningen. Sammenlignet med evalueringen fra 2011, har brukernes nytteverdi sunket noe. Dette kan skyldes utvalget eller andre utenforliggende faktorer. Da tjenesten i løpet av perioden har gjennomgått forbedringstiltak, var det forventet at den opplevde nytteverdien var stabil eller økende. MÅLOPPNÅELSE FOR ETABLERETJENESTEN I PERIODEN I samarbeidsavtalen mellom det regionale partnerskapet og de fire delregionene står det nedfelt følgende mål for tjenesten: Gjennom forpliktende samarbeid om etablering, finansiering og drift av en veiledningstjeneste for etablerere, vil partene i fellesskap bidra til å øke antall nyetableringer og styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres. For å vurdere graden av måloppnåelse, har vi brukt statistikk for hele Akershus og gjort en kvalitativ vurdering av hvordan rammebetingelser for tjenesten, og de aktiviteter som har vært gjennomført, legger til rette for å nå disse målene. Basert på statistikken for antall nyetableringer, og etablerertjenestens gode evne til å nå ut til potensielle etablerere, mener vi det er god grunn til å anta at etablerertjenesten kan ha bidratt positivt til den statistiske økningen i antall nyetableringer. En mer konsis konklusjon kan vi ikke trekke, da det kun er om lag en sjettedel av nyetableringene i Akershus som har benyttet seg av tilbud fra etablerertjenesten. Statistikken som måler lønnsomhet og levedyktighet, viser at bedriftene i Akershus er mer lønnsomme, og mindre levedyktige enn det nasjonale snittet. Siden vi innenfor prosjektet ikke har hatt anledning til å ta ut regnskapstall for de virksomhetene som har benyttet seg at tjenesten, kan vi ikke si noe presist om etablerertjenestens påvirkning på levedyktighet og lønnsomhet. Det er imidlertid ingen tvil om at etablerertjenesten har levert nyttige tjenester til oppstartbedrifter i programperioden fra 2012 til Undersøkelsene viser at operatørene har levert gode tjenester, og har utviklet et velfungerende samarbeid seg imellom. Likevel, grunnet mangelfulle data om bedriftene som har benyttet seg av tilbudet, og påvirkningen fra utenforliggende forhold, kan vi si lite om omfanget av etablerertjenestens bidrag for å nå målene fra samarbeidsavtalen. Dette kommer først og fremst av at målstrukturen ikke legger til rette for å kunne konkludere på måloppnåelse for tjenesten, og at det har vært gjort lite systematisk arbeid for å følge opp over tid bedrifter som har benyttet seg av tilbudet. ORGANISERING OG ROLLEFORDELING Akershus fylkeskommune er prosjekteier for etablerertjenesten i Akershus. Den er organisert som en regional tjeneste ved at oppgaven knyttet til etablererveiledning utføres av de fire delregionene i fylket. Delregionene, 6

7 representert ved regionrådene SNR, ØRU, Follorådet og Asker & Bærum rapporterer til prosjekteier. Føringer for at det skal være tilnærmet likt tilbud på de fire stedene, samt forventninger til leveranser, er nedfelt i en felles samarbeidsavtale mellom Akershus fylkeskommune 2 og delregionene i Akershus. Delregionene har igjen kontrakt med operatører, som har det operative ansvaret for tilbudet i den enkelte region. Operatørene har en felles gruppe der de kan dele erfaringer, luke ut overlappende tilbud og diskutere videreutvikling av tilbudet. Det er videre nedsatt en koordineringsgruppe med Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge og regionrådsrepresentanter, der saker bringes inn på et overordnet nivå. Koordineringsgruppen fungerer også som arena for nye forslag og behandling av innspill fra operatører vedrørende videreutvikling av tilbudet. En intensjon med etablerertjenesten er at den skal bidra til å styrke kommunenes rolle som førstelinjetjeneste innen næringsutvikling. Kommunenes rolle og bidrag inn i etableretjenesten er imidlertid ikke definert, og deres deltagelse og involvering varierer kraftig, både mellom delregionene og innad i den enkelte delregion. Gjennom intervjuer kommer det frem at både regionrådsrepresentanter, operatører og Akershus fylkeskommune er fornøyde med dagens regionale ordning. De mener at tilbudet til den enkelte bruker blir bedre når utfører kjenner til muligheter og utfordringer for det lokale næringslivet. Kommunene på sin side oppfatter at det regionale samarbeidet fungerer greit, men at det det kunne vært bedre koordinert. Operatørene etterlyser en sterkere styring fra Akershus fylkeskommune som eier, mens fylkeskommunen på sin side understeker at intensjonen har vært å la tilbudet og tjenestene i delregionene utvikle seg uten for mange føringer med sikte på erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og overføring av «best practice» delregionene imellom. TILBUDET: PERSONLIG VEILEDNING VERSUS NETTBASERTE TJENESTER For å lære fra andre regioner og gi innspill til fremtidig organisering og tilbud, er det gjennomført en alternativanalyse der dagens organisering vurderes opp mot etablerertjenesten i Oslo og Troms. I analysen gjøres det en vurdering av hvordan en økning av nettbaserte tjenester, eller en kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte, vil virke inn på krav knyttet til effektivt samarbeid, kommunen som førstelinjetjeneste, høy kvalitet og tilgjengelig informasjon, effektiv ressursutnyttelse og evnen til å nå målgruppen. Videre ses det på hvordan økt ansvar til kommunene, eller økt sentralisering av organiseringen, virker inn på de samme kravene. Alternativanalysen viser at ingen av justeringene alene vil innfri samtlige krav. Den justeringen som oppfyller flest krav er en tjeneste med «kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester». En slik justering av etablerertjenesten vil sannsynligvis gjøre vurdering og oppfølging av innholdet enklere enn i dag. De som tilbyr digitaliserte løsninger oppgir at dette reduserer det administrative arbeidet, og at det har hatt en stor effekt på effektivisering av ressursutnyttelsen. Analysen viser videre at nettbaserte tjenester og personlig rådgivning dekker to ulike behov i målgruppen. Generell informasjon kan med fordel være nettbasert, mens individuelle utfordringer og mer spesielle temaer for de som trenger dette gis bedre gjennom rådgivning. Når det gjelder organisering av tjenesten, viser alternativanalysen at mer ansvar til den enkelte kommune når det gjelder finansiering og involvering antageligvis ikke vil gi bedre resultater. Det vil derimot kunne øke risikoen for at tilbudet vil kunne få store ulikheter i kvalitet og omfang sammenlignet med dagens løsning. En slik justering vil antageligvis også gi mer behov for koordinering og administrativt arbeid, og det kan være fare for at det bygges opp parallelle tilbud flere steder. 2 I samarbeidsavtalen vises det til «det regionale partnerskapet» siden Innovasjon Norge var med i dette frem til Siden 2015 har det vært Akershus fylkeskommune som har vært eneste prosjekteier. 7

8 En mer sentralisert løsning kan vurderes hvis en vektlegger kravet knyttet til effektiv ressursutnyttelse. Erfaringer fra andre fylker viser at det kan være en ressursbesparende å sentralisere ansvaret for de tjenester som kan gis i fellesskap gjennom nettbaserte løsninger eller tilsvarende standardisering. Telefontjenesten i Asker og Bærum blir trukket frem som en slik tjeneste. I spørreundersøkelsen, og i samtale med operatører, kommer det frem at kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester vil kunne være et godt alternativ til dagens løsning. En ren nettbasert løsning er imidlertid ikke å anbefale, da brukerne mener de vil miste mye verdifull informasjon om personlig veiledning erstattes av digitale løsninger. Operatørene er av den oppfatning at full digitalisering ville være et steg i feil retning, men at en kombinasjon av personlig og nettbasert tjeneste med fordel kan gjøres for å bedre ressursutnyttelsen gjennom å forhindre overlapp og dobbeltarbeid. ANBEFALINGER FOR REVIDERING AV TJENESTEN På bakgrunn av funnene i evalueringen trekkes følgende anbefalinger frem for videre utvikling av tjenesten: For å bli sikrere på at tilbudet treffer målgruppen, og gjøre det mulig å måle effektene av tjenesten, bør fylkeskommunen utarbeide en tydeligere målstruktur med operasjonaliserbare hovedmål og delmål. Disse vil også være utgangspunkt for handlingsplaner og aktiviteter. Det anbefales at Akershus fylkeskommune tar mer styring over hva som tilbys i delregionene, og stiller klare krav til lik rapportering og lik oppfølging av kandidater over tid. Det bør både utvikles en felles administrativ løsning for operatørene, og et felles system for oppfølging av brukere. Det anbefales å fortsette med en desentral tjeneste i Akershus. Dette anses av brukerne som viktig for kvaliteten på tilbudet, da veiledningen ved behov kan knyttes til muligheter og utfordringer i det lokale næringslivet. Det anbefales å se nærmere på en løsning som kombinerer personlig veiledning med nettbaserte tjenester. Digitalisering av deler av tjenesten kan både bidra til effektiv ressursutnyttelse og være en måte å enklere nå ut til deler av målgruppen, som yngre brukere. Samarbeidet med NAV oppleves som problematisk fra etablerertjenestens side. Det anbefales derfor at dette samarbeidet settes på dagsorden og struktureres bedre ved revidering av tjenesten. 8

9 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN I samarbeid med Innovasjon Norge, Kommunenes Sentralforbund, fylkesmennene og fylkeskommunene startet regjeringen Stoltenberg i 2005 arbeidet med å styrke kommunene som førstelinje for næringsutvikling og som næringsutviklingsaktør. Det regionale partnerskapet i Akershus ønsket å bidra til at kommunene tok ansvar for lokal næringsutvikling, og at kommunene enkeltvis eller regionvis medvirket i utførelsen av etablererveiledningstjenesten. I 2009 ble det derfor satt i gang et pilotprosjekt for etablerertjenesten i Akershus med en desentralisert modell i samarbeid med de fire regionene, Asker og Bærum kommuner, Follorådet, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike og Øvre Romerike Utvikling. Tjenesten ble i 2011 evaluert av Analyse & Strategi som en del av en sammenligning mellom etablerertjenestene i fylkene Akershus og Østfold. På bakgrunn av evalueringen ble det i juli 2012 gjort vedtak om å videreføre tjenesten som en regionalisert tjeneste, med treårig samarbeidsavtale om finansiering og drift av etablerertjenesten mellom de fire delregionene og det regionale partnerskapet i Akershus. Akershus fylkeskommune har det administrative ansvaret, og tjenestene markedsføres via en felles nettside: etablererakershus.no. Evalueringen av denne siste perioden, altså 2012 og ut 2015, er gjennomført av Analyse & Strategi og kunnskapsparken Bodø, på oppdrag fra Akershus fylkeskommune. Evalueringen gir et oppdatert bilde av etablerertjenesten, med fokus på tjenestetilbud, organisering og kommunal involvering. Ettersom organisering og tilbud er gjenstand for revisjon legges det vekt på læring og videreutvikling av tjenesten. RAPPORTENS OPPBYGGING Innledningsvis går vi gjennom metoden vi har arbeidet ut fra, herunder målsettinger for tjenesten og målgrupper. Så presenteres resultater og funn fra problemstillingene oppdragsgiver ønsker belyst. Deretter en vurdering av måloppnåelse for målene i samarbeidsavtalen. Videre presentere vi en alternativanalyse av hvordan krav til fremtidig organisering ivaretas dersom det gjøres mulige justeringer knyttet til digitalisering og organisering. Til denne analysen benyttes empiri fra etablerertjenesten i Oslo og i Troms. Avslutningsvis oppsummerer vi, og presenterer innspill til forbedringspunkter, og spørsmål til diskusjon og vurdering for det videre arbeidet med å utvikle tjenesten. 9

10 2 EVALUERINGENS INNHOLD OG METODER MÅLSETTINGER OG MÅLGRUPPER Finansiering og drift av etablerertjenesten i Akershus reguleres gjennom en samarbeidsavtale mellom de fire delregionene, Akershus fylkeskommune, samt Innovasjon Norge (Oslo, Akershus og Østfold). I avtalen heter det at: «Gjennom forpliktende samarbeid om etablering, finansiering og drift av en veiledningstjeneste for etablerere, vil partene i fellesskap bidra til å øke antall nyetableringer og styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres.» 3 Målgruppen for etablerertjenesten er personer som vurderer å etablere bedrift. Tjenesten er således et lavterskel breddetilbud. PROGRAMTEORI Alle innsatser og programmer har en underliggende forestilling om en årsakssammenheng et mål som ønskes oppnådd, og en eller flere aktiviteter som utføres for å bidra til at målene nås. En programteori handler om å tydeliggjøre en logisk koblingen mellom hva man gjør, og hvorfor man gjør det. For etablerertjenesten i Akershus er det gjennomføring av aktiviteter, som kurs, veiledning, samt nettverksarbeid og synliggjøring, som skal bidra til å nå noen kortsiktige resultatmål. Resultatmålene er satt slik at en oppfyllelse av disse bør være på plass for at det skal være mulig å nå de langsiktige målene fra samarbeidsavtalen, som i dette tilfellet er å øke antallet, levedyktigheten og lønnsomheten blant oppstartbedrifter i Akershus. Figur 1 nedenfor skisserer en overordnet programteori for etablerersatsningen. Vi vurderer innsatsen, altså aktivitetene, samt rammebetingelsene for innsatsen, opp mot kortsiktige resultatmål og de mer langsiktige effektmålene fra samarbeidsavtalen. Figur 1: Programteori for etablerertjenesten i Akershus Innsatser Kortsiktige resultater Langsiktige effekter Rammebetingelser Aktiviteter Resultatmål Effektmål Organisering Ressurser og effektivitet Administrering Politikk Legger rammebetingelsene i størst mulig grad til rette for måloppnåelse? Kurs og veiledning Nettverksarbeid Informasjon og profilering Er dette de rette aktiviteter for å nå målene? Og utføres de på rett måte? (vurdering av innhold og kvalitet) Etablerertjenesten når ut til bedriftene/etablererne Etablerere/bedrifter som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunene som førstelinjetjeneste Øke antall nyetableringer i Akershus Styrke levedyktighet i de virksomhetene som etableres Styrke lønnsomhet i de virksomhetene som etableres 3 Fra «Samarbeidsavtale Finansiering og drift av etablerertjeneste »,

11 EVALUERINGENS AVGRENSNING I en evaluering vurderes måloppnåelse for den perioden som har gått, basert på det som er nedfelt som mål. Evalueringen skal derfor vurdere om tjenesten har bidratt til å øke antall nyetableringer og styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres. Det er ikke en tydelig målstruktur for etablerertjenesten, og det er ikke satt delmål. Det er om lag en sjettedel av de som etablerer bedrift i Akershus som benytter seg av tjenesten, men disse bedriftene er ikke fulgt opp over tid. Innenfor prosjektets ramme har vi ikke hatt mulighet til å undersøke levedyktighet og lønnsomhet for de som har benyttet seg av etablerertjenesten, og har derfor ikke kunnet kvantifisere innvirkningen etablerertjenesten har hatt på målene i samarbeidsavtalen. Oppdragsgiver skal bruke vurderinger og anbefalinger fra evalueringen i sitt videre arbeid med å utvikle tjenesten. Resultatene fra evalueringen skal således skape et grunnlag for beslutning om hvordan tjenesten skal driftes i fremtiden. Vi vektlegger derfor læringspotensial og forbedringspunkter for å gi oppdragsgiver beslutningsgrunnlag for hvordan tjenesten bør driftes i fremtiden. EVALUERINGSMETODE Innledningsvis utviklet vi evalueringsmatrise for evalueringens problemstillinger, og hvordan disse skulle besvares. En slik matrise er et nyttig verktøy for å tydeliggjøre hvilke spørsmål som ønskes besvart, hvordan man går frem for å finne data, samt hvordan spørsmålet skal vurderes og analyseres. En evalueringsmatrise inneholder problemstillingene som ønsket belyst, med tilhørende evalueringsspørsmål, indikator (hva som skal vurderes), evalueringskriterium (mål for om det en finner er tilfredsstillende eller ikke) og kilde. Til datainnsamlingen har det vært benyttet dokumentstudier, intervjuer og spørreundersøkelser. SPØRREUNDERSØKELSER Analyse & Strategi har benyttet en elektronisk spørreundersøkelse for å innhente informasjon og innspill fra et brukerperspektiv på problemstillingene knyttet til: Innhold, kvalitet og opplevd effekt av tjenesten Informasjon og synlighet av tjenesten Samarbeid med andre aktører Spørsmålene i undersøkelsen ble kvalitetssikret av oppdragsgiver. Undersøkelsen ble laget i Easy Research, som er en internettbasert løsning for å samle inn og analysere informasjon fra respondenter. Undersøkelsen gikk ut som link til respondentene i en e-post med beskrivelse av prosjektet og frist for å svare. Målgruppen for undersøkelsen var brukere av etablerertjenesten, det vil si de som har deltatt på ulike aktiviteter i regi av etablerertjenesten i perioden (inneværende programperiode). Svarprosenten endte på 25 % med 630 svar av totalt mottakere. Dette gir en pålitelighet på 95% med feilmargin på 3,4 %, noe som er å anse som bra med tanke på representativitet. Det vil si at vi vil kunne være 95% sikker på at dersom alle hadde svart, ville svarene falle innenfor +/- 3,4 % av svarene i undersøkelsen. 11

12 Tabell 2-1: Svarfrekvens fra spørreundersøkelsen Delregion Mottakere (antall personer) Svarende (antall personer) Svarfrekvens Asker & Bærum % Follo % Øvre Romerike % Nedre Romerike % Totalt % Det var 56 ukomplette svar. Det er ikke spesielt høyt for denne typen undersøkelser hvor flertallet av spørsmålene var satt obligatoriske. Fordelen med å sette spørsmålene obligatoriske, er at komplette svar inneholder lik informasjon. I alt kom det inn 574 komplette svar på undersøkelsen, og figur 3 under viser en kommunefordelt oversikt over svarene. Figur 2: Hvilken kommune tilhører du? Figur 4 på neste side viser hvilke aktiviteter respondentene fra spørreundersøkelsen deltok på fordelt etter respondentens hjemkommuner. Siden det var mulig å krysse av for flere alternativer summerer ikke kolonnene seg opp til antall respondenter. 12

13 Asker Aurskog-Høland Bærum Eidsvoll Enebakk Fet Frogn Gjerdrum Hurdal Lørenskog Nannestad Nes Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Skedsmo Ski Sørum Ullensaker Vestby Ås Annen Figur 3: Hvilke tilbud i regi av etablerertjenesten har du deltatt på / benyttet deg av? Næringsfaglig vurdering for NAV Veiledning Temakurs Grunnkurs i etablering 25 0 Underveis i prosjektet besluttet vi, i samråd med oppdragsgiver, å komplettere datagrunnlaget med en spørreundersøkelse rettet mot kommunene i Akershus. Spørsmålene var knyttet til kommunens kunnskap om, og bidrag til-, etablerertjenesten, kommunens fokus på næringsutvikling og samarbeid med andre beslektede aktører. De ble også utfordret på å vurdere eventuelle organisatoriske grep knyttet til en fremtidig tjeneste, som innspill til alternativanalysen. Tabell 2-2: Svarfrekvens fra kommuneundersøkelsen Delregion Mottakere (antall kommuner) Svarende (antall kommuner) Svarfrekvens Asker & Bærum % Follo % Øvre Romerike % Nedre Romerike % Totalt % Det ble sendt ut flere purringer og til sammen fikk vi svar fra 12 kommuner, noe som utgjør en svarfrekvens på 55 %. I de fleste tilfeller var det rådmannen selv som avga svarene, selv om han/hun hadde mulighet til å videresende undersøkelsen til andre i kommunen med potensielt bedre forutsetninger for å svare. 13

14 DYBDEINTERVJUER Flere av problemstillingene krevde bruk av kvalitativ metode. Dybdeintervjuene skulle gi innspill på problemstillingene knyttet til rammebetingelser for organisering, rammebetingelser for driftsmessig effektivitet, aktiviteter og samarbeid, samt kommunenes og regionrådenes rolle og medvirkning Intervjuet av operatørene for tjenesten i Asker og Bærum ble gjennomført ansikt til ansikt, og det samme gjaldt intervjuet av oppdragsgiver. Øvrige intervjuer ble gjennomført som semi-strukturerte telefonintervjuer, og varte om lag én time. Tabell 2-3: Liste over informanter til dybdeintervjuer Navn Rolle Organisasjon Intervju utført Janne Kristin Svegården Prosjektleder Akershus fylkeskommune Morten Bastrup Næringssjef Asker og Bærum styringsgruppe og Asker kommune Kurt-Gøran Adriansen Sekretariatsleder Øvre Romerike Utvikling og Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Kari Marie Swensen Sekretariatsleder Follorådet Marius Sandvik Veileder Norges Vel Steinar Kristensen Daglig leder Innovasjon Gardermoen Nils Tro Koordinator Business Lillestrøm Lars Nordal og Bjørn Langvik Direktør Asker næringsråd Øyvind Daaland Lesjø Vikarierende næringssjef Skedsmo kommune Tore Gulli Næringssjef Bærum kommune Erik Bakke Næringsutvikler Aurskog Høland kommune Tabell 2-4: Liste over informanter til alternativanalysen Navn Rolle Organisasjon Intervju utført Fredrik Winther Daglig leder Oslo Business region Tove Forså Ansvarlig for etablererskolen i Troms Innovasjon Norge Troms Nils Tro Koordinator Business Lillestrøm Janne Kristin Svegården Prosjektleder Akershus fylkeskommune Ann Kristin Andreassen Ansvarlig for teknisk og faglig løsning for Etablererskolen i Troms VINN DOKUMENTSTUDIER Relevante dokumenter som ble gjennomgått for blant annet å vurdere ressursbruk og økonomi var kontrakter, avtaler og årsrapporter, i tillegg til informasjon på hjemmesidene. Videre er den forrige evalueringen gjennomgått. 14

15 3 OM ETABLERERTJENESTEN I AKERSHUS Etablerertjenesten i Akershus skal være et tilbud til alle i fylket som ønsker å etablere egen bedrift. Målet er å bistå gründere i tidlig fase av etableringen ved å tilby gratis kurs og veiledning. Tjenestene markedsføres via en felles nettside, etablerer-akershus.no. Siden 2009 har etablerertjenesten i Akershus vært drevet som en desentralisert tjeneste med fire noder: Asker og Bærum, Øvre Romerike, Nedre Romerike og Follo. Det er fylkeskommunen og Innovasjon Norge som utviklet modellen, og ordningen gikk som et pilotprosjekt frem til Etter dette ble ordningen evaluert sammen med den sentrale modellen som benyttes i Østfold, og det ble besluttet å videreføre etablerertjenesten som en desentralisert tjeneste. I 2012 inngikk Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge en ny treårig samarbeidsavtale om finansiering og drift av etablerertjenesten ( ). Forlengelse på ett år ble utløst, og avtalen løper per i dag ut Samarbeidet mellom Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge omtales som det regionale partnerskapet. Sammen med delregionene, representert ved tre regionråd samt en styringsgruppe i Asker og Bærum, utgjør dette tjenestens organisasjonsmodell. Akershus fylkeskommune har det administrative ansvaret for etablerertjenesten, men tilbudet drives av hver enkelt delregion. Figur 4: Organisering av etablerertjenesten i Akershus Regionalt partnerskap Innovasjon Norge og Akershus fylkeskommune Koordineringsgruppe Asker og Bærum styringsgruppe Øvre Romerike Utvikling (ØRU) Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) Follorådet Det regionale partnerskapet fungerer som eier og hovedfinansiør av tjenesten, og tilskudd fordeles med utgangspunkt i delregionenes folketall. Ordningen skal imidlertid ikke fullfinansieres av fylkeskommunen og Innovasjon Norge, da det forventes at kommunene også bidrar. Videre har det regionale partnerskapet ansvar for å følge opp og koordinere etablerertjenesten gjennom en koordineringsgruppe bestående av de sekretariatsansvarlige i hver delregion, i tillegg til representanter fra fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Det regionale partnerskapet leder denne koordineringsgruppen sammen, og driver således utviklingen. Koordineringsgruppen skal bidra til erfaringsoverføring mellom delregionene, og til at tjenestetilbudet i de fire delregionene blir koordinert. 15

