Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst

Transkript

1 Rapport 28-3 Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning for deltema ferskvannsbiologi og fisk.

2 Rapport nr Antall sider - 32 Tittel - Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst - konsekvensutredning for deltema ferskvannsbiologi og fisk. ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad Hanssen Oppdragsgiver - Helgelandskraft AS og Statkraft Energi AS Referat: I forbindelse med HelgelandsKraft AS, Statkraft Energi AS og Arbor-Hattfjelldal sine planer Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst er mulige konsekvenser for ferskvannsfauna og marint miljø utredet. Utbyggingen innebærer regulering av Krutvatnet, Uglvatnet/Stemtjørna og Elsvatnet (senkes) samt utnytting av fallet i Krutåga og dens sidebekker, Litlelva/Bekkenesbekken og Mølnhusbekken/Bjørkåselva. For sidebekkene til Krutåga vil restvannføringen være helt marginal, mens restvannføringen i de øvrige elvene vil variere fra 23 % til 42 %. Fiskebestandene i de berørte innsjøene består av røye og ørret og vil i varierende grad påvirkes negativt av reguleringen, men fiskebestandene vurderes ikke å ha spesielle verdier knyttet til sportsfiske. Med noen unntak har de undersøkte elvene tynne bestander av bekkeørret og ingen av elvene har spesiell bunndyrsfauna. Ingen av elvene/bekkene vurderes å representere spesielle verdier. Verdivurderingen i reguleringsområdet er generelt lav, og omfanget av de ulike utbyggingsalternativene spenner fra lite til middels negativt omfang til middels til stort negativt omfang. Konsekvensvurderingen varierer således mellom lite til middels negativ konsekvens til middels negativ konsekvens. Lødingen, oktober 28 Postadresse : postboks 127, 8411 Lødingen Telefon : / E-post : o-khan online.no

3 Forord Ferskvannsbiologen har stått ansvarlig for utredningen av deltemaet fisk og ferskvannsfauna. Utredningen er utarbeidet med metodisk basis i Statens vegvesens håndbok nr 14, og alle ferskvannsbiologiske undersøkelser er utført i henhold til gjeldende standarder (NS 9455 og dens understandarder). Cand. Scient Øyvind Kanstad Hanssen har vært prosjektleder for Ferskvannsbiologen, og har skrevet utredningen. Dr. scient Morten Johansen har bearbeidet sparkeprøver og artsbestemt bunndyr og insekter fra de undersøkte elvene. Feltarbeidet ble ledet av Øyvind Kanstad Hanssen med Vidar Carlsen og Kjartan Carlsen som feltassistenter. Oppdragsgiver har vært Helgelandskraft AS. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Torkil Nersund. Øyvind K. Hanssen prosjektleder Innhold Forord 2 1. Sammendrag 3 2. Innledning Formål utredningskrav 4 3. Datagrunnlag og metoder Datagrunnlag Eksisterende informasjon Feltarbeid Metoder Vurdering av verdier og konsekvenser Verdi (status) Konsekvenser Avgrensing av influensområdet 8 4. Teknisk beskrivelse og hydrologiske 8 forhold 4.1 Tekniske planer Anleggsgjennomføring Hydrologi Alternativ A Alternativ B Alternativ C 9 5. Statusbeskrivelse og verdivurdering Krutågavassdraget Krutvatn Krutåga Hjeltfjellvassbekken, Krokbekken, 12 Tverrelva samt navnløse småbekker 5.2 Litleelva og Bekkenesbekken Mølnhusbekken og Bjørkåselva Uglvatnet/Stemtjørna Elsvatnet Verdivurdering Konsekvenser Omfang i anleggsfasen Øvre og Nedre Krutåga kraftverk Omfang-øvre Krutåga kraftverk Konsekvens-øvre Krutåga kraftverk Omfang-nedre Krutåga kraftverk Konsekvens-nedre Krutåga kraftverk Krutåga Nord kraftverk Omfang Konsekvens Krutådalslia kraftverk Omfang Konsekvens Mølnhusbekken kraftverk Grubben kraftverk Omfang Konsekvens Oppsummering Avbøtende tiltak 2 8. Litteratur 21 Vedlegg 22 side 2

