SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2016

Transkript

1 SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2016 Saksnummer Tittel Side SST6 00 Konstituering 1 SST /16 Konstituering 1 SST6 01 Rapporter og orienteringer 5 SST /16 Rapporter 5 SST /16 Protokollsaker 20 SST /16 Rapport fra adhockomite for utredning av faglige komiteer Ettersendes - SST6 02 Økonomi- og fullmaktsaker 21 SST /16 Økonomirapport 21 SST /16 Revidering av økonomireglementet 30 SST6 03 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser 46 SST /16 Resolusjoner 46 SST6 04 Valg 51 SST /16 Valg av faglige komiteer for 2016/ SST6 05 Styringsdokumenter 53 SST /16 Mandat for faglige og politiske komiteer 2016/ SST /16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO 68 SST6 06 Innkomne saker 85 SST /16 Generaldebatt 85 SST /16 Diskusjonssak om læringsmiljø 86 Sakspapirene til sentralstyremøtet finnes også elektronisk her: student.no/sst6-1516

2

3 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Konstituering Vedlegg til saken: 1. Forslag til saksliste 2. Forslag til tidsplan 4 KONSTITUERING FORMÅL SST /16 Godkjenning av innkalling SST /16 Godkjenning av saksliste SST /16 Godkjenning av tidsplan SST /16 Valg av møteledelse SST /16 Valg av tillitsperson SAKSPRESENTASJON SST /16 Godkjenning av innkalling Foreløpig innkalling og saksliste ble sendt og lagt ut på student.no 13. mai. Endelig innkalling og sakspapirer ble sendt ut og lagt ut på student.no 20. mai. Innkalling er sendt ut i henhold til Norsk studentorganisasjons (NSO) vedtekter. SST /16 Godkjenning av saksliste Forslag til saksliste ligger som vedlegg 1. I henhold til vedtektene var frist for å melde saker 16 dager før møtet, altså onsdag 18. mai. SST /16 Godkjenning av tidsplan Forslag til tidsplan ligger som vedlegg 2. SST /16 Valg av møteledelse Arbeidsutvalget (AU) forslår Daniel Rugaas som ordstyrer for sentralstyremøte 6. Forslag til ytterligere en ordstyrer blir lagt frem på møtet. SST /16 Valg av tillitsperson I henhold til dokumentet Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur 1, skal det velges en tillitsperson blant deltakerne i møtet. Tillitsperson fra arbeidsutvalget er Susann Strømsvåg. Fra sekretariatet er Tord Kristensen tillitsperson. Arbeidsutvalget foreslår Martin Fredheim som tillitsperson blant møtets deltakere Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur: SST /16 Konstituering 2 sider

4 INNSTILLING Innkallingen godkjennes. Sakslisten godkjennes. Tidsplanen godkjennes. Daniel Rugaas og N.N. velges som ordstyrere. Martin Fredheim velges som tillitsperson blant møtets deltakere. SST /16 Konstituering side 2

5 3 SST /16 Konstituering vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: SAKSLISTE SENTRALSTYREMØTE SAKSLISTE SST6 00 SST /16 SST6 01 SST /16 SST /16 SST /16 SST /16 SST /16 SST /16 SST /16 SST /16 SST /16 Konstituering Konstituering Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av tidsplan Valg av møteledelse Valg av tillitsperson Rapporter og orienteringer Rapporter Rapport arbeidsutvalget Rapport politiske komiteer Protokollsaker SST /16 Protokoll sentralstyremøte 5 SST /16 SST /16 SST /16 SST6 02 SST /16 SST /16 SST6 03 SST /16 SST6 04 Arbeidsutvalgets protokoller Protokoll landsmøtet Ettersendes Rapport fra adhockomite for utredning av faglige komiteer - Ettersendes Økonomi- og fullmaktsaker Økonomirapport Revidering av økonomireglement Eventuelt, resolusjoner og uttalelser Resolusjoner Valg SST /16 Valg av faglige komiteer for 2016/2017 SST6 05 Styringsdokumenter SST /16 Mandat for faglige og politiske komiteer 2016/2017 SST /16 SST6 06 SST /16 SST /16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO Innkomne saker Generaldebatt Diskusjonssak om læringsmiljø 1 sider

6 4 SST /16 Konstituering vedlegg 2 1 VEDLEGG 2: FORSLAG TIL TIDSPLAN 2 FREDAG Lunsj Evaluering av sentralstyret på landsmøtet Evaluering av sentralstyreperioden Pause SST /16 Konstituering SST /16 Rapporter SST /16 Protokollsaker SST /16 Økonomirapport SST /16 Revidering av økonomireglementet Pause SST /16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO Møteslutt Middag 3 LØRDAG Valgkomiteen orienterer og presenterer sin innstilling til ledere av faglige komiteer SST /16 Diskusjonssak om læringsmiljø SST /16 Rapport fra adhockomité for utredning av faglige komiteer SST /16 Mandat for faglige og politiske komiteer SST /16 Valg av ledere til faglige komiteer i NSO Presentasjon av sekretariatet Lunsj Overlapp med nytt sentralstyre SST /16 Presentasjon av valg - ledere Pause SST /16 Resolusjoner SST /16 Valg av øvrige medlemmer til faglige komiteer for 2016/ SST /16 Generaldebatt SST /16 Presentasjon av valg - øvrige medlemmer til faglige komiteer Møteslutt 19:00 Middag Sosialt 4 1 sider

7 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Rapporter Vedlegg til saken: 1. Rapport fra arbeidsutvalget (AU) 2. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite 3. Rapport fra internasjonal komite 4. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite 6 RAPPORTER 7 8 FORMÅL Orientere sentralstyret (SST) om arbeidet til arbeidsutvalget (AU) og de politiske komiteene SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget og de politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget VURDERING Rapportene vurderes enkeltvis og skal gi sentralstyret et innblikk i arbeidet som er gjort siden forrige sentralstyremøte INNSTILLING Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. SST /16 Rapporter 1 sider

8 6 SST /16 Rapporter vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget (AU) rapporterer til hvert sentralstyremøte, og rapporten omhandler arbeidet i perioden fra forrige rapport. Sentralstyret (SST) oppfordres til å kommentere eller stille spørsmål til rapportens innhold OPPSUMMERING AV ÅRET Ettersom dette er siste rapport vi avleverer i vår periode har vi lyst til å starte med en liten oppsummering av året. Det har vært et helt fantastisk år å være tillitsvalgt i NSO. Først og fremst har vi fått et historisk budsjettgjennomslag som vil være viktig for studenter i all fremtid. 11 måneder studiestøtte er en realitet og det vil bedre studentøkonomien betydelig. Vi har, som mange arbeidsutvalg før oss, jobbet knallhardt opp mot regjeringen og samarbeidspartiene i arbeidet med statsbudsjett. Det er en utrolig god følelse, og ikke minst ekstremt motiverende å se at knallhardt arbeid over tid virker. For det andre har det vært et stort fagpolitisk år. Vi har begynt å se ringvirkningene av strukturmeldingen som ble vedtatt i Stortinget i fjor. De første fusjonene fant sted og NSOs medlemmer har nå gått fra å være 43 til 33, noe som er et synlig tegn på at sektoren har gått, og vil gå inn i, store endringer. Fusjonene har funnet sted, men arbeidet med å styrke kvaliteten på forskning og utdanning har nettopp begynt. Vi har også lagt mange timer med arbeid ned i å påvirke innholdet i den kommende stortingsmeldingen om kvalitet. Her sendte fjorårets arbeidsutvalg inn første innspill rett før vi tok over, som har vært et godt utgangspunkt for videre arbeid. Vi har vært i møter, arrangert innspillseminar med Kunnskapsdepartementet, bidratt på konferanser og ikke minst skrevet vår egen, studentenes kvalitetsmelding. Vi er utrolig stolte over sluttresultatet og vil takke alle tillitsvalgte i organisasjonen som har bidratt med innspill, det har vært utrolig nyttig LIKE MULIGHETER TIL UTDANNING Likestillingsmeldingen Likestillingsmeldingen som ble lagt frem høsten 2015 ble diskutert og vedtatt i Stortinget i april. Det var gledelig å finne igjen flere av NSOs innspill til arbeidet i innstillingen, og at flere av partiene støtter oss i viktig arbeid på likestillingsfronten. Dette gjelder blant annet et overordnet mål om at akademia skal speile den generelle befolkningen og at det bør utvikles en strategi for tilgang og rekruttering til høyere utdanning. I selve vedtaket var kanskje det mest ytterliggående at Stortingets flertall gikk inn for å utrede en eventuell innføring av kjønnspoeng både i videregående skole og høyere utdanning. Det ble også foreslått utredning av en eventuell innføring av likestillingsstipend av stortinget familie- og kulturkomiteens mindretall, ble dette ble avvist, noe NSO er fornøyd med. 8 sider

9 STUDENTVELFERD Revidert nasjonalbudsjett RNB ble lagt frem 11. mai. Som vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet så ble planen for 11 måneder studiestøtte presentert. Utover det kom det noen nye studieplasser innenfor praktiskpedagogisk utdanning (PPU), i all hovedsak på Vestlandet, som er en del av tiltakene for å bøte på den høye arbeidsledigheten. NSO har tidligere sagt at vi ikke ønsker en massiv satsning på studieplasser uten tilstrekkelig med midler som følger med til bygg og infrastruktur på grunn av kapasitetsproblemer. Disse studieplassene til PPU har vi ingen motforestillinger mot og synes det er bra at studieplassene som kom er målrettet til disse typer tiltak. Plan for 11 måneder studiestøtte: Kort oppsummert ser planen slik ut: måneder studiestøtte for heltidsstudenter, slik vi har tolket det studenter som søker om fullt lån hos Lånekassen Målet er at den første uken allerede skal komme i juni, men dersom tekniske løsninger ikke er i orden til våren vil den første uken komme sammen med utbetalingen i mai Reaksjonen vår har vært positiv både til at opptrappingsplanen nå endelig kommer og at den første uken kommer i mai dersom det tekniske er på plass. Videre har vi utfordret Stortinget til å finne rom i budsjettet for å gi alle studenter, ikke bare heltidsstudenter, like muligheter og derfor også 11 måneder studiestøtte for alle. Deltidsstudenter har utgifter som kommer i juni på samme måte som det heltidsstudenter har og må derfor fremdeles bruke ekstra mye tid på betalt arbeid i mai. Dette vil vi jobbe videre med frem mot at RNB skal behandles på stortinget STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ Arbeid med stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning Innspillseminar i samarbeid med kunnskapsdepartementet Vi arrangerte i samarbeid med kunnskapsdepartementet et innspillseminar. Her var alle medlemslagene til NSO invitert til å gi direkte innspill til kunnskapsministeren, statssekretæren og kunnskapsdepartementet. Vi hadde flotte innledninger fra studenter som snakket om sine erfaringer før det var gruppearbeid om ulike temaer. Seminaret ble en suksess og Khrono skrev i etterkant en sak der flere av momentene som ble løftet i løpet av seminaret trekkes frem. Studentenes kvalitetsmelding (SKM) Skrivearbeidet med SKM er så å si ferdig. Den har vært på sirkulasjon til ulike organer i NSO, aktører fra sektoren, samt til noen utvalgte pamper. SKM ble diskutert i AU-møte 6. mai, og skal vedtas 23. mai. Det planlegges å ha et frokostseminar 14. juni hvor vi skal lansere SKM og overrekke dokumentet til Kunnskapsdepartementet. På frokostseminaret vil Bjørn Haugstad og en rektor få muligheten til å kommentere meldingen, før det vil bli arrangert en paneldebatt med flere aktører fra sektoren. Vi skal ikke ha noen plass i panelet, da det er vår melding i tillegg til at vi skal lede deltakerne gjennom seminaret og debatten. Vedlegg 1 til sak SST /16: Rapport arbeidsutvalget side 2

10 Forskningsfrokost hva vet vi om kvalitet i høyere utdanning Vi deltok på et frokostseminar om kvalitet i høyere utdanning i regi av Forskerforbundet. Bjørn Stensaker og Monika Nerland fra UiO innledet seminaret med ulik forskning om kvalitet, deriblant fra rapporten NIFU lanserte i oktober. NOKUT og NSO hadde innlegg om hva vi vet om kvalitet. LO og Arbeiderpartiets fagskoleseminar Den store debatten om fagskoler skal begynne å operere med studiepoeng er fortsatt ikke avsluttet, og vi deltok på et seminar om fagskoler i regi av LO og Ap. Vi hadde ingen formell rolle på seminaret, men tok ord i den åpne debatten og argumenterte mot bruk av studiepoeng i fagskolene, men stilte oss positive til at fagskolene skal kunne ta del i samskipnadene Arbeid med å styrke lovverket rundt studenters læringsmiljø Vi har den siste tiden arbeidet med å ferdigstille en utredning om lovverket, og hva vi mener bør gjøres videre. Vi er enda ikke helt i mål og ønsker innspill fra sentralstyret, og løfter derfor en diskusjonssak om læringsmiljø på SST6. Vi har i sammenheng med dette arbeidet foreslått et mandat til læringsmiljøpolitisk komité (LMPK), som også er i tråd med handlingsplanen. Vi har blant annet sett et behov for en oversikt over hvordan arbeidet med læringsmiljø fungerer lokalt. Det er et spennende arbeid som vi gleder oss til å se fortsettelsen av det neste året DEN GLOBALE STUDENTSTEMMEN Bergenserklæringa og forseminaret på Voss De siste årene har NSO hatt som målsetning å jobbe frem mot en global studentorganisering. I Bergen ønsket vi å underskrive et dokument, en erklæring, på vegne av studenter verden rundt som kan brukes som kan benyttes som verdigrunnlag for arbeidet. For å skrive dette dokumentet inviterte vi deltakere fra Zimbabwe, Burkina Faso, Canada, USA, Nicaragua, Brasil, Chile, Colombia, Kazakhstan, Burma, Kurdistan, Niue, Spania, Storbritannia, samt en ESU-representant med til Voss for å lage et utkast. Helge deltok på vegne av NSO. Flere deltakere måtte dessverre melde frafall på grunn av utfordringer med å skaffe visum og pågående protester i hjemlandet. Møtet ble tilrettelagt av Raul Araujo fra Brasil som er profesjonell moderator spesialisert i «de undertryktes teater». Uten å ha møttes før og uten å ha skrevet noe som helst på forkant, klarte vi å skrive et utkast vi kunne enes om på to dager. Utkastet ble finpusset i pausene og etter programslutt under «Global Student Voice»-seminaret. Flere som ikke kunne bli med til Voss ble del av prosessen så fort vi kom til Bergen. Global Student Voice seminar Fra 9. til 11. mai organiserte NSO seminaret «Global Student Voice» rettet mot deltagerne til ESUs generalforsamling, inviterte studentaktivister fra utenfor Europa og interesserte fra våre egne medlemmer. Seminarets målsetning var å belyse historien til, utføringen av, og behovet for studentrepresentasjon på alle beslutningstagende nivå, også globalt. Blant talerne var Tora Aasland fra den norske UNESCO-kommisjon, Jesse Levine fra Scolars at Risk, Liam Lynch fra OECD og Inga Marie Nymo Riseth fra SAIH. Som relativt nytt konsept i organisasjonen gjennomførte vi også en «Open organising session». Dette er en åpen post i programmet der seminardeltagerne selv kan melde inn temaer de ønsker å holde en workshop om og organisere denne selv. De fire seminarrommene vi hadde holdt av ble raskt fullbooket (NSO holdt om utkastet til Bergenserklæringen). Denne suksessen kan kanskje forsøkes på NSO-konferanser i fremtiden? Vedlegg 1 til sak SST /16: Rapport arbeidsutvalget side 3

11 Seminaret ble avsluttet med høytlesning av Bergenserklæringen som arbeidsgruppen kom til enighet om 30 minutter før presentasjonen. European Students Union (ES) sin 70. generalforsamling Dagen etter at seminaret var avsluttet og vi hadde takket farvel til gjestene som kom langtreisende startet selve generalforsamlingen. De største sakene på møtet var revidering av ESU sin politiske plattform som omhandler introduksjon til ESUs politikk for høyere utdanning, revidering av ESU sin politiske plattform om offentlig ansvar og finansiering av høyere utdanning, valg av nytt styre og en revidering av vedtektene. NSO fikk gjennomslag for flere av sine forslag til de politiske plattformene, deriblant å styrke ESUs politikk på studentinvolvering i europeiske og internasjonale samarbeidsavtaler og prosesser. Videre ble deklarasjonen utarbeidet av gjengen på Voss tilslutning fra ESU sin generalforsamling, noe som er veldig bra. Vi håper også at sentralstyret ønsker å stille seg bak den. Vi er utrolig stolte over det vi fikk til både på Voss, på seminaret i Bergen og på selve generalforsamlingen. Dette er et viktig steg i retningen av å etablere et solid globalt samarbeid ORGANISASJON Regionmøter (RM) Regionmøtene ble arrangert i Bodø, Elverum og Kristiansand april. Vi opplever arrangementene som vellykket og vil takke sentralstyret for innsatsen med å forberede landsmøtedelegatene både på de politiske sakene som skulle opp til debatt, men også rundt det organisatoriske rundt hvordan landsmøtet fungerer. Vi vil også takke vertskapene ved de ulike institusjonene for godt samarbeid underveis og for en god gjennomføring av de tre regionmøtene. Landsmøtet (LM) Landsmøtet ble avholdt april. To store plattformer ble fornyet, i tillegg til vedtekter, prinsipprogram og resolusjoner. Vi er fornøyde med måten landsmøtet ble gjennomført, både organisatorisk og politisk. AU ønsker å rette en stor takk til sekretariatet som stod på til alle døgnets tider både før og under LM. Vi ønsker også å takke sentralstyre for å ha vært godt forberedt til sakene. Nordisk Ordförande Möte (NOM) NOM er nettverket til de nordiske og baltiske landene, og det arrangeres et NOM-møte hvert semester. Denne gangen ble NOM arrangert i studentbyen Tartu i Estland. I forkant av selve møtet, ble det holdt et seminar. Dette omhandlet i stor grad universitets- og høyskolepedagogikk og læringsstrategier. Alle landene hadde blant annet en presentasjon om hvordan det ble satset på universitets- og høyskolepedagogikk i sine land. Oppgaven ble tolket noe ulikt mellom landene, så klare sammenligninger mellom landene var ikke enkelt. På selve NOM-møtet ble det vedtatt en resolusjon om internasjonale studenter. Adhockomité for faglige komiteer (AFK) Komiteen har den siste tiden arbeidet med å sammenfatte resultatene fra høringssvarene komiteen fikk inn. Det har i løpet av arbeidet blitt sendt ut to høringer, hvorav en gikk til tidligere arbeidsutvalg og komitémedlemmer, mens den andre var en åpen høring som primært gikk til dagens komiteer og medlemslag, og sekundært til andre som ønsket å svare. Rapporten Vedlegg 1 til sak SST /16: Rapport arbeidsutvalget side 4

12 fremlegges i møtet. Den inneholder forslag til forbedring/endring med utgangspunkt i høringssvar og komiteens egne vurderinger. Fondstildelinger siden forrige rapport Fond for kampanjer og aksjoner UiB JSU Karakterpress Totalt Fond for internasjonale erfaringsmidler Institusjon Arrangement Sum NTNU Trondheim (og Scholars at Risk Global UiO) Conference NTNU Ålesund Studietur Island Totalt Ingen nye kurs er holdt for medlemslag, men det har blitt et medlemslagsbesøk til UiT ANDRE AKTUELLE SAKER Stortingsvalg 2017 Vi er allerede godt i gang med stortingsvalget 2017 på nasjonalt nivå. Partiene har fått notatet sentralstyret vedtok før jul og vi har allerede vært i møter og på høringer med blant annet Arbeiderpartiet, Venstre og Senterpartiet. Det er et langsiktig arbeid og vi har derfor vært opptatt av å starte tidlig for å sette i gang prosessen med å sikre god forankring i partiene for de sakene vi mener blir viktige i den kommende stortingsperioden. Søknadstallene til høyere utdanning Den 19. april ble årets søkertall til høyere utdanning lagt ut. Tallene viste at det fortsatt er en svært skjev fordeling mellom kvinner og menn som søker seg til enkelte studieretninger. Vi valgte å trekke frem dette i pressemeldingen, og fokuserte også på at det er problematisk at vi har et dårlig informasjonsgrunnlag om mangfold blant søkerne til høyere utdanning, og om studentene som allerede er i høyere utdanning. Vi mener dette er viktig å få på plass, for å kunne utarbeide en nasjonal strategi for tilgang og mangfold i høyere utdanning, som NSO har etterlyst ved flere anledninger. Vi kom på med saken hos blant annet NRK. Tilstandsrapporten Den 2. mai ble årets tilstandsrapport for høyere utdanning lansert. Rapporten viser en sektor i vekst. De siste årene har det blant annet blitt flere studenter ved norske universiteter og høyskoler. NSO var tilstede på lanseringsseminaret hvor vi fikk anledning til å komme med en fem minutters forberedt kommentar til resultatene. Vi la vekt på at det fortsatt må jobbes mer med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK), og en bedre studentøkonomi, oppfølging og veiledning. Samt at det er positivt at mye forskningsformidling skjer gjennom media. Rapporten viser at det fortsatt er mange som ikke fullfører på normert tid, og mange faller fra studiene. I pressemeldingen trakk vi derfor frem viktigheten av at studenter har tid til å studere, at de får god oppfølging og veiledning og blir tatt med inn i det akademiske fellesskapet. Vedlegg 1 til sak SST /16: Rapport arbeidsutvalget side 5

13 HØRINGER Svar på høring om rapport kunnskapssektoren sett utenfra ( ) NSO I MEDIA I På høyden om den globale studentstemmen i Bergen Intervju på P4 om utbytteforbud for enkelte privatskoler I Agderposten om utbytteforbud for enkelte privatskoler I Universitas om diskusjoner på landsmøtet I Dagens næringsliv om revidert nasjonalbudsjett og 11 måneders studiestøtte BILDER FRA PERIODEN 207 Vedlegg 1 til sak SST /16: Rapport arbeidsutvalget side 6

