SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2018

Transkript

1 SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2018 Saksnummer Tittel Side SST3 00 Konstituering 1 SST /18 Konstituering 1 SST3 01 Rapporter og orienteringer 4 SST /18 Rapporter 4 SST /18 Protokollsaker 18 SST3 02 Økonomi- og fullmaktsaker 19 SST /18 Økonomirapport 19 SST /18 Spesifisert budsjett SST3 03 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser 40 SST /18 Resolusjoner 40 SST3 04 Valg 43 SST /18 Supplering av leder til internasjonal komite 43 SST3 05 Styringsdokumenter 45 SST /18 Endringsforslag til NSOs vedtekter 45 SST3 06 Innkomne saker 53 SST /18 NSOs statsbudsjettprioriteringer SST /18 Generaldebatt - Diskusjonssak 56 SST /18 Medlemskap for BI i NSO - Trukket - SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren 57 SST /18 Private institusjoner - Diskusjonssak 80 SST /18 Hvordan vi vedtar politikk - Diskusjonssak 85 Her finner du elektroniske sakspapirer og lenke til skjema for å levere endringsforslag: student.no/sst3-1718

2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Konstituering Vedlegg til saken: 1. Forslag til saksliste 2. Forslag til tidsplan 4 KONSTITUERING 5 6 FORMÅL Vedta rammer for gjennomføring av møtet SAKSPRESENTASJON SST /18 Godkjenning av innkalling Innkalling og foreløpig saksliste ble sendt og lagt ut på student.no innen fristen, 17. november. Endelig innkalling og sakspapirer ble sendt ut og lagt ut på student.no innen fristen, 1. desember. Møtet er kalt inn til i henhold til NSOs vedtekter. SST /18 Godkjenning av saksliste Forslag til saksliste ligger som vedlegg 1. Frist for å melde saker til møtet var 22. november. SST /18 Godkjenning av tidsplan Forslag til tidsplan ligger som vedlegg 2. SST /18 Valg av møteledelse Arbeidsutvalget (AU) legger frem forslag til møteledelse i møtet. SST /18 Valg av tillitsperson Kine Nossen er tillitsperson fra arbeidsutvalget under møtet. Karsten Werner Nielsen er tillitsperson fra sekretariatet. Håkon Mikalsen foreslås som tillitsperson blant møtets deltakere. SST /18 Valg av tellekorps Arbeidsutvalget (AU) legger frem forslag til tellekorps i møtet INNSTILLING Innkallingen godkjennes. Sakslisten godkjennes. Tidsplanen godkjennes. Forslag til ordstyrere legges frem i møtet. Håkon Mikalsen velges som tillitsperson blant møtets deltakere. Forslag til tellekorps legges frem i møtet. SST /18 Konstituering 1 sider

3 2 SST /18 Konstituering vedlegg 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SAKSLISTE SST3 00 Konstituering SST /18 Konstituering SST /18 Godkjenning av innkalling SST /18 Godkjenning av saksliste SST /18 Godkjenning av tidsplan SST /18 Valg av møteledelse SST /18 Valg av tillitsperson SST3 01 Rapporter og orienteringer SST /18 Rapporter SST /18 Protokollsaker SST3 02 Økonomi- og fullmaktsaker SST /18 Økonomirapport SST /18 Spesifisert budsjett 2018 SST3 03 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser SST /18 Resolusjoner SST3 04 Valg SST /18 Supplering av leder til internasjonal komite SST3 05 Styringsdokumenter SST /18 Endringsforslag til NSOs vedtekter SST3 06 Innkomne saker SST /18 NSOs statsbudsjettprioriteringer 2019 SST /18 Generaldebatt Diskusjonssak SST /18 Medlemskap for BI i NSO Trukket SST /18 Tolkning av plattform for organisering av UH-sektoren SST /18 NSOs politikk om private institusjoner Diskusjonssak SST /18 Hvordan vi vedtar politikk Diskusjonssak 1 sider

4 3 SST /18 Konstituering vedlegg 2 VEDLEGG 2: FORSLAG TIL TIDSPLAN FREDAG 8. DESEMBER 11:00 Internseminar for sentralstyrets medlemmer og AU 12:00 Lunsj 12:45 Seminar om EU 13:45 Pause 14:00 SST /18 Konstituering 14:15 SST /18 Rapporter 14:20 SST /18 Protokollsaker 14:30 SST /18 NSOs politikk om private institusjoner Diskusjonssak 15:00 Pause 15:15 SST /18 Hvordan vi vedtar politikk Diskusjonssak 16:00 SST /18 Endringsforslag til NSOs vedtekter 17:00 Valgkomiteen presenterer sin innstilling 17:15 Møteslutt 18:30 Middag LØRDAG 9. DESEMBER 10:00 SST /18 Resolusjoner 11:30 SST /18 Supplering av leder til internasjonal komite 12:00 SST /18 NSOs statsbudsjettprioriteringer :30 Lunsj 13:15 SST /18 Fortsettelse NSOs statsbudsjettprioriteringer :45 Kontrollkomiteen presenterer valgresultatet 14:00 SST /18 Tolkning av plattform for organisering av UHsektoren 14:30 SST /18 Generaldebatt Diskusjonssak 15:00 Pause 15:15 SST /18 Endringsforslag til NSOs vedtekter - Votering 16:00 SST /18 Spesifisert budsjett :30 Møteslutt 1 sider

5 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Rapporter Vedlegg til saken: 1. Rapport fra arbeidsutvalget 2. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komité 3. Rapport fra internasjonal komité 4. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komité 6 RAPPORTER 7 8 FORMÅL Orientere sentralstyret (SST) om arbeidet i arbeidsutvalget (AU) og de politiske komiteene SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget og de politiske komiteene rapporterer til hvert sentralstyremøtet VURDERING Rapportene vurderes enkeltvis og skal gi sentralstyret et innblikk i arbeidet som har blitt gjort siden forrige sentralstyremøte. Det åpnes for at komiteer kan innlede muntlig på møtet dersom de ønsker det INNSTILLING Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komité tas til orientering. Rapport fra internasjonal komité tas til orientering. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komité tas til orientering. SST /18 Rapporter 1 sider

6 5 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT AU Arbeidsutvalget (AU) rapporterer til hvert sentralstyremøte, og rapporten omhandler arbeidet i perioden fra forrige rapport. Rapporten beskriver store pågående politiske og organisatoriske prosesser og er tematisk inndelt. Sentralstyret (SST) oppfordres til å kommentere eller stille spørsmål til rapporten. Det er ikke lenge siden sist rapport, men her er likevel en liten oppdatering siden forrige sentralstyremøte: LIK RETT TIL UTDANNING Studenters økonomiske situasjon: I sammenheng med statsbudsjettet har vi vært i møter med nesten alle de ulike partiene på stortinget. Vi har lagt frem våre viktigste saker, og de endringene vi håper å se i årets forslag til statsbudsjett. Anne Helene deltok i høring i finanskomiteen, mens Mats deltok i høringen i Utdanning- og forskningskomiteen. Studenthelse: Jonas deltok på UiA sin likestillingskonferanse, hvor årets tema var Innenfor // Utenfor. Her holdt han et innlegg om sin egen personlige opplevelse med psykisk helse. Han deltok i tillegg i en panelsamtale om hvorfor noen havner innenfor og noen havner utenfor, og hva vi kan gjøre for å motvirke de motpolene. Se innlegget og panelsamtalen her: Da Venstre la frem sitt alternative statsbudsjett inviterte de blant annet Mats til en frokost for å fortelle at de øker tildelingen til psykisk helse blant studenter. Her ble det også startet en debatt om definisjon av begrepet Studenthelse. Mangfold i akademia: Regjeringen har kommet med forslag til endringer i opptaksforskriften, og det var gledelig å se at det nå åpnes for at institusjoner kan benytte seg av positiv særbehandling ved utdanninger hvor kjønnsbalansen er skjev. Les høringssvaret her: KVALITET I UTDANNINGEN Vedlikeholdsetterslep: 9 sider

7 I Statsbudsjettet fikk flere institusjoner støtte til nye prosjekter og til pågående byggeprosesser. Både NSO og UHR har spilt inn at det må legges frem en nasjonal plan for opprustning av bygningsmasse og vedlikeholdsetterslep, og det var derfor gledelig å se at et tekstforslag i foreslått statsbudsjett gir selveiende institusjoner og Statsbygg i oppdrag å melde fra om vedlikeholdsetterslepet i sektoren. Planen er at det skal legges frem en langsiktig plan for bygg og vedlikehold sammen med Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Læringsmiljø 25. Oktober ble det gjort kjent at Arbeiderpartiets fraksjon i UFO-komiteen har fremmet et nytt forslag om å lovfeste at alle studenter skal ha rett på et studentombud. Etter nytt flertall på Stortinget vil forslaget gå gjennom dersom alle partier stemmer det samme som de stemte sist dette var oppe til foreslått under behandling av kvalitetsmeldingen. Vi venter i spenning, og er klar for å stå på barrikadene for studentenes rettigheter og sikkerhet! Under UHR sitt representantskapsmøte i Lillehammer november ble det løftet en egen sak om mobbing og trakassering i akademia, og vil igjen bli et tema på UHR sitt styremøte i desember. Det er stor enighet i sektoren om at utfordringer rundt mobbing og trakassering krever handling og tiltaksplaner, og vi følger dette opp videre i utvalg og styrer. Rektor Frank Reichert ved UiA ønsker først mer informasjon, kartlegging og forskning på tema før han foreslo en nasjonal handlingsplan mot seksuell trakassering og mobbing i akademia: Bilde: Reicherts forslag til fremgangsmåte på UHR. Oppfølging av kvalitetsmeldingen: Mats deltok tirsdag den 21. november på Kunnskapsdepartementets seminar om oppfølging av kvalitetsmeldingen, hvor han snakket om helhetlige studieløp - hva er suksessfaktoren? På ledersamling holdt Sondre et innlegg om oppfølging, hva de lokale studentdemokratiene kan gjøre for å heve studiekvaliteten og gjennomføre tiltakene i kvalitetsmeldingen. Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport AU side 2

8 Nasjonal arena for kvalitet i utdanning: Internt på kontoret har internasjonalt ansvarlig og de fagpolitiske ansvarlige hatt drøftingsmøter sammen med politiske rådgivere og utviklet et mulig forslag fra NSO til Ny nasjonal arena for kvalitet. Prosjektgruppen for den nye arenaen hadde møte den 29. november og NSO vil da løfte sitt forslag opp til diskusjon. I forslag til Statsbudsjettet 2018 er det satt av 20 millioner til å følge opp denne arenaen. Omorganisering av senter for internasjonalisering av utdanning: Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU) skal omorganiseres og tar over virksomheten til Norgesuniversitetet og nasjonalt ansvar for kunstnerisk utviklingsarbeid. I tillegg får SiU ansvar for kvalitetsfremmende arbeid i sektoren samt utdelinger som senter for fremragende utdanning og utdanningskvalitetsprisen. 3. INTERNASJONALISERING OG SOLIDARITET Siden sist har tv-aksjonen blitt avholdt. Denne gangen gikk pengene til Unicef for deres arbeid med utdanning for barn. NSO deltok i å promotere og støtte saken. Jonas gikk med bøsse Bilde: deler av arbeidsutvalget på fotografering med Karsten og Unicef. Å fremme studentperspektivet til ministermøtet i Bologna-prosessen (veien dit): Vi følger opp arbeidet mot ministermøtet gjennom ESU og Kunnskapsdepartementet. Har hatt et strategimøte med delegasjonene til KD. Hovedmålene våre er fokus på land som implementerer for sakte samt fokus på den akademiske friheten i det nyeste medlemslandet, Hviterussland. Den globale studentstemmen: NSO arbeider med ESU for å sikre at prosjektet har fremdrift. Det er nå bestemt å ta et nytt møte for å gi prosessen et nytt giv og revidert strategi. Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport AU side 3

9 Kvoteordningen på omkamp? Regjeringens Panorama-strategi med fokus på BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) erstattet kvoteordningen. NSO jobbet mot dette og ønsker å gjeninnføre kvoteordningen eller en fullgod erstatning for dette, spesielt rettet mot det globale sør. Arbeiderpartiet har igjen tatt opp denne saken. Les Khronos sak: Flyktninger i akademia: HiOA inviterte til markering av to år med akademisk dugnad. Det gjøres mye positivt for å få flykninger inn i akademia, men det er mye som kan gjøres bedre enda, spesielt godkjenning av hele eller delvise grader er vanskelig. Internasjonalt komité arbeider videre med dette i henhold til mandatet. Politisk kampanje om kommersialisering av utdanning: SAIH jobber med en kampanje om kommersialisering. De som var på høstkonferansen fikk en smakebit på denne. Det politiske målet for kampanjen er: Norsk utviklingspolitikk øker sitt fokus på høyere utdanning innen sin satsning på utdanningsbistand % av norsk bistand er øremerket utdanning innen Økt satsning på utviklingstiltak som Norge allerede er involvert i innen høyere utdanning 3. Fremme forslag til nye satsninger innenfor høyere utdanning i utviklingspolitikken SAIH og NSO vil jobbe frem mot lansering i mars med å involvere medlemmene i arbeidet STORTING OG REGJERING (VALG) Valget er godt over. Stortinget er konstituert og Regjeringen er i forhandlinger i det dette notatet er skrevet. NSO planlegger å møte samtlige partier, og har enn så lenge møtt Ap, SV, SP, KrF, FrP og H. Her har vi spilt inn statsbudsjettprioriteringene våre. Statsbudsjett Vi har deltatt i møter med de ulike partiene, for å fremme våre viktigste saker i statsbudsjettet. Jonas har også kommentert alle de ulike alternative statsbudsjettene, og sett på de opp mot Studentkravet, og andre eventuelle viktige saker. Alle bloggene om alternative statsbudsjetter kan leses her: Arbeide for at NSOs viktigste saker er på dagsorden til ny regjering Vi oppfatter at det er stor interesse for våre saker blant politikerne vi møter. Vi jobber med ulike måter å kurse de nye representantene i utdannings- og forskningskomiteen (UFO). Av komiteen sitter tre igjen fra tidligere av. Resten er nye. Les mer om komiteen og representantene her. 5. ORGANISASJON Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport AU side 4

10 I forbindelse med arbeidet med å styrke kommunikasjonen mellom organisasjonens ulike ledd har vi gjennomført tre ulike samlinger siden sist rapport. Vi fortsetter også å filme nyhetsbrevet. Høstkonferansen Høstkonferansen ble avholdt i Drammen fra oktober, og hadde som tema Ferdig snakka?. Hensikten med konferansen var å snakke om politikk vi vanligvis ikke snakker om, sannheter vi kanskje tar for gitt, bidra til å gi fritt spillerom og åpne opp for å stille spørsmålstegn ved egen politikk, internt. Vi er svært fornøyd med gjennomførelsen, og har inntrykk av at deltakerne opplevde helgen som både nyttig og lærerik! Ledersamling Helgen november avholdt arbeidsutvalget ledersamling i Hamar. Der fikk medlemslagslederne møte sentralstyret og snakke om statsbudsjett, snakket med politikere om hvordan det er å være ny på Stortinget, og lært mer om hvordan politisk påvirkning foregår og hvordan de kan påvirke disse politikerne; særlig dem i vertskommunen. Lederne hadde mange gode ideer, og alle fikk snakket om ting som var viktig for dem, ved deres institusjon og studentdemokrati. Det ble også snakket litt om medlemslagsundersøkelsen som kommer på vårhalvåret. På ledersamlingen kom det, blant annet, opp ønske om en komprimert AU-rapport som medlemslagene kan legge ved egne sakspapirer vi håper dette kan bidra til å styrke kommunikasjonen mot studentparlamentene og tillitsvalgte rundt om i landet Bilde: ledersamlingen leker konferanseleker mellom statsbudsjettdiskusjonen. Fagrådssamling Fagrådet ble samlet den 6. november for å ha erfaringsutveksling og diskutere hvilke saker som er viktige i sektoren. Fagrådet fikk også en oppdatering om hva som skjer i UHR og en innføring i Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport AU side 5

11 forskningspolitikkens jungel hvor de fikk se mange interessante grafer fra indikatorrapporten. Fagrådet hadde også en workshop hvor de diskuterte hvem og hva fagrådet var. Et miljøvennlig NSO: Dette handlingspunktet er startet opp. Kontoret ser på ulike måter å drive organisasjonen mer miljøvennlig. Det kommer en sak om dette punktet. 6. OVERSIKT OVER FONDSTILDELINGER Under er de ulike fondstildelingene som er behandlet av AU siden forrige rapport til SST2. Fondstildelinger siden forrige rapport (SST2 2017/2018) Frifond FiH Styremøte WOA Ny i by! HiØ Kick off UiB Juleavslutning TOTALT Fond for internasjonale erfaringsmidler UiB Studietur Brüssel TOTALT Fond for seminarer og konferanser UiB Seminar juridisk studentutvalg TOTALT ANDRE SAKER AV INTERESSE I forkant av Universitets- og høgskolerådets representantskapsmøte hadde Mats en sak i Khrono hvor han oppfordret organisasjonen UHR å jobbe for å bli en mer politisk aktør, og at medlemmene måtte finne sammen. Dette var som svar til rektor ved UiO, Svein Stølen, sitt innlegg tidligere hvor han mente det var for mye uenighet blant universitetene og høgskolene i UHR. Les Mats sin oppfordring til UHR her: 8. MEDIEOVERSIKT Siden 1. oktober til skrivende stund (23. november) har NSO hatt omtrent 249 ulike oppslag. Sammenliknet med tidligere år er dette på omtrent samme nivå, men noe lavere. Dette må sees i sammenheng med statsbudsjettet i år og politisk vakuum på Stortinget i forbindelse med valget. Dette gir omtrent 4,6 oppslag om dagen. NSO oppslag 1. oktober november 2017, sammenliknet med tidligere arbeidsutvalg: 1.oktober 23. november * Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport AU side 6

12 oktober 23. november oktober 23. november oktober 23. november * Tallene 2017 er trukket fra 65 oppslag i Bodø Nu (som sist SST re-lanserte sine nettsider, og derfor postet alle artiklene på nytt igjen). 180 Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport AU side 7

13 12 Bodø Nu relanserer sine nettsider. Statsbudsjettet Nikab Omkamp på studentombud Studenter i eldrebolig; resolusjon Seksuell trakassering 181 Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport AU side 8

14 Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport AU side 9

15 14 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 2: RAPPORT FFPK Oversikt over interne møter: Siden SST 2 har vi avholdt en samling og deltatt på avspark. Samling 3: november. Her deltok alle i komiteen. Avspark: oktober. Magnus, Vebjørn og Helene deltok. Arbeid med mandatet: På samling 2 ferdigstilte vi et utkast til redigering av politisk dokument om studiekvalitet. Dette utkastet er nå sendt til arbeidsutvalget. Vi har neste samling januar. Da vil vi begynne arbeidet med følgende punkt i mandatet «Utforme et forslag til politisk dokument om karriereløp i akademia, herunder også doktorgradspolitikk» Hilsen Helene, Magnus, Vebjørn, Eigil og Marte. 1 sider

16 15 SST /18 Rapporter vedlegg 3 1 VEDLEGG 3: RAPPORT IK RAPPORT INTERNASJONAL KOMITÉ Den største endringen som påvirker komiteens arbeid siden sist er at leder, Kristina, dessverre : ( ser seg nødt til å trekke seg fra vervet ettersom hun flytter til Washington D.C. for å jobbe som praktikant ved den norske ambassaden. Selve komiteen og valgkomiteen har blitt orientert om dette fra første stund. Komitemedlem Erlend stiller som leder av komiteen. Vi fortsetter det nødvendige, omfattende og krevende kartleggingsarbeidet som trengs for å utforme tiltak som sørger for at asylsøkere og flyktninger kommer seg raskere i høyere utdanning. Planen er å lage en rapport med kunnskapsgrunnlaget om hvordan tilstanden er i dag etterfulgt av samsvarende tiltak. I den forbindelse har Victoria og Kristina deltatt på en konferanse arrangert av IOM (International Office of Migration, siden 2016 et FN-organ) og Universitetet i Oslo om flyktningers kompetanse og inkludering i det norske samfunn. Representanter fra frivilligheten, kommunen, høyere utdanningsinstitusjoner, IOM nasjonalt og internasjonalt, og flyktninger selv var til stede. Dette fikk vi stort utbytte av. Som er resultat av vår deltakelse fikk vi blant annet et møte med kommunikasjonslederen for IOM Norge. Møte var meget nyttig og lærte masse for rapporten vi skal utforme. IOM er en god samarbeidspartner å ha. De jobber både operasjonelt og politisk-strategisk. De to neste komitehelgene, desember og januar, vil vi forsøke så godt som mulig å fullføre rapporten med tiltak Johannes og Pia reiser til Jerusalem, Israel 26.oktober til 3.desember for å delta på European Student Union sitt board meeting/årsmøte, sammen med Jone og Wenche. Vi er i dialog med politisk nestleder i SAIH, Julie Wood, når det gjelder å søke fondsmidler for materiell og rapport til kampanjen om utfordringer knyttet til kommersialisering av gøyere utdanning. Julie Wood vil være til stede på komitehelgen vår i desember for å jobbe nærmere sammen om dette. Victoria og Kristina var tilstede på et seminar knyttet til utdeling av Raftoprisen på Brygg i Oslo. Fra Wikipedia: Raftoprisen...er en pris som utdeles av Thorolf Raftos Stiftelse for Menneskets Rettigheter til enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som kjemper for ideer og prinsipper som underbygger FNs charter om menneskerettighetene. Thorolf Rafto var professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole. Med solidarisk hilsen, Pia, Victoria, Johannes, Erlend og Kristina. 1 sider