4 1 Sammendrag Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i fire beskrevne utbyggingsalternativer (alternativ A, B1, B2 og C), som inkluderer seks ulike kraftverk (Øvre og Nedre Krutåga, Krutåga Nord, Krutådalslia, Mølnhusbekken og Grubben). Øvre Krutåga Kraftverk vil ha sitt inntaksbasseng i Krutåga om lag 2,5 km nedstrøms Krutvatnet og vil utnytte et 85 m høyt fall. Utbyggingen innebærer at vannføringen på strekningen mellom inntaksdam og kraftverket vil ha en restvannføring tilsvarende 23 % på årsbasis. Utover restvanføring vil strekningen ha en minstevannføring (5%-percentil). Tilsvarende vil Nedre Krutåga ha en inntaksdam rett nedstrøms Tverrelva, og kraftverket vil ha utløp tilbake i Krutåga om lag 1 km fra Røssvatnet. Vannføringsreduksjonen og minstevannføring på den påvirka elvestrekningen vil samsvare med øvre Krutåga. Krutåga har en relativt tynn bestand av elvelevende ørret som er tillagt en viss verdi i forbindelse med sportsfiske. Innsekts- og bunndyrsfauna beskrives som triviell langs hele elva. Forutsatt minstevannføring er omfanget av utbyggingene hver for seg vurdert til middels til lite negativt og konsekvensvurderingen er liten til middels negativ konsekvens. Kraftverket Krutåga Nord vil utnytte fallet fra Krutvatnet, og vil samtidig ta inn vann fra bekkeinntak i Hjeltfjellbekken, Litlelva, Bekkenesbekken samt en navnløs småbekk. Utbyggingen innebærer senking og heving av Krutvatnet (reguleringshøyde 3m). Reguleringen er antatt å påvirke veksten hos ørret og røye i innsjøen negativt, men i mindre grad å påvirke rekrutteringsforholdene for fisk. Reguleringen vil i tillegg redusere vannføringen i Krutåga (39-46 %), og vil påvirke både fiskebestanden og bunndyrsfaunaen negativt. Sidebekkene samt Litlelva og Bekkenesbekken vil ha ingen eller liten restvannføring, og sidebekkene uten minstevannføring vil tørrlegges. Både ørret- og røyebestanden i Krutvatnet omtales som relativt tynne bestander med småfallen fisk som kjønnsmodner relativt tidlig. Enkelte større fisk antas dog å forekomme i innsjøen. Den elvelevende ørreten i Krutåga forventes å avta i antall og veksten kan komme til å avta som følge av endra og redusert bunndyrsfauna. Redusert vannføring i nedre del av Krutåga vurderes å kunne medføre at elvas bidrag til rekrutteringen av ørret til Røssvatn avtar. Omfanget av utbyggingen er antatt å være middels (til stor) negativ, og konsekvensvurderingen er middels til lite negativ. Krutådalslia kraftverk utnytter også fallet fra Krutvatn samt sidebekkene, men kraftverket vil ha utløp tilbake til Krutåga om lag 1 km ovenfor Røssvatnet. Dette sikrer vannføring i den delen av Krutåga som er tilgjengelig for fisk fra Røssvatnet (naturlig vannføring på årsbasis). Sammenlignet med utbyggingen av Krutåga Nord vil Krutådalslia representere et redusert omfang som gir en liten til middels negativ konsekvensvurdering. Mølnhusbekken kraftverk utnytter fallet fra Uglvatn/Stemtjørna og Bjørkåselva. Uglvatnet/Stemtjørna vurderes senket med en meter og hevet med 2,5m (alt. 1m), og i forbindelse med overføringen av vann fra Elsvatnet vurderes en mulig utnytting av tillatt senking på 1 m. Reguleringen av Uglvatnet/Stemtjørna antas å kunne favorisere røyebestanden noe, og dermed føre til en endring i artsfordelingen i innsjøen. Det forventes kun marginale endringer i fiskebestandene i Elsvatnet som følge av etableringen av kraftverket. Redusert vannføring i Mølnhusbekken forventes i utgangspunktet ikke å medføre negative konsekvenser for fiskebestanden i elva, mens redusert vannføring vil påvirke fiskebestanden i Bjørkåselva negativt. Omfanget av utbyggingen er vurdert til å være middels negativ, og konsekvensvurderingen er liten til middels negativ. Grubben kraftverk utnytter som Krutåga Nord fallet fra Krutvatn, men tar i stedet inn sidebekker på sørsiden av Krutåga. Kraftverket vil dessuten utnytte overføringen fra Elsvatn via bekkeinntak i Bjørkåselva. Dette vil medføre at Uglvatnet og Mølnhusbekken tilbakeføres til naturlig vannføring før eksisteerende regulering. I Krutåga vil virkningene av utbyggingen stort sett samsvare med Krutåga Nord. Utnyttelsen av Elsvatnet gir små men positive endringer i Bjørkåselva i forhold til ved utbygging av Mølnhusbekken kraftverk, og tilbakeføring av Mølnhusbekken og Uglvatnet til uregulert tilstand vil i utgangspunktet ikke være negativt. Omfanget av en utbygging av Grubben kraftverk vurderes å være middels negativt, og konsekvensvurderingen er satt til middels til liten negativ. side 3

