Bolig for velferd som ramme for Fylkesmannens samordning av statlige satsninger

Transkript

1 Bolig for velferd som ramme for Fylkesmannens samordning av statlige satsninger Fylkesmannens rolle i samordning (Fylkesmannsinnstruksen ) Opptrappingsplan rus Barn som lever i fattigdom Utsatte barn og unge 0-24 Folkehelsemeldinga Fremtidens primærhelsetjeneste Samordningsutvalget

2 Fylkesmannen og samordning. Har Fylkesmannen noe med å samordne statlige satsninger I tilfelle overfor hvem? Når? På hvilken måte? Fylkesmannens samordning i forhold til bolig for velferd

3 Instruks for fylkesmenn A. Kongens og Regjeringens representant og skal arbeide for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp. Fylkesmannen skal med dette som utgangspunkt virke til gavn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd.

4 Instruks for fylkesmenn B. Samordning. 3.Fylkesmannen skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomhet i fylket. Fylkesmannen må derfor holde seg orientert om viktige saker som kan ha betydning for dette arbeidet. 4.Fylkesmannen skal arbeide for at det skjer et best mulig samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og den lokale statsforvaltning og skal i nødvendig utstrekning bistå de statlige etater med behandling av spørsmål som tas opp med kommunene eller fylkeskommunen.

5 Instruks for fylkesmenn forts C. Veiledning 7.Fylkesmannen skal - etter oppdrag fra Regjeringen, sentraladministrasjonen eller etter eget initiativ gi veiledning til kommunene og fylkeskommunen. Fylkesmannen skal medvirke til at den øvrige statsforvaltning i fylket gir kommunene og fylkeskommunene nødvendig veiledning og bistand med de samfunnsmessige oppgaver de er pålagt. Fylkesmannen skal formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organer om forhold som antas å berøre deres virksomhet. D. Lovbestemte oppgaver. 8.Fylkesmannen behandler saker som ved lov eller på annen måte er lagt til fylkesmannen.

6 Konkretisering i tildelingsbrev «Fylkesmannen skal i dialog med kommunene om planarbeid, integrering, folkehelse, barn- og unges oppvekstsvilkår, universell utforming og sosiale tjenester, etterspørre og oppfordre kommunene til å ta opp boligsosiale hensyn». «Den offentlige boligsosiale innsatsen skal være helhetlig og effektiv» «Fylkesmannen skal fremme boligsosialt arbeid og sikre koordinering og samordning av sektorovergripende oppgaver og virkemidler på tvers av fagområdene. Jf. nasjonal strategi Bolig for Velferd»

7 Dette betyr at Fylkesmannen har mandat til samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomhet i fylket Ta initiativ Sørge for samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og den lokale statsforvaltning Veilede Sanksjonere / fatte vedtak

8 Boligens plass i de enkelte nasjonale satsningene- konkretisert i planene Presentasjon av planene i et boligperspektiv Opptrappingsplan rus Barn som lever i fattigdom Utsatte barn og unge 0-24 Fremtidens primærhelsetjeneste og folkehelsemeldingen Samordningsutvalget Samordning og koordinering av statlige satsninger Hvordan

9 Bolig for velferd Bolig en forutsetning for måloppnåelse på andre velferdsområder Et trygt og egnet sted å bo er en forutsetning for god helse, rehabilitering, integrering og deltakelse i samfunnet. Hovedmål, innsatsområder og mål i Bolig for velferd (samlet) Alle skal ha et trygt sted å bo Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforhold Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv

10 OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET

11 Bakgrunn Rus og psykisk helse uttalt satsingsområde allerede i regjeringserklæringen i 2013, på bakgrunn av fortsatt mange utfordringer på feltet: Økende alkoholkonsum blant enkelte grupper, spesielt blant kvinner og eldre Vedvarende høye overdosetall Manglende samhandling, tilgjengelighet og kvalitet Manglende boligtilbud Mangel på arbeidsrettede tilbud og tilrettelagte aktiviteter Planen rettes mot personer som er i ferd med å utvikle eller som allerede har et rusproblem. Det er størst behov for å styrke tilbudet i kommunene, og hovedinnsatsen rettes derfor mot kommunesektoren.