17 16 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 4: RAPPORT LMPK Komiteen har hatt to komitehelger i Oslo, samt vært representert på NSOs høstkonferansen og Universell nasjonal konferanse for inkluderende læringsmiljø i Trondheim. Komitehelg oktober Utrede tiltak mot mobbing og trakassering i høyere utdanning. Vi har jobbet med- og ferdigstilt et førsteutkast til dokument om tiltak mot mobbing og trakassering i høyere utdanning. Komiteen har gjennomgått data, blant annet lovverk, undersøkelser, ulike høyere utdanningsinstitusjoners handlingsplaner og handlingsplaner fra kommuner, grunnskoler og videregående skoler. Fra dette ser vi at fraværet av fokus på mobbing og trakassering i høyere utdanning er slående, og dette preger nivået av mengden tiltak som finnes. Komiteen mener arbeidet mot mobbing og trakassering i høyere utdanning bør ha både nasjonalt og lokalt fokus. Derfor har LMPK utredet tiltak som kan benyttes av NSO opp mot for eksempel UHR, samt forslag til tiltak for institusjoner som medlemslagene kan ta utgangspunkt i arbeidet mot mobbing og trakassering. Disse tiltakene er fordelt i fire kategorier; 1) forebyggende tiltak, 2) avdekkende tiltak, 3) tiltak for rapportering og 4) tiltak for oppfølging og evaluering. Andelen forebyggende tiltak vil utgjøre storparten av tiltakene. Dette fordi denne type tiltak er mangelvare i mange av de allerede eksisterende handlingsplanene, og vil dessuten kunne være avgjørende i arbeidet mot mobbing og trakassering i høyere utdanning. Tiltakene legger seg på et generelt nivå, men det foreslås også opprettelse av en idebank for konkrete forslag, tips og suksesshistorier. Universell oktober Julie og Ane var representert på Universells nasjonale konferanse for inkluderende læringsmiljø i Trondheim. Her ble det diskusjoner om blant annet; - Universells kommende veileder for institusjoners arbeid med tilbud for studenter med nedsatt funksjonsevne, reaksjoner ved omstillinger og konsekvenser ved brudd av lovverk. - Et engelsk program Teacher Training Programmes som fremmer lavterskel endringsprosesser basert på foreleseres egenopplevde problemstillinger i undervisningssituasjoner fremfor press på hvordan de bør undervise. - Betydningen av nonverbal kommunikasjon i veiledning. - Tilrettelegging for studenter med mangel på- eller utfordringer med produsering av skriftlig tekst. - Og mye annet.. - ta kontakt om du ønsker å høre mer. Komitehelg november Utrede tiltak mot mobbing og trakassering i høyere utdanning. Komiteen antar at institusjoner og studentdemokrati har tiltak og gode initiativ som ikke nødvendigvis er publisert og har derfor utarbeidet en mail vi vil sende ut der vi etterspør eksempler. Da AU skulle delta på UHRs representantskapsmøte i Lillehammer der mobbing/trakassering ville bli et tema, samt at det diskuteres et møte med Ingrid Lund - forfatter av rapporten fra Agder, sendte komiteen innspill og punkter til diskusjon. Bistå i arbeidet med å danne et nasjonalt nettverk for studentrepresentanter i læringsmiljøutvalg. Jobbe med kompetanseheving på læringsmiljøpolitikk i organisasjonen, i samarbeid med AU. Komiteen har startet arbeidet med en lavterskel, innførende og engasjerende håndbok for LMUmedlemmer, samt manus til filmer som skal knyttes til denne. Vi er i gang med skrivearbeidet og 2 sider

18 vurdering av hva som er nødvendig å ha med for at en ny LMU representant kan og vil ta en aktiv og relevant rolle. Oversikt over interne møter: november Mvh. LMPK Ane Larsen Mjøen, Henriette Vågen Aase, Julie Iversen, Lars Bjørnar Vist, Rebekka Opsal. Vedlegg 4 til sak SST /18: Rapport LMPK side 2

19 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Protokollsaker Vedlegg til saken: 1. Protokoll sentralstyremøte /18 (kun elektronisk) 1 2. Protokoller arbeidsutvalget (kun elektronisk) 2 4 PROTOKOLLSAKER FORMÅL Godkjenne protokollen fra sentralstyremøte /18 og ta arbeidsutvalgets protokoller til orientering SAKSPRESENTASJON For å spare papir og porto er protokollene ikke utskrevet, men heller gjort tilgjengelig elektronisk på student.no/dokumenter INNSTILLING Protokollen fra sentralstyremøte /18 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU10-17/18 til AU14-17/18, tas til orientering. 1 Protokoll SST2-17/18: 2 Protokoller AU10-17/18 til AU14-17/18: SST /18 Protokollsaker 1 sider

20 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Økonomirapport Vedlegg til saken: 1. Økonomirapport for 3. kvartal ØKONOMIRAPPORT 4 5 FORMÅL Orientere sentralstyret om organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling SAKSPRESENTASJON Vedlagt ligger økonomirapport for 3. kvartal 2017, med kommentarer til postene. Forrige økonomirapport var for 1. halvår og ble orientert om på sentralstyremøte 1 i september VURDERING Økonomirapporten viser et underskudd på ca. 1,26 mill. før fond i 3 kvartal, men totalt per 30. september er det et underskudd på ca. kr Dette er mindre enn budsjettert for samme periode. De største avviken er på komiteer og konferanser, hvor det er brukt ca. kr mindre enn budsjettert. Kommentarer til de enkelte postene følger etter økonomirapporten i vedlegg 1. Vi oppfordrer samtidig til å sende inn spørsmål angående økonomi på forhånd, slik at arbeidsutvalget kan gi dere best mulig svar INNSTILLING Økonomirapporten for 3. kvartal 2017 tas til orientering. SST /18 Økonomirapport 1 sider

21 20 Økonomirapport vedlegg VEDLEGG 1: ØKONOMIRAPPORT FOR 3. KVARTAL 2017 Økonomirapport 2017 Regnskap 3. kvartal Regnskap totalt Budsjett januarseptember Regnskap per Budsjett 2017 Inntekter 1 Driftsstøtte Statstilskudd Andre inntekter Sum inntekter Utgifter 4 Informasjonskostnader Trykksaker Profilering (effekter) Webside Analyser/utredninger Øvrig informasjonsmateriell Personalkostnader Lønnskostnader Pensjonsordning Avtalefestede personalkostnader Personalforsikringer Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Kontordrift Kontor- og datautstyr Kontorrekvisita og diverse kontor Kopi-og papirkostnader Media, litteratur og tidsskrifter Telefoni og porto etc Husleie/felleskostnader Kontorforsikring Kontingenter/tilskudd Revisjon sider

22 21 Økonomirapport 2017 Regnskap 3. kvartal Regnskap totalt Budsjett januarseptember Regnskap per Budsjett Reiser og representasjon Reiser og representasjon innland Reiser og representasjon utland ICWG Interne seminar Organisasjonskurs UHR Sentralstyremøter Landsmøte Komiteer Politiske komiteer Faglige komiteer/fagrådet KK, VK, VTK og KØG Konferanser Konferanser Ledersamlinger Temamøter/seminarer Regionmøter Frifond Diverse kostnader Sum utgifter Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter bank Annen finanskostnad Resultat før fond Fond Fond for utredninger Fond for kampanjer og aksjoner Fond for seminarer og konferanser Fond for internasjonale erfaringsmidler Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid Fond for historiebok Fond for alumnus Resultat Vedlegg 1 til sak : Økonomirapport for 3. kvartal 2017 side 2

23 22 EIENDELER Note OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Resultat Sum opptjent egenkapital Bundet egenkapital Fond Disponert Sum bundet egenkapital Sum egenkapital GJELD Balanse Norsk studentorganiasjon Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Vedlegg 1 til sak : Økonomirapport for 3. kvartal 2017 side 3

24 23 8 FORKLARING TIL BALANSERAPPORTEN PER 30. SEPTEMBER EIENDELER Omløpsmidler Kundefordringer er krav på penger som er inntektsført på regnskapet, men som ikke er innbetalt fra skyldner ennå. Andre kortsiktige kundefordringer: Forskuddsbetalt serviceavtaler/leie/reiser etc. (kr ). Utbetalt depositum, lån, forskudd reiser og lønn (kr ). Renteinntekter som er beregnet, men ikke bokført i banken (kr ). Bankinnskudd, kontanter og lignende er saldo på våre ulike bankkonti (kr ), samt depositumskonto for Holbergs gate 1 (kr ) og bankgaranti hos Diners (kr ) EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Annen egenkapital er opptjent egenkapital etter tidligere opptjente resultater. Bundet egenkapital er en del av NSOs egenkapital som er avsatt til ulike fond. Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld er kostnader som er regnskapsført, men som ikke har forfalt til betaling ennå (altså ikke betalt). Skyldige offentlige avgifter: Forskuddstrekk i september, men som ikke betales før i november (kr ). Skyldig arbeidsgiveravgift for september, men som ikke betales før i november (kr ). Påløpt arbeidsgiveravgift av feriepenger som er opptjent i 2017, men som normalt ikke utbetales før året etter opptjening (kr ). Annen kortsiktig gjeld: Skyldige feriepenger, opptjente feriepenger i 2017 som normalt utbetales i juni 2018 (kr ). Innbetalt statstilskudd for 4. kvartal 2017 (kr ) Avsetning til påløpende kostnader som bl.a. reiseoppgjør/utlegg for AU/ansatte, pensjonsavtale KLP, frifondmidler etc. (kr ). 41 Vedlegg 1 til sak : Økonomirapport for 3. kvartal 2017 side 4

25 KOMMENTARER TIL ØKONOMIRAPPORT FOR 3. KVARTAL 2017 Inntekter: 1. Driftsstøtte Innbetaling av driftsstøtte for høsten Fristen for å overføre driftstilskudd på høsten er 15. oktober, så mesteparten av dette kommer ikke inn før i 4. kvartal. 2. Statstilskudd Vi er blitt tildelt kr i statstilskudd. Per kvartal utgjør dette kr Andre inntekter Støtte på kr fra UD til EU-seminar flyttet til post 8. Sentralstyremøter, hvor regnskapet for seminaret er ført. Utgifter: 4. Informasjonskostnader 4.3 Webside/intranett er support- og serviceavtaler med Dekode Interaktiv for 3. kvartal samt årsavgift div. domener. 4.5 Øvrig informasjonsmateriell er oversettelse til engelsk på div. dokumenter, fotoutgifter, designstøtte/trykking på nye visittkort og 1 års abonnement på TV2 Sumo. 5. Personalkostnader 5.1 Lønnskostnader er inkl. overtid og påløpte feriepenger. Foruten faste lønnskostnader er det utbetalt kr for overtidsarbeid (for ca. 230 overtidstimer i juni-august i forbindelse med SSTmøte, overlapping nytt AU, planseminar, avsparkkonferansen, Arendalsuka og Tour de Studentnach). 5.3 Avtalefestede personalkostnader er for tiltak i sekretariatet iht. særavtale samt månedskort/treningsutgifter for AU-medlemmene. 5.6 Andre personalkostnader Er mat i forbindelse med kveldsarbeid, gaver, samt sosiale aktiviteter/velferd for kontoret. 6. Kontordrift 6.1. Kontor- og datautstyr Administrative støttesystem Frankeringsmaskin Innkjøp kontor- og datautstyr Reparasjoner og vedlikehold etc Adm. støttesystem er vedlikeholdskostnader ACOS Websak for 3. kvartal. Innkjøp kontor- og datautstyr er 4 stk. bærbar PC m/tilbehør (kr ) og nye mobiltelefoner m/tilbehør til AU (kr ). Reparasjoner og vedlikehold etc. er kringkastingsavgift for 3 stk. TV i 2. halvår (bedrifter må betale avgift per TV) og support data. 6.3 Kopi- og papirkostnader Dette er leiekostnader og serviceavtale på kopimaskinen. Vedlegg 1 til sak : Økonomirapport for 3. kvartal 2017 side 5

26 Media, litteratur og tidsskrifter Dette er kostnader på medieovervåking for 1 år (kr ). I tillegg er det abonnement på NTBnyhetene (kr ) og på diverse aviser/tidskrifter. 6.5 Telefoni og porto etc. Telefon Internett Porto Husleie og felleskostnader Dette er kr i husleie, avregning eiendomsskatt 2017 kr 2 900, kr på renhold for 3. kvartal, kr på strøm 2. kvartal og kr på rørleggerarbeid. 7. Reiser inn- og utland 7.1 Reiser innland Her føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser, medlemslagsbesøk etc. for AU, sekretariat eller andre som reiser på vegne av NSO. Størstedelen av kostnadene i denne perioden har vært i forbindelse med Arendalsuka og Tour de Studentnach. I tillegg er det fusjonskonferansen i Trondheim, Skikkethetskonferanse, Norgesuniversitetet etc. 7.2 Reiser utland Dette er reiser/deltakeravgift i forbindelse med: - European Learning & Teaching forum i Paris i september - ESC i Cardiff i oktober 7.4 Interne seminarer Planseminarer Overlapping Studietur AU - Planseminarer er kostnader i forbindelse strategisamling for info.pol. i september Overlapping er førstehjelpskurs for kontoret. 7.5 Organisasjonskurs Dette er utgifter i forbindelse med kursgruppesamlinger (ca. kr ) som ble avholdt i juni og oktober, samt kurs avholdt for seks av våre medlemslag. 7.6 UHR Dette er utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet og som skal faktureres videre til UHR. Inntekt for dette vil bli ført på post Sentralstyremøter Dette er utgifter i forbindelse med SST1 som ble arrangert i Oslo september og for EUseminaret som var i Brussel september. Vedlegg 1 til sak : Økonomirapport for 3. kvartal 2017 side 6

27 Komiteer 10.1 Politiske komiteer 10.2 Faglige komiteer/fagrådet De faglige komiteene ble erstattet med et fagråd fra 1. juli Fagrådet har ikke hatt møte i perioden. Deres første samling var først i november Konferanser 11.1 Konferanser Utgifter i forbindelse med avsparkkonferansen som ble arrangert på Romerike Folkehøgskole i august. Regnskap er fordelt slik: 12. Frifond SST1 EU-seminar Møte, kurs, honorar etc Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader kvartal Totalt i 2017 FFPK - Fag- og forskningspolitisk komite VLPK - Velferds- og likestillingspolitisk komite IK - Internasjonal komite LMPK - Læringsmiljøpolitisk komite Møte, kurs, honorar etc Reiseutgifter Overnatting Diettkostnader UiA overlapp UiA, UiB og UiS juni NTNU Universitetskonferansen UiT oppstartkonferanse for SP UiT Diverse kostnader Dette er innkjøp til førstehjelpsskrin samt avtale med Spartacus som gir oss rabatter på blant annet flyreiser (Norwegian) og kontorrekvisita (Lyreco). 15. Fond 15.3 Fond for seminarer og konferanser VT Gjøvik/Ålesund/Tr.heim Overlapp IK "Fra flukt til arbeid" Vedlegg 1 til sak : Økonomirapport for 3. kvartal 2017 side 7

28 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Spesifisert budsjett Vedlegg til saken: 1. Forslag spesifisert budsjett Rammebudsjett 2018, vedtatt av LM 4 SPESIFISERT BUDSJETT FORMÅL Vedta spesifisert budsjett for Norsk studentorganisasjon (NSO) for SAKSPRESENTASJON Det står i NSOs vedtekter 15.2 at sentralstyret (SST) skal vedta spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i kraft. Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres VURDERING Landsmøtet 2017 (LM7) har vedtatt et rammebudsjett med resultat på kroner i overskudd. På flere av postene er budsjettet allerede vedtatt av landsmøtet gjennom rammebudsjettet. For eksempel driftsstøtte, statstilskudd, sentralstyremøter, landsmøte og frifond. Vi foreslår også å opprette en ny post under kontordrift, post 6.10 Miljøsertifisering. I handlingsplanen for 2017/2018 står det at NSO skal identifisere og gjennomføre tiltak med mål at organisasjonen kan drives på en mer miljøvennlig måte. Vi foreslår å sette i gang arbeidet med å sertifisere NSO som et Miljøfyrtårn. Dette er en sertifiseringsordning om skal bidra til at private og offentlig virksomheter gjennomfører miljøfremmende tiltak. Alle som skal ha sertifisering som Miljøfyrtårn må først inngå avtale med en konsulent som skal veilede virksomheten og som lager en fullstendig oversikt over kriterier for sertifiseringen. En eventuell sertifisering vil først og fremst komme til å berøre NSO-kontoret og kriteriene for sertifisering vil være knyttet til HMS/arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport og avfall. Totalt foreslår vi å budsjettere med kr hvorav ca. kr er for etableringsgebyr og konsulenttjenester. Resterende er for årlig serviceavgift. Øvrige kommentarer til budsjettpostene følger etter budsjettet i vedlegg INNSTILLING Spesifisert budsjett for NSO 2018 vedtas. SST /18 Spesifisert budsjett sider

29 28 SST /18 Spesifisert budsjett 2018 vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SPESIFISERT BUDSJETT 2018 Spesifisert budsjett 2018 Budsjett 2018 Regnskap per Vedtatt budsjett 2017 Regnskap 2016 Inntekter 1 Driftsstøtte Statstilskudd Andre inntekter Sum inntekter Utgifter 4 Informasjonskostnader Trykksaker Profilering/effekter Web Analyser/utredninger Øvrig info.materiell Personalkostnader Lønnskostnader Pensjonsordning Avtalefestede personalkostnader Personalforsikringer Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Kontordrift Kontor- og datautstyr Kontorrekvisita og diverse kontor Kopi-og papirkostnader Media, litteratur og tidsskrifter Telefoni og porto etc Husleie/felleskostnader Kontorforsikring Kontingenter/tilskudd Revisjon Miljøsertifisering sider

30 29 Spesifisert budsjett 2018 Budsjett 2018 Regnskap per Vedtatt budsjett 2017 Regnskap Reiser og representasjon Reiser og representasjon innland Reiser og representasjon utland GSV (ICWG) Interne seminar Organisasjonskurs UHR Sentralstyremøter Landsmøte Komiteer og fagråd Politiske komiteer Fagrådet (tidligere faglige komiteer) Andre komiteer Konferanser Konferanser Ledersamlinger Temamøter/seminarer Formøte til landsmøte (tidligere regionmøte) Frifond Diverse kostnader Strategiske midler Sum utgifter Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter bank Annen finanskostnad Resultat før fond Vedlegg 1 til sak SST /18: Forslag til spesifisert budsjett 2018 side 2

31 KOMMENTARER TIL POSTENE PÅ SPESIFISERT BUDSJETT 2018 Inntekter: 1. Driftsstøtte LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr Statstilskudd LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr I 2017 har vi fått kr , og vi regner ikke med å gå ned i 2018 så her får vi nok mer enn LM har vedtatt. 3. Andre inntekter NSO får i dag dekket inntil kr i året av sine utgifter knyttet til representasjon i UHR. Posten må sees i sammenheng med utgiftspost 7.6 UHR. I tillegg budsjetterer vi med kr i midler fra Frifond. Dette er en ordning hvor vi får midler fra LNU, og skal fordele disse videre til medlemslagene. Denne posten må sees i sammenheng med tilsvarende utgiftspost (12). Resterende kr til andre inntekter. Utgifter 4. Informasjonskostnader 4.1 Trykksaker Dette er til eventuell revidering/nye produksjoner av brosjyrer el. (eks. studentboligundersøkelsen) fra NSO. 4.2 Profilering (effekter) På NSOs kurs og andre arrangement er det ofte gjester/innledere som får en gave i form av effekter som vi har til dette formål. I tillegg er det utstyr som AU bruker i sitt arbeid som også blir brukt til å profilere NSO ved å ha vår logo på dette. 4.3 Webside/intranett Dette er til support og utvikling av sidene på student.no samt avgifter på div. domener NSO har. Foreslår å budsjettere med totalt kr på webside/intranett. 4.4 Analyser/utredninger Dette er en post som brukes til viktig utredning eller analysearbeid, og som underbygger NSOs kampsaker. Budsjetteres til kr Øvrig informasjonsmateriell LM vedtok å sette av kr til oversettelse av dokumenter og kr til simultantolking/lydoversettelse på landsmøte i Foreslår samme budsjettet for I tillegg er dette en brukspott til materiell og utstyr som trengs igjennom året for å gjennomføre seminarer, konferanser eller politisk arbeid i en eller annen form. Foreslår å budsjettere totalt med kr på øvrig informasjonsmateriell. 5. Personalkostnader 5.1 Her er det lagt inn lønn og sosiale kostnader til 6 AU-medlemmer i 12,5 måneder. For sekretariatet er det beregnet lønnskostnader (inkl. overtid) for 9,3 stillinger. Overtiden er i Vedlegg 1 til sak SST /18: Forslag til spesifisert budsjett 2018 side 3

