Impact av forskning. Introduksjon til det nye forskningssenteret OSIRIS The OSlo Institute for Research on the Impact of Science

Transkript

1 Impact av forskning Introduksjon til det nye forskningssenteret OSIRIS The OSlo Institute for Research on the Impact of Science

2 Sammendrag OSIRIS skal studere hva slags effekter som skapes når forskning tas i bruk dette kaller vi impact Vi skal se spesielt på nyttiggjøring av forskning (eller mangel på det) innenfor helse og velferd, næringsliv og politikkutforming Vi skal primært studere bruken og brukerne i stedet for forskningen i seg selv Dette skal gjøres i nært samarbeid med relevante partnere

3 Om senteret Finansiert av NFR som et senter (5+3 år), oppstart mai 2016 TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo er vertsinstitusjon Forskningspartnere: SSB, Manchester Institute of Innovation Research (University of Manchester) og INGENIO (Polytechnic University of Valencia) I tillegg brukerpartnere fra helse/velferd, policy, forskningssektoren og næringsliv Senterleder: Magnus Gulbrandsen, nestleder Taran Thune

4 Impact på dagsordenen Samfunnet og bedrifter støtter forskning fordi en tror forskning på kort og lang sikt vil ha positive effekter og skape verdier Dette refereres i stigende grad til som impact, spesielt knyttet til offentlig forskning Mange land måler og belønner forskningsmiljøer for impact, dette er på vei inn i Norge også Mange organisasjoner opplever at det er krevende å ta forskning i bruk og å se tydelige effekter av samarbeid med forskningsmiljøer

5 Komplekse spørsmål Hvorfor er det tilsynelatende så vanskelig å ta forskning i bruk f.eks. innenfor helse- og sosialsektoren, skolesektoren og store næringer som bygg og anlegg? Er det noe forskerne og forskningsmiljøene kan gjøre for å bedre impact? Er det noe brukerne kan gjøre for å utnytte forskning på en bedre måte? Kan verdiskapningen fra FoU synliggjøres på bedre måter enn det som er forsøkt hittil? Dette er komplekse, praktiske spørsmål av betydning for alle som er engasjert i FoU og FoU-samarbeid

6 Impact og mangfold Økonomisk impact og innovasjon Impact Effekter Output: tekster, teknologi, relasjoner, opplæring Effekter: instrumentelle og problemløsende men også konseptuelle, symbolske og politiske Men også: - Miljø - Helse Forskning - Velferd - Politikkutforming Ulike - Energi osv. typer og Det er vanlig å se sektorer på impact som det som skjer videre etter de første effektene av forskning (språkbruk vanskeligere på norsk)

7 George Lucas var i høy grad inspirert av Joseph Campbells bok The hero with a thousand faces (en studie i komparativ religion)da han skapte Star Wars-universet Monomyten Heltens reise Metamorfosene Campbell was my Yoda

8 Måleutfordringer Attribusjon: forskning er en standing on the shoulders of giants type aktivitet; Campbell var sterkt influert av f.eks. Freud og Maslow skal de også ha anerkjennelse for Star Wars? Latenstid: impact skjer ofte etter svært lang tid; 30+ år mellom Campbells bok og Star Wars; år i mange studier av landbruk og helse Kausalitet: impact er ofte et resultat av komplekse og mangfoldige interaksjoner hvor påvirkningene og effektene går i mange retninger Impact-typer: skal vi se på Star Wars primært som et økonomisk fenomen eller noe annet?

