Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk

Transkript

1 Rapport Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk - konsekvensutredning for fisk og ferskvannsfauna.

2 Rapport nr Antall sider - 14 Tittel - Rebenvatnan og Vatn 700 en tilleggsutbygging til Glomfjord kraftverk - konsekvensutredning for fisk og ferskvannsfauna. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen, Oppdragsgiver - Statkraft Energi AS Referat: I forbindelse med Statkraft Energi As planer om tilleggsreguleringer til Glomfjord kraftverk er konsekvensene av regulering og overføring av Rebenvatnan til Vatn 700 vurdert. Begge innsjøene hadde tynne bestander av storvokst ørret av fin kvalitet, men begge bestandene var basert på utsatt fisk. Utløpselvene ble ikke undersøkt. Det foreligger to utbyggingsalternativer der alt.a innebærer heving og regulering av Rebenvatnan med 1 m mens alt.b innebærer heving og senking med 2,5 m og regulering med inntil 5 m. Begge alterantivene vil medføre redusert vannføring i utløpselva fra Rebenvatnan og økt vannføring i utløpselva fra Vatn 700. Alternativ A vurderes å gi middels til liten negativ konsekvens, mens alternativ B vurderes å gi middel negativ konsekvens. Lødingen, februar 2010 Postadresse : postboks 127, 8411 Lødingen Telefon : / E-post : oyvind@ferskvannsbiologen.com

3 Forord Ferskvannsbiologen har stått ansvarlig for utredningen av tema fisk og ferskvannsfauna. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i i Statens vegvesens håndbok nr 140, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen. Feltarbeidet ble ledet av Vidar Carlsen med Tord Hugo Danielsen som feltassistent. Oppdragsgiver har vært Statkraft Energi AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Arve M. Tvede. Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Tiltaksbeskrivelse Lokalisering Utbyggingsplaner 4 3. Utredningsprogram 5 4. Datagrunnlag og metoder Datagrunnlag Eksisterende informasjon Feltarbeid Metoder Navnebruk Vurdering av verdier og konsekvenser Verdi (status) Konsekvenser Avgrensing av influensområdet 7 5. Områdebeskrivelse 8 6. Verdivurdering 10 Øyvind K. Hanssen prosjektleder 7. Konsekvenser alternativet Omfang Alternativ A Alternativ B Konsekvensvurdering Alternativ A Alternativ B 12 8 Oppsummering 12 9 Avbøtende tiltak 13 Vedlegg 14 side 2

4 1 Innledning Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene den planlagte reguleringen og overføringen av Rebenvatn til Vatn 700 i Glomfjord kan få for livet i ferskvann generelt og fiskebestandene spesielt. 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 Lokalisering Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Glomfjord kommune i Nordland fylke, og innbefatter regulering av Rebenvatnan og overføring av vann til vatn 700 for utnyttelse i Glomfjord kraftverk gjennom øvre og nedre Navervatn (figur 1). Planområdet ligger innenfor lav- til høgalpin vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Området har variert berggrunn og øst for vatn 700 er det registrert kalkrike områder. Utløpselva fra Rebenvatnan er leda bort fra sitt naturlige løp ved en kulp på kote 700, og overført mot Tidemansvatnan (jfr figur 2). Figur 1 Kartutsnitt fra Nordland fylke der planområdet er markert med en rød sirkel. side 3