5 2 Innledning 2.1 Formål Denne utredningen skal gi offentlige myndigheter mulighet til å vurdere effektene og konsekvensene den planlagte kraftutbyggingen sør-øst for Røssvatnet (se kart, figur 1) kan få for livet i ferskvann generelt og fiskebestandene spesielt. 2.2 Utredningskrav Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i utredningsprogrammet slik det fremgår av NVE s brev av 12. mars 28 : Utredningen skal inkludere en beskrivelse av fiskebestanden og en vurdering av gyte-, oppvekst- og vandringsforhold på alle relevante elvestrekninger (elektrofiske, bonitering). Det skal gis en enkel beskrivelse av bunndyrsamfunnet i de berørte elvene. Det skal undersøkes om det er forekomst av elvemusling i noen av de vassdragsavsnittene som inngår i prosjektområdet. Fiskebestandene skal undersøkes ved prøvefiske i de innsjøer der det legges opp til en regulering av vannstanden, og det skal gis en enkel beskrivelse av zooplankton-/bunndyrsamfunnet. Fiskebestandene skal beskrives med hensyn på artssammensetning, alderssammensetning og vekstforhold. De delene av de berørte elvene som er tilgjengelig for oppvandrende gytefisk fra Røssvatnet skal vurderes spesielt med tanke på kvalitet som gyte- og oppvekstområde for ørret fra Røssvatnet. Gode gyteområder skal avmerkes på kart. Eksisterende kunnskap fra tidligere undersøkelser og intervjuer av grunneiere og andre lokalkjente skal inngå i kunnskapsinnhentingen. Konsekvensene av utbyggingen for fisk og ferskvannsbiologi i de berørte strekningene skal utredes. Fare for gassovermetning og fiskedød på strekninger nedstrøms kraftverkene skal utredes. På elvestrekninger som har betydning som gyte- og oppvekstområder for ørret fra Røssvatnet, skal installering av omløpsventil i planlagte kraftverk vurderes som avbøtende tiltak. Figur 1 Kartutsnitt fra Røssvatn-området der planområdet er markert med en rød, skravert sirkel. side 4

6 3 Datagrunnlag og metoder 3.1 Datagrunnlag Eksisternde informasjon I forbindelse med tidligere utførte ferskvannsbiologiske undersøkelser innenfor planområdet foreligger det følgende rapporter; Fiskebiologisk etterundersøkelse i Røssvatnet (Svenning & Kanstad Hanssen 1998) Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport (Halvorsen 2) Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 23. (Halvorsen 24) Videre er informasjon angående hydrologi hentet fra utredningen for deltema hydrologi, Vannkraftprosjekter Røssvatn sør-øst, Konsekvensvurdering hydrologi (Stranden 28) Feltarbeid Det ble utført feltarbeid i forbindelse med utredingen for de forhold som gjelder fisk og ferskvannsfauna. Garnfiske i Krutvatnet og Elsvatnet, samt registreringer i elvene ble utført i tidsrommet august. Garnfiske i Uglvatnet ble utført august. 3.2 Metoder Prøvefiske Det ble benyttet oversiktsgarn (3 m lange og 1,5 m dype med 12 ulike maskevidder fra 5-52 mm) til undersøkelsene i Krutvatnet, Uglvatnet/Stemtjørna og Elsvatnet. Det ble fisket både i dypområder (dyp >15-2 m) og i strandsonen. Det ble fisket 25 garnnetter i Krutvatn, 15 garnnetter i Elsvatnet og 16 garnnetter i Uglvatnet/Stemtjørna. Følgende ble registrert på all garnfanget fisk; lengde (gaffellengde i mm), vekt, kjønn, modningsgrad, kjøttfarge og parasitter. Med parasitter menes måse- og fiskeandmark (Diphylobohtrium spp) som registreres med antall cyster på innvollene, og infeksjonen graderes som ingen, lav (<5 cyster), middels (5-2 cyster) og kraftig (>2 cyster). Fisken ble aldersbestemt ved analyse av otolitter. Mager fra inntil 5 individer fra hver lokalitet ble undersøkt, og ble sortert og identifisert under lupe. Total fyllingsgrad, frekvens og volumprosent av hver byttedyrkategori er fremstilt (volum %= ( Fg i / Fg t ) x 1, der Fg i er prosentandelen av byttedyrkategori i, og Fg t er total fyllingsgrad i magen). Begrepet lengde ved kjønnsmodning benyttes i beskrivelsene av fiskebestandene, og defineres ved den lengde der mer enn halvparten av hofisken er kjønnsmoden (det vil si at den vil gyte inneværende høst). Elektrofiske Ungfiskregistreringer i elvene ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat (Geomega/Ing. Paulsen, Trondheim). Hver lokalitet ble avfisket en gang, og fangbarheten er forutsatt å være 5 %. All innfanget fisk ble artsbestemt og lengdemålt Bunndyr og zooplankton Innsamling av bunndyrsprøver i elvene ble utført ved hjelp av sparkemetoden. Vi benyttet en håv med åpning 23 x 33 cm og med maskevidde 25 μ. Det ble sparket i,5 m bredde langs et område på inntil 3 m (eller minimum 2 minutter) for hver prøve. Målet med prøvetakingen var å kartlegge diversiteten i bunndyrsfaunaen. side 5