14 Vedlegg 1 til sak SST /16: Rapport arbeidsutvalget side 7

15 Vedlegg 1 til sak SST /16: Rapport arbeidsutvalget side 8

16 14 SST /16 Rapporter vedlegg VEDLEGG 2: RAPPORT TIL SST6 FRA FFPK Oversikt over interne møter komiteen har hatt: Komiteen hadde møte i Bergen fra 8. til 10. april, og skal ha siste komitéhelg i Oslo samtidig som sentralstyremøte 6 foregår. Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på: NSOs 6. landsmøte, , Lillestrøm, Hele komiteen. Forskningsfrokost: Hva vet vi om kvalitet i høyere utdanning? , Oslo, Madeleine Sjøbrend. NIFUs årskonferanse, , Oslo, Madeleine Sjøbrend og Kaja Elisabeth de Ru. Møte i analysegruppen til Universitets- og høgskolerådet, , Oslo, Madeleine Sjøbrend. HiOAs kunnskapskonferanse , Oslo, Madeleine Sjøbrend. Skypemøte med arbeidsgruppen i Kunnskapsdepartementet som arbeider med digitalisering, Oslo, Kaja Elisabeth de Ru. Arbeid med mandatet: I forbindelse med arbeidshelgen i Bergen hadde vi møte Harald Sæthre, samt tillitsvalgte ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Bergen (UiB) for å snakke med han om frafallsproblematikk i høyere utdanning. Der fikk vi mange nyttige innspill om hvordan de på deres fakultet hadde jobbet med frafall. Resten av denne helgen gikk med på å ferdigstille et arbeidsdokument om frafall i høyere utdanning. På siste komitéhelg i perioden skal vi jobbe med det siste punktet i mandatet vårt, som er å «utarbeide et forslag til et system som sikrer at alle faste undervisere må dokumentere pedagogisk kompetanse» Som tidligere nevnt har vi jobbet litt med dette punktet i forbindelse med revideringen av utdanningspolitisk plattform, men siden landsmøtet vedtok noe annet enn hva sentralstyret innstilte på må vi se på hvordan dette systemet skal fungere med utgangspunkt i hva landsmøtet vedtok av politikk. Anne Helene skal også snakke med Norges Teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) om hvordan deres meritteringssystem fungerer. Vi er helt sikre på at vi kommer til å bli ferdig med mandatet vårt denne arbeidshelgen! Andre aktuelle saker og problemstillinger: Komiteen har vært i kontakt med påtroppende fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) for innspill til FFPKs mandat for det kommende året, og har videreformidlet dette til arbeidsutvalget (AU). Videre skal Kaja bli intervjuet i Uninytt, Uninetts nyhetsbrev, og digitalisering. Ellers har det vært eksamenstid, så aktiviteten har ikke vært like høy som den har pleid å være. Bare ta kontakt på ffpk@student.no om dere har noen spørsmål Videre vil vi i FFPK takke for et flott år, og ønske dere alle lykke til videre! Mvh. Fag- og forskningspolitisk komité 1 sider

17 15 SST /16 Rapporter vedlegg VEDLEGG 3: RAPPORT TIL SST6 FRA IK Oversikt over interne møter komitéen har hatt: Det ble ikke levert noen rapport til SST1, da vi planla første arbeidshelg etter dette møtet. Hele komitéen deltok på Avspark. Første arbeidshelg 2-4. oktober i Sandvika. Daniel, Ellen og Inger Kristine deltok hele helgen, mens Knut var med søndagen, og Camilla via skype, mail og tlf. Utenom det har vi hatt en del dialog via facebook, googledocs og mail. Vi inviterte også Abraham Vysocky (1st Vice President of ISU) og Gagan Chhabra (Vice President of Academic Affairs and Welfare of ISU) til å delta under helgen for å skaffe oss et bedre innsyn fra de internasjonale studentenes situasjon. Videre kommer vi til å invitere påtroppende president av ISU, Abraham Visocky og påtroppende Vice President of Academic Affairs and Welfare of ISU, Edith Pola, til å delta på møter under arbeidshelgene til IK. Andre arbeidshelg ble avholdt 7-8. november på NSO sitt kontor. Komitéen var fulltallig, men grunnet en hasteinvitasjon fra SAIH og StAR-weekend, deltok Knut på dette arrangementet store deler av lørdagen. Resten av komitéen hadde lørdagen møte med Helge (AU) og representanter fra ISU National Board, Abraham, Gagan og Edit, og sosialt opplegg med ISU og SAIH på kvelden. Tredje arbeidshelg Foregikk i Oslo sentrum januar. Daniel, Knut og Inger Kristine deltok hele helgen, mens Camilla var med på søndagen. Lørdagen hadde vi møte med Abraham (President, ISU) og diskuterte utsending av mail fra ISU til datainnsamling til håndboken og erfaringer rundt visumsøknader. Søndag hadde vi et oppklarende møte med Helge ang BM80 i Bergen, samt litt oppdateringer fra hans kant. Fjerde arbeidshelg ble mest avholdt februar, samme helg som SST4. Daniel, Ellen, Knut og Inger Kristine deltok hele helgen, Camilla jobbet med sin del fra Bergen. Komiteen har hatt Skype-møter og aktivitet på Facebook-chat i forkant av LM med formål å sende inn felles endringsforslag og en resolusjon om flyktninger i akademia. Resolusjonen til Daniel ble sendt inn på vegne av han, Camilla, Øyvind Dammerud (FFPK) og Inger Kristine, da det ikke alle var enige om å sende inn. Videre ble det sendt inn tre endringsforslag til prinsipprogrammet. Vi planlegger å ha en femte og siste arbeidshelg juni. Planen er da å ferdigstille Håndbok for inkludering av internasjonale studenter i Norge. Oversikt over eksterne møter eller konferanser komitéen har deltatt på: Leder, Inger Kristine, har deltatt på SST1, ISU Kick.off og Høstkonferansen, og har sammen med Daniel deltatt på konferanse om "Internasjonale studenter en ressurs for Norge" 26.oktober på Handelshøyskolen BI i Oslo i samarbeid med SIU. Her knyttet vi et bredere kontaktnettverk med institusjonene og LO (Industri Energi). Knut har deltatt på StAR-weekend 7.november, med fokus på nettverksbygging og presentasjonsteknikk for å fremme StAR og legge til rette for at de kan være gode ambassadører for StAR. Samtidig øke SAIH sine lokale nettverk i forhold til at StARs kan besøke lokallag og holde foredrag om sitt virke. SAIH og de andre samarbeidspartene ønsker gjøre det til en permanent løsning. Supert opplegg, hilsen Knut! Knut deltok også på SST3 da resolusjon om kvoteordningen ble tatt opp. 4 sider

18 Leder Inger Kristine deltok på deler av SST4 ved siden av arbeidshelg 4. Daniel deltok på UDI sin Studiedag mars på BI i Nydalen, og har skaffet masse kontakter i forbindelse med både Håndboka og visumssøknadsprosessen. UDI var også veldig interessert i å bistå NSO og IK med dette arbeidet. Camilla og Daniel Har deltatt på internasjonaliseringskonferansen til SIU i Stavanger i mars for egen regning, da IK ikke ble spurt om å delta på vegne av NSO. Det ble også oppfordret fra AU om at vi heller ikke brukte av IK sitt budsjett til å dekke disse kostnadene. Slik IK ser det, var det svært mange relevante temaer som skulle opp på konferansen i forhold til arbeid med mandatet. Til SST5 ble det sendt inn et forslag fra leder om å la Daniel og Camilla få refundert kostnader for denne konferansen fra IK sitt budsjett. KK kom med spørsmål ang. dette forslaget, men siden er det ikke kommet noe endelig svar på dette. Inger Kristine deltok på European Students Convention i Amsterdam mars sammen med Helge (AU) og Øyvind (FFPK). På konferansen ble det jobbet med internasjonalisering, digitalisering av høyere utdanning og oppbygging av studieporteføljer. Arbeid med mandatet: 1. Arbeid med håndbok for inkludering av internasjonale studenter: Som strategisk plan til arbeidet med håndboken, har vi satt opp et utkast til innhold og satt opp definisjoner vi mener bør være med for å redegjøre for håndbokens formål, brukergruppe og omfang. Vi ønsker å samle informasjon innen inkludering av internasjonale studenter innen sosiale, akademiske, politiske og velferdsrelaterte aspekter. I tillegg ønsker vi informasjon om karriere og kobling mellom internasjonale studenter og næringslivet. I første omgang starter vi en datainnsamling av materiale til håndboken fra alle medlemslag i NSO, og videre fra ISU og andre aktuelle bidragsytere, som vi under arbeidshelg 3 og 4 skal bruke til å forme en elektronisk håndbok. Mye av dette arbeidet blir fordelt og jobbes også med via Google Docs, da vi ikke kan møtes så ofte vi trenger grunnet budsjett. Mail ble sendt ut til medlemslag rett før jul og ikke i november da vi ba om å sende ut. Vi måtte derfor utsette fristen til 10.februar. Dette ble meddelt medlemslagene rett over nyttår. Vi har fått lite tilbakemeldinger til nå, men håper på å få flere bidrag den neste uken. Mail vil også gå ut til alle internasjonale kontor i håp om å få inn enda mer nyttig informasjon til håndboken. ISU sine medlemslag har også fått utsendt mail fra ISU National Board, som vi samarbeider om å innhente informasjon, da de også er veldig interessert i en slik håndbok på engelsk til deres organisasjon. Det ble sendt ut mail til de internasjonale kontorene uken før arbeidshelg 4, og det blir sendt ut ny mail med mer spesifikk informasjonsinnhenting til alle samskipnader og andre aktuelle institusjoner som kan bistå oss i arbeidet med håndboken i uke 10 eller 11. Ny frist for innlevering av materiell til håndbok og visumsøknader er satt til 7.juni. All innhentet informasjon vil så bli brukt til å ferdigstille Håndboken, og forhåpentligvis får vi det til før 1.juli. Dermed er tanken at ny internasjonal komité kan være med å presentere arbeidet vårt for Avspark Medlemslagene som per nå har svart på høringen er: HiB, HiOA, NMBU, NTNU, UiA og UiB Fra ISU sine medlemslag har følgende svart på høringen: Vedlegg 3 til sak SST /16: Rapport til SST6 fra IK side 2

19 Agder, Bergen, Gjøvik, Hønefoss, Lillehammer, NHH, NMBU, Stavanger, Steinkjær, Tromsø, Vestfold, Volda og Ålesund Fra de internasjonale kontorene har vi foreløpig fått svar fra følgende: LDH, UiB, UiO og VID IK vil gjerne takke alle som til nå har bidratt med informasjon til oss, og håper flere av medlemslagene vil sende inn bidrag innen 7. juni! 2. Behandlingstid for visumsøknader: Vi har jobbet med å liste opp potensielle samarbeidspartnere for NSO i arbeidet med å endre på dagens praksis. Vi ser for oss at vi trenger mer juridisk bistand på dette området, og vi trenger mer kunnskap om behandlingsprosessene fra UDI og andre involverte parter. I samarbeid med ISU har vi innhentet informasjon fra deres medlemslag samtidig som vi innhentet informasjon til håndboken. I mailen til ISU sine medlemslag og de internasjonale kontorene var det også en rubrikk om behandling av visumsøknader i sine spørreskjema, slik at vi enklere kan innhente informasjon om dagens erfaringer og praksis rundt visumsøknader. Dette ble også sendt ut til institusjonene, og sendes ut til samskipnadene, SIU, UDI og andre potensielle samarbeidsparter for å innhente informasjon i uke 10 eller 11 sammen med innhenting av info til håndboken. For å imøtekomme mandatet på en hensiktsmessig måte for organisasjonens eget utbytte, samler vi et informasjonsgrunnlag som SIU og samskipnadene kan bruke til å lage en felles informasjonsportal. Denne portalen kan så linkes opp til NSO og ISU sine hjemmesider for enklere nå ut til de studenter som har behov for det. Daniel har samlet en del nettsider da han var på UDI sin Studiedag, og vi tar de med her i fall andre kan få bruk for de: ESU Board Meeting i Bergen 2016: Camilla deltok som lokallagsleder på seminaret under Global Student Voice, men utover det har ikke komitéen gjort noe arbeid med denne delen av mandatet. Hele komiteen fikk tilbud om å være med som frivillige, men siden vi fikk beskjed såpass sent, var det ingen som kunne delta. Andre aktuelle saker og problemstillinger: Forslag til mandat for IK 2016/17: Internasjonal plattform Vedlegg 3 til sak SST /16: Rapport til SST6 fra IK side 3

20 Fullføre arbeid som evt gjenstår med håndboken Bistå AU med implementeringen av Students at risk som en permanent ordning I tillegg kunne disponere midler til å sende en representant på internasjonale konferanser og seminarer som holdes i Norge og som tar opp temaer som jobbes med i mandatet. Til slutt ønsker komiteen å takke avtroppende AU for god jobb det foregående året og et godt samarbeid! Vi ønsker også påtroppende AU lykke til med et fullspekket år med studentpolitikk og de utfordringer som måtte dukke opp. Vi ønsker også lykke til til ny leder av IK, Knut Frydenlund Takk for 3 flotte år i NSO! Mvh. Inger Kristine Liodden (leder) På vegne av resten av komitéen: Camilla Hermansen Daniel Hernandéz Iniesta Ellen Helstad Knut Frydenlund Vedlegg 3 til sak SST /16: Rapport til SST6 fra IK side 4

21 19 SST /16 Rapporter vedlegg VEDLEGG 4: RAPPORT TIL SST6 FRA VLPK Oversikt over interne møter komitéen har hatt: Komiteen har ikke hatt siste komitehelg før rapportfrist, men siste arbeidshelg for sittende VLPK vil være i Bergen helgen mai. Det vil derfor bli mulig å orientere ytterligere om siste komitehelg, muntlig på møtet. Oversikt over eksterne møter eller konferanser komitéen har deltatt på: Hele komiteen var tilstede på NSOs landsmøte april, og leder deltok på sentralstyremøte 5 den 20. april. Komiteen hadde også et møte med velferds- og likestillingsansvarlig før landsmøtet den 13. april. Et medlem av komiteen var også på helsekonferanse den 26. april. Arbeid med mandatet: Da vi ikke har hatt noen arbeidshelger etter forrige SST-møte har ikke arbeidet med mandatet bestått i noe mer enn å planlegge siste komitehelg hvor komiteen skal jobbe med punktet i mandatet som sier «Komme med en anbefaling til AU om hvordan en statlig tilskuddsordning kan sikre studentene et velfungerende psykisk helsetilbud». I løpet av helgen skal komiteen se på de ulike måtene for finansiering som finnes i dag og hvordan tilskuddsordninger til spesialhelsetjenesten kan gjøres. Komiteen mener det er relativt pressende å jobbe med tilskuddsordninger til spesialhelsetjenesten siden det nå er usikkerhet hos studentsamskipnadene og hvordan de i fremtiden skal finansieres når de ikke har faste avtaler med hverken helsedirektoratet eller de regionale helseforetakene. Vi ønsker derfor å få en oversikt over avtalene helseforetakene har med samskipnadene og andre støtteordninger man har for å drifte dagens tilbud. Hvordan dagens ordninger virker og hvor gode de er, er essensielt for å se på en eventuell videre finansieringsmodell. Andre aktuelle saker og problemstillinger: Leder av komiteen har også gitt innspill på mandat til neste års velferds- og likestillingspolitiske komite (VLPK). Vi håper på mulighet til å gi videre innspill til studentenes kvalitetsmelding på sentralstyremøte 6 da vi dessverre ikke har funnet tid til å gjøre dette frem til nå. Og om vi ikke rekker å sende ut høring om studentenes læringsmiljø kan arbeidet videreføres læringsmiljøpolitisk komite, slik at de kan innhente informasjonen til videre arbeid med læringsmiljølovgivningen. Til slutt ønsker komiteen å takke landsmøtet, sentralstyret, arbeidsutvalget, andre komiteer og resten av organisasjonen for samarbeidet i året som har gått og ser frem til videre arbeid spesielt med studenthelse. Lykke til til alle gjenvalgte og nyvalgte. Aleksander Gjøsæter, Maria Terese Kittilsen, Linnea Reitan Jensen, Jone Trovåg og Christine Adriane Svendsrud. 1 sider

22 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Protokollsaker Vedlegg til saken: 1. Protokoll sentralstyremøte /16 (kun elektronisk) 1 2. Protokoller arbeidsutvalget (kun elektronisk) 2 3. Protokoll landsmøtet 2016 (kun elektronisk) Ettersendes 5 PROTOKOLLSAKER FORMÅL Godkjenne protokollene fra sentralstyremøte /16 og landsmøtet 2016, samt ta arbeidsutvalgets protokoller til orientering SAKSPRESENTASJON For å spare papir og porto er protokollene ikke utskrevet, men heller gjort tilgjengelig elektronisk på student.no. Utskrevne protokoller kan imidlertid fås ved henvendelse til nso@student.no INNSTILLING Protokollen fra sentralstyremøte /16 godkjennes. Protokollen fra landsmøtet 2016 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU30-15/16 til AU33-15/16, tas til orientering. 1 Protokoll SST5-15/16: 2 Protokoller AU30-15/16 til AU33-15/16: SST /16 Protokollsaker 1 sider

23 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Økonomirapport Vedlegg til saken: 1. Økonomirapport 1. kvartal ØKONOMIRAPPORT 4 5 FORMÅL Orientere sentralstyret om organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling. 6 7 SAKSPRESENTASJON Vedlagt ligger økonomirapport for 1. kvartal 2016, med kommentarer til postene VURDERING Økonomirapporten viser et overskudd på ca. 2,76 mill. før fond. Dette er noe høyere enn forventet for denne perioden. Dette skyldes bl.a. at vi har fått inn kr mer i driftsstøtte i 1. kvartal enn budsjettert. At summen for innbetalt driftsstøtte er ca. 3,5 mill. mer i år enn for samme periode i fjor skyldes at vi sendte inn påminnelse til studentsamskipnadene før fristen 15. mars. Dette er ikke blitt gjort tidligere ettersom dette iht. avtale skal gjøres uoppfordret, men etter ønske fra flere samskipnader ble det nå sendt ut påminnelse i forkant. På utgifter er det største avviket på post 10 Komiteer hvor det er brukt ca. kr mindre enn budsjettert. Kommentarer til de ulike postene følger etter økonomirapporten i vedlegg 1. Vi vil samtidig oppfordre om å sende inn spørsmål angående økonomi på forhånd, slik at arbeidsutvalget kan gi dere best mulig svar INNSTILLING Økonomirapporten tas til orientering. SST /16 Økonomirapport 1 sider

24 22 SST /16 Økonomirapport vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: ØKONOMIRAPPORT 1. KVARTAL 2016 Økonomirapport 2016 Regnskap 1. kvartal Budsjett 1. kvartal Vedtatt budsjett 2016 Regnskap 1. kvartal 2015 Inntekter 1 Driftsstøtte Statstilskudd Andre inntekter Sum inntekter Utgifter 4 Informasjonskostnader Trykksaker Profilering (effekter) Webside/intranett Analyser/utredninger Øvrig informasjonsmateriell Personalkostnader Lønnskostnader Pensjonsordning Avtalefestede personalkostnader Personalforsikringer Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Kontordrift Kontor- og datautstyr Kontorrekvisita og diverse kontor Kopi-og papirkostnader Litteratur og tidsskrifter Telefoni og porto etc Husleie/felleskostnader Kontorforsikring Kontingenter/tilskudd Revisjon sider

25 23 Økonomirapport 2016 Regnskap 1. kvartal Budsjett 1. kvartal Vedtatt budsjett 2016 Regnskap 1. kvartal Reiser inn- og utland Reiser innland Reiser utland ICWG Interne seminar Organisasjonskurs UHR Sentralstyremøter Landsmøte Komiteer Politiske komiteer Faglige komiteer KK, VK, VTK og PPK Konferanser Konferanser Ledersamlinger Temamøter/seminarer Regionmøter Frifond Diverse kostnader Sum utgifter Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter bank Annen finanskostnad Resultat før fond Fond Fond for utredninger Fond for kampanjer og aksjoner Fond for seminarer og konferanser Fond for internasjonale erfaringsmidler Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid Fond for alumnus og historieprosjekt Fond for arrangering av BM i ESU Resultat Vedlegg 1 til sak SST /16: Økonomirapport 1. kvartal 2016 side 2

26 24 EIENDELER Note OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Resultat Sum opptjent egenkapital Bundet egenkapital Fond Disponert Sum bundet egenkapital Sum egenkapital GJELD Balanse Norsk studentorganiasjon Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Vedlegg 1 til sak SST /16: Økonomirapport 1. kvartal 2016 side 3

27 25 8 FORKLARING TIL BALANSERAPPORTEN PER 31. MARS EIENDELER Omløpsmidler Kundefordringer er krav på penger som er inntektsført på regnskapet, men som ikke er innbetalt fra skylder ennå. Andre kortsiktige kundefordringer: Forskuddsbetalt serviceavtaler/leie/reiser etc. (kr ). Utbetalt depositum, lån, forskudd reiser og lønn (kr ). Renteinntekter som er beregnet, men ikke bokført i banken (kr ). Bankinnskudd, kontanter og lignende er saldo på våre ulike bankkonti (kr ), samt depositumskonto for Holbergs gate 1 (kr ) og bankgaranti hos Diners (kr ) EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Annen egenkapital er opptjent egenkapital etter tidligere opptjente resultater. Bundet egenkapital er en del av NSOs egenkapital som er avsatt til ulike fond. Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld er kostnader som er regnskapsført, men som ikke har forfalt til betaling ennå (altså ikke betalt). Skyldige offentlige avgifter: Forskuddstrekk i mars, men som ikke betales før i mai (kr ). Skyldig arbeidsgiveravgift for mars, men som ikke betales før i mai (kr ). Påløpt arbeidsgiveravgift av feriepenger som er opptjent i 2015/2016, men som normalt ikke utbetales før året etter opptjening (kr ). Annen kortsiktig gjeld: Skyldige feriepenger, opptjente feriepenger i 2015/2016 som normalt utbetales i juni 2016/2017 (kr ). Avsetning til påløpende kostnader som bl.a. reiseoppgjør/utlegg for AU/ansatte, pensjonsavtale KLP, frifondmidler, revisjon etc. (kr ). Vedlegg 1 til sak SST /16: Økonomirapport 1. kvartal 2016 side 4