32 hovedsak lønnskostnader i forbindelse med arbeid under NSOs arrangementshelger, og landsmøte hvor hele sekretariatet jobber. 5.2 Pensjonsordning er økt pga. økte lønnskostnader. 5.3 Avtalefestede personalkostnader er midler til avtalefestede tiltak i sekretariatet (bl.a. kompetanseheving og studietur), samt månedskort/treningsutgifter for AU. 5.6 Andre personalkostnader er midler til: Overtidsmat for kontoret. Sosiale tiltak og andre arbeidsmiljøtiltak på kontoret Kontordrift: 6.1 Kontor- og datautstyr Administrative støttesystem som lisens- og vedlikeholdskostnader på elektronisk arkiv og saksbehandlingssystemet (kr ). I tillegg er det Enalyzer, som er et program vi bruker til påmelding, preferansevalg, kandidatskjema, spørreskjema (eks medlemsundersøkelsen, AUvalg, evalueringsskjema osv.) (kr ). Også satt av kr til ev. endringer/ oppgradering av valgsystemet før LM. Frankeringsmaskin som koster ca. kr per år i leiekostnader. Innkjøp kontor- og datautstyr: I følge intern investeringsplan må det investeres i nytt utstyr for ca Bl.a. skal det kjøpes nye datamaskiner, UPS, skriver, kontorstoler, kontormøbler til møterom og div. ergonomisk utstyr. Resterende kostnader går til reparasjoner og vedlikehold av utstyr, bl.a. for vedlikehold/support på regnskaps- og lønnssystem, driftsavtale på data/servere, TV-distributør/kringkastingsavgift etc. 6.2 Kontorrekvisita og diverse kontor Her føres kontorrekvisita og diverse som kaffe, te, oppvaskmiddel etc. 6.3 Kopi- og papirkostnader Dette er leiekostnader på kopimaskin, samt kostnader på serviceavtale og kopipapir, stifter etc. 6.4 Media, litteratur og tidsskrifter Her ligger abonnement på diverse aviser/tidsskrifter, samt medieovervåkning og abonnement hos NTB. Sistnevnte er et viktig verktøy for at NSO skal kunne ha tilgang til kalendere over hva som skjer framover, nyhetsoversikt over planlagte saker, journalister og deres arbeid. Dette abonnementet koster kr i året. Medieovervåkningen koster også ca. kr og abonnementer o.l. vil være rundt kr Totalt kr Telefoni og porto etc. Her ligger telefonikostnader på kontoret, bredbånd og porto (spesielt SST og LM-utsendinger). Totalt settes posten til kr Husleie og felleskostnader Husleie i Holbergs gate er i 2017 på ca. kr , inkl. lagerleie og eiendomsskatt. I tillegg til husleie må vi også betale en andel av eiendommens felleskostnader, som fordeles etter eiendommens/byggets fordelingsnøkkel (ca. kr ). Dette er for bl.a. energi, renhold, Vedlegg 1 til sak SST /18: Forslag til spesifisert budsjett 2018 side 4

33 renovasjon, offentlige avgifter, vaktmester, vakthold, drift og vedlikehold. I tillegg til dette må vi også beregne kostnader på strøm, renhold og vedlikehold/reparasjoner i egne lokaler. 6.7 Kontorforsikring Dette er kun forsikring på kontorlokaler og kontorutstyr. Personalforsikringer blir ført på post 5.4 under personalkostnader. 6.8 Kontingenter/tilskudd NSOs medlemskontingent til ESU er på euro per år. Budsjetteres til i norske kroner. Medlemskontingent til LNU er kr per år. NSO er medlem av Virke og årskontingenten beregnes ut fra totale lønnskostnader per år. Budsjetteres til kr Annet budsjetteres til kr Revisjon Foreslår å budsjettere med kr på revisjon Miljøsertifisering Arbeidsutvalget foreslår i henholdt til handlingsplanen å bruke kr på miljøsertifisering i regi av Stiftelsen Miljøfyrtårn. 7. Organisasjonskostnader: 7.1 og 7.2 Reiser innland/utland Her føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser etc. for AU, sekretariatet eller andre som reiser på vegne av NSO. Det er tatt høyde for at flere fra NSOs komiteer og medlemslag skal kunne representere NSO på seminarer og andre representasjonsoppgaver. 7.3 GSV (ICWG) Det står i handlingsplanen for 2017/2018 at NSO skal fortsette med arbeidet med å etablere en global studentstemme med utgangspunkt i Bergenserklæringen Landsmøtet vedtok å kutte budsjettet på reiser innland/utland til tilsvarende beløp som KØG (komité for økonomigjennomgang) anbefalte i sin rapport. De foreslo å kutte denne posten og at ev. reiser på dette prosjektet må da eventuelt tas fra post 7.2 reiser utland. 7.4 Interne seminar Her føres interne seminarer på kontoret for planlegging og koordinering (planseminarer), overlapping/ mediatreningskurs for nytt AU i juni/juli samt studietur for AU. I tillegg er det lagt inn midler til samlinger for intern kursing/møter innenfor spesielle tema som er ønskelige for konsulentene og arbeidsutvalget. Totalt budsjettforslag kr Organisasjonskurs Dette er kostnader i forbindelse med kurs som avholdes for NSOs medlemslag, samt kursgruppesamlinger. 7.6 UHR NSO får dekket utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet (UHR) på inntil kr per år fra UHR (inntektsføres i post 3). Summen vi får dekt avhenger av de årlige budsjettbehandlingene til UHR. Det varierer fra år til år på hvor store kostnader vi får her. Vedlegg 1 til sak SST /18: Forslag til spesifisert budsjett 2018 side 5

34 Regnskapet i slutten av oktober i år viser at vi har passert kr Foreslår å budsjettere med kr Sentralstyremøter LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr I henhold til vedtektene fastsetter sentralstyret sin egen møteplan. 9 Landsmøte LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr Komiteer og fagråd 10.1 Politiske komiteer Foreslår et budsjett på kr , kr per år for fire komiteer Fagrådet Fra 1. juli 2017 ble de faglige komiteene erstattet med et fagråd. Foreslår å budsjettere med to samlinger for fagrådet i 2018, totalt kr KK, VK, VTK og PPK For kontrollkomiteen (KK) budsjetteres det med kr. KK har møteplikt på SST og LM. Kostnadene for dette går under disse arrangementene, men dersom KK ønsker å delta på andre møter eller ha egne møter tas midlene fra denne posten. For valgkomiteen (VK) budsjetteres det med kr. VK møtes også i forbindelse med andre arrangement i organisasjonen, men har mer behov for å møtes utenom for arbeidet med å finne kandidater til ulike verv og til debatt/presentasjoner mellom nye kandidater til AU hvor reise- og oppholdskostnader for disse kommer i tillegg. For vedtektskomiteen (VTK) budsjetteres det med kr. VTK har 1-2 møter i forkant av landsmøtet. For prinsipprogramkomiteen (PPK) budsjetteres det med kr Det skal vedtas et nytt prinsipprogram på LM Det skal derfor velges en komité på LM 2018 som skal jobbe med forslag til nytt prinsipprogram i 2. halvår Konferanser: 11.1 Konferanser Det er lagt opp til følgende konferanser: Avsparkkonferansen vil bli avholdt i august Budsjetterer med kr Høstkonferansen avholdes høsten Foreslår å budsjettere med kr Ledersamlinger Foreslår å budsjettere med kr til to ledersamlinger i Temamøter/seminarer Vi forslår å sette av kr til muligheten for å arrangere temamøter/seminarer Formøte til landsmøte (tidligere regionmøter) Formøte gjennomføres i april i forkant av landsmøte. Budsjetteres til kr Vedlegg 1 til sak SST /18: Forslag til spesifisert budsjett 2018 side 6

35 Frifond Knyttet opp mot post 3. Her har vi trukket fra 5 % i administrasjonskostnader fra inntektsposten Frifond (kr i post 3). Dette er den kompensasjonen sentralleddet kan få for å fordele midlene videre. 13. Diverse kostnader LM har allerede vedtatt rammebudsjettet til kr Strategiske midler Sentralstyret foreslo i fjor å opprette en egen post til strategiske midler. Den nye posten ble vedtatt i rammebudsjettet på landsmøtet i Posten er tenkt brukt til dagsaktuelle saker, politisk initiativ eller pilotprosjekter. Posten skal gjøre det mulig for sentralleddet å gjøre strategiske omprioriteringer dersom det skulle oppstå saker som det trengs eller ønskes ekstra ressurser til å gjennomføre. 15. Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter bank Organisasjonens finansinntekter utgjør renteinntekter ved våre bankinnskudd. Mesteparten av NSOs egenkapital står på en kapitalkonto, som er den kontoen i vår bank som gir best avkastning Annen finanskostnad Dette omfatter bankomkostninger og provisjonskostnader på bankgaranti for reisekontoen hos Travellink (Diners Club). Budsjetteres til kr Resultat Resultatet viser et overskudd på kr Vedlegg 1 til sak SST /18: Forslag til spesifisert budsjett 2018 side 7

36 35 SST /18 Spesifisert budsjett 2018 vedlegg VEDLEGG 2: RAMMEBUDSJETT 2018, VEDTATT AV LM Rammebudsjett 2018 Rammebudsjett 2018 Inntekter 1 Driftsstøtte Statstilskudd Andre inntekter Sum inntekter Utgifter 4 Informasjonskostnader Personalkostnader Kontordrift Reiser og representasjon Sentralstyremøter Landsmøte Komiteer Konferanser Frifond Diverse kostnader Strategiske midler Sum utgifter Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Resultat før fond sider

37 Kommentarer til postene på rammebudsjett 2018: INNTEKTER 1. Driftsstøtte I 2016 ble inntekten på driftsstøtten høyere enn budsjettert. Årsaken til dette er en generell økning i studenttallene på institusjonene, samt at Westerdals Oslo ACT ble medlem fra høsten Fra er også Fjellhaug Internasjonale Høgskole medlem av NSO. Sentralstyret foreslår derfor en økning i denne inntektsposten for Statstilskudd Foreslår å budsjettere med det samme som i Andre inntekter Her har vi slått sammen øvrige inntekter som støtte fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), for utgifter NSO har knyttet til representasjon i UHR, og fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for frifondmidler. Foreslår å øke posten med kr fra 2017, fordi vi har fått noe mer i frifondmidler det siste året UTGIFTER 4. Informasjonskostnader Kostnadene i denne posten gjelder i hovedsak arbeid rettet mot eksterne aktører som Stortinget, regjering og andre organisasjoner, men noen av kostnadene er også knyttet til informasjonsarbeid rettet mot medlemslagene og profilering. I dette inngår også tolketjenester, oversettelse og andre tjenester som påløper i forbindelse med tolk på landsmøtet. Sentralstyret har vurdert det hensiktsmessig å følge KØGs anbefaling om å redusere post 4. Informasjonskostnader med kr Personalkostnader Posten omfatter lønnskostnader, feriepenger og arbeidsgiveravgift til sekretariatet og arbeidsutvalget, samt avtalefestede kostnader. Det er beregnet en økning ca. 2 prosent i forventede kostnader vedrørende avtalefestede lønnsoppgjør og lønnsvekst både i 2017 og Kontordrift Denne posten omfatter kostnader knyttet til husleie, strøm og annet nødvendig utstyr på kontoret. Det kommer til å bli et noe redusert behov på innkjøp kontorutstyr og i tillegg kan det gjøres mindre kutt på enkelte poster slik at vi kan nesten komme ned på summen som KØG anbefaler (minus husleie). Husleie reguleres hvert år og kostnadene må økes noe her slik at budsjettet totalt på kontordrift foreslås med et kutt på kr fra 2017 til totalt kr Landsmøte økte med kr til å dekke økning i husleie pga. eiendomsskatt og økt kontingent til ESU. Totalt budsjett kr Reiser og representasjon Her føres reise- og oppholdskostnader i inn- og utland til diverse møter, konferanser etc. for arbeidsutvalget, sekretariatet, kursgruppen, tillitsvalgte med verv i Universitets- og høgskolerådet (UHR) eller andre som reiser på vegne av NSO. Vedlegg 2 til sak SST /18: Rammebudsjett 2018, vedtatt av LM side 2

38 Her ligger også interne seminarer på kontoret for planlegging og koordinering, overlapping, medietreningskurs og studietur for arbeidsutvalget, samt midler for intern kursing/møter innenfor spesielle tema som er ønskelige for sekretariatet og arbeidsutvalget Sentralstyret har ikke fulgt KØGs anbefaling om å kutte kr på reiser utland/icwg. NSO har i de siste årene vært en pådriver i arbeidet med å samle en global studentstemme for å fremme studenters utfordringer på tvers av landegrenser i relevante fora. Dette arbeidet skjøt for alvor fart i 2016 med utformingen og signeringen av Bergenserklæringen og som en av NSOs hovedprioriteringer i perioden 16/17. Vi ser at kontinuitet og finansiering er de største utfordringene vi møter og for å ikke miste moment av arbeidet som har blitt gjort er det avgjørende at arbeidet med en global studentstemme fortsetter å være en prioritet i NSO. For å kunne fortsette å påvirke internasjonale og europeiske prosesser som angår norsk høyere utdanning blir det viktig at vi også i fremtiden er tilstede på samlingsarenaer hvor dette diskuteres. Vi har en unik mulighet ved å være tilstede på møter og konferanser utenlands da vi ikke bare påvirker politikken, men også får innsikt i pågående og kommende prosesser innenfor høyere utdanning. Dette gjør oss bedre rustet til å utvikle egen politikk nasjonalt. Landsmøte kuttet sentralstyrets forslag med kr , til kr Sentralstyremøter Denne posten er foreslått kuttet med kr , til kr Sentralstyremøtene i 2016 kom på totalt ca. kr , så det viser at det er mulig å holde seg innenfor dette budsjettet, slik også KØG har lagt til grunn i sin anbefaling, og erkjennelsen av at møter avholdt i Oslo er det rimeligste alternativet. Sentralstyret legger til noe for prisjusteringer samt at flyseteavgiften ikke var gjeldende i hele Landsmøtet Landsmøtet (LM) avholdes hvert år innen utgangen av april. I utarbeidelse av årets rammebudsjett er det helt eller delvis tatt utgangspunkt i flere av KØGs anbefalinger til budsjettkutt. Forutsetningen i KØG-rapporten er at man ønsker å opprettholde samme standard og organisering av landsmøtet som de foregående årene i NSO. Dette ble vedtatt i landsstyret (LS) , samtidig som det på landsmøtet ble gitt signaler om at man ønsket å bygge ned NSOs egenkapital. Budsjett for landsmøtet 2017, vedtatt på landsmøtet i 2016, er laget med utgangspunkt i redusert antall delegater. KØG-rapporten har kommet med en anbefaling til budsjett på landsmøtet med bakgrunn i gjennomsnittlig regnskapstall for landsmøtene for Sentralstyret ønsket å budsjettere med en ramme for landsmøtet noe høyere enn KØGs anbefaling, fordi det var en oppfattelse på sentralstyremøte 4 at alle kostnadene ikke var fanget opp i KØG-rapportens anbefalinger om kutt for landsmøtet Gjennomsnittskostnaden per deltaker for deltakelse på landsmøtene , er et noe lavere utgangspunkt for beregning enn gjennomsnittskostnad for landsmøtet , som er mandatets utgangspunkt. Vedtatt mandat ved SST2 2016: Arbeidsgruppen skal utarbeide en rapport som inneholder: Vedlegg 2 til sak SST /18: Rammebudsjett 2018, vedtatt av LM side 3

39 En redegjørelse for kostnadsutviklingen til NSO fra stiftelsen i 2010 og frem til i dag. En ekstern vurdering av hvilke aktiviteter som bidrar mest til NSOs politiske gjennomslag. Komiteens vurdering av hvilke utgifter i rammebudsjettet som kan reduseres, sammenlignet med 2016, uten at det får dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen til NSO Sentralstyret ønsker å se effekten av de justeringer som er gjort i form av nytt hotell og delegatreduksjon, før det eventuelt gjøres ytterligere endringer eller kutt i budsjettet arrangering av landsmøtet. Landsmøtet kuttet sentralstyrets forslag med kr til kr Komiteer Denne posten omfatter NSOs politiske og faglige komiteer, samt kontrollkomiteen (KK), valgkomiteen (VK), vedtektskomiteen (VTK) og prinsipprogramkomiteen (PPK). I 2018 blir komite for økonomisk gjennomgang (kr satt av på budsjettet til komiteen i 2017), erstattes med prinsipprogramkomiteen (PPK), ettersom det skal vedtas et nytt prinsipprogram i Deres arbeid må derfor starte allerede høsten Det er videre erfart at det er behov for mer aktivitet for valgkomiteen i forbindelse med innstillingsarbeidet deres. Det er foreslått å redusere denne budsjettposten med kr mot budsjettet for Sentralstyret har kuttet mer enn KØGs anbefaling på komiteer. Det er utarbeidet forslag til vedtektene om å legge ned de faglige komiteene og erstatte dem med et felles fagråd. Her forventer man et lavere kostnadsnivå på bakgrunn av endret møtefrekvens og mandat. 11. Konferanser Denne posten er foreslått kuttet til Sentralstyret foreslår å endre på regionmøter og i stedet arrangere et formøte til landsmøte kun for delegasjonsleder og delegater som ikke har deltatt på landsmøte tidligere. Dette blir også rimeligere enn å arrangere regionmøter som tidligere. Landsmøte kuttet sentralstyrets forslag med kr , til kr Det blir opp til sentralstyret å prioritere innenfor rammene på en best mulig måte. 12. Frifond Her er det budsjettert med en liten økning (ref. økte inntekter i post 3 Andre inntekter). NSO er medlem i paraplyorganisasjonen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som er et samarbeid for slike organisasjoner i Norge. NSO søker midler fra LNU hvert år som NSOs medlemmer kan søke på. Målsetningen for bruk av midlene er å øke interessen for og engasjement innen studentpolitikk. 13. Diverse kostnader Denne posten er forbehold uforutsette kostnader. Det foreslås å budsjettere med samme beløp som i Strategiske midler Sentralstyret har opprettet en ny post i rammebudsjettet til strategiske midler. Denne er tenkt brukt til dagsaktuelle saker, politisk initiativ eller pilotprosjekter. Posten skal gjøre det mulig for Vedlegg 2 til sak SST /18: Rammebudsjett 2018, vedtatt av LM side 4

40 sentralleddet å gjøre strategiske omprioriteringer dersom det skulle oppstå saker som det trengs eller ønskes ekstra ressurser til å gjennomføre. Landsmøte økte sentralstyrets forslag med kr , til kr Finansinntekter og finanskostnader Denne omfatter renteinntekter i banken samt bankomkostninger og provisjonskostnader på bankgaranti for reisekonto tilknyttet Travellink. Resultat Forslaget til rammebudsjett gir et overskudd på kr i 2018, etter at finansinntekter og finanskostnader er tatt med i beregningen. Dette gir mulighet for å sette av midler til NSOs ulike fond. Vedlegg 2 til sak SST /18: Rammebudsjett 2018, vedtatt av LM side 5

41 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Resolusjoner Vedlegg til saken: 1. Reguler internships nå! 3 RESOLUSJONER 4 5 FORMÅL Behandle innkommende resolusjoner SAKSPRESENTASJON En resolusjon er en uttalelse som konkretiserer og supplerer Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk på et bestemt område. Forslag til resolusjon sendes: nso@student.no. Fristen for å foreslå resolusjoner til behandling er 3. desember Reguler internships nå! Arbeidsutvalget (AU) mener at bruken av internship- og praktikant-stillinger er problematisk. Det finnes ingen reguleringer eller krav til bruken av dette per dags dato, og dette åpner for at arbeidsgivere kan misbruke studenter og nyutdannede som gratis arbeidskraft. Dette er ikke ønskelig. NSO er positive til praksis, og mener at alle studenter skal ha arbeidslivserfaring i sine studier, og ikke i etterkant. Det skal kompenseres i form av enten studiepoeng eller som lønn INNSTILLING Følgende resolusjoner vedtas: Reguler internships nå! SST /18 Resolusjoner 1 sider