16 I koordineringsgruppen diskuteres også budsjettet. Gjeldende praksis er at regionrådene og Asker/Bærum blir informert om beregnet tildeling fra fylkeskommunen, og deretter utarbeider de en søknad der det framgår hva slags tjenestetilbud som vil bli gitt. Akershus fylkeskommune utbetaler penger etterskuddsvis, det vil si etter at tjenesten er levert. Fylkeskommunen setter av rundt 4 mill. kr. årlig til etablerertjenesten. Samarbeidsavtalen med det regionale partnerskapet fastslår at hver enkelt delregion skal tilby et såkalt breddetilbud og et spesialtilbud. Breddetilbudet består av faglig bistand (veiledning) og opplæring for nyetablerere generelt (kursplan). Spesialtilbudet er beregnet for «oppfølging av etableringer med spesielt potensial og/eller faglig behov særlig rettet mot satsingsområder der det offentlige har prioritert og bidratt med støtte, planlegging, produkt- og forretningsutvikling». Delregionene rapporterer til det regionale partnerskapet ved Akershus fylkeskommune. Videre har hver delregion ansvar for planlegging og gjennomføring av etablererkurs og veiledning. De skal tilsette eller kjøpe tjenester av lokal(e) veileder(e), og det er deres oppgave å lage aktivitetsplaner, budsjett, skaffe kontorplass for veilederen og koble denne med kunnskapsmiljøer (inkubatorer o.l.). Delregionene har også ansvar for å utarbeide planer for markedsføring og å forankre veiledertjenesten i kommunene. Den enkelte delregion har engasjert egne operativt ansvarlige (veiledere) for gjennomføring av etablerertjenesten. Veilederne har ansvar for kursvirksomhet og oppfølgning av etablerere i sitt område, og plikter til å være tilgjengelige på telefon og nett. Dersom det ikke finnes tilgjengelig kompetanse i eget område, anbefales veilederne å utveksle tjenester på tvers av delregionene. Veilederne skal også registrere deltakere og gjennomføre brukerundersøkelser som grunnlag for kontinuerlig forbedring. Tabell 3-1: Oversikt over operativt ansvarlige Region / regionråd Asker og Bærum kommune Øvre Romerike Utvikling (ØRU) Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) Follorådet Operatør / veileder Asker næringsråd, Bærum næringsråd, og Kvinner i Business Innovasjon Gardermoen og Aceon AS Innovasjon Gardermoen og Aceon AS Norges Vel Det finnes også en rekke oppgaver som omfattes av fellesfunksjoner: Koordinering av kurstilbud Veiledningsmateriell (utvikles i fellesskap mellom delregionene og/eller i samarbeid med Oslo kommune) Internettjenester og web Utarbeide opplegg for brukertilfredshetsundersøkelser i samarbeid med det regionale partnerskapet etter avklaring i koordineringsgruppen Utarbeide plan for profilering og markedsføring av etablererveiledningstjenesten i Akershus Delta i planlegging og gjennomføring av temakvelder for etablerere i Oslo og Akershus 16

17 ASKER OG BÆRUM Etablerertjenesten i Asker og Bærum drives av Asker Næringsråd, Bærum Næringsråd og Kvinner i Business. Kontraktspart med Bærum kommune, som prosjekteier, er Asker Næringsråd. Kontraktsparten koordinerer det operative arbeidet som er fordelt på de tre aktørene. Dette gjøres gjennom en leverandørgruppe bestående av de selskap/personer (veiledere/kursansvarlige) som gjennomfører enkeltaktivitetene i etablerertjenestens tilbud. Prosjekteier Bærum kommune leder på sin side en styringsgruppe bestående av representanter for de to kommunene og representanter for de tre operative aktørene. Styringsgruppen møtes kvartalsvis, og diskuterer budsjett, kursplan (antall og innhold), markedsføring mv. Figur 5: Organisering i Asker og Bærum A&B styringsgruppe Kursholdere Asker Næringsråd Veiledere Bærum kommune Bærum Næringsråd Kvinner i Business Breddetilbud: Individuell veiledning Næringsfaglig vurdering for etablerere Grunnkurs Temakurs Spesialtilbud: Etablererkurs på engelsk Gründerforum Kontorplasser (inkubatorordning) Samtaleordning Oppfølgning av spesielt lovende gründere ØVRE ROMERIKE Tjenesten på Øvre Romerike omfatter kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Øvre Romerike Utvikling (ØRU) er samarbeidsorganet for disse kommunene, og det er dette organet som har ansvaret for etablerertjenesten i delregionen. Etter at ØRU utlyste tjenesten på anbud, er det imidlertid Innovasjon Gardermoen og Acecon AS som deler operatøransvaret. Tjenestene leveres fra to kontorer, Tunet på Gardermoen og Acecons kontor på Lillestrøm. Av praktiske årsaker har de to kontorene fortsatt adskilte budsjetter og rapporteringer. Fra 1. januar 2014 overtok ØRU også det administrative ansvaret for etablerertjenesten i Nedre Romerike, og operatørene fra begge delregioner rapporterer dermed til direktør Kurt-Gøran Adriansen i ØRU. Figur 6: Organisering i Øvre Romerike Innovasjon Gardermoen Øvre Romerike Utvikling (ØRU) Acecon AS Breddetilbud: Individuell veiledning Næringsfaglig vurdering for etablerere Grunnkurs Temakurs Spesialtilbud: Mentorordning (henvisning til fagkontakter) Etablererforum Kursholdere Veiledere Kursholdere Veiledere 17

18 NEDRE ROMERIKE Etablerertjenesten i Nedre Romerike omfatter kommunene Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Aurskog-Høland, Nittedal, Rælingen og Fet. Tjenesten driftes og eies av Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), men ØRU har som nevnt overtatt det administrative ansvaret. I februar 2015 flyttet kontoret på Nedre Romerike fra Kjeller til Lillestrøm, og leier nå hos Business Lillestrøm i Torvet 5. Innovasjon Gardermoen og Acecon AS samarbeider om leveransene. Operatørene har ukentlig kontakt med prosjekteier (ØRU) og hverandre. Figur 7: Organisering i Nedre Romerike Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) Breddetilbud: Individuell veiledning Næringsfaglig vurdering for etablerere Grunnkurs Temakurs Kursholdere Innovasjon Gardermoen Veiledere Kursholdere Acecon AS Veiledere Spesialtilbud: Mentorordning (henvisning til fagkontakter) Kontorplasser (inkubatorordning) Seminarer FOLLO Etablerertjenesten i Follo omfatter kommunene Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås, Nesodden og Enebakk. Tjenesten i Follo er underlagt Follorådet, det regionale samarbeidsorganet for kommunene i delregionen. Etter at Follorådet utlyste tjenesten på anbud er det Norges Vel som har operatøransvaret. Konsulentene fra Norges Vel har kontorplass i Oppegård Rådhus, og sitter dermed samlokalisert med Follorådet. Enkelte fellesfunksjoner (oppdatering av hjemmeside, annonsering mv.) blir ivaretatt av regionskontoret for Nedre Romerike. Figur 8: Organisering i Follo Follorådet Norges Vel Breddetilbud: Individuell veiledning Næringsfaglig vurdering for etablerere Grunnkurs Temakurs Spesialtilbud: Gründerforum Seminarer Kursholdere Veiledere 18

19 4 RESULTATER OG VURDERINGER AV PROBLEMSTILLINGER I dette kapittelet presenteres funn knyttet til problemstillingene, innhentet fra spørreundersøkelsene og dybdeintervjuene med operatører, kommuner, koordineringsgruppen og Akershus fylkeskommune. Til sammen danner dette grunnlaget for evaluators objektive vurderinger. DET MANGLER EN TYDELIG MÅLSTRUKTUR Det er ulike regionale innretninger av det strategiske næringsarbeidet, og for satsningen i Akershus er «Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus mot 2025» et viktig styringsdokument. Det er, og vil være, viktig at arbeidet innenfor etablerertjenestene bidrar til at målene her realiseres. Et av flere mål i denne planen er følgende: «Oslo og Akershus skal utnytte regionens sterke vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talent, kapital, og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft.» 4 Aktiviteter for å fremme entreprenørskap og vekstbedrifter er et viktig ledd i å nå målsettingen. Effektmålene for etablererveiledningen Målene for arbeidet med etablererveiledning er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom det regionale partnerskapet og de fire delregionene i Akershus. Formålet med samarbeidsavtalen er formulert som følger: «Gjennom forpliktende samarbeid om etablering, finansiering og drift av en veiledningstjeneste for etablerere, vil partene i fellesskap bidra til å øke antall nyetableringer og styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres.» 5 Målene for tjenesten er altså å bidra til å øke antall nyetableringer og styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres. I samarbeidsavtalen ligger det også føringer om at en desentral ordning skal bidra til å styrke kommunene som førstelinjetjeneste for næringsutvikling. I dette ligger det implisitt at kommunene involverer seg i arbeidet, enten enkeltvis eller regionvis. Manglende målstruktur Det er ikke nedfelt kvantitative eller kvalitative delmål i styringsdokumenter, hverken for satsingen som helhet, eller for de fire delregionene. Det er delegert et ansvar for utførelse av tjenesten ned til delregionene, og det er krav til leveranser 6, som skal stå i samsvar med årlige bevilgninger. Det ligger en underliggende oppfatning av at leveransene/aktivitetene som tilbys skal bidra til å nå effektmålene, men denne relasjonen er ikke nedfelt noe sted. I dybdeintervjuene stilte vi spørsmål om aktørene opplever at etablerertjenesten har klare mål. Ingen svar var like når det gjaldt hva som var målene med tjenesten, og de aller fleste, særlig operatørene, opplever at det mangler klare, definerte mål for arbeidet. Imidlertid fremgår det av intervjuene at tjenesten har blitt forbedret 4 Fra «Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus mot 2025», Akershus fylkeskommune Fra «Samarbeidsavtale Finansiering og drift av etablerertjeneste », Leveransene ble beskrevet i kapittel 3. 19

20 og videreutviklet ettersom årene har gått. Follo opplyser at de har utviklet egne mål for arbeidet innenfor egen ramme, med fokus på å heve kvaliteten på tilbudet. Operatører og regionrådsrepresentanter etterlyser metoder og midler for å følge opp dem som har benyttet seg av tilbudet. Både for å vite om bedriftene de har veiledet faktisk blir levedyktige og lønnsomme, og som innspill til eventuelle forbedringer av tilbudte aktiviteter. Den informasjonen operatørene har tilgjengelig om bedriftene de har vært i kontakt med er ikke tilstrekkelig for å måle om etablerertjenesten fører til flere levedyktige og lønnsomme bedrifter. Det bør derfor vurderes metoder for oppfølging og kartlegging av utviklingen til de bedriftene som har benyttet seg av etablerertjenesten. Imidlertid er det ikke innlysende hvordan et slikt oppfølgingsarbeid best skal gjennomføres, hvordan det skal måles, eller hvordan en skal ta hensyn til konjunkturer, markedsforhold og andre utenforliggende forhold. Det er en utfordring å evaluere programmer som har nedfelte overordnete mål, men som ikke har operasjonalisert disse. På bakgrunn av dette er det samlet sett evaluators oppfatning at det hadde vært hensiktsmessig med en tydelig målstruktur med operasjonaliserbare hovedmål og delmål, som utgangspunkt for handlingsplaner og aktiviteter. 20

21 ETABLERERTJENESTEN ER ET LAVTERSKEL BREDDETILBUD Fra dybdeintervjuene fremgår det at operatørene etter hvert har identifisert tre grupper etablerere, som de tilbyr veiledning og kurs: a) Levebrødsprosjekter: Enkeltmannsforetak der potensialet stort sett innebefatter etablereren selv. b) Samfunnsprosjekter: Etablerere/bedrifter som også har behov for ansettelse, men fortsatt innen tradisjonelle næringer. c) Vekstprosjekter: Unike og nyskapende etablerere/bedrifter, kanskje med ambisjoner utenlands. Operatørene understreker at etablerertjenesten skal bistå alle disse gruppene, og at tjenesten inkluderer ulike verktøy til ulike behov. I prinsippet er det dermed ingen som faller utenfor, selv om enkelte grupper krever mer ressurser enn andre. De fleste som benytter seg av tilbudet faller inn under kategori a) Selv om målgruppen ikke ekskluderer noen, er det visse kjennetegn ved brukerne av etablerertjenesten. Figur 10 nedenfor viser en samling av bakgrunnsvariabler fra spørreundersøkelsen, og med utgangspunkt i disse er det mulig å finne enkelte hovedtrekk ved etablererne. Gjennomsnittsetablereren, ut fra de som har svart på spørreundersøkelsen, er en norsk kvinne mellom 46 og 55 år. Hun er høyt utdannet, har mer enn 10 års arbeidserfaring, men har samtidig ingen tidligere erfaring med entreprenørskap. Figur 9: Gjennomsnittsetablereren Arbeidserfaring 79 % av respondentene har mer enn 10 års arbeidserfaring, mens bare 2 % ikke har noen arbeidserfaring. Erfaring med entreprenørskap 55 % av respondentene har ingen tidligere erfaring fra entreprenørskap, men hele 30 % av de spurte har etablert bedrift tidligere. Kjønn 43 % av respondentene er menn, 57 % er kvinner. Utdanning 44 % av de spurte har mer enn 3 års utdanning ved universitet/høgskole. 30 % har til og med 3 års utdannelse. Nasjonalitet 85 % av de spurte er norske, og det er flest tyskere blant de øvrige. Alder 67 % av respondentene er over 46 år, mens 16 % er under 36 år. 21

22 Undersøkelsen viser videre at flest brukerne har etablert, eller vurderer å etablere, virksomhet innenfor næringskategoriene Butikk/nettbutikk, engros- og importvirksomhet, Konsulentvirksomhet, og Undervisning, coaching, instruksjon. Totalt tilhører mer enn 80 % av de spurte tjenesteyting eller butikk/engros-virksomhet. Av de 15 % respondentene som oppga «Annen type virksomhet» som næringskategori, finner vi flest som har etablert / vurdere å etablere virksomhet innen kunst og helseprodukter. Figur 10: Innenfor hvilket område har du etablert / vurderer du å etablere virksomhet? 25% 20% 21% 20% 18% 15% 10% 9% 12% 13% 9% 9% 7% 15% 5% 5% 4% 1% 4% 3% 0% Flest brukere er helt i starten av sin etablererfase, men det faktum at 30 % av respondentene har etablert bedrift tidligere beviser at etablerertjenesten også er et nyttig hjelpemiddel for erfarne grundere. Evaluator har også kartlagt hvilke næringskategorier de sistnevnte 30 % av respondentene tilhører for å finne ut av hva som kjennetegner brukere som har etablert bedrift tidligere. Vi finner imidlertid ikke grunn til å presentere dette som en egen figur, da fordelingen er omtrent identisk med figur 11 over. Eneste forskjeller er at andelen som faller innunder næringskategoriene Bygg, anlegg, håndverk og IT begge øker fra 9 % til 15 %. Etablerertjenesten ser ut til å favne gründere i alle aldre og med ulik bakgrunn. Samlet sett er det evaluators oppfatning at tjenesten når ut til målgruppen slik den er definert i dag; som et lavterskel breddetilbud. Likevel bemerkes det at 67 % av respondentene er over 46 år, og kun 16 % er under 36 år. Nesten halvparten av brukerne har kommet i kontakt med tjenesten via NAV og/eller sin kommune. 22

23 BRUKERNE HAR STOR NYTTE AV AKTIVITETENE SOM TILBYS Etablerertjenesten som tilbys i Akershus er sammensatt og består av en rekke kompetansehevende tilbud og aktiviteter. I kapittel 3.4 så vi hvilke aktiviteter respondentene fra undersøkelsen hadde deltatt på, og hvilken kommune de tilhørte. Figur 12 nedenfor viser samme statistikk, men denne gangen aggregert og uavhengig av respondentenes hjemkommune. I tillegg inkluderes aktivitetene subsidiert/gratis kontorplass og supplerende aktiviteter (gründerfrokost, gründerforum), som også var valgmuligheter. Figuren viser at flest respondenter har deltatt på grunnkurs (53 %), men personlig veiledning og temakurs fremstår også som populære aktiviteter. Svært få har benyttet seg av subsidiert/gratis kontorplass (2 %), men til gjengjeld tilbys ikke dette i alle delregioner. Videre er det en stor andel som benytter etablerertjenesten for næringsfaglig vurdering for NAV. Figur 11: Hvilke tilbud i regi av etablerertjenesten har du deltatt på / benyttet deg av? Ingen 10% Subsidiert/gratis kontorplass 2% Næringsfaglig vurdering for NAV 19% Supplerende aktiviteter (gründerfrokost, gründerforum) 14% Veiledning 38% Temakurs 32% Grunnkurs i etablering 53% Figur 13 på neste side viser brukernes vurdering av nytteverdi for tilbudene de benyttet seg av. Respondentene ble her bedt om å gradere svarene sine på en skala fra 1 til 6, der 1 er svært unyttig og 6 er svært nyttig. Statistikken er ikke korrigert for antall deltakende per aktivitet, f.eks. var det færre som benyttet seg av subsidiert/gratis kontorplass enn grunnkurs, jfr. figur 12. Figuren viser at respondentene jevnt over har stor nytteverdi av de ulike aktivitetene. Av de som har deltatt på grunnkurs mener nærmere 70 % at tilbudet var nyttig eller svært nyttig. Videre mener over 60 % av de som har deltatt på temakurs og veiledning at tilbudet var nyttig eller svært nyttig. Særlig høyt rangeres subsidiert/gratis kontorplass av de (få) som benyttet seg av dette mener 47 % at tilbudet var svært nyttig. 23

24 Figur 12: Hvordan vil du vurdere nytteverdien av aktiviteten(e) du har deltatt på? 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Svært unyttig Svært nyttig Grunnkurs i etablering Temakurs Veiledning Supplerende aktiviteter (gründerfrokost, gründerforum) Næringsfaglig vurdering for NAV Subsidiert/gratis kontorplass Respondentene opplever at de ulike tilbudene har stor nytteverdi. På spørsmål om etablererne ville deltatt om aktivitetene kostet penger svarer imidlertid hele 74 % nei. Sammenlignet med evalueringen som ble foretatt av Analyse & Strategi i 2011 representerer dette en oppgang på 11 %, hvilket betyr at det relativt sett er færre som er villige til å betale for tjenestene i dag 7. Likevel er det evaluators oppfatning at andelen som per i dag er villige til å betale for tjenestene (26 %) er relativt høy. Figur 13: Hadde du deltatt dersom aktiviteten(e) kostet penger? 2016 vs % 74% 70% 60% 63% 50% 40% 30% 26% 28% Ja 2016 Ja % 10% 0% Ja 2016 Ja Ja 2011 Nei 2016 Nei Nei Evaluering av etablerertjenestene i Akershus og Østfold, Analyse & Strategi (2011) 24

25 AKTIVITETENES BETYDNING FOR BRUKERNE HAR GÅTT NOE NED SIDEN 2011 Brukernes vurdering av tilbudenes påvirkning på egne valg og evne til å drive bedrift er en annen måte å måle kvalitet og effekt av tilbudene på. Figur 15 nedenfor viser hva brukerne svarte ved spørsmål om etablerertjenesten har veiledet dem til å ta et valg de i dag er fornøyd med. Hele 41 % svarte her at etablerertjenesten ga dem kompetanse til å gå videre med sin idé, mens 12 % enten ble henvist videre til rett sted eller fikk hjelp til å forkaste idéen. Nærmere 16 % svarte imidlertid at de ikke var fornøyd med veiledningen de fikk, noe som relativt sett representerer en økning på 6 % sammenlignet med undersøkelsen i «Annet»-kategorien fanger opp de som ikke føler seg hjemme i noen av de oppsatte kategoriene. Flere har benyttet kommentarmuligheten for dette valget til å skrive hva de har vært spesielt fornøyd med, eller hva de har savnet. Eksempelvis oppgis det at tjenesten har bidratt til å motivere, til å få troen på egen idé, og til å veilede til valg av selskapsform. Andre oppgir at de ikke fikk ny informasjon, og at det var varierende kvalitet på enkelte temakurs. Figur 14: Har etablerertjenesten veiledet deg til å ta et valg du i dag er fornøyd med? 2016 vs Annet (spesifiser under) Annet 32% 37% Nei - jeg er ikke fornøyd med veiledningen jeg fikk Nei, jeg er ikke fornøyd med veiledningen jeg fikk 16% 10% Ja - etablerertjenesten fikk meg til å forkaste ideen Ja, etablerertjenesten fikk meg til å forkaste idéen Ja - etablerertjenesten henviste meg videre til et sted jeg fikk hjelp Ja, etablerertjenesten henviste meg videre til et Ja - etablerertjenesten sted jeg ga meg fikk hjelp kompetanse til å gå videre med min idé Ja, etablerertjenesten ga meg kompetanse til å gå videre med min idé 3% 2% 9% 9% 41% 42% Også figur 16 under tyder på at antallet mindre fornøyde brukere relativt sett har økt siden Over 20 % svarte at etablerertjenesten i svært liten grad har bidratt til å gjøre dem i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift, mot 15 % fra undersøkelsen i Evaluator utelukker imidlertid ikke at antallet påminnelser kan ha påvirket resultatet i denne sammenheng ved undersøkelsen i 2011 ble det kun utsendt én påminnelse, mens det for undersøkelsen i 2016 ble utsendt to påminnelser. Figur 15: I hvilken grad mener du etablerertjenesten har bidratt til å gjøre deg i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift? 2016 vs % 30% 29% 25% 20% 15% 10% 5% 21% 15% 14% 11% 19% 18% 22% 16% 12% 5% 4% % I svært liten grad I svært stor grad 25

26 Likevel er det grunn til å bemerke at ytterpunktene ved figur 16 er interessante. Samtidig som flere oppgir at etablerertjenesten i svært liten grad har bidratt til å gjøre dem i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift, er det også flere som svarer at tjenesten hjalp dem i svært stor grad. Det understrekes i tillegg at antallet svarende for dette spørsmålet var vesentlig høyere i 2016 (N = 559) enn i 2011 (N = 245). Figur 17 viser grad av fornøydhet med etablerertjenesten fordelt etter delregion. Figuren viser at det er flest brukere fra Asker og Bærum som vurderer at etablerertjenesten i svært liten grad bidro til å gjøre dem i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift. Innad i delregionen er det imidlertid flest som vurderer at tjenesten i noen grad bidro til det samme. På motsatt side er det flest brukere fra Follo som vurderer at tjenesten hjalp dem i svært stor grad. Det understrekes imidlertid at antall svarende per delregion varierer kraftig, fra N = 270 i Asker og Bærum til N = 57 i Follo. Figur 16: I hvilken grad mener du etablerertjenesten har bidratt til å gjøre deg i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift? Svar fordelt etter delregion. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% A&B ØRU SNR Follo 0% I svært liten grad I svært stor grad Samlet sett er det evaluators oppfatning at brukerne stort sett er tilfredse med aktivitetene de har deltatt på. Det er en relativt stor andel som mener at aktivitetene ikke gjør dem bedre rustet til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift, til tross for at de i aller høyeste grad er fornøyd med tilbudet. Det kan tyde på at de anser andre utenforliggende forhold som langt mer avgjørende for lønnsomhet og levedyktighet enn det de får med seg gjennom etablererveiledningen. 26

27 RESSURSBRUK OG DRIFTSMESSIG EFFEKTIVITET Delregionene, ved operatørene, plikter å rapportere på ressursbruk, og dette skal fremgå av årlige årsrapporter fra delregionene. Videre i dette kapittelet ser vi på den faktiske ressursbruken samlet og for hver delregion, og presenterer aktørenes egne oppfatninger av dette. Ressursbruk og effektivitet i tall Akershus fylkeskommune er eier av, og hovedfinansiør av ordningen. Fylkeskommunen bevilger om lag 4 millioner årlig til etablerertjenesten, og midlene forvaltes av delregionene. Fordelingen av midler mellom delregioner er basert på innbyggertall. I samarbeidsavtalen som er inngått mellom fylkeskommunen og delregionene ligger det minimumskrav til leveranser knyttet til planlegging og gjennomføring av etablererkurs og veiledning i egen region. Det kan i tillegg søkes midler fra den enkelte delregion til prosjekter som en delregion utfører på vegne av alle. Eksempler på dette er tilpasset rådgivning innen enkelte bransjer med særegne utfordringer, som kulturnæringene. Tabell 4-1 nedenfor gir en oversikt over bevilgninger som ble utdelt til delregionene i Årsrapporter for 2015 har også vært tilgjengelige for evaluator, men ettersom prosjektregnskapene for Øvre og Nedre Romerike ikke var ferdig utarbeidet på tidspunktet for evalueringen, har vi funnet det mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i tallene fra Årsrapportene fra 2014 gir dermed best sammenligningsgrunnlag, særlig med hensyn til kostnader. Tabell 4-1: Bevilgning til delregionene i 2014, inkl. MVA Delregion Folketall delregioner (%) 8 Budsjettsøknad Faktisk tildelt (regnskap) Total ressursbruk (regnskap) Egeninnsats delregioner Egeninnsats andel av totalbudsjett (%) A&B 31 % % ØRU 17 % % SNR 29 % % Follo 23 % % Totalt Midlene utbetales fra Akershus fylkeskommune i etterkant av at tjenestetilbudet har blitt levert. Dersom aktivitetsnivået viser seg lavere ved utbetalingstidspunktet enn det var lagt opp til på tildelingstidspunktet, vil ikke delregionene få utbetalt alle pengene som i utgangspunktet var tenkt tildelt. Av den grunn er regnskapstallene fra delregionenes årsrapporter avvikende fra tildelingsbeløpet. Regionrådene og enkeltkommuner bidrar også med egne ressurser. Total ressursbruk (kolonne 5) avviker derfor fra faktisk tildelte midler (kolonne 4). Som det fremgår av tabellen over bidrar delregionene med 8 Kilde: SSBs tabell 6913 «Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K)», Operatørene fra Asker og Bærum opplyser om at dette beløpet, i tillegg til bidrag fra Asker og Bærum kommune samt Asker Næringsråd, også inkluderer momsrefusjon. Beløpet tilsvarer derfor budsjettert egeninnsats. Det har ikke vært mulig for delregionen å ekstrahere kommunale bidrag fra totalbeløpet. 10 Sekretariatsleder for ØRU og SNR opplyser om at dette beløpet utelukkende består av kommunale bidrag. Summen fordeler seg på administrasjon (kr ), samt bidrag til lokalleie, nettsider og markedsføring (kr ). 11 Sekretariatsleder for ØRU og SNR opplyser om at dette beløpet består av kommunale bidrag (kr ), som i neste omgang overføres til ØRU jfr. avtalen om administrativt ansvar. De øvrige kostnadene dekkes av ØRU (kr ). 12 Follorådet opplyser om at dette beløpet utelukkende består av kommunale bidrag. Summen fordeler seg på kommunale utlegg (kr ), samt leie av kontorer, servering m.m. som også dekkes av kommunene (kr ). 27