5 2.2 Utbyggingsplaner Rebenvatnan som i dag har avrenning til Hydrodammen ovenfor tettstedet Glomfjord planlegges heva og regulert (figur 1). Gjennom tunnel eller kanal skal vannet overføres fra Rebenvatnan til Vatn 700 som har naturlig avrenning til Øvre og Nedre Navervatn, og som er reguleringsmagasin for Glomfjord kraftverk (figur 2). Det er foreløpig ikke utarbeida detaljerte beskrivelser av utbyggingsplanene. For konsekvensutredningen er det forutsatt utbygging etter to alternativer: alt. A) Rebenvatnan heves og reguleres med om lag 1 m og alt B) Rebenvatnan reguleres med 5 m ved 2,5 m heving og 2,5 m senking. Det økte reguleringsvolumet (i forhold til alt.a) vil kun nyttes til å sikre vannforsyninga til Glomfjord i tørre situasjoner. I slike situasjoner vil vann bli sluppet tilbake i dagens utløpselv. Hvor hyppig den økte reguleringa som alt. B innebærer vil bli tatt i bruk er vanskelig å kvantifisere, men full utnyttelse antas neppe å være aktuelt mer enn hvert 20. år. Det forutsettes ingen minstevannføring ut av Rebenvatnan verken ved alt. A eller B. Det foreligger foreløpig ikke beregninger for avrenning fra restfeltet til elva mellom Rebenvatnan og Hydrodammen. Rebenvatnan (utløp) har en midlere vannføring på 0,12 m 3 /s som overføres til Vatn 700 som i dag har en midlere vannføring på 0,07 m 3 /s. Figur 2 Oversiktskart som viser plassering av dam og overføringstunnel/-kanal fra Rebenvatnan til vatn 700. side 4

6 3 Utredningsprogram Utredningsprogram er foreløpig ikke fastsatt eller foreslått. Utredningen er imidlertid utført med tanke på å beskrive fiskebestander og verdifull ferskvannsfauna innenfor planområdet, og vurdere hvor følsomme arter og økosystemer vil være for virkningene av de foreslåtte reguleringene og overføringene. Det har vært hovedfokus på fiskens rekrutterings- og næringsgrunnlag. 4 Datagrunnlag og metoder 4.1 Datagrunnlag Eksisternde informasjon Det foreligger ikke tidligere beskrivelser av fiskebestandene i Rebenvatnan eller vatn 700. Det er fremskaffa informasjon vedrørende utsettinger av fisk fra Glomfjord JFF Feltarbeid Det ble utført feltarbeid i forbindelse med utredingen for de forhold som gjelder fisk og ferskvannsfauna 4. og 5. oktober Feltarbeidet måtte utføres seinere enn planlagt på grunn av svært mye dårlig vær i hele september, og mye snø og delvis tilfrysing i bekkene gjorde at registreringene i utløpselva fra Rebenvatnan ikke ble utført. 4.2 Metoder Prøvefiske Det ble benyttet nordiske oversiktsgarn (30 m lange og 1,5 m dype med 12 ulike maskevidder fra 5-52 mm) til undersøkelsene i Rebenvatnan og Vatn 700. Det ble fiske både i dypområder (dyp >15-20 m) og i strandsonen. Det ble fiska X garnnetter i Rebenvatnan og X garnnetter i Vatn 700. Følgende ble registrert på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster), middels (5-20 cyster) og kraftig (>20 cyster). Fisken ble aldersbestemt ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 50 individer fra hver lokalitet ble undersøkt, og ble sortert og identifisert under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori er fremstilt (volum%= ( Fg i / Fg t ) x 100, der Fg i er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fg t er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst). Elektrofiske Ungfiskregistreringer i elvene ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet ble avfisket en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 50 %. All innfanget fisk ble artsbestemt og lengdemålt Bunndyr og zooplankton Innsamling av bunndyrsprøver i elvene ble utført ved hjelp av sparkemetoden. Vi benyttet en håv med åpning 23 x 33 cm og med maskevidde 250 μ. På grunn av svært lave tettheter av bunndyr ble det sparket i 0,5 m bredde langs et område på inntil 30 m (gjennomsnitt m) for hver prøve. Målet med prøvetakingen var å kartlegge diversiteten i bunndyrsfaunaen. side 5