7 Identifisering av ferskvannslokaliteter Kriterier for identifisering av viktige ferskvannslokaliteter er basert på DN-håndbok 15-2 Kartlegging av ferskvannslokaliteter. 3.3 Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredingen er basert på en standarisert og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mest mulig objektive, samt lettest mulig å forstå og etterprøve. Metodisk grunnlag for å vurdere virkningene av kraftutbyggingen tar utgangspunkt i veilederen fra Statens vegvesen - Håndbok 14 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 26) Verdi (status) Første steg i en konsekvensutredning er å beskrive og vurdere et områdes særtrekk og verdier innenfor det aktuelle tema. Verdien av området fastsettes langs en skala som går fra liten til stor verdi (illustrert ved figuren under). Verdivurdering Liten Middels Stor I I I Verdivurderinger under deltema Fisk, ferskvannsfauna og liv i fjorden er basert på metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning, og det er tatt utgangspunkt i følgende kilder: Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN-håndbok 15 2). Norsk rødliste 26 (Kålås m.fl. 26). I henhold til DN-håndbok 15-2 vurderes verdien av et område som svært viktig, viktig og lokalt viktig (se tabell 1). Det skilles imidlertid noe på hva som legges til grunn i verdivurderingen i ferskvannslokaliteter og i marint miljø (se tabell 2). Innenfor et område blir den naturtypen eller arten som gir grunnlag for den høyeste verdivurderingen avgjørende for den samlede verdivurderingen av området. Forekomst av rødlistede arter er et direkte kriterium for å gi et område verdi som svært viktig eller viktig, og de ulike kategoriene i rødlista samt definisjoner fremgår av tabell 2. Tabell 1 Grunnlag for verdivurdering av områder med liten, middels og stor verdi. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi DN-håndbok 15-2 Områder med verdi lokalt Områder med verdi viktig Områder med verdi svært (Ferskvann) viktig (lokal verdi) (regional verdi) viktig (nasjonal verdi) Norsk rødliste 26 Arter i kategoriene hensynskrevende Arter i kategoriene direkte eller bør truet, sårbar eller sjelden overvåkes side 6

8 Tabell 2 Truethetskategorier og definisjoner i hht. Norsk rødliste 26 Truethetskategorier Definisjoner RE Regionalt utdødd Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Gjelder ikke arter utryddet før år 18. CR Kritisk truet Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing (5 prosent sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 1 år). EN Sterkt truet Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing (2 prosent sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 2 år). VU Sårbar Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing (1 prosent sannsynlighet for utdøing innen 1 år). NT Nær truet Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. DD Datamangel Arter der man mangler kunnskap for å gjøre en gradert vurdering for av risiko for utdøing kan gjøres, men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten ble med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig informasjon Konsekvenser Andre steg i en tre-stegs prosedyre fram mot en konsekvensanalyse er å beskrive og vurdere type og omfang av mulig virkninger, dersom tiltaket gjennomføres. Konsekvensene vurderes blant annet ut fra omfang i tid og rom samt sannsynligheten for å oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt til stort positivt omfang (se eksempel under). Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Siste trinn i en tre-stegs prosedyre er å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. De ulike konsekvenskategoriene illustreres ved å benytte symbolene + og - (se eksempel under). Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens Ubetydelig / ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Svært stor negativ konsekvens side 7