42 41 SST /18 Resolusjoner vedlegg VEDLEGG 1: REGULER INTERNSHIPS NÅ! Forslagstiller: Arbeidsutvalget Arbeidslivsrelevans og erfaring er en viktig del av studiene. I dag må stadig flere få denne erfaringen etter, eller i permisjon fra studiene, på egen regning. Dette kan skape grobunn for et klasseskille mellom dem med, og dem uten erfaring. I Aftenposten 8. februar 2015 kan vi lese at flere må jobbe gratis. Flere og flere nyutdannede må belage seg på å være gratis arbeidskraft før de kan få tilbud om jobb. Mange aktører benytter seg nemlig muligheten til å ansette såkalte «interns» uten hverken lønn eller studiepoeng som kompensasjon. Ordningen er allerede godt utbredt i Europa, og i vinter streiket praktikanter i Brussel som protest mot ordningen hvor nyutdannede jobber i fulltidsstillinger uten lønn. Nå frykter norske studenter at ordningen blir mer utbredt i Norge. Arbeidsledigheten blant nyutdannede er høyere enn i befolkningen for øvrig. Kandidatundersøkelsen for 2015 viser dessuten at arbeidsledigheten blant nyutdannede er økende, selv om dette kan tilskrives oljeprisfallet. I 2015 lå tallet på nyutdannede arbeidsledige på 8,7 %, mens den i befolkningen for øvrig er på halvparten av denne andelen. Internship- og praktikantordningen er per dags dato ikke regulert i noen lovtekst. Alle arbeidsplasser kan tilby denne ordningen, men det finnes ingen tredjeinstans som kontrollerer kompetansen en praktikant eller «intern» tilegner seg uten at det skjer i samarbeid med utdannelsesinstitusjonene, i studier. NSO mener at arbeidserfaring i løpet av studiene skal skje i studieløpet og gi studiepoeng som praksisløpet i dag, eller som lønnet arbeid. Her har institusjonene et ansvar for å bidra med arbeidslivserfaring og relevans til sine studenter. NSO mener at alle skal få arbeidslivserfaring i sine studieprogram. Arbeidsgivere skal ikke utnytte en situasjon hvor mange nyutdannede eller studenter i permisjon sliter med å finne seg arbeidslivserfaring. Nyutdannede burde kompenseres for sitt arbeid enten i form av studiepoeng eller kompensasjon i form av lønn eller honorar. Ved å regulere og innføre begrepene i arbeidsmiljøloven, vil studenter og nyutdannede ha et sterkere rettsvern i disse situasjonene. Det vil også stille krav til arbeidsgiver om hvordan en slik ordning skal foregå på akseptabel måte. Prinsippet om at du må ha relevant erfaring før du kan få erfaring i form av jobb er problematisk. Dersom flere nyutdannede tvinges til å jobbe gratis står vi i fare for å få et nytt klasseskille mellom de som har råd til å jobbe gratis og de som ikke har råd til å få en relevant jobb etter studiene sine. I verste fall fører dette til at selve utdanningen blir gjort betydningsløs sammenliknet med arbeidserfaring. Internships- og praktikantstillinger hvor student eller nyutdannet ikke lønnes i form av studiepoeng eller lønn er usosialt. NSO mener at: Praktikant- og internshipordningen burde reguleres gjennom arbeidsmiljøloven (AML) Arbeidsgivere og arbeidsgiverorganisasjoner bør ta et oppgjør med ordningen om studenter og nyutdannede som jobber gratis. 2 sider

43 Nyutdannede og studenter skal se seg tvunget til å jobbe gratis for å kunne få tilbud om arbeidsplass. Nyutdannede skal lønnes i henhold til sin kompetanse og kvalifikasjon til jobben. Institusjonene må tilrettelegge bedre for praksis og arbeidslivsrelevans i studiene, og i samarbeid med Råd for samarbeid med arbeidsliv (RSA) bidra til bedre kommunikasjon med arbeidslivet. Vedlegg 1 til sak SST /18: Reguler internships nå! side 2

44 Sentralstyret Sakspapir 43 Møtedato Ansvarlig Valgkomiteen Saksnummer SST /18 Gjelder Supplering av leder til internasjonal komite 1 SUPPLERING AV LEDER TIL INTERNASJONAL KOMITE FORMÅL Supplere en leder til internasjonal komite (VLPK) i Norsk studentorganisasjon (NSO) for perioden 22. januar til 30. juni SAKSPRESENTASJON Kristina Klakegg har orientert NSO om at hun trekker seg som leder av internasjonal komite fra og med 22. januar Når medlemmer av de politiske komiteene trekker seg, rykker ordinært høyest prioriterte vara opp til fast plass i komiteen. Lederne for komiteene er imidlertid valgt separat på landsmøtet og må derfor suppleres av sentralstyret, jf. vedtektenes 13.6 Suppleringsvalg. Fra vedtektenes kapittel 7 Politiske komiteer: 7.2 Sammensetning Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer. Komiteene skal ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. Valg av politiske komiteer er regulert i Myndighet De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. Valgkomiteen innstiller til sentralstyret ved suppleringsvalg på leder til de politiske komiteene, jf. vedtektenes Valget gjennomføres som preferansevalg. En stiller til leder av internasjonal komite ved å fylle ut et elektronisk kandidatskjema på student.no 1 innen 1. desember Valgperioden er fra og med 22. januar til og med 30. juni Kunngjøring av suppleringsvalget til leder av IK: SST /18 Supplering av leder til internasjonal komite 2 sider

45 26 44 Alle innkomne kandidatpresentasjoner gjøres tilgjengelig på student.no INNSTILLING Valgkomiteens innstilling på leder til internasjonal komite legges frem på møtet. SST /18 Supplering av leder til internasjonal komite side 2

46 Sentralstyret Sakspapir 45 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Endringsforslag til NSOs vedtekter 1 2 Vedlegg til saken: 1. Eventuelle endringsforslag 3 ENDRINGSFORSLAG TIL NSOS VEDTEKTER FORMÅL Fremme eventuelle endringsforslag til Norsk studentorganisasjons (NSO) vedtekter som skal behandles på landsmøtet SAKSPRESENTASJON Ytterligere forklaringer til de ulike forslagene ligger i vedlegget. Politiske komiteer Forslag 1 Sikre at alle de politiske komiteene har nestleder Dersom en leder for en politisk komite trekker seg, skal sentralstyret supplere en ny leder. Vi har imidlertid erfart at det går utover komiteens arbeid at de er prisgitt at et annet medlem tar ansvar for fremdriften til en ny leder er valgt. Hvis alle de politiske komiteene har konstituert en nestleder er de derimot sikre på hvem som har ansvaret for komiteen i fraværet av en leder. Sentralstyret Forslag 2 Ikke regulere antall sentralstyremøter Antall sentralstyremøter trenger ikke å reguleres fordi sentralstyret uansett vedtar sin egen møteplan (jf. første setning i 5.4), og vurderer hvor mange møter det er behov for utfra landsmøtets politiske, organisatoriske og økonomiske prioriteringer. Beslutningsdyktighet Dissens 1: Jone Trovåg Beslutningsdyktighet for sentralstyret I dag er beslutningsdyktigheten til sentralstyret regulert i kapittel 14, og sentralstyrets medlemmer omtales som delegater, en betegnelse som ellers bare brukes om medlemmenes representanter på landsmøtet. Det er mer ryddig at bestemmelsen om beslutningsdyktighet for sentralstyret står under kapittel 5, hvor de øvrige bestemmelsene for sentralstyret står. SST /18 Endringsforslag til NSOs vedtekter 3 sider

47 46 Videre foreslås det endre kravet til fra 60 prosent til 7 personer (54 prosent) for å redusere sjansen for at sentralstyret blir hindret fra å fatte vedtak. Det foreslås også å gjøre det eksplisitt at det ikke betyr noe for beslutningsdyktigheten om den som møter er medlem eller vara (slik praksis også er). 22 For sentralstyret får endringen ha effekt på flertallsformene som brukes. Dette illustreres i tabellen under: Flertallsform 13 (fulltallig) 8 (dagens krav til beslutningsdyktighet) 7 (foreslått krav til beslutningsdyktighet) ½ 7 4* 4 ⅔ ¾ *Innstilt forslag vedtas ved gjentagende stemmelikhet i henhold til forretningsorden Dissens 2: Jone Trovåg Beslutningsdyktighet for arbeidsutvalget Forslaget er å endre kravet for når arbeidsutvalget er vedtaksdyktig, fra fire til tre medlemmer. Dette reduserer sjansen for at arbeidsutvalget av praktiske årsaker blir hindret fra å fatte vedtak. Det er fortsatt et krav at leder eller nestleder må være til stede. Mindretallet mener at kravet til vedtaksdyktighet ikke skal være høyere enn kravet til flertall ved fulltallighet. Forslagstiller mener det ikke skal være anledning til en eventuell boikott av møtet for å hindre vedtak. Videre mener forslagstiller at det er viktigere å avholde møtet enn å sikre stort oppmøte. For arbeidsutvalgsmøter har endringen ikke ikke betydning for antall personer som må stemme for, fordi 2 2 og 2 1, for henholdsvis fire og tre til stede, begge gir et flertall på grunn av leders dobbeltstemme Politiske plattformer Forslag 3 Ikke kreve at gjeldende plattform legges til grunn Landsmøtet 2017 var første gangen plattformene ble behandlet ved at en gjeldende plattform ble lagt til grunn. Erfaringen var dessverre at det ble svært krevende for organisasjonen å både forholde seg til en gammel plattform i tillegg til en stor mengde endringsforslag. Det gjorde det ofte vanskelig å se konsekvensene av å vedta eller avvise et forslag, noe vi tror bidro til inkonsekvent og motstridende politikk i en av plattformene som ble behandlet. Ved å fjerne bestemmelsen blir det lettere å fornye NSOs politikk og mindre krevende å gjennomføre revideringene av plattformene på landsmøtet, for eksempel ved at sentralstyrets innstilling kan gjøres gjennom å levere et helhetlig forslag til plattform i stedet for mange sider med enkeltstående endringsforslag. Valgbarhet Forslag 4 Varaer og samtidige verv Forslaget er å gjøre det eksplisitt at bestemmelsen om samtidige verv også omfatter varaer. Formålet med bestemmelsen er å hindre rolleblanding, noe som er like uheldig uavhengig av om SST /18 Endringsforslag til NSOs vedtekter side 2

48 man møter som medlem eller vara. Satt på spissen kan vedtektene i dag leses som at du for eksempel kan sitte i kontrollkomiteen samtidig som du er 1. vara til sentralstyret. Landsmøtet Forslag 5 - Forhåndsinnsending av endringsforlag til styringsdokumenter Per dags dato kan alle sende inn forslag til landsmøtet, også under selve saken. Med dette forslaget ønsker vi å få inn endringsforslagene fem dager før møtet. Dette er fordi vi ønsker mer fruktbare diskusjoner om politikk, mer forberedte delegater og redaksjonskomiteer og mindre tid på å fremme forslag. Flertallet tror disse forslagene vil bidra til bedre politiske diskusjoner, samt at det gir mulighet til å oversette forslagene til engelsk på forhånd av møtet, slik at vi kan inkludere internasjonale studenter i større grad enn i dag. Dissens 3: Jonas Strisland Mindretallet ønsker ikke en generell frist på levering av forslag fem dager før. Mindretallet mener at det kan komme endringer rett før eller under møtet som kan påvirke for eksempel handlingsplanen eller rammebudsjett. Det kan også være vanskelig å sikre at det ryddes rom i budsjettet til punkter vedtatt i handlingsplanen dersom disse har samme frist. Forslag 6 - Forhåndsinnsending av endringsforlag til politiske plattformer Forslaget er et alternativ til forslag 5, men hvor det kun er endringsforslag til politiske plattformer som må leveres fem dager før møtet. Dissens 4: Jonas Strisland og Jone Trovåg Mindretallets tror ikke at et forslag som setter tidsbegrensing på når endringsforslag kommer inn til politiske plattformer vil være gunstig for organisasjonen. Med et flertall av nye delegater på hvert landsmøte, vil det kunne være begrensende for hvem som leverer endringsforslag. Å kneble debatten for å gjøre det enklere er ikke en god demokratisk prosess INNSTILLING Arbeidsutvalget leverer endringsforslagene på vegne av sentralstyret. SST /18 Endringsforslag til NSOs vedtekter side 3

49 48 SST /18 Endringsforslag til NSOs vedtekter vedlegg 1 VEDLEGG 1: EVENTUELLE ENDRINGSFORSLAG POLITISKE KOMITEER Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 1 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Komiteene kan selv konstituere en nestleder. Endring Eventuell ny tekst Komiteene konstituerer selv en nestleder som fungerer som leders stedfortreder. Forslagstillers begrunnelse Gjennom å sikre at alle de politiske komiteene har en nestleder, unngår man at det oppstår et vakuum dersom leder trekker seg, og det tar tid før sentralstyret får valgt ny leder - eller hvis komiteen skal arrangere en samling og leder melder forfall. Vedtektskomiteens vurdering Vedtatt / Avvist SENTRALSTYRET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 2 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Minimum 6 møter Strykning Ikke regulere antall sentralstyremøter Eventuell ny tekst Forslagstillers begrunnelse Antall sentralstyremøter trenger ikke å reguleres fordi sentralstyret uansett vedtar sin egen møteplan (jf. første setning i 5.4), og vurderer hvor mange møter det er behov for utfra landsmøtets politiske, organisatoriske og økonomiske prioriteringer. Vedtektskomiteens vurdering Vedtatt / Avvist 5 sider

50 49 BESLUTNINGSDYKTIGHET Dissens 1: Jone Trovåg ønsker at følgende forslag fremmes: Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. Dissens 1 Nei Ny 5.5 Forslagstiller Institusjon/komite Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Tillegg Ny paragraf Eventuell ny tekst Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst syv medlemmer/varaer er til stede. Forslagstillers begrunnelse Beslutningsdyktighet bør reguleres i dette kapittelet, tilsvarende slik det er gjort under Kapittel 6 Arbeidsutvalget. Samtidig er det ønskelig å endre kravet til 7 personer for å redusere sjansen for at sentralstyret blir hindret fra å kunne fatte vedtak, samt gjøre det eksplisitt at det ikke betyr noe for beslutningsdyktigheten om den som møter er medlem eller vara (slik praksis også er). Vedtektskomiteens vurdering Vedtatt / Avvist Dissens 2: Jone Trovåg ønsker at følgende forslag fremmes: Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. Dissens 2 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller nestleder. Endring Redusere kravet fra fire til tre medlemmer Eventuell ny tekst Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst tre av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller nestleder. Forslagstillers begrunnelse Ved å redusere kravet fra fire til tre medlemmer, reduseres sjansen for at arbeidsutvalget blir hindret fra å kunne fatte vedtak. Vedtektskomiteens vurdering Vedtatt / Avvist Vedlegg 1 til sak SST /18: Eventuelle endringsforslag side 2

51 50 PLATTFORMER Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 3 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Gjeldende politiske plattform legges til grunn ved behandling. Strykning Eventuell ny tekst Forslagstillers begrunnelse Landsmøtet 2017 var første gangen plattformene ble behandlet ved at en gjeldende plattform ble lagt til grunn. Erfaringen var dessverre at det ble svært krevende for organisasjonen å både forholde seg til en gammel plattform i tillegg til en stor mengde endringsforslag. Det gjorde det ofte uklart å se rekkevidden av å vedta eller avvise et forslag, noe som vi tror var en faktor som bidro til inkonsekvent og motstridende politikk i en av plattformene som ble behandlet. Ved å fjerne bestemmelsen blir det lettere å fornye NSOs politikk og mindre krevende å gjennomføre revideringene av plattformene på landsmøtet, blant annet fordi sentralstyrets innstilling kan gjøres gjennom å levere et helhetlig forslag til plattform i stedet for mange sider med enkeltstående endringsforslag. Vedtektskomiteens vurdering Vedtatt / Avvist VALGBARHET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 4 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen eller politiske komiteer. Tillegg Legge til at bestemmelsen også gjelder varaer. Eventuell ny tekst Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem eller vara i sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen eller politiske komiteer. Forslagstillers begrunnelse Gjøre det eksplisitt at bestemmelsen også gjelder varaer. Formålet med bestemmelsen er å hindre rolleblanding, noe som er like uheldig uavhengig av om man møter som medlem eller vara. Vedlegg 1 til sak SST /18: Eventuelle endringsforslag side 3

52 51 Kontrollkomiteen har også tidligere tolket dagens 13.1 som at et medlem av en politisk komite ikke kan være møtende vara på et sentralstyremøte. Vedtektskomiteens vurdering Vedtatt / Avvist LANDSMØTET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 5 Nei 3.1 Forslagstiller Institusjon/komite Sentralstyret SST Opprinnelig tekst Eventuell ny tekst Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag til styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet, med unntak av vedtekter, må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt. Tillegg Legge til frist for å levere endringsforslag til alle styringsdokumenter. Forslagstillers begrunnelse Landsmøtene har mottatt kritikk for å være noe «handlingslammet». Det blir brukt mye viktig tid i debatten på redaksjonelle endringer og relativt likelydende endringsforslag. Videre er det lite hensiktsmessig at debatten brukes i stor grad for å fremme endringsforslag. Det er viktigere at diskusjonen konsentrerer om forslagene, og diskuterer politikken i forslagene som alt er kommet inn. Her skiller vi ut resolusjoner (som ikke er styringsdokumenter) og gir mulighet for å fremme endringsforslag på selve møtet som unntak fra hovedregelen. Resolusjoner er dagsaktuelle dokumenter hvor mye kan endre seg i løpet av fem dager, derfor ønskes det i denne saken å ha egne regler. Dette gir bedre tid til å forberede seg på endringsforslagene, at de endringsforslagene som kommer inn muligens er nøye gjennomtenkt og at redaksjonskomiteene får bedre tid til å innstille på forslagene. Samt at det åpner for oversettelse av innkomne endringsforslag i forkant av møtet, og som konsekvens gjør det mulig å oversette landsmøtet for eventuelle internasjonale delegater. Vedtektskomiteens vurdering Vedtatt / Avvist Dissens 3: Jonas Strisland ønsker at forslag 5 avvises. Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 6 Nei Forslagstiller Institusjon/komite Vedlegg 1 til sak SST /18: Eventuelle endringsforslag side 4

53 52 Sentralstyret Opprinnelig tekst SST Tillegg Legge til frist for å foreslå endringer til politiske plattformer. Eventuell ny tekst Endring-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Forslagstillers begrunnelse Ved å ha en frist blir det enklere for delegatene å forholde seg til innkomne forslag. De politiske plattformene er store overordnede dokumenter der det ikke skal være nødvendig å komme med forslag under møtet. Dette forslaget er et alternativ til forslaget om å ha en frist for å levere endringsforslag til alle styringsdokumenter. Vedtektskomiteens vurdering Vedtatt / Avvist Dissens 4: Jonas Strisland og Jone Trovåg ønsker at forslag 6 avvises. Vedlegg 1 til sak SST /18: Eventuelle endringsforslag side 5

54 Sentralstyret Sakspapir 53 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder NSOs statsbudsjettprioriteringer NSOS STATSBUDSJETTPRIORITERINGER FORMÅL Vedta prioriteringer for statsbudsjettet for SAKSPRESENTASJON NSOs statsbudsjettprioriteringer for 2018 er: 6 7 Studiestøtten økes og knyttes til 1,5 G fordelt over 11 måneder Det bygges 3000 studentboliger i regi av studentsamskipnadene NSOs kommentarer til det fremlagte budsjettet for 2018 kan leses her: Statsbudsjettet for 2018 vedtas 20. desember Alle budsjettdokumenter fra regjeringen kan leses her: VURDERING Studiestøtte AU mener at NSO skal holde på kravet om økt studiestøtte selv om opptrappingen til 11 måneder er i gang. Det er viktig at også omfanget øker slik at studentene får en bedre økonomisk hverdag i hele studieløpet. AU ønsker å fortsette arbeidet for at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G) slik at en ikke opplever å tape kjøpekraft som konsekvens av for lav årlig justering av støttebeløpet. Regjeringen har varslet en gjennomgang av konverteringsordningen. NSOs politikk er at dagens ordning skal utvides med økt stipendandel. Endringer i studiestøtteordningen skal ellers komme studentene til gode i studietiden. Dissens 1: Jonas Strisland Mindretallet ser på det som hensiktsmessig at organisasjonen tydeliggjør for politisk ledelse at konverteringsordningen ikke skal endres. Sentralstyret ga et signal om at de ikke ønsker at den skal endres, og da ser mindretallet på det som riktig at SST presiserer det i statsbudsjettsprioriteringene. Studentboliger Kostnadsrammen og tilskuddet for bygging av studentboliger er ikke justert på lang tid og dette er nå helt nødvendig for å opprettholde NSOs mål om bygging av 3000 årlig. SST /18 NSOs statsbudsjettprioriteringer sider