7 Identifisering av ferskvannslokaliteter Kriterier for identifisering av viktige ferskvannslokaliteter er basert på DN-håndbok Kartlegging av ferskvannslokaliteter. 4.3 Navnebruk Navn på innsjøene og elvene tar utgangspunkt i kart lagt ved som vedlegg I. 4.4 Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangsspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) Verdi (status) Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Verdivurderinger er basert på DN-håndbok og Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006) I henhold til DN-håndbok vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (se tabell 1). Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området. Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 2 Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 2006 Arter i kategoriene hensynskrevende eller bør overvåkes Arter i kategoriene direkte truet, sårbar eller sjelden side 6

8 Tabell 2 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 2006 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (50 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (20 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon Konsekvenser Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene + og - (se eksempel under). Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Svært stor negativ konsekvens side 7

9 4.5 Avgrensing av influensområdet Planområdet fremgår av kap. 2.2 Utbyggingsplaner, der reguleringer og overføringer beskrives. De hydrologiske virkningene i elvene/bekkene som får endret sin vannføring er foreløpig ikke beregnet eller beskrevet. Influensområdet oppfattes å være Rebenvatnan som skal reguleres med om lag 1 m og Vatn 700 som skal få overført vann fra Rebenvatan. Videre anses elvestrekningen mellom Rebenvatnan og Hydrodammen å bli påvirka gjennom redusert vannføring. Utløpselva fra Vatn 700 anses foreløpig å ikke inngå i influensområdet. Det bør imidlertid vurderes om influensområdet også skal omfatte denne elva når det forligger hydrologiske beregninger og beskrivelser av endringer i vannføring i elva (avløpsfordeling). side 8

10 5 Områdebeskrivelse Rebenvatnan ligger i ett relativt bratt fjellterreng, og må beskrives som noe vanskelig tilgjengelig. Ut fra lokale opplysninger besøkes vatnan sjelden i løpet av fiskesesongen. Vatn 700 ligger i et noe mer åpent landskap og er relativt lett tilgjenglig fra sørsiden via Ø. Navervatn ( bilde 1). Vatn 700 besøkes en del gjennom bruk av Glomfjord jff s hytte ved Ø. Navervatn. I Rebenvatnan ble det fiska syv garnnetter med nordiske oversiktsgarn og fangsten ble 8 ørret (se vedlegg 1). Uttrykt som fangst per innsatsenhet (cpue) blir dette 3 fisk/100 m 2 garn /natt, og fisketettheten var med andre ord lav. Ørretene var mellom 37 og 41 cm og gram. Kun to av fiskene var kjønnsmodne og alderen på fisken var fra 12 til 14 år. Dette Bilde 1 Utsikt mot Vatn 700, og Ø. Navervatn i bakgrunnen. Det overførte vannet fra Rebenvatnan vil komme ned under snøfonna til venstre for personen. tilsier at fisken vokser relativt sakte (2,8 cm/vekstsesong). Fisken var generelt av fin kvalitet, med god kondisjon og rød kjøttfarge. Mangelen på unge individer viser at ørret ikke finner egna gyteog/eller oppvekstområder i innsjøen. Alderen på fisken sammenfaller med opplysninger om at det ikke er satt ut fisk i innsjøen(e) de siste 12 årene (Leif Kristiansen pers. medd.). Med mer enn 10 år siden siste fiskeutsetting og det fortsatt er en om enn noe lav fisketetthet tyder det på at beskatningstrykket er svært lavt i Rebenvatnan. Dette stemmer derfor godt overens med lokale opplysninger om at Rebenvatnan besøkes sjelden av fiskere. I Vatn 700 ble det fiska 6 garnnetter med nordiske oversiktsgarn og fangsten ble også her 8 ørret (se vedlegg 2). Uttrykt som fangst per innsatsenhet (cpue) blir dette 3,6 fisk/100 m 2 garn /natt, og fisketettheten var med andre ord lav også i Vatn 700. Ørretene var mellom 25 og 42 cm og gram, og hadde generelt god kondisjon og rød kjøttfarge. Fem av åtte fisk var kjønnsmodne og alderen var fra 6 til 14 år. Fisken kan synes å vokse noe bedre her enn i Rebenvatnan (vel 3 cm/ vekstsesong), noe som kaskje vil være forventa ut fra ulik høyde over havet og forskjeller i isfri sesong. Utsetting av ørret har skjedd med en viss regularitet (år om annet), og siste utsetting var 2- somrig ørret i Garnfangstene indikerer at det heller ikke i Vatn 700 er naturlig rekruttering i et omfang som kan opprettholde en ørretbestand. Bilde 2 Utløpsoset i Rebenvatn og starten på utløpselva. side 9