9 3.4 Avgrensing av influensområdet Planområdet fremgår av kap Tekniske planer, der inntaksområder (berørte innsjøer og bekker) omtales og inngrepene beskrives. De hydrologiske virkningene i elvene/bekkene som får endret sin vannføring fremgår av kap.4.3. Influensområdet oppfattes å være selve innsjøene som eventuelt skal reguleres (Krutvatn, Elsvatnet og Uglvatnet/Stemtjørna) og de elvestrekningene som får redusert sin naturlige eller nåværende vassføring. 4 Teknisk beskrivelse og hydrologiske forhold 4.1 Tekniske planer Leveres av utbygger 4.2 Anleggsgjennomføring Leveres av utbygger. 4.3 Hydrologi Alternativ A Ved utbygging etter alternativ A berøres følgende innsjøer og elvestrekninger: Krutåga på strekningen mellom inntak og utløp av øvre Krutåga kraftverk. Krutåga på strekningen mellom inntak og utløp av nedre Krutåga kraftverk. Bjørkåselva nedstrøms bekkeinntak. Mølnhusbekken nedstrøms Uglvatnet /Stemtjørna. Uglvatnet / Stemtjørna. Restvannføringen nedstrøms inntakene for øvre og nedre Krutåga kraftverk er på årsbasis beregnet til 32 % av uregulert vannføring (tabell 3). I praksis vil imidlertid restvannføringen, utenfor tidsrommet for snøsmelting, være langt lavere. I Krutåga vil utbyggingsalternativet innebære at elvestrekningene kun har vann fra en minstevannføring, og en helt marginal tilførsel fra restfeltene, gjennom hele året med unntak for tidsrommet med snøsmelting. I Bjørkåselva vil restvannføringen på årsbasis utgjøre om lag 3 % av uregulert vannføring. I praksis vil utbyggingsalternativet innebære at regulert elvestrekning kun har vannføring fra restfeltet samt fra en minstevannføring gjennom hele året, med unntak for tidsrommet med snøsmelting. Mølnhusbekken vil utover tilsig fra et lite restfelt og minstevannføringen ikke ha tilførsel fra Uglvatnet /Stemtjørna annet enn under snøsmelting. I Uglvatnet / Stemtjørnaa vil en 2,5 m s heving (alternativt 1m) av vannstanden medføre at vannstanden gjennom hele året vil være høyere enn dagens vannstand på samme tidspunkt. Eksisterende LRV vil opprettholdes, og magasinet senkes mot LRV i starten av mai. Elsvatnet vil senkes med 1 m, og vannstanden vil således være lavere frem mot mai måned etter regulering. side 8