28 ressurser utover det som blir tildelt fra partnerskapet. Ressursinnsatsen varierer fra 16 til 30 prosent av totalbudsjettet, og Asker & Bærum var delregionen med størst egeninnsats per Med midlene fra det regionale partnerskapet er delregionene forpliktet til å levere følgende tjenester: Et breddetilbud med faglig bistand (veiledning) og opplæring for nyetablerere (kursplan) Et spesialtilbud i oppfølging av etablerere med spesielt potensial og/eller faglig behov, særlig rettet mot satsingsområder det offentlige har prioritert og bidratt med støtte, planlegging, produkt- og forretningsutvikling Delregionene kan også tilby andre tjenester de selv vurderer som hensiktsmessige, ut fra lokale forutsetninger Med utgangspunkt i årsrapportene viser Tabell 4-2 under hvilke tilbud som ble levert i de fire delregionene i 2014, og hvor mange deltakere som deltok fra hver enkelt delregion. Tabell 4-2: Aktivitetstilbud 2014 (antall deltakere), fordelt på delregioner Tjeneste Aktivitet A&B ØRU SNR Follo Breddetilbud Spesialtilbud Individuell veil. (ekskl. NFV) Næringsfaglig vurdering (NFV) Grunnkurs Temakurs Spesialkurs Gründerforum Samtaleordning Inkubator/kontorplass 4 - ikke oppgitt - Det er flere utfordringer knyttet til å sammenlikne tjenestetilbudet mellom delregionene i Akershus, ettersom hver region yter forskjellige typer tjenester. Eksempelvis tilbyr Asker og Bærum tjenesten Samtaleordning, mens Øvre og Nedre Romerike avholdt Gründerforum som et samarbeid mellom de to regionene. Betegnelsen Spesialkurs omfatter i denne sammenheng svært forskjellige aktiviteter. Asker og Bærum avholdt i 2014 egne etablererkurs tilrettelagt for kulturnæringer (11 deltakere), Nedre Romerike tilbød 2 stk. akselleratorkurs (10 deltakere), mens Follo avholdt kurset «Gründerdagen» på Campus Ås (NMBU), gjesteforelesning hos HIOAK, og kurset «Framtid som bonde i Follo, ny giv gjennom generasjonsskifte» (til sammen 73 deltakere). Videre er det kun Asker og Bærum som oppgir hvor mange deltakere som har benyttet seg av inkubatorplasser. Nedre Romerike tilbyr også inkubatorplasser gjennom samarbeidet med Kjeller Innovasjon, men oppgir kun at pågangen har vært liten. Endelig er de enkelte delregionene også involvert i en rekke aktiviteter gjennom egne samarbeidsavtaler som ikke fanges opp av statistikken i tabellen over. Delregionene jobber kontinuerlig med forankring lokalt, markedsføring av tjenester, samordning og koordinering av arbeid. Som nevnt er statistikken fra Tabell 4-2 over hentet fra delregionenes 2014-årsrapporter. Verdt å nevne er imidlertid Asker og Bærum sitt nye tilbud fra og med 2015 ved navn «Etablererkurs på engelsk». I løpet av fjoråret avholdt Asker og Bærum 4 stk. 5-timers kurs av denne typen med til sammen 96 deltakere, og tilbudet 13 Det er ulike rutiner på tvers av regionene mht. rapportering av deltakere for individuell veiledning. For enkelte delregioner omfatter dette både nye og gamle deltakere, mens for andre, f.eks. Asker og Bærum, gjelder antallet kun nye deltakere i I tillegg følges kandidater opp fra tidligere år. 28

29 har også vært tilgjengelig for deltakere fra de øvrige regionene. Evaluator anser dette som et høyt antall deltakere, og det er åpenbart et behov for dette tilbudet. Dersom tjenestetilbudet i de forskjellige delregionene kunne sammenliknes direkte, ville det vært mulig å vurdere effektivitet ut fra eksempelvis timekostnader og kostnader per bruker. Dette er derimot utfordrende ettersom tjenestetilbudet er såpass ulikt fra delregion til delregion. Kurs og individuell veiledning er imidlertid tjenester som alle delregioner tilbyr, og ved å sammenlikne dette tilbudet fra delregion til delregion har man et noe bedre sammenlikningsgrunnlag enn om man skulle se på tjenestetilbudet i sin helhet. Tabell 4-3 nedenfor viser ressursbruk for etablerertjenesten i de fire delregionene. Tabell 4-3: Ressursbruk kurs (grunnkurs og temakurs) Delregion Antall kurs Deltakere grunnkurs Deltakere temakurs Antall deltakere Totalkostnad tjeneste Kostnad per kurs Kostnad per hode A&B ØRU SNR Follo Som tabellen viser tilbys det omtrent like mange kurs i alle delregionene, med unntak av Øvre Romerike som i 2014 avholdt flere temakurs og grunnkurs enn de øvrige regionene. Fra dybdeintervjuene fremgår det imidlertid at delregionene forsøker å koordinere tilbudene med mål om å unngå for mye overlapp. Dette innebærer at deltakere fra Follo og Nedre Romerike i stor grad har deltatt på tematiske næringskurs som tilbys på Øvre Romerike. Ved beregning av kostnad per kurs og kostnad per deltaker har evaluator hatt et svært utfordrende grunnlagsmateriale som utgangspunkt for sammenligninger. Asker og Bærum er den eneste delregionen som oppgir utgifter per aktivitet i sin årsrapport for 2014, mens både Øvre og Nedre Romerike i sine årsrapporter henviser til et prosjektregnskap hvor utgifter per aktivitet heller ikke fremkommer. Tallene for disse delregionene er derfor hentet fra Romerikes felles budsjettsøknad for 2014, og deretter oppjustert for MVA, men vil følgelig kunne avvike fra faktiske regnskapstall. Videre har det for Follo sitt vedkommende ikke vært mulig å bryte ned kostnadene på aktivitetsnivå, da det i deres årsrapport for 2014 kun er oppgitt kr i regnskapet for «kjøp av konsulenttjenester». Evaluator har dermed ikke mulighet til å anslå hvor mye av totalkostnaden som gikk til henholdsvis kurs og veiledning. Til tross for mangelfulle data viser likevel Tabell 4-3 over at kostnader per kurs varierer lite mellom delregionene. Nedre Romerike har noe høyere kostnader per kurs enn Asker & Bærum og Øvre Romerike, men kostnadene varierer likevel lite per deltager. Det må også understrekes at tabellen ikke ivaretar administrative kostnader. Med dette utgangspunktet kan vi ikke si noe om kostnadsbildet endrer seg når man også inkluderer kostnader tilknyttet administrasjon/drift (kurslokaler, påmelding, m.m.). 14 Fra regnskap i årsrapport fra Asker og Bærum 2014, inkl. MVA 15 Fra Romerikes felles budsjettsøknad 2014, ekskl. MVA 16 Fra Romerikes felles budsjettsøknad 2014, ekskl. MVA 29

30 Tabell 4-4 nedenfor skisserer ressursbruken med hensyn til individuell veiledning, og inkluderer i tillegg deltakere som har brukt tilbudet for å få næringsfaglig vurdering for NAV. Også her gjøres det oppmerksom på at sammenligningsgrunnlaget har vært utfordrende. Igjen er Asker og Bærum den eneste delregionen som oppgir disse utgiftene eksplisitt i sin årsrapport for 2014, mens tallene for både Øvre og Nedre Romerike er hentet fra Romerikes felles budsjettsøknad (og deretter oppjustert for MVA). Sistnevnte inneholder imidlertid også administrasjonskostnader, noe som gjør at de store forskjellene i kostnad per hode kan være misvisende. Det gjøres også oppmerksom på at både antall personer og antall møter er benyttet som måleenhet, og dette vanskeliggjør sammenligning mellom delregionene. Asker og Bærum er tilsynelatende mest effektive når det gjelder kostnader per deltager og per veiledningsmøte, men spesifiserer samtidig ikke i sin årsrapport hvor mange møter som ble avholdt med de 243 deltakerne i 2014 (annet enn at det gis inntil 10 timer per etablerer). Også for Øvre og Nedre Romerike kan lengden på veiledningsmøtene variere. Tabell 4-4: Ressursbruk individuell veiledning (inkl. NFV) Delregion Antall personer veiledet Antall veil. møter avholdt Totalkostnad tjeneste Kostnad per hode Kostnad per veil. møte A&B ØRU SNR Follo Regionrådene og operatørenes oppfatning av ressurser og effektivitet De fire etablerertjenestene skal i all hovedsak tilby sine brukere det samme, og nå ut til de samme målgruppene etter hvor de er bosatt i Akershus. Argumentet for den regionale modellen er at nærhet til tjenesten og lokal kunnskap er av stor verdi for brukerne / senker terskelen for å delta på aktiviteter, og at denne verdien overgår den eventuelle merkostnaden det er ved å drifte fire tjenester. Evalueringen fra 2011 så på dette, da den sammenlignet Akershus som regional tjeneste og Østfold som en sentral tjeneste. Konklusjonen fra den gang var at det ikke var store forskjeller i effektivitet mellom de to organisatoriske modellene. Om dette var tilfeldig, eller spesielt for de tjenestene, siden de hadde samme prosjekteier, er uvisst. Når det gjelder regionrådene og operatørenes oppfatning av ressursbruk, er de av den oppfatning at de får mye ut av de ressursene som stilles til rådighet. Fora som koordineringsgruppen og arbeidsgruppen bidrar til informasjonsutveksling for operatørene om hva som fungerer mer og mindre bra av kurstilbud og gjennomføringsmetodikk, og bidrar sånn sett til synergieffekter og at ikke samme feil gjøres av flere. Dette har utviklet seg over tid og blitt bedre og bedre de senere årene. Likevel fremheves det fra operatørene et savn etter strømlinjeformete maler og systemer som kunne fått ned ressursbruken ved rapportering av aktiviteter og brukere, samt eventuell oppfølging av brukere over flere år dersom det kommer til å få en prioritet. I tillegg påpeker operatørene at næringsfaglige vurderinger for NAV utgjør en stor og ressurskrevende belastning. I enkelte delregioner utgjør dette opp mot 35 % av alle henvendelser, og per i dag har man så vidt kapasitet til å takle pågangen. Likevel er det operatørenes oppfatning at søkere som ønsker næringsfaglig vurdering ikke kan ekskluderes disse kandidatene er ofte de beste kandidatene. I kapittel diskuteres samarbeidet med NAV mer inngående. I Akershus tilbys det i hovedsak personlig veiledning til potensielle gründere, slik det har blitt gjort siden oppstarten. Aktørene erkjenner at det er kostnadskrevende å tilby personlig veiledning, og at det vil være ressursbesparende å overføre deler av tjenesten til nettet. Spørsmålet er så hva som kan overføres til nettet uten av det går ut over kvaliteten på tilbudet til brukerne, og hva som er det optimale fordelingen mellom 30

31 sentrale tjenester, som nett, og personlig veiledning og en til en møter. Dette ser vi mer på i kapittel 4.9 og i alternativanalysen i kapittel 6. Kommunenes eget bidrag inn i tjenesten Kommunene er ikke pålagt å bidra på finansieringssiden, men det forventes at de er villige til å legge til rette for arbeidet som gjøres av delregionene på dette feltet. I utgangspunktet bidrar kommunen inn i samarbeidet gjennom sine respektive regionråd, og har således delegert oppgaven med etablererveiledning opp til et regionalt nivå som opptrer på vegne av alle kommunene i delregionen. I Akershus er det relativt mange kommuner, og ikke overraskende varierer engasjementet og bidragene. Dybdeintervjuene og spørreundersøkelsen rettet mot kommunene, samt gjennomgang av årsrapporter fra delregionene, viser at det er store forskjeller på bidragene fra de ulike kommunene, både når det gjelder finansiering og involvering i arbeidet med etablererveiledning. Kommunene fikk selv anledning til å utdype hva egne bidrag består av gjennom spørreundersøkelsen som ble sendt til alle rådmenn i Akershus. Tabell 4-5 nedenfor oppsummerer hva de svarende kommunene bidrar med av finansiering og/eller andre tjenester inn mot etablerertjenesten. Felt merket grønt betyr «ja». Tabellen viser at flest kommuner bidrar med indirekte finansielle bidrag gjennom regionrådene, som beskrevet over. Videre oppgir enkelte kommuner at de bidrar med direkte finansielle bidrag over budsjettet. Flere kommuner bidrar også med utleiekontorer til etablerere eller gjennom fasilitering av / lokaler til kurs. Tabell 4-5: Hva bidrar din kommune med av finansiering og/eller andre tjenester inn mot etablerertjenesten? Asker Bærum Eidsvoll Fet Frogn Gjerdrum Lørenskog Nes Nittedal Ski Sørum Ås Direkte finansielle bidrag over budsjettet Indirekte finansielle bidrag gjennom regionrådene Indirekte bidrag gjennom fasilitering av / lokaler til kurs Indirekte bidrag gjennom utleiekontorer til etablerere Sum 3 av 12 8 av 12 3 av 12 3 av 12 Det er ikke lovpålagt at kommuner eller fylkeskommuner skal sørge for veiledning til potensielle etablerere. Dette trekkes frem som forklaring på at både kunnskap om og bidrag til etablerertjenesten variere. Det kan synes som det er frivillig hvor mye kommunene bidrar med. Dette skaper usikkerhet rundt rammen for finansiering og dermed budsjettering og handlingsplaner for tjenesten. I tillegg bidrar usikre og ulike økonomiske bidrag til at det blir noe forskjell på hvilke tjenester som tilbys i de enkelte delregioner. Asker og Bærum er i en særstilling ettersom deres regionale tjeneste kun omfatter to kommuner. Operatørene for tjenesten sitter tett på kommunene, og det er nedsatt en styringsgruppe for dette arbeidet som sees i sammenheng med kommunenes øvrige næringsutviklingsarbeid. De opplyser at de bidrar finansielt med mellomlegget som fylkeskommunen ikke finansierer for å få gjennomført aktivitetene de legger opp til i 31

32 gjeldende handlingsplaner. Koordineringen mellom kommunene og tjeneste ser ut til å fungere godt, til tross for en kompleks organisering med mange involverte aktører. På Øvre og Nedre Romerike har, så vidt Analyse & Strategi kjenner til, Skedsmo og Sørum kommune bidratt finansielt inn i arbeidet. Representanten i koordineringsgruppen understreker at flere kommuner tidligere har vært villige til å stille med lokaler og tilby enkel bevertning til kursene, men at dette de senere årene er blitt mer eller mindre avviklet da det viste seg å være lite effektivt for etablerertjenesten å holde kurs på ulike steder. Nå holdes kursene på Torvet 5 på Lillestrøm og i Innovasjon Gardermoens lokaler. Det som er spesielt interessant på Romerike, er at det i noen kommuner er ansatt næringsutviklere som fungerer som bindeledd mellom etablerertjenesten, servicekontoret i kommunen og det lokale næringslivet. Vi erfarer at det er de samme kommunene som også har best kjennskap til og engasjerer seg mest i etablerertjenesten. Når det er sagt kommer det frem at kommunene på Nedre Romerike kunne vært bedre koordinert seg imellom om næringsutviklingsarbeidet, med utgangspunkt i de utfordringer og muligheter som ligger i deres region. I Follo savnes det generelt involvering fra kommunene, og det mangler kontaktpersoner i enkelte kommuner. Utskiftninger i personale på servicekontorene oppleves som et hinder for å opprette denne kontakten. Kommunene i Follo som har svart på kommuneundersøkelsen, oppgir selv at deres bidrag er gjennom regionrådet. Det kommer også frem at den geografiske avstanden fra enkelte kommuner til der etablerertjenesten utføres kan oppleves som lang, noe som kan føre til at potensielle gründere ikke blir informert om tilbudet og opplever avstanden som en barriere for å benytte seg av tilbudet. 32

33 KOMMUNENES ØVRIGE ROLLE OG INVOLVERING I ETABLERERTJENESTEN Ett av fokusområdene for evalueringen er kommunenes rolle som førstelinjetjeneste, i hvilken grad de bidrar med finansiering av tjenestene, og kommunenes involvering for øvrig. Siden avtaleperioden løper ut dette året og tjenesten skal revideres, og fordi dette er på den politisk dagsorden er det også et sentralt poeng undersøke hvordan kommunene kan utøve denne rollen fremover. I forbindelse med kommunereformen har regjeringen uttrykt ønske om å gi mer makt til kommunene gjennom å desentralisere flere oppgaver. Ekspertutvalget for kommunereformen har påpekt at kommunene forventes å være førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv, men at kommunene er det forvaltningsorganet som har minst formalisert ansvar og myndighet. Det samme utvalget anbefaler utredning av en modell for større grad av desentralisering av oppgaver relatert til lokal nærings- og samfunnsutvikling. Det skal tas en beslutning om dette av Stortinget våren Politiske rammebetingelser som kan påvirke tjenesten fremover ser vi nærmere på i kapittel 5.2. I dette kapittelet vurderes kommunens rolle i etablererveiledningen, i hvilken grad de har nødvendig kunnskap om tjenesten, og i hvilken grad de samarbeider med andre aktører. Kommunenes tanker om fremtidig drift av etablerertjenesten dersom Akershus fylkeskommune trekker finansieringen vil også gjennomgås. Funnene kommer fra samtaler med noen kommuner, og spørreundersøkelse sendt ut til samtlige rådmenn i Akershus. Kommunens viktigste rolle er å ha en tilstrekkelig henvisningskompetanse Kommunen har i dag en funksjon som førstelinjetjeneste, og det innebærer, etter hva Analyse & Strategi forstår, at kommunene som et minimum skal ha kjennskap til hvor en potensiell etablerer kan få veiledning. Det vil si at de skal ha henvisningskompetanse til etableretjenesten i Akershus. Informasjon om og profilering av etablerertjenesten har begrenset effekt dersom kommunene i de enkelte delregionene ikke har tilstrekkelig henvisningskompetanse. Figur 18 nedenfor viser at hele 42 % av brukerne på et eller annet tidspunkt var i kontakt med sin kommune for å finne informasjon om etablerertjenesten. Figur 19 til høyre viser at 66 % av disse ble henvist videre til etablerertjenesten. Dette er en høy prosentandel, men innebærer samtidig at 1/3 av kommunene tilsynelatende ikke har gjort en tilfredsstillende jobb med å veilede etablererne til rett sted. Figur 18: Har du vært i kontakt med din kommune når du har søkt etter informasjon for etablerere? Figur 19: Henviste kommunen deg videre til etablerertjenesten? Nei 58 % Ja 42 % Nei 34% Ja 67% Ja Nei Ja Nei 33

34 Flere av operatørene påpeker at mangelen på kunnskap om etablerertjenesten hos enkelte kommuner utgjør et stort hinder. Noen kommuner er mer positivt innstilt og aktive enn andre, og enkelte kommuner har utnevnt egne næringskonsulenter som bistår og gjør samarbeidet lettere. Likevel er det tydelig at engasjementet varierer kraftig mellom kommunene, og ofte er det overlatt til operatørene og deres egeninnsats om samarbeidet skal fungere. Vurdering av egen henvisningskompetanse var også ett av temaene i spørreundersøkelsen som ble sendt til rådmenn i de ulike Akershus-kommunene. Figur 20 under viser at bare halvparten av respondentene vurderte egen kommune til å ha tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten med hensyn til henvisningskompetanse. Figur 21 viser samtidig at de fleste kommune-representantene ikke vet om de ansatte ved servicetorget har fått opplæring for å sikre tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten. Kun 8 % oppgir at de ansatte har fått opplæring til dette formålet. Figur 20: Er du av den oppfatning at kommunen har tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten til å kunne veilede etablerere videre til rett sted? Figur 21: Har de ansatte ved servicetorget i din kommune fått opplæring for å sikre tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten? Vet ikke 17 % Nei 33 % Ja 50 % Vet ikke 75 % Ja 8 % Nei 17 % Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Resultatene er overraskende gitt hvordan kommunene vektlegger innovasjon og næringsutvikling for øvrig. Figur 22 nedenfor viser at 92 % av kommunene prioriterer næringsutvikling enten i noen grad eller i svært stor grad, og figur 23 viser at 67 % anser det som svært viktig at etablerertjenesten har lokal forankring. Figur 22: I hvilken grad prioriteres næringsutvikling i din kommune per i dag? Figur 23: Hvor viktig er det for din kommune at etablerertjenesten har lokal forankring? I svært stor grad 42 % I noen grad 50 % I svært liten grad 8 % I svært stor grad 67 % I noen grad 33 % I svært liten grad 0 % I svært liten grad I noen grad I svært stor grad I svært liten grad I noen grad I svært stor grad 34

35 Samlet sett er det evaluators oppfatning at henvisningskompetansen blant kommunene er begrenset. I noen delregioner fungerer samarbeidet med enkeltkommuner tilfredsstillende, men som regel er dette et resultat av operatørenes pågående innsats framfor kommunens aktive involvering. Gitt at såpass mange brukere er i kontakt med sin kommune når de søker etter informasjon for etablerere, og gitt kommunenes prioritering av næringsutvikling, bør god henvisningskompetanse blant kommunene være et minstekrav. Veiledning til potensielle etablerere er ikke en lovpålagt tjeneste for kommunene å utføre, og det kan tyde på at dette nedprioriteres i de enkelte kommuner. Videre er det evaluators oppfatning at etablerertjenesten ikke er godt synlig eller lett tilgjengelig på nettsidene til den enkelte kommune. Per i dag viser de fleste kommunene til etablerertjenesten gjennom lenker (etablerer-akershus.no eller delregionale nettsider). Disse lenkene er imidlertid vanskelige å finne, og bør i stedet løftes frem til kommunenes forsider for å favne de som aldri har hørt om tjenesten. Samarbeid med andre om tilbud til etablerere I spørreundersøkelsen rettet mot kommunene var vi ute etter å få svar på om de enkelte kommuner samarbeider med andre aktører enn etablerertjenesten om tilbud til etablerere. Det kan være næringshager, inkubatorer, næringsnettverk og liknende, men også andre kommuner, regioner og det eksisterende næringslivet. Dette er både interessant for å få oversikt over det samarbeidet som pågår i dag, og for å avdekke hvor nært de enkelte kommuner sitter på potensielle samarbeidspartnere ved en eventuell desentralisering av oppgaver knyttet til etablererveiledning. Som det fremgår av figur 24 nedenfor oppgir flertallet at de samarbeider med andre aktører om tilbud til mot etablerere, men det er også en betydelig andel som har satt hele dette arbeidet ut til etablerertjenesten. Figur 24: Samarbeider din kommune i dag med andre om tilbud mot etablerere? Nei, vi bruker bare etablerertjenesten 25% Ja, vi samarbeider med eksisterende næringsliv 25% Ja, vi samarbeider med andre aktører 50% Ja, vi samarbeider med andre regioner 17% Ja, vi samarbeider med andre kommuner 25% 35

36 Tanker om fremtidig drift av tjenesten dersom Akershus fylkeskommune trekker finansieringen Akershus fylkeskommune har ønsket å belyse hva kommunene tenker om fremtidig finansiering av etablerertjenesten. På spørsmål om hva kommunene kommer til å gjøre dersom Akershus fylkeskommune trekker finansieringen, svarer representantene fra regionrådene unisont at tilbudet er svært viktig for innbyggerne, og at det på den ene eller andre måten må videreføres. Høyst sannsynlig i et redusert omfang, og knyttet opp til andre lokale aktører som arbeider med næringsutvikling. Kommunene ble også stilt dette spørsmålet, og svarene varierer. Figur 25 viser at en tredjedel av respondentene ser for seg at tjenesten vil måtte legges ned grunnet manglende finansiell evne/vilje til å dra dette videre. Like mange ser for seg et redusert tilbud, men like fullt et tilbud i kommunal regi. Ingen av kommunene tror at tjenestene ville blitt videreført i samme omfang som før dersom Akershus trekker finansieringen. Figur 25: Hvordan tror du din kommune ville håndtert tjenester til etablerere dersom fylkeskommunen hadde trukket finansieringen? Annet 33% Annet (spesifiser i kommentarfeltet) Tjenestene ville blitt videreført med kommunen Tjenestene som ville hovedsponsor, blitt videreført i samme med kommunen omfang som som før hovedsponsor, i samme omfang som før Tjenestene ville blitt videreført med kommunen Tjenestene som ville hovedsponsor, blitt videreført men med i redusert kommunen omfang som hovedsponsor, men i redusert omfang 0% 33% Fet, Frogn, Gjerdrum, Lørenskog Asker, Bærum, Nittedal, Ski Eidsvoll, Nes, Sørum, Ås Tjenestene ville blitt avviklet grunnet manglende Tjenestene ville finansiell blitt avviklet vilje/evne grunnet fra kommunen manglende finansiell vilje/evne fra kommunen 33% En tredjedel av kommunene krysset av i «annet»-kategorien, og blant disse svarene finner vi følgende uttalelser: «Vi ville ha forsøkt å opprette egen tjeneste i regi av næringshagen» «Det er jeg veldig usikker på. Det ville antakelig bli drøftet med de andre kommunene på Romerike om vi burde videreføre tjenesten i kommunal regi» «Ut fra størrelsen på dagens næringsbudsjett måtte ambisjonsnivået reduseres en god del. Det ville bli en avveining i forhold til andre aktiviteter» Uavhengig av fremtidig driftsform fikk kommunene også spørsmål om hva de vurderte som det viktigste for å tilby en god etablerertjeneste til potensielle gründere i Akershus. Blant svarene finner vi følgende uttalelser: «Lokal forankring og god kobling til spisskompetansemiljøer som kan hjelpe gründere videre» «Etablerertjenesten bør bli mer synlig ut i kommunene» «God og sammenfallende informasjon på nettsider både i fylke og kommuner» «Klarhet og tydelighet i tjenesten. God tilbakemelding til kommunene» 36