11 Utløpselva fra Rebenvatn går i øvre del gjennom en elvekløft/gjuv og var ikke tilgjengelig under feltrunden i oktober (for isete og glatt til å ta seg ned i elva). Basert på visuelle inntrykk fremstår imidlertid denne delen av elva som et helt marginalt leveområde for ørret, og kan ikke gi grunnlag for nevneverdige fisketettheter. Det er imidlertid to noe større kulper i denne delen av elva, men det forventes ikke å være fisk eller naturlig rekruttering til disse kulpene. Nedenfor disse kulpene er det bygd en sperredam slik at vannet nå ledes bort fra naturlig elveleie og over mot Tidemansvatnan. Mellom kote 700 og 319 er dermed naturlig leie for utløpselva fra Rebenvatnan mer eller mindre tørrlagt. I nedre halvdel av utløpselva flater terrenget ut, og elva fra Tidemansvatnan slutter seg til utløpselva fra Rebenvatnan. Elva slynger seg herfra gjennom myr og bjørkeskog ned mot Hydrodammen. Denne delen av elva ble ikke undersøkt i 2009 på grunn av høy vannføring hele høsten avløst av rask innfrysing og snødekke. Fiskeforekomster eller bunnfauna er ikke kartlagt i denne noe mer produktive delen av elva, og vi har derfor ikke grunnlag for vurdere eventuelle verdier i utløpselva fra Rebenvatnan. Denne delen av elva er imidlertid ikke mer enn 300 m lang før den munner ut i Hydrodammen. Hydrodammen er intaksmagasin for drikkevann og industrivann til Glomfjord tettsted. Det er fiske- og badeforbud i Hydrodammen. Bilde 3 Utsikt Tidemansvatnan. Hydrodammen ses nederst i bildet og utløpselva fra Rebenvatnan kommer via Tidemansvatnan ned fjellside litt til høyre i bildet. Naturlig leie for elva fra Rebenvatnan ses til venstre i bildet. Utløpselva fra Vatn 700 er ikke undersøkt med utgangspunkt i at denne elva ikke får redusert vannføringen som følge av utbyggingen. Selv om overføringen øker vannføringen ut fra Vatn 700 nær 3 ganger (fra 0,07 m 3 /s til 0,19 m 3 /s) er det fortsatt relativt små vannmengder. Gitt tilnærma normal avløpsfordeling antas ikke dette å ha stor negativ betydning for denne elvestrekninga, men det anbefales at behovet for undersøkelser i elva tas til ny vurdering når det foreligger beregninger og beskrivelser av driftsvannføring i elva. side 10