9 Godfrey Hounsfield

10 Den første CT-skanner Hounsfield arbeidet i EMI med teknologiutvikling; han var ingeniør fra en teknisk fagskole uten noen formelle kvalifikasjoner for forskning Ble involvert i radarforskning under 2. verdenskrig og senere i byggingen av Storbritannias første rene transistor-datamaskin før han begynte med medisinsk teknologi EMI med stor fortjeneste fra Abbey Road Studios, Beatles m.m. tok relativt store teknologiske risikoer Mange vitenskapelige, teknologiske, økonomiske og organisatoriske forhold påvirket prosessen med utviklingen av CT-scanneren Hounsfield fikk nobelprisen i medisin i 1979 for arbeidet

11 Kompleksiteter i prosessen Motstand: både legene og EMI var i utgangspunktet mot Hounsfields eksperimenter med medisinsk teknologi «Uryddig» prosess: forskningen og teknologiutviklingen krysset mange faglige (fysikk, elektronikk, medisin, programvare) og sektorielle grenser med betydelige utfordring for samarbeid, organisasjon og ledelse Kompleksiteter og spenninger (Garud m.fl. 2013) Evolusjonær kompleksitet (stiavhengighet, innlåsing koevolusjon/koproduksjon osv.) Temporær kompleksitet (forsinkelser, asynkrone og diakrone elementer) Relasjonell kompleksitet (sektorgrenser, aktører) Kulturell kompleksitet

12

13 Forutsetninger for impact Bedrifter/brukere/aktører: et problem/en mulighet med tydelig eierskap, absorptiv kapasitet, kreativitet, adopsjonsevne, tidligere erfaringer Nettverk: eksisterende samarbeidsforhold, plattformer for interaksjon og teknologiutvikling, infrastruktur for spredning av kunnskap og teknologi, demonstrasjonsprosjekter Institusjonelle forhold/kontekst: infrastruktur for ulike typer av FoU, politikk som stabiliserende og destabiliserende element, eierskap i ulike sektorer Individuelle: kjennetegn ved forskningen i seg selv og individene engasjerte i prosessen

14 Våre forskningsspørsmål Overordnet mål: studere hvordan og under hvilke forhold impact av forskning finner sted på en måte som skaper ny kunnskap, bidrar til fremragende forskning og hjelper brukerorganisasjoner og myndigheter å bedre sine strategier og sin politikk 1. Hvordan kan vi identifisere impact og prosessene som leder til impact? 2. Under hvilke betingelser leder forskning til økonomiske og samfunnsmessige effekter over tid? 3. Hvordan er impact forskjellig innenfor ulike fagområder, og samfunnssektorer? 4. Hvordan kan vi lage en forskningspolitikk og rammebetingelser som stimulerer impact?

15 Vårt hovedarbeid 1. Gjøre ulike undersøkelser blant brukere av forskning for å identifisere deres kompetanse, bruk og videre implementering av forskning 2. Gjøre omfattende casestudier for å identifisere viktige trekk ved impactprosessen

16 Teori Impact er ikke et nytt fenomen (og fanger opp tidligere diskusjoner om nytte, innovasjon, samfunnsbidrag og annet) Lange tradisjoner for å måle impact spesielt innenfor landbruksforskning, helse og utvikling av næringsliv Stort gap mellom kvalitative og kvantitative tradisjoner Vi identifiserer fire perspektiver

17 1. Economics of R&D Hva er avkastningen på offentlige og private investeringer i FoU? Økonomiske indikatorer, kvantitative data Den samfunnsmessige avkastningen er som regel høyere enn avkastningen for den enkelte bedrift Viktige temaer relatert til «offentlige goder», eierskap til/tilegnelse av forskningsresultater, spillover-effekter og mye mer Knyttet til summative evalueringer Partner SSB er ekspert her

18 2. Forskningsevaluering Rettet mot å forstå bredere former for impact enn bare økonomiske, ofte ved bruk av kvalitative eller blandede metoder Mange ulike tverrfaglige tilnærminger særlig innenfor den formative evalueringstradisjonen «Payback»-rammeverket: impact over tid spesielt innenfor helsesektoren SIAMPI, impact kan ikke studeres direkte men gjennom «produktive interaksjoner» mellom forskere og eksterne partnere ASIRPA, kartlegging av forholdet mellom ulike typer impact og ulike typer aktører som har nytte av forskning De utenlandske partnerne er eksperter her