37 ORGANISERING, ARBEIDSDELING OG ROLLER Som omtalt i kapittel 3 er organiseringen av etablerertjenesten relativt kompleks. Etablerertjenesten i Akershus er organisert som en regional tjeneste ved at oppgaven knyttet til etablererveiledning utføres av de fire delregionene i fylket. Delregionene, representert ved regionrådene SNR, ØRU, Follorådet og Asker & Bærum rapporterer til prosjekteier, Akershus fylkeskommune. Føringer for at det skal være tilnærmet likt tilbud på de fire stedene, samt forventninger til leveranser, er nedfelt i en felles samarbeidsavtale mellom Akershus fylkeskommune og delregionene i Akershus. Delregionene har kontrahert operatører som, på deres vegne, drifter tjenesten og har det operative ansvaret for deres region. Operatørene har en egen gruppe der de kan dele erfaringer, luke ut overlappende tilbud og diskutere videreutvikling av tilbudet. Spesielt for Asker og Bærum, som ikke har et eget regionråd, er at de har delt det operative ansvaret mellom flere aktører, og dermed har nedsatt en styringsgruppe for deres etablerertjeneste for å koordinere dette. Det er også nedsatt en styringsgruppe for Akershus fylkeskommune der det er mulig å bringe inn saker på et sentralt nivå, og som arena for nye forslag samt behandling av innspill fra operatører knyttet til videreutvikling av tilbudet. Denne gruppen kalles koordineringsgruppen. Det er med andre ord en omfattende organisering med aktører involvert for å tilby etablererveiledning i Akershus. Spørsmålet er om det er en optimal løsning for å nå målene, og for å bidra til læring og videreutvikling, eller om det på organiseringssiden finnes et forbedringspotensial som bør vektlegges i videreutvikling av tjenesten. Tilbakemeldinger fra regionrådene Regionrådene vi har vært i kontakt med, er stort sett godt fornøyd med en regional ordning med lokal utførsel i den enkelte region. De er av den oppfatning at tilbudet til den enkelte bruker blir bedre når utfører kjenner til muligheter og utfordringer ved det lokale næringslivet. Videre fremhever de at det er verdifullt at regionene samarbeider og kompletterer hverandre i utvikling og gjennomføring av aktiviteter. Når det gjelder organiseringen av etablerertjenesten i Akershus, er den generelle oppfatningen at den har blitt til slik den er i dag som et resultat av erfaringer en har gjort seg opp gjennom årene, og at den i dag er tilpasset aktørenes eget behov. De er av den oppfatning at det er nødvendig med ulike møteplasser der ulike problemstillinger og diskusjonstemaer kan tas opp. Alle ser på sin rolle og sitt ansvarsområde som viktig, noe som gir signal om at koordineringsgruppen i all hovedsak har fungert etter intensjonene, og lukt ut feil og forbedret tilbudet fortløpende. Aktørene opplyser om at ettersom tiden har gått, og de har dratt på seg erfaring, og løst dette, har også koordineringsbehovet blitt mindre, noe som kommer til uttrykk i praksis ved at det er færre møter i koordineringsgruppen nå enn tidligere. 37

38 Tilbakemeldinger fra kommunene På spørsmål om hva som skal være og hva som er de enkelte kommuners rolle inn i etablerertjenesten, er det ulike oppfatninger, og ulik erfaring fra delregionene. Slik det er i dag, er denne rollen litt uklar, og det er store forskjeller mellom kommuner når det gjelder rolle og engasjement. En informant sier at kommunens primærrolle er «å snakke varmt om» etablerertjenesten, underforstått at kommunen er godt kjent med ordningen. I kommuneundersøkelsen spurte vi om hvordan de opplever det regionale samarbeidet, og styringen av arbeidet mot etablerere. Som vi ser av figur 26 nedenfor, svarer de fleste at samarbeidet fungerer greit, men kunne vært bedre koordinert. Det er altså et forbedringspotensial knyttet til koordinering av tjenesten. Figur 26: Hvordan opplever din kommune det regionale samarbeidet og styringen av arbeidet mot etablerere? 8 % 8 % 9 % Samarbeidet fungerer svært godt, og etter intensjonene Samarbeidet fungerer greit, men kunne vært bedre koordinert 75 % Samarbeidet fungerer svært dårlig, og ikke etter intensjonene Vet ikke Noen kommuner kommenterte på dette, og det er både kommentarer om hvor bra dette fungerer, og at det har kommet kritiske tilbakemeldinger om at noen ikke føler seg tatt seriøst nok av etableretjenesten. Når det gjelder koordineringen, er det en som påpeker at det som skjer gjennom regionrådene er oversiktlig, men at det på samme tid skjer spredte og uformelle initiativ til samarbeid i regionene, men at dette er avhengig av at kommuner prioriterer næringsutvikling i stor grad for å kunne «ta av». En annen har inntrykk av at det er ulik tilnærming til arbeidet på lokalt og regionalt nivå. Bedre kjennskap i kommunene, politikeropplæring og administrativ kompetansebygging trekkes frem som forslag til hva som kunne vært gjort bedre. Kommunenes tilbakemeldinger når det gjelder hva som kan gjøres av organisatoriske grep fremover for å styrke kvaliteten, styrke samarbeidet, øke evnen til å nå relevante målgrupper og øke ressursutnyttelsen, er lagt inn i alternativanalysen i kapittel 6. 38

39 Tilbakemeldinger fra operatørene Operatørene ble spurt om de syns dagens organisering fører til et effektivt samarbeid, og utfordret på eventuelle forbedringspunkter ved denne. Alt i alt er de svært godt fornøyd med samarbeidet de har seg imellom som operatører. Samarbeidet på tvers av delregioner fungerer også tilsynelatende godt, og blir bedre for hver år. Likevel uttrykkes det behov for å samordne tilbudene bedre enn i dag, slik at det ikke kjøres dobbelt opp av samme kurs i ulike delregioner, med unntak av der det er store geografiske avstander. Innspill til slike forbedringer diskuteres nærmere i kapittel 6. Et annet aspekt som kom frem gjennom intervjuene, var operatørenes savn etter en klar plan fra Akershus fylkeskommune for hvordan de bør samarbeide for best mulig å ivareta de ulike typene gründere som benytter seg av tjenesten. Fra intervjuet med Akershus fylkeskommune kommer det imidlertid fram at modellen er utformet nettopp med tanke på at operatørene skulle få stor frihet til å utforme tilbudene. Tanken var å «så et frø» gjennom finansiering av en «grunnpakke» bestående av grunnkurs og veiledning, slik at hver delregion kunne utvikle tjenestetilbudet videre gjennom samarbeid med kommuner og næringsaktører. Samarbeidsavtalen sier også at delregionene skal utvikle et spesialtilbud i oppfølging av etablerere med et spesielt potensial og/eller faglig behov. Med en slik modell skulle det være opp til delregionene å lære av hverandre og å videreutvikle tilbudet på egenhånd med utgangspunkt i lokal næringsstruktur og operatørenes egne personlige nettverk. Etter intensjonen er det heller ingen hindre for at initiativrike delregioner som Asker & Bærum kan gå i front og utvikle tjenester som senere blir gjeldende for alle delregionene. Samtidig ønsker ikke fylkeskommunen å påtvinge eksisterende eller nye løsninger fra én delregion til en annen såfremt leveransene er i tråd med samarbeidsavtalen. En av intensjonene med modellen har vært at kompetanseutvikling og «best practice» utvikles naturlig gjennom samarbeidet operatørene imellom. At det er ulik oppfatning av hvordan dette skal styres, kan tyde på forbedringspotensial knyttet til kommunikasjon mellom oppdragsgiver og utfører. Fylkeskommunen medgir at de hadde sett for seg et større engasjement fra kommunene enn det som er tilfelle i dag. Enkelte operatører etterlyser også mer involvering og aktiv assistanse fra Innovasjon Norge inn i etablerertjenesten. Flere er av den oppfatning at Innovasjon Norge har en sentral rolle i tjenesten gjennom deltagelse i det regionale partnerskapet. Det oppleves derfor som underlig at Innovasjon Norge ikke viser seg synlige/deltar, bortsett fra ansvaret for innkallingene til fagseminarer. De samme operatørene fremhever at kvaliteten på kurs og veiledning ville blitt hevet dersom Innovasjon Norge bidro mer faglig med sin spisskompetanse innen områder som f.eks. forbrukervaner, trender, forretningsjus osv. Som en operatør uttrykker: «Operatørene er som fastleger som stiller diagnoser, men vi trenger vedlikehold av fagkunnskap for å stille de rette diagnosene». Disse utsagnene viser at ikke alle har fått med seg at rollen til Innovasjon Norge har endret seg i programperioden. 39

40 INFORMASJON OG PROFILERING Fra og med oppstarten i 2009 har etablerertjenesten i Akershus gradvis blitt mer kjent. Dette kommer også frem i dybdeintervjuer med operatørene som opplever at tilbudet etter hvert har «satt seg», og kan rapportere om en jevn økning av henvendelser både med hensyn til kurs og veiledning. Etablerertjenesten benytter flere kanaler for å nå ut til målgruppen, b.la. facebook-sider og annonsering på radio. Informasjonskanalen med mest informasjon om tjenesten er likevel fellesnettsiden etablererakershus.no, som ble etablert i Nettsiden er utviklet spesielt for å kommunisere med etablererne, gi orientering om tilbudene, ledige kursplasser og påmeldinger etc. Operatører og regionrådsrepresentanter vi har snakket med er av den oppfatning at nettsiden har blitt ganske godt kjent, og besøksstatistikk for nettsiden støtter dette. Ifølge årsrapporten for fellesfunksjoner fra 2015 hadde etablerer-akershus.no totalt unike besøkende og sidevisninger, presentert ved figur 27 under. Figur 27: Besøksstatistikk for etablerer-akershus.no i Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Unike besøkende Sidevisninger Kilde: Årsrapport 2015, Fellesfunksjoner - Etablerertjenesten i Akershus Med hensyn til innhold har vi foretatt en overordnet gjennomgang av nettsidene, og informasjonen virker lett tilgjengelig og relevant for brukerne. På tidspunktet for vår gjennomgang var det flere avholdte kurs som fremdeles lå under aktuelle kurs. Dette kan med fordel oppdateres forløpende, ettersom dette fører til at brukere må scrolle nedover for å komme til aktuelle kurs. I verst fall kan det føre til misforståelser. En gjennomgang av nettsidene til operatører og regionråd viser at de operatørene som har nettsider markedsfører tjenesten på en tilfredsstillende måte, gjennom lenker til etablerer-akershus.no. Når det gjelder regionråd kan vi ikke se at Follorådet lenker til siden. Acecon AS som representerer Nedre Romerike har så vidt vi kan se ingen nettside, og Samarbeidsrådet for Nedre Romerike har heller ingen nettside. Adressen snr.no peker til Follo næringsråd. 40

41 Figur 28 viser hvilke kanaler brukerne får informasjon om etablerertjenesten gjennom, og sammenligner dette med svarene fra spørreundersøkelsen i Tre utviklingstrekk er særlig fremtredende: 1) Figuren viser en tydelig forskjell i antallet som oppgir annonser/brosjyrer som kilde til informasjon fra 2011 til Dette har sammenheng med at enkelte delregioner (Øvre og Nedre Romerike) har endret sin markedsføringsstrategi ved å kutte avisannonser og heller satse mer på radioreklame. 2) Figuren viser også at internett har fått en større rolle som informasjonskanal. Flere bruker i dag Google eller andre søkemotorer for å få informasjon om etablerertjenesten, og nettsidene til Akershus fylkeskommune og den enkelte kommune tas mer i bruk. I tillegg har nettsiden etablerer-akershus.no blitt etablert siden 2011 (19 % av respondentene oppgir at de fikk informasjon om tjenesten gjennom denne). 3) Etablererne også benytter andre kanaler enn nettsiden etablerer-akershus.no for å finne informasjon om etablerertjenesten. Figur 28: Gjennom hvilke kanaler fikk du informasjon om etablerertjenesten? 2011 vs Andre kilder/nettsider 8% 9% Fra venner/familie/kollegaer 12% 14% Google eller annen søkemotor 9% 15% Innovasjon Norge NAV 14% 15% 19% 23% 24% Akershus fylkeskommune (nettsider, e-post, nyhetsbrev) 1% 6% Kommunen (nettsider, e-post, nyhetsbrev) 18% 24% Annonse/brosjyre 9% 27% Samlet sett er det evaluators oppfatning at brukerne har lett for å finne fram til informasjon om etablerertjenesten, til tross for at tjenesten ikke er godt synlig på nettsidene til den enkelte kommune som beskrevet i kapittel 4.6. Til tross for jungelen av tilbud som finnes for potensielle gründere, svarer 33 % at det var enkelt eller svært enkelt å finne informasjon om etablerertjenesten i sin kommune. Kun 12 % oppgir at det var vanskelig eller svært vanskelig. Operatørene i de ulike delregionene bekrefter også at etablerertjenesten er godt kjent og tilgjengelig. Selv om delregionene varierer når det gjelder valg av markedsføringsstrategi, rapporteres det likevel om få tilbakemeldinger om at tjenesten er vanskelig å finne. 41

42 Til tross for at etablerertjenesten synes tilgjengelig, er det imidlertid flere brukere som ikke er kjent med alle tilbudene. Figur 29 og figur 30 nedenfor viser fordelingen av respondenter som henholdsvis har besøkt nettsiden etablerer-akershus.no, og respondenter som har gjennomført online-kurs gjennom nettsiden nyetablerer.no. Figurene viser at nærmere 71 % har besøkt hjemmesiden, mens bare 2 % har gjennomført online-kurs. Figur 29: Har du besøkt siden etablerer-akershus.no? Figur 30: Har du gjennomført online-kurs via nyetablerer.no? Ja 2% Nei 29% Ja 71% Nei 98% Nettsiden nyetablerer.no er utviklet av Acecon AS og er tilgjengelig via etablerer-akershus.no, men likevel vanskelig å finne fram til. Ved spørsmål om hvorfor brorparten av respondentene ikke gjennomførte onlinekurset, viser figur 31 til venstre at hele 76 % ikke var kjent med tilbudet. Blant fåtallet som har gjennomført online-kurset (10 stk.) viser imidlertid figur 32 til høyre at 40 % opplevde kvaliteten som bra eller svært bra, og ingen har oppgitt at kvaliteten på kurset var svært dårlig. Evaluator er kjent med at online-kurset er relativt nyutviklet, men anbefaler likevel at tilbudet markedsføres og tilgjengeliggjøres i større grad, gitt den høye brukertilfredsheten. Figur 31: Hvorfor har du ikke gjennomført onlinekurset? Figur 32: Hvordan opplevde du kvaliteten på onlinekurset? Annen årsak 14% 6 Svært bra 5 10% 30% Så ikke verdien av kurset 6% 4 30% Var allerede påmeldt kurs i regi av etablerertjenesten 5% % 20% Var ikke kjent med tilbudet 76% 1 Svært dårlig 0% 0% 10% 20% 30% 40% 42

43 DIGITALISERING AV TJENESTENE? Et annet spørsmål i forbindelse med profilering av etablerertjenesten har vært om informasjonen på nettsidene til Akershus fylkeskommune og den enkelte kommune er relevant, og hvorvidt det eventuelt er behov for justeringer, f.eks. ved å utvikle en mer interaktiv nettside. Økt digitalisering av tjenestene kan innebære store gevinster med hensyn til ressursbruk, men må avveies mot kvaliteten på innholdet og hvorvidt man når ut til den ønskede målgruppen. Som en indikator på brukernes holdning til spørsmålet viser figur 33 under hvordan respondentene stilte seg til følgende påstand: «Dersom personlig veiledning og kurs skulle erstattes av digitale løsninger, ville jeg mistet mye verdifull informasjon». Svarene antyder at hele 73 % er helt eller delvis enige i at mye verdifull informasjon ville gått tapt ved full digitalisering av tjenestene. Undersøkelsen viste videre at ved full digitalisering av tjenestene er 27 % helt uenige i at prosessen for å etablere bedrift hadde vært mer effektiv, og 24 % er helt uenige i at de hadde hatt like god forutsetning som i dag for å lykkes med å etablere bedrift. Figur 33: «Dersom personlig veiledning og kurs skulle erstattes av digitale løsninger, ville jeg mistet mye verdifull informasjon» 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Ingen forskjell Operatørene er mer delt når det gjelder spørsmål om nettsidens innhold og hvorvidt flere av tjenestene skal digitaliseres. Flere har inntrykk av at nettsiden etablerer-akershus.no fungerer godt som et «skilt» for veien videre, ettersom den gir informasjon om påmelding til kurs og veiledning. Likevel er det andre som påpeker at nettsiden med fordel kunne inneholdt mer praktisk informasjon til etablererne, gjerne av typen «hvordan registrere et selskap», «hvordan navigere seg fram på Altinn», og annen standard informasjon. Operatørene opplever ofte ressurskrevende henvendelser av denne typen og blir iblant nødt til å avholde det de betegner som «grunnkurs over telefon». Samtidig påpeker flere operatører at nettsiden gradvis har forbedret seg og blitt mer og mer strømlinjeformet. Operatørene er samstemte i at ren digitalisering av tjenestene ville vært et steg i feil retning. Deres inntrykk er at brukerne i stor grad ønsker den personlige veiledningen, og samtidig er veilederne avhengige av dialog med etablererne for å kunne stille riktige «diagnoser». Flere beskriver ordningen i Oslo Business Region som et ytterpunkt i denne sammenheng, og som et eksempel på at mindre personlig veiledning ville medført uheldige konsekvenser. En kombinasjon mellom digital og personlig veiledning er mer ønskelig blant operatørene. Flere påpeker at visse grep kunne vært gjort for å øke effektiviteten, som f.eks. videokonferanser på tvers av regionene dersom samme type kurs avholdes på ulike steder. Andre foreslår en nettbasert «gründerskole» som etablererne eksempelvis kunne gjennomført før eller parallelt med personlig veiledning og kurs. 43

44 SAMARBEID MELLOM ETABLERERTJENESTEN OG ANDRE AKTØRER I Akershus er «Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus mot 2025» et viktig styringsdokument. I planen heter det at «Oslo og Akershus skal utnytte regionens sterke vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talent, kapital, og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft». Aktiviteter for å fremme entreprenørskap og vekstbedrifter er et viktig ledd i å nå målsettingen. Det er også samarbeid med andre aktører som arbeidet mot de samme overordnete målene knyttet til næringsutvikling og nyskapning. SAMARBEID MED NETTVERK, NÆRINGSUTVIKLINGSAKTØRER OG UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Akershus er et relativt stort fylke med store regionale forskjeller knyttet til blant annet befolkningstetthet, næringsstruktur, næringsaktører og universitets- og høgskoletilbud. Å foreta en sammenligning mellom de ulike delregionene knyttet til antall og type aktører som tjenesten samarbeider med vil derfor gi lite nyttig informasjon. Gjennom dybdeintervjuer er det forsøkt kartlagt hvordan delregionene stiller seg til samarbeid, med hvem de samarbeider, og hvordan dette gjøres i praksis. Både operatører og regionrådsansvarlig ble stilt spørsmål om hva slags samarbeid etablerertjenesten har i dag med aktører som Ungt Entreprenørskap, universitet- og høyskoler, kommersialiseringsselskaper, inkubatorer, coworking places og næringsråd og næringsnettverk. Det generelle inntrykket fra regionrådene er at de kjenner godt til aktører som arbeider for å fremme næringsutvikling i sin region. I Follo er det godt samarbeid med NMBU, og operatøren fra Norges Vel sitter på campus Ås en gang i måneden for å sikre informasjonsflyt- og utveksling mellom universitetsmiljøet og potensielle gründere. Etableretjenesten i Folle har svært godt og nært samarbeid med Kjeller Innovasjon. For å nå ut til studentbedrifter har de også samarbeid med Ungt Entreprenørskap, og andre nettverk og organisasjoner i regionen som DesignHub Norway og Nesodden kulturpark. Etableretjenesten i Follo samarbeider også med næringsråd i regionen, men dette samarbeidet er ikke formalisert. Etablerertjenesten i Follo understreker at kjennskap til og kunnskap om det lokale næringslivet er viktig som drahjelp for gründerbedrifter, så det arbeides for å få på plass et bedre og nærere samarbeid med det eksisterende, lokale næringslivet. Operatørene opplyser om at dette arbeidet tidvis oppleves som ganske vanskelig. Organiseringen av etablerertjenesten i Asker og Bærum består allerede av en rekke relevante næringsaktører, som næringsrådene, næringsnettverk, AskersHus osv. Dette samarbeidet om drift av tjenesten er formalisert gjennom samarbeidsavtaler. Det finnes en «gründergarasje» på Fornebu, og etablerertjenesten har egne inkubatorplasser til etablerere i lokalene til AskersHus Næringshage. I kontorfellesskapet er det også etablerte bedrifter som utgjør en ressurspool for etablererne. Det er ca. 12 stk, og de får rabattert leie mot å bidra inn i workshops og andre aktiviteter som bidrar til erfaringsutveksling og sparring for etablererne. Asker og Bærum har ellers et godt samarbeid med Ungt Entreprenørskap, fungerer bl.a. som jury i samlinger de arrangerer. De drar også ut til ungdomsskoler og videregående skoler fast hvert år ifm. ungdomsbedriftene. Det kan synes som det i Asker og Bærum er god oversikt over relevante aktører, og at de trekkes inn ved behov. Dette er ikke overraskende da koordineringsbehovet deres med kun to kommuner vil være mindre enn for de andre regionrådene. 44

45 På Romerike mener de å ha god oversikt over relevante aktører for etablererveiledning, og at samarbeidet med disse fungerer tilfredsstillende. De stiller opp på forespørsel, men det finnes ikke formalisert samarbeid. Etablerertjenesten bistår i hovedsak levebrødsbedrifter, og har dermed en slik karakter at det ikke er nødvendig å koble dem til innovasjonsmiljøene i regionen, som på Kjeller. Det understrekes likevel at dette gjøres ved behov, dersom det dukker opp innovative idéer som passer inn i slike miljøer. Kun et fåtall av bedriftene som får bistand fra etablerertjenesten finner veien videre til inkubatorer. Kontorfellesskap og næringshager er mer aktuelt for denne typen bedrifter. Samarbeidsrådet for Nedre Romerike sitter i juryen til Ungt Entreprenørskap og har følgelig oversikt over studentbedriftsmuligheter. For øvrig bruker de Connect Østlandet for lokale idéer med innovasjonspotensial, som kan tas videre inne i det systemet. Respondenten fremholder for øvrig at etablerertjenesten samarbeider godt med flere næringsforeninger, bl.a. Innovasjon Gardermoen og Kunnskapsbyen Lillestrøm. De siste 2-3 årene har Øvre Romerike samarbeidet med kvinnenettverk i regionen, noe som har resultert i en høy kvinneandel blant etablerere 17. De har samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap slik at de arbeider mot ungdomsbedrifter i skoler i området. Det finnes kontorfellesskap for oppstartbedrifter i blant annet Lillestrøm og i næringshagen på Gjerdrum, og det er flere kommuner som ønsker dette, uten at det til nå har blitt etablert. Fra dybdeintervjuene med operatører ble det av flere ytret et ønske om å formalisere samarbeidene med overnevnte aktører i større grad. Fylkeskommunen understreker imidlertid at det i samarbeidsavtalen går tydelig frem at «Veiledningstjenesten skal utføres i samarbeid med lokale, regionale og nasjonale næringsaktører og i størst mulig grad samlokaliseres i slike miljøer.» Dette er en tydelig markering av at et slikt samarbeid skal finne sted. I samarbeidsavtalen så fylkeskommunen ikke behovet for å detaljere hvordan dette samarbeid skulle utvikles i regionene. SAMARBEID MED NAV For arbeidsledige kan det for mange være at godt alternativ å starte egen virksomhet, under forutsetning at det er markedsgrunnlag og at etablereren har det som skal til. I brukerundersøkelsen kartla vi andelen brukerne av etablerertjenesten som kommer fra NAV, og av figur 34 på neste side fremgår det at et stort antall av respondentene oppgir at de har vært i kontakt med NAV i prosessen. Det er i dag ikke noe faglig samarbeid mellom NAV og etablerertjenesten. Vi stilte også spørsmål om hvordan brukere oppfattet kontakten mellom etablerertjenesten og NAV, ettersom det i dybdeintervjuer har kommet frem at det er noen utfordringer knyttet til samsvar mellom krav fra NAV og tilbud fra etablerertjenesten. Figur 35 på neste side viser at om lag en av tre ikke finner denne kontakten tilfredsstillende. Selv om tallet i seg selv ikke er alarmerende, er dette noe som burde være tilfredsstillende ettersom NAV og etablerertjenesten har sammenfallende mål for brukerne. 17 Fra Øvre Romerikes årsrapport for 2015 dokumenteres det at 56 % av deltakerne på grunnkurs var kvinner. Videre var kvinneandelen 64 % ved temakurs, og 52 % ved individuell veiledning. 45