12 6 Verdivurdering Verdivurderinga av de ulike innsjøene og utløpselva bygger på registreringene i forbindelse med feltundersøkelser høsten 2009 og lokale opplysninger om kultiveringspraksis (fiskeutsettinger) og bruk av områdene. Verdivurderinga av de enkelte områdene og en samla vurdering fremgår av tabell 3. Tabell 3 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Rebenvatnan Vatn 700 Utløpselv fra Rebenvatnan Samlet influensområde Rebenvatnan hadde stor ørret av fin kvalitet, men fisken var gammel og innsjøen har ingen naturlig rekruttering. Fiskebestanden er basert på utsatt fisk. Området brukes lite på grunn av noe vanskelig tilgjengelighet. Vatn 700 hadde stor ørret av fin kvalitet, som trolig vokser noe raskere enn i Rebenvatnan. Det er trolig ingen eller svært lav naturlig rekruttering til ørretbestanden, og fiskebestanden har blitt opprettholdt gjennom noenlunde regelmessige utsettinger. Området brukes en del av lokale fiskere. Øvre del av elva går mer eller mindre gjennom gjuv/elvekløft, og vurderes å være et marginalt leveområde for fisk. Nedre del av elva (mot Hydrodammen) er roligere og meandrerer gjennom skog og myrområder. Strekingen ble ikke undersøkt på grunn av høy vannføring og seinere tilfrysing. Verdivurdering krever feltundersøkelser og beregning av restvannføring i alle fall i nedre del av elva. Ørretbestandene i begge innsjøene er basert på utsatt fisk og vurderes i så måte ikke å ha spesielle verneverdier. Verdivurderinga av Vatn 700 vektlegges mest på grunn av antatt større betydning som utfartsområde. Samla verdivurdering forutsetter at nedre del av utløpselva fra Rebenvatnan ikke har mer enn lokal verdi (lav). Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Stor verdi L M S I I I? Liten verdi L M S I I I side 11

13 7 Konsekvenser alternativet 0-alternativet betyr ingen nye inngrep eller endringer i vannføring. Det blir derfor ingen endringer i fiskebestandene i forhold til dagens situasjon. Virkningsomfanget blir derfor intet omfang og konsekvensen ubetydelig. 7.2 Omfang Alternativ A Alternativet innebærer en heving og regulering av Rebenvatnan på om lag 1 m, samt tørrlegging av øvre del av utløpselva (ned mot kote 700). Restfeltet langs denne strekninga er lite, og avrenninga herfra vil bidra lite til vannføringa i elvestrekninga ned mot kote 700. Overføringa fra Rebenvatnan til Vatn 700 vil redusere omløpstida i Vatn 700 og øke vannføringa i utløpselva fra Vatn 700. En regulering av Rebenvatnan på 1 m antas i liten grad å forringe næringsgrunnlaget for fisk, og siden det i dag ikke forekommer naturlig rekruttering til ørretbestaden vil heller ikke en slik regulering resultere i tap av gyte- eller oppvekstområder for fisk. Redusert omløpstid i Vatn 700 forventes ikke å påvirke næringsgrunnlag eller gytemulighetene for ørret. En utbygging etter alternativ A forventes dermed å få lavt negativt omfang. Tørrlegging og redusert vannføring i utløpselva fra Rebenvatnan må forventes å inntre i et omfang som vil redusere eventuell fisketetthet og påvirke både tetthet og diversitet av bunndyr, men elvestrekningen har lavt produksjonspotensial og kort strekning som ikke utgjør elvekløft eller gjuv. Økt vannføring i utløpselva fra Vatn 700 forventes, forutsatt tilnærma normal avløpsfordeling, ikke å gi nevneverdige endringer i elva. En samla vurdering av omfanget av en utbygging etter alternativ A blir lite til middels negativ. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Alternativ B Alternativet innebærer at Rebenvatnan kan heves og senkes 2,5 m og reguleres med inntil 5 m. For øvrig har alternativ B de samme påvirkningene som alternativ A. Den økte reguleringen planlegges kun å utnyttes fult ut anslagsvis hvert 20. år når avrenninga til Hydrodammen blir for lav. Forutsatt at reguleringa i øvrige år ligger innenfor samme regime som beskrevet i alternativ A forventes en slik sporadisk økning i reguleringshøyde ikke å bidra til stor økning i negativ omfang. Det forutsettes da at slik ekstraordnær heving og nedtapping skjer så skånsomt som mulig. En samla vurdering av omfanget av en utbygging etter alternativ B blir da middels negativ. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I side 12