12 OPPTRAPPINGSPLAN FOR RUSFELTET Regjeringen vil styrke tilbudet til ruspasienter og pasienter med psykiske lidelser. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er økt. For å sikre kvalitet og tilgjengelighet må de kommunale tjenestene også styrkes styrke det forebyggende arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet. En styrket satsning på forebygging av psykiske problemer og rusproblemer hos barn og unge Gjennom forebygging, tidlig innsats, god behandling, oppfølging og tilrettelegging kan konsekvensene av rusproblemer og psykiske lidelser reduseres.

13 Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester, og barn og unge med sammensatte hjelpebehov Formål: å styrke tilbudet til brukere med store tjenestebehov gjennom å utvikle mer helhetlige og samtidige tjenester fra ulike sektorer og nivåer. Formålet rommer også utvikling av tjenester til barn og unge. Tiltak som lavterskeltilbud, mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre), lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av Lasso i Oslo, behandlingsforberedende tiltak, oppsøkende behandlingsteam inkludert ACT- og FACT-team, og oppfølgingstjenester i bolig vil bli prioritert. Mange av dem hadde store problemer med å skaffe og holde på bolig og store økonomiske problemer. Kontakten med familien var begrenset.

14 Opptrappingsplanen og Kommunalt rusarbeid Formål: å øke kapasiteten i det kommunale rusarbeidet, slik at mennesker med rusproblemer får et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Tilskudd skal primært disponeres til årsverk i kommunene. Kommunene kan velge å utvikle egne tiltak og tjenester, eller i samarbeid med andre kommuner, spesialisthelsetjenesten, frivillig sektor eller andre aktører.

15 Innholdet i opptrappingsplanen for rusfeltet Opptrappingsplanen har en ramme på 2,4 milliarder kroner i perioden Budsjettforslag for 2016: 495 mill. kroner til en tverrdepartemental oppfølging av planen, herunder: 400 mill. kroner i kommunenes frie inntekter

16 Tre innsatsområder 1. Tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet Flere skal få hjelp før de utvikler rusproblemer 2. Behandling Kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet skal styrkes 3. Oppfølgingstjenester etter behandling Bolig, arbeid og aktivitet til rusavhengige skal prioriteres

17 1. Tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet Utfordringsbildet Rusproblemer oppdages for sent (i alle aldre) Mangler insentiver som fremmer forebygging Økning i eldres alkoholforbruk Tiltak Regjeringen vil satse på helsestasjoner og skolehelsetjeneste, flere psykologer i kommunene og styrke tilskuddsordningen til oppfølging av barn av personer som er psykisk syke eller har rusproblemer. I løpet av planperioden skal tiltak for tidlig intervensjon systematisk prøves ut og evalueres. Regjeringen vil også styrke kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer. Hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Forbudet mot omsetning og bruk av narkotika skal opprettholdes. Det rusmiddelforebyggende arbeidet i arbeidslivet styrkes

18 2. Behandling Utfordringsbildet Mennesker med alvorlige rusproblemer får i for liten grad sammenhengende og koordinerte tjenester. Tilsyn og undersøkelser indikerer at det er utfordringer i det kommunale rusarbeidet knyttet til blant annet mangelfull kartlegging og utredning av behov Svært mange personer med mer omfattende rusproblemer har en svært dårlig helsetilstand. For stor variasjon i kvaliteten på behandlingstjenestene Det er behov for bedre samhandling mellom kommunale tiltak, men også mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tiltak Regjeringen vil styrke de kommunale tjenestene til rusavhengige, åpne flere mottakssentre (MO-sentre) i de største byene, sørge for flere oppsøkende behandlingsteam og etablere lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO i Oslo i alle helseregioner. Reduksjon av overdosedødsfall; Nalokson nesespray er innført som et prosjekt i Oslo og Bergen og vurderes å gjøres landsdekkende. Regjeringen vil øke kapasiteten og redusere ventetid på behandling i TSB Etablere et eget nasjonal kvalitetsregister innen tverrfaglig spesialisert behandling Innføre pakkeforløp for rusbehandling innen 2020 etter mal av pakkeforløp kreft. Opprettholde kravet til helseregionene om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk («Den gylne regel»). Styrke helse- og omsorgstjenesten i fengsel