28 26 40 KOMMENTARER TIL ØKONOMIRAPPORT FOR 1. KVARTAL INNTEKTER 1. Driftsstøtte Fristen for innbetaling av driftstilskudd for vårsemesteret var 15. mars, og ettersom vi i år sendte påminnelse i forkant så har de fleste overført tilskudd for vårsemesteret innen fristen. 2. Statstilskudd Søknad om statstilskudd for 2016 ble sendt innen søknadsfristen som var 15. mars. Normalt får vi svar på denne i juni/juli, og dermed ikke overført noe tilskudd før dette UTGIFTER 4. Informasjonskostnader 4.3 Webside/intranett er for support/serviceavtale 1. kvartal Dekode Interaktiv. 4.4 Analyser/utredninger er studentundersøkelsen våren 2016 gjennomført av Sentio i samarbeid med Universitas. 4.5 Øvrig informasjonsmateriell er medlemskontingent Norsk kommunikasjonsforening. 5. Personalkostnader 5.1 Lønnskostnader er inkl. overtid og påløpende feriepenger. Foruten faste lønnskostnader er det utbetalt kr (ca. 242 t inkl. timer tatt ut i avspasering) for overtidsarbeid (for overtidstimer i desember-februar i forbindelse med blant annet BM, ledersamlinger, kursgruppesamling og SST3). 5.3 Avtalefestede personalkostnader er for tiltak i sekretariatet iht. særavtale samt månedskort/treningsutgifter for AU-medlemmene. 5.6 Andre personalkostnader Er mat i forbindelse med kveldsarbeid, gaver, samt sosiale aktiviteter/velferd for kontoret. 6. Kontordrift 6.1. Kontor- og datautstyr Administrative støttesystem Frankeringsmaskin Innkjøp kontor- og datautstyr Reparasjoner og vedlikehold etc Adm. støttesystem er vedlikeholdskostnader ACOS websak for 1. kvartal. Innkjøp kontor- og datautstyr er bl.a. dørmatter, kjøkkenutstyr, nytt PS4 + spill. Reparasjoner og vedlikehold er bl.a. spamfence 1 år (kr ), vedlikehold/support regnskap- og lønnssystem for hele året (kr ), kringkastingsavgift tre TVer 1. halvår (kr 4.250) og 2 års ProSupport/service dell på servere (kr ). Vedlegg 1 til sak SST /16: Økonomirapport 1. kvartal 2016 side 5

29 Kopi- og papirkostnader Dette er leiekostnader på kopimaskinen 1. kvartal (kr ), kopipapir (kr 4 700), samt avtale med Kopinor for 2016 (kr 4 800). 6.5 Telefoni og porto etc. Telefoni Internett Porto Husleie/felleskostnader Her ligger vi noe under budsjett. Dette skyldes at vi hadde betalt for mye på felleskostnader i 2015 og fikk tilbakeført ca. kr På utgifter er det kr i husleie, kr på renhold for 1. kvartal 2016, samt kr på reparasjon av lamper på møterom. 6.9 Revisjon Sluttavregning på revisjon for Kostnadene er blitt noe høyere enn beregnet og som bl.a. skyldes ekstra arbeid med kontroll på overføring av tilskudd fra institusjoner til studentsamskipnad. 7. Reiser inn- og utland 7.1 Reiser innland Her føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser, medlemslagsbesøk etc. for AU, sekretariat eller andre som reiser på vegne av NSO. Eks. på dette i 1. kvartal er karrierepolitikkonferanse, NPHs årskonferanse, internasjonaliseringskonferansen, samt diverse møter i Oslo. I tillegg har vi hatt kostnader i forbindelse med et UNINETT-seminar i februar, men her vil vi få tilbakebetalt kostnadene fra UNINETT. 7.2 Reiser utland Dette er reiser/deltakeravgift i forbindelse med ESC i Amsterdam i mars. 7.3 ICWG Kostnader i forbindelse med ICWG-møte i Warszawa i januar. 7.4 Interne seminarer Dette er kostnader i forbindelse med seminar for Info/politikk-gruppa januar (kr ) og planseminar for sekretariatet i februar (kr 1 975). I tillegg er det kr på studietur for AU januar til Slovenia. 7.5 Organisasjonskurs Dette er i hovedsak utgifter i forbindelse med kursgruppesamlingen som ble avholdt januar, samt kurs avholdt for åtte av våre medlemslag. 7.6 UHR Dette er utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet og som skal faktureres videre til UHR. Inntekt for dette vil bli ført på post 3. Vedlegg 1 til sak SST /16: Økonomirapport 1. kvartal 2016 side 6

30 Sentralstyremøter Dette er kostnader i forbindelse med SST4 som ble arrangert i Oslo februar. Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader Komiteer 10.1 Politiske komiteer FFPK - Fag- og forskningspolitisk komite VLPK - Velferds- og likestillingspolitisk komite IK - Internasjonal komite Faglige komiteer FKHS - Helse- og sosialfaglige utd. - FKHF - Humanistiske fag - FKJ - Juridiske fag - FKK - Kunstfag - FKLU - Lærerutdanning og utdanningsvitenskap FKR - Realfag FKSV - Samfunnsvitenskapelige fag FKT - Teknologisk utdanning FKØA - Økonomi-administrative fag KK, VK, VTK og PPK KK VK - VTK PPK Konferanser 11.2 Ledersamlinger Utgifter i forbindelse med ledersamlingen som ble arrangert i Oslo februar. Regnskap er fordelt slik: Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader Temamøter/seminarer Dette er kostnader på støtte til SAIH på kr til seminar for Student s at risk 18. februar, samt møte med skandinaviske studentorganisasjoner i mars Vedlegg 1 til sak SST /16: Økonomirapport 1. kvartal 2016 side 7

31 Frifond NTNU overlappseminar januar UiA Oppstartseminar januar UiS organisasjonsseminar 6. februar HiØ Avspark januar NiH paneldebatt "tidlig spesialisering i idrett" Fond 15.3 Fond for seminarer og konferanser BI forskudd fond seminarer og konferanser NMBU Avsparkkonferanse Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid UiB JSU møte i juridisk studentutvalg våren Høgskolen i Molde studietur Trondheim mars Fond for alumnus og historieprosjekt Mat i forbindelse med møte i styringsgruppa 3. mars Fond for arrangering av BM i ESU Her har vi fått inn en del i støtte til arrangementet, bl.a. har vi fått støtte på kr fra KD til dette. I tillegg har vi mottatt støtte fra flere institusjoner, totalt kr På utgifter er det bl.a. reise for prosjektkoordinator til møte i Oslo i mars, annonser på facebook samt utlegg stand/infomøte på UiB 9. februar. Vedlegg 1 til sak SST /16: Økonomirapport 1. kvartal 2016 side 8

32 Sentralstyret Sakspapir 30 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Revidering av økonomireglementet Vedlegg til saken: 1. Dagens økonomireglement 2. Foreslåtte endringer 3. Nytt økonomireglement med foreslåtte endringer 5 REVIDERING AV ØKONOMIREGLEMENTET 6 7 FORMÅL Revidere NSOs økonomireglement SAKSPRESENTASJON I henhold til vedtektene 15.3 regulerer økonomireglementet økonomistyringen og rutiner ved aktivitet som har direkte økonomisk betydning for organisasjonen. Det angir hvem som har interne fullmakter i organisasjonen, hvilke prosedyrer som skal følges og hvilke satser som gjelder. Reglementet revideres av Sentralstyret i henhold til vedtektenes 3.2. Økonomireglementet ble sist revidert på siste Landsstyremøte Det ble da vedtatt følgende: En henvisning til vedtektene Landsmøtet og sentralstyret kan ta opp lån på vegne av NSO Lagt til «møter» under «Oppmøte på arrangementer» Presisering av hvordan det skal informeres om hvem NSO dekker reise og opphold for Vararepresentanter som har deltatt på sentralstyrets innstillende møte får dekket reise og opphold til landsmøtet Øke AUs lønnstrinn til 25 Fjernet muligheten for å få dekket bredbånd for medlemmer av AU VURDERING Behov for revidering AU ønsker å ta opp økonomireglementet til revidering med den hensikt å gjøre noen endringer av større karakter og noen av mindre. De to større endringene vi ønsker å gjøre er lønnen for medlemmer av arbeidsutvalget som er på sitt andre år og diettsatser innland. 1.3 Arbeidsforhold for AU, ansatte og innleid arbeidskraft AU har foreslått at AU-medlemmer som blir gjenvalgt til AU går opp fire lønnstrinn for sin andre periode. Økningen tilsvarer 1283 kroner per måned før skatt. Arbeidsutvalgets lønn oppleves lite konkurransedyktig sett alternativene for arbeidssøkende i tilsvarende livssituasjon. Etter utredning har det vist seg vanskelig å tegne pensjonsavtaler for AUs medlemmer. Dette kan virke som et SST /16 Revidering av økonomireglementet 2 sider

33 disincentiv for å stille til gjenvalg, noe som kan være uheldig for kontinuiteten. Vi foreslår derfor at lønnstrinnet skal øke noe for AU medlemmer på andre året. AU har i samme kapittel i økonomireglementet foreslått å fjerne muligheten til å få dekket utgifter til treningsabonnement opp til kroner per AU-medlem, per periode. NSOs sentralledd har mulighet til å trene gratis i KLPs treningsrom i Holbergs gate, derfor vil det å fjerne muligheten til å dekke utgifter til treningsabonnement ikke hemme AUs mulighetsrom til å trene med treningsfasiliteter Oppmøte på møter og arrangementer AU ønsker i andre ledd (b) å presisere hvordan tilstedeværelse på møter og arrangementer registreres. Det har vært et tolkningsspørsmål hvorvidt NSO kan, gjennom opprop alene, fakturere de som har for mye fravær, på grunn av formuleringen i økonomireglementet som ikke sier noe om hvordan det registreres. Vi ønsker derfor å gjøre det helt tydelig for organisasjonens tillitsvalgte og inviterte på møter og arrangementer at dette gjøres gjennom tilstedeværelse på opprop. AU ønske i tredje ledd (c) å presisere hva som anses som unntak, i dag står det kun «eksempelvis gjennom framvisning av sykemelding». Forretningsorden på årets landsmøte fungerte veldig godt for å vurdere unntak fra fraværsgrensen og vi ønsker å legge inn samme formulering i økonomireglementet. «Eksempelvis gjennom framvisning av sykemelding» foreslår vi derfor byttes ut med «unntak som obligatorisk undervisning, representasjon på vegne av NSO, sykdom, omsorg for ban eller andre tungtveiende årsaker kan godkjennes av leder eller nestleder». AU ønsker i fjerde ledd (d) å endre hvem som er siste instans dersom tillitsvalgte ønsker å klage på refusjonen de har fått tilbakebetalt i henhold til økonomireglementet. I dag er det AU som er siste instans. Vi ønsker at AU skal behandle klage, men dersom den tillitsvalgte ikke er enig i AUs vurdering, skal dette gå til kontrollkomiteen, som siste instans Diett AU ønsker å endre på satsene for diettgodtgjørelse innland. I dag er disse satsene 80 NOK for frokost, 150 NOK for lunsj og 180 NOK for middag. Disse satsene har ikke blitt prisjustert på veldig mange år. Vi har tatt utgangspunkt i priser og prisindekser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som viser at prisveksten fra 2010 til i år har vært på 8,5 % som da tilsvarer 8 kroner og 50 øre. På bakgrunn av dette har vi foreslått å oppjustere satsene 10 kroner per måltid. Da vil frokost bli 90 NOK, lunsj 160 NOK og middag 190 NOK. 2.2 Utbetaling og refusjon I henhold til økonomireglementet 2.2 fjerde ledd (d) kan det søkes om forskudd for reiser. Dersom regning for reiser som det da er mottatt forskudd for ikke er innlevert før fristens utløp, skal forskuddet kreves tilbakebetalt, enten kontant eller gjennom avtale om trekk i lønn. Vi opplever det som lite hensiktsmessig at tillitsvalgte som ikke lønnes av NSO, men som får innvilget reiseforskudd eventuelt skal tilbakebetale deler av beløpet kontant. AU foreslår derfor å legge til muligheten for at dette også skjer gjennom bankoverføring INNSTILLING Økonomireglementet revideres. SST /16 Revidering av økonomireglementet side 2

34 32 SST /16 Revidering av økonomireglementet vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: DAGENS ØKONOMIREGLEMENT OM ØKONOMIREGLEMENTET I henhold til vedtektenes 15.3 regulerer økonomireglementet økonomistyringen og rutiner ved aktivitet som har direkte økonomisk betydning for organisasjonen. Det angir hvem som har interne fullmakter i organisasjonen, hvilke prosedyrer som skal følges og hvilke satser som gjelder. Reglementet revideres av sentralstyret i henhold til vedtektenes Interne fullmakter og bestemmelser 1.1 Arbeidsutvalget (AU) AU er Norsk studentorganisasjons (NSO) utøvende organ. AU, utøvende ved leder, innehar ansvaret for at organisasjonens økonomi forvaltes og disponeres på en forsvarlig måte og innenfor de rammer gitt av sentralstyret (SST) og landsmøtet (LM). AU er ansvarlig for: å effektuere alle vedtak av økonomisk karakter, organisasjonens regnskapsføring og budsjettkontroll. at organisasjonen har en god og effektiv økonomiforvaltning. å utarbeide regnskapsrapporter, kostnadsprognoser/-analyser og forslag til budsjetter. at sentralstyret holdes à jour med organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling. å vedta underbudsjetter for arrangement og større prosjekter Fullmakter a) Låneopptak: Landsmøte og sentralstyret kan ta opp lån på vegne av NSO. I slike tilfeller skal kontrollkomiteen varsles og uttale seg eksplisitt, i henhold til vedtektenes 9.1. Låneopptak som ikke er vedtatt av Landsmøte eller av sentralstyret, er ikke gyldig for organisasjonen, og ansvaret for slike lån påligger den/de som har tatt opp lånet. b) Fravikelse: Fravikelse av økonomireglementet behandles og avgjøres av KK. Søknad om fravikelse må begrunnes. c) Rett til å bestille varer og tjenester på vegne av organisasjonen: Retten innehas av leder, nestleder, sekretariatsleder og økonomikonsulent, i henhold til gjeldende budsjett. Ved bestilling av tjenester av større omfang skal det nedtegnes skriftlig kontrakt mellom organisasjonen og tjenesteyter. d) Signaturrett: Innehas av leder, nestleder og sekretariatsleder. Hvem disse er skal med navns nevnelse synliggjøres i særskilt vedtak i AU og hver gang et nytt AU tiltrer. e) Organisasjonens bankkontoer og bruk av nettbank: Leder eller nestleder skal signere alle fakturaer og bilag for utbetaling. Leder og nestleder kan ikke signere sine egne fakturaer. Sekretariatsleder og økonomikonsulent har tilgang til organisasjonens nettbank. Sekretariatsleder innehar prokura for NSO. 1.3 Arbeidsforhold for AU, ansatte og innleid arbeidskraft a) Ekstra personalhjelp: AU kan tilsette og avlønne ekstra personalhjelp. Lønn fastsettes av sekretariatsleder i samarbeid med leder eller nestleder. All midlertidig personalhjelp som erstatter ansatte i sekretariatet ansettes som vikarer, og lønnes etter gjeldende tariffavtale. Konsulenthjelp 5 sider

35 kan innhentes av sekretariatsleder. Behov for ekstra/ personalhjelp utover fire månedsverk, skal godkjennes av sentralstyret. b) Lønnsforhandlinger: Lønnsforhandlinger med de ansatte foretas av sekretariatsleder og leder eller nestleder i AU. c) Eksterne honorar: Alle tillitsvalgte i NSO beholder selv sine honorar for eksterne verv, med unntak av de verv som følger automatisk av AU-posisjonene. d) Honorering: Honorering av bidragsytere til organisasjonen bestemmes av leder, nestleder eller sekretariatsleder. Honorering av interne representanter i interne komiteer og utvalg skal behandles i sentralstyret. Ordstyrerne skal honoreres utover tapt arbeidstid på ukedager. Det kan gjøres egne avtaler om honorering for helgeseminar. e) Forskudd på lønn: I ekstraordinære tilfeller kan arbeidstakeren få inntil én månedslønn utbetalt på forskudd. Ved husbygging eller betaling av boliginnskudd kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønnsforskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen. f) Retningslinjer for dekking av flyttegodtgjørelse: Organisasjonen kan, etter søknad, dekke flyttekostnader i forbindelse med tiltredelse og avvikling i vervet som heltidstillitsvalgt med inntil kr totalt. NSO dekker ikke: pakking av flyttegodset, installering av utstyr i det nye bostedet eller forsikring av flyttelasset. g) Etableringslån: Til etablering i forbindelse med tiltredelse/ansettelse i organisasjonen, kan organisasjonen yte rentefritt lån tilsvarende inntil to måneders lønn/kompensasjon, minus skatt. I lånevilkårene fastsettes en tilbakebetalingsplan hvor lånet avregnes mot endelig lønnsavregning. h) Depositumslån: Dersom ansatte eller tillitsvalgte i lønnet stilling må betale depositum ved innflytting i ny bolig, kan dette dekkes av organisasjonen. Depositumet forvaltes i henhold til husleieloven. Ved leieforholdets opphør, eller når vedkommende slutter i organisasjonen, skal depositumet med påløpte renter betales tilbake. Den ansatte eller tillitsvalgte som depositumet betales til, signerer en gjeldserklæring til organisasjonen på beløpet. Sikkerhet for lånet kan, etter avtale, tas i vedkommendes feriepenger. i) Følgende er gjeldende for arbeidsutvalgets økonomiske vilkår: AU lønnes i Ltr. 25. Organisasjonen dekker månedskort for kollektivtransport for AU. NSO dekker også dokumenterte utgifter til treningsrelaterte aktiviteter oppad begrenset til per AU-medlem per AU-periode. 2 Refusjonsordninger for tillitsvalgte i organisasjonen Dette kapittelet gjelder for tillitsvalgte i organisasjonen, samt deltakere på arrangementer i regi av organisasjonen. Andre som utfører oppdrag for, eller opptrer på vegne av, organisasjonen kan, etter avtale, komme innunder bestemmelsene i kapittelet. 2.1 Reise- og oppholdskostnader a) Reise og opphold til/på møter og arrangement foretas på billigste måte, og senest 2 uker før arrangementstart dersom innkalling er sendt ut innen gitte frister. Utgjør «billigste måte» særdeles store ulemper for den reisende skal alternativ reiserute avklares med leder eller nestleder før reisen bestilles. Det samme gjelder hvis andre spesielle hensyn gjør det nødvendig å benytte Vedlegg 1 til sak SST /16: dagens økonomireglement side 2

36 andre og dyrere reisemåter. Rabatterte billetter skal benyttes når dette er mulig, og overnatting dekkes i henhold til pris på dobbeltrom. b) Normalt dekkes reise tilsvarende tur/retur bosted/utdanningsinstitusjon i Norge. Reiser til/fra andre steder må avklares med leder eller nestleder før reisen bestilles. Reiser til/fra utlandet skal klareres med leder eller nestleder. c) Der organisasjonen sørger for felles innkvartering og bespisning på møter og arrangement dekkes ingen andre muligheter for de som skal delta. Det dekkes heller ikke andre utgifter som påløper dersom representanter velger andre muligheter enn det organisasjonen arrangerer/anbefaler Oppmøte på møter og arrangementer a) Det skal informeres om hvem organisasjonen dekker reise og opphold for i kunngjøringen/innkallingen/invitasjonen til det enkelte møte eller arrangement. I forbindelse med landsmøter og sentralstyremøter dekker NSO reise og opphold for møtedeltakere med møteplikt og møterett, samt møteledelsen. Dette reguleres i vedtektenes og for landsmøtet og for sentralstyre. Leder eller nestleder kan avgjøre at det skal dekkes reise for andre med spesielle funksjoner på møtene. På landsmøtet dekker NSO reise- og oppholdkostnader for vararepresentanter i sentralstyret som har deltatt på sentralstyrets innstillende møte(r) til landsmøtet. b) Dersom deltakere på møter eller arrangementer har et ugyldig fravær utover 25 % av møtet eller arrangementets varighet, fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke reise- og oppholdskostnader. Fravær ut over denne grensen kan godkjennes av leder eller nestleder. For landsmøter og sentralstyrestyremøter gis spesifiseringer for håndtering av fravær i forretningsorden. c) Reiser og oppholdskostnader som er bestilt ansees som bindende påmelding når påmeldingsfristen til møtet eller arrangementet har utløpt. Skulle den reisende av ulike årsaker ikke kunne gjennomføre reisen fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke kostnadene. Ubenyttede reiser/oppholdskostnader refunderes ikke, og eventuelle påløpte kostnader NSO har lagt ut for vil bli fakturert i etterkant av arrangementet. Unntak (eksempelvis gjennom framvisning av sykemelding) kan gjøres av leder eller nestleder. Endring av bestilt billett dekkes kun i særskilte tilfeller, godkjent av leder eller nestleder på forhånd. Dersom det skal etterfaktureres på grunn av manglende oppmøte eller ugyldig fravær, skal personer som innehar verv valg av LM eller SST, og som er påmeldt møter eller arrangementer i kraft av disse vervene, bli personlig etterfakturert. Personer som er valgt eller oppnevnt av de lokale studentdemokratiene holdes ikke personlig ansvarlige av NSO, studentdemokratiene vil motta faktura på deres vegne. d) Dersom tillitsvalgte mener at de ikke har fått refusjon i henhold til økonomireglementet kan vedkommende sende en begrunnet klage til arbeidsutvalget, som vurderer saken som siste instans Bruk av bil a) Drosje kan benyttes der dette er billigste eller eneste transportmulighet. Det skal ikke benyttes mer enn en drosje dersom en har muligheter til det. Drosje utover dette skal forhåndsgodkjennes av leder eller nestleder. Vedlegg 1 til sak SST /16: dagens økonomireglement side 3