46 Figur 34: Har du i forkant eller underveis i etableringsprosessen vært i kontakt med NAV? Figur 35: Hvordan vil du vurdere kontakten/ kommunikasjonen mellom ditt lokale NAV-kontor og etablerertjenesten? Nei 54,9 % Ja 45,1 % 28,1 % 41,2 % 30,8 % Ja Nei Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Vet ikke Problematikken, slik vi har oppfattet det fra etablerertjenestens side, gjelder kravet til næringsfaglig vurdering av potensielle etablerere som mottar stønad fra NAV. En slik vurdering er nødvendig for å sikre kvaliteten og potensialet for ideen som ligger til grunn for en etablering. Utfordringen, slik både Akershus fylkeskommune, regionrådene og operatørene ser det, er at etablerertjenesten bruker mye ressurser på å utstede disse næringsfaglige vurderingene, uten noen form for kompensasjon fra NAV. NAV på sin side har konkurranseutsatt næringsfaglig vurdering som en del av en utvidet tjeneste for bedriftsetablering som tilbys noen utvalgte kandidater. Denne tjenesten skal ha overlapp med tjenesten som per i dag tilbys av etablerertjenesten. Etablerertjenesten og fylkeskommunen har forsøkt å finne en løsning på dette, men har erfart at NAV ikke vil inngå i noe samarbeid om etablerertjenesten, eller har ønsket å bidra til å kompensere økonomisk for kostnadene med å utføre næringsfaglige vurderinger. Operatørene har samtidig hevdet at de som søker om næringsfaglig vurdering er midt i målgruppen for etablerertjenesten og har således hatt stor nytte av tilbudet. Alt i alt kan det synes som om samtlige delregioner har et utbredt og godt samarbeid med relevante aktører som arbeider for å stimulere til næringsutvikling i regionene. Samarbeidet med eksisterende næringsliv kan imidlertid forbedres i noen av regionene. Modellen med samlokalisering av inkubator for nyetableringer med et miljø av eksisterende bedrifter kan synes som en god idé å se nærmere på for de regionene som i dag ikke har et tilsvarende tilbud. Samarbeidet med NAV oppleves åpenbart som problematisk fra etablerertjenestens side. Vi har innenfor rammen av dette prosjektet ikke hatt anledning til å gå dypere ned i denne problematikken, og mulige løsninger for dette, men konstaterer at samarbeidet med NAV fremholdes som en utfordring for dagens drift og ressursbruk for etablerertjenesten. 46

47 KVANTITATIVE EFFEKTER AV ETABLERERTJENESTEN, OG/ELLER ANDRE FORHOLD? I kapittel 4.4 presenterte vi ulike svar fra spørreundersøkelsen for å kartlegge brukernes vurdering av aktivitetstilbudet. Etablererne er stort sett tilfredse med aktivitetene de deltok på. For mange har etablerertjenesten bidratt til kompetanseheving, men samtidig er det en stor andel som hevder at tjenesten ikke har bidratt til å gjøre dem i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift. Figur 36 nedenfor viser andelen av respondentene som oppgir at de per dags dato driver egen næringsvirksomhet, og sammenligner dette med svarene fra spørreundersøkelsen i Som det fremgår av figuren er andelen som driver egen næringsvirksomhet relativt sett mindre enn i Figur 36: Driver du egen næringsvirksomhet per i dag? 2016 vs Nei Ja 35% 40% 60% 65% De respondentene som svarte ja på spørsmålet over ble videre spurt hvor mange ansatte de hadde per dags dato. Kun 1 % svarte at de hadde flere enn 10 ansatte, 3 % oppga at de hadde 4-10 ansatte, 20 % har ansatt 1-3 personer, mens hele 76 % ikke har noen ansatte (foreløpig). De respondentene som svarte nei på spørsmålet ble videre spurt hvorvidt de valgte å avstå fra å etablere bedriften på bakgrunn av råd/informasjon fra etablerertjenesten. Til dette spørsmålet svarte hele 92 % nei, noe som tyder på at etablerertjenesten ikke er avgjørende for hvorvidt disse kandidatene valgte å etablere bedrift eller ikke. Figur 37: Valgte du å avstå fra å etablere bedriften på bakgrunn av råd/informasjon fra etablerertjenesten? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja Nei 47

48 NYETABLERINGER, LEVEDYKTIGHET OG LØNNSOMHET Brukernes egne vurderinger kan i beste fall kun gi en indikasjon på etablerertjenestens bidrag til bedriftsetablering, levedyktighet og lønnsomhet. Vi ser derfor på hvordan statistikken for dette ser ut for fylket. En indikator på hvorvidt etablerertjenesten fungerer kan være om det har vært en økning i antallet nyetableringer i Akershus etter at ordningen ble innført, og om dette overstiger et nasjonalt snitt. Men, som tidligere nevnt har vi her kun hatt tilgang på data for fylket som helhet, og kan ikke skille bedrifter som har vært i kontakt med tjenesten fra de som ikke har vært det. Figur 38 under viser antall nyetableringer per år i Akershus for perioden , fordelt etter de ulike delregionene. Som figuren viser har det vært en økning i antall nyetableringer for samtlige delregioner siden programmet startet i Særlig høyt ligger Asker og Bærum, til tross for en liten nedgang i Færrest nyetableringer per år finner vi i Follo, men også denne delregionen har opplevd en økning siden oppstarten i Figur 38: Antall nyetableringer i perioden , fordelt etter delregion Nyetableringer per år Asker & Bærum Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Kilde: SSB tabell «Nye foretak og ansatte, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter nyetablering/eierskifte og størrelsesgrupper (K)» Figur 39 på neste side tar utgangspunkt i den samme statistikken som i figuren over, men korrigerer denne for folkemengde i de ulike delregionene. Figuren viser dermed antall nyetableringer i året per innbygger, for perioden Igjen ser vi at delregionene har opplevd en jevn økning siden 2009, og igjen ligger Asker og Bærum på topp. For denne statistikken kommer imidlertid Follo bedre ut. Interessant er det også at Nedre Romerike hadde flere nyetableringer enn både Øvre Romerike og Follo i 2014 jfr. figur 38, men likevel lavere antall nyetableringer per innbygger jfr. figur

49 Figur 39: Antall nyetableringer i perioden , fordelt etter delregion og korrigert for folkemengde Nyetableringer per capita 0,0160 0,0150 0,0140 0,0130 0,0120 0,0110 0,0100 0,0090 0,0080 0,0070 0, Asker & Bærum Follo Øvre Romerike Nedre Romerike Kilde: SSB tabell «Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K)» Figur 40 under sammenligner Akershus med de fylkene i Norge som ligger på topp når det gjelder antall nyetableringer per år, for perioden Som figuren viser er Oslo i en egen særklasse med over nyetableringer per år siden Akershus ligger imidlertid øverst av de resterende fylkene, tett etterfulgt av Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag. Akershus ligger dermed godt over det nasjonale snittet for perioden, og igjen bekrefter figuren at utviklingen har gått i positiv retning siden Figur 40: Antall nyetableringer i perioden , fordelt etter fylke, topp 5 Nyetableringer per år Oslo Akershus Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Nasjonalt snitt Kilde: SSB tabell «Nye foretak og ansatte, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter nyetablering/eierskifte og størrelsesgrupper (F)» Figur 41 på neste side sammenligner denne gangen Akershus med de fylkene som ligger på topp når det gjelder antall nyetableringer i året per innbygger, for perioden Igjen ligger Oslo et hestehode foran de øvrige fylkene, men også her følger Akershus som neste på listen og har gjort dette siden De etterfølgende fylkene er i denne sammenligningen Buskerud, Vestfold og Vest-Agder. Også for denne statistikken ligger Akershus over det nasjonale snittet. 49

50 Figur 41: Antall nyetableringer i perioden , fordelt etter fylke og korrigert for folkemengde, topp 5 Nyetableringer per capita 0,0230 0,0210 0,0190 0,0170 0,0150 0,0130 0,0110 0,0090 0,0070 0, Oslo Akershus Buskerud Vestfold Vest-Agder Nasjonalt snitt Kilde: SSB tabell «Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K)» Lønnsomhet En regional analyse fra 2015 av blant annet næringslivet i Akershus 18 ser på lønnsomheten i bedriftene i fylket ut fra bedriftenes resultat før skatt ut fra vurderingen om at bedrifter med negativt resultat står i fare for å gå konkurs elle legges ned, mens de med overskudd vil øke egenkapitalen og være rustet til vekst og nyinvesteringer. Andelen bedrifter med positivt resultat før skatt i Akershus har ligget over landsgjennomsnittet alle årene analysen har tatt for seg, som er fra 2000 og frem til For 2014 lå denne andelen på nesten 70%. Kun Rogaland kunne vise til høyere andel bedrifter med positivt resultat før skatt, så Akershus er nr. to av fylkene når det gjelder lønnsomhet i næringslivet. Levedyktighet Til tross for at Akershus ligger høyt sammenlignet med andre fylker når det gjelder lønnsomhet i næringslivet og antall nyetableringer per år og antall nyetableringer i året per innbygger, kommer fylket likevel lenger ned på listen dersom vi ser på de nyetablerte foretakenes overlevelsesrate. Figur 42 på neste side viser overlevelsesrate blant foretak som ble etablert i 2008, inndelt etter hvorvidt bedriftene overlevde fra 1 år til 5 år og lengre. For Akershus viser figuren at 49 % av foretakene overlevde 1 år, 43 % overlevde 2 år, 36 % hadde en levetid på 3 år, 30 % av foretakene overlevde 4 år, mens 26 % av bedriftene overlevde 5 år eller lengre. Samlet sett ligger Akershus noe under det nasjonale snittet i alle overlevelses-klasser, og det er kun Oslo som kommer verre ut ifølge statistikken. På motsatt ende er Sogn og Fjordane det fylket som har landets mest lengstlevende bedrifter. 18 Regional Analyse for Akershus 2015, Telemarksforskning 50

51 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Figur 42: Overlevelsesrate blant nyetablerte foretak i Norge med etableringsår 2008 Overlevelsesrate 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% % foretak som overlevde 1 år % foretak som overlevde 2 år % foretak som overlevde 3 år % foretak som overlevde 4 år % foretak som overlevde 5 år Kilde: SSB tabell «Nyetablerte foretak, etter overlevelse (F)» Figur 43 nedenfor presenterer samme statistikk som over, men denne gangen innad i Akershus, og fordelt etter etableringsår fra 2001 til Fra denne figuren er det tydelig at overlevelsesraten blant nyetablerte foretak med etableringsår i 2009 og senere ikke har økt i nevneverdig grad. Figur 43: Overlevelsesrate blant nyetablerte foretak i Akershus for perioden Overlevelsesrate 60% 55% 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% % foretak som overlevde 1 år 55% 55% 53% 53% 47% 50% 54% 49% 47% 49% 49% 51% % foretak som overlevde 2 år 47% 50% 47% 46% 43% 47% 46% 43% 43% 43% 43% % foretak som overlevde 3 år 40% 41% 39% 39% 38% 39% 38% 36% 35% 36% % foretak som overlevde 4 år 34% 35% 33% 34% 32% 33% 33% 30% 30% % foretak som overlevde 5 år 30% 31% 30% 30% 28% 29% 28% 26% Kilde: SSB tabell «Nyetablerte foretak, etter overlevelse (K)» 51

52 Oppsummert kan det konkluderes med at Akershus scorer høyt på lønnsomhet i næringslivet, og har opplevd en jevn økning både i antall nyetableringer per år og i antall nyetableringer i året per innbygger siden Fylket kommer imidlertid dårligere ut om man ser på de nyetablerte bedriftenes overlevelsesrate, i alle klasser fra 1 til 5 år og lengre. Dette kan skyldes at Akershus har et særegent arbeidsmarked der etableringslysten er stor når man er mellom jobber, mange etablerere henvises fra NAV, men at selskaper legges ned ved fast ansettelse. Hvorvidt, og i hvilken grad etablerertjenesten har bidratt til det statistikken viser har evaluator imidlertid ikke forutsetning for å fastslå med sikkerhet. Fra oppdragsgiver har vi fått oppgitt at ca. 1/6 av nyetableringene i Akershus benytter seg av tilbud fra etablerertjenesten. Likevel har det, med de ressurser vi har hatt til rådighet, ikke vært mulig innenfor dette prosjektet å ekstrahere de bedriftene som har vært i kontakt med etablerertjenesten fra fylkessnittet. Årsaken til dette er at det ikke finnes en database med relevant informasjon, som bedriftsnavn og organisasjonsnummer, for de som har benyttet seg av tjenesten. Innenfor prosjektet har det heller ikke vært mulig å fremskaffe denne informasjonen basert på det vi har hatt tilgang til, som er epostadresser og/eller telefonnummer. Dette omtales nærmere i kapittel 5. ADDISJONALITET En annen indikator på etablerertjenestens effekt kan være addisjonalitet, altså hvor avgjørende etablerertjenesten er for bedriftsetableringen. For å finne dette spurte vi om hva som ville skjedd med bedriftene dersom de ikke hadde fått hjelp av etablerertjenesten. Figur 44 nedenfor viser hva brukerne svarte på dette spørsmålet i spørreundersøkelsen. En stor andel (28 %) er usikre på hva de ville gjort uten hjelp fra etablerertjenesten, men denne andelen er til gjengjeld mindre enn den var i spørreundersøkelsen fra 2011 (34 %). Likevel svarer 39 % at de uten hjelp fra tjenesten ville etablert bedrift uansett, i samme skala og med samme tidsskjema. Dette er en moderat økning fra spørreundersøkelsen i 2011 hvor 34 % svarte det samme. Som beskrevet tidligere kan dette tolkes som at etablerertjenesten i noe større grad enn tidligere ikke er avgjørende for bedriftsetablering. Figur 44: Hva ville skjedd dersom du ikke hadde fått hjelp fra etablerertjenesten? Vet ikke Vet ikke 28% 34% Ville ikke etablert bedrift Ville ikke etablert bedrift Etablert bedrift uansett, men i mer begrenset skala Etablert bedrift uansett, men i mer og senere begrenset skala og senere Etablert bedrift uansett, Etablert men bedrift i mer uansett, begrenset men i skala mer begrenset skala 5% 6% 6% 6% 7% 8% Vet 2016 ikke 2011 Etablert bedrift Etablert uansett, bedrift i samme uansett, skala, i samme men senere skala, men senere Etablert bedrift uansett, i samme skala og med Etablert bedrift uansett, i samme skala samme tidsskjema og med samme tidsskjema 15% 12% 34% 39% 52

53 5 VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE I dette kapittelet benytter vi programteori og statistikk for vurderer måloppnåelse knyttet til målene fra samarbeidsavtalen. PRESISERING AV METODEN FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Det er ikke en tydelig målstruktur for etablerertjenesten, og innenfor prosjektets rammer har vi ikke hatt anledning til å fremskaffe data som gjør det mulig å måle hvilken innvirkning etablerertjenesten har på effektmålene i samarbeidsavtalen. Vi gjør derfor oppmerksom på at evalueringsmetoden vurderer etableretjenesten med utgangspunkt i problemstillinger oppdragsgiver ønsket svar på, basert på en omforent evalueringsmatrise 19. For å vurdere måloppnåelse for aktiviteter, resultatmål og effektmål, i henholdt til evalueringsmatrisen, baserer vi oss på funn fra datainnsamlingen 20. Statistikk for antall nyetableringer, lønnsomhet og levedyktighet i Akershus gir oversikt over fylket som helhet, som er interessant i lys av etablererveiledningens mål knyttet til dette. Imidlertid gir det lite informasjon om hvordan dette hadde vært dersom etableretjenesten ikke hadde eksistert. Vi har ikke hatt anledning til å ekstrahere og analysere de bedriftene som har vært i kontakt med etablerertjenesten fra fylkessnittet, og velger derfor å se på snittet for hele Akershus. Med dette gjør vi en vurdering av om etablerertjenesten kan tenkes å ha bidratt til det vi ser på fylkesnivå, gjennom å se på deres score på resultatmålene, som vi vurderer til å være et godt skritt på veien for å nå effektmålene. Vurderingen av måloppnåelse starter med en gjennomgang av rammebetingelser som er av betydning for drift av tjenesten, og vår vurdering av hvordan disse virker inn på muligheten for måloppnåelse. Deretter ser vi på funn fra konkrete aktiviteter, og hvordan disse sammenfaller med det vi har satt som evalueringskriterium for måloppnåelse. Ettersom det ikke har vært mulig for oss innenfor prosjektet å etterprøve etablerertjenestens bidrag inn til effektmålene, bruker vi programteori for å se på måloppnåelse knyttet til aktiviteter og resultatmål. Slik gjør vi en vurdering av hvordan dette kan sees i sammenheng med statistikk for antall nyetableringer, overlevelse og lønnsomhet for nyetableringer i Akershus. Figur 45: Evaluering av måloppnåelse Rammebetingelse Resultatmål Måloppnåelse effektmål Statistikk for Akershus Resultater aktiviteter 19 En evalueringsmatrise inneholder problemstillingene som ønsket belyst, med tilhørende evalueringsspørsmål, indikator (hva som skal vurderes), evalueringskriterium (mål for om det en finner er tilfredsstillende eller ikke) og kilde. 20 Brukerundersøkelse, kommuneundersøkelse, intervju med operatører, koordineringsgrupperepresentanter og oppdragsgiver, dokumentstudier og statistikk. 53

54 I programteori tar man utgangspunkt i effektmålene, som i dette tilfellet er definert gjennom samarbeidsavtalen med målene om å øke antall nyetableringer, og å styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres. Resultatmålene for tjenesten skal oppnås for å sannsynliggjøre at effektmålene kan nås. Resultatmålene fra programteorien er som følger: 1. Etablerertjenesten når ut til potensielle etablerere Dersom etablerertjenesten når ut til alle målgrupper, vil dette kunne føre til en økning i antall nyetableringer. 2. Etablerere/bedrifter som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift Dersom etablerertjenesten lykkes i å gi veiledning slik at brukerne selv opplever å være godt rustet, vil de antageligvis være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift. 3. Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunen som førstelinjetjeneste Dette er nedfelt som et mål/ønske/føring i samarbeidsavtalen en sterk kommunal førstelinjetjeneste skal ha positive effekter på næringsutvikling i regionen, jfr. regjeringens fokus på mer lokal makt. Figuren nedenfor skisserer den overordnete programteorien for etablerersatsningen, hvor vi vurderer innsatsen, altså aktivitetene, samt rammebetingelsene for innsatsen, opp mot kortsiktige resultater og de mer langsiktige effektmålene fra samarbeidsavtalen. Innsatser Kortsiktige resultater Langsiktige effekter Rammebetingelser Aktiviteter Resultatmål Effektmål Organisering Ressurser og effektivitet Administrering Politikk Legger rammebetingelsene i størst mulig grad til rette for måloppnåelse? Kurs og veiledning Nettverksarbeid Informasjon og profilering Er dette de rette aktiviteter for å nå målene? Og utføres de på rett måte? (vurdering av innhold og kvalitet) Etablerertjenesten når ut til potensielle etablerer Etablerere/bedrifter som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunene som førstelinjetjeneste Øke antall nyetableringer i Akershus Styrke levedyktighet i de virksomhetene som etableres Styrke lønnsomhet i de virksomhetene som etableres 54

55 VURDERING AV RAMMEBETINGELSER FOR MÅLOPPNÅELSE For vurderinger av måloppnåelse er det viktig å forstå under hvilke forutsetninger tjenesten drives, altså rammebetingelsene som ligger til grunn. Med rammebetingelser mener vi forhold både utenfor og innenfor tjenesten, som påvirker driften og gjennomføringen av tilbudet. Organisatoriske rammebetingelser Som vi har sett i kapittel 3 er organiseringen av etablerertjenesten relativt kompleks. Etablerertjenesten er en desentral tjeneste hvor kurs og andre aktiviteter tilbys regionalt. Delregionene rapporterer til det regionale partnerskapet som sitter sentralt i fylket, men utviklingen av tilbud er delegert til delregionene for å bli lokalt tilpasset. Samlet sett er mange grupper og aktører involvert i etablerertjenesten. Som beskrevet i kapittel 4.6 oppgir operatører og koordineringsgruppen, altså de som er direkte involvert, at regionale arenaer gir en effektiv organisering av tjenesten. Imidlertid kommer det også frem et ønske om bedre koordinering og styring, både fra operatører og kommuner vi har vært i kontakt med. Det er altså et misforhold mellom hva Akershus fylkeskommune ønsker å delegere, og hva de regionale operatørene forventer og ønsker av involvering fra sentralt hold. Spørsmålet blir dermed om dagens organisering er optimal for å ivareta brukerne i fylket, for å nå målene, og for å bidra til læring og videreutvikling, eller om dagens betingelser bør justeres i videreutvikling av tjenesten. Slik vi ser det fremmer de organisatoriske rammebetingelsene muligheten for å nå resultatmål 1, altså å nå ut til potensielle etablerere. Organiseringen har mindre å si for brukertilfredsheten, så fremt tilbudet oppleves nyttig. Når det gjelder sistnevnte, om organiseringen bidrar til å videreutvikle kommunen som førstelinjetjeneste, skulle man forvente at en desentral organisering fremmer muligheten for måloppnåelse. Drifts- og ressursmessige rammebetingelser Per i dag er det Akershus fylkeskommune som finansierer etablerertjenesten. Regionrådene stiller med «in kind»-bidrag, noen kommuner bidrar med ulik form for tilrettelegging, eller med direkte finansiering. Tilbudet til gründere er i hovedsak likt i de ulike regionene, og det er ikke oss bekjent at operatørene ikke får det til å gå rundt med de midlere som per i dag stilles til rådighet. At det «går av seg selv» kan imidlertid gjøre kommunene passive, og på den måten kan nåværende økonomiske rammebetingelser virke som en forsiktig brems på kommunenes involvering, og følgelig muligheten for å utvikle seg som førstelinjetjeneste for gründere, altså resultatmål 3. Rammebetingelser knyttet til administrering av tjenesten Aktørers kompetanse, holdninger og koordineringsevne er eksempler på aktørbetingelser som kan virke inn på hvordan tjenesten driftes. I etablerertjenestens levetid har det blitt gjort flere justeringer og tilpasninger for å utforme et tilbud som er best mulig tilpasset brukernes behov. På regionsnivå er det mange som har lang fartstid i å arbeide med utvikling og gjennomføring av tjenesten, og fra dybdeintervjuene kommer det frem at disse opplever hverandre som engasjert i arbeidet. Videre opplever de at aktørene sitter på mye nyttig kunnskap om historikk, og om næringslivet i egen region. Dette smitter over på tilbudet som tilbys brukere. De som utfører tjenesten opplever også Akershus fylkeskommune som en engasjert oppdragsgiver, men flere er usikre på rollen til Innovasjon Norge. At denne rollen er vag, og per i dag uavklart, skaper usikkerhet hos aktørene. På tross av det vil vi si at rammebetingelser knyttet til administrering av tjenesten legger til rette for måloppnåelse knyttet til å nå ut til potensielle etablerere, kvaliteten på tilbudet/brukernytten, og å utvikle kommunen som førstelinjetjeneste gjennom samarbeidet. 55

56 Politiske rammebetingelser Politiske rammebetingelser av betydning for måloppnåelse, slik vi ser det, er forutsetningene som ligger i gjeldende næringspolitikk og mulige endringer i kommunestrukturen. Det er ulikt fokus på næringspolitikk i de enkelte kommunene, noe som gjør at tilbudets lokale forankring varierer mellom regionene. At det i deler av prosjektperioden har vært og er uvisshet om hvor kommunegrensene kommer til å gå fra 2017, kan dessuten ha påvirket engasjementet for å utvikle førstelinjetjenesten i eksisterende kommuner. Slik vi vurderer det påvirker de politiske rammebetingelsene i liten grad brukernytten av tilbudet som tilbys, og evnen til å nå potensielle etablerere. Oppsummering av rammebetingelsers påvirkning på måloppnåelsen Sammenstilling av rammebetingelsers påvirkning på måloppnåelse gir følgende matrise for vurdering av måloppnåelse for de tre resultatmålene som er definert for tjenesten: Positiv påvirkning Ingen påvirkning Negativ påvirkning Tabell 5-1: Rammebetingelser påvirkning på måloppnåelse Rammebetingelser 1. Etablerertjenesten når ut til potensielle etablerere 2. Etablerer/bedrift som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift 3. Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunen som førstelinjetjeneste Organisering Ressurser og effektivitet Administrering Politikk Oppsummert vurderer vi at rammebetingelsene legger til rette for å nå resultatmål 1 og 2. Når det gjelder resultatmål 3 er rammebetingelsene for å nå dette målet todelte ressurser og effektivitet kan fungere som en hvilepute for kommunens evne til å utvikle seg, og politisk kan kommunereformen ha påvirket kommunens insentiver til å utvikle førstelinjetjenesten. På en annen side burde en desentralisert organisering legge til rette for at kommunene blir involvert og utvikler seg. Det samme gjelder administrering ettersom det både i det operative og det styrende leddet sitter nøkkelpersoner med stor kunnskap om, og interesse for å få dette best mulig til i praksis. 56