55 29 54 Her er en oversikt over endringer i ramme og tilskudd for studentboliger; Tidsperiode Ramme pressområde Ramme utenfor pressområde Tilskudd pressområde Tilskudd utenfor pressområde * *Fra 2009 ble det åpnet for økt kostnadsramme ( ) for økte kostnader knyttet til miljø- og energifremmende tiltak samt universell utforming. AU foreslår derfor at en innlemmer en økning av ramme og tilskudd i kravet. En økning av kostnadsrammen vil ikke få budsjetteffekt, men det vil en tilskuddsøkning siden det blir brukt mer statlige midler pr. bolig. AU mener det er viktig at tilskuddet økes dersom kostnadsrammen øker, for å holde leieprisene nede. I velferdspolitisk plattform står følgende: Den nasjonale dekningsgraden for studentboliger skal være minst 20 prosent. I tillegg må det tas høyde for lokale forhold. På steder med begrenset tilgang på boliger i det private markedet må dekningsgraden være høyere. Inntil dette målet er nådd skal det årlig bygges minst 3000 nye studentboliger. AU mener vi skal opprettholde kravet om 3000 og samtidig forvente at staten gir de nødvendige rammene for at studentsamskipnadene skal kunne levere. Alle partiene har i sine programmer at de skal levere flere studentboliger enn i forrige stortingsperiode. Lenker: INNSTILLING NSOs statsbudsjettprioriteringer for 2019 er: Studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over 11 måneder. Dissens 1: Jonas Strisland ønsker linje endret: Studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over 11 måneder, med dagens konverteringsordning hvor studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. SST /18 NSOs statsbudsjettprioriteringer 2019 side 2

56 Det skal gis tilskudd til bygging av 3000 studentboliger med mål om 20 % nasjonal dekningsgrad. Kostnadsrammen skal heves og tilskuddet økes til 50 % av kostnadsrammen. SST /18 NSOs statsbudsjettprioriteringer 2019 side 3

57 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Generaldebatt 56 1 GENERALDEBATT 2 3 FORMÅL Diskutere aktuelle saker og ha en konstruktiv debatt SAKSPRESENTASJON I generaldebatten kan det løftes tema som står utenfor møteplanen, men som sentralstyret likevel ønsker å diskutere. Generaldebatt er et fint sted å løfte nye politikkområder eller andre saker man interesserer seg for. De som melder inn innleder kort muntlig. Hver sak tildeles som regel cirka 30 minutter hver VURDERING Arbeidsutvalget (AU) ønsker at sentralstyret (SST) på forhånd melder tema som ønskes diskutert under generaldebatten. Arbeidsutvalget har gitt medlemmene samme oppfordring, for å ha en arena hvor de kan løfte tema som det er et ønske at sentralstyret diskuterer. Frist for å sende forslag er satt til 3. desember. Forslag sendes til nso@student.no. Generaldebatten skal være en arena for å løfte nye tema som ikke har vært diskutert ellers i møtet. Arbeidsutvalget foreslår å prioritere tema som er meldt inn på forhånd. Ordstyrerne leder debatten. Arbeidsutvalget håper at sentralstyret vil benytte muligheten til å forberede seg godt, og ser frem til gode diskusjoner. Dersom ingen saker er meldt innen fristen kommer AU til å foreslå saken trukket fra sakslisten INNSTILLING Det fattes ingen vedtak i diskusjonssaker. 21 SST /18 Generaldebatt 1 sider

58 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder 57 Tolkning av plattform om organisering av UHsektoren Vedlegg til saken: 1. Politisk plattform om organisering av UH-sektoren 2. Merknad til politisk plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren 3. Sak om mulige motsetninger i plattform for organisering av UH sektoren, sakspapir til SST2 2017/ Tidligere versjon av plattform om organisering og dimensjonering 5. Prinsipprogram Uttalelse fra NSOs kontrollkomité om muligheter i saken 7. Protokoll fra LM 7 (kun elektronisk) 10 TOLKNING AV PLATTFORM OM ORGANISERING AV UH-SEKTOREN FORMÅL Sentralstyret tolker de deler av plattformen som er motstridig og beslutter hva som skal være gjeldende SAKSPRESENTASJON Under Sentralstyremøte /2018 (SST2) ble spørsmålet om plattform for organisering av Universitets- og høgskolesektoren hadde motsetninger som kunne tolkes som stridige med seg selv og med prinsipprogrammet løftet. Sentralstyret (SST) fremsto som svært enige i at plattformen var motstridende med seg selv og prinsipprogrammet. Det ble forespurt at Arbeidsutvalget (AU) skulle komme tilbake til SST med en tolkningssak, der SST ytret et ønske om å fatte et tolkningsvedtak, etter innstilling fra AU. De ulike motsetningene som finnes i dagens plattform er synliggjort i vedlegg 3. Som er sakspapiret som ble sendt ut til SST2. Vedlagt ligger også en uttalelse om saken fra Kontrollkomiteen (KK) (vedlegg 6). Dokumentet skisserer KK sine meninger om saken som ble lagt frem under debatten på SST2. Dette er en tolkning og SST står fritt til å overprøve denne. Hvordan fungerer plattformen i dag: Under SST2 ble det ytret et ønske om en avklaring fra AU om hvordan vi arbeider med dagens plattform. Norsk studentorganisasjon (NSO) sine politiske plattformer anses hovedsakelig som interne dokumenter, med interne menes NSOs medlemmer, faglige komiteer, fagrådet og AU. Arbeidsutvalget bruker generelt sett de politiske plattformene som veiledere for å kunne mene ting i høringsuttalelser, media og møter. SST2 viste stor enighet rundt at AU ikke kan sende tydelige signaler og uttalelser med utgangspunkt i dagens plattform. AU har også til tider merket seg at eksterne interessenter som media eller politikere også leser politikken til NSO. SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren 3 sider

59 Selvmotsigende politikk kan potensielt føre til at det sendes ulike signaler ut i sektoren avhengig av hvem som til enhver tid sitter i AU. Dette er problematisk da vi vet at gjennomslag kommer gjennom å være konsistent over tid. Dersom man skal kunne formidle den samme politikken over tid på en så presis måte som mulig, ønsker AU at det i denne saken fattes et vedtak. SST2 ønsket også at AU skulle tydeliggjøre hvilke deler av plattformen som det var vanskeligst å forholde seg til per dags dato. Her ønsker AU å vise til revidering av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som et eksempel. I forbindelse med innspillsrunden til revideringen kunne man muligens ha ment mer om hva regjeringen burde prioritere. Derimot er det nå de fremtidige situasjonene vi er mest bekymret for, da det er begrenset hva vi kan mene om for eksempel tildeling av studieplasser, satsning på miljøer og tildeling av midler slik plattformen i dag. Et annet problem som har vist seg er at enkelte politikere leser NSO sin politikk. I denne forbindelsen har sentrale politikere påpekt at NSO har noe utydelig politikk når det kommer til omorganisering av sektoren. Lignende situasjoner kan trolig forekomme og AU mener derfor at det er viktig å synliggjøre vedtaket i plattformen. Politikk som er lik som i plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren Det ble bedt om at AU under sist møte skulle vise hvilken politikk som er stridig og står igjen i plattformen fra den tidligere plattformen Plattform om organisering og dimensjonering av UHsektoren (Vedlegg 4), som nå ble revidert under landsmøtet i Alle de problematiske delene som trekkes frem i vedlegg 4 er momenter trukket frem som motsettende i politikken (Se linje: 40-43, 70-71, 74-80, vedlegg 4). I forbindelse med diskusjonen om den nyeste politikken skal legges til grunn, kan SST også se på protokoll fra landsmøtet i 2017 (vedlegg7). Det ble sendt inn flere endringsforslag, (se endringsforslag nr. 47,9,48,49) som gikk på å endre den delen av plattformen som er trukket frem som stridige. Linje: 37-80, i vedlegg 4, disse forslagene ble avvist av landsmøtet. Flertallet i redaksjonskomiteen innstilte også på at alle forslagene skulle avvises VURDERING Det var klar enighet i SST om at plattformen er i strid med seg selv og at det skal fattes et tolkningsvedtak i saken. AU mener det er hensiktsmessig at SST tar en diskusjon om plattformen er stridig med prinsipprogrammet, eller kun stridig med sitt eget innhold. AU er enige med KK om at politikken må anses som ugyldig hvis den er stridig med prinsipprogrammet. Dersom SST kun mener plattformen eller deler av plattformen er stridig med seg selv, ønsker AU at SST foretar en aktiv tolkning av hvilken politikk som kan anses som mer tungtveiende. AU mener det vil være særlig viktigere å synliggjøre motstridende momenter i dokumentet dersom SST tolker politikken som stridende med prinsipprogrammet, da politikken burde anses som ugyldig. Er plattformen stridig med prinsipprogrammet? Det presiseres at AU har foretatt en aktiv tolkning av NSO sitt prinsipprogram (vedlegg 5), NSO sin plattform om organisering av UH-sektoren (vedlegg 4) og kommet frem til at politikken bør anses som motstridende. SST har rett til å overprøve dette. AU mener at man kan legge hele kapittelet om autonomi fra prinsipprogrammet til grunn og stille spørsmål rundt stridigheten, men mener særlig at setningen «Hver enkelt institusjon bør kunne prioritere områder som de ønsker å satse på gjennom sine strategier.» (NSOs prinsipprogram, vedlegg 5. Linje 65-66), gjør at politikken må betraktes som stridende med følgende setninger fra plattformen: SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren side 2

60 Den faglege profilen skal spissast inn mot nokre utvalde område som vert avgjort politisk av Stortinget etter eit heilskapsomsyn, men der institusjonane sjølv gjev si anbefaling i form av innspel til departementet på faglege styrkar og satsingsområder (linje 73-76). Nasjonale styresmakter skal sette rammer for utdanningstilboda slik at ikkje institusjonane kan oppretta nye studium som er utanfor profilen og samfunnsoppdraget til institusjonen (linje ). Om ikkje institusjonane er villige til å spissa fagporteføljen i tråd med Stortingets strategi, og dessutan nasjonale og internasjonale behov for kandidatar, kan samlinga av fagmiljø gjerast gjennom politisk avgjerd. Politisk bestemd samling av fagmiljø skal gjerast gjennom gradvis avvikling av studieplassane slik at verken institusjonen, dei fagleg tilsette eller studentane som er teke opp på studiet vert unødig skadelidande. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle avviklingsplaner og kan i ytste konsekvens setja i verk sanksjonar for institusjonar som ikkje gjennomfører SAK etter politisk intensjon (linje ) Det er AU sin tolkning at det faktum at det står «skal» og trekkes frem svært tydelig at staten skal ha styresmakt kan dette ikke ses på som i overenstemmelse med det prinsipprogrammet slår fast, selv om det kun står «bør». SST sin tolkningsrett Det er AU sin tolkning at SST er valgt som det politiske organet som skal styre mellom landsmøtene. AU sin tolkning er at dette innebærer å tolke NSO sin politikk, som også må innebære å tolke politikken i NSO sine plattformer. Under sist SST ble det diskutert å legge til grunn den nyeste politikken som ble tatt inn under sist LM og se bort fra de motstridende linjene siden de «står igjen» fra den tidligere plattformen. AU ønsker å presisere at vi ikke mener dette er et hensiktsmessig vedtak i denne saken og ønsker at SST skal forholde seg til den politiske myndigheten de har blitt gitt av LM og foreta en aktiv tolkning. FORSLAG TIL VEDTAK Med utgangspunkt i AU sin tolkning av dokumentene, ønsker AU et vedtak som gir NSO sine politiske organer (AU, SST, politiske komiteer og fagrådet), fullmakt til å se bort fra de nevnte delene av plattformen og at disse delene ikke burde betraktes som «gyldig politikk». AU mener det på prinsipielt grunnlag ikke er ønskelig å løfte plattformen på LM. Det finnes flere dokumenter som i dag er selvmotsigende og AU antar at det kan oppleves som om sentralleddet prøver å ta omkamper om man løfter plattformen igjen INNSTILLING Sentralstyrets merknad til politisk plattform om organisering av UH-sektoren vedtas. (se vedlegg 2) SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren side 3

61 60 SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren vedlegg VEDLEGG 1: POLITISK PLATTFORM OM ORGANISERING AV UH- SEKTOREN INNLEIING Institusjonslandskapet består av både store og små institusjonar, der mange strekk seg over store geografiske avstandar. Dette skapar både høve og utfordringar knytt til kvalitetsarbeidet ved institusjonane. Institusjonane må sørgja for god arbeidsdeling både mellom interne campusar og kvarandre. Fagmiljøa skal vera sterke nok til å driva vitskapleg arbeid og utdanning på høgt nivå. Norske utdanningsinstitusjonar skal kunna konkurrera med dei beste internasjonale institusjonane, både innan forsking og utdanning. Autonomien til institusjonane er svært viktig for å sikra fri forsking og god utdanning. Det krev at finansieringssystemet har ein høg basiskomponent som gjev institusjonane føreseielege arbeidsforhold. Departementet kan driva styring gjennom insentiv i resultatkomponenten, utviklingsavtaler med kvar enkelt institusjon og andre enkelttiltak. For å oppretthalda sårbare fagmiljø skal departementet kunna tildela nasjonalt ansvar. Enkelte institusjonar kan få slikt ansvar for å sikra vidareføring av forskingsarbeid og å betra rekrutteringa til fagområdet HØGARE UTDANNING OG SAMANHENG MED RESTEN AV UTDANNINGSSYSTEMET Funksjonen til høgare utdanning i det norske utdanningssystemet er å vera et forskings- og utviklingsbasert tilbod etter vidaregåande skule, for å utdanna personar til ein høgare og lengre grad som er retta inn mot bestemde profesjonar, disiplinar, og/eller som femnar fleire fagområde. Både bachelor- og mastergradar ved universitet og høgskular skal legge til rette for og utvikla kompetanse til vidare forskarutdanning og forskarkarriere, i tillegg til å førebu studentar på det vanlege arbeidsliv. For å sikra at nye bachelorstudentar ved studiestart ikkje opplever å møte ein studiesituasjon som er framandt med tanke på studiemetodar og studieplanlegging, må vidaregåande skule sørgja for å førebu elvene sine til vidare studiar. Det er difor viktig at skuleleiarar ved vidaregåande skular, og leiarar ved universitet og høgskular, har eit godt samarbeid om kva for ein kvardag som møter studentar i høgare utdanning. Høgare utdanning er ikkje, og skal ikkje vera, det einaste alternativet til vidare studium etter vidaregåande. Det er viktig at UH-sektoren og fagskulesektoren har gode samarbeidsordningar for å sørgja for at studietilboda er komplementære, og for at ein fungerer godt saman der studium har nære koplingar eller overlappar. Vi treng gode og fagleg forsvarlege overgangsordningar frå fagskole til høgare utdanning. Det kan vera føremålstenleg med eit samarbeidsnettverk der både fagmiljøa ved fagskulane og fagmiljøa ved universitet og høgskular deltek for å diskutera korleis å gjera overgangsordningane best mogleg. NSO meiner det er viktig at fagskuleutdanningar gjev fagskulepoeng. Det skal bidra til å verna fagskolane sin eigenart og for å unngå misvisande og utydelig informasjon til studiesøkarar. Det skal vera mogleg for fagskuler å melda seg inn i ein studentsamskipnad dersom det er ynskt av studentane og institusjonen sjølv. Fagskulestudentar skal ha same rettar til studiestøtte hos Statens lånekasse for utdaning som studentar i høgare utdanning. Fagskulestudentar skal òg ha same rettar til organisering av studentdemokrati og studentmedverknad som studentar i høgare utdanning. 7 sider

62 NSO oppfordrar fagskulane, universiteta og høgskulane til å inngå avtaler om godkjenning av relevante utdanningar. Det skal likevel vera opp til kvart enkelt universitet og høgskule å vurdera søkarar med fagskule. Dei ulike delane av det norske utdanningssystemet må utviklast og vert kontrollert slik at dei stemmer overeins med krava som Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) set til læringsutbytte i studium på dei ulike nivåa. Det er essensielt for ein fungerande heilskap at utdanningssystemet består av delar som er i tråd med dei nivåa i NKR dei er plassert til, slik at ingen av delane i utdanningssystemet konkurrerer med kvarandre eller synar seg som uklare med tanke på kva for utdanningar dei gir, kva kompetansen kan verta brukt til, og kva dei kvalifiserer til vidare FAGLEG PROFIL OG INSTITUSJONELL AUTONOMI Fagmiljø og samansetning Institusjonane må ha ei fagleg sammensetning som gjer muleg og stimulerer til god integrasjon mellom forskingsaktiviteten til institusjonen og utdanningstilbod. Difor meiner NSO at institusjonane bør sjå på korleis ein kan samla sine fagmiljø for å gjera dette muleg. NSO meiner at ei samling av fagmiljø skal baserast på vurderingar av fagleg kvalitet og langsiktige behov. Institusjonane skal kartleggja korleis fagmiljøane best kan dimensjonerast, og institusjonane sjølv skal kunne redusera eller avvikla miljø der det er føremålstenleg. Sett i lys av store endringar i institusjonslandskapet er det samfunnsoppdraget til ein institusjon å levera relevant utdanning som gjev høgt kompetente kandidatar. I lys av dette skal studieprogramporteføljen hos institusjonane vera dynamiske. Slik kan institusjonar imøtekoma både samfunnet og behovet til næringslivet for relevant utdanning av høg kvalitet, både regionalt og nasjonalt. Difor meiner NSO at institusjonane kontinuerleg må sjå på studieprogramporteføljen, og sørgja for å utvikla høg kvalitet i alle studieprogram som vert tilbode. Dette inkluderer både opprettinga av nye, forbetring av eksisterande og utfasing av eksisterande studieprogram, då særleg studieprogram og fagmiljø som vert vurdert til å vera utanfor dei faglege profila deira. Arbeidsdeling skal skje ved smarbeid mellom utdanningsinstitusjonane. Nasjonalt ansvar skal vera eit politisk styrt ansvarsområde som kan tildelast ein enkelt institusjon for å ivareta og oppretthalda mindre og sårbare studieprogram. NSO meiner at det skal vera faglege grunngjevingar for å tildela ein institusjon nasjonalt ansvar. Det skal òg vera økonomiske støtteordningar som gjer det mogleg å sørgja for høg kvalitet, sterke fagmiljø og rekruttering til desse studieprogramma. Alle utdanningsinstitusjonar skal ha ein tydeleg, spissa profil, og denne skal vera grunnlag for dialogen som Kunnskapsdepartementet har med institusjonane. Den faglege profilen skal spissast inn mot nokre utvalde område som vert avgjort politisk av Stortinget etter eit heilskapsomsyn, men der institusjonane sjølv gjev si anbefaling i form av innspel til departementet på faglege styrkar og satsingsområder. Utdanninga ved institusjonane skal ha samanheng med forsking som vert utført ved institusjonen. Det inneber at institusjonane må ha ei fagleg samansetning som gjer muleg og stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskingsaktivitet og utdanningstilbod. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon NSO meiner det er ønskeleg med ein større arbeidsdeling i universitets- og høgskulesektoren og meiner dette vil vera positivt for å styrkja og samla fagmiljøa i større grad. Dersom norske Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 2