19 3. Oppfølgingstjenester etter behandling Utfordringsbildet Manglende bolig Fravær av tilrettelagte aktiviteter Tiltak Regjeringen vil styrke tjenester som styrker evnen til å mestre hverdagen og bedre levekårene til personer med rus- og psykiske problemer. innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter (tidligst innen 2017). Antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne skal økes med 500 plasser Økt bruk av frivillige og sosiale entreprenører for å motvirke frafall fra arbeidslivet Det er satt av 500 millioner kroner til at flere rusavhengige skal få et godt sted å bo ses i sammenheng med Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) «Bolig for velferd»

20 Planens fem overordnede mål 1. Det skal sikres reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere brukermedvirkning ved utforming av tjenestetilbudet. 2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig. 3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat. 4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 5. Det skal utvikles og i større grad tas i bruk alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer

21 Tiltak i planen Ca. 70 tiltak fordelt over innsatsområdene og rettet mot ulike målgrupper og knyttes til planens overordnede målsettinger Tiltakene har forankring i flere departementer og direktorater. Sentrale departementer er foruten Helse- og omsorgsdepartementet; Arbeids- og sosialdepartementet og Justisog beredskapsdepartementet.

22 Oppfølging Gjennom Brukerplan-rapportene vil departementet kunne følge opp endringer på brukernivå. Det er et mål for regjeringen at en økt andel personer med rusproblemer oppnår bedre skår på samlet funksjonsnivå i Brukerplan, og på sentrale levekårsvariabler som arbeid, aktivitet og bolig. På bakgrunn av Brukerplan-rapporten vil en kunne se endringer og måle effekten av kommunale tiltak.

23 B:Barn som lever i fattigdom Regjeringens strategi ( )

24 Bolig i et fattigdomsperspektiv

25 Hva betyr boligen for oss? Definerer oss sosialt og er integrerende, (uten bolig /leie bolig/eie bolig) Et gode i seg selv De fleste bor godt, og noe vi bruker mye penger på Påvirker andre levekår Viktig for helsa Dessverre kan ikke barn/unge påvirke egen bosituasjon

26 Hva vet vi om fattige/barnefattige og bolig Fattigdomsmål Økonomi ( lav inntekt, sosialhjelp) Materielle og sosiale levekår ( mangler det andre barn har, lite kontakt og opplevelser Psykologisk- opplever fattigdom Vedvarende fattigdom/lavinntekt i barnefamilier har økt barn bor i familier med vedvarende lavinntekt

27 Fattigdomsrisiko Foreldrenes alder Foreldrenes utdanning Familiens størrelse Foreldres yrkestilknytning Barn i familier med innvandrer bakgrunn kommer dårligst ut Kilde: Epland og Kirkeberg 2015 HUSK :de fleste fattige barn blir ikke selv fattige som voksne

28 Innvandrerbakgrunn og bolig Ikke etnisitet som sådan Det er i første rekke andre sosioøkonomiske variabler som påvirker levekårene og boligsituasjonen. Statistikk

29 Spesielt utsatt på boligmarkedet x

30

31 Spesielt utsatt på boligmarkedet

32 Fattigdomsrisiko og bolig Barn i lavinntektsfamilier har dårligere fysiske boforhold enn andre barn Nesten dobbelt så høy andel barn med lavinntekt lever i bolig med lekkasje, fukt eller råte Barn i lavinntektsfamilier opplever oftere støy dobbelt så høy andel barn med lavinntekt lever i bolig med støy (60 % av median hvert 5 barn ) Nesten dobbelt så høy andel barn med lavinntekt lever i bolig med forurensning eller miljøproblemer (Tone Fløtten foredrag 2015)

33 Fattigdomsrisiko og bolig Lavinntektsfamilier med barn flytter oftere enn andre familier bor trangere enn andre familier, særlig ikke-vestlige innvandrere har sjeldnere eget rom til barna opplever oftere at de har boligproblemer (57 vs 69% har ingen) Kilder: Hansen og Lescher, Nuland 2011 Sandbæk (red) 2008

34 Kan bolig ha betydning for barnefattigdom Motvirke reproduksjon av fattigdom som deretter vil kunne bedre levekår for barn og unge Fattige barn har større risiko for boligproblemer, men gjelder ikke alle Ha et barnefokus i velferdskommunene - også i den sosiale boligpolitikken