57 VURDERING AV AKTIVITETER Kurs og veiledning er den første aktiviteten vi vurderer. I kapittel 4 ble det gjort en vurdering av kurstilbudet basert på funn fra spørreundersøkelser og dybdeintervjuer. Når det gjelder fagseminar som holdes av Innovasjon Norge har vi basert oss på operatørenes og regionråd-representantenes vurdering av dette. Den andre aktiviteten vi vurderer er informasjon og profilering. Tidligere har vi sett på hva som gjøres av delregionene av informasjonsarbeid, hvilken oppfatning aktørene selv har om det som tilbys, og vi har selv gjort en vurdering av dette i kapittel 4. Nettverksarbeidet er den tredje aktiviteten vi ser på for å vurdere oppnåelse av resultatmålene. Vi baserer oss også her på informasjon fra involverte aktører om omfanget av dette, og vi har selv gjort en vurdering i kapittel 4. I evalueringsmatrisen har vi nedfelt hva vi mener er gode indikatorer på måloppnåelse, og evalueringskriterier for å kunne vurdere disse. Evalueringskriteriene gjennomgås i avsnittene under. Kurs og veiledning (inkl. fagseminar) For å evaluere måloppnåelse knyttet til kurs og veiledning har vi evalueringskriterium som går på brukertilfredshet for aktiviteter i regi av etablerertjenesten. Evalueringskriteriet er som følger: «Gjennomsnittlig score skal være på 4,5 av 6 mulige for at kvaliteten på tilbudet skal være tilfredsstillende for å oppnå full måloppnåelse». I spørreundersøkelsen ble brukerne bedt om å vurdere nytteverdien av aktivitetene de hadde deltatt på med en skala fra 1 til 6, der 6 er best. Undersøkelsen viser at brukerne i gjennomsnitt gir aktivitetene en score på 4,51. Dette er snittscore for alle aktiviteter samlet, og følgelig er det forskjeller mellom aktivitetene. Eksempelvis får «Grunnkurs i etablering» en score på 4,75 i snitt, mens «Supplerende aktiviteter» får 4,23. Operatørenes questback-evalueringer viser også at det jevnt over er positive tilbakemeldinger fra brukere på tilbudet de har benyttet seg av. Evaluator konkluderer med måloppnåelse for kurs og veiledning. For å evaluere måloppnåelse knyttet til fagseminarer i regi av Innovasjon Norge har vi nedsatt et evalueringskriterium som går på operatørenes og regionrådrepresentantenes vurderinger. Evalueringskriteriet er som følger: «Forumet skal bidra til læring, erfaringsutveksling og samarbeid». Det er delte meninger blant regionrådrepresentantene om verdien og nytten av fagseminarene. Informanter fra koordineringsgruppen opplyser om at fagseminarene er blitt tonet ned i løpet av perioden, at de rett og slett har vært nede en periode grunnet bytte av personell, og at de ikke har deltatt på dette på lang tid. Også operatørene har delte meninger om nytten av fagseminarene. Halvparten ser det som en fin arena for å få informasjon om Innovasjon Norge, mens den andre halvparten ikke ser verdien av seminarene. Evaluator kan ikke konkludere med måloppnåelse for fagseminarer. Samlet sett konkluderer vi med måloppnåelse for de aktiviteter som er blitt tilbudt av operatørene i perioden

58 Informasjon og profilering For å vurdere måloppnåelse innen informasjon og profilering har vi definert et evalueringskriterium som omhandler brukernes og sentrale aktørers vurdering av relevans, tilgjengelighet og synlighet av informasjonen som tilbys. Evalueringskriteriet er som følger: «Brukerne skal vurdere informasjonen på nettsiden som tilgjengelig, synlig og relevant, og det skal vurderes om tjenesten som sådan er godt nok kjent og tilgjengelig». Brukernes vurdering kompletteres med evaluators objektive vurdering av informasjonskanaler og innholdet, basert på egne søk og på samtaler med operatører og representanter for delregionene. Til tross for jungelen av tilbud som finnes for potensielle gründere, svarer 33 % av brukerne at det var enkelt eller svært enkelt å finne informasjon om etablerertjenesten. Kun 12 % oppgir at det var vanskelig eller svært vanskelig. Operatørene i de ulike delregionene bekrefter også at etablerertjenesten er godt kjent og tilgjengelig. Selv om valg av markedsføringsstrategi varierer mellom delregionene, rapporteres det likevel om få tilbakemeldinger om at tjenesten er vanskelig å finne. Helt siden ble etablert i 2015 har det vært en jevn tilvekst av unike brukere på siden. Analyse & Strategi har gjennomgått innholdet, og finner det relevant og i stor grad oppdatert. Samlet sett konkluderer evaluator med måloppnåelse innen informasjon og profilering. Nettverksarbeid For å evaluere måloppnåelse for nettverksarbeid har vi definert et evalueringskriterium knyttet til om man gjennom dagens nettverksarbeid bidrar til å nå målgruppen. Evalueringskriteriet er som følger: «Nettverkene skal i betydelig grad bidra til at tjenesten når ut til relevante, potensielle etablerere». Som presentert i kapittel 4 kan det synes som samtlige delregioner har et utbredt og godt samarbeid med relevante aktører som arbeider for å stimulere til næringsutvikling i regionene. Unntaket er NAV som det ikke har lykkes etablerertjenesten å få til et samarbeid med. Operatørene understreker likevel at det kommer mange gode kandidater fra NAV-systemet. Dårlig samarbeidsklima og oppgavefordeling mellom etablerertjenesten og NAV kan imidlertid ha ført til at relevante kandidater ikke har hatt anledning til å benytte seg av etablerertjenestens tilbud. Til tross for godt samarbeid med næringsaktører vurderer vi nettverksarbeid til delvis måloppnåelse, da det problematiske forholdet til NAV kan ha gått ut over evnen til å nå ut til målgruppen. Oppsummering av måloppnåelse for aktiviteter Måloppnåelse Delvis måloppnåelse Tabell 5-2: Måloppnåelse aktiviteter i henhold til programteori Aktivitet Kurs og veiledning (inkl. fagseminar) Informasjon og profilering Nettverksarbeid Vurdering av måloppnåelse 58

59 VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE FOR RESULTATMÅL Vurderingen av rammebetingelser og måloppnåelse for aktiviteter legges til grunn for å vurdere måloppnåelse for resultatmålene, sammen med øvrige funn og resultater som påvirker måloppnåelsen for disse. Under følger en gjennomgang av hva vi har tilgjengelig for å kunne vurdere resultatmålene. Resultatmål 1: Etablerertjenesten skal nå ut til potensielle etablerere For å vurdere måloppnåelse knyttet til resultatmål 1 tas det utgangspunkt i funn fra kommuneundersøkelsen og dybdeintervjuene. Som nevnt i kapittel 4.2 er etablerertjenesten et lavterskel breddetilbud som skal favne alle aldersgrupper. Evalueringskriteriet er som følger: «Etablerertjenesten skal nå ut til potensielle etablerere». Informanter fra dybdeintervjuene mener i stor grad at tjenesten når ut til den brede målgruppen. Fra kommuneundersøkelsen kommer det imidlertid frem at enkelte kommuner anser seg litt avsondret fra det regionale setet, og uttrykker en bekymring for om deres etablerere føler seg godt nok ivaretatt. Likevel, gitt omfanget av aktivitetstilbudet, den nye fellessiden samt andre informasjonskanaler som finnes, mener evaluator at det aller meste ligger til rette for at brukerne skal kunne finne tjenesten, og benytte seg av den. Sett opp mot vurderingen av aktiviteter, er det verdt å påpeke at manglende samarbeidet med NAV virker negativt inn på å nå samtlige relevante målgrupper. Men, skal vi forstå operatørene rett, har de selv gått langt for å inkludere denne målgruppen, ettersom de tidligere har erfart at mange av de beste kandidatene kommer fra NAV. Samlet vurdering av måloppnåelse for resultatmål 1: måloppnåelse Resultatmål 2: Etablerere/bedrifter som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift For å vurdere måloppnåelse knyttet til resultatmål 2 tas det utgangspunkt i funn fra brukerundersøkelsen. Evalueringskriteriet er som følger: «Bedrifter som har benyttet seg av tilbudet i denne perioden skal i like stor grad, eller i større grad enn i 2011, oppleve at tilbudet har gjort dem godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift». Brukernes vurdering av hvordan tilbudet har påvirket dem ble gjennomgått i kapittel 4.3. Ved spørsmål om etablerertjenesten har bidratt til å gjøre brukerne i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift, viser resultatene at ytterpunktene (1 = i svært liten grad, og 6 = i svært stor grad) får større oppslutning i dag enn ved forrige evaluering. Snittet har falt fra Tabell 5-3 fra figur 16: I hvilken grad mener du etablerertjenesten har bidratt til å gjøre deg i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift? Karakter Antall svarende 2016 Antall svarende % 18 % 2 14 % 13 % 3 19 % 21 % 4 29 % 26 % 5 12 % 18 % 6 5 % 4 % Snittscore 3,11 3,27 Rammebetingelsene skal ikke være til hindre for å nå dette målet, og aktivitetstilbudet bør også ligger til rette for måloppnåelse på dette punktet. Likevel anser altså ikke flere brukerne seg godt rustet til å drive en 59

60 levedyktig og lønnsom bedrift i dag enn i De fleste brukerne anser imidlertid nytteverdien av aktivitetstilbudet som høy, og man kan dermed spørre seg om bedriftene her er litt beskjedne på egne vegne. Samlet vurdering av måloppnåelse for resultatmål 2: delvis måloppnåelse Resultatmål 3: Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunen som førstelinjetjeneste For å vurdere måloppnåelse knyttet til resultatmål 3 tas det utgangspunkt i funn om kommunens rolle og involvering i etableretjenesten. I kapittel 4.6 ble kommunenes rolle og bidrag inn i etablerertjenesten gjennomgått. Jevnt over finner vi at det er stor forskjell mellom kommunene, og dette kan tyde på at etablerertjenesten i løpet av perioden ikke har lykkes i å nå ut til kommunene på den måten de ønsket. En funksjon som førstelinjetjeneste innebærer at kommunene som et minimum skal ha kjennskap til hvor etablererne kan få veiledning. Evalueringskriteriet er som følger: «Kommunenes kunnskap om etablerertjenesten skal oppleves som tilstrekkelig». Bare halvparten av respondentene vurderte egen kommune til å ha tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten med hensyn til henvisningskompetanse. De fleste kommune-representantene vet ikke om de ansatte ved servicetorget har fått opplæring for å sikre tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten. Kun 8 % oppgir at de ansatte har fått opplæring til dette formålet. Som tidligere omtalt er rammebetingelsene ikke utelukkende gode for måloppnåelse på dette punktet. Selv om det er store forskjeller mellom kommunene, virker det ikke som kommunene i nevneverdig grad har videreutviklet seg som førstelinjetjeneste for etablerere i perioden. Dette til tross for at det er lagt ned betydelig innsats fra både koordineringsgruppen og operatørene for å involvere kommunene. Vi må da stille spørsmålstegn ved måten man har gått frem for å involvere kommunene. Unntakene er de kommunene som i løpet av perioden har ansatt egne næringsutviklere, som fungerer som bindeledd mellom servicetorget og etablerertjenesten. Samlete vurdering av måloppnåelse for resultatmål 3: delvis måloppnåelse Tabell 5-4: Måloppnåelse resultatmål - oppsummert Resultatmål Etablerertjenesten skal nå ut til potensielle etablerere Etablerere/bedrifter som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunen som førstelinjetjeneste Vurdering av måloppnåelse Oppsummert kommer vi vil at etableretjenesten når ut til potensielle etablerere. Det er forbedringspotensial for å utforme tjenesten slik at etablerere selv opplever å være godt rustet til å drive virksomhet. Det er ingen tvil om at det også er andre utenforliggende faktorer som påvirker bedrifters levedyktighet og lønnsomhet, men vi anser det likevel som sannsynlig at de som benytter seg av tilbudet har god tro på egen idé, og bør kjenne markedet/forutsetningene for å lykkes. Veiledning fra etablerertjenesten bør slikt sett bidra til at de selv vurderer seg som godt rustet for å drive stabilt og lønnsomt. Fremdeles er det mye som må gjøres for å kunne si med sikkerhet at etablerertjenesten bidrar til å utvikle kommunene som førstelinjetjeneste. 60

61 VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE FOR EFFEKTMÅLENE Etablerertjenesten i Akershus skal bidra til å øke antall bedrifter, og øke lønnsomheten og levedyktigheten blant de bedriftene som etableres. Ettersom vi innenfor rammen av dette prosjektet ikke har kunnet isolerer de bedriftene som har benyttet seg av etablerertjenesten fra øvrige nyetableringer i Akershus, ser vi vår vurdering av rammebetingelser, aktiviteter og resultatmål i lys av statistikken over hvordan Akershus scorer på disse parametrene. Evalueringskriterier som ligger til grunn for å vurdere statistikken: Evalueringskriterium for nyetableringer: «Det skal være en økning i nyetableringer i Akershus som overstiger et nasjonalt snitt». Som presentert i kapittel 4.11 ligger Akershus fylke helt i toppen, kun slått av Oslo, når det gjelder antall nyetableringer, også om man korrigerer for folketall. Evalueringskriteriet kan dermed anses som oppnådd. Evalueringskriterium for lønnsomhet: «Lønnsomheten i bedrifter i Akershus skal ligge høyere enn landsgjennomsnittet». I «Regional analyse for Akershus, 2014» 21 fremgår det at Akershus fylke har ligget over landsgjennomsnittet helt siden år I 2014 er Akershus kun slått av Rogaland når det gjelder lønnsomhet i næringslivet. Evalueringskriteriet kan dermed anses som oppnådd. Evalueringskriterium for levedyktighet: «Oppstartbedrifter i Akershus skal ha en høyere overlevelsesrate enn et nasjonalt snitt». I kapittel 4.11 presenterte vi statistikk for overleveleserate blant nyetableringer i Norge. Akershus ligger noe under det nasjonale snittet i alle overlevelses-klasser, og det er kun Oslo som kommer dårligere ut. Evalueringskriteriet kan dermed ikke anses som oppnådd. For å vurdere måloppnåelse har vi brukt statistikk for Akershus, sett dette opp mot evalueringskriterier og gjort en kvalitativ vurdering av hvordan rammebetingelser og aktiviteter som har vært gjennomført legger til rette for å nå resultatmål, som vi anser som et skritt på veien for å nå effektmålene. Basert på statistikken for antall nyetableringer, og evnen til å nå ut til potensielle etablerere mener vi det er god grunn til å anta at etablerertjenesten har bidratt positivt til økning i antall nyetableringer. Etablerertjenestens konkrete bidrag til kan vi imidlertid ikke si noe presist om, da det kun er ca. 1/6 av nyetableringene i Akershus som har benyttet seg av tilbud fra etablerertjenesten. Statistikken viser at bedriftene i Akershus er mer lønnsomme, og mindre levedyktige enn det nasjonale snittet. Ettersom brukerne ikke opplever i større grad i dag enn i 2011 at etablerertjenesten har bidratt til å gjøre dem i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift, og vi ikke har hatt anledning til å ta ut regnskapstall for de som har benyttet seg at tjenesten, kan vi ikke si noe presist om etablerertjenestens påvirkning på dette. Det er ingen tvil om at etablerertjenesten har levert nyttige tjenester til oppstartbedrifter i programperioden fra 2012 til Likevel, grunnet mangelfulle data om bedriftene, og påvirkningen fra utenforliggende forhold, kan vi si lite om omfanget av etablerertjenestens bidrag for å nå effektmålene fra samarbeidsavtalen. Dette kommer først og fremst av at målstrukturen ikke legger til rette for å kunne konkludere på måloppnåelse for tjenesten, og at det har vært gjort lite systematisk arbeid for å følge opp bedrifter over tid, som har benyttet seg av tilbudet. 21 Regional analyse for Akershus, Telemarksforskning. 61

62 6 ALTERNATIVANALYSE På bakgrunn av vurderingen av ressursbruk, effektivitet, og utfordringene vi ellers har avdekket i rapporten, vil vi vurdere dagens organisasjonsform opp mot noen utvalgte alternative /justeringer på dagens organisering. Hensikten med en alternativanalyse er å komme frem til det alternativet, og de justeringer, som best oppfyller ulike målsettinger og krav. Den eksisterende organiseringen utgjør et nullalternativ i alternativanalysen. Med bakgrunn i dagens organisering skal de overordnede målene/kravene for en fremtidig modell utledes, og benyttes til å finne den mest egnede modellen/justeringene. I alternativanalysen er det også mulig å skissere helt nye løsninger basert på eventuelle anbefalte justeringer som har kommet frem gjennom datainnsamlingen. Målet er ikke å utvikle en helt ny modell, men å optimalisere dagens ordning ved å trekke lærdom fra andre suksessrike ordninger, og innhente innspill fra aktører i etablerertjenesten i Akershus. ETABLERERTJENESTEN I TO ANDRE FYLKER Analysen fokuserer på hvordan etablerertjenesten gjennomføres i to andre fylker. Målet er å se om man kan lære av erfaringene til disse når man skal videreutvikle etablerertjenesten i Akershus. I henhold til formålet med denne evalueringen har vi ønsket å se på regioner som har erfaring med 1) annen organisering, og 2) digitale tjenester. Oslo har vært et naturlig valg grunnet nærheten til Akershus, tidligere samarbeid og tjenesteinnhold. Oslo sitt tilbud til etablerere gjennom Oslo Business Region representerer i stor grad en digitalisering av tjenestene til målgruppen. Troms fylke har tidligere arrangert tradisjonelle etablererkurs med fysiske samlinger. De har nå endret tjenesten til både å omfatte digitale kurs og individuell veiledning. Til sammen representerer disse to fylkene to alternativer som begge har innslag av digitalt tilbud til etablerere, men i ulik grad. Troms fylke består av 24 kommuner i ulik størrelse. De har dermed også erfaring med å samarbeide med kommuner om etablerertjenester. De to fylkene er forskjellige fra Akershus både i størrelse og struktur. Deres erfaringer vil derfor ikke være direkte overførbare til Akershus, men det vil være et godt grunnlag for læring og inspirasjon. TROMS Etablererskolen i Troms er et regionalt tilbud til etablerere i hele Troms fylke. Tjenesten finansieres og driftes av Innovasjon Norge Troms. Samarbeidspartnere for tilbudet er NAV, Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms. Tilbudet gis digitalt, og representerer et kompetansetilbud til de som planlegger å etablere egen bedrift, og til de som har behov for en totalpakke med både opplæring og veiledning. Det faglige innholdet og den tekniske løsningen leveres av VINN i Narvik. De leverer digitale kurs og har også ansvar for den individuelle veiledningen til etablerere i Troms som bruker Etablererskolen. Tjenestetilbudet består av tre deler: 1. Nettbasert prekvalifisering 2. Nettbasert etablereropplæring 3. Oppfølging/individuell veiledning per telefon og e-post Den nettbaserte etablereropplæringen har løpende oppstart, og vil ha en varighet på inntil 20 uker for deltakerne. Kurset koster kr pr. deltaker, hvorav det er en egenandel på 3000 kr som dekkes av den enkelte deltager. Dette inkluderer tilgang til digitale kurs, og 22 timer individuell rådgivning pr. deltaker. Rådgivning skjer via telefon og e-post. Utover egenandelen for deltakerne er det Innovasjon Norge Troms som 62

63 betaler kostnaden. Antall deltakere kan variere fra et år til et annet. Den enkelte deltaker blir fulgt opp etter hver uke i kurset fra rådgiver. Innovasjon Norge Troms har rettet sitt tilbud direkte til den enkelte etablerer, og den enkelte kommune er ikke direkte involvert i tjenesten. Tilbudet er tilgjengelig for alle gjennom Innovasjon Norge sine nettsider. Innovasjon Norge Troms har direkte dialog med VINN som er engasjert som faglig og teknisk leverandør. Overgangen til digital løsning for samtlige kurs gjennom Etablererskolen skjedde i Det foreligger ikke en egen evaluering av etablererskolen i Troms, så det finnes pr dags dato ikke data om brukertilfredsstillelse. Imidlertid har fagleverandøren VINN levert det samme faglige tilbudet med nettbasert kurs og veiledning nasjonalt til NAV i Norge fra 2007 til I den forbindelse gjorde VINN i 2014 en intern evaluering av resultatoppnåelse og brukertilfredshet. Av totalt 644 deltakere i perioden ble 160 oppringt, hvorav 77 personer ble intervjuet i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at 73% av deltakerne etablerte egen bedrift. Blant de som hadde etablert egen bedrift mente 89% at kurset bidro til vellykket etablering. OSLO BUSINESS REGION Oslo Business Region AS er Oslo kommunes operative verktøy i næringsutviklingen. Selskapet ble etablert i 2013 og skal stimulere til vekst og økt internasjonalisering i næringslivet, oppmuntre til etablering av nye selskaper, og skape møteplasser. I tillegg skal selskapet profilere at regionen er et attraktivt sted å studere, arbeide, investere og etablere virksomhet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Selskapet får omlag 12 millioner kroner i året til disse oppgavene 22. Av selskapets årlige totale ressurser anvendes ca. 1/3 til etablerertjenester. Hovedmålene for Oslo Business Region er formulert som følger 23 : Øke kjennskapet til Osloregionens fortrinn som investerings- og etableringsregion Øke rekrutteringen av kunnskapsarbeidere, talenter, selskapsetableringer og investeringer Øke etableringsfrekvensen av kunnskapsbaserte selskaper Øke innovasjonsevnen i Osloregionens næringsmiljøer Styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget for politikk- og strategiutforming Oslo Business Region sitt tilbud til etablerere består av flere elementer. De to mest fremtredende tjenestene er innhold via nettsiden oslobusinessregion.no, og Startup Day. Innholdet på nettsiden er i all hovedsak gitt på engelsk. Nettsiden har et eget område for personer som ønsker å starte et nytt selskap, og er bygd opp tematisk med informasjon av relevans for å starte og drive et selskap. Informasjonen gis med linker til eksterne sider som beskriver hvordan man skal gå frem på de ulike temaene. På den måten systematiserer og tilgjengeliggjør de eksisterende informasjon. Startup Day er et arrangement for gründere som holdes 2 ganger i måneden. Temaene varierer fra hver gang, og det gjøres sammen med en rekke samarbeidspartnerne. Oslo Business Region ønsker å bidra til å utvikle miljøene i byen som jobber med gründere på ulike måter, og dette arrangementet er et viktig bidrag til dette. Fokuset ligger på kunnskapsdeling, caser, og nettverksbygging. Rådgivning gjennom samarbeidspartnere skjer også her. Oslo Business Region dekker det meste av kostnaden for disse arrangementene. 22 Fra «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025» 23 Fra sak nr. 41/13 «Etablering av Oslo Business Region AS» 63

64 I tillegg til nettsiden og Startup Day deltar Oslo Business Region på flere prosjekter som er relevante for etablerere. Finansiering av disse aktivitetene er inkludert i de 4 mill som årlig anvendes til etablerertjenester: Oslo Innovation Week Et årlig arrangement over 5 dager som holdes i oktober. Innholdet består blant annet av foredrag, pitching konkurranser, konkurranser, og frokostmøter. De ulike arrangementene er organisert av over 90 ulike aktører. The Oslo Lounge Internasjonalt arrangement for nettverksbygging, presentasjoner og inspirasjon for å fremme selskaper fra Oslo regionen. Arrangementet holdes i Austin, Texas, i The Oslo Innovation Embassy Tilbud om kontorplass og nettverksbygging i lokalene til «The Trampery» i London. Oslo Business Region disponerer plass som er tilgjengelig for bedrifter og gründere. KRAV TIL ETABLERERTJENESTEN I AKERSHUS Under følger en oppsummering av viktige krav som vi med bakgrunn i dokumentstudier og intervjuer har registrert at Akershus fylkeskommune har til den fremtidige organiseringen av etablerertjenesten: 1. Effektivt samarbeid mellom aktørene 2. Styrke kommunene som førstelinjetjeneste 3. Høy kvalitet og tilgjengelig (entydig) informasjon 4. Effektiv ressursutnyttelse 5. Evne til å nå målgruppen ALTERNATIVE JUSTERINGER Etableretjenester gjennomføres i dag på mange ulike måter i Norge. Det er utviklet lokale modeller for både innhold, ansvar og organisering, og selv i regioner som har lignende innhold i sitt tilbud finnes det flere ulike løsninger. Lokale ulikheter i konteksten og grunnlaget for etablerertjenesten i de tre regionene Akershus, Oslo og Troms gjør det utfordrende å foreta direkte sammenligninger. Her kan nevnes geografiske avstander, innhold i tilbudet, befolkningsgrunnlag, kommunestruktur osv. Derfor har vi i større grad sett på forslag til justeringer av etablerertjenesten, og hvordan disse vil påvirke kravene som beskrevet. Fra samtaler med oppdragsgiver har følgende tema blitt registrert som sentrale for alternativanalysen: 1. Digitale tjenester sammenlignet med kurs med fysiske samlinger og personlig veiledning 2. Organisering 3. Kommunenes rolle i finansieringen og involvering, og eventuelle andre partnere som bli en del av eierskapet i etablerertjenesten 4. Modeller for læring og fra andre regioner og samarbeid, med et spesielt fokus på samarbeid over grensen Akershus/Oslo På bakgrunn av overnevnte er følgende justeringer definert som grunnlag for alternativanalysen: A. Økt satsning på nettbaserte tjenester: Justeringen baserer seg i stor grad på modellen for etablerertjenesten i Oslo, og erfaringene til Troms med overgang til nettbaserte tjenester. Ytterpunktet i denne justeringen er at man utelukkende satser på å tilby nettbaserte tjenester. B. Kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester: Justeringen baserer seg på erfaringene til Troms og Oslo. Troms har denne modellen i dag hvor de tilbyr nettbaserte kurs i kombinasjon med personlig veiledning. 64