37 b) Organisasjonen dekker bare kjøregodtgjørelse/bruk av eget kjøretøy dersom det er innhentet tillatelse fra leder eller nestleder før reisens start. Dersom tillatelsen gis, skal den faktiske reiseruten og anvendt tid spesifiseres påreiseregningen. Ved godkjent bruk av bil eller motorsykkel, tilstås en kjøregodtgjørelse på kr 3, per km ved reiser over 5 km én vei, eller over 10 km tur-retur. Det gis ikke ekstra godtgjørelse for passasjerer. Kostnader for bompasseringer og drivstoff er inkludert i den ordinære godtgjørelsen og dekkes ikke ut over den. Dekning for andre kostnader må avklares med leder eller nestleder, samtidig som en avklarer tillatelse til bruk av egen bil. c) All bruk av egen bil til møter og arrangementer er frivillig, og organisasjonen dekker ikke skader på (eller påført av) privatbiler som blir brukt. Bøter dekkes ikke av organisasjonen. Ved skader på (eller påført av) biler leid av organisasjonen dekkes kostnadene ved dette Diett a) Utgifter til diett utover planlagte fellesmåltider må spesifiseres i budsjettet dersom organisasjonen skal dekke dette. Egne regler kan settes for hvert enkelt arrangement. Personalmessige vurderinger for AU og andre kan gjøres av leder eller sekretariatsleder. b) Legitimerte diettgodtgjørelser (etter regning): Frokost kr 80, Lunsj kr 150, Middag kr 180, c) Beregning av diett: Dersom det går mer enn fire timer mellom avreise/ankomst hjem og første/siste måltid i regi av NSO har vedkommende rett på diett etter satsene. I de tilfeller der noen legger ut diettpenger for andre og krever dette tilbakebetalt skal disse nevnes ved navn. d) På tjenestereiser, hvor kosten er dekket i sin helhet av arrangør/oppdragsgiver eller er inkludert i billettutgifter/deltakeravgift etc., kan diettgodtgjørelse ikke beregnes med mindre det tar over fire timer mellom måltid og avreise/ankomst hjem. e) Beregning av diett i utlandet: Utenlandsdelen av reisen starter ved avgangstid til det transportmiddel som fører den tillitsvalgte/ansatte ut av landet. Ved returreise til Norge fra utlandet, varer utenlandsreisen helt til transportmiddelet ankommer Norge. Utenlandsreisen avsluttes altså ved faktisk ankomsttid i Norge. For reiser under 6 timer utbetales ikke diettgodtgjørelse, for reiser som varer over 6 timer dekkes diett etter halvparten av statens satser i det gjeldende landet. f) Diettgodtgjørelse på tjenestereiser i utlandet beregnes etter følgende satser: Frokost Lunsj Middag 20 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) 35 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) 45 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) Den reisende kan også avtale med leder eller nestleder å få dekket utgifter ut over diettsatsene. Slike ekstrautgifter må begrunnes og dokumenteres med kvittering. Vedlegg 1 til sak SST /16: dagens økonomireglement side 4

38 Utbetaling og refusjon a) Alle kvitteringer og annen dokumentasjon på alle utgifter må i alle tilfeller være NSO i hende innen senest 6 uker etter at reisen er avsluttet. Alle reiseregninger og andre utlegg skal føres på fastsatte skjema. Reise- og oppholdsutgifter refunderes i hovedsak etterskuddsvis. Reiseregninger skal være godkjent og attestert av leder eller nestleder før utbetaling kan finne sted. b) Reiseutgiftene skal være dokumentert og alle kvitteringer for utgifter som kreves refundert, må legges ved. NB: Ved flyreiser som ikke er bestilt gjennom NSOs reisebestillingssystem skal kvittering eller faktura med opplysninger om navn på reisende, tid og sted for avreise/ankomst samt pris leveres/sendes til organisasjonen innen samme tidsfrist som ved levering av reiseregninger. For billettløse reiser må dokumentasjon på at reisen faktisk er gjennomført legges ved. c) Passende forskudd til dekning av reiseutgifter kan anvises, etter godkjenning av noen med signaturrettigheter. Nytt forskudd skal ikke anvises før forskudd fra tidligere tjenestereiser er gjort opp. d) Hvis regning for reiser som det er mottatt forskudd for ikke er innlevert før fristens utløp, skal forskuddet kreves tilbakebetalt, enten kontant eller gjennom avtale om trekk i lønn. e) I særskilte tilfeller kan skriftlig begrunnede utgifter til tjenestereiser dekkes, selv om det ikke foreligger kvitteringer. Dette avgjøres av leder eller nestleder. I slike tilfeller legges billigste reisemåte med offentlig kommunikasjon til grunn. Dette omfatter ikke flyreiser og bruk av drosje. 2.3 Andre ordninger for tillitsvalgte i og på vegne av organisasjonen a) Utgifter til barnepass: Reelle utgifter til barnepass, opp til kr pr år, dekkes av organisasjonen ved dokumentasjon. b) Legeerklæring/dokumentasjon framlegges der økonomireglementet har regler som må omgås av helsemessige hensyn. c) Telefoni: Organisasjonen dekker alle utgifter i forbindelse med organisasjonens mobiltelefoner. Utgifter til privat mobiltelefon til tillitsvalgte eller ansatte dekkes etter avtale godkjent av leder eller nestleder. Komitéledere kan søke om refundering av telefonutgifter på inntil kr i løpet av ett år. Søknaden må dokumenteres. d) Ved representasjon der økonomireglementet strider i mot avtaler gjort av arrangør kan det gjøres unntak, eksempelvis dersom hotell og bevertning er en del av en totalpakke eller bestilles av arrangøren. e) Hvis annet ikke er spesifisert følger organisasjonens økonomireglement statens direktiver. f) Utgifter til alkoholholdige drikkevarer dekkes ikke. g) Tillitsvalgte som er nominert fra NSO og valgt til verv i European Students Union (ESU) har rett til å få dekket dokumenterte kostnader ved bruk av privat telefon som er knyttet til vervet. Tillitsvalgte kan få dekket utgifter til reiseforsikring. Tillitsvalgte har også muligheter å benytte seg av andre deler av økonomireglementets rettigheter. Dette må avtales med leder eller nestleder på forhånd. Vedlegg 1 til sak SST /16: dagens økonomireglement side 5

39 37 SST /16 Revidering av økonomireglementet vedlegg 2 1 VEDLEGG 2: FORSLAG TIL ENDRINGER I ØKONOMIREGLEMENTET 2 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle X Nei AU AU Opprinnelig tekst i) Følgende er gjeldende for arbeidsutvalgets økonomiske vilkår: AU lønnes i Ltr. 25 Organisasjonen dekker månedskort for kollektivtransport for AU Endring NSO dekker også dokumenterte utgifter til treningsrelaterte aktiviteter oppad begrenset til per AU-medlem per AU-periode Legge til et punkt om økonomiske vilkår for AU-medlemmer som er i sin andre periode i NSO. Fjerne punktet om å dekke utgifter knyttet til trening. Eventuell ny tekst i) Følgende er gjeldende for arbeidsutvalgets økonomiske vilkår: AU lønnes i Ltr. 25 AU-medlemmer i sin andre periode lønnes i Ltr. 29 Begrunnelse NSO dekker månedskort for kollektivtransport for AU Vedtatt / Avvist 3 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle X Nei AU AU Opprinnelig tekst b) Dersom deltakere på møter eller arrangementer har et ugyldig fravær utover 25 % av møtet eller arrangementets varighet, fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke reise- og oppholdskostnader. Fravær utover denne grensen skal godkjennes av leder eller nestleder. For landsmøter og sentralstyremøter gis 4 sider

40 38 spesifiseringer for håndtering av fravær i forretningsorden. Endring Presisere at tilstedeværelse registreres gjennom deltakelse på opprop. Eventuell ny tekst b) Dersom deltakere på møter eller arrangementer har et ugyldig fravær utover 25 % av møtet eller arrangementets varighet, fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke reise- og oppholdskostnader. Tilstedeværelse på møter og arrangementer registreres gjennom deltakelse på opprop. Fravær utover denne grensen skal godkjennes av leder eller nestleder. For landsmøter og sentralstyremøter gis spesifiseringer for håndtering av fravær i forretningsorden. Begrunnelse Vedtatt / Avvist 4 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle X Nei AU AU Opprinnelig tekst Unntak (eksempelvis gjennom framvisning av sykemelding) kan gjøres av leder eller nestleder. Endring Spesifisere hva slags type fravær som inngår under unntak. Eventuell ny tekst Unntak som obligatorisk undervisning, representasjon på vegne av NSO, sykdom, omsorg for barn eller andre tungtveiende årsaker kan godkjennes av leder eller nestleder. Begrunnelse Vedtatt / Avvist 5 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle X Nei AU AU Vedlegg 2 til sak SST /16: Forslag til endringer i økonomireglementet side 2

41 39 Opprinnelig tekst d) Dersom tillitsvalgte mener de ikke har fått refusjon i henhold til økonomireglementet kan vedkommende sende en begrunnet klage til arbeidsutvalget, som vurderer saken som siste instans. Endring Endre fra AU til konrollkomiteen (KK) som siste instans. Eventuell ny tekst d) Dersom tillitsvalgte mener de ikke har fått refusjon i henhold til økonomireglementet kan vedkommende sende en begrunnet klage til arbeidsutvalget. Dersom den tillitsvalgte er uenig i arbeidsutvalgets vurdering, sendes klagen til KK, som vurderer saken som siste instans. Begrunnelse Vedtatt / Avvist 6 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle X Nei AU AU Opprinnelig tekst b) Legitimerte diettgodtgjørelser (etter regning): Frokost kr 80,- Lunsj kr 150,- Endring Middag kr 180,- Øke satsene med 10,- Eventuell ny tekst b) Legitimerte diettgodtgjørelser (etter regning): Frokost 90 NOK Lunsj 160 NOK Middag 190 NOK Begrunnelse Vedlegg 2 til sak SST /16: Forslag til endringer i økonomireglementet side 3

42 40 Vedtatt / Avvist 7 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle X Nei AU AU Opprinnelig tekst d) Hvis regning for reiser som det er mottatt forskudd for ikke er innlevert før fristens utløp, skal forskuddet kreves tilbakebetalt, enten kontant eller gjennom avtale om trekk i lønn. Endring Foreta en endring som gjenspeiler at vi lever i Legger til muligheten for bankoverføring slik at kontantbetaling ikke er eneste mulige måte for de som mottar reiseforskudd, men som ikke lønnes av NSO. Eventuell ny tekst d) Hvis regninger for reiser som det er mottatt forskudd for ikke er innlevert før fristens utløp, skal forskuddet kreves tilbakebetalt, enten gjennom avtale om trekk i lønn, kontant eller ved bankoverføring. Begrunnelse Vedtatt / Avvist 8 Vedlegg 2 til sak SST /16: Forslag til endringer i økonomireglementet side 4

43 41 SST /16 Revidering av økonomireglementet vedlegg 3 1 VEDLEGG 3: ØKONOMIREGLEMENTET MED ENDRINGER OM ØKONOMIREGLEMENTET I henhold til vedtektenes 15.3 regulerer økonomireglementet økonomistyringen og rutiner ved aktivitet som har direkte økonomisk betydning for organisasjonen. Det angir hvem som har interne fullmakter i organisasjonen, hvilke prosedyrer som skal følges og hvilke satser som gjelder. Reglementet revideres av sentralstyret i henhold til vedtektenes Interne fullmakter og bestemmelser 1.1 Arbeidsutvalget (AU) AU er Norsk studentorganisasjons (NSO) utøvende organ. AU, utøvende ved leder, innehar ansvaret for at organisasjonens økonomi forvaltes og disponeres på en forsvarlig måte og innenfor de rammer gitt av sentralstyret (SST) og landsmøtet (LM). AU er ansvarlig for: å effektuere alle vedtak av økonomisk karakter, organisasjonens regnskapsføring og budsjettkontroll. at organisasjonen har en god og effektiv økonomiforvaltning. å utarbeide regnskapsrapporter, kostnadsprognoser/-analyser og forslag til budsjetter. at sentralstyret holdes à jour med organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling. å vedta underbudsjetter for arrangement og større prosjekter Fullmakter a) Låneopptak: Landsmøte og sentralstyret kan ta opp lån på vegne av NSO. I slike tilfeller skal kontrollkomiteen varsles og uttale seg eksplisitt, i henhold til vedtektenes 9.1. Låneopptak som ikke er vedtatt av Landsmøte eller av sentralstyret, er ikke gyldig for organisasjonen, og ansvaret for slike lån påligger den/de som har tatt opp lån. b) Fravikelse: Fravikelse av økonomireglementet behandles og avgjøres av KK. Søknad om fravikelse må begrunnes. c) Rett til å bestille varer og tjenester på vegne av organisasjonen: Retten innehas av leder, nestleder, sekretariatsleder og økonomikonsulent, i henhold til gjeldende budsjett. Ved bestilling av tjenester av større omfang skal det nedtegnes skriftlig kontrakt mellom organisasjonen og tjenesteyter. d) Signaturrett: Innehas av leder, nestleder og sekretariatsleder. Hvem disse er skal med navns nevnelse synliggjøres i særskilt vedtak i AU og hver gang et nytt AU tiltrer. e) Organisasjonens bankkontoer og bruk av nettbank: Leder eller nestleder skal signere alle fakturaer og bilag for utbetaling. Leder og nestleder kan ikke signere sine egne fakturaer. Sekretariatsleder og økonomikonsulent har tilgang til organisasjonens nettbank. Sekretariatsleder innehar prokura for NSO. 1.3 Arbeidsforhold for AU, ansatte og innleid arbeidskraft a) Ekstra personalhjelp: AU kan tilsette og avlønne ekstra personalhjelp. Lønn fastsettes av sekretariatsleder i samarbeid med leder eller nestleder. All midlertidig personalhjelp som erstatter ansatte i sekretariatet ansettes som vikarer, og lønnes etter gjeldende tariffavtale. Konsulenthjelp 5 sider

44 kan innhentes av sekretariatsleder. Behov for ekstra/ personalhjelp utover fire månedsverk, skal godkjennes av sentralstyret. b) Lønnsforhandlinger: Lønnsforhandlinger med de ansatte foretas av sekretariatsleder og leder eller nestleder i AU. c) Eksterne honorar: Alle tillitsvalgte i NSO beholder selv sine honorar for eksterne verv, med unntak av de verv som følger automatisk av AU-posisjonene. d) Honorering: Honorering av bidragsytere til organisasjonen bestemmes av leder, nestleder eller sekretariatsleder. Honorering av interne representanter i interne komiteer og utvalg skal behandles i sentralstyret. Ordstyrerne skal honoreres utover tapt arbeidstid på ukedager. Det kan gjøres egne avtaler om honorering for helgeseminar. e) Forskudd på lønn: I ekstraordinære tilfeller kan arbeidstakeren få inntil én månedslønn utbetalt på forskudd. Ved husbygging eller betaling av boliginnskudd kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønnsforskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen. f) Retningslinjer for dekking av flyttegodtgjørelse: Organisasjonen kan, etter søknad, dekke flyttekostnader i forbindelse med tiltredelse og avvikling i vervet som heltidstillitsvalgt med inntil kr totalt. NSO dekker ikke: pakking av flyttegodset, installering av utstyr i det nye bostedet eller forsikring av flyttelasset. g) Etableringslån: Til etablering i forbindelse med tiltredelse/ansettelse i organisasjonen, kan organisasjonen yte rentefritt lån tilsvarende inntil to måneders lønn/kompensasjon, minus skatt. I lånevilkårene fastsettes en tilbakebetalingsplan hvor lån avregnes mot endelig lønnsavregning. h) Depositumslån: Dersom ansatte eller tillitsvalgte i lønnet stilling må betale depositum ved innflytting i ny bolig, kan dette dekkes av organisasjonen. Depositumet forvaltes i henhold til husleieloven. Ved leieforholdets opphør, eller når vedkommende slutter i organisasjonen, skal depositumet med påløpte renter betales tilbake. Den ansatte eller tillitsvalgte som depositumet betales til, signerer en gjeldserklæring til organisasjonen på beløpet. Sikkerhet for lån kan, etter avtale, tas i vedkommendes feriepenger. i) Følgende er gjeldende for arbeidsutvalgets økonomiske vilkår: AU lønnes i Ltr. 25. AU-medlemmer i sin andre periode lønnes i Ltr. 29 Organisasjonen dekker månedskort for kollektivtransport for AU. 2 Refusjonsordninger for tillitsvalgte i organisasjonen Dette kapittelet gjelder for tillitsvalgte i organisasjonen, samt deltakere på arrangementer i regi av organisasjonen. Andre som utfører oppdrag for, eller opptrer på vegne av, organisasjonen kan, etter avtale, komme innunder bestemmelsene i kapittelet. 2.1 Reise- og oppholdskostnader a) Reise og opphold til/på møter og arrangement foretas på billigste måte, og senest 2 uker før arrangementstart dersom innkalling er sendt ut innen gitte frister. Utgjør «billigste måte» særdeles store ulemper for den reisende skal alternativ reiserute avklares med leder eller nestleder før reisen bestilles. Det samme gjelder hvis andre spesielle hensyn gjør det nødvendig å benytte Vedlegg 3 til sak SST /16: Økonomireglementet med endringer side 2

45 andre og dyrere reisemåter. Rabatterte billetter skal benyttes når dette er mulig, og overnatting dekkes i henhold til pris på dobbeltrom. b) Normalt dekkes reise tilsvarende tur/retur bosted/utdanningsinstitusjon i Norge. Reiser til/fra andre steder må avklares med leder eller nestleder før reisen bestilles. Reiser til/fra utlandet skal klareres med leder eller nestleder. c) Der organisasjonen sørger for felles innkvartering og bespisning på møter og arrangement dekkes ingen andre muligheter for de som skal delta. Det dekkes heller ikke andre utgifter som påløper dersom representanter velger andre muligheter enn det organisasjonen arrangerer/anbefaler Oppmøte på møter og arrangementer a) Det skal informeres om hvem organisasjonen dekker reise og opphold for i kunngjøringen/innkallingen/invitasjonen til det enkelte møte eller arrangement. I forbindelse med landsmøter og sentralstyremøter dekker NSO reise og opphold for møtedeltakere med møteplikt og møterett, samt møteledelsen. Dette reguleres i vedtektenes og for landsmøtet og for sentralstyre. Leder eller nestleder kan avgjøre at det skal dekkes reise for andre med spesielle funksjoner på møtene. På landsmøtet dekker NSO reise- og oppholdskostnader for vararepresentanter i sentralstyret som har deltatt på sentralstyrets innstillende møte(r) til landsmøtet. b) Dersom deltakere på møter eller arrangementer har et ugyldig fravær utover 25 % av møtet eller arrangementets varighet, fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke reise- og oppholdskostnader. Tilstedeværelse på møter og arrangementer registreres gjennom deltakelse på opprop. Fravær ut over denne grensen kan godkjennes av leder eller nestleder. For landsmøter og sentralstyrestyremøter gis spesifiseringer for håndtering av fravær i forretningsorden. c) Reiser og oppholdskostnader som er bestilt ansees som bindende påmelding når påmeldingsfristen til møtet eller arrangementet har utløpt. Skulle den reisende av ulike årsaker ikke kunne gjennomføre reisen fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke kostnadene. Ubenyttede reiser/oppholdskostnader refunderes ikke, og eventuelle påløpte kostnader NSO har lagt ut for vil bli fakturert i etterkant av arrangementet. Unntak som obligatorisk undervisning, representasjon på vegne av NSO, sykdom, omsorg for andre barn eller andre tungtveiende årsaker kan godkjennes av leder eller nestleder. Endring av bestilt billett dekkes kun i særskilte tilfeller, godkjent av leder eller nestleder på forhånd. Dersom det skal etterfaktureres på grunn av manglende oppmøte eller ugyldig fravær, skal personer som innehar verv valg av LM eller SST, og som er påmeldt møter eller arrangementer i kraft av disse vervene, bli personlig etterfakturert. Personer som er valgt eller oppnevnt av de lokale studentdemokratiene holdes ikke personlig ansvarlige av NSO, studentdemokratiene vil motta faktura på deres vegne. d) Dersom tillitsvalgte mener at de ikke har fått refusjon i henhold til økonomireglementet kan vedkommende sende en begrunnet klage til arbeidsutvalget. Dersom den tillitsvalgte er uenig i arbeidsutvalgets vurdering, sendes klagen til KK, som vurderer saken som siste instans Bruk av bil a) Drosje kan benyttes der dette er billigste eller eneste transportmulighet. Det skal ikke benyttes mer enn en drosje dersom en har muligheter til det. Drosje utover dette skal forhåndsgodkjennes av leder eller nestleder. Vedlegg 3 til sak SST /16: Økonomireglementet med endringer side 3

46 b) Organisasjonen dekker bare kjøregodtgjørelse/bruk av eget kjøretøy dersom det er innhentet tillatelse fra leder eller nestleder før reisens start. Dersom tillatelsen gis, skal den faktiske reiseruten og anvendt tid spesifiseres på reiseregningen. Ved godkjent bruk av bil eller motorsykkel, tilstås en kjøregodtgjørelse på kr 3, per km ved reiser over 5 km én vei, eller over 10 km tur-retur. Det gis ikke ekstra godtgjørelse for passasjerer. Kostnader for bompasseringer og drivstoff er inkludert i den ordinære godtgjørelsen og dekkes ikke ut over den. Dekning for andre kostnader må avklares med leder eller nestleder, samtidig som en avklarer tillatelse til bruk av egen bil. c) All bruk av egen bil til møter og arrangementer er frivillig, og organisasjonen dekker ikke skader på (eller påført av) privatbiler som blir brukt. Bøter dekkes ikke av organisasjonen. Ved skader på (eller påført av) biler leid av organisasjonen dekkes kostnadene ved dette Diett a) Utgifter til diett utover planlagte fellesmåltider må spesifiseres i budsjettet dersom organisasjonen skal dekke dette. Egne regler kan settes for hvert enkelt arrangement. Personalmessige vurderinger for AU og andre kan gjøres av leder eller sekretariatsleder. b) Legitimerte diettgodtgjørelser (etter regning): Frokost Lunsj Middag 90 NOK 160 NOK 190 NOK c) Beregning av diett: Dersom det går mer enn fire timer mellom avreise/ankomst hjem og første/siste måltid i regi av NSO har vedkommende rett på diett etter satsene. I de tilfeller der noen legger ut diettpenger for andre og krever dette tilbakebetalt skal disse nevnes ved navn. d) På tjenestereiser, hvor kosten er dekket i sin helhet av arrangør/oppdragsgiver eller er inkludert i billettutgifter/deltakeravgift etc., kan diettgodtgjørelse ikke beregnes med mindre det tar over fire timer mellom måltid og avreise/ankomst hjem. e) Beregning av diett i utlandet: Utenlandsdelen av reisen starter ved avgangstid til det transportmiddel som fører den tillitsvalgte/ansatte ut av landet. Ved returreise til Norge fra utlandet, varer utenlandsreisen helt til transportmiddelet ankommer Norge. Utenlandsreisen avsluttes altså ved faktisk ankomsttid i Norge. For reiser under 6 timer utbetales ikke diettgodtgjørelse, for reiser som varer over 6 timer dekkes diett etter halvparten av statens satser i det gjeldende landet. f) Diettgodtgjørelse på tjenestereiser i utlandet beregnes etter følgende satser: Frokost Lunsj Middag 20 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) 35 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) 45 % av døgnsats (halvparten av statens døgnsats for landet) Den reisende kan også avtale med leder eller nestleder å få dekket utgifter ut over diettsatsene. Slike ekstrautgifter må begrunnes og dokumenteres med kvittering. Vedlegg 3 til sak SST /16: Økonomireglementet med endringer side 4