35 Hvordan møter regjeringens strategi ( ) fattigdom og boligutfordringer- hvem forplikter Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Bent Høie Helse- og omsorgsminister Robert Eriksson Arbeids- og sosialminister Jan Tore Sanner Kommunal- og moderniseringsminister Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister Thorhild Widvey Kulturminister Bolig for velferd : i tilegg til de uthevede over er Anders Anundsen justis og beredskapsminister med

36 Noen boligtiltak i strategien (omtale av boligstrategien i planen) Økt ramme for tilskudd til utleieboliger Bostøtte til barnefamilier og andre flerpersons husstander Ny opptrappingsplan for rusfeltet Samordning av statlige tilskuddsordninger Koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte barn og unge under 24 år (0 24 samarbeidet)

37 Noen boligtiltak i strategien og sammenhengen med «Bolig for velferd» OVERSIKT OVER TILTAK I STRATEGIEN Økt ramme for tilskudd til utleieboliger Bostøtte til barnefamilier og andre flerpersons husstander Ny opptrappingsplan for rusfeltet Samordning av statlige tilskuddsordninger Koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte barn og unge under 24 år (0 24 samarbeidet) EGEN OMTALE NASJONAL STRATEGI BOLIG FOR VELFERD ( ) I 2014 Formålet med strategien er å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på bolig-markedet. Regjeringen vil derfor gjennom strategiarbeidet forsterke innsatsen overfor barn og unge som ikke bor bra. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forebygge re-produksjon av sosiale problemer. I strategien er det derfor satt konkrete resultatmål for arbeidet frem til Side 24

38 C:Utsatte barn og unge 0-24 år (Tiltak 25 i barn som lever i fattigdom (regjeringens strategi)) barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk som gjør at de sliter 1 av 3 elever som begynner på videregående skole i Norge, har ikke fullført utdanningen etter fem år dette tallet har vært stabilt over tid elever mottar spesialundervisning barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt personer i arbeidsfør alder mottar helserelaterte ytelser

39 Forankring Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Oppdrag: Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge under 24 år 0-24 samarbeidet

40 Hvem samarbeider Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

41 Årsaken til frafall Barn og unge i vanskelige livssituasjoner er overrepresentert (fattigdom, vanskelige hjemmeforhold, helseutfordringer) Problemene har som regel utviklet seg over tid, og er kumulative. Forskningen ikke entydig på årsaker Både skolerelaterte forhold (feilvalg, manglende motivasjon, dårlig karaktergrunnlag) og ikke- skolerelaterte forhold (helseproblemer, rusproblemer eller vanskelige hjemmeforhold) spiller inn - og gjerne sammen

42 Det overordnede perspektivet - folkehelsemeldinga Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Melding til Stortinget

43 Bolig i folkehelsemeldinga Videreutvikling av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. På boligområdet vises til strategien om boligsosialt arbeid. Utleieboliger for barnefamilier skal være av god kvalitet og i et trygt bomiljø. Midlertidig botilbud skal bare unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn tre måneder. Bostedsløshet blant barnefamilier og unge skal forebygges og reduseres.

44 Rapporten Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? «Barn er spesielt utsatt for helserisiko ved å bo i belastede boligområder. Det er forskjeller mht foreldres utdanningsnivå og geografi. Barn påvirkes negativt av å bo i utrygge bomiljøer». Det femårige programmet Plansatsing mot store byer startet i Programmet er rettet mot de største byområdene med den sterkeste befolkningsveksten, og skal medvirke til framtidsrettet byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging. Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR)

45 Samordningsutvalget Kommunene har nøkkelrollen Alle kommuner har et ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunene har nærhet til og kunnskap om lokale variasjoner og individuelle behov. Ved at statlige aktører i fellesskap synliggjør og tilrettelegger sine oppgaver og virkemidler på det boligsosiale feltet, vil det kunne hjelpe kommunene i deres arbeid med å analysere, planlegge og gjennomføre tiltak for å bosette og følge opp ulike grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet.

46 Sammensetning «Samordningsutvalget Bolig for velferd Region Sør Fylkesmannen Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDi) Kriminalomsorgsdirektoratet Regionalt helseforetak Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) NAV Agderforskning KS Omfatter 5 fylker

47 Samarbeidsutvalgets ansvar og oppgaver Rådet skal følge med i regionale utfordringer knyttet til gjennomføringen av strategiens mål. Med bakgrunn i rapportert aktivitet kan rådet komme med forslag til tiltak og aktiviteter som kan være med på å oppfylle de ulike mål i strategien. Rådet kan gi råd til Husbanken Region sør om eventuelle behov for å revidere eller justere strategiens aktiviteter og tiltak på regionalt nivå.