63 utdanningsinstitusjonar skal kunna hevda seg internasjonalt er vi avhengige av å ha sterke og stabile fagmiljø. Kunnskapsdepartementet skal, i samarbeid med dei andre departementa, gjera evalueringar av behovet for ulike fagmiljø på nasjonalt nivå og kartleggja korleis utdanningslandskapet kan dimensjonerast betre. Departementet skal vera tydelege i forventingane sine overfor institusjonane, slik at desse kan spissa den faglege aktiviteten sin i tråd med politisk intensjon og institusjonen sin eigne faglege prioriteringar. For å få til reelt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, meiner NSO det må utarbeidast sterkare insentiv frå politisk hold, basert på ein heilskapleg nasjonal strategi og eit finansieringssystem som fremjar kvalitet i forsking, utdanning og formidling. Dagens finansieringssystem med stykkprisfinansiering løna ikkje nasjonalt samarbeid og nasjonal mobilitet. NSO meiner dette fører til ei hemming av arbeidsdelinga i sektoren, spesielt når det kjem til valbare emne i eit studieprogram. Ei auka satsing på nasjonal mobilitet vil kunna minska behovet for at institusjonane skal tilby mange små emne og heller styrkja kvaliteten på dei emna som vert tilbydd. Tilpassing av utdanningstilbodet Økonomiske middel til å gjennomføra arbeidsdeling og konsentrasjon skal gjevast for å styrkja fagleg verksemd der behovet er godt grunngjeve, og skal ikkje tildelast for å oppnå effektiv og eintydig administrasjon og leiing i seg sjølv. NSO meiner at for mange institusjonar i dag tilbyr utdanningar innanfor same fagområde. Nasjonale styresmakter skal sette rammer for utdanningstilboda slik at ikkje institusjonane kan oppretta nye studium som er utanfor profilen og samfunnsoppdraget til institusjonen. Vidare skal styresmaktene kunna stilla aktivitetskrav til enkelte utdanningar som er spesielt viktige for å sikra kompetansen innanfor visse fagområde. Om ikkje institusjonane er villige til å spissa fagporteføljen i tråd med Stortingets strategi, og dessutan nasjonale og internasjonale behov for kandidatar, kan samlinga av fagmiljø gjerast gjennom politisk avgjerd. Politisk bestemd samling av fagmiljø skal gjerast gjennom gradvis avvikling av studieplassane slik at verken institusjonen, dei fagleg tilsette eller studentane som er teke opp på studiet vert unødig skadelidande. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle avviklingsplaner og kan i ytste konsekvens setja i verk sanksjonar for institusjonar som ikkje gjennomfører SAK etter politisk intensjon. NSO meiner at studiekvalitet kan definerast som i kva for ein grad utdanningsinstitusjonar legg til rette for og arbeider med at alle aspekt av studiet bidreg til å nå læringsutbyttet og måla som er sett for studiet. Tydeleg institusjonelle profil bidreg til god studiekvalitet, og nye studietilbod skal sjåast i samanheng med sektoren som heilskap. NSO meiner at inflasjon i studietilbod effektivt kan hindrast ved at institusjonane må søkja departementet om å oppretta studieprogram utanfor dei faglege profila til institusjonane. Autonomi Når det gjeld akademisk autonomi, meiner NSO at universitet og høgskular skal ha sjølvavgjerd over kva som er opptakskriteria til deira eigne studieprogram. Ein bør likevel streva etter at institusjonar som har like studium har nokolunde like opptakskriterium. Styresmaktene skal kunna setja tak på kor mange studentar ein institusjon kan ta opp innanfor eit fagområde utover det som ein har fullfinansiering til. Likevel skal institusjonen sjølv avgjera kor mange ein tek opp innanfor Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 3

64 dette taket. Organisatorisk autonomi Universitet og høgskuler skal ha kollegial leiing på alle nivå. Institusjonane skal sjølv avgjera korleis leiing vert valt eller vert tilsett. Ekstern styreleiar og eksterne styreremedlemmer skal oppnemnast av Kunnskapsdepartementet etter forslag frå institusjonen. Styra skal ha ei tredeling av makt mellom studentar, tilsette og eksterne representantar. NSO meiner at ingen gruppe skal ha fleirtal åleine. Alle gruppene skal ha minst 20 prosent representasjon. Institusjonane skal ha økonomisk autonomi til å sjølv avgjera over inntektshøva sine ut over statleg finansiering. Institusjonane skal sjølv kunna ta opp lån. Institusjonane skal ha administrativ autonomi til å sjølv avgjera over kven dei tilset. Øvrige organ og forvalting NSO meiner at etaten si styring av dei statlege institusjonane skal skje direkte mellom institusjonen og departementet. Vidare meiner vi at organ som jobbar med forvalting på oppdrag frå departementet skal ha spesialiserte arbeidsområde, med eit ikkje altfor breitt omfang. Dette er for å unngå at enkelte offentlege organ får for stort nedslagsfelt, og dermed vert for normgivande for sektoren. NSO meiner at det ikkje skal vera eit direktorat for høgare utdanning. I Noreg skal NOKUT vera eit fagleg og uavhengig statleg kvalitetssikringsorgan for høgare utdanning, i tråd med European Standards and Guidelines for Quality Assurance. NOKUT skal ha tilsyn med kvaliteten i utdanninga ved norske høgare utdanningsinstitusjonar innanfor ramma som er sett fast i lov og forskrift. NOKUT si rolle skal vera å føra tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonen, og dessutan bidra med kompetanse og anbefalingar til institusjonane sitt kvalitetsfremmende arbeid. Organ som har oppgåver knytt til administrative og tekniske støttetenester, bør så langt som mogleg samlast. Noregs forskingsråd (NFR) si rolle skal vera å vurdera det faglege nivåa ved institusjonane i landet, tildela middel til forsking gjennom søknadsordningar, og dessutan bidra med støttefunksjonar for å heva det norske forskingsarbeidet. NOKUT og NFR skal ha eit nært samarbeid om vurdering av fagmiljøa og støtteordningar som kan bidra til betre arbeid ved institusjonane for å sjå utdanning og forsking i samanheng. Akkreditering og autonomien til institusjonane Akkreditering innanfor norsk høgare utdanning er naudsynt for å sikra at institusjonane tar hand om sine institusjonelle fullmakter, har merksemd på planlagt læringsutbytte og innrettar verksemda mot god kvalitet på forsking, utdanning og formidling. Akkreditering er ein offisiell heider og tillitsfråsegn av kompetansen til ein organisasjon og evne til å utføra angjevne oppgåver i samsvar med gjevne krav. Målet med akkreditering skal vera å sikra og framme utdanningskvalitet forstått som kvalitet og relevans på studentanes læringsutbytte. Institusjonsakkreditering og fullmakter NSO meiner at institusjonelle akkrediteringsfullmakter som følgjer institusjonskategori er ikkje er hensiktsmessig, då denne ordninga ikkje i tilstrekkeleg grad fremjar kvalitet og fokus på læringsutbytte. Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 4

65 NSO meiner at faglege fullmakter skal kunna gjevast på bakgrunn av kvaliteten til eit spesifikt fagmiljø, ved at akkrediteringsfullmakter for oppretting av nye gradar løyvast på bakgrunn av mengd akkrediterte gradar fagmiljøet har frå før. Dersom institusjonen ynskjer å oppretta ein grad utanfor eit fagmiljø med sjølvakkrediteringsrett, skal institusjonane måtta søkja Kunnskapsdepartementet, som vurderer søknaden på bakgrunn av ei sakkyndig vurdering gjort av NOKUT. Departementet skal òg vurdera søknader basert på omsyn til fagleg konsentrasjon, arbeidsdeling og samfunnsoppdrag sett i nasjonal kontekst, og korleis opprettinga av eit nytt studieprogram/fagmiljø vil påverka desse omsyna. Dette skal motverka inflasjon i studietilboda, og føra til ein meir spissa sektor i tråd med NSOs ambisjonar om ein konsentrert og arbeidsdelt sektor som fremjar kvalitet. Institusjonskategoriar Fusjonane i sektoren har ført til ei annan dimensjonering av utdanningsinstitusjonane. Det er i dag færre, men større, utdanningsinstitusjonar med ein brei fagleg profil. NSO støttar ei slik utvikling så lenge den tek vare på samfunnsoppdraget til institusjonane, og er basert på kvalitet i utdanning og forsking. NSO meiner at dei faglege profila til institusjonane er det viktigaste å spegle i tittelen til institusjonen, og meiner at det tradisjonelle skiljet mellom universitet og høgskule er i ferd med å forsvinne. Det vert stadig utdanna fleire doktorgradsstipendiatar på høgskulane, og forskingsproduksjonen er aukande både i kvalitet og mengd. NSO meiner at institusjonstittel skal tildelast basert på rolla til institusjonen og faglege profil og at institusjonar bør ha fagspesifikke namn, slik som Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og Noregs miljø- og biovitenskapelige universitet. Profesjonsuniversitet skal vera alternativ tittel for institusjonar med profesjonsutdanningar som ansvarsområde og fagleg profil. Høgare utdanningsinstitusjonar skal, uavhengig av norsk tittel, kunne nytta seg av tittelen «university» i internasjonal samanheng. Nasjonalt ansvar Nasjonalt ansvar for fagområde kan tildelast institusjonar av Kunnskapsdepartementet for å styrkja fagmiljø som allereie er gode eller som eit verkemiddel for å verna fagområde og utdanningar som er skjøre, men som er essensielle for utvikling av kunnskapssamfunnet. I slike tilfelle skal tildeling av nasjonalt ansvar vera eit langsiktig grep for å byggja kompetanse innan skjøre fagområde som på sikt kan bidra til å byggja fagmiljø utover vertsinstitusjonen. Med nasjonalt ansvar skal det òg utdelast øyremerkte økonomiske middel, som gjer det mogleg for dei institusjonane som tek nasjonalt ansvar å oppretthalda visse fagmiljø. NSO meiner nasjonalt ansvar skal verta ein formell tittel for å sikra at utdanning, forsking og formidling innanfor dei enkelte fagområda vert spissa DIMENSJONERING AV HØGARE UTDANNING Mengda små og sårbare fagmiljø utgjer i dag ein trussel mot god utdanningskvalitet for mange studentar i norsk høgare utdanning. NSO meiner at det må vera ei kontinuerleg vurdering om det er føremålstenleg å ha same studietilbod mange stader på nasjonalt nivå. Det er eit mål å få samla sårbare fagmiljø og kompetanse ved nokre institusjonar slik at studentar og tilsette vert ein del av eit større akademisk fellesskap. NSO vil poengtera at dimensjoneringa av norsk høgare utdanning skal baserast på ei heilskapsvurdering, og ikkje berre konkrete framskrivingar av kompetansebehovet i framtida innanfor utdanningar. Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 5

66 Finansiering Universitet og høgskular skal hovudsakleg finansierast av statlege midlar. Det er styret ved den enkelte utdanningsinstitusjonen som er ansvarleg for å forvalta midla på ein måte som stimulerer til høg kvalitet i alle ledd, og balansera dei totale ressursane institusjonane har, både økonomisk, administrativt og innanfor forsking, utdanning og formidling. NSO meiner institusjonane sine rapporteringskrav skal gjennomgåast. Private utdanningsinstitusjonar med institusjonsakkreditering skal sikrast ei meir likeverdig finansiering for å minimera den økonomiske byrden på den enkelte studenten. Basisløyvinga Basiskomponenten skal vera føreseieleg og stabilitet for økonomien til institusjonen, og langsiktige kvalitetsfremmande tiltak. NSO meiner basiskomponenten skal vera mellom 70 til 80 prosent av rammeløyvinga. Endringar i basisløyvingar til institusjonane frå eitt år til eitt anna skal aldri vera mindre enn auke i konsumprisindeksen. Resultatkomponenten Resultatkomponenten skal gje institusjonane auka handlingsrom utover minimumnivå av aktivitet. Utdanningsinsentiva skal løna fullførde gradar, studiepoengsproduksjon og studentutveksling. Resten av komponenten skal løna ekstern finansiering og vitskapleg publisering. Utteljing i EUs forskingsprogram og ERC skal utløysa resultatfinansiering. NSO meiner publisering i opne kanalar skal lønast gjennom eit eige publiseringsnivå for Open Access-publisering. Alt grunnlag for resultatindikatorar på forsking må innehalda fagfellevurdering. Kostnadskategoriar Det skal vera ulike kostnadskategoriar for å ta omsyn til variasjon i kostnader mellom utdanningar. Kostnadskategoriane skal spegle dei naudsynte kostnadene innan eit fagområde, og dekke både undervising, oppfølging og rettleiing. Studieplassfinansiering skal berre nyttast innanfor den kostnadskategorien dei er tildelt i. Infrastruktur og bygningsmasse Institusjonar som er sjølvforvaltande har ansvaret for vedlikehald og oppdatering av eksisterande bygningsmasse, eigedom og infrastruktur. Institusjonar som ikkje er sjølvforvaltande skal sikrast eit ikkje-byråkratisk og effektivt system for investeringar, vedlikehald, tilpassing og drift av bygg gjennom Statsbygg. Ein institusjon som driftar eigen bygningsmasse på ein uforsvarlig måte kan fråtakast retten til sjølvforvalting, og ansvaret for dette vert overført til Statsbygg. Statsbygg skal bidra til at studie- og arbeidsmiljø til kvar og ei tid er sikra gode rammevilkår, og skal gje institusjonane stor grad av autonomi i tilpassing og omstilling av bygningsmassen. Departementet har ansvar for at utdanningsinstitusjonane har gode og føreseielege rammar for investeringar og vedlikehald gjennom langsiktige planverk. NSO meiner at institusjonane skal ha ein digital infrastruktur som legg godt til rette for bruk av digitale verktøy LEIING OG KOMPETANSE FOR UTVIKLING For at norske høgare utdanning skal kunna ha høgt nivå, og vera med i den internasjonale konkurransen både på forskings- og på utdanningssida, meiner NSO det eit spesielt viktig å sjå på korleis kompetanse vert utvikla ved institusjonane. Då tenkjer vi på kompetansen til dei tilsette, og Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 6

67 på korleis leiing vert drive og vert utvikla for å leggja gode grunnlag i kvardagen for at tilsette og miljø skal kunna nå måla sine. NSO opplever at leiing på institutt/avdelingsnivå får for lite merksemd ved norske universitet og høgskular. NSO meiner personalleiing på institutt/avdelingsnivå er svært viktig for å gje dei enkelte tilsette naudsynt oppfølging for kompetanseutvikling og for organisering av aktiviteten ved instituttet/avdelinga, og korleis tilsette arbeid saman. Det er difor naudsynt av institusjonane å satsa meir på kompetanseheving blant leiarar på desse nivåa. Det er spesielt viktig at det gjennom god leiing arbeidast fram fagmiljø kor vitskaplege tilsette som driv med utdanning og undervising arbeider saman i team. Dette er viktig for å blant anna skapa samanheng i utdanningsløpa og i fellesskap utvikla gode undervisningsformer og aktuelle studietilbod. Stillingskategoriar NSO meiner at det som eit resultat av at ein har eit eige karriereløp for undervisingsstillingar leggjast opp til ein prioritering av forsking i det mest nytta karriereløpet (amanuensis/professor). NSO meiner det er problematisk at ikkje alle vitskaplege stillingar inneheld både undervisings- og forskingsarbeid. Forsking og utdanning er sider ved universitet og høgskulane sine oppdrag som bør verta arbeidt med saman. Då er det òg naudsynt at tilsette må arbeida med begge delar. NSO ser òg ei utfordring med kulturen i UH-sektoren ved at undervisings- og utdanningsarbeid ikkje gjev like mykje status og prestisje som forskingsarbeid. NSO meiner difor at systemet med to ulike karriereløp må avviklast til fordel for eitt heilskapleg karriereløp, der alle vitskaplege stillingar skal vera både undervisings- og forskingsstillingar. For å satsa like mykje på utdanning som forsking, er det naudsynt at det vert stilt dei same krava til utvikling av undervisingskompetanse, som forskingskompetanse, for å kunna få tilsetting eller opprykk frå ei vitskapleg stilling til ei anna. Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 7

68 67 SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren vedlegg VEDLEGG 2: MERKNAD TIL POLITISK PLATTFORM OM ORGANISERING AV UNIVERSITETS- OG HØGSKULESEKTOREN Merknad til politisk plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren Vedteke av sentralstyret 9. desember Ut frå gjeldande vedtekter er NSOs prinsipprogram overordna all anna politikk i organisasjonen. Sentralstyret tolkar følgjande tekst i politisk plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren som å vere i konflikt med NSOs prinsipprogram for , og skal derfor sjåast bort frå så lenge dagens prinsipprogram er gjeldande: Den faglege profilen skal spissast inn mot nokre utvalde område som vert avgjort politisk av Stortinget etter eit heilskapsomsyn, men der institusjonane sjølv gjev si anbefaling i form av innspel til departementet på faglege styrkar og satsingsområda (linje 73-76). Nasjonale styresmakter skal sette rammer for utdanningstilboda slik at ikkje institusjonane kan opprette nye studium som er utanfor profilen og samfunnsoppdraget til institusjonen (linje ). Om ikkje institusjonane er villige til å spissa fagporteføljen i tråd med Stortingets strategi, og dessutan nasjonale og internasjonale behov for kandidatar, kan samlinga av fagmiljø gjerast gjennom politisk avgjerd. Politisk bestemd samling av fagmiljø skal gjerast gjennom gradvis avvikling av studieplassane slik at verken institusjonen, dei fagleg tilsette eller studentane som er teke opp på studiet vert unødig skadelidande. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle avviklingsplaner og kan i ytste konsekvens setja i verk sanksjonar for institusjonar som ikkje gjennomfører SAK etter politisk intensjon (linje ). 1 sider

69 68 SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren vedlegg VEDLEGG 4: TIDLIGERE PLATTFORM OM ORGANISERING OG DIMENSJONERING AV UH-SEKTOREN INNLEDNING Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag studenter. Plattformen dekker de krav og mål organisasjonen har til organiseringen og dimensjoneringen av norsk høyere utdanning. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. Plattformen representerer en helhetlig politikk for organisering og dimensjonering av norsk høyere utdanning og plattformen må derfor sees i sin helhet. Det skal være høy kvalitet i all norsk høyere utdanning. For å få til dette er det sentralt med en god arbeidsdeling mellom institusjonene, robuste fagmiljøer og en infrastruktur tilpasset institusjonenes behov for å drive vitenskapelig arbeid på høyt nivå. Ulike institusjoner har ulike samfunnsoppdrag og disse forskjellene skal være tydelige og lett for studenter og samfunnet for øvrig å oppfatte. Norsk studentorganisasjon mener at skillet mellom fagskoler, offentlige og private høyskoler og universitet ligger i de ulike samfunnsoppdragene institusjonene har, og mener at de ulike rollene må rendyrkes. I en plattform om organisering og dimensjonering av høyere utdanning vil fagskoler falle utenfor plattformens omfang, men fagskolenes rolle i utdanningssektoren må tas med i betraktning når man leser denne plattformen. Det skal være en logisk sammenheng i institusjonslandskapet, og lett for studenter og andre å orientere seg basert på institusjonenes faglige profil og styrke. Innad på institusjonene skal det være en sammenheng i utdanningstilbudet, og studienes struktur og oppbygning skal underbygge faglig kvalitet. Det nasjonale finansieringssystemet skal sikre forutsigbarhet i sektoren og en hensiktsmessig økonomisk tildeling til institusjonene. For studenter skal det være lett å bevege seg i institusjonslandskapet og slik kunne ta deler av et utdanningsløp på andre institusjoner. Det stiller store krav til fagmiljøenes evne og vilje til samarbeid, og NSO mener at dimensjoneringen av sektoren skal legge til rette for nasjonal mobilitet for både studenter og ansatte. Veien fra dagens system til en eventuell ny struktur på høyere utdanning skal være gjennomsiktig og åpen, slik at alle kan se hvilke virkemidler som brukes ORGANISERING AV UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN Fagmiljø og sammensetning NSO mener at et robust fagmiljø er best egnet til å sikre god utdanningskvalitet i høyere utdanning. At et fagmiljø er robust innebærer at det har en stabil produksjon av høyt kvalifiserte kandidater, at det kontinuerlig forskes på et høyt nivå og at fagmiljøet tåler kortsiktige svingninger i ressurstilgangen 1. For at et fagmiljø skal kunne være robust er det en forutsetning at man har en viss aldersspredning blant de vitenskapelig ansatte, en effektiv administrasjon og godt rekrutteringsgrunnlag av studenter og ansatte. NSO mener at alle fagmiljøer også skal tilstrebe å 1 NSOs prinsipprogram, , 8 sider