10 Tabell 3 Restvannføringer ved de ulike utbyggingsalternativene. Tabellen er hentet fra Stranden (28). Middelvf. m³/s Restvf. m³/s (%) 1 Tilsig ureg. restfelt m³/s Øvre Krutåga kraftverk (32%). Nedre Krutåga kraftverk (32%). Stemtjørna innløp Røssvatn (Krutåga nord og ø/n Kr. krv.) (38%). Bjørkåselva innløp Røssvatn (Krutåga nord og ø/n Kr. krv.) (3%). Krutåga utløp Krutvatn (Krutåga nord krv) (39%). Krutåga innløp Røssvatn (Krutåga nord krv) (46%) 1.8 Litleelva innløp Røssvatn (Krutåga nord krv) (26%).4 Krutåga utløp Krutvatn (Grubben krv.) (37%). Krutåga innløp Røssvatn (Grubben krv.) (36%).7 Stemtjørna innløp Røssvatn (Grubben krv.) (29%). Bjørkåselva innløp Røssvatn (Grubben krv.) (42%). Tverrelva utløp Krutåga (Grubben krv.) (25%).2 Krutåga oppstrøms Krutådalslia krv (42%) Alternativ B Ved utbygging etter alternativ B og B2 berøres følgende innsjøer og elvestrekninger: Krutåga og Krutvatnet. Hjeltfjellvassbekken, 2 småbekker, Bekkenesbekken og Litlelva nedstrøms bekkeinntak. Bjørkåselva nedstrøms bekkeinntak (som i alt. A). Mølnhusbekken nedstrøms Uglvatnet /Stemtjørna (som i alt. A). Uglvatnet / Stemtjørna (som i alt. A). I Krutåga vil restfeltet (33 km 2 ) bidra til en viss naturlig variasjon i restvannføringen i Krutåga, i tillegg til det som slippes som minstevannsføring. Det forventes kun overløp fra Krutvatnet i fra en til to-tre måneder om sommeren etter at snøsmeltingen har fylt opp Krutvatn-magasinet, og fra september forventes det igjen generelt lite overløp. Ved en utbygging av Krutådalslia kraftverk vil det ha utløp tilbake i Krutåga om lag 1,2 km ovenfor utløpet i Røssvatnet. Den nedre del av Krutåga vil dermed på årsbasis ikke få endret sin vannføring. Krutvatnet planlegges hevet med,5 m og senket med 2,5 m. Vannstanden vil senkes jevnt fra nyttår og frem mot mai, hvoretter vannstandssituasjonen i stor grad vil samsvare med dagens tilstand (men litt høyere). Vannføringen i Hjeltfjellvassbekken, to småbekker, Bekkenesbekken og Litlelva vil være svært lav etter regulering. Med unntak for Bekkenesbekken og Litlelva er restfeltene for bekkene så små at vannføringen i stor grad vil bestemmes av minstevannsføringen. Ved en utbygging av Krutådalslia kraftverk vil Litlelva ikke berøres og Bekkenesbekken vil kun berøres gjennom to høytliggende bekkeinntak Alternativ C Ved utbygging etter alternativ B berøres følgende innsjøer og elvestrekninger : Krutåga og Krutvatnet. Hjeltfjellvassbekken, Krokbekken, 3 småbekker, Vågvasselva og Djupdalen nedstrøms bekkeinntak. Bjørkåselva nedstrøms bekkeinntak. Mølnhusbekken nedstrøms Uglvatnet /Stemtjørna. 1 Av midlere vannføring. side 9

11 Uglvatnet / Stemtjørna. Tverrelva ved samløp med Krutåga. I Krutåga vil en utbygging etter alternativ C medføre at vannføringen ved utløp i Røssvatnet reduseres i forhold til alternativ B, og restvannføringen blir 2-3 % lavere enn under alternativ B. Vannstanden i Krutvatnet vil være som i alternativ B (og B2). Vannføringen i Hjeltfjellvassbekken, Krokbekken, småbekker, Vågvasselva og Djupdalen vil være svært lav etter regulering. Restfeltene for bekkene er så små at vannføringen i stor grad vil bestemmes av minstevannsføring. I Bjørkåselva vil restvannføringen på årsbasis utgjøre om lag 42 % av uregulert vannføring. I praksis vil utbyggingsalternativet innebære at regulert elvestrekning kun har en helt marginal vannføring fra restfeltet samt vann fra en minstevannføring gjennom hele året, med unntak for tidsrommet med snøsmelting og enkelte perioder med flom om høsten. Vannføringen fra Uglvatnet/Stemtjørna og vannføringen i Mølnhusbekken vil reduseres betydelig, og vil samsvare med vannføringen før overføringen fra Elsvatnet fant sted. På grunn av bortfall av overføringen fra Elsvatnet vil vannstaden i Uglvatnet/Stemtjørna endres, og forskjellen vil variere fra 1,5-2 m ved stor vannføring og ned mot,1 m i tørre perioder. Elsvatnet vil senkes med 1 m, og vannstanden vil således være lavere frem mot mai måned etter regulering. Tverråga vil ved utløp i Krutåga ha en restvannføring på 18 % av uregulert vannføring gjennom et restfelt på 6 km 2. Siden de høyereliggende områdene bortføres vil snøsmelteflommene avta i varighet, og tilsiget i tørre perioder om sommeren vil reduseres betydelig. side 1