65 C. Økt ansvar for den enkelte kommune med hensyn til finansiering og involvering: Samtlige regioner, med unntak av Oslo, har erfaringer med at flere kommuner er involvert i etablerertjenesten. Det er imidlertid stor forskjell på kommunestrukturen i de ulike regionene, og dette er hensyntatt i analysen. Alternativet representerer en desentralisering av etablerertjenesten. D. Økt sentralisering av organiseringen: Justeringen tar for seg en endring mot en mer sentral organisering enn løsningen som brukes i Akershus i dag. En part tar et felles overordnet ansvar for administrering og organisering av etablerertjenesten på vegne av kommunene i fylket. Her kan vi trekke på erfaringene fra både Troms og Oslo. HOVEDDTREKK FRA ANALYSEN Følgende karakterskala benyttes for å vurdere de aktuelle justeringene: Karakter Forklaring Alternativet vil sannsynligvis i større grad enn dagens løsning oppfylle kravet Alternativet vil sannsynligvis på lik linje med dagens løsning oppfylle kravet Alternativet vil sannsynligvis i mindre grad enn dagens løsning oppfylle kravet De ulike justeringene vurderes som følger: Krav Justering A: Økt satsning på nettbaserte tjenester B: Kombinasjon personlig veiledning og nettbaserte tjenester C: Økt ansvar for kommunene - finansiering og involvering D: Økt sentralisering av organiseringen Effektivt samarbeid mellom aktørene Styrke kommunene som førstelinjetjeneste Høy kvalitet og tilgjengelig (entydig) informasjon Effektiv ressursutnyttelse Evne til å nå målgruppen Alternativanalysen viser at ingen av de enkelte justeringene alene vil kunne gi en sannsynlig bedre løsning av samtlige krav til etablerertjenesten. De ulike justeringene gir derimot verdifulle innspill på hvordan man kan gjøre enkelte endringer som sannsynligvis vil gi en positiv effekt på de ulike kravene. I arbeidet med videreutvikling av etablerertjenesten i Akershus kan man derfor vektlegge å kombinere ulike justeringer for å sikre en positiv effekt der det er oppnåelig innenfor rammene til tjenesten. 65

66 JUSTERING A - ØKT SATSNING PÅ NETTBASERTE TJENESTER Analysen viser at denne justeringen i større grad enn dagens modell vil kunne oppfylle kravene 3 og 4. Justeringen er vurdert til ikke å gi noen endring for de øvrige kravene sammenlignet med dagens løsning. 1: Effektivt samarbeid mellom aktørene Oslo og Troms påpeker at en økt satsning på nettbaserte tjenester i seg selv ikke har en positiv effekt på samarbeidet mellom aktørene. Innføring av digitale tjenester fordrer at man har andre virkemidler og arenaer hvor aktørene kan treffes for å samarbeide. Samarbeid sikres i hovedsak gjennom aktiviteter ved siden av de digitale tjenestene, og ikke gjennom dem. Spesielt gjelder dette ved innføring av nettbaserte kurs hvor nettverkstreff, møter og samlinger sikrer samarbeid. Utover dette avdekker intervjuer med operatørene at det kan være mulig å få til et mer effektivt administrativt samarbeid gjennom innføring av nettbaserte tjenester. Konkret kan innføring av et felles system for rapportering og CRM kunne gi et mer effektivt samarbeid gjennom deling av informasjon og oppfølging av arbeidet som gjøres. 2: Styrke kommunene som førstelinjetjeneste Økt satsning på nettbaserte tjenester vil ikke gi noen vesentlig effekt på den enkelte kommune som førstelinjetjeneste sammenlignet med dagens situasjon. Dette vil i større grad påvirke etablerertjenesten som helhet, og ikke kommunenes rolle og evne til å utføre oppgaven som førstelinjetjeneste. Kommunenes rolle er i dag å ha henvisningskompetanse til etablerertjenesten. 3: Høy kvalitet og tilgjengelig (entydig) informasjon Erfaringen fra Oslo og Troms viser at økt satsning på nettbaserte tjenester har positiv effekt for å oppnå dette kravet. Nettbaserte tjenester gir en rekke muligheter til å foreta løpende evalueringer og kvalitetssikre innholdet. Oslo Business Region bruker sine nettsider bevisst for å tilgjengeliggjøre den informasjonen som oppfattes som best og mest relevant for sine brukere. Et eksempel på dette er ulike temabaserte informasjonsvideoer til etablerere. Ved å gi brukerne mulighet til å komme med tilbakemelding på innholdet, og ved å overvåke hva som brukes mest via hjemmesiden, kan man aktivt sikre at den informasjonen som har høyest kvalitet også er mest tilgjengelig. Verktøy som Google Analytics og tilsvarende kan benyttes for å sikre at man oppnår dette. Erfaringen fra Oslo Business Region viser at man også kan benytte ferdig informasjon fra andre eksterne parter, og fokusere på å videreformidle denne på egne sider. Troms kjøper også tjenesten med eksterne nettbaserte kurs fra en ekstern leverandør, i motsetning til å utvikle alt innhold selv. Dette fordrer at man er sikre på kildene til informasjonen og spørsmål om rettigheter til bruk av denne. Alternativet er å anvende linker til ferdig informasjon fra andre parter, som allerede har utviklet materiale/informasjon over aktuelle tema. Samarbeid med andre som allerede har gjort dette kan også være en praktisk løsning. 4: Effektiv ressursutnyttelse Samtlige respondenter fra de øvrige fylkene mener at økt satsing på nettbaserte tjenester har gitt dem en mer effektiv ressursutnyttelse. Dette har vært mulig ved å 1) gjøre mer av tjenestetilbudet nettbasert, og ved å 2) effektivisere det administrative arbeidet gjennom nettbaserte tjenester. 66

67 Mye av informasjonen og kunnskapen som gis gjennom etablerertjenesten er grunnleggende og lik for samtlige etablerere. Oslo og Troms har valgt å tilby denne type generisk og grunnleggende informasjon gjennom sine nettbaserte tjenester. Oslo Business Region viser til at mye av informasjonen allerede er tilgjengeliggjort digitalt av andre aktører. Det er derfor gode muligheter til å raskt kunne få på plass informasjonen uten å måtte utvikle alt selv. Ferdig innspilte kurs fra andre aktører, eller webcast/videomøter/podcast av egne kurs, er noen av mulighetene som kommer frem i intervjuene. Ved å tilby dette via nettbaserte tjenester oppgir fylkene at de både reduserer direkte kostnader til kurs/rådgivning, og får frigjort ressurser til å prioritere andre oppgaver. Økt effektiv ressursutnyttelse ved å prioritere mer oppfølging av de etablererne som har størst vekstpotensial trekkes også frem i intervjuene. Disse etablererne har potensial til å gi større verdiskaping og lokale ringvirkninger enn såkalte «levebrødsetableringer». Nettbaserte tjenester kan også tilrettelegge for at man kartlegger/klassifiserer nye etablerere i en tidlig fase. Troms har blant annet kjørt avklaringskurs med påfølgende intervju som en del av sitt nettbaserte tilbud. Flere har også påpekt muligheten for å gjøre dette gjennom telefontjenester slik som i Asker og Bærum (Etablerertelefonen 02314). Samtlige respondenter fra de andre fylkene påpeker imidlertid at det er behov for individuell oppfølging utover de nettbaserte tjenestene. Individuelle behov, grundigere informasjon og mer spesielle tema dekkes best gjennom rådgivning og temakurs. Det er likevel mulig å effektivisere ressursbruken ved samarbeid med andre aktører som allerede tilbyr slike tjenester. Samtlige regioner oppgir at innføringen av nettbaserte tjenester og kurs har redusert det administrative arbeidet med etablerertjenesten. I forhold til organisering av kurs og samlinger har det vært stor effekt på effektivisering av ressursutnyttelsen. Praktiske aktiviteter som påmelding til nettverkssamlinger, overnatting og bespisning trekkes frem som eksempler på dette. 5: Evne til å nå målgruppe Både Oslo og Troms påpeker at teknologisk utvikling og endret atferd hos brukerne var viktige årsaker til at de gikk over til nettbaserte tjenester/kurs. Det fremheves at målgruppen i større grad benytter nettbaserte tjenester til informasjonsinnhenting i dag enn tidligere. I en av regionene fremkommer det også at man så en nedgang i antall påmeldinger til ordinære samlingsbaserte kurs, og denne trenden så man over en lang periode. Det foreligger ikke informasjon for å kunne dokumentere hvorfor man opplevde dette, men en forklaring kan være at brukere ønsker muligheten til å ta kurs når de selv vil, og ikke være avhengig av fastsatte tidspunkt. Et annet moment som fremheves i intervjuene er at man kanskje oppfattes som mer relevant og tidsriktig av enkelte brukere ved nettbaserte tjenester. Ingen av respondentene i intervjuene mener at de har informasjonsgrunnlag til å kunne si om overgangen til nettbaserte tjenester har påvirket deres evne til å treffe målgruppen. Målgruppen er i stor grad definert lik som for Akershus. Oslo og Troms oppgir likevel ingen bekymring for at overgangen har medført at en vesentlig del av målgruppen har blitt «ekskludert» ved overgangen til nettbaserte tjenester. De mener altså at de har samme type brukere som før de innførte de nettbaserte tjenestene. Spørreundersøkelsen blant brukerne til Etablerertjenesten i Akershus viser også at det er en skepsis til full digitalisering av tjenestene. Evaluator finner derfor ikke grunnlag til å si at denne justeringen vil kunne medføre at man i større eller mindre grad oppfyller dette kravet. 67

68 JUSTERING B - KOMBINASJON PERSONLIG VEILEDNING OG NETTBASERTE TJENESTER Analysen viser at denne justeringen i større grad enn dagens modell vil kunne oppfylle kravene 3, 4 og 5. Justeringen er vurdert til å ikke gi noen endring for de øvrige kravene sammenlignet med dagens løsning. 1: Effektivt samarbeid mellom aktørene Erfaringen fra Oslo og Troms viser at det i stor grad er aktivitetene utover de nettbaserte tjenestene som brukes for å gi effektivt samarbeid mellom aktørene. De bruker rådgivning, gjerne i kombinasjon med nettverksaktiviteter/samlinger, for å oppnå dette. Oslo Business Region har bevisst innledet samarbeid med mange eksterne aktører, og legger samlinger i lokalene til samarbeidspartnere. Samtidig ser samarbeidspartnere nytten av å kunne delta på slike møteplasser for etablerere, og deltar av egen interesse. I forhold til antallet eksterne miljøer er Oslo i en særstilling sammenlignet med de andre fylkene. Rådgivning kan brukes som en faktor for å ha et effektivt samarbeid mellom aktørene. Dette gir også mulighet for å utnytte spesialkompetanse til de ulike aktørene, og for å bruke de lokale nettverkene til lokalt næringsliv/kommunene. Etablerertjenesten i Akershus har også vist at de har et samarbeid mellom de ulike operatørene på kompetanse og tjenester. I forhold til dagens tilbud finner imidlertid ikke evaluator grunnlag for å si at denne justeringen vil gjøre at man i større eller mindre grad oppfyller dette kravet. 2: Styrke kommunen som førstelinjetjeneste Denne justeringen påvirker i større grad etablerertjenesten som helhet, og ikke den enkelte kommune. Tjenesten som helhet kan få en positiv effekt av justeringen. Enkelte kommuner som har eget apparat for næringsutvikling kan kanskje bedre involveres i rådgivning, men dette vil ikke være relevant for samtlige kommuner. Kommunenes rolle knyttet til henvisningskompetanse vil ikke i vesentlig grad bli endret med denne justeringen, og evaluator finner derfor ikke grunnlag for at den endrer dagens situasjon for dette kravet. 3: Høy kvalitet og tilgjengelig informasjon Samtlige av fylkene bruker rådgivning som et sentralt element i sitt tilbud. Dette gjelder også de som har stor grad av nettbaserte tjenester. Rådgivning oppfattes som sentralt for å fange opp og gi bistand på individuelle utfordringer til etablere. Rådgivning blir også oppfattet som et virkemiddel for å sikre fremdrift og mer robuste etableringer. Direkte dialog med etablerere oppgis også å være positivt ved at det gir en aktiv dialog som bidrar til utvikling og innspill til tilbudet i etablerertjenesten. Erfaringen viser at rådgivning ikke trenger å gå på bekostning av fordelene med nettbaserte tjenester, men er nødvendig i en kombinasjon for å sikre en best mulig kvalitet på tjenesten. Det gjøres oppmerksom på at nettverksaktiviteter også trekkes frem som et sentralt virkemiddel for å sikre kvaliteten. 4: Effektiv ressursutnyttelse Individuell rådgivning er ressurskrevende, og vi har under justering A sett at erfaringen med nettbaserte tjenester gir en mer effektiv ressursutnyttelse. Både Akershus og Troms kjøper rådgivningen fra eksterne leverandører som har kompetanse og erfaring på dette. Oslo Business Region har, gjennom et stort nettverk av samarbeidspartnere, andre som i stor grad ivaretar individuell rådgivning. Disse eksterne partene kan hver for seg ha snevrere målgrupper enn etablerertjenesten. En slik ordning fordrer derfor at man har tilstrekkelig med samarbeidspartnere som kan ivareta denne funksjonen for de som er relevante i målgruppen. 68

69 Etablerertjenesten i Akershus har et annet utgangspunkt og tilbyr derfor rådgivning selv gjennom operatørene, som oppgir at den direkte kontakten med etablereren er verdifull i arbeidet med etablerertjenesten. Videre oppgis det at den lokale forankringen og nettverkene til etablert næringsliv i Akershus er en verdi i rådgivningen. Ressurser til rådgivning er imidlertid begrenset, og en mer effektiv ressursutnyttelse fordrer derfor at man kan prioritere de etablererne som har størst potensial til verdiskaping. Det fremgår i analysen at rådgivningen, slik den gis i dag, kunne vært strukturert og prioritert annerledes. En bedre klassifisering av etablerere når de tar kontakt med etablerertjenesten gjør at det foreligger et bedre beslutningsgrunnlag for prioritering. Denne løsningen, i kombinasjonen med effektiv ressursutnyttelse gjennom nettbaserte tjenester og rådgivning, tilsier derfor at kravet sannsynligvis oppfylles i større grad enn ved dagens ordning. 5: Evne til å nå målgruppen Erfaringen gjennom alternativanalysen er at nettbaserte tjenester og rådgivning dekker to ulike behov i målgruppen. Nettbaserte tjenester gir brukere fleksibilitet til å selv bestemme når de skal bruke tjenesten, og i hovedsak er det den grunnleggende generiske informasjon som har blitt gitt nettbasert. Det å bruke nettbaserte tjenester til å innhente informasjon er i dag utbredt, og kan også oppfattes som mer aktuelt. Individuelle utfordringer og mer spesielle tema for de som trenger dette gis bedre gjennom rådgivning. Evalueringen har også vist at rådgivningen som gis i dag verdsettes av etablererne. Videreutvikling av det nettbaserte tilbudet og rådgivningen vil derfor gi grunnlag for å dekke alle disse behovene hos målgruppen. En videreutvikling med denne justeringen vil derfor sannsynligvis i større grad enn dagens løsning oppfylle kravet. 69

70 JUSTERING C - ØKT ANSVAR FOR KOMMUNENE MHT. FINANSIERING OG INVOLVERING Denne justeringen har blitt vurdert til sannsynligvis i mindre grad enn dagens løsning å oppfylle kravene 2, 3 og 5. Vi finner ikke grunnlag for å si om de øvrige kravene vil endre seg utover dagens situasjon. 1: Effektivt samarbeid mellom aktørene Denne justeringen medfører en desentralisering av ansvar til kommunene i etablerertjenesten, og vil i utgangspunktet kunne medføre et økt behov for samarbeid mellom aktørene. Informasjonen viser at det er store forskjeller mellom enkelte kommuner når det gjelder prioritering og evne til å bidra i en etablerertjeneste. Dette gjelder både i Troms og Akershus, hvor henholdsvis Innovasjon Norge og fylkeskommunen har måttet ta ansvar for å sikre tjenesten. Situasjonen rundt kommunene beskrives som relativt lik i de to fylkene. Kommunene i Akershus bidrar i dag gjennom sine regionråd, og har delegert ansvaret gjennom samarbeid til et regionalt nivå. Kommunene selv er tydelige på at dagens modell eller økt sentralisering er de to beste løsningene. I analysen fremkommer det ikke grunnlag for denne justeringen vil medføre noen endring for oppfyllelse av kravet i forhold til dagens situasjon. 2: Styrke kommunene som førstelinjetjeneste Erfaringen fra Troms og Akershus viser at det har vært vanskelig å få samtlige kommuner med på et større ansvar for etablerertjenesten, og tidligere forsøk har ikke ført frem. Det har blitt påpekt flere faktorer som kan bidra til dette. Eksempler er prioriteringer, ikke lovpålagt oppgave og økonomisk handlingsrom for den enkelte kommune. Etablerertjenester er imidlertid godt egnet til å løses gjennom kommunalt samarbeid, spesielt hvis målet er at innbyggerne i samtlige kommuner skal ha et tilnærmet likeverdig tilbud. En risiko ved å gi økt ansvar til kommunene er at det i praksis blir store forskjeller på tilbudet. Kommuner som har egne næringsapparat, eller andre aktører som fokuserer på næringsutvikling (f.eks. næringshager), har ofte et godt grunnlag. Kommuner som mangler dette kan risikere å stå uten et reelt tilbud hvis ingen tar ansvar for dette. Kommune-undersøkelsen viser også at kommunene i stor grad er fornøyd med dagens løsning og heller ikke ønsker større ansvar. Justeringen vurderes derfor til sannsynligvis i mindre grad å oppfylle kravet om å styrke kommunene som førstelinjetjeneste. 3: Høy kvalitet og tilgjengelig (entydig) informasjon Ved å gi mer ansvar til kommunene er det en risiko for at man kan få store ulikheter i kvalitet og informasjon sammenlignet med dagens situasjon. Dette, sammen med momentene som er diskutert for krav 1 og 2, gjør at alternativet sannsynligvis i mindre grad enn dagens løsning vil oppfylle kravet. 4: Effektiv ressursutnyttelse Fra intervjuene fremkommer det bekymring for at denne justeringen kan gi mer behov for koordinering og administrativt arbeid. Det kan også være fare for at det bygges opp parallelle tilbud flere steder, og det er usikkert hvordan denne justeringen ville blitt i praksis. Det kan være at enkelte kommuner velger å samarbeide seg imellom, eller at man bruker regionrådene for samarbeid. Samlet sett fremkommer det derfor ikke grunnlag for å konkludere om denne justeringen vil medføre endring på oppfyllelse av kravet i forhold til dagens situasjon. 5: Evne til å nå målgruppe Variert tilbud, tidsriktig tilbud, god kommunikasjon, faglig kompetanse og kvalitet er viktige momenter som har blitt trukket frem i analysen for dette kravet. Usikkerheten som foreligger rundt konsekvenser, kombinert med erfaring fra fylkene, gjør at justeringen vurderes å ha negativ effekt for evnen til å nå målgruppen. 70

71 JUSTERING D - ØKT SENTRALISERING AV ORGANISERINGEN Denne justeringen har blitt vurdert til sannsynligvis i større grad enn dagens løsning å oppfylle krav 4 under visse forutsetninger. Vi finner ikke grunnlag for å si om de øvrige kravene vil endre seg utover dagens situasjon. 1: Effektivt samarbeid mellom aktørene Både Troms og Oslo har erfaring med mer sentralisert organisering, og Troms har i likhet med Akershus fylke mange kommuner av ulik størrelse. Troms har fått en mer sentralisert organisering ved at Innovasjon Norge har tatt ansvar for tjenesten, men erfaringen er at dette ikke har styrket samarbeidet mellom aktørene. Det kan være mer effektivt i forhold til ressursbruk, men det er ingenting som indikerer at det gir et mer effektivt samarbeid. Det er tidligere påpekt at det er vanskelig å gjøre direkte sammenligning mellom fylkene. Kommunene i Akershus mener selv at en økt sentralisering kan være positivt for å få et mer effektivt samarbeid. Likevel fremkommer det ikke grunnlag for å konkludere med at denne justeringen vil medføre noen endring for oppfyllelse av kravet i forhold til dagens situasjon. 2: Styrke kommunene som førstelinjeneste Det foreligger ingen indikasjoner i grunnlaget til alternativanalysen på at en økt sentralisering av organiseringen vil styrke kommunene som førstelinjetjeneste i forhold til dagens løsning. Tjenesten er i dag sentralisert til regionalt nivå. 3: Høy kvalitet og tilgjengelig (entydig) informasjon Økt grad av sentralisering på operatørnivå vil kunne medføre at det blir enklere å ha en felles standard på kvalitet og kommunikasjon. Det påpekes imidlertid at det heller ligger forbedringspotensial for dette kravet gjennom andre justeringer. Det foreligger ingen indikasjoner i grunnlaget til alternativanalysen på at en økt sentralisering av organiseringen vil styrke kommunene som førstelinjetjeneste i forhold til dagens løsning. 4: Effektiv ressursutnyttelse Organiseringen av tjenesten fremstår som kompleks, men effektiv. I stor grad skyldes dette at man har utviklet tjenesten over tid, og at de ulike partene har funnet gode metoder for samarbeid. Kommunene selv mener at dagens modell, eller justering mot mer sentralisering av organiseringen, vil gi best ressursutnyttelse sammenlignet med mer ansvar til kommunene. En potensiell utfordring kan oppstå ved utskifting av operatører. Det er derfor viktig at man sikrer en god organisatorisk struktur, uavhengig av de enkelte miljøene og enkeltpersoner. Gevinsten man oppnår med å ha flere operatører, som har lokale nettverk til næringsliv og lokale kontorer, oppleves som viktig. Ved økt sentralisering kan man risikere å miste dette. Lokalt nettverk bør derfor fremheves ved valg av operatører. Undersøkelsen viser at det kan være muligheter for å sikre en mer effektiv ressursutnyttelse gjennom å sentralisere organiseringen av enkelte aktiviteter på operatørnivå. Dette sees i sammenheng med muligheten for å sentralisere ansvaret for de tjenester som kan gis i fellesskap gjennom nettbaserte løsninger eller tilsvarende standardisering. Telefontjenesten til Asker og Bærum har blitt trukket frem som en slik tjeneste. Erfaringen fra andre fylker er at sentralisering av ansvaret og utviklingen av denne type tjenester gir en effektiv ressursutnyttelse. 5: Evne til å nå målgruppen Det foreligger ingen indikasjoner i grunnlaget til alternativanalysen på at en økt sentralisering av organiseringen vil styrke kommunene som førstelinjetjeneste i forhold til dagens løsning. Tjenesten er i dag sentralisert til regionalt nivå. 71