19 3. Kunnskapsutveksling Spesialiserte undersøkelser av forskeres eksterne engasjement og kommersialisering Fokus på ulike «kanaler» for samspill og på alle fagområder, inkludert samfunnsvitenskap og humaniora Vektlegging av fagforskjeller og at forskningen kommer til nytte på mange ulike samfunnsområder Spørreundersøkelser og casestudier er foretrukne metoder TIK er ledende innenfor denne tradisjonen

20 4. Evolusjonære studier Mange fagtradisjoner inkludert historie, innovasjonsstudier og STS (vitenskapsstudier) har sett på hvordan spesifikke produkter og teknologier utvikler seg over lange tidsperioder Teknologisk endring og impact sees på som en sosioteknisk transformasjonsprosess som vektlegger samspillet mellom vitenskap, teknologi og den bredere sosiale og politiske konteksten Detaljerte casestudier som «sporer bakover» fra en bestemt impact eller «sporer forover» fra et bestemt forskningsresultat Alle akademiske OSIRIS-partnere har gjort arbeid her

21 Vår tilnærming Utvikle nye metoder som kombinerer aspekter fra alle de fire tradisjonene Empiriske undersøkelser av forskningsimpact med særlig vekt på: Helse Industriutvikling/innovasjon Politikkutforming Vi vil se nærmere på brukerne snarere enn forskerne

22 Skjematisk fremstilling av arbeidspakker og mulige brukerpartnere Grunnleggende arbeid Konsept/metode/policy Enighet om begreper Utvikling av nye metoder Monitorering og meta-analyse Sammenlignende perspektiver og brukerkontakt Empiriske undersøkelser Forskningsutførende aktører Inkludere alle typer forskning (U&H, institutt, sykehus, næringsliv, NGO) Se på kjennetegn ved forskningen «i seg selv», artefakter, samspill, opplæring Partner: UiO evt. annet universitet Helse Næringsliv Politikkutforming Hovedarbeid Stakeholder survey Absorptiv kapasitet Impact casestudier Nye spørreundersøkelser Casestudier Analyse av offentlige dokumenter Survey Casestudier Partnere: HSØ, NAV, OUS m.fl. Partnere: NFD, NHO, IN, NFR, bedrifter osv. Partnere: KD, NFR m.fl.

23 «Vertikale» arbeidspakker Survey blant brukere av forskning (bedrifter, helsevesen, politikkutformere) om kapasitet, samspill, bruk av FoU osv. Undersøkelser av spesifikke virkemidler som skal stimulere til bruk av forskning (f.eks. SkatteFUNN, evidensorienterte organisasjoner) Casestudier identifisert sammen med brukere (noen forslag: perinatal helse i Palestina, kreftvaksiner, sjeldne sykdommer, oljefondet, energi-pluss-bygninger, mobilbank, forskning på terror, en eller annen energiteknologi) Spesialundersøkelser (tekstanalyse av policydokumenter, makroøkonomisk modellering, registerdata m.m.) Brukerpartnernes rolle Innspill til empirisk arbeid Hjelp med tilgang til datamateriale Evt. (med)finansiering av PhD/postdoc Samarbeid, møter og egenverdi for partner Aktiviteter Open science -tilnærming, deling av info Åpne workshops og seminarer Opplæring og kurstilbud Aktiv personlig og digital formidling

24 Partnere Mange presentasjoner for å knytte bånd til brukerpartnere og for å skaffe ekstra finansiering Noe ekstra støtte fra UiO, initiativer innenfor UiO life science Postdoc fra NAV, utlysning i løpet av oktober 2016 Interesse fra industri, intensjonsavtale med Statkraft Meningen er at vi skal arbeide sammen med partnerne knyttet til spesifikke utfordringer om impact av forskning for dem

25 Mer informasjon? Ta gjerne kontakt: Takk for oppmerksomheten!