70 være internasjonalt rettet, ha tilstrekkelig antall personer med førstekompetanse og en hensiktsmessig grad av samarbeid og arbeidsdeling med andre relevante institusjoner i landet. Der hvor fagmiljøer over flere år har dårlig rekrutteringsgrunnlag, bør disse konsentreres på andre institusjoner med sterkere fagmiljøer. Alle utdanningsinstitusjoner skal ha en tydelig, spisset profil, og denne skal være grunnlag for Kunnskapsdepartementets dialog med institusjonene. Den faglige profilen skal være spisset inn mot noen utvalgte områder som bestemmes politisk av Stortinget etter et helhetshensyn, men hvor institusjonene selv gir sin anbefaling i form av innspill til departementet på faglige styrker og satsningsområder. Utdanningen ved institusjonene skal ha sammenheng med forskning som utføres ved institusjonen. Det innebærer at institusjonene må ha en faglig sammensetning som muliggjør og stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskningsaktivitet og utdanningstilbud. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon NSO mener det er ønskelig med en større arbeidsdeling i universitets- og høgskolesektoren og mener dette vil være positivt for å styrke og samle fagmiljøer i større grad. Dersom norske utdanningsinstitusjoner skal kunne hevde seg internasjonalt er vi avhengige av å ha sterke og stabile fagmiljø. Kunnskapsdepartementet skal, i samarbeid med de andre departementene, foreta evalueringer av behovet for ulike fagmiljøer på nasjonalt nivå og kartlegge hvordan utdanningslandskapet kan dimensjoneres bedre. Departementet skal være tydelige i sine forventninger ovenfor institusjonene, slik at disse kan spisse sin faglige aktivitet i tråd med politisk intensjon og institusjonens egne faglige prioriteringer. For å få til reelt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, mener NSO det må utarbeides sterkere insentiver fra politisk hold, basert på en helhetlig nasjonal strategi og et finansieringssystem som støtter opp om kvalitet i forskning, utdanning og formidling. Dagens finansieringssystem med stykkprisfinansiering belønner ikke nasjonalt samarbeid og nasjonal mobilitet og NSO mener dette fører til en hemming av arbeidsdelingen i sektoren, spesielt når det kommer til valgbare emner i et studieprogram. En økt satsning på nasjonal mobilitet vil kunne minske behovet for at institusjonene skal tilby mange små emner og heller styrke kvaliteten på de emner som tilbys. Tilpassing av utdanningstilbudet Økonomiske midler til å gjennomføre arbeidsdeling og konsentrasjon skal gis for å styrke faglig virksomhet der behovet er godt begrunnet, og skal ikke tildeles for å oppnå effektiv og entydig administrasjon og ledelse i seg selv. NSO mener at for mange institusjoner i dag tilbyr utdanninger innenfor samme fagområde. Nasjonale myndigheter skal sette rammer for utdanningstilbudene slik at ikke institusjonene kan opprette nye studier som er utenfor institusjonens profil og samfunnsoppdrag. Videre skal myndighetene kunne stille aktivitetskrav til enkelte utdanninger som er spesielt viktige for å sikre kompetansen innenfor visse fagområder. Om ikke institusjonene er villige til å spisse fagporteføljen i tråd med Stortingets strategi, samt nasjonale og internasjonale behov for kandidater, kan en konsentrering av fagmiljøer gjøres gjennom politiske beslutninger. Politisk bestemt konsentrering av fagmiljøer skal gjøres gjennom gradvis utfasing av studieplassene slik at hverken institusjonen, de fagansatte eller studentene Vedlegg 4 til sak SST /18: Tidligere plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren side 2

71 som er tatt opp på studiet blir unødig skadelidende. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle utfasingsplaner og kan i ytterste konsekvens iverksette sanksjoner for institusjoner som ikke gjennomfører SAK etter politisk intensjon. NSO mener at studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjoner legger til rette for og arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for studiet 2. Tydelige institusjonelle profiler bidrar til god studiekvalitet, og nye studietilbud skal sees i sammenheng med sektoren som helhet. Norsk studentorganisasjon mener at inflasjon i studietilbud effektivt kan hindres ved at institusjonene må søke departementet om opprettelse av studier utenfor institusjonenes faglige profil. Administrasjon En gjennomtenkt og oversiktlig høyere utdanningssektor, både på nasjonalt og regionalt nivå, vil kunne hindre unødvendig lokalbyråkrati på institusjonene gjennom bedre utnyttelse av institusjonenes ressurser, spesielt innenfor søknadsskriving, internasjonaliseringsarbeid og studieadministrativt arbeid. Frie studieplasser I dag opererer Kunnskapsdepartementet både med frie studieplasser og studieplasser øremerket visse utdanninger. NSO mener det er problematisk at frie studieplasser tildelt innenfor en kostnadskategori fritt kan benyttes på hvilket som helst område. I dag blir disse frie studieplassene ofte benyttet på områder hvor institusjonen har gode søkertall og studentene er billige å utdanne. NSO mener det er uheldig at det i stor grad er søkermassen som bestemmer hva institusjonen skal tilby av utdanninger, og ikke de nasjonale behovene for kunnskap og kompetanse. Om frie studieplasser skal benyttes, mener NSO at de skal gis innenfor institusjonens faglige profil. Strategiske planer Stortinget skal i en langtidsplan for forskning og høyere utdanning operasjonalisere de overordnede visjoner og strategiske mål som kommer frem i forskingsmeldingen og andre stortingsmeldinger. Siden langtidsplanen skal være overordnet og omhandle virkemidler og illustrere hva som vil prioriteres, er det behov for en stortingsmelding om studiekvalitet i høyere utdanning som skal si noe om hva skal være de strategiske målene for utdanningssektoren. Langtidsplanen skal være en økonomisk investeringsplan som sier noe om hva institusjonene kan forvente fra regjeringen. Dette vil ha betydning for hvordan institusjonslandskapet skal se ut i fremtiden. Det er for NSO viktig at langtidsplanen har en form som gjør den overordnet og etterprøvbar, mens det er stortingsmeldingene som staker ut retningen. Akkreditering og institusjonenes autonomi Akkreditering innenfor norsk høyere utdanning er nødvendig for å sikre at institusjonene ivaretar sine institusjonelle fullmakter, har oppmerksomhet på planlagt læringsutbytte og innretter virksomheten mot god kvalitet på forskning, utdanning og formidling. Akkreditering er en offisiell anerkjennelse og tillitserklæring av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. Målet med akkreditering skal være å sikre og fremme utdanningskvalitet forstått som kvalitet og relevans på studentenes læringsutbytte. 2 NSOs utdanningspolitiske plattform, Vedlegg 4 til sak SST /18: Tidligere plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren side 3

72 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning Norge skal ha et faglig og uavhengig statlig kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning i tråd med European Standards and Guidelines for Quality Assurance, som skal føre tilsyn med kvaliteten i utdanningen ved norske høyere utdanningsinstitusjoner innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift. I dag utføres arbeidet av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). Formålet med NOKUTs arbeid skal være å bidra til å sikre at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og godkjent høyere utdanning fra utlandet. Tilsyn av norsk høyere utdanning NOKUT skal jevnlig evaluere kvaliteten på institusjonenes utdanningstilbud. Dersom NOKUT gjennom sakkyndige komiteer mener at en høyere utdanningsinstitusjon eller et studieprogram har utilstrekkelig kvalitet, skal det iverksettes sanksjoner som sikrer at det blir gjennomført kvalitetsfremmende tiltak. Deakkrediterte institusjoner eller studium skal ikke ha muligheter for opptak av nye studenter, men har ansvar for at studenter som allerede er tatt opp skal få en godkjent utdanning av høy kvalitet. For å sikre at NOKUTs kriterier er relevante og hensiktsmessige skal disse revideres jevnlig. Ny tilsynsmodell NSO mener at dagens regelverk og de ressursene NOKUT har tilgjengelig ikke er hensiktsmessig og tilstrekkelig for å holde oppmerksomhet på utdanningskvaliteten der de store studentmassene er. NSO mener det trengs en endring av dagens tilsynsmodell for å gi utdanning nødvendig oppmerksomhet i institusjonens kvalitetsutviklende arbeid og ønsker at læringsutbytte skal inngå som en sentral del av kvalitetsbegrepet. Sentrale, institusjonelle kvalitetssystemer skal sikre kvaliteten på programnivå, noe som gjør tilsyn på programnivå til en naturlig del av NOKUTs evaluerings- og rådgivningsarbeid. NSO mener at NOKUT skal vurdere forvaltningen av inneværende akkrediteringsfullmakter, der relevans, læringsutbytte og forskningsbasert utdanning, samt god veiledning og undervisning skal være forutsetninger for kontinuasjon av fullmakter. NSO ønsker en tilsynsmodell der NOKUT legger mer vekt på fagmiljøenes reelle kvalitet og hvordan disse legger til rette for at studentene oppnår forventet læringsutbytte som resultat av god utdanning, FoU og formidling. NOKUTs programevalueringer bør gjøres i samarbeid med Forskningsrådets evalueringer av forskningsområder. Dette vil synliggjøre sammenfallende utfordringer og fordeler mellom utdanning og forskning, for å knytte disse tettere sammen. Institusjonsakkreditering og fullmakter NSO mener at institusjonelle akkrediteringsfullmakter som følger institusjonskategori er uhensiktsmessig da denne ordningen ikke i tilstrekkelig grad fremmer kvalitet og fokus på læringsutbytte. NSO mener at faglige fullmakter skal kunne gis på bakgrunn av kvaliteten til et spesifikt fagmiljø, ved at akkrediteringsfullmakter for opprettelse av nye grader bevilges på bakgrunn av antall akkrediterte grader fagmiljøet har fra før. Dersom institusjonen ønsker å opprette en grad utenfor et fagmiljø med selvakkrediteringsrett, skal institusjonene måtte søke Kunnskapsdepartementet, som vurderer søknaden på bakgrunn av en sakkyndig vurdering gjort av NOKUT. Departementet skal også vurdere søknader basert på hensyn til faglig konsentrasjon, arbeidsdeling og samfunnsoppdrag sett i nasjonal kontekst, og hvordan opprettelsen av et nytt studieprogram/fagmiljø vil påvirke disse hensynene. Dette skal motvirke inflasjon i studietilbudene, og føre til en mer spisset sektor i tråd med NSOs ambisjoner om en konsentrert og arbeidsdelt sektor som fremmer kvalitet. Vedlegg 4 til sak SST /18: Tidligere plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren side 4

73 Institusjonskategorier I et lengre perspektiv mener NSO at universitets- og høgskolesektoren burde bli organisert som store institusjoner med ulike spesialiseringer, for eksempel med særlig ansvar for grunnforskning, innovasjon, profesjonsutdanninger og teknologiske fag. Det vil sikre en logisk oppbygd sektor som er lett å orientere seg i. Etter innføringen av universitets- og høyskoleloven har man sett en økende tendens til akademisk drift i sektoren: stadig flere høyskoler ønsker å bli universiteter og flere fagskoler ønsker å bli høyskoler. NSO er bekymret for at driften er med på å ta fokus bort fra institusjonenes rolle og samfunnsoppdrag, og mener myndighetene har et overordnet ansvar for å sikre at dette ikke skjer. Likevel er akademisk drift en naturlig konsekvens av at det stilles større krav til utdanningsinstitusjonene innen forskning og utdanning, og ønsket om like konkurransevilkår og økte fullmakter. NSO støtter en slik utvikling så lenge den ivaretar institusjonenes samfunnsoppdrag og er basert på faktisk kvalitet i utdanning og forskning. Fagskoler kan søke akkreditering som høgskole og høgskoler kan søke akkreditering som universitet, så lenge de oppfyller alle krav for aktuell institusjonsakkreditering. NSO mener at en endring i rammevilkårene som i større grad gir likere rettigheter for alle kan virke dempende for den akademiske driften, og få institusjonene til å fokusere på god utdanningskvalitet heller enn institusjonskategorien i seg selv. NSO mener at kravene for å bli akkreditert som institusjon må gjelde hele institusjonens virksomhet, ikke kun enkelte studieprogrammer. Det innebærer at institusjoner som kun har enkelte akkrediterte studieprogrammer ikke lenger skal kunne kalle seg høyskole om ikke resten av institusjonens tilbud imøtekommer forskriftens krav. NSO mener at institusjoners faglige profil er det viktigste å gjenspeile i institusjonens tittel og mener at det tradisjonelle skillet mellom universitet og høyskole er i ferd med å forsvinne. Det utdannes stadig flere doktorgradsstipendiater på høyskolene og forskningsproduksjonen er økende både i kvalitet og mengde. NSO mener at institusjonstittel skal tildeles basert på institusjonens rolle og faglige profil og at institusjoner bør ha fagspesifikke navn, slik som Norges teknologiske- og naturvitenskaplige universitet og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Profesjonsuniversitet skal være alternativ tittel for institusjoner med profesjonsutdanninger som ansvarsområde og faglig profil. Høyere utdanningsinstitusjoner skal uavhengig av norsk tittel, kunne benytte seg av tittelen "university" i internasjonal sammenheng. Nasjonalt ansvar Nasjonalt ansvar for fagområder kan tildeles institusjoner av Kunnskapsdepartementet for å styrke fagmiljøer som allerede er gode eller som et virkemiddel for å verne fagområder og utdanninger som er skjøre, men som er essensielle for utvikling av kunnskapssamfunnet. I slike tilfeller skal tildeling av nasjonalt ansvar være et langsiktig grep for å bygge kompetanse innen skjøre fagområder som på sikt kan bidra til å bygge fagmiljøer utover vertsinstitusjonen. Med nasjonalt ansvar skal det også utdeles øremerkede økonomiske midler, som gjør det mulig for de institusjonene som tar nasjonalt ansvar å opprettholde visse fagmiljøer. NSO mener nasjonalt ansvar skal bli en formell tittel for å sikre spissing av utdanning, forskning og formidling innenfor de enkelte fagområdene. Vedlegg 4 til sak SST /18: Tidligere plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren side 5

74 DIMENSJONERING AV HØYERE UTDANNING Antallet små og sårbare fagmiljøer utgjør i dag en trussel mot god utdanningskvalitet for mange studenter i norsk høyere utdanning, og NSO mener at det må være en kontinuerlig vurdering om det er hensiktsmessig å ha samme studietilbud mange steder på nasjonalt nivå. Det er et mål å få samlet sårbare fagmiljøer og kompetanse ved noen institusjoner slik at studenter og ansatte blir en del av et større akademisk fellesskap. NSO vil poengtere at dimensjoneringen av norsk høyere utdanning skal være basert på en helthetsvurdering, og ikke bare konkrete fremskrivinger av fremtidens kompetansebehov innenfor utdanninger. Fusjoner og flercampus Målet med konsentrasjon av fagmiljøer skal alltid være å heve kvalitet på utdanningsinstitusjonens virksomhet. Gjennom å fusjonere kan institusjonene operere med flercampus lokalisert på ulike geografiske plasser, som omfattes av samme strategiplaner, budsjett, og styringsstrukturer. NSO mener at flere utdanningsinstitusjoner bør fusjoneres, men uten at dette skal gå på bekostning av det regionale utdanningsbehovet. NSO ønsker å ivareta regionenes behov for arbeidskraft gjennom bruk av satelittcampuser ut ifra en større institusjon. Spesielt gjelder dette distriktene sitt behov for velferdsutdanninger samt etter- og videreutdanninger. Større administrative enheter innebærer at satelittutdanningene får tilgang til hele institusjonens administrative kompetanse og faglige ressurser i forskning og utdanning. Infrastruktur og bygningsmasse Infrastruktur har sentral betydning for studenters og ansattes arbeids-, lærings- og sosialmiljø. Fremskritt innen forskning og utvikling, samt god undervisning er avhengig av moderne og oppdatert infrastruktur. Studenter og ansattes rett til en trygg og god studie/arbeidsplass skal være sikret, og Arbeidstilsynet skal sikres ressurser til å følge opp at lovverket overholdes på institusjonene. Institusjoner som er selvforvaltende har ansvaret for vedlikehold og oppdatering av eksisterende byggmasse, eiendom og infrastruktur. Det påligger og et spesielt ansvar for dialog mellom institusjon og stat for å sikre trygg drift, tilstrekkelig finansiering og planer for å ta igjen eventuelt etterslep. Ved gjentatte brudd på kriteriene satt for selvforvaltningen, kan institusjonenes bygg og eiendomsdrift i ytterste konsekvens settes under administrasjon fra staten. Bygg som ikke er selvforvaltende skal sikres et ubyråkratisk og effektivt system for investeringer, vedlikehold, tilpasning og drift igjennom Statsbygg. Statsbygg skal bidra til at faglige mål og studieog arbeidsmiljø til enhver tid er sikret gode rammevilkår, og skal gi institusjonene stor grad av autonomi i tilpasning og omstilling av bygningsmassen. Styring og ledelse av finansiering til infrastruktur Staten skal sikre at utdanningsinstitusjonene har gode og forutsigbare rammer gjennom langsiktige investeringsplaner. Åpenhet og gjennomsiktighet av behov, mål og planer er grunnleggende nødvendig for å gi forutsigbarhet og tillit. Staten har det overordnede ansvaret for at investeringer og vedlikehold av infrastruktur og bygningsmasse gjøres i henhold til behov, målsetninger, lover og forskrifter. Investeringer skal skje i samsvar med samfunnsoppdrag og utviklingsmål satt for sektoren. Sektorens behov for infrastrukturinvesteringer den neste perioden skal ligge i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som skal vedtas av Stortinget. Denne skal vektlegge å sikre Vedlegg 4 til sak SST /18: Tidligere plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren side 6

75 læringsmiljø, faglige satsningsområder, strukturutvikling i sektoren, og tenke på langsiktighet og hva som bidrar mest effektivt til å oppfylle samfunnsoppdraget gitt fra Stortinget FINANSIERING AV HØYERE UTDANNING Finansiering av norsk høyere utdanning skal sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for institusjonene. For at utdanningsinstitusjonene skal kunne satse på kvalitet skal vi ha et finansieringssystem som muliggjøre langsiktige investeringer gjennom en større basisfinansiering til institusjonene, og en mindre resultatbasert finansiering basert på utvalgte indikatorer innen forskning og utdanning. Størrelsen på de resultatbaserte komponentene må ikke bidra til at institusjonens økonomiske situasjon settes under press. Det er styret ved den enkelte utdanningsinstitusjon som er ansvarlig for å forvalte midlene på en måte som stimulerer til høy kvalitet i alle ledd, og balansere de totale ressursene institusjonene har, økonomisk, administrativt og innenfor forskning, utdanning og formidling. Faglig fremragende forsknings-, utdannings- og innovasjonsmiljøer bør verdsettes og belønnes deretter. Private utdanningsinstitusjoner med institusjonsakkreditering skal sikres en mer likeverdig finansiering for å minimere behovet for å motta skolepenger fra studentene. Basisbevilgningen Basisbevilgningen skal styrkes for å gi institusjonene økt handlingsrom for å kunne satse på langsiktige kvalitetsfremmende tiltak. NSO mener basiskomponenten bør økes og utgjøre mesteparten av bevilgningen til institusjonene for å kunne sikre en stabil produksjon av forskning og utdanning som ikke settes direkte under økonomisk press for studentgjennomføring eller forskningsproduksjon. Basisbevilgningen til de ulike institusjonene må vurderes regelmessig slik at man sikrer en mest mulig rettferdig fordeling. Basisbevilgningen skal dekke et minimum av forskning ved alle satsningsområder ved institusjonen. Utdanningskomponenten Dagens utdanningskomponent tar ikke hensyn til spørsmålet om kvalitet i utdanningen. Den resultatbaserte utdanningskomponenten skal utgjøre en mindre andel av finansieringen for utdanningsvirksomheten hos institusjonene enn i dag. Dette skal hindre opprettelsen av studier uten tilstrekkelig finansiering, som kan gå ut over den faglige oppfølgingen av den enkelte student. En større andel av den prestasjonsbaserte finansieringen bør likne de for forskningsfinansiering, der fagfellevurdering av kvalitet er det avgjørende kriteriet. Komponenten skal stimulere til målrettet arbeid fra institusjonen for at utdanningen har høy kvalitet ved at studenter oppnår forventet læringsutbytte, og bidra til at studentene fullfører utdanningen. Kostnadskategorier Det skal være ulike kostnadskategorier for ulike utdanninger. Kostnadskategoriene skal først og fremst gjenspeile de reelle kostnadene innen et fagområde eller studieprogram for å sikre at kvalitetsnivået er høyt, og de ulike kategoriene skal være gjenstand for regelmessig evaluering. NSO mener det er behov for mer treffende finansieringskategorier for å unngå at enkelte studier over- eller underfinansieres. Det er videre behov for å gjennomgå hvilke studier som havner innenfor hvilke kostnadskategorier. Vedlegg 4 til sak SST /18: Tidligere plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren side 7

76 Forskningskomponenten Bevilgningene til forskning skal bestå av en større basiskomponent og en mindre prestasjonsbasert komponent. Den prestasjonsbaserte forskningskomponenten skal fungere som et insentiv for å drive god forskning ved å belønne gode fagmiljøer. For å sikre forskning av høy kvalitet, mener NSO at publiseringspoeng og siteringspoeng skal være utslagsgivende faktorer, hvor publisering gir størst uttelling. Som en mekanisme for å sikre kvaliteten på forskningen, er det et krav at det arbeidet som siteres skal ha utløst publiseringspoeng. For å oppnå en mest mulig rettferdig tildeling av siteringspoeng så skal det tas høyde for at enkelte forskningsområder er mer populære og således mer siteringsverdige. NSO mener det også skal gis insentiver for at forskere skal publisere i åpne kanaler. NSO mener studentaktivitet i forskningsprosjekter er et viktig strategisk grep for å sikre at institusjonene i større grad involverer studenter i forskningsprosjektene på institusjonene, dette bør derfor gi uttelling i forskningskomponenten. Fremragende miljøer NSO mener det skal finnes finansieringsordninger som løfter fram nasjonalt fremragende miljøer innen forskning, utdanning og innovasjon slik sentertildelingene gjør i dag. NSO mener det er nødvendig med bedre formelle strukturer enn i dag for å sikre at fagmiljøene som får tildelt sentre bidrar til å spre og skape nasjonal sektorovergripende endringer i høyere utdanning, enten det gjelder forskning, innovasjon eller utdanning. Finansiering av fremragende miljøer For å likestille forskning og undervisning innenfor høyere utdanning i tråd med forskingsmeldingen, er det grunn til å forvente en stor innsats for å stimulere denne endringen. NSO mener omfanget av nye Sentre for fremragende utdanning(sfu) på sikt bør tilsvare satsinger på Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), men at denne utviklingen må skje gradvis. Dette betinger en økning i finansering av SFU-er samt øremerkede midler for å heve NOKUTs kapasitet som tildelingsorgan. Vedlegg 4 til sak SST /18: Tidligere plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren side 8