14 7.3 Konsekvensvurderinger Konsekvensvurderingene baseres på undersøkelsene i Rebenvatnan og Vatn 700, samt forutsetningen om lav verdivurdering av utløpselva fra Rebanvatnan Alternativ A Den samla konsekvensvurdering for ferskvannslokaliteter under Alternativ A blir : Alternativ B liten negativ konsekvens ( - ) Den samla konsekvensvurdering for ferskvannslokaliteter under Alternativ B blir : 8 Oppsummering middels til liten konsekvens ( -- / - ) Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet Både Rebenvatnan og Vatn 700 hadde stor ørret av fin kvalitet. Fisketettheten var imidlertid lav og ørretbestandene i begge innsjøene er basert på utsatt fisk. Veksten på fisken var middels god. Utløpselvene fra Rebenvatnan eller Vatn 700 er ikke undersøkt. Elva fra Rebenvatan har i øvre del stort fall og går stort sett gjennom bratte elvekløfter, og tillegges kun marginal betydning fisk. Nedre del av elva er roligere og antas å ha normale verdier (lokal verdi). Datagrunnlag 1-svært godt 2-godt 3-middels godt 4-mindre tilfredsstillende Konsekvensvurdering Bakgrunn for vurderinger med hensyn til fisk og ferskvannsfauna er basert på egne befaringer og feltarbeid i de berørte innsjøene. Langs de berørte elvestrekningene mangler feltundersøkelser ii) Omfang og konsekvensvurdering Alternativ A Alternativ A innebærer at Rebenvatnan heves og reguleres med 1 m, og at øvre deler av utløpselva tilnærma tørrlegges og elva i helhet får redusert vannføring. Vatn 700 får redusert omløpstid og utløpselva får høyere vannføring. Reguleringa av Rebenvatnan forventes i liten grad å påvirke næringsforhold og rekrutteringforhold for ørret. Redusert vannføring i utløpselva forventes å resultere i laver tetthet i evnt. fiskebestand og lavere diversite av bunndyr. i) Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Godt Mindre tilfredsstillende iii) Samlet vurdering lite negativ ( - ) Alternativ B Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Alternativ B innebærer at Rebenvatnan heves og senkes med 2,5 m og reguleres med inntil 5 m. Full utnytting av reguleringa vil kun ska anslagsvis hvert 20. år. Forutsatt at reguleringa i øvrige år samsvarer med alt.a forventes ikke alt. B å gi stor økning i negativt omfang. For øvrig har alternativ B samme påvirkninger som alternativ A. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Middels til lite negativ ( -- / - ) side 13

15 9 Avbøtende tiltak I anleggsfasen vil mest sannsynlig grunnarbeid medføre noe løsmassetransport nedover i begge utløpselvene. Det vurderes som fornuftig i så stor grad som mulig å anlegge fangdammer/sedimenteringsbasseng nedstrøms av anleggsområdene for å redusere uønsket tilførsel av løsmasser. Dette vil ha betydning både for elvemiljøet og for utløpsområdet Vatn 700. I driftsfasen oppfattes et valg av minstevannføring å medføre en viss (om enn ikke kvantifiserbar) reduksjon i de negative konsekvensene av redusert vannføring i elvene. Ved overføringen av vann fra Rebenvatnan til Vatn 700 kan utløpskanalen i området nærmest Vatn 700 gis en naturlig utforming tilrettelagt for naturlig gyting for ørret i Vatn 700, og dermed skape grunnlag for en selvrekrutterende ørretbestand i innsjøen. Dagens ørretbestand opprettholdes gjennom utsettinger. side 14

16 10 Litteratur Anon Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning. Anon Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen. 290 sider. side 15

17 Vedlegg Vedlegg 1 Data fra bearbeiding av fiskefangsten i Rebenvatnan Vedlegg 2 Data fra bearbeiding av fiskefangsten i Vatn 700 side 16