72 OPPSUMMERING AV ALTERNATIVANALYSEN Alternativanalysen viser at det er flere justeringer som sannsynligvis vil møte flere av kravene bedre enn dagens løsning. Samlet sett er det justering B, «Kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester», som har best potensial. Det er likevel momenter fra de andre justeringene som også er verdt å ta hensyn til i den videre diskusjonen om utviklingen av etablerertjenesten i Akershus. Det gjøres oppmerksom på at informasjonsgrunnlaget i undersøkelsen og sammenligningsgrunnlaget fra andre fylker ikke nødvendigvis er direkte overførbar til forholdene i Akershus. Særlig ved justering C og D som omhandler organisering er dette en utfordring. Momentene som er diskutert i alternativanalysen er derfor ment som innspill, og innspillene bør vektes i forhold til hva som er praktisk gjennomførbart i Akershus. Oppsummert legger følgende momenter grunnlaget for anbefalinger fra alternativanalysen: Bruk av nettbaserte tjenester vil kunne gi en mer effektiv ressursbruk, og frigjøre midler som igjen kan brukes til andre aktiviteter. Generell og generisk informasjon egner seg bra til denne type løsning. Det finnes mye ferdig utviklet tilgjengelig informasjon på disse generelle temaene som kan brukes, og man slipper å utvikle alt dette selv. Investering i en administrativ løsning (CRM) og muligheter for standardisering av rapportering vil kunne gi mer effektiv ressursbruk, bedre grunnlagt for samarbeid mellom aktørene, og enklere oppfølging på de sakene etablerertjenesten har jobbet med. Ved overgang til flere digitale tjenester er det en risiko for at man mister effekten ved samlinger og nettverksbygging. Rådgivning, samlinger og kurs/foredrag med tema som ikke egner seg for en standardisert nettløsning sikrer dette. En «total» overgang til nettbaserte tjenester regnes ikke som ønskelig for å sikre at man skal evne å nå alle i målgruppen. En kombinasjon av digitale tjenester og videreføring av flere av dagens tjenester gjør at man treffer bredere i målgruppen. Rådgivning benyttes av alle fylkene som har vært sett på i alternativanalysen. Rådgivning er ressurskrevende, men oppgis å ha en positiv effekt på gjennomføringsevnen til etablerere og for å jobbe med individuelle problemstillinger. Det kan gjøres grep for å ha en bedre struktur og ressursutnyttelse av rådgivningen. Et bedre system for klassifisering av nye brukere gjør at man kan foreta en kartlegging og prioritering av hvem som vil ha best nytte av rådgivning. Dette kan også være å prioritere rådgivning til de bedriftene som har størst potensial til verdiskaping. Et eksempel på en metode for klassifisering kan være å ha et forkurs med kartlegging. Samarbeid med andre miljøer som har tilbud til deler av målgruppen kan tilføre etablerertjenesten et mertilbud. Disse miljøene har selv interesse av å treffe flere gründere og har muligheten til å gi tjenester til aktuelle etablere. En videreutvikling av tjenesten med økt ansvar til kommunene fremstår som usikker i forhold til hvilken effekt det vil gi for etablerertjenesten. Kommunenes egen vurdering og erfaring fra andre fylker viser at dette i praksis er en utfordrende justering. Forskjeller mellom den enkelte kommune gir utslag i hvordan denne tjenesten prioriteres. Sentralisering av deler av tjenestetilbudet kan gi en mer effektiv ressursutnyttelse. Et eksempel på en slik tjeneste er svartelefonen til Asker og Bærum. Denne tjenesten kan utvides til å gjelde hele fylket i stedet for å utvikle lignende tilbud i de enkelte delregionene. Erfaringen fra andre fylker viser at det er mulig å få andre aktører enn fylkeskommunen med på å finansiere tjenesten. Eksempler på dette er kommunene, Innovasjon Norge, og egenfinansiering fra deltakere på tjenestene. 72

73 7 SAMLET VURDERING AV ETABLERERTJENESTEN I AKERSHUS, OG INNSPILL TIL VEIEN VIDERE VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE FOR ETABLERERTJENESTEN I samarbeidsavtalen mellom det regionale partnerskapet og de fire delregionene står det nedfelt mål for tjenesten. Tjenesten skal føre til å øke antall bedriftsetableringer, og den skal bidra til at bedrifter som etableres blir mer levedyktige og lønnsomme. Det er ikke definert en tydelig målstruktur for etablerertjenesten, og det har ikke vært noe system for å følge opp, eller samle data om bedriftene som har vært i kontakt med etablerertjenesten. Det har følgelig vært utfordrende å vurdere om og i hvilken grad tjenesten kan tenkes å bidra til å nå de overordnete målene. For å vurdere måloppnåelse har vi tatt utgangspunkt i programteori og tilgjengelig statistikk. Vi har brukt fylkesstatistikk for Akershus, og gjort en kvalitativ vurdering av hvordan rammebetingelser for tjenesten, og de aktiviteter som har vært gjennomført, legger til rette for å nå målene. Oppsummert viser statistikken for Akershus at det har vært en økning i antall bedrifter, og at lønnsomheten i næringslivet i Akershus i 2015 var nest best i landet. Levedyktigheten ligger derimot under det nasjonale snittet, noe som kan skyldes særegenheter ved arbeidsmarkedet i Akershus. Rammebetingelsene vi har vurdert, legger i ulik grad til rette for å nå resultatmålene. Aktivitetenes bidrag inn til å nå resultatmålene vurderes som tilfredsstillende, men med forbedringspotensial knyttet til å bidra til å utvikle kommunen som førstelinjetjeneste. Det er kun omlag en sjettedel av nyetableringene i Akershus som har benyttet seg av tilbud fra etablerertjenesten. Innenfor rammene av dette prosjektet har det ikke vært mulig å ekstrahere de bedriftene som har vært i kontakt med etablerertjenesten fra fylkessnittet. Vi har kun hatt tilgang til epostadresser og/eller telefonnummer på de som har benyttet seg av tilbudet, og har innenfor prosjektet ikke kunnet identifisere lønnsomhet/levedyktighet for disse bedriftene spesifikt. Basert på brukernes vurderinger av nytteverdi og vurdering av rammebetingelser, aktivitetstilbud, og resultatmål kan vi anta at tjenesten har hatt en positiv effekt, men vi kan ikke si noe presist om etablerertjenestens konkrete bidrag til det fylkesstatistikken viser knyttet til etablering, levedyktighet og lønnsomhet. VURDERING AV ØVRIGE PROBLEMSTILLINGER Funn fra brukerundersøkelsen viser at etablerertjenesten har levert nyttige tjenester til oppstartbedrifter i programperioden fra 2012 til 2015, og at en desentral organisering har vært hensiktsmessig. Operatørene har gjort en god jobb, og har utviklet et velfungerende samarbeid mellom seg. Samtidig er det som omtalt over forbedringspotensial knyttet til punkter som kommunenes involvering, samarbeid med næringslivet og Nav. Under oppsummeres våre vurderinger av problemstillingene reist av oppdragsgiver: Målstruktur og målgruppe Målstrukturen er i dag svært overordnet, og det er med dagens rapportering og oppfølging av bedrifter som har benyttet seg av tilbudet vanskelig å måle om, og i hvilken grad tjenesten bidrar til å nå målene om flere levedyktige og lønnsomme bedrifter. I arbeidet med fremtidig tjeneste bør det konkretiseres mål for tjenesten, og kriterier for måloppnåelse. Etablerertjenesten tilbyr et lavterskel tilbud til alle som ønsker å etablere bedrift, og brukerundersøkelsen viser at tjenesten når ut til gründere i alle aldre, og med ulik bakgrunn. Flest brukere er helt i starten av sin etablererfase, men undersøkelsen viser også at etablerertjenesten er et nyttig hjelpemiddel for de som ønsker 73

74 å bli mer robuste i sin virksomhet. Flertallet av respondentene er over 46 år, og nesten halvparten av brukerne kommet i kontakt med tjenesten via NAV og/eller sin kommune. Dersom det skal være en ambisjon om å nå flere yngre brukere, må dette arbeides med. Digitalisering av deler av tjenestene kan være en måte å gjøre dette på. Samlet sett er det evaluators oppfatning at det vil være hensiktsmessig med en tydelig målstruktur med operasjonaliserbare hovedmål og delmål, som utgangspunkt for handlingsplaner og aktiviteter. Dagens innretning er egnet for å treffe målgruppen, men denne er svært bredt definert, så vi anbefaler vi at målgruppe diskuteres ved revisjon av tjenesten. Brukertilfredshet og nytteverdi av tilbudet Brukerne er i høy grad fornøyd med tilbudet de har benyttet seg av. Imidlertid er det en relativt stor andel av respondentene som mener at aktivitetene ikke gjør dem godt rustet til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift. Det kan tyde på andre utenforliggende forhold er langt mer avgjørende for lønnsomhet og levedyktighet enn det de får med seg gjennom etablererveiledningen. Dersom vi sammenligner brukernes nytteverdi i denne undersøkelsen, med tall fra evalueringen i 2011, så har den sunket noe. Da tjenesten i løpet av perioden har gjennomgått forbedringstiltak var det forventet at den opplevde nytteverdien var stabil eller økende. Brukerne er tilfredse med aktivitetene de har deltatt på, så det er evaluators oppfatning at det har i blitt levert nyttige aktiviteter. Dersom målene for tjenesten også fremover skal være økt lønnsomhet og økt levedyktighet i de bedrifter som etableres bør det arbeides med det som formål i videreutvikling av tilbudet. Ressursbruk og effektivitet ved desentral organisering med fokus på personlig veiledning Tjenesten i Akershus tilbyr veiledning og kurs i tillegg til andre aktiviteter. Personlig veiledning er ressurskrevende, og en overgang til flere digitale tjenester vil sannsynligvis virke positivt inn på samlet ressursbruk og effektivitet. Investering i en felles administrativ løsning for rapportering og oppfølgning av brukere vil også virke positivt inn på dette. Per i dag er det svært forskjellig praksis for registrering av brukere i de ulike delregionene, og enkelte regioner finner det vanskelig å møte rapporteringskravene fra Akershus fylkeskommune. Manglende datagrunnlag vanskeliggjorde sammenligning på tvers av delregionene i denne evalueringen, men basert på grunnlaget vi har hatt tilgjengelig ser vi at det ikke er nevneverdige forskjeller mellom delregionene. Også i evalueringen fra 2011 ble dette poengtert, men ulike rutiner for økonomirapportering er tilsynelatende fortsatt et problem. Et felles administrativt system vil dermed gi bedre grunnlag for samarbeid mellom aktørene, og enklere oppfølging av brukere/resultater. Samlet sett er det evaluators oppfatning at det per i dag ikke er store forskjeller mellom delregionene når det gjelder ressursbruk og effektivitet. Arbeidet kan bli mer ressurseffektivt ved mer utstrakt bruk av digitale tjenester. Det anbefales også å utvikle et felles administrativt system for operatørene i delregionene. Kommunenes rolle i etablerertjenesten I noen delregioner fungerer samarbeidet med enkeltkommuner tilfredsstillende, men dette skyldes i hovedsak operatørenes innsats framfor kommunens involvering. Det er ikke lovpålagt for kommunene å utføre veiledning til potensielle etablerere, og det kan tyde på at slike tjenester nedprioriteres i enkelte kommuner. Gitt at såpass mange brukere er i kontakt med sin kommune når de søker etter informasjon for etablerere, og gitt kommunenes prioritering av næringsutvikling, bør god henvisningskompetanse blant kommunene være et minstekrav. Kommuneundersøkelsen viser imidlertid at bare halvparten av respondentene vurderte egen kommune til å ha tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten med hensyn til henvisningskompetanse. 74

75 Samlet sett er det evaluators oppfatning at henvisningskompetansen blant kommunene ikke er så tilfredsstillende som en skulle forvente. Dersom det er ønskelig med mer involvering fra kommunene forutsetter det antageligvis tydeligere beskrivelse av-, og krav til, deres involvering fra Akershus fylkeskommunes side. Organisering av tjenesten Organiseringen av tjenesten er relativt kompleks, men det er sannsynlig at en desentral organisering fremmer muligheten for kommunalt engasjement, og evnen til å nå ut til den brede målgruppen. De som drifter tjenesten opplyser om at det er tilstrekkelige arenaer for informasjonsutveksling, og de er alt i alt godt fornøyd med dagens organisering. Kommunene (Er det ikke regionrådsrepresentantene som mener dette ikke kommunene?) mener arbeidet kunne vært bedre koordinert fra fylkeskommunen, men lite tilsier at en annen organisering vil være avgjørende for å få dette til. Det er potensial for bedre ressursutnyttelse ved å luke ut unødvendig overlapp av tjenester som kan oppstå ved en slik desentral organisering. Likevel vurderes det at de negative konsekvenser ved å endre til en sentral tjeneste vil overgå de positive knyttet til ressursbesparelser knyttet til overlappende tjenester. Samlet sett er det evaluators oppfatning at organiseringen, til tross for at den er relativt kompleks, har vært hensiktsmessig. Både for å tilby de tjenester som er tilbudt, og for å nå ut til den målgruppen som er satt. Det er imidlertid forbedringspotensial knyttet til kommunal involvering, å luke ut overlappende tjenester, og koordinere arbeidet rettet mot etablerere. Informasjon og profilering av tjenesten Til tross for jungelen av tilbud som finnes for potensielle gründere, svarer en tredel at det var enkelt eller svært enkelt å finne informasjon om etablerertjenesten i sin kommune. Kun 12 % oppgir at det var vanskelig eller svært vanskelig. Selv om valg av markedsføringsstrategi variere mellom delregionene er det få tilbakemeldinger om at tjenesten er vanskelig å finne fram til. Likevel bemerkes det at etablerertjenesten ikke er spesielt godt synlig eller lett tilgjengelig på nettsidene til den enkelte kommune. Per i dag viser de fleste kommunene til etablerertjenesten gjennom lenker på sine hjemmeside, men disse lenkene er vanskelige å finne, og bør løftes frem til kommunenes forsider for å favne de som aldri har hørt om tjenesten. Fra spørreundersøkelsen så vi at kun 19 % av brukerne får informasjon om tjenesten gjennom etablerer-akershus.no. Samlet sett er det evaluators oppfatning at brukerne har lett for å finne fram til informasjon om etablerertjenesten. Evaluator anbefaler videre at nettsiden etablerer-akershus.no videreutvikles, både for å kanalisere markedsføringen rundt det som bør være tjenestens hovedportal, og for å nå flere yngre etablerere. Endelig anbefales det også å fronte og tilgjengeliggjøre online-kurset via nyetablerer.no i større grad, gitt den høye brukertilfredsheten vi så fra spørreundersøkelsen. Samarbeid med andre aktører Alt i alt kan det synes som samtlige delregioner har et utbredt og godt samarbeid med relevante aktører som arbeider for å stimulere til næringsutvikling i regionene. Det løftes imidlertid frem at samarbeidet med eksisterende næringsliv kan forbedres i noen av regionene. Samarbeidet med NAV oppleves som problematisk fra etablerertjenestens side, men vi har innenfor rammen av dette prosjektet ikke hatt anledning til å gå dypere ned i denne problematikken, og mulige løsninger for dette. Samlet sett er det evaluators oppfatning at samarbeidet med relevante næringsaktører har vært tilfredsstillende i perioden, da det har fungert godt selv uten å være formalisert. Imidlertid fremholdes samarbeidet med NAV som en utfordring for dagens drift og ressursbruk. Vi anbefaler at dette løftes opp, og at det gjøres et arbeid for å løse dette når etablerertjenesten skal revideres. 75

76 Hvordan dette skal løses avhenger av hva som settes som mål for den reviderte tjenesten, og hvordan innretningen blir, noe som pr i dag ikke er klart. INNSPILL TIL FREMTIDIG ORGANISERING For å lære fra andre regioner og gi innspill til fremtidig organisering og tilbud, er det gjennomført en alternativanalyse der dagens organisering vurderes opp mot etablerertjenesten i Oslo og Troms. I analysen gjøres det en vurdering av hvordan en økning av nettbaserte tjenester eller en kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte vil virke inn på krav knyttet til effektivt samarbeid, kommunen som førstelinjetjeneste, høy kvalitet og tilgjengelig informasjon, effektiv ressursutnyttelse og evnen til å nå målgruppen. Videre ses det på hvordan økt ansvar til kommunene, eller økt sentralisering av organiseringen virker inn på de samme kravene. Alternativanalysen viser at ingen av justeringene alene vil innfri samtlige krav. Den justeringen som oppfyller flest krav er en tjeneste med «kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester». En slik justering av etablerertjenesten vil sannsynligvis gjøre vurdering og oppfølging av innholdet enklere enn i dag. De som tilbyr digitaliserte løsninger oppgir at dette reduserer det administrative arbeidet, og at det har hatt en stor effekt på effektivisering av ressursutnyttelsen. Analysen viser videre at nettbaserte tjenester og personlig rådgivning dekker to ulike behov i målgruppen. Generell informasjon kan med fordel være nettbasert, mens individuelle utfordringer og mer spesielle temaer for de som trenger dette gis bedre gjennom rådgivning. Når det gjelder organisering av tjenesten viser det seg at mer ansvar til kommunene antageligvis ikke vil gi bedre resultater. Det vil derimot kunne øke risikoen for at tilbudet vil kunne få store ulikheter i kvalitet og omfang sammenlignet med dagens løsning. En slik justering vil antageligvis også gi mer behov for koordinering og administrativt arbeid, og det kan være fare for at det bygges opp parallelle tilbud flere steder. En mer sentralisert løsning bør vurderes hvis en vektlegger kravet knyttet til effektiv ressursutnyttelse. Erfaringer fra andre fylker viser at det kan være en ressursbesparende å sentralisere ansvaret for de tjenestene som kan gis i fellesskap gjennom nettbaserte løsninger eller tilsvarende standardisering. Telefontjenesten i Asker og Bærum blir trukket frem som en slik tjeneste. I spørreundersøkelsen og i samtale med operatører kommer det frem at kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester vil kunne gi bedre måloppnåelse enn dagens løsning. En ren nettbasert løsning er imidlertid ikke å anbefale da brukerne mener de vil mister mye verdifull informasjon om personlig veiledning ble erstattet av digitale løsninger. Operatørene er av den oppfatning at full digitalisering ville være et steg i feil retning, men at en kombinasjon av personlig og nettbasert tjeneste med fordel kan gjøres for å bedre ressursutnyttelsen gjennom å forhindre overlapp og dobbeltarbeid. Evaluator oppfatter at både brukere og operatører anser ren digitalisering av tjenestene som et steg i feil retning, men en kombinasjon av digital og personlig veiledning er derimot mer ønskelig. Dette er med på å underbygge funnene fra alternativanalysen. INNSPILL TIL NYE ELEMENTER I TJENESTEN FREMOVER Gjennom dybdeintervjuer med operatører og i spørreundersøkelsen har det kommer inn innspill til nye elementer i tjenesten. Disse presenteres under: 76

77 Egenandel for personlig veiledning I kapittel 4.5 ble det beskrevet hvordan operatørene ser seg lei av bortfall fra påmeldinger, og flere operatører hevder at egenandel for visse typer tjenester vil øke kvaliteten på kandidatene. Fra kapittel 4.3 kunne vi se at 74 % av brukerne svarte nei ved spørsmål om de ville deltatt dersom aktivitetene kostet penger. Likevel er det evaluators oppfatning at andelen som per i dag er villige til å betale for tjenestene (26 %) er relativt høy. Oppfølgning av kandidater over tid Som omtalt i kapittel 4.5 har flere operatører ytret et ønske om å kunne følge kandidatene over lengre tid. Bredere oppfølgning av etablerere bunner ut i et større ønske om å kunne måle de faktiske resultatene av etablerertjenesten, dvs. antallet etableringer som overlever over tid. Oppfølgning av kandidater over tid kan være ressurskrevende for operatørene, men kan samtidig gi gevinst for Akershus sin tjeneste. Ny modell for inkubator-/kontorplasser Som omtalt i kapittel har Asker og Bærum utviklet en egen modell for inkubator-/kontorplasser til etablerere. Kontorfellesskapet som har en ressurspool med erfarne gründere knyttet til seg anses å ha høy verdi for potensielle etablerere, både med hensyn til erfaringsutveksling og faglig bistand. Modellen kan vurderes av flere delregioner dersom disse i fremtiden vurderer å innføre ordning for inkubator-/kontorplasser, enten alene eller i samarbeid med andre. Regionalt fond for regionale idéer Flere aktører oppgir at kravene som skal oppfylles for å få etablererstipend hos Innovasjon Norge, av distriktspolitiske hensyn kan være vanskelig å oppfylle for bedrifter som er i etableringsfasen i Akershus. Det kan føre til at mange gode idéer med bra potensial for å styrke lokal/regional næringsutvikling stopper opp. Et innspill fra en kommune var å samle private investorer i en finansieringsgruppe som kan investere i slike bedrifter som mangler det lille ekstra for å etablere seg i markedet, og som faller utenfor eksisterende støtteordninger. Dette må organiseres f.eks. regionsvis og kunne kanskje administreres som en del av etablerertjenesten. Felles Etablerertelefon for hele fylket Etablerertjenesten i Asker og Bærum har opprettet en egen førstelinjetjeneste/svartjeneste ved navn Etablerertelefonen (null-to-pi). Denne bistår kandidater i enkeltspørsmål, og brukerne har også mulighet til å reservere veiledningstimer, kurs og lignende. Svartjenesten bemannes av en egen saksbehandler med relevant kompetanse og bakgrunn. Henvendelsene dreier seg i stor grad om enkle spørsmål som brukerne i prinsippet kan finne svaret på selv, som registrering av selskap og annen standard informasjon. Operatørenes erfaring er imidlertid at slike spørsmål også stilles av kandidater som melder seg på personlig veiledning og kurs. Gjennom Etablerertelefonen kan derfor de kandidatene som ikke har behov for videre veiledning, «siles ut» på forhånd, noe som for Asker og Bærum etablerertjeneste utgjør nærmere 20 % av henvendelsene. Delregionen har således opplevd vesentlig høyere kvalitet blant kandidatene etter at svartjenesten ble innført. Flere aktører foreslår at en slik svartjeneste med fordel kunne vært utvidet til å gjelde hele Akershus fylke. Ordningen kunne også tenkes videreført med en form for påkrevd «avklaringssamtale» over telefon, før kandidatene deltar på kurs og veiledning 77

78 VEDLEGG DISKUSJONSSPØRSMÅL Diskusjonsspørsmålene under ble presentert og drøftet under fylkeskommunens etablererkonferanse Evaluator velger å legge disse ved rapporten da vi mener spørsmålene er verdt å reflektere over i den videre diskusjonen omkring utviklingen av etablerertjenesten i Akershus. Hva er behovet? Fakta: 39 % av brukerne svarere at de, uten hjelp fra etablerertjenesten, ville etablert bedrift uansett, i samme skala og med samme tidsskjema. Men, brukerne har likevel jevnt over stor nytteverdi av de ulike aktivitetene. Hypotese 1 Hypotese 2 Behovet er en minimumsløsning med svartelefon brukerne kan ringe til med spørsmål om etablering. Behovet er samme, eller økt omfang av tjenesten sammenlignet med i dag. Målstruktur? Fakta: Det er ikke satt tydelige mål for hva delregionene skal måles på. Det er i dag ikke målbart om tjenesten fører til flere levedyktige og lønnsomme bedrifter. Hypotese 1 Hypotese 2 Det er for vanskelig å måle etablerertjenestens reelle bidrag til verdiskaping. Derfor er det heller ikke behov for noen målstruktur. Det er behov for klare og operasjonaliserbare mål for å kunne etterfølge måloppnåelse: hovedmål, delmål, aktivitetsmål og handlingsplan. Målstruktur alder? Fakta: 67 % av respondentene er over 46 år, og kun 16 % er under 36 år. Videre har nesten 50 % av brukerne kommet i kontakt med tjenesten via NAV og/eller sin kommune. Hypotese 1 Hypotese 2 Etablerertjenesten treffer den relevante målgruppen, og det er ikke behov for justeringer. Etablerertjenesten bør tilrettelegges for at flere yngre gründere tar kontakt. Målstruktur type bedrift? Fakta: Mer enn 80 % av respondentene tilhører tjenesteyting eller butikk/engros-virksomhet. Kun 2,5 % oppgir at de har etablert «virksomhet med utgangspunkt i landbrukseiendom». Hypotese 1 Hypotese 2 Målene i «Regional plan for innovasjon og nyskaping» skal nås gjennom å satse på vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Etablerertjenesten skal tilby samme tjenester til alle typer virksomheter. 78

79 Kommunal involvering? Fakta: Det er ikke satt noen mål for kommunal involvering, og det er derfor vanskelig å etterfølge deres bidrag (finansielle og andre typer). Aktørene opplever kommunal involvering som utfordrende å få til. Hypotese 1 Hypotese 2 Kommunene må involveres, men det er ikke satt strenge nok krav til kommunene. Kommunene må bindes av føringer fra AFK. Det er ikke nødvendig med kommunal involvering. Delregionene kan håndtere dette selv gjennom regionrådet. Samarbeid? Fakta: Samarbeidene med ulike aktører i ulike delregioner er lite formalisert. Hypotese 1 Hypotese 2 Aktiviteter og tilbud skal utformes gjennom formalisert samarbeid med relevante aktører i regionen. Aktiviteter og tilbud skal utformes av operatørene på egenhånd, som i dag. Hva nå? Fakta: Brukertilfredsheten har gått ned siden Noe må gjøres. Hypotese 1 Hypotese 2 Løsningen er en desentral tjeneste med kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester. Løsningen er en sentral tjeneste med hovedvekt på nettbaserte tjenester. 79

80 VEDLEGG 2: KILDER «Evaluering av etablerertjenestene i Akershus og Østfold», Analyse & Strategi 2011 «En etablert etableringstjeneste Utredning av etablerertjenesten i Buskerud», Telemarksforsking 2014 «Virkemiddelapparatet for gründere En kvalitativ studie av entreprenørskap i to kommuner», Borghild Tenden 2015 «Samarbeidsavtale Finansiering og drift av etablerertjeneste », 2012 «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025», Akershus fylkeskommune 2015 «Etablering av Oslo Business Region AS», sak nr. 41/13 Osloregionen 80

81 UTARBEIDET FOR AKERHUS FYLKESKOMMUNE OG INNOVASJON NORGE JANUAR JUNI