12 5 Statusbeskrivelse og verdivurdering Statusbeskrivelse og verdivurdering tar utgangspunkt i fiskebiologiske undersøkelser, slik de fremgår av vedlegg I. 5.1 Krutågavassdraget Krutvatnet Krutvatnet har bestander av både røye og ørret, der røya dominerer. Røyebestanden er karakterisert av saktevoksende individer som kjønnsmodner ved lengder om kring cm og er til dels kraftig infisert av bendelmark. Noen få individer synes imidlertid å forbli umodne og dette indikere at innsjøen kan inneholde noen røyer av en viss størrelse. Ørreten vokser noe bedre enn røye, men veksten må fortsatt anses som relativt lav. Mangel av kjønnsmoden fisk i garnfangstene tilsier at en del større fisk enten har unngått å bli fanget under prøvefiske eller at ørreten er utsatt for beskatning i større grad enn røya. Fisketettheten er lav i innsjøen, spesielt i strandsonen. I dypområdene er fisketettheten høyere, men her er røya alene. Den noe overtallige og saktevoksende røyebestanden og en saktevoksende, tynn ørretbestand tilsier at innsjøen har lav produksjon, og innebærer at innsjøen tilbyr begrensede muligheter for et attraktivt fiske. Undersøkelser av mageprøver fra både røye og ørret viste at både skjoldkreps og marflo finnes i innsjøen. Begge er viktige byttedyr for fisk, og er viktige for å gi god fiskekvalitet. Elva mellom Austre Krutvatn og Krutvatn Det er en rekke elver og bekker som renner inn i Krutvatnet. Av de to største elvene/bekkene er det kun elva fra Austre Krutvatnet som vurderes å være viktige for ørretbestanden i Krutvatnet. De øvrige bekkene er enten små og utsatte for tørke eller har en beskaffenhet som tilsier at bekkene har en mer eller mindre marginal rolle for rekrutteringen av ørret til Krutvatnet Krutåga Elva har over hele strekningen mellom Krutvatnet og Røssvatnet lave tettheter av ørret, og tetthetene avtar oppover elva. En 1.3 km lang strekning av elva er tilgjengelig for fisk fra Røssvatnet før flere fosser og stryk hindrer videre vandring oppover elva. På denne strekningen er elva et brukbart oppvekstområde for ørret, men gytemulighetene er begrenset. Lengre opp tilbyr substratet i elva i avtagende grad brukbare leveområder for ungfisk, og dette gjenspeiles gjennom tetthetene av fisk ved elektrofiske. Krutåga vurderes å representere en viss verdi med tanke på muligheten for sportsfiske basert på elvelevende ørret. Bunndyrsfaunaen var preget av vanlig påviste arter, og fremstår som triviell. Krutåga ved lokalitet 3, der steinen i stor grad er i form av heller og gir dårlig skjul for fisk. side 11

13 5.1.3 Hjeltfjellvassbekken, Krokbekken, Tverrelva samt navnløse bekker Hjeltfjellvassbekken utgjør kun en 3-4 m lang strekning fra samløpet med Krutåga, før en foss er vandringshinder. Bekken er stri, har lite begroing og fremstår som gold. Det ble ikke påvist fisk i bekken. Krokbekken går relativt raskt over til å være tilnærmet tørrlagt i tørre år, og kun de nedre delene av elva vurderes som egnet for fisk, dog ikke godt egnet. Her var tetthetene av fisk lave, men det ble registret årsyngel som innebærer at gyting skjer i området. Tverrelva har gode til meget gode oppvekstområder for ørret, men tetthetene av ørret var allikevel lave. Nede i Tverrelva ble det registrert årsyngel, mens områdene lengre opp ikke er egnet til gyting. I alle tre elvene var bunndyrsfaunaen triviell. De navnløse småbekkene i vassdraget var svært små og til dels helt inntørket som følge av den tørre sommeren. Det ble ikke påvist fisk i bekkene, og bunndyrsprøver ble ikke tatt. Tilnærmet inntørket navnløs småbekk. 5.2 Litlelva og Bekkenesbekken Elvene har et vandringshinder bare 15 m fra Røssvatnet, og har således liten eller ingen betydning for ørreten i Røssvatnet. Ovenfor vandringshinderet er Litlelva stri, og det er ikke påvist fisk på strekningen opp mot neste vandringshinder (foss). Bekkenesbekken tilbyr gode oppvekstvilkår for ørret og gyteområder vurderes ikke som begrensende i bekken. Det var rimelig gode tettheter av ungfisk i bekken. Bunndyrsfaunaen var kjennetegnet av trivielle arter. Vandringshinder i Litleelva, om lag 15 m fra Røssvatnet. 5.3 Mølnhusbekken og Bjørkåselva Mølnhusbekken har klare vandringshindre på strekningen fra Stemtjørna og ned til Røssvatnet. Bekken har langs store deler meget gode oppvekstforhold, og fisketettheten er til dels høy. Dette til tross for at vannhastigheten er relativt høy i store deler av elva. Den øvre delen av elva har noe lavere fisketetthet, men fortsatt er tettheten god. Bjørkåselva har et vandringshinder helt nede ved Røssvatnet, og elva har dermed ingen betydning som gyteområde for ørret fra Røssvatnet. Ovenfor vandringshinderet har elva et parti med gode oppvekstforhold for fisk, men fisketettheten var imidlertid uventa lav. Lengre opp blir elva dårligere og har mindre verdi som oppvekstområde for ungfisk. Både i Mølnhusbekken og Bjørkåselva var bunndyrsfaunaen preget av trivielle arter. side 12