47 Utbetaling og refusjon a) Alle kvitteringer og annen dokumentasjon på alle utgifter må i alle tilfeller være NSO i hende innen senest 6 uker etter at reisen er avsluttet. Alle reiseregninger og andre utlegg skal føres på fastsatte skjema. Reise- og oppholdsutgifter refunderes i hovedsak etterskuddsvis. Reiseregninger skal være godkjent og attestert av leder eller nestleder før utbetaling kan finne sted. b) Reiseutgiftene skal være dokumentert og alle kvitteringer for utgifter som kreves refundert, må legges ved. NB: Ved flyreiser som ikke er bestilt gjennom NSOs reisebestillingssystem skal kvittering eller faktura med opplysninger om navn på reisende, tid og sted for avreise/ankomst samt pris leveres/sendes til organisasjonen innen samme tidsfrist som ved levering av reiseregninger. For billettløse reiser må dokumentasjon på at reisen faktisk er gjennomført legges ved. c) Passende forskudd til dekning av reiseutgifter kan anvises, etter godkjenning av noen med signaturrettigheter. Nytt forskudd skal ikke anvises før forskudd fra tidligere tjenestereiser er gjort opp. d) Hvis regning for reiser som det er mottatt forskudd for ikke er innlevert før fristens utløp, skal forskuddet kreves tilbakebetalt, enten gjennom avtale om trekk i lønn, kontakt eller ved bankoverføring. e) I særskilte tilfeller kan skriftlig begrunnede utgifter til tjenestereiser dekkes, selv om det ikke foreligger kvitteringer. Dette avgjøres av leder eller nestleder. I slike tilfeller legges billigste reisemåte med offentlig kommunikasjon til grunn. Dette omfatter ikke flyreiser og bruk av drosje. 2.3 Andre ordninger for tillitsvalgte i og på vegne av organisasjonen a) Utgifter til barnepass: Reelle utgifter til barnepass, opp til kr pr år, dekkes av organisasjonen ved dokumentasjon. b) Legeerklæring/dokumentasjon framlegges der økonomireglementet har regler som må omgås av helsemessige hensyn. c) Telefoni: Organisasjonen dekker alle utgifter i forbindelse med organisasjonens mobiltelefoner. Utgifter til privat mobiltelefon til tillitsvalgte eller ansatte dekkes etter avtale godkjent av leder eller nestleder. Komitéledere kan søke om refundering av telefonutgifter på inntil kr i løpet av ett år. Søknaden må dokumenteres. d) Ved representasjon der økonomireglementet strider i mot avtaler gjort av arrangør kan det gjøres unntak, eksempelvis dersom hotell og bevertning er en del av en totalpakke eller bestilles av arrangøren. e) Hvis annet ikke er spesifisert følger organisasjonens økonomireglement statens direktiver. f) Utgifter til alkoholholdige drikkevarer dekkes ikke. g) Tillitsvalgte som er nominert fra NSO og valgt til verv i European Students Union (ESU) har rett til å få dekket dokumenterte kostnader ved bruk av privat telefon som er knyttet til vervet. Tillitsvalgte kan få dekket utgifter til reiseforsikring. Tillitsvalgte har også muligheter å benytte seg av andre deler av økonomireglementets rettigheter. Dette må avtales med leder eller nestleder på forhånd. 196 Vedlegg 3 til sak SST /16: Økonomireglementet med endringer side 5

48 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Resolusjoner Vedlegg til saken: 1. Utdanning er ingen handelsvare 2. Bergenserklæringen 4 RESOLUSJONER 5 6 FORMÅL Behandle innkomne forslag til resolusjoner SAKSPRESENTASJON Frist for innlevering av resolusjoner var 18 mai. Resolusjon om at utdanning ikke er en handelsvare Da resolusjonsforslag 5: «Ingen kompromisser med allmenn rett til utdanning» ikke ble innstilt til behandling på Landsmøtet av Sentralstyrets flertall opplevde Arbeidsutvalget at dette var med en intensjon om at denne resolusjonen heller skulle omskrives og løftes på Sentralstyremøte 6. Arbeidsutvalget har derfor kommet med vedlagt forslag til resolusjon om at utdanning ikke skal ses som en handelsvare. Arbeidsutvalget mener det viktigste med resolusjonen er at NSO kommer med en tydelig uttalelse om at utdanning ikke skal behandles som en handelsvare, og at utdanning derfor utelates både fra dagens forhandlinger, og alle fremtidige handelsavtaleforhandlinger både i Europa og i resten av verden. Blant denne typen forhandlinger finner vi dagsaktuelle forhandlinger som Trade in Service Agreement (TTIP) og Transatlantic Trade and Investment Partnership (TISA). TTIP er en avtale som tar for seg handel og tjenester for forhandles mellom en over 50 av medlemmene i Verdens handelsorganisasjon (WHO). TTIP er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA INNSTILLING Sentralstyret vedtar følgende resolusjoner: Utdanning er ingen handelsvare Bergenserklæringen SST /16 Resolusjoner 1 sider

49 47 SST /16 Resolusjoner vedlegg VEDLEGG 1: RESOLUSJONSFORSLAG UTDANNING ER INGEN HANDELSVARE UTDANNING ER INGEN HANDELSVARE Utdanning er ingen handelsvare og skal derfor utelates fra TTIP/TISA-forhandlingene. Skulle utdanning bli involvert i dagens TTIP/TISA-forhandlinger eller fremtidige internasjonale handelsavtaler vil det være en klar trussel mot gratisprinsippet, og Norsk studentorganisasjon (NSO) krever derfor at utdanning utelates fra alle lignende avtaler i dag og i all fremtid. Ett av NSOs hovedprinsipper er å sikre lik tilgang til utdanning for alle faglig kvalifiserte. En viktig del av å bevare dette prinsippet er å sikre at norsk offentlig høyere utdanning er statlig finansiert og uten brukerbetaling. Rokker mann ved dette rokker man ved en av grunnsteinene i norsk høyere utdanning. Både grunnutdanning og høyere utdanning er virkemidler som skal bidra til å sikre kunnskap, utvikling, demokratisk deltakelse, sosial mobilitet og et omstillingsdyktig samfunn. En nøkkel for å få til dette er ved å sikre at utdanningen er åpen og tilgjengelig for alle. Dette gjelder både i Norge og i resten av verden. NSO krever at: 17 Utdanning utelates fra TTIP/TISA-forhandlingene. 1 sider

50 48 SST /16 Resolusjoner vedlegg VEDLEGG 2: BERGENSERKLÆRINGEN The Bergen Declaration was drafted by student representatives from South America, North America, Europe, Africa, Asia, and the Pacific in May PREAMBLE Education is a Human Right, as recognized by global covenants, and one of the world's greatest social equalizers. In reality, in too many parts of the world this is far from being the truth. Rather than education becoming progressively free and accessible to everyone-in the spirit of the International Covenant on Economic, Social and Cultural rights- we are witnessing the commodification of education, a neglect for quality, a lack of accessibility, and attack on student's fundamental human rights. Nowadays, increased international communication has created a renewed opportunity to share our experiences as students, including our respective successes and the challenges we face in our various political contexts. Simultaneously, we are experiencing global threats to exercise this human right in terms of access, academic freedom and student's rights to organize, including the commodification of our tertiary education system. As a result, we the students of the world, wish to express a desire for universal cooperation in the defence of students rights, public tertiary education and access to education for all. Working together, through our shared principles, will ensure that globally, students voices are heard and that united we are stronger in the face of threats to our education. These are the fundamental building blocks for an ongoing students global discussion, introduced by and for students and facilitated through the establishment of a global forum STUDENTS RIGHTS We believe that QUALITY education should be free and inclusive for all, and our education systems should be democratic, built on the principles of academic freedom, and where all students have the right to representation and to self organize. We believe all students have the right to be represented by and able to participate in a democratically run, autonomous students union in their institution-membership of which must be accessible and free to all students. Student unions democratic structures should reflect the diversity of the student population, in particular, equal participation of women must be ensured. A democratically elected national union of students should represent students nationally, through which students are able to participate in relevant national decision making processes- and which is recognised as the national student voice by the government. The freedom to self organize- from the classroom to the campus- is a basic right, and all students should have the space and tools available to do so. Students should be free to participate in public displays and demonstrations without repercussion. Students ability to self-organize must be reflected in their learning experience, where students have the right to be represented by democratically elected representatives. A democratic education system promotes and protects student s representation on every level of governance within the institution, and students should be treated as equal partners in their education. 3 sider

51 Unless academic freedom is upheld in our education systems, education is not truly free. We believe that campuses must be places for debate and discussion, where freedom of speech is fostered and freedom of ideas is encouraged. Students have the right to self determined and self produced media on campus. The rights of students to self organise must extend to wider society - we believe all members of society should be free to demonstrate their democratic right, to be active participants in society, and be partners in social justice, for example able to participate in peace processes. We believe students, as active participants in society, should stand in solidarity with student struggles globally, whilst also being free to join and organize with other movements locally, nationally and internationally ACCESS TO TERTIARY EDUCATION We defend that education at all levels is a human right, regardless of an individual's political views, religion, nationality, gender, race, sexual orientation, ethnicity, beliefs, health status, disabilities, socioeconomic background, or any other characteristics. Everyone should have the right to access, retain and complete tertiary education in order to unfold their potential to support the progress and the equality of the society. We believe that tertiary education should be a public and universal good, and for that we defend a tertiary education system free of tuition fees and any other cost to guarantee the access to every citizen of the world, regardless of their socioeconomic background. We believe that the access to tertiary education is about all the processes from the beginning of the education journey until the academic success. Because of that, we defend that the students should be provided with all the necessary requirements that students need to have a completely and emancipated learning experience EDUCATION IS A PUBLIC GOOD Knowledge and education are public goods, and have the power to emancipate those who benefit from them, equipping students with the tools necessary to take power over their lives and wider society. We therefore believe that education must be a right of the people, and should not be a privilege for the few. Education is a public good that benefits all of society, not only the student as an individual. With this in mind, each state should take responsibility for ensuring that all have access to free quality education. The tertiary education must be democratic and transparent, and should be open to the society and embedded in communities. We believe in universities and that promote progress of the people and serve society instead of become closed communities of their own, isolated from the outside world. We believe in free and open access to research. All should be able to benefit from its findings and further work on developing it SUSTAINABILITY, MOBILITY AND SAFETY We acknowledge that the current model of society is not respecting the environment and that this causes dramatic consequences. These effects include climate change, deforestation, mass Vedlegg 2 til sak SST /16: Bergenserklæringen side 2

52 extinctions of animals, and other plan based species, notwithstanding the alarming effects this has on humans globally. In light of this, we must acknowledge the serious nature of the issue and act immediately to address it. For this reason, we welcome all global initiatives that share these principles and support them to continue working to enhance global environmental sustainability, and demand students voices should be heard. Further, we also claim that education is one of the most important tool to provide global citizens with the necessary skills and opportunities to fight climate change, empowering individuals and building resilient communities that will challenge the current development model which is causing harm to the planet and its people. As students we highlight the importance of establishing global frameworks to support the internationalisation of the education, science and culture. Because of that, we demand that Governments should work actively towards the development of global frameworks of recognition of qualifications in the area of tertiary education. However, we also highlight the importance of developing these frameworks in accordance with the principles of equality, plurality, social justice and democracy. Education is increasingly becoming a target in conflicts around the World, hindering access to education, and peace development efforts during and after conflicts. We condemn any attack on education institutions and particularly call for States to commit to initiatives that protect them. We, the signers of this document, intend to further develop cooperation to defend these principles. Indicative strategies include to host further meetings with students, exchange information in support of our common struggles, and expressions of support to national and regional actions. Vedlegg 2 til sak SST /16: Bergenserklæringen side 3

53 Sentralstyret Sakspapir 51 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Valg av faglige komiteer for 2016/ VALG AV FAGLIGE KOMITEER FOR 2016/ FORMÅL Velge ledere og medlemmer til Norsk studentorganisasjons (NSO) faglige komiteer SAKSPRESENTASJON Valg av faglige komiteer NSO har ni faglige komiteer som velges av sentralstyret. Valgkomiteen (VK) innstiller på ledere til de faglige komiteene. Alle velges for ett år, fra 1. juli til 30. juni. Komiteene velges ved preferansevalg. Ledere velges separat fra komitemedlemmene, men det velges ledere til alle komiteene i samme valgbolk. Komiteenes øvrige medlemmer velges samlet i en annen bolk. Sentralstyret skal velge leder og medlemmer til følgende komiteer: Faglig komite for humanistiske fag (FKHF) Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag (FKSV) Faglig komite for juridiske fag (FKJ) Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning (FKHS) Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (FKLU) Faglig komite for teknologi- og realfag (FKTR) Faglig komite for økonomisk-administrative fag (FKØA) Faglig komite for kunst- og designfag (FKKD) På NSOs landsmøte 2016 ble komiteen for teknologiske fag og komiteen for realfag slått sammen, og faglig komite for kunstfag ble endret til faglig komite for kunst- og designfag. De faglige komiteene har én observatørplass hver på landsmøtet VURDERING NSO ønsker å rekruttere studenter som er engasjert innenfor sitt fagområde, og som er villig til å bidra i de faglige komiteene med faglig arbeid. Det kreves ikke erfaring fra NSO, men erfaring med fagpolitisk arbeid på institusjonen kan være en styrke for komiteen. Det er ønskelig at leder i komiteene kjenner til NSO, og har god samarbeidsevne. Leder har en del plikter som er avgjørende for at komiteen skal fungere, og for å holde oversikt over fagfeltet sitt. SST /16 Valg av faglige komiteer for 2016/ sider

54 Komiteene har en viktig funksjon i NSOs arbeid med nasjonal fagpolitikk. For eksempel er det ønskelig at komitemedlemmer også representerer NSO i utvalg i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og bidrar med rekruttering til disse. Når det skjer viktig relevant faglig arbeid, for eksempel med stortingsmeldinger eller Norges offentlige utredninger (NOU), involveres de faglige komiteene i dette arbeidet i tett samarbeid med arbeidsutvalget. Komiteenes størrelse Vedtektenes 13.8 spesifiserer at ledere for de faglige komiteene velges ved separate valg, mens medlemmene velges samlet. Vedtektene sier videre at det skal velges tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver av komiteene. Antallet medlemmer til de faglige komiteene er ikke lenger regulert av vedtektene. Det innebærer at det er sentralstyret, som valgforsamling, som må bestemme hvor mange medlemmer hver av de faglige komiteene skal ha. Arbeidsutvalget foreslår at det velges fire personer, inkludert leder, til hver av de faglige komiteene. Fire personer tilsvarer det antall studentrepresentanter som NSO har i de fleste av Universitets- og høgskolerådets (UHR) overordnede, nasjonale fagstrategiske utvalg, hvor det er ønskelig at de faglige komiteene skal være representert på vegne av NSO STILL TIL VALG! Leder av en faglig komite Fristen for å stille som leder til en faglig komite er torsdag 2. juni 2016 kl Valgkomiteen gjennomfører intervju med lederkandidatene fredag 3. juni. Medlem av en faglig komite Kandidater som ønsker stille som medlem av en faglig komite, oppfordres til å levere kandidatskjema så tidlig som mulig, og helst før 1. juni. Da får sentralstyret tid til å vurdere alle kandidatene før valget. Endelig frist for å stille som medlem til de faglige komiteene er lørdag 4. juni kl Se student.no/ledige-verv-i-nso for lenke til kandidatskjema INNSTILLING Det velges én leder og tre øvrige medlemmer til hver av de faglige komiteene. Valgkomiteens innstilling til ledere av de faglige komiteene legges frem på møtet. SST /16 Valg av faglige komiteer for 2016/2017 side 2

55 Sentralstyret Sakspapir 53 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Mandat for de faglige og politiske komiteene Vedlegg til saken: 1. Forslag til mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2016/ Høringsbrevet som ble sendt til komiteene 3. Innspill til mandat fra de faglige og politiske komiteene 5 MANDAT FOR DE FAGLIGE OG POLITISKE KOMITEENE FORMÅL Vedta felles og spesifiserte mandat for de faglige og politiske komiteene i Norsk studentorganisasjon (NSO) for perioden 2016/ SAKSPRESENTASJON Sentralstyret skal vedta felles og spesifiserte mandat for de påtroppende faglige og politiske komiteene i NSO. Dette mandatet skal være gjeldende for perioden 2016/2017. Mandatet for komiteer i NSO fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske komiteene. I NSOs vedtekter står det at komiteene skal høres i arbeidet med eget mandat og høringssvarene skal opp til formell behandling når mandatet vedtas. Videre står det at mandatet vedtas før 1. juli hvert år. For å holde denne fristen må mandatene vedtas på dette møtet, og dermed på det samme møtet sentralstyret skal velge medlemmer til de faglige komiteene for den neste perioden. Høringen om mandatene ble derfor sendt til sittende politiske og faglige komiteer, samt de påtroppende medlemmene av de politiske komiteene i NSO. Høringen som ble sendt til komiteene 28. april ligger vedlagt. Etter utsendingen ble det sendt ytterligere en purring til alle komiteene og de påtroppende medlemmene før fristen gitt ut den 9. mai. Det ble sendt inn svar fra enten sittende eller påtroppende medlemmer i alle de politiske komiteene. Av de faglige komiteene var det derimot kun to som svarte. Alle høringssvarene er gjengitt i vedlegg VURDERING Generelle vurderinger Arbeidsutvalget (AU) har valgt å videreføre formen på mandatene slik det har vært dette året. Det betyr at det er delt opp i ulike deler, der noen er felles for flere komiteer og noen er spesifikke for den enkelte komite. Mandatet består av følgende deler: - Felles mandat for faglige og politiske komiteer - Felles mandat for politiske komiteer - Spesifisert mandat for de fire politiske komiteene - Felles mandat for de faglige komiteene SST /16 Mandat for de faglige og politiske komiteene 6 sider

56 Spesifisert mandat for de åtte faglige komiteene Mandatet har også en felles del som omhandler det generelle samarbeidet mellom AU og komiteene. AU har valgt å legge vekt på at punktene i mandatet skal være sammenhengende med handlingsplanen der dette er mulig. Flere av punktene i både det felles og spesifiserte mandatet er derfor hentet ut fra handlingsplanen. Handlingsplanen er hele organisasjonens dokument, og hele organisasjonen har et ansvar for å bidra til at vi kommer i mål med de oppgavene landsmøtet (LM) har gitt oss. Der det er mulig mener derfor AU det er viktig at mandatene også tar for seg punktene fra handlingsplanen. Videre har vi lagt stor vekt på de innspillene vi har fått fra de ulike komiteene. Der vi ikke har tatt med alle innspill er det enten fordi komiteene hadde sendt inn flere punkter enn det vi anser som hensiktsmessig å ha i et mandat, eller fordi AU ikke ser det som hensiktsmessig at komiteen jobber med dette punktet grunnet de politiske prosessene det neste året. Vurderingene AU har gjort knyttet til dette er redegjort for under vurderingen for de enkelte postene i mandatet. For de komiteene vi ikke har fått inn innspill har vi tatt en vurdering på hva som kan være relevant for komiteen å arbeide med, med utgangspunkt i handlingsplanen, NSOs politikk og hva som skjer i sektoren det neste året. AU har valgt å ikke spesifisere i noen av de spesifikke mandatene at komiteer skal samarbeide om visse punkter, selv om flere komiteer har like punkter. AU mener det er komiteene selv som er best egnet til å vurdere hvordan de ønsker å jobbe med sitt mandat, og hvorvidt de ønsker å arbeide med noen av punktene i samarbeid med andre komiteer. Nedenfor er det redegjort for vurderingene knyttet til de enkelte mandatene. Felles mandat for politiske og faglige komiteer Arbeidet med stortingsmeldingen om høyere utdanning er godt i gang, og frist for innspill til denne går ut i løpet av sommeren. Det videre arbeidet kommer i all hovedsak bestå i å følge opp stortingsmeldingen når den skal vedtas, men AU ser det likevel som relevant å ha et punkt i det felles mandatet om dette arbeidet slik at AU kan involvere komiteene om det blir relevant. AU har valgt å videreføre punktene om at komiteene skal bidra i politikkutvikling i NSO og gi innspill til uttalelser eller høringssvar som angår dem, da vi mener det er viktig å utnytte den kunnskapen komiteene sitter på i disse prosessene. I handlingsplanen er det vedtatt at NSO skal sikre studentrepresentanter i alle fagstrategiske enheter, profesjonsråd og fagråd i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Dette arbeidet er det ikke mulig for AU å gjennomføre alene, og vi mener komiteene har et stort ansvar når det kommer til å fylle disse plassene. Det er også vedtatt i handlingsplanen at det skal arbeids med å sikre et bedre samspill mellom de ulike leddene i organisasjonen, det ville være unaturlig å ikke inkludere komiteene i dette arbeidet. Det neste året vil også bli preget av at vi nærmer oss stortingsvalg, og AU mener det er viktig at komiteene også bidrar i dette arbeidet. Felles mandat for politiske komiteer AU tror det kan være nyttig for NSO om det etableres digitale nettverk i NSO for studenttillitsvalgte innenfor de ulike fagområdene NSO jobber med. Medlemmene i de politiske komiteene er gjerne fortsatt studenter og har ofte gode kontakter i studentdemokratiene ved institusjonene. AU tror derfor de politiske komiteene har gode forutsetninger for å kunne opprette slike nettverk. AU SST /16 Mandat for de faglige og politiske komiteene side 2