48 F: Samordningsbehov Hvor Mellom staten og kommunen Mellom kommunen og innbyggerne Mellom kommunen og nærmiljøet Ansvarlig Fylkesmannen Kommunens ledelse Kommunens ledelse Mellom kommune Fylkeskommunen / kommunene Fylkesmenn Leder for samarbeidsutvalget Fylkesmann Stein A. Ytterdal

49 Kommuneprogrammets mål og innsatsområder Økonomisk rådgivning Fremtidens primærhelse tjeneste Folkehelsemeldingen Opptrappings planen for rusfeltet ( ) samordnet tidlig innsats, behandling og ettervern/ oppfølgingstjenester. Utsatte barn og unge 0-24 år

50 Bolig for velferd Husbankens kommuneprogram og sammenheng med andre statlige satsninger Folkehelse, primærhelsetjeneste, barns oppvekst, fattigdomsbekjempelse finner sted i hjemmet- «Bolig er roten til alt godt». Innsats mot barnefamilier og unge Hindre reproduksjon av sosial ulikhet Russtrategien med tidlig innsats og pårørende BO TRYGT hindre vanskelige overgangsfaser / midlertidig botilbud MESTRE BOFORHOLD, hindre utkastelse, russatsingen :oppfølgingstjeneste. EFFEKTIV/ GODT ORGANISERT ; internkontroll FOLKEHELSEPERSPEKTIV; areal og samfunnsplanlegging

51 Hva er målet Samle og målrette den offentlige innsatsen ovenfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Komme fra planer til aktivitet Departementer og direktorater utvikle gode boligløsninger. Samordning av tilskuddsmidler en start for å sikre best mulig utnyttelse av de samlede tilskuddsmidlene, samt å gjøre det enklere for kommunene å bruke de statlige tilskuddsmidlene i sitt lokale arbeid. Konkretisering gjennom tiltaksplan

52 Bolig for velferd toget binder sammen flere og flere, og til slutt får alle plass på boligtoget x

53 Aksetittel Sosialhjelpsmottakere som er uten bolig 397 / Porsg runn 0806 Skien 0807 Noto dden 0814 Bamb le 0815 Krage rø 0819 Nome 0821 Bø (Tele m.) 0834 Vinje 0906 Arend al 0919 Frola nd 0926 Lillesa nd 1001 Kristi ansan d 1002 Mand al 1014 Venn esla 1017 Song dalen 1018 Søgne Serie Kvine sdal

54 Andel sosialhjelp 6 mnd. eller mer andel sosialhjelpsmottakere < 6 mnd

55 0805 Porsgrunn 0806 Skien 0807 Notodden 0811 Siljan 0814 Bamble 0815 Kragerø 0817 Drangedal 0819 Nome 0821 Bø (Telem.) 0822 Sauherad 0826 Tinn 0827 Hjartdal 0828 Seljord 0829 Kviteseid 0830 Nissedal 0831 Fyresdal 0833 Tokke 0834 Vinje 0901 Risør 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 0914 Tvedestrand 0919 Froland 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0929 Åmli 0935 Iveland 0937 Evje og Hornnes 0938 Bygland 0940 Valle 0941 Bykle 1001 Kristiansand 1002 Mandal 1003 Farsund 1004 Flekkefjord 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne 1021 Marnardal 1026 Åseral 1027 Audnedal 1029 Lindesnes 1032 Lyngdal 1034 Hægebostad 1037 Kvinesdal 1046 Sirdal Andel mottakere av sosialhjelp 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 sosialhjelpsmotakere av innbyggerne i kommunen Serie1

56 Forsørgelsesansvar Andel stønadsmottakere med forsørgelse 2014

57 EVENTUELT Tilskuddsforvaltning del I Kommunalt rusarbeid 33,5 mill. Langvarige og sammensatte 17,5 mill. Barnefattigdom 3,9 mill. Boligsosialt 3,8 mill. SUM: 59 millioner 27 kommuner 106 ulike tiltak