77 76 SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren vedlegg VEDLEGG 5: PRINSIPPROGRAM Vedtatt av NSOs landsmøte Prinsipprogrammet fastsetter grunnprinsippene til organisasjonen. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter i Norsk studentorganisasjon (NSO) STUDENTEN OG HØYERE UTDANNING Gratisprinsippet og lik rett til utdanning Offentlig høyere utdanning i Norge skal være gratis. Alle skal ha lik rett og lik tilgang til å ta høyere utdanning. Det betyr at det må arbeides med å utjevne de ulikheter som hindrer dette, ved å legge til rette for de individuelle behovene hos den enkelte. For å sikre dette er positiv særbehandling i noen tilfeller nødvendig for å sikre mangfoldet i akademia. Det rettslige vernet av studentenes læringsmiljø må styrkes, og staten skal forsikre studenter mot ulykker og skader på lik linje med arbeidstakere. For å sikre at studentenes rettigheter og rettsvern ivaretas skal alle studenter ha tilgang til studentombud, som skal være en uavhengig bistandsperson. Studentenes velferdstilbud skal skape trygge rammer som gjør alle i stand til å begynne på og gjennomføre høyere utdanning. Heltidsstudenten skal realiseres. Alle studenter skal ha en trygg og forutsigbar plass å bo under studieløpet. Kvalitet i utdanningen Høyere utdanning skal være av høy kvalitet, internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Vurdering av studentenes kompetanse skal skje på en rettferdig, faglig begrunnet måte, og samtidig bidra til økt læring hos studentene. Studenten skal anerkjennes som en ressurs i akademia, og studentmedvirkningen skal ivaretas i alle ledd. For å oppnå en økt kvalitet i høyere utdanning må pedagogisk kompetanse vektes likt som faglig kompetanse ved vitenskapelige tilsetninger. Dette bør gjenspeiles i utformingen av nasjonal karrierepolitikk for vitenskapelig ansatte. Internasjonalisering Høyere utdanning skal være en arena for tilgjengeliggjøring og internasjonalisering av utdanning, kunnskap og kultur. Internasjonalisering skal sees på som en ressurs for utdanningsinstitusjonene, og må vektlegges både finansielt og administrativt. Den enkelte institusjon må legge til rette for at internasjonale studenter og forskere blir inkludert og integrert i institusjonsfelleskapet. 3 sider

78 Dannelse i utdanningen Høyere utdanning skal bidra til akademisk dannelse. Den skal gjøre studentene til kritisk tenkende individer som kan delta i og reflektere over samfunnet, både som personer og som yrkesutøvere. Studentene er en del av og en ressurs for det akademiske fellesskapet, og har derfor rett og plikt til å ta ansvar for akademias utvikling. Solidaritet Studenters rett til trygghet, akademisk frihet, demokratiske rettigheter, samt utdanning, er verdensomfattende og skal ivaretas. I situasjoner der studenters rettigheter innskrenkes eller trues skal Norsk studentorganisasjon være en solidarisk bidragsyter som en del av den internasjonale studentbevegelsen AKADEMIA Akademias samfunnsansvar Utdanning, forskning og innovasjon har stor samfunnsmessig verdi. Derfor har akademia et samfunnsansvar. Dette er viktig for hvordan vi bygger opp og videreutvikler samfunnet. Derfor må akademia kunne svare på utfordringene menneskene står overfor, både nasjonalt og globalt. For å sikre gjennomsiktighet og høyest mulig samfunnsmessig verdi, må all offentlig finansiert forskning publiseres i åpne kanaler og være tilgjengelig for alle. Akademias samfunnsansvar gjelder også overfor det internasjonale samfunnet ved å inkludere spesielt utsatte mennesker i utdanningssystemet. Akademisk frihet Akademisk frihet er en viktig grunnstein i akademia. Denne friheten omfatter blant annet ytringsfrihet, rettigheter tilknyttet eget arbeid, og retten til å velge tema, metode, kilder og konklusjoner. Institusjonenes autonomi Institusjonens akademiske autonomi er viktig for å bygge opp om den frie, kritiske forskningen og utdanningen. Den frie forskningen og utdanningen er verdifull for samfunnet gjennom kontinuerlig å utvikle samfunnet og kritisk vurdere samfunnets organer. Samtidig som den enkelte forsker skal ha akademisk frihet, så er forskning og utdanning avhengig av finansiering. Denne finansieringen må imidlertid ikke komme fra uetisk eller miljøfiendtlig virksomhet. Hver enkelt institusjon bør kunne prioritere områder som de ønsker å satse på gjennom sine strategier. For å sikre bredde i forskningen må det allikevel være nok frie midler og stillinger til at en betydelig andel forskere har mulighet til å forske på områder som ikke er innenfor disse satsingene. Høyere utdanning i Norge finansieres gjennom offentlige midler og tilbys gratis av offentlige utdanningsinstitusjoner. Private institusjoner kan supplere det offentlige tilbudet og skal underordnes de samme kravene som offentlige institusjoner. Private institusjoner kan delfinansieres av det offentlige, så lenge de ikke tar utbytte. Vedlegg 5 til sak SST /18: Prinsipprogram side 2

79 Mangfold i akademia Like muligheter er viktig for å skape mangfold i utdanning og forskning. Et mangfold av studenter og forskere gir merverdi i form av at mennesker med ulik bakgrunn og erfaring har ulike tankesett. Derfor skal utdanning være tilgjengelig for alle. Rekrutteringen til akademia bør ha de nødvendige tilpasninger for å ivareta dette mangfoldet. Vedlegg 5 til sak SST /18: Prinsipprogram side 3

80 79 SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren vedlegg VEDLEGG 6: UTTALELSE FRA KONTROLLKOMITEN TIL SAK OM TOLKNING AV PLATTFORM OM ORGANISERING AV UH-SEKTOREN UTTALELSE TIL SAK «TOLKNING AV PLATTFORM OM ORGANISERING AV UH- SEKTOREN» Kontrollkomiteens vurderinger Jf. NSOs vedtekter 9, har kontrollkomiteen som mandat å kontrollere at AU og SST handler i samsvar med Landsmøtets vedtak og bistå i organisatoriske og økonomiske spørsmål. Av den grunn har Kontrollkomiteen(KK) kun vurdert de organisatoriske rammene, ikke de politiske, i denne saken. NSOs Prinsipprogram trumfer all annen politikk vedtatt av NSO. Det betyr at dersom SST vurderer at noe politikk i en politisk plattform eller et politisk dokument strider med prinsipprogrammet, vil politikken til prinsipprogrammet gjelde og annen motstridende politikk være ugyldig. Sentralstyret må ikke foreta seg noe i denne saken, men SST og resten av NSO må forholde seg til prinsipprogrammet. Sentralstyret er ansvarlig for organisasjonen mellom Landsmøtene. Av hensyn til de organer og personer som jobber med politikken kan det derfor likevel være tilrådelig at SST vedtar en tolkning av politikken. Et slikt vedtak kan ikke endre noe av vedtatt politikk, men vil være en presisering av det som er vedtatt av landsmøtet og en tydeliggjøring av hvilken politikk SST anser som gjeldende. Kontrollkomiteen tolker vedtakene til landsmøtet på denne plattformen at den nyeste politikken i plattformen er i retning institusjonell autonomi. Det betyr at man derfor kan tolke det slik at landsmøtet ønsker institusjonell autonomi fremfor politisk styring. Landsmøtet vedtok heller aldri helheten i plattformen, da forslag til vedtak kun var at plattformen revideres. Derfor kan man tolke det dithen at den nye politikken i plattformen trumfer den gamle. Kontrollkomiteen mener at det beste tiltaket for å få klarhet i NSOs politikk på dette er å ta den opp til ny behandling på et landsmøte. Ved inkonsekvent politikk vil dette være mest hensiktsmessig for organisasjonen. 1 sider

81 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 80 Gjelder NSOs politikk om private institusjoner - Diskusjonssak Vedlegg til saken: Vedlegg 1: Rapport - Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste (2014): ate_hoyskoler_og_fagskoler_i_samfunnets_tjeneste.pdf (kun elektronisk) Vedlegg 2: Rapport - Med kvalitet som kriterium (2017) ed-kvalitet-som-kriterium_nett.pdf (kun elektronisk) Vedlegg 3: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) (kun elektronisk) Vedlegg 4: Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler (kun elektronisk) 12 NSOS POLITIKK OM PRIVATE INSTITUSJONER - DISKUSJONSSAK FORMÅL Diskutere NSOs politikk om private institusjoner SAKSPRESENTASJON Norsk studentorganisasjon (NSO) er en interesseorganisasjon som representerer rundt studenter. Av våre 31 medlemmer er 11 medlemmer studentdemokratier ved private institusjoner 1, totalt rundt studenter 2, eller 8,4 % av medlemsmassen. Det har kommet signaler om at det kan være nødvendig å diskutere hvorvidt NSO sin politikk representerer hele den medlemsmassen den er ment å representere. Dagens politikk Det er lite av NSOs politikk som er spesifikt rettet inn mot private institusjoner. NSOs plattformer og dokumenter tar utgangspunkt i all høyere utdanning. Noen steder er det presisert at politikk gjelder private institusjoner. I prinsipprogrammet står det: Høyere utdanning i Norge finansieres gjennom offentlige midler og tilbys gratis av offentlige utdanningsinstitusjoner. Private institusjoner kan supplere det offentlige tilbudet og skal underordnes de samme kravene som offentlige institusjoner. Private institusjoner kan delfinansieres av det offentlige, så lenge de ikke tar utbytte. 1 Det teologiske menighetsfakultet, Handelshøyskolen BI (Oslo), VID vitenskapelige høgskole, Bergen Arkitekthøgskole, Dronning Mauds Minne høgskole, Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Høyskolen Diakonova, Lovisenberg diakonale høgskole, NLA Høgskolen, Norges dansehøyskole, Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology. Resten av BI har søkt om å bli medlem, og søknaden behandles på SST3. 2 Tall hentet fra SST /18 NSOs politikk om private institusjoner - Diskusjonssak 5 sider

82 I NSOs høringssvar om nye reguleringer av tilskudd og egenbetaling ved private høyskoler står det som følger: Private høyskoler og fagskoler har en viktig samfunnsoppgave gjennom å tilby utdanninger som er av høy kvalitet. og: Nivået på studentbetaling skal ikke overskride den reelle kostnaden av kandidatens utdanning og kostnadsnivået for studenten må være forutsigbart før studiestart og mellom semestrene. Dette innebærer at eventuelle endringer i studieavgifter ved private utdanningsinstitusjoner må være varslet i god tid og at studentene har vært representert når nivået på betalingen har blitt satt. Krav til private og offentlige institusjoner Revideringen av Lov om universiteter og høyskoler (UHL) i 2005 resulterte i økt likebehandling av private og statlige institusjoner. Private institusjoner er i dag ivaretatt av det meste av nasjonal lovgivning, med unntak av bestemmelsene om institusjonens ledelse ved styret i UHL kap. 8 (vedlegg 3), og egenbetaling fra studenter i Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler (Egenbetalingsforskriften) kap. 4 (vedlegg 4). Flere studenter ved private institusjoner opplever imidlertid uforutsette krav om egenbetaling tilknyttet for eksempel obligatoriske studieturer eller innkjøp av programvare utover studieavgiften som betales når avtale mellom institusjon og student inngås. Etter etableringen av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) stilles de samme faglige krav til private så vel som statlige utdanningsinstitusjoner. Det stilles også samme krav til private institusjoner hva angår studenters rettigheter og plikter. I dag kan private institusjoner med NOKUT-akkrediterte studietilbud søke om statstilskudd. NSO har ingen medlemmer som ikke får statstilskudd, men det er store variasjoner i størrelsen på tilskuddet og hvor mye studentene ved de private institusjonene betaler i studieavgift. Krav for å motta statlig tilskudd UHL regulerer kriterier statstilskudd til private universiteter og høyskoler: 8-3. Statstilskudd (1) Private universiteter og høyskoler som tilfredsstiller de krav som oppstilles i denne lov, kan etter søknad til Kongen kjennes berettiget til statstilskudd til dekning av driftskostnader for utdanninger som er akkreditert av NOKUT. (2) Styret ved private universiteter og høyskoler skal hvert år avlegge årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten og budsjett for kommende år. (3) Departementet fører tilsyn med private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om årsregnskap og tilsyn i forskrift. Statlig eide universiteter og høyskoler er organisert som egne forvaltningsorganer, med Kunnskapsdepartementet (KD) som eier. Dette vil blant annet innebære at statlige institusjoner er underlagt KDs instruksjonsmyndighet, med mindre annet er regulert gjennom lov, som for eksempel akademisk frihet og individuelle ansettelser og utnevnelser. Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten, og er noe KD skal legge til grunn i sin eierstyring av statlige institusjoner. Dette gjøres blant annet gjennom å følge opp institusjonenes resultater og måloppnåelse gjennom en årlig sektoriell tilstandsrapport, og gjennom egne analyser av resultatene ved den enkelte institusjon. Hvert andre år gjennomfører KD SST /18 NSOs politikk om private institusjoner - Diskusjonssak side 2

83 etatsstyringsmøter med hver enkelt statlig institusjon på bakgrunn av analysene, hvor de på et overordnet nivå gir institusjonen tilbakemeldinger om resultater, strategier og forventninger framover. Våren 2016 ble det opprettet en ny enhet for tilsyn av private høyskoler, med hensikt om å styrke arbeidet med oppfølging av private høyskoler. I tildelingsbrevet til private institusjoner for 2017 kommer det frem at Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen kan kontrollere at tildelte midler blir brukt etter forutsetningene om at statstilskudd og egenbetaling skal komme studentene til gode, og kan avvikle og/eller helt eller delvis kreve statstilskudd tilbakebetalt dersom det ikke benyttes i samsvar med disse forutsetningene. Private institusjoner avlegger hvert år årsregnskap for resultatene av virksomheten og budsjett for kommende år. KD arrangerer dialogmøter med private institusjoner. De statlige og private institusjonene med kunstfaglig profil er unntatt flere indikatorer i finansieringssystemet, og deltar kun på indikatorene for studiepoeng, kandidater og utveksling. Det kan tenkes at det for de aktuelle private institusjonene blir vanskeligere å oppnå institusjonsakkreditering fordi de har for lav forskningsaktivitet. I stedet drives det mye kunstnerisk utviklingsarbeid, som av natur er vanskeligere å dokumentere. Ekspertgruppens rapport anbefaler at kun institusjoner med institusjonsakkreditering, det vil si akkreditering som høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet skal kunne søke om statstilskudd i tilskuddsordningen for private høyskoler kap. 260 post 70, med en overgangsperidoe på fem år som skal gjøre at institusjoner med akkrediterte studietilbud skal få mulighet til å oppnå institusjonsakkreditering. Sammenligning av statlige og private høyskoler, tall fra 2016 Under følger et bilde som gir et sammenligningsgrunnlag mellom finansieringen av statlige og private institusjoner Figur 1: Finansielle ressurser for statlige institusjoner Utklipp hentet fra ekspertutvalgets rapport, Med kvalitet som kriterium (Vedlegg 2, s. 53). SST /18 NSOs politikk om private institusjoner - Diskusjonssak side 3

84 Figur 2: Finansielle ressurser for private institusjoner Utklipp hentet fra ekspertutvalgets rapport, Med kvalitet som kriterium (Vedlegg 2, s. 54). Merk at dette er et øyeblikksbilde, men at rapporten viser sammenhenger over tid. Tabellen er en oppsummering av kapittel 3 i rapporten Med kvalitet som kriterium (vedlegg 2). Statlige institusjoner Private institusjoner Total/gjennomsnitt Antall registrerte studenter Ca Ca Nye studiepoeng per registrerte student 45,5 43,5 45,2 Studiepoeng per faglig årsverk 448,5 1385,0 498,1 Utvekslingsstudenter (ut) Utvekslingsstudenter (inn) Faglig tidsbruk (timer/uke) 35,5 33,4 35,3 Studenttilfredshet (studentenes score 1-5) Publiseringspoeng per faglig årsverk Publikasjoner på nivå 2 (høyeste nivå) Tildeling fra Forskningsrådet per faglig årsverk 4,05 4,19 4,07 1,15 1,06 1,15 21,7 % 23,7 % kr kr kr Avlagte doktorgrader 1390 (1326 ved universitetene) Kvinner i dosent- og professorstillinger 28 % 31 % 28,2 % SST /18 NSOs politikk om private institusjoner - Diskusjonssak side 4

85 Karakterfordelingen for de statlige og de private institusjonene er nesten identisk. De statlige ligger noe over for hver av karakterene A-C, mens de private ligger noe over for hver av karakterene D- F VURDERING Det er ønskelig at SST diskuterer følgende punkter: Skal kravene til å bli finansiert over statsbudsjettet være likt for private og statlige institusjoner? Hva skal i så fall være likt, og hva kan være ulikt? Hva legger NSO i at egenbetaling fra studentene skal komme studentene til gode, og bør NSO utvikle politikk på hva egenbetaling/studieavgift skal gå til? Skal NSO mene noe om tilsynsføringen KD og Riksrevisjonen har ved private institusjoner med tanke på at UHL sier at «egenbetaling skal komme studentene til gode», og hva legger SST i denne lovbestemmelsen? Finnes det et skille mellom de økonomiske forutsetningene mellom private og statlige institusjoner? Og hvordan skal NSO på best mulig måte ivareta interessene til sine medlemmer? Hvordan skal NSO representere sine medlemmer i spørsmål om å kunne miste statsstøtte fordi de ikke har institusjonsakkreditering, og INNSTILLING Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker. 148 SST /18 NSOs politikk om private institusjoner - Diskusjonssak side 5

86 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Innsendt og forberedt av Sunniva Braathen, sentralstyret Saksnummer SST /18 Gjelder 85 Hvordan vi vedtar politikk - Diskusjonssak 1 HVORDAN VI VEDTAR POLITIKK - DISKUSJONSSAK 2 3 FORMÅL Diskutere korleis vi vedtar politikken vår i NSO, og om måten vi gjer dette på er hensiktsmessig SAKSPRESENTASJON Som ein nasjonal interesseorganisasjon for norske studentar har NSO ein viktig jobb i å vedta og oppdatere eigen politikk for å alltid kunne representere student-noreg i viktige utdanningspolitiske diskusjonar. Kvart tredje år vedtar landsmøtet organisasjonens overordna prinsipp i prinsipprogrammet. Vidare vedtek og reviderer landsmøtet årleg ein eller fleire av mange politiske plattformar og eit utval resolusjonar. Mellom landsmøta er det sentralstyret som vedtar politiske dokument og resolusjonar på vegne av organisasjonen. Å revidere eller opprette ein politisk plattform er eit svært tidkrevjande arbeid både før, under og etter eit landsmøte. Våre seks politiske plattformar er omfattande og lange dokument, som detaljert tek for seg NSO sine synspunkt på henhaldsvis forsking, organisering av sektoren, studentvelferd, utdanning, mangfald, inkludering og likestilling og internasjonalisering. Arbeid med NSO sine plattformar krev både skolering, tid og hardt arbeid frå alle ledd i organisasjonen. Revideringa av plattformane stiller krav til godt språk og gode formuleringar noko som igjen fører til at tid går bort til debatt om språk og semantikk, når ein kunne diskutert politikk. Det er også ein vedvarande debatt om ein skal legge eksisterande eller ny plattform til grunn. Vidare er det uoversiktleg i voteringa over alle endringsforslag, då det er vanskeleg å vite kva forslag som er motstridande ettersom enkelte forslag er heilskaplege og andre går på enkeltendringar. Dette førte blant anna til usikkerheit rundt den eine plattforma vedtatt på landsmøtet i år, då der var enkelte motstridande punkt. Spørsmål til diskusjon: Kva utfordringar ser sentralstyret med måten vi vedtar politikk på i dag? Kva for forslag til endring har sentralstyret på måten vi vedtar politikk på? SST /18 Hvordan vi vedtar politikk - Diskusjonssak 2 sider