57 mener også det er viktig å kunne bruke komiteene som representanter for NSO på ulike arrangementer, konferanser, seminarer og lignende. Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) FFPK kom i høringssvaret med et ønske om å oppdatere plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. På landsmøtet ble vedtektene endret, slik at plattformene nå ikke trenger å oppdateres hvert tredje år, men heller ved behov og minst hvert femte år. AU har derfor innstilt på at FFPK i samarbeid med AU først skal vurdere om det er behov for å oppdatere plattformen, og bistå AU i å oppdatere den om de finner at det er behov. FFPK ønsker også å oppdatere NSOs politiske dokument om digitalisering. AU er enige i at dokumentet er noe utdatert og kunne vært mer nyttig om det hadde vært oppdatert og spisset, og har derfor innstilt på at FFPK skal oppdatere dette dokumentet den neste perioden. FFPK ønsket også å bistå AU i arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet. AU har vurdert at dette ikke bør være en del av det spesifiserte mandatet, da arbeidet med å utarbeide innspill og høringssvar vil være ferdig denne sommeren. AU har derfor innstilt på at FFPK heller skal arbeide med punktet i mandatet som omhandler å arbeide for måter å sikre at undervisningskompetanse blir meritterende. Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Komiteen selv spilte inn at de ønsket å arbeide med studenthelse og hvordan man kan styrke den offentlige finansieringen av studenters psykiske helsetilbud. AU mener det vil være noe snevert for komiteen og kun se på finansiering knyttet til psykisk helse, og har derfor heller innstilt på at komiteen skal arbeide med hvordan man kan heve kompetansen til relevant helsepersonell om studenters helse, som også er en del av handlingsplanen. Både NSOs handlingsplan og politikk legger stor vekt på inkludering og mangfold, både i organisasjonen og i høyere utdanning generelt. For å gjøre arbeidet med å sikre inkluderende organisasjoner og arrangementer tror AU det ville vært veldig nyttig å utarbeide en slags håndbok med informasjon og tiltak for å sikre dette, noe vi mener VLPK bør arbeide med det neste året. Internasjonal komite (IK) På samme måte som med FFPK har AU valgt å formulere punktet om internasjonal plattform på en slik måte at det blir opp til komiteen og AU og vurdere om det er behov for å revidere plattformen. Videre har komiteen spilt inn mange punkter til mandatet, og AU mener det ikke vil være hensiktsmessig at komiteen skal jobbe med alle disse de neste året. AU har derfor valgt to av innspillene komiteen hadde, som også er i tråd med handlingsplanen. I mai arrangerte NSO et seminar om den globale studentstemmen i Bergen. Dette var startskuddet for arbeidet med å jobbe for studentrepresentasjon på globalt nivå. Dette arbeidet vil også være viktig det neste året, og AU mener det er hensiktsmessig at komiteen er involvert i dette. AU har innstilt på et ganske bredt og åpent punkt, slik at påtroppende AU og IK sammen kan bli enige om hvordan de ønsker å legge opp arbeidet fremover, og hvordan de ønsker å dele arbeidsoppgavene knyttet til dette mellom seg. I årets handlingsplan er det vedtatt at NSO skal jobbe for et bedre mottak av internasjonale studenter, for å bidra til bedre inkludering i det akademiske fellesskapet. Dette er et arbeid som i stor grad må gjøres lokalt, men AU tror det kunne være til stor hjelp om IK utarbeider retningslinjer for hvordan dette kan gjøres på en god måte. SST /16 Mandat for de faglige og politiske komiteene side 3

58 Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Arbeidet med å styrke lovverket rundt studenters læringsmiljø har startet opp i år, og er slik AU ser det det mest omfattende arbeidet NSO skal gjøre knyttet til læringsmiljø det kommende året. Det er derfor naturlig at komiteen bidrar i dette arbeidet. Videre har AU sett at læringsmiljøutvalgene ved institusjonene fungerer i svært varierende grad, men vi har lite konkret informasjon om hvordan de er oppbygd, arbeider og fungerer. Læringsmiljøutvalgene er et lovfestet organ, og lovgivningen knyttet til disse kan dermed bli relevant i arbeidet med å styrke lovverket generelt. AU mener det er viktig at eventuelle forslag til lovendringer er basert på informasjon om hvordan utvalgene fungerer i dag, og mener derfor det vil være nyttig om LMPK utarbeider en rapport knyttet til dette. Læringsmiljø er et bredt tema som favner mange aspekter av studenters studiehverdag. AU har erfaring med at forståelsen av læringsmiljø blant mange ansatte i sektoren kan være mer snever enn den forståelsen NSO legger til grunn. AU ønsker derfor at LMPK det neste året skal utarbeide en håndbok om studenters læringsmiljø, som på en god måte presenterer læringsmiljø og tiltak som kan settes i gang for å skape et bedre læringsmiljø for studentene. AU tenker dette kan være et nyttig verktøy å benytte opp mot universitetene og høyskolene lokalt. Felles mandat for de faglige komiteene I handlingsplanen står det at NSO skal jobbe for en videre satsning på arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren. Dette, sammen med en mulig revidering av plattform for organisering og dimensjonering, gjør det relevant at de faglige komiteene leverer et notat om eget fagfelt når det kommer til disse prosessene, som kan brukes for å utarbeide politikk og uttalelser fra NSO sentralt. De resterende punktene er videreført fra det forrige mandatet, og er oppgaver AU fortsatt mener bør ligge til de faglige komiteene. Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (FKLU) AU har valgt å slå sammen de to punktene om skikkethet i FKLUs innspill. Dette fordi vi anser det som mest relevant at fokus ligger på å jobbe for at studenter ikke veiledes ut av studiet fremfor at det reises en skikkethetssak, da dette er en viktig del av NSOs politikk på området. AU er enige at det er viktig å arbeide med å rekruttere bredere til lærerutdanningene, også når det gjelder mangfold generelt, ikke bare kjønn spesielt. AU mener derimot at det ikke er NSOs oppgave å utarbeide en kampanje rettet mot studiesøkende. AU har derfor heller innstilt på at komiteen skal utarbeide et notat med anbefalinger om hvordan en kan styrke rekrutteringen av underrepresenterte grupper til lærerutdanningene. Overgangen til femårig grunnskolelærerutdanning er fortsatt aktuell, og AU mener det vil være nyttig om komiteen kan utarbeide en oversikt over ulemper og fordeler med denne overgangen, sett opp mot NSOs politikk, som kan benyttes i møter, debatter og lignende. Faglig komite for helse- og sosialfaglige utdanninger (FKHS) AU har valgt å inkludere flere av punktene FKLU foreslo til eget mandat også for FKHS, da de samme problemstillingene er relevant også innen dette fagfeltet. I tillegg har vi valgt å inkludere et punkt om et praksisprosjekt som er satt i gang av UHR knyttet til helseutdanningene. Årets komite har fulgt med på dette arbeidet, og vi mener det er relevant for komiteen og også følge dette videre. Faglig komite for humanistiske fag (FKHF) Arbeidet med stortingsmeldingen om humaniora er godt i gang, og det er viktig at FKHF også involverer seg i den videre prosessen. I forbindelse med dette har det også blitt løftet flere SST /16 Mandat for de faglige og politiske komiteene side 4

59 spørsmål knyttet til humanioras arbeidslivsrelevans, og hvordan humaniora og arbeidslivet kan knyttes tettere sammen. Dette er helt i tråd med NSOs politikk, og AU mener det er hensiktsmessig at komiteen jobber spesielt med dette det neste året. NSO har dette året lagt stor vekt på studentinvolvering i forskning og i fagmiljøene, noe vi mener ikke blir gjort i stor nok grad i dag. For å styrke NSOs arbeid med dette mener AU at flere av komiteene, inkludert FKHF, bør jobbe med å utarbeide tiltak og anbefalinger for hvordan man kan sikre en større grad av studentinvolvering i forskning innenfor eget fagfelt. Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag (FKSV) Flere av punktene FKSV sendte inn i høringen er ivaretatt enten gjennom vedtekter, retningslinjer i NSO eller de foreslåtte felles mandatene. AU har derfor innstilt på å ta med de to punktene som gikk direkte på det politiske arbeidet i det spesifiserte mandatet. En sterkere tilknytning mellom akademia og arbeidslivet er sentralt i NSOs politikk, og det er viktig for NSO at komiteene kan presentere gode ideer og tiltak for å arbeide for et bedre samarbeid. Det er også naturlig å involvere FKSV i arbeidet med stortingsmeldingen om humaniora, da disse fagfeltene i mange tilfeller overlapper, og har mange like trekk. I likhet med FKHF, ønsker vi at også FKSV skal arbeide med studentinvolvering i forskning det neste året. Faglig komite for juridiske fag (FKJ) I likhet med FKHF mener AU det er nyttig om FKJ det neste året arbeider med studentaktiv forskning. Videre ønsker AU å i større grad enn tidligere dra nytte av at medlemmene i FKJ med stor sannsynlighet har bedre forståelse av lovverk enn det andre tillitsvalgte kan forventes å ha. AU mener derfor det er hensiktsmessig at komiteen jobber med de to punktene i handlingsplanen som omhandler endringer i lovverk. Faglig komite for økonomiske og administrative fag (FKØA) AU har innstilt på at også FKØA skal arbeide med studentinvolvering i forskning. Videre mener vi det kan være relevant for FKØA og se på om resultatene etter forsøket med nasjonale deleksamener i regnskap bør få noen konsekvenser lokalt eller nasjonalt, som eventuelt kan fremmes i Universitets- og høgskolerådet og til institusjonene. AU mener også det er relevant at FKØA ser på samarbeid med arbeidslivet, og hvordan man kan utvikle ordninger for praksis innenfor disse fagene. Faglig komite for teknologi- og realfag (FKTR) Det er fortsatt utfordringer knyttet til likestilling i teknologi- og realfag, og AU mener dette er noe komiteen bør jobbe med det neste året, gjennom å utarbeide tiltak for å sikre en bredere rekruttering og bedre likestilling. Videre mener vi det er viktig at komiteen ser på hvordan man i ennå større grad kan knytte teknologifag og realfag tettere sammen, og utnytte dette samarbeidet. Mer praksis i flere fag er en viktig del av NSOs politikk, og AU mener det er viktig at de faglige komiteene er med på å jobbe frem de gode løsningene og tiltakene for å få dette til. Faglig komite for kunst- og designfag (FKKD) Som AU også har innstilt på i flere andre mandater, mener vi komiteen bør jobbe med studentaktiv forskning den neste perioden. I Universitets- og høgskolerådet (UHR) har det blitt utarbeidet et dokument om forskning og utvikling i kunst- og designutdanningene. SST /16 Mandat for de faglige og politiske komiteene side 5

60 AU mener det kan være nyttig også for NSO å få utarbeidet et dokument som ser dette fra et studentperspektiv, som tar for seg hva forskning- og utviklingsbasert utdanning er innenfor disse utdanningene. Dette kan igjen bidra til at NSOs politikk kan ta for seg et bredere perspektiv fremover. I tillegg mener AU det er viktig med et godt samarbeid mellom kunst- og designfagene og arbeidslivet. Vi ser på det som et poeng at dette samarbeidet ikke utelukkende skal være med de delene av arbeidslivet som er direkte tilknyttet dette fagområdet, men at det også bør gjelde andre deler av arbeidslivet. Dette for å synliggjøre både for studentene selv hvilke muligheter de har i arbeidslivet, og hvordan arbeidslivet generelt kan benytte den kompetansen disse studentene sitter på. Dette arbeidet er også relevant da UHR også den neste perioden skal se på kontakten mellom designutdanninger og arbeids- og næringsliv, med fokus på å skape forståelse for at design er en karrierevei INNSTILLING Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO for perioden 2016/2017 vedtas. SST /16 Mandat for de faglige og politiske komiteene side 6

61 59 SST /16 Mandat for de faglige og politiske komiteene vedlegg VEDLEGG 1: MANDAT FOR FAGLIGE OG POLITISKE KOMITEER 2016/2017 Mandatet for komiteer i Norsk studentorganisasjon (NSO) fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske komiteene det kommende året. Samarbeidsprosess komiteer og arbeidsutvalget Komiteene rapporterer og samarbeider jevnlig med arbeidsutvalget (AU) for å sikre at arbeidet som gjøres i løpet av perioden er i tråd med NSOs politikk, behov og handlingsplan. AU initierer oppgaver komiteene skal jobbe med, på eget initiativ og etter innspill fra komiteene. AU beslutter og involverer komiteenes representasjon på møter og samlinger i regi av NSO, når møtene finansieres av NSO og det som angår ekstern representasjon på møter, konferanser og lignende. Felles mandat for faglige og politiske komiteer De faglige og politiske komiteene skal: - Bistå AU i arbeidet med Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning - Delta i politikkutviklingen til NSO i samarbeid med AU. - Gi innspill til NSO om uttalelser eller høringssvar som angår deres politiske eller faglige område. - Bidra i arbeidet med å sikre studentrepresentanter i alle fagstrategiske enheter, profesjonsråd og fagråd i Universitets- og høyskolerådet (UHR). - Bistå AU i arbeidet med å sikre et bedre samspill mellom de ulike leddene i organisasjonen. - Bistå AU i arbeidet med å sikre gjennomslag for NSOs valgprioriteringer. Felles mandat for politiske komiteer De politiske komiteene skal: - Etablere digitale nettverk for alle tillitsvalgte i NSO og blant NSOs medlemmer som arbeider med fag og forskning, velferd og likestilling, læringsmiljø og internasjonalisering. - Bistå AU i ekstern representasjon. - Rapportere til sentralstyret (SST). Spesifisert mandat for politiske komiteer Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) skal: - I samarbeid med AU vurdere behovet for oppdatering av, og eventuelt oppdatere, politisk plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. - Bistå med revidering av NSOs politiske dokument om digitalisering. - Utarbeide forslag til modeller for hvordan utdanningskompetanse kan bli meritterende. Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) skal: - Bistå AU i arbeidet med å definere og etablere studenthelse som begrep. - Bistå AU i arbeidet med å finne måter å heve kompetansen til relevant helsepersonell knyttet til studenters helse. - Utarbeide praktisk informasjon om hvordan NSOs medlemmer og NSO nasjonalt kan sikre at deres organisasjoner og arrangementer er inkluderende og legger til rette for økt mangfold. 3 sider

62 Internasjonal komite (IK) skal: - Bistå AU med å vurdere behovet for oppdatering av, og eventuelt bistå med å oppdatere, Internasjonal plattform. - Utarbeide anbefalinger til AU knyttet til hvordan en stipendordning for studenter fra utviklingsland som ønsker å ta en hel grad i Norge kan utformes. - Bistå arbeidsutvalget i arbeidet med den globale studentstemmen. - Fullføre arbeidet med å lage en håndbok om god inkludering av internasjonale studenter med eksempler på god praksis hos institusjoner. Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) skal: - Bistå AU i arbeidet med å styrke lovverket rundt studenters læringsmiljø. - Kartlegge arbeidet og oppgavene til læringsmiljøutvalgene ved alle NSOs medlemmers institusjoner, samt hvordan sammensetningen av medlemmer i læringsmiljøutvalgene er og hvordan rapporteringen til styrene foregår. Kartleggingen skal resultere i en rapport som leveres til sentralstyrets siste møte før jul Utarbeide en håndbok om studenters læringsmiljø kan benyttes av NSOs medlemmer, der alle aspekter knyttet til læringsmiljø og mulige tiltak for å bedre læringsmiljøet lokalt presenteres. Felles mandat for faglige komiteer De faglige komiteene skal: - Utarbeide et notat om organisering og dimensjonering av eget fagfelt i Norge, og fagfeltets rolle i dagens utdanningslandskap. - Være representert i med minst en person i de tilhørende sektorovergripende nasjonale utvalgene i Universitets- og høyskolerådet (UHR). - Være ambassadører for NSOs politikk i de faglige utvalgene i UHR. - Ha jevnlig kontakt med de øvrige studentrepresentantene i UHR. - Ha kontakt med relevante fagorganisasjoner innenfor sitt fagfelt. - Rapportere til AU etter hver komitesamling. Spesifisert mandat for faglige komiteer Faglig komite for helse- og sosialfaglige utdanninger (FKHS) skal: - Følge opp arbeidet om bevissthet rundt skikkethetsvurdering med et mål om at studenter ikke skal veiledes ut av studiet fremfor å reise en skikkethetssak. - Utvikle et notat med forslag til hvordan å rekruttere underrepresenterte grupper til helseutdanningene. - Følge opp arbeidet med praksisprosjektet satt i gang av universitets- og høyskolerådet (UHR). Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (FKLU) skal: - Følge opp arbeidet om bevissthet rundt skikkethetsvurdering med et mål om at studenter ikke skal veiledes ut av studiet fremfor å reise en skikkethetssak. - Utvikle et notat med forslag til hvordan å rekruttere underrepresenterte grupper til lærerutdanningene. - Utarbeide en liste over fordeler og ulemper med å implementere femårig grunnskolelærerutdanning basert på NSOs politikk. Vedlegg 1 til sak SST /16: Mandat for faglige og politiske komiteer 2016/2017 side 2

63 Faglig komite for humanistiske fag (FKHF) skal: - Bistå AU i arbeidet knyttet til den kommende stortingsmeldingen om humaniora. - I samarbeid med relevante studentutvalg ved universiteter og høyskoler, utarbeide et notat om behovet for økt innslag av praksis i humanistiske fag, samt tiltak for å sikre dette. - Utarbeide et notat med tiltak og anbefalinger for å bidra til økt involvering av studenter i forskning innen humanistiske utdanninger. Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag (FKSV) skal: - Arbeide med et notat som presenterer tiltak for å knytte samfunnsvitenskapelige utdanninger tettere til arbeidslivet, og forslag til hvordan dette kan gjennomføres i praksis. - Bistå AU i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om humaniora. - Utarbeide et notat med tiltak og anbefalinger for å bidra til økt involvering av studenter i forskning innen samfunnsvitenskapelige utdanninger. Faglig komite for juridiske fag (FKJ) skal: - Utarbeide et notat med tiltak og anbefalinger for å bidra til økt involvering av studenter i forskning innen juridiske utdanninger. - Utarbeide forslag til endringer i lovverket som muliggjør at automatisk begrunnelse på eksamensoppgaver kan settes som en standers ved alle utdanningsinstitusjoner. - Bistå AU i arbeidet med å styrke lovverket rundt studentenes læringsmiljø. Faglig komite for økonomiske og administrative fag (FKØA) skal: - Utarbeide et notat med tiltak og anbefalinger for å bidra til økt involvering av studenter i forskning innen økonomiske og administrative utdanninger. - Følge opp resultatene etter forsøk med nasjonal deleksamen i regnskap våren 2016, og utvikle eventuelle tiltak som bør settes i gang nasjonalt og lokalt som konsekvens av dette. - Utarbeide en anbefaling for å styrke innslaget av praksis i økonomiske og administrative fag, og utvikle modeller for hvordan dette kan gjennomføres. Faglig komite for teknologi- og realfag (FKTR) skal: - Utarbeide en anbefaling til AU og hvordan man kan jobbe videre med å øke en bredere rekruttering og bedre likestilling i real- og teknologifagene. - Utarbeide tiltak for hvordan man å knytte de realfaglige og teknologiske utdanningene enda tettere sammen for å utnytte hverandres kunnskap. - Utarbeide en anbefaling for å styrke innslaget av praksis i teknologi- og realfag, og utvikle modeller for hvordan dette kan gjennomføres. Faglig komite for kunst- og designfag (FKKD) skal: - Utarbeide et notat med tiltak og anbefalinger for å bidra til økt involvering av studenter i forskning innen kunst- og designfaglige utdanninger. - Arbeide for å styrke samarbeidet og kontakten mellom kunst- og designfagene og arbeidslivet som helhet. - Utarbeide et notat om hva forsknings- og utviklingsbasert undervisning er innen kunst- og designfag som kan benyttes i videre utvikling av NSOs politikk på området. Vedlegg 1 til sak SST /16: Mandat for faglige og politiske komiteer 2016/2017 side 3

64 62 SST /16 Mandat for de faglige og politiske komiteene vedlegg VEDLEGG 2: HØRINGSBREVENE SENDT TIL KOMITEENE Det ble sendt ut to høringsbrev, ett til sittende komiteer, og ett til påtroppende medlemmer i de politiske komiteene. Disse er gjengitt under HØRINGSBREV TIL SITTENDE KOMITEER Landsmøtet er nå over, og det er på tide å fokusere på både valg av faglige komiteer og mandat for de politiske og faglige komiteene. På landsmøtet ble det vedtatt at mandatene for komiteene skal være vedtatt før 1. juli. Dette betyr at det er sentralstyret, på sitt siste møte i juni, som skal vedta nytt mandat for komiteene. I forbindelse med det ønsker vi å hente inn deres innspill til mandatene som skal utarbeides. Dette sendes til dere, både fordi de nye faglige komiteene ikke velges før mandatet må vedtas, og dels fordi dere har den beste innsikten på hva som skjer i sektoren fremover og hva det er hensiktsmessig at de som skal sitte i deres komite det neste året jobber med. Høringssvarene dere sender inn vil bli lagt ved sakspapiret og sendt til sentralstyret med innkallingen til neste møte. Under kommer det litt informasjon om hvordan mandatet har vært bygget opp i dag, som vi opplever har fungert godt. Mandatets oppbygning Mandatet har vært delt i tre deler: - Felles mandat for faglige og politiske komiteer - Felles mandat for politiske komiteer - Spesifisert mandat for de politiske komiteene - Felles mandat for faglige komiteer - Spesifisert mandat for de faglige komiteene Årets mandat kan dere se her. Det ligger også vedlagt. Handlingsplanen Landsmøtet har vedtatt en ny handlingsplan for organisasjonen. Denne ligger også vedlagt. Handlingsplanen legger føringer for hva NSO skal jobbe med den neste perioden. Handlingsplanen er hele organisasjonens dokument, noe som også betyr at hele organisasjonen skal jobbe for å gjennomført punktene i handlingsplanen. Det vil derfor blir lagt vekt på at komiteenes mandat så langt det lar seg gjøre henger sammen med punktene i handlingsplanen. Vi ønsker derfor at dere skal se gjennom handlingsplanen, og gi beskjed om hvordan deres komite kan bidra til å oppfylle de målene landsmøtet har satt for den kommende perioden. Innspill til mandat Med bakgrunn i dette ønsker vi å be dere om å sende inn deres innspill til neste års mandat. Innspillene kan gjerne baseres på handlingsplanen, men også på deres kjennskap til hva som rører seg og kommer til å skje innenfor deres fagområde det neste året. Vi ønsker også innspill på hva som burde inngå i de felles mandatene. Vi ser for oss at det ikke bør være mer enn to-tre punkter i de spesifiserte mandatene, men dette avhenger så klart av arbeidsmengden som følger 3 sider

65 med de ulike punktene. Her kan dere også gjerne komme med innspill på hva dere anser som en passende mengde punkter og arbeidsmengde for deres komite det neste året. Frist for å sende innspill settes til 9. mai. Innspill kan sendes til Hvis dere har spørsmål relatert til høringen kan dere ta kontakt med meg på Har dere spørsmål angående de spesifikke fagområdene kan dere ta kontakt med den i AU som har ansvar for dette fagområdet: - Synne Grønvold, Læringsmiljø: nestleder@student.no - Tine Borg, fagpolitisk ansvarlig: tine@student.no - Susann Strømsvåg, fagpolitisk ansvarlig: susann@student.no - Helge Schwitters, internasjonalt ansvarlig: Helge@student.no - Jørgen Ringen Andersen, velferds- og likestillingsansvarlig: velferd@student.no HØRINGSBREV TIL PÅTROPPENDE MEDLEMMER I POLITISKE KOMITEER Gratulerer så mye med en plass i en politisk komite! Nå er det tid for å utarbeide deres mandat for det neste året, det vil si en beskrivelse av hva dere skal jobbe med i perioden som kommer. På landsmøtet ble det vedtatt at mandatene for komiteene skal være vedtatt før 1. juli. Dette betyr at det er sentralstyret, på sitt siste møte i juni, som skal vedta nytt mandat for komiteene. I forbindelse med det ønsker vi å hente inn deres innspill til mandatene som skal utarbeides. Dette er altså en god mulighet for å kunne påvirke hva dere skal jobbe med fremover. Høringssvarene dere sender inn vil bli lagt ved sakspapiret og sendt til sentralstyret med innkallingen til neste møte. Under kommer det litt informasjon om hvordan mandatet har vært bygget opp i dag, som vi opplever har fungert godt. Mandatets oppbygning Mandatet har vært delt i tre deler: - Felles mandat for faglige og politiske komiteer - Felles mandat for politiske komiteer - Spesifisert mandat for de politiske komiteene Årets mandat kan dere se her. Det ligger også vedlagt. Handlingsplanen Landsmøtet har vedtatt en ny handlingsplan for organisasjonen. Denne ligger også vedlagt. Handlingsplanen legger føringer for hva NSO skal jobbe med den neste perioden. Handlingsplanen er hele organisasjonens dokument, noe som også betyr at hele organisasjonen skal jobbe for å gjennomført punktene i handlingsplanen. Det vil derfor blir lagt vekt på at komiteenes mandat så langt det lar seg gjøre henger sammen med punktene i handlingsplanen. Vi ønsker derfor at dere skal se gjennom handlingsplanen, og gi innspill på hvordan deres komite kan bidra til å oppfylle de målene landsmøtet har satt for den kommende perioden. Innspill til mandat Vedlegg 2 til sak SST /16: Høringsbrevene sendt til komiteene side 2

66 Med bakgrunn i dette ønsker vi å be dere om å sende inn deres innspill til mandatene. Innspillene kan gjerne baseres på handlingsplanen, men også på deres kjennskap til hva som rører seg og kommer til å skje innenfor deres fagområde det neste året. Vi ønsker også innspill på hva som burde inngå i de felles mandatene. Vi ser for oss at det ikke bør være mer enn to-tre punkter i de spesifiserte mandatene, men dette avhenger så klart av arbeidsmengden som følger med de ulike punktene. Her kan dere også gjerne komme med innspill på hva dere anser som en passende mengde punkter og arbeidsmengde for dere det kommende året. Frist for å sende innspill settes til 9. mai. Innspill kan sendes til susann@student.no. Supert om lederne av komiteene tar ansvar for å snakke med sin komite, og sende inn et felles innspill fra komiteen. Hvis dere har spørsmål relatert til høringen kan dere ta kontakt med meg på susann@student.no. Har dere spørsmål angående de spesifikke fagområdene kan dere ta kontakt med den i AU som har ansvar for dette fagområdet: - Synne Grønvold, Læringsmiljø: nestleder@student.no - Tine Borg, fagpolitisk ansvarlig: tine@student.no - Susann Strømsvåg, fagpolitisk ansvarlig: susann@student.no - Helge Schwitters, internasjonalt ansvarlig: Helge@student.no - Jørgen Ringen Andersen, velferds- og likestillingsansvarlig: velferd@student.no Vedlegg 2 til sak SST /16: Høringsbrevene sendt til komiteene side 3

67 65 SST /16 Mandat for de faglige og politiske komiteene vedlegg 3 1 VEDLEGG 3: HØRINGSSVAR FRA FAGLIGE OG POLITISKE KOMITEER HØRINGSVAR FRA POLITISKE KOMITEER Under har vi samlet inn de høringssvarene som har kommet fra sittende eller påtroppende politiske komiteer. Noen av svarene er sendt inn på vegne av hele komiteer, noen på vegne av enkeltpersoner. Det kommer frem fra høringssvarene hvem som har sendt inn disse. Fag- og forskningspolitisk komite Hei! Sender med dette påtroppende FFPKs innspill til mandat året 2016/ Revidere politisk plattform om Organisering og Dimensjonering av Høyere Utdanning - Revidere politisk dokument om digitalisering - Bistå AU i arbeidet med Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning Beste hilsen fra Kaja De Ru Velferds- og likestillingspolitisk komite Innspill til mandat for Velferds- og likestillingskomite 2016/17 Vi i påtroppende VLPK har utarbeidet et innspill til hva vi mener burde jobbes med det kommende året. Det er basert på egne interesser, men også med tanke på handlingsplanen og resolusjoner som ble vedtatt på landsmøte. VLPK bør være et kompetanseorgan hva gjelder arbeidet med begrepet studenthelse. VLPK i fjor hadde kontakt med samskipnadsstyrene, og vi ser for oss at vi kan fortsette den kontakten i dette arbeidet. - Arbeide for utarbeidelsen av begrepet studenthelse. Vi vil forslå at vi retter fokuset mot studenthelsen og å se på en finansieringsordning for psykisk helse til samskipnadene (finansiering av spesialhelsetjensten). Der tror vi at vi kan bidra med veldig mye og det er et ganske aktuelt tema politisk. - Komme med en anbefaling til AU om hvordan en statlig tilskuddsordning kan sikre studentene et velfungerende psykisk helsetilbud. Hva gjelder læringsmiljø tror vi kanskje det er naturlig at læringsmiljøpolitisk komité fortsetter det arbeidet VLPK startet i inneværende periode. Internasjonal komite Fra Internasjonal komite Internasjonal Komite har valgt å sende inn alle innspill til mandatet som ble foreslått av komiteens medlemmer. Som følge av kort tid og eksamensperiode for komiteens leder har vi ikke gjennomført noen votering eller alt for dyptgående diskusjon men vedtatt å sende inn alle forslag som ble fremmet av komiteens medlemmer. Listen som følger er dermed ikke satt i prioritert rekkefølge. Listen er heller ikke ment som et helhetlig forslag da dette nok ville innebære mer arbeid enn komiteen har kapasitet til dersom hvert punkt skal gjennomføres med et tilfredsstillende resultat. 3 sider

68 Komme med innspill til kvalitetsmeldingen om høyere utdanning på saker som omhandler internasjonalisering - Bistå arbeidsutvalget med gjennomføringen av punktet i handlingsplanen som lyder: Arbeide for bedre mottak av internasjonale studenter i Norge, slik at de blir en del av det akademiske fellesskapet. - Bistå AU i arbeidet med å utforme revidert Internasjonal plattform (på dette punktet har komiteen delte meninger for om komiteen bør komme med et helhetlig utkast eller enkeltforslag) - Bistå AU i å finne gode eksempler på bruk av Opt-out utveksling - Arbeide for at det skal finnes gode stipendordninger for at studenter fra utviklingsland skal kunne ta en hel grad i Norge. - Bistå AU med eventuell oppfølging av vedtak eller etterarbeid fra BM. - Eventuell ferdigstilling av ikke fullførte oppgaver fra forrige komites mandat. Læringsmiljøpolitisk komite Det er to ting som slår meg først. - Det første tar utgangspunkt i kapittelet om læringsmiljø i handlingsplanen, som i stor grad dreier seg om en styrking av læringsmiljø i lovverket. Spørsmålet blir hvordan vi som politisk komité skal jobbe for dette, og om vi innehar den kompetansen som muliggjør dette arbeidet. - Det andre vil være å utarbeide et politisk dokument om læringsmiljø, enten helhetlig om læringsmiljø eller om enten psykososialt, fysisk, eller digitalt læringsmiljø. Et annet, mer generelt spørsmål er om vi skal jobbe oppover mot SSt, AU og/eller LM, eller om vi skal jobbe mot medlemsorganisasjonene/institusjonene. Altså skal vi lage noe som kan brukes sentralt(f.eks politiske dokumenter), eller skal vi produsere noe som kan brukes av medlemsinstitusjonene lokalt(f.eks 'best practices'). LMPK har en geografisk spredning som burde kunne muliggjøre at vi kan jobbe med enten av disse forslagene. Formålet burde uansett være å gjøre noe som kommer flest mulig studenter mest mulig til nytte, men dette er en diskusjon jeg overlater til SSt. Jeg tror uansett det kan være klokt å ta utgangspunkt i tanken om hvorfor LMPK ble opprettet siden man fremdeles husker hvorfor (håper jeg). En fjerde tanke som faller meg inn er forholdet vårt med FFPK hvor vi har overlappende interesser. Jeg håper at man enten legger til rette i mandatene for enten: tydelig skille mellom komiteene, eller et klart budskap om hvor vi skal samarbeide om. En femte tanke, om felles mandat for politiske komiteer, som er nokså ambisiøs kan være å opprette nettverk for hel- og deltidstillitsvalgte studenter innfor de forskjellige områdene, fag- og forskning, velferd, internasjonalt, og læringsmiljø. Lederene har allerede ledersamlingene, men kan det ha noe for seg å ha egne nettverk for de andre rollene. Dette bør holdes rent digitalt for å holde kostnadene nede (og ikke pisse off hippiene). Videre spørsmål er om hvem som skal ha ansvar for å opprettholde kontakten i disse nettverkene og om det i det hele tatt er ønskelig hos institusjonene. Da jeg var på heltid i 2014 prøvde jeg å holde kontakten med mine kollegaer ved UiO-UiB-UiT, uten at dette ble mer enn noen eposter i starten av hvert semester og en prat i ny og ne. Mvh, Knut Figenschou Vedlegg 3 til sak SST /16: Høringssvar fra faglige og politiske komiteer side 2

69 HØRINGSSVAR FRA FAGLIGE KOMITEER Under er de høringssvarene som har kommet inn fra de faglige komiteene gjengitt. Alle høringssvar er, naturlig nok, sendt inn av sittende komiteer. Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Hei. Her er FKLU sitt innspill til mandat for FKLU 16-17: - Følge opp tidligere arbeid rettet mot økt bevissthet om skikkethetvurdering i lærerutdanninger spesielt, og utdanninger som omfattes av skikkethetsvurdering generelt. - Jobbe for at institusjoner ikke benytter veiledning ut av studiet fremfor skikkethetsvurdering. - Jobbe for en kampanje, eller lignende, for kjønnsbalanse i lærerutdanningene rettet mot de det nødvendigvis må rettes mot - gutta i grunnskolen - Følge opp utviklingen og implementeringen av 5-årig lærerutdanning - Jobbe tett på andre studentorganisasjoner som jobber med lærerutdanning. Mvh Morten Telle Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komité for samfunnsvitenskapelige fag kommer med dette med noen innspill til mandatet til samme komité 2016/ Jobbe for å synliggjøre komitéen innad i organisasjonen. Være tilstede på interne - arrangementer. Dette spesielt med tanke på rekruttering. - Ha minst ett medlem også i UHR. - Komme med innspill til eget mandat. - Kartlegge og følge med på utviklingen og resultat av stortingsmelding om Humaniora, i - samarbeid med FKHF. - Jobbe videre med å finne løsninger på hvordan de samfunnsvitenskapelige utdanningene kan knyttes tettere til arbeidslivet. Generelle kommentarer: - Jobbe opp mot eksterne prosjekter, rapporter osv har virket positivt - Administrative oppgaver oppleves som demotiverende for komitémedlemmene. Her sikter vi til arbeidet med å kartlegge fordeling av kjønn i de samfunnsvitenskapelige fagmiljøene. - Flere av de overordnede punktene i mandatet for sittende komité bør videreføres. - Størrelsen på årets mandat har vært passelig. Komitéen har jobbet med et til to punkter per møte. FKSV takker for muligheten til å komme med innspill og ønsker Arbeidsutvalget og Sentralstyret lykke til med arbeidet. Mvh. FKSV v/ Magnus Nygaard, Kent Rosenby, Simen Strømme og Christine Alveberg. Vedlegg 3 til sak SST /16: Høringssvar fra faglige og politiske komiteer side 3

70 Sentralstyret Sakspapir 68 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Revidering av retningslinjer for fond i NSO Vedlegg til saken: 1. Dagens retningslinjer for fond i NSO 2. Endringsforslag til retningslinjene 3. Forslag til nye retningslinjer 4. Fondsdisponeringer i NSO 2015/ REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR FOND I NSO 7 8 FORMÅL Revidere retningslinjene for fond i Norsk studentorganisasjon (NSO) SAKSPRESENTASJON NSO har 7 fond i tillegg til Frifond. Disse er: 1. Fond for utredninger 2. Fond for kampanjer og aksjoner 3. Fond for seminarer og konferanser 4. Fond for internasjonale erfaringsmidler 5. Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 6. Fond for alumni og historieprosjekt 7. Fond for arrangering av BM i ESU Slik retningslinjene foreligger i dag er det svært åpne, og for å standardisere fondstildelinger i større grad, ser arbeidsutvalget det som nødvendig å revidere retningslinjene for fond i NSO. Retningslinjene for Frifond ble revidert på sentralstyremøte 1. Retningslinjene skiller ikke på fondene med unntak av retningslinjenes kapittel 6 som omhandler formålet til hvert enkelt fond VURDERING Søknadsberettigede I gjeldende retningslinjer står det at andre samarbeidspartnere kan være søknadsberettigede til NSOs interne fond. Det er ikke presisert hvem andre samarbeidspartnere dette gjelder, og AU ønsker å presisere dette (forslag 1). AU anser det som merkelig om samarbeidsorganisasjoner som er en underorganisasjon av en moder- og interesseorganisasjon skal søke midler fra NSO som en uavhengig interesseorganisasjon. AU ønsker derfor å presisere at andre samarbeidspartnere skal gjelde de studentorganisasjonene som er hjemlet i vedtektene SST /16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO 3 sider

71 Matsatser, søknadssum og politikk I dag er det vanskelig å gi en fast og rettferdig sum for å dekke diettkostnader, da det ikke er presisert noe sted at søknadene skal følge NSOs økonomireglement. AU har derfor foreslått å spesifisere i retningslinjene at kostnader for mat skal som en hovedregel tildeles etter NSOs satser. Dette skal sikre at samtlige søknader får en mer lik og rettferdig sum tildelt til å dekke matkostnadene, i tillegg til at det samsvarer med NSOs interne arrangementer og retningslinjer. Det er ikke foreslått at søknaden skal følge NSOs økonomireglement, da det eksempelvis er vanskelig for NSO sentralt å påse at deltakere ikke har mer enn 25 % fravær på arrangementet. I UH-loven står det at institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Det kan defineres ulikt om dette betyr å fullfinansiere studentdemokratiets drift eller ikke. For å gi institusjonene en pil i riktig retning, og for å oppfordre studentdemokratiene til å søke midler fra institusjonen, foreslår AU å legge til et punkt som sier at midler fra NSOs fond som hovedregel ikke skal dekke hele arrangementet. Det er ønsket fra AU sin side å tillegge som hovedregel, da det er stor forskjell på ulike studentdemokratiers størrelse på driftsmidler. I tillegg skal det sikre at enkeltsøknader ikke spiser opp store mengder av de enkelte fondene ved at NSOs midler skal dekke hele formålet, da det har forekommet ved flere anledninger det siste året at søknader søker NSOs fond for å dekke hele arrangementets beløp. Fondene skal bidra til aktivitet og muligheter for NSOs medlemmer og andre søknadsberettigede. Arrangementer og aktivitet lokalt går som regel NSO til gode, og for å kvalitetssikre at midlene fra NSO går til de rette formålene, ønsker AU å legge til at søknadene som innvilges skal tilfredsstille NSOs formål og politikk. Forskuddsbetaling I kapittel 4.2 i gjeldende retningslinjer står det at midler som hovedregel utbetales etterskuddsvis, men at søkere kan søke arbeidsutvalget om forskuddsbetaling. Det har forekommet ved flere anledninger at søkere har spurt om å få midlene forskuddsbetalt i ettertid av at søknaden har vært behandlet av AU. For å sikre at NSO sentralt til enhver tid har oversikt over fondenes størrelse og søknader som blir og er blitt behandlet, foreslår AU å legge til en setning som sier at søknad om forskuddsbetaling skal foregå samtidig som selve søknaden, og dermed ikke etterskuddsvis. Søknader i tråd med NSOs formål I gjeldende retningslinjer er det definert på ulike måter hva fondene skal tilfredsstille i forhold til NSOs politikk. I forslag 8 og 9 foreslår AU å gjøre definisjonen til den samme, og dermed si at søknadene skal tilfredsstille NSOs formål som er hjemlet i vedtektene. Dette begrunnes i at det er vanskelig å definere hva som ligger til grunn for NSOs politiske målsetninger. Arrangementer som ikke dekkes NSO får ofte søknader som har samme formål som NSOs interne arrangementer. Dette kan eksempelvis være felles formøter i forkant av landsmøtet, eller felles overlapping mellom en rekke studentdemokratier. For å sikre at midlene som deles ut gjennom fond skal sikre muligheter og aktivitet hos de søknadsberettigede, ønsker AU å legge til et punkt som sier at det ikke bevilges midler til arrangementer som har samme formål som NSOs egne arrangementer (forslag 10). Lokale samarbeidstiltak og regionale konferanser I dagens står det at det kan søkes om kroner i tillegg til kroner per medlemslag ved samarbeidstiltak. AU har foreslått å stryke dette punktet, da kan virke uheldig og hemmende for aktiviteten hos medlemmene hvis det settes et tak for søknadsbeløp. SST /16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO side 2

72 I dagens står det at det kan søkes om et generelt deltakertilskudd på kroner per person. AU ønsker å ta vekk dette punktet, da det kan være uheldig å sette et tak på hvor mye som dekkes per person, ettersom Norges geografi og andre rammefaktorer kan gjøre ulikhetene store på kostprisen per person. Ved å ikke ha et fast tak per deltaker, har alle mulighet til å søke om de midlene som trengs for å dekke kostnadene. Forslag som samsvares med Frifond-retningslinjene Retningslinjer for Frifond og retningslinjer for NSOs egne fond er i dag ulike på flere punkter. For å gjøre det enklere for alle søknadsberettigede og for NSO sentralt, ønsker AU å gjøre retningslinjene for NSOs fond tilnærmet like retningslinjene for Frifond der dette er mulig. Dette gjelder blant annet tidsfrister for innlevering av søknader og rapporter. Forslagene dette gjelder er forslag 2, 3, 5 og 7. Annet Det er ikke foreslått å sette et økonomisk tak for hver enkelt deltaker på et arrangement slik det ble diskutert på SST5, da arbeidsutvalget ser at dette kan skape ulikheter i organisasjonen grunnet geografi. Eksempelvis vil et arrangement som skal samle hele studentparlamentet ved UiT være mer kostbart enn et tilsvarende arrangement ved UiO, UiA eller HiB. I den anledning ser arbeidsutvalget det uheldig at det skal fastsettes et tak for alle søkere INNSTILLING Retningslinjer for fond i NSO revideres. SST /16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO side 3

73 71 SST /16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO vedlegg VEDLEGG 1: RETNINGSLINJER FOR FOND I NSO 1 NSOs fond Disse retningslinjene regulerer bruken av NSOs fond. NSO har 7 fond, disse er: 1. Fond for utredninger 2. Fond for kampanjer og aksjoner 3. Fond for seminarer og konferanser 4. Fond for internasjonale erfaringsmidler 5. Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 6. Fond for alumni og historieprosjekt 7. Fond for arrangering av BM i ESU Frifondsmidler har egne retningslinjer. 2 Myndighet 2.1 Landsmøtet behandler årlig fondsdisponeringer. Ubrukte midler overføres neste år. 2.2 Summer opp til kroner pr aktivitet kan vedtas brukt av arbeidsutvalget i NSO. 2.3 Summer over kroner pr aktivitet kan vedtas brukt av sentralstyret i NSO. 2.4 Retningslinjene er vedlegg til NSOs økonomireglement, og revideres av sentralstyret. 3 Søknadsbehandling 3.1 Det er arbeidsutvalget/sentralstyret som forvalter fondene. Andre søknadsberettigede er: NSOs medlemslag. NSOs komiteer. Andre studentdemokratiske organer tilknyttet NSOs medlemslag Andre samarbeidspartnere kan også være søknadsberettigede. Enkeltpersoner kan være søknadsberettigede til fond for utredninger. 3.2 Søknader behandles innen tre uker etter søknadsfristen den 1. hver måned. Søknader som ikke er NSO i hende innen denne fristen risikerer å først bli behandlet etter den 1. i etterfølgende måned. 3.3 Søknad skal være arbeidsutvalget i hende før prosjektstart. 3.4 Søknader må inneholde opplysninger for prosjektets formål, en prosjektbeskrivelse, fremdriftsplan, hvor mye det søkes om, budsjett, navn på hovedarrangør og eventuell medarrangør, samt en kontaktperson. 3 sider

74 Om prosjektet er å regne som en del av ordinær drift for søkerorganisasjonen, må søker kunne dokumentere at prosjektet ikke kan motta ekstra støtte fra utdanningsinstitusjonen og ikke har midler til i sitt ordinære driftsbudsjett til å kunne gjennomføre prosjektet. 3.6 Svar om eventuelt tilskudd under kr skal foreligge søker innen tre 3 uker at NSO har mottatt fullstendig søknad. 3.7 Svar om tilskudd eller avslag på søknader under kr legges frem for sentralstyret til orientering. Søknader over kr må være arbeidsutvalget i hende senest fire 4 uker før sentralstyremøtet. 4 Rapportering og utbetaling 4.1 Aktivitetsrapport, regnskap og kopi av bilag skal foreligge arbeidsutvalget i skriftlig form senest to 2 måneder etter at tiltaket er avsluttet. 4.2 Midler utbetales som hovedregel etterskuddsvis. Søkere kan spesielt søke arbeidsutvalget om forskuddsutbetaling. 4.3 Ved et eventuelt overskudd vil støttebeløpet fra NSO reduseres tilsvarende. Dersom søknadssummen er forhåndsutbetalt, må søker tilbakebetale overskuddet til NSO. 5 Klageadgang 5.1 Dersom søker er uenig i arbeidsutvalgets behandling av søknad, kan søker klage på avgjørelsen. Skriftlig klage sendes til arbeidsutvalget senest tre -3- uker etter svar er mottatt. Klagen må inneholde en begrunnelse. 5.2 Dersom arbeidsutvalget avviser en klage, kan søker opprettholde sin klage. Klagen sendes da videre til sentralstyret for behandling. Vedtak i sentralstyret er endelig. 6 Formål De ulike fondene har følgende formål: 6.1 Fond for utredninger Utredningsfondets formål er å gjennomføre utredninger eller undersøkelser som kan bidra til å realisere organisasjonens formål. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, analyser, forskningsrapporter, spørreundersøkelser og masteroppgaver innenfor temaer organisasjonen har behov for mer kunnskap for å utvikle politikk eller legge grunnlaget for å sette politiske saker på dagsorden. Det forutsettes at NSO får tilgang til det ferdige produktet. 6.2 Fond for kampanjer og aksjoner Fondets formål er å gjennomføre kampanjer eller aksjoner som kan bidra til å realisere organisasjonens formål. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, demonstrasjoner, markeringer, stands, informasjonsmateriell osv. på temaer eller områder i tråd med NSOs politiske målsetninger. Vedlegg 1 til sak SST /16: RETNINGSLINJER FOR FOND I NSO side 2

75 Fond for seminarer og konferanser Midlene kan brukes til å arrangere en ekstra møteplass, gjøre økonomiske utjevninger for deltakerne, eller arrangere konferanser eller lignende for å rette oppmerksomhet mot relevante studentpolitiske saker. 6.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler Fondets formål er å gjennomføre internasjonale prosjekter som kan bidra til å realisere organisasjonens formål. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, kompetansehevende reiser, markeringer, informasjonsmateriell, deltakelse eller arrangering av internasjonale seminarer osv. 6.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid Tiltak det kan søkes om midler til er alle lokale initiativ som stimulerer til økt aktivitet i og mellom medlemslaga, spesifisert gjennom arrangementstypene lokale samarbeidstiltak, og regionale konferanser. Tiltak skal være av studentpolitisk art eller fremme studentpolitikk Lokale samarbeidstiltak a) Lokale samarbeidstiltak må inneholde samarbeid mellom minst to medlemslag, og det må tydelig fremkomme av søknaden hvem som er hovedarrangør og kontaktperson. b) For lokale samarbeidstiltak kan det søkes om maksimalt kr kr + kr per medlemslag utover to hovedarrangører Regionale konferanser a) Regionmøter eller andre regionale konferanser kan arrangeres av ett medlemslag alene, eller i samarbeid med andre medlemslag. Det forutsettes deltakelse fra andre medlemslag enn arrangøren hvis konferansen arrangeres av ett medlemslag. Denne deltakelsen må dokumenteres i ettertid. b) For regionale konferanser kan det søkes om et generelt deltagertilskudd, oppad begrenset til en snittpris på kr per deltager. 6.6 Fond for alumni og historieprosjekt Fondets formål er å bygge opp en god alumniordning for NSO samt å sikre studentbevegelsens historie. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, alumniprosjekter, jubileumsarrangement, historiebok/samling. 6.7 Fond for arrangering av BM i ESU Fondets formål er å sette av midler til å kunne arrangere Board Meeting (BM) i ESU. BM er et arrangement på størrelse med et landsmøte, med deltakere fra hele Europa, og det vil koste både i arbeidskraft og utgifter. Vedlegg 1 til sak SST /16: RETNINGSLINJER FOR FOND I NSO side 3

76 74 SST /16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO vedlegg VEDLEGG 2: ENDRINGSFORSLAG TIL RETNINGSLINJENE Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 1 Nei 24 AU AU Opprinnelig tekst Andre samarbeidspartnere kan også være søknadsberettigede. Endring Spesifisere hvem andre søknadsberettigede er. Eventuell ny tekst Studentorganisasjoner som er hjemlet i vedtektene er også søknadsberettigede. Begrunnelse Vedtatt / Avvist 3 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 2 Nei AU AU Opprinnelig tekst 3.2 Søknader behandles innen tre uker etter søknadsfristen den 1. hver måned. Søknader som ikke er NSO i hende innen denne fristen risikerer å først bli behandlet etter den 1. i etterfølgende måned. 3.3 Søknad skal være arbeidsutvalget i hende før prosjektstart. Endring Gjør retningslinjene tilsvarende retningslinjene for frifond. Eventuell ny tekst 3.2 Søknader behandles fortløpende av arbeidsutvalget. Søknad skal som hovedregel være arbeidsutvalget i hende minimum to -2- uker før prosjektstart. Begrunnelse 6 sider

77 75 Vedtatt / Avvist 4 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 3 Nei AU AU Opprinnelig tekst 3.5 Om prosjektet er å regne som en del av ordinær drift for søkerorganisasjonen, må søker kunne dokumentere at prosjektet ikke kan motta ekstra støtte fra utdanningsinstitusjonen og ikke har midler til i sitt ordinære driftsbudsjett til å kunne gjennomføre prosjektet. Endring Gjør retningslinjene tilsvarende retningslinjene for frifond. Eventuell ny tekst 3.4 Det kan ikke søkes om midler til medlemslagets ordinære drift. Med ordinær drift menes utgifter til kontorer og rekvisita, lønn og andre tiltak som går på et normalbudsjett, eller tiltak utdanningsinstitusjonen etter lov skal dekke. Kursing av tillitsvalgte regnes ikke som ordinær drift. Begrunnelse Vedtatt / Avvist 5 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 4 Nei 36 AU AU Opprinnelig tekst - Tillegg Legge til konkretiseringer om matsatser, søknadssum og politikk. Eventuell ny tekst Diettutgifter tildeles som hovedregel etter NSOs satser. Midler fra NSOs fond skal som hovedregel ikke dekke hele tiltaket. Søknader må tilfredsstille NSOs formål og politikk. Vedlegg 2 til sak SST /16: Endringsforslag til retningslinjene side 2

78 76 Begrunnelse Vedtatt / Avvist 6 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 5 Nei AU AU Opprinnelig tekst 4.1 Aktivitetsrapport, regnskap og kopi av bilag skal foreligge arbeidsutvalget i skriftlig form senest to 2 måneder etter at tiltaket er avsluttet. Endring Gjør retningslinjene tilsvarende retningslinjene for frifond. Eventuell ny tekst 4.1 Aktivitetsrapport, regnskap og kopi av bilag, samt bilde fra gjennomføringen skal foreligge arbeidsutvalget i skriftlig form senest en -1- måned etter at tiltaket er avsluttet. Begrunnelse Vedtatt / Avvist 7 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 6 Nei 45 AU AU Opprinnelig tekst - Tillegg Konkretisere når søknad om forskuddsbetaling skal skje. Eventuell ny tekst Søknad om forskuddsbetaling skal skje samtidig som selve søknaden og ikke etterskuddsvis. Begrunnelse Vedlegg 2 til sak SST /16: Endringsforslag til retningslinjene side 3

79 77 Vedtatt / Avvist 8 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 7 Nei AU AU Opprinnelig tekst 5.1 Dersom søker er uenig i arbeidsutvalgets behandling av søknad, kan søker klage på avgjørelsen. Skriftlig klage sendes til arbeidsutvalget senest tre -3- uker etter svar er mottatt. Klagen må inneholde en begrunnelse. Endring Gjør retningslinjene tilsvarende retningslinjene for frifond. Eventuell ny tekst 5.1 Dersom søker er uenig i arbeidsutvalgets behandling av søknad, kan søker klage på avgjørelsen. Skriftlig klage sendes til arbeidsutvalget senest to -2- uker etter svar er mottatt. Klagen må inneholde en begrunnelse. Begrunnelse Vedtatt / Avvist 9 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 8 Nei AU AU Opprinnelig tekst Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, demonstrasjoner, markeringer, stands, informasjonsmateriell osv. på temaer eller områder i tråd med NSOs politiske målsetninger. Endring Endre fra politiske målsetninger til formål. Eventuell ny tekst Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, demonstrasjoner, markeringer, stands, informasjonsmateriell osv. på temaer eller områder i tråd med NSOs formål. Begrunnelse Vedlegg 2 til sak SST /16: Endringsforslag til retningslinjene side 4

80 78 Vedtatt / Avvist 10 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 9 Nei 71 AU AU Opprinnelig tekst - Tillegg Legge til at det skal være i tråd med NSOs formål. Eventuell ny tekst som er i tråd med NSOs formål. Begrunnelse Vedtatt / Avvist 11 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 10 Nei 81 AU AU Opprinnelig tekst - Tillegg Arrangementer som ivaretas av NSO dekkes ikke. Eventuell ny tekst Det bevilges ikke midler til arrangementer som har samme formål som arrangementer arrangert av sentralleddet i NSO. Begrunnelse Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak SST /16: Endringsforslag til retningslinjene side 5

81 79 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 11 Nei AU AU Opprinnelig tekst For lokale samarbeidstiltak kan det søkes om maksimalt kr kr + kr per medlemslag utover to hovedarrangører. Strykning Stryke setningen Eventuell ny tekst - Begrunnelse Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 12 Nei AU AU Opprinnelig tekst For regionale konferanser kan det søkes om et generelt deltagertilskudd, oppad begrenset til en snittpris på kr per deltager. Strykning Stryke setningen Eventuell ny tekst - Begrunnelse Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak SST /16: Endringsforslag til retningslinjene side 6

82 80 SST /16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO vedlegg VEDLEGG 3: FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER 1 NSOs fond Disse retningslinjene regulerer bruken av NSOs fond. NSO har 7 fond, disse er: 1. Fond for utredninger 2. Fond for kampanjer og aksjoner 3. Fond for seminarer og konferanser 4. Fond for internasjonale erfaringsmidler 5. Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 6. Fond for alumni og historieprosjekt 7. Fond for arrangering av BM i ESU Frifondsmidler har egne retningslinjer. 2 Myndighet 2.1 Landsmøtet behandler årlig fondsdisponeringer. Ubrukte midler overføres neste år. 2.2 Summer opp til kroner pr aktivitet kan vedtas brukt av arbeidsutvalget i NSO. 2.3 Summer over kroner pr aktivitet kan vedtas brukt av sentralstyret i NSO. 2.4 Retningslinjene er vedlegg til NSOs økonomireglement, og revideres av sentralstyret. 3 Søknadsbehandling 3.1 Det er arbeidsutvalget/sentralstyret som forvalter fondene. Andre søknadsberettigede er: NSOs medlemslag. NSOs komiteer. Andre studentdemokratiske organer tilknyttet NSOs medlemslag Studentorganisasjoner som er hjemlet i vedtektene er også søknadsberettigede. Enkeltpersoner kan være søknadsberettigede til fond for utredninger. 3.2 Søknader behandles fortløpende av arbeidsutvalget. Søknad skal som hovedregel være arbeidsutvalget i hende minimum to -2- uker før prosjektstart. 3.3 Søknader må inneholde opplysninger for prosjektets formål, en prosjektbeskrivelse, fremdriftsplan, hvor mye det søkes om, budsjett, navn på hovedarrangør og eventuell medarrangør, samt en kontaktperson. 3.4 Det kan ikke søkes om midler til medlemslagets ordinære drift. Med ordinær drift menes utgifter til kontorer og rekvisita, lønn og andre tiltak som går på et normalbudsjett, eller tiltak utdanningsinstitusjonen etter lov skal dekke. Kursing av tillitsvalgte regnes ikke som ordinær drift. Diettutgifter tildeles etter NSOs satser. 3 sider

83 Midler fra NSOs fond skal som hovedregel ikke dekke hele tiltaket. Søknader må tilfredsstille NSOs formål og politikk. 3.5 Svar om eventuelt tilskudd under kr skal foreligge søker innen tre 3 uker at NSO har mottatt fullstendig søknad. 3.6 Svar om tilskudd eller avslag på søknader under kr legges frem for sentralstyret til orientering. Søknader over kr må være arbeidsutvalget i hende senest fire 4 uker før sentralstyremøtet. 4 Rapportering og utbetaling 4.1 Aktivitetsrapport, regnskap og kopi av bilag, samt bilde fra gjennomføringen skal foreligge arbeidsutvalget i skriftlig form senest en -1- måned etter at tiltaket er avsluttet. 4.2 Midler utbetales som hovedregel etterskuddsvis. Søkere kan spesielt søke arbeidsutvalget om forskuddsutbetaling. Søknad om forskuddsbetaling skal skje samtidig som selve søknaden og ikke etterskuddsvis. 4.3 Ved et eventuelt overskudd vil støttebeløpet fra NSO reduseres tilsvarende. Dersom søknadssummen er forhåndsutbetalt, må søker tilbakebetale overskuddet til NSO. 5 Klageadgang 5.1 Dersom søker er uenig i arbeidsutvalgets behandling av søknad, kan søker klage på avgjørelsen. Skriftlig klage sendes til arbeidsutvalget senest to -2- uker etter svar er mottatt. Klagen må inneholde en begrunnelse. 5.2 Dersom arbeidsutvalget avviser en klage, kan søker opprettholde sin klage. Klagen sendes da videre til sentralstyret for behandling. Vedtak i sentralstyret er endelig. 6 Formål De ulike fondene har følgende formål: 6.1 Fond for utredninger Utredningsfondets formål er å gjennomføre utredninger eller undersøkelser som kan bidra til å realisere organisasjonens formål. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, analyser, forskningsrapporter, spørreundersøkelser og masteroppgaver innenfor temaer organisasjonen har behov for mer kunnskap for å utvikle politikk eller legge grunnlaget for å sette politiske saker på dagsorden. Det forutsettes at NSO får tilgang til det ferdige produktet. 6.2 Fond for kampanjer og aksjoner Fondets formål er å gjennomføre kampanjer eller aksjoner som kan bidra til å realisere organisasjonens formål. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, demonstrasjoner, markeringer, stands, informasjonsmateriell osv. på temaer eller områder i tråd med NSOs formål. Vedlegg 3 til sak SST /16: Forslag til nye retningslinjer side 2

84 Fond for seminarer og konferanser Midlene kan brukes til å arrangere en ekstra møteplass, gjøre økonomiske utjevninger for deltakerne, eller arrangere konferanser eller lignende for å rette oppmerksomhet mot relevante studentpolitiske saker som er i tråd med NSOs formål. 6.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler Fondets formål er å gjennomføre internasjonale prosjekter som kan bidra til å realisere organisasjonens formål. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, kompetansehevende reiser, markeringer, informasjonsmateriell, deltakelse eller arrangering av internasjonale seminarer osv. 6.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid Tiltak det kan søkes om midler til er alle lokale initiativ som stimulerer til økt aktivitet i og mellom medlemslaga, spesifisert gjennom arrangementstypene lokale samarbeidstiltak, og regionale konferanser. Tiltak skal være av studentpolitisk art eller fremme studentpolitikk. Det bevilges ikke midler til arrangementer som har samme formål som arrangementer arrangert av sentralleddet i NSO Lokale samarbeidstiltak Lokale samarbeidstiltak må inneholde samarbeid mellom minst to medlemslag, og det må tydelig fremkomme av søknaden hvem som er hovedarrangør og kontaktperson Regionale konferanser Regionmøter eller andre regionale konferanser kan arrangeres av ett medlemslag alene, eller i samarbeid med andre medlemslag. Det forutsettes deltakelse fra andre medlemslag enn arrangøren hvis konferansen arrangeres av ett medlemslag. Denne deltakelsen må dokumenteres i ettertid. 6.6 Fond for alumni og historieprosjekt Fondets formål er å bygge opp en god alumniordning for NSO samt å sikre studentbevegelsens historie. Dette kan inkludere, men er ikke begrenset til, alumniprosjekter, jubileumsarrangement, historiebok/samling. 6.7 Fond for arrangering av BM i ESU Fondets formål er å sette av midler til å kunne arrangere Board Meeting (BM) i ESU. BM er et arrangement på størrelse med et landsmøte, med deltakere fra hele Europa, og det vil koste både i arbeidskraft og utgifter. Vedlegg 3 til sak SST /16: Forslag til nye retningslinjer side 3

85 83 SST /16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO vedlegg 4 1 VEDLEGG 4: FONDSDISPONERINGER I NSO GENERELT OM FONDSSØKNADER I NSO Alle medlemslag i NSO (i tillegg til tilknyttede studentpolitiske samarbeidsorgan) har anledning til å søke midler fra NSOs interne fond. Disse fondene er: Fond for utredninger Fond for kampanjer og aksjoner Fond for seminarer og konferanser Fond for internasjonale erfaringsmidler Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 10 Hovedsakelig mottar NSO søknader på: Fond for kampanjer og aksjoner Fond for seminarer og konferanser Fond for internasjonale erfaringsmidler Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid Søknader fra 2015 og hittil i 2016 viser at: Fond 2015 Gjennomsnitt per søknad Total sum 2016 (per 19.05) (merknad: total sum er total sum innvilget på det aktuelle formet innenfor året) Gjennomsnitt per søknad Kommentarer til søknadsbehandling i NSO Hovedsakelig er søknadene til NSOs fond rettet mot arrangementer som overlapp/kunnskapsoverføring mellom gammelt og nytt arbeidsutvalg eller til oppstart-, eller motivasjonsseminarer for lokale studentdemokratier. Dette gjelder spesielt for fond for seminarer og konferanser, samt internasjonale erfaringsmidler. Spesielt ved søknader til lokalt samarbeid er det utvalgte medlemslag som samarbeider. Søknadene dreier seg hovedsakelig om finansiering av møteplasser (reise og opphold). Total sum Utredninger kampanjer og aksjoner seminarer og konferanser internasjonale erfaringsmidler lokalt samarbeid Kommentarer til arbeidsutvalgets behandling av søknader Arbeidsutvalget har løpende behandling av fondssøknader. Dette betyr at i perioder er det flere søknader i uken mens det i andre perioder av året ikke er søknader. Generelt ser arbeidsutvalget at flesteparten av søknadene kommer rundt tidspunkter hvor medlemslagene planlegger overlapp eller oppstartseminarer. Kommentarer til fondssøknader i NSO Medlemslag har to muligheter til å sende søknader til arbeidsutvalget, hvorav den ene måten er å sende inn søknader via NSOs søknadsskjema som finnes på nettsiden. Alternativt kan søknader 2 sider

86 sendes individuelt til arbeidsutvalget utenom søknadsskjemaet. Arbeidsutvalget vurderer om de ønsker mer informasjon til søknader eller om søknaden er tilfredsstillende. Retningslinjene krever ikke detaljert budsjett, men arbeidsutvalget ønsker hovedsakelig så mye informasjon om utgiftene som mulig. Generelle kommentarer til søknader fra medlemslag er at de ofte ikke følger retningslinjenes formelle krav og at arbeidsutvalget må innhente mer informasjon. Spesielt gjelder dette budsjett, program for arrangement eller aktivitetsplan. I tillegg etterspør også arbeidsutvalget andre inntektskilder enn kun bidrag fra NSO, spesielt ved søknader til arrangementer som kan anses å være del utdanningsinstitusjonenes ansvar overfor sine studentdemokratier. Retningslinjene for fond regnes for å være vedlegg til NSOs økonomireglement (jmf. 2.4). Vedlegg 4 til sak SST /16: Fondsdisponeringer i nso side 2

87 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Generaldebatt 85 1 GENERALDEBATT 2 3 FORMÅL Legge til rette for en konstruktiv debatt. 4 5 SAKSPRESENTASJON I generaldebatten kan organisasjonen ta opp temaer de ønsker å løfte for sentralstyret VURDERING Arbeidsutvalget (AU) ønsker at medlemmer av SST, så langt det er mulig, på forhånd melder tema som ønskes diskutert under generaldebatten. AU har gitt medlemmene samme oppfordring for å ha en arena hvor de kan løfte tema som ønskes drøftet av SST. Frist for å sende forslag er satt til mandag 30. mai. Forslag sendes til nso@student.no. AU forslår å prioritere tema som er meldt inn på forhånd. Det er ikke tenkt at generaldebatten skal være en arena for omkamper på saker en har diskutert tidligere i møtet, men en arena for nye saker, meninger eller temaer en vil presentere for SST. AU vil samtidig oppfordre SST til å melde saker innen fristen dersom det er større ting en ønsker å løfte. Ordstyrerne leder debatten. AU håper SST vil benytte muligheten til å forberede seg godt og ser frem til gode diskusjoner. God debatt! INNSTILLING Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker. SST /16 Generaldebatt 1 sider

88 Sentralstyret Sakspapir 86 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Diskusjonssak om læringsmiljø 1 2 Vedlegg til saken: 1. Skriv fra møte om læringsmiljø 3 DISKUSJONSSAK OM LÆRINGSMILJØ FORMÅL Innhente innspill fra sentralstyret om hvordan Norsk studentorganisasjon (NSO) bør fortsette arbeidet med å bedre studentenes læringsmiljø. 7 8 SAKSPRESENTASJON I handlingsplanen for 2015/2016 står det følgende: 9 10 NSO skal arbeide for å få på plass en forskrift til universitets- og høyskoleloven om studenters fysiske og psykiske læringsmiljø Landsmøtet har videreført denne prioriteringen med følgene punkt i handlingsplanen for 2016/2017: 13 NSO skal arbeide for å styrke lovverket rundt studenters læringsmiljø Arbeidsutvalget har gjennom 2015/2016 sett at arbeidet med å styrke læringsmiljølovgivningen er omfattende. Det er derfor startet et utredningsarbeid for å se nærmere på hva som er de konkrete problemstillingene med dagens lovverk, og hvilke tiltak eller endringer som kan bidra til å styrke dette lovverket. Formålet med utredningen er å legge et best mulig grunnlag for videre arbeid for det kommende arbeidsutvalget og den nye læringsmiljøpolitiske komiteen (LMPK) som ble valgt på landsmøtet Før arbeidsutvalget ferdigstiller og overleverer utredingen, er det et ønske om å få innspill fra sentralstyret til hvordan NSO bør videreføre arbeidet med å bedre studentenes læringsmiljø. Arbeidstilsynet og studentenes læringsmiljø 1. mars i år arrangerte arbeidsutvalget et innspillmøte med Universell (nasjonal pådriver for et inkluderende læringsmiljø) og studentombudet på UiO. Et skriv fra dette møtet ligger som vedlegg en. I etterkant av innspillmøtet tok arbeidsutvalget kontakt med Arbeidstilsynet for å få innsyn statistikken for tilsynet med studentenes fysiske læringsmiljø, jf. UH-lovens 4-3, andre ledd. I henhold til opplysningene fra Arbeidstilsynet finnes det ikke dokumenterte eksempler på at det er ført slikt tilsyn i perioden (det er ikke hentet inn statistikk fra tidligere år). Statistikken SST /16 Diskusjonssak om læringsmiljø 3 sider