14 5.4 Uglvatnet / Stemtjørna I Stemtjørna ble det fanget ørret og en del stingsild, mens det ble fanget både ørret og røye i Uglvatnet. Røyebestanden i Uglvatnet var imidlertid svært tynn. Røya hadde meget god tilvekst, men var kraftig infisert av bendelmark. Ørreten i Uglvatnet og Stemtjørna var lik, og fisketettheten var noe lavere i Stemtjørna enn i Uglvatnet. Ørreten vokser noe saktere enn røya, men fortsatt anses veksten hos ørreten å være rimelig bra i innsjøen. Ørreten var imidlertid uvanlig kraftig infisert av bendelmark. Uglvatnet og Stemtjørna ble prøvefisket også i Da var tettheten av røye like lav som i 28 og tettheten av ørret var noe lavere enn i 28. Hos ørret var det lavere størrelse ved modning og lavere infeksjonsgrad av bendelmark i 1999 enn i 28. Systemet synes derfor å være relativt stabilt, og tilbyr et brukbart fiske. 5.5 Elsvatnet I Elsvatnet ble det fanget både ørret og røye, men ørret dominerer fiskesamfunnet. Ørreten og røya vokser om lag like raskt i innsjøen, men størrelse ved kjønnsmodning er høyere hos ørret enn hos røye. Hos ørret avtok veksten ved lengder over 3 cm. Røya var noe infisert av bendelmark, mens ørret i vesentlig grad var fri for parasitten. Resultatene fra undersøkelsene i 28 avviker fra tidligere undersøkelser. Røya var tidligere dominerende art i innsjøen, og veksten på røya var meget god. Ørretbestanden synes dermed nå å ta over i innsjøen, og røya synes å oppleve dårligere livsbetingelser. Generelt er fisken nå av rimelig god kvalitet og det vurderes å være et brukbart fiske i innsjøen. side 13

15 5.6 Verdivurdering Verdivurderingen bygger på informasjon fra tidligere utførte fiskefaglige undersøkelser i planområdet og på egne undersøkelser i forbindelse med konsekvensutredningen. Ikke-dokumenterbar informasjon (personlige meddelelser) fra brukere av områdene og grunneiere inngår ikke i utredningen da subjektive beskrivelser fra ikke-faglig personell ikke oppfattes hjemmehørende i en fagutredning som skal beskrive status for fiskebestander og eventuelle ferskvannsbiologiske verneverdier. Brukeroppfatninger (sportsfiskere) vil fremgå av utredning for naturbruk/friluftsliv. Tabell 4 Verdivurdering av ferskvannslokaliteter innenfor influensområdet. Område Beskrivelse og grunnlag for verdisetting Verdi Krutvatnet og Krutåga-vassdraget Krutvatnet har både ørret og røye, men røyebestanden dominerer. Røyebestanden oppfattes som relativt tynn, men allikevel overbefolket. En del større røye antas å opptre i innsjøen. Ørreten vokser noe raskere enn røya, men store individer ble ikke påvist. Fiskebestandene vurderes ikke å representere et attraktivt sportsfiske. Krutåga og de større sideelvene/-bekkene har tynne bestander av elvelevende ørret, og gir kun grunnlag for et begrenset fiske på elvelevende ørret. Krutåga har nedenfor nedre vandringshinder en viss betydning som gyte- og oppvekstområde for ørret fra Røssvatnet. Litlelva og Bekkenes-bekken Bekkenesbekken renner sammen med Litlelva om lag 15 m ovenfor Røssvatnet. Litlelva har et vandringshinder 1 m ovenfor Røssvatnet, og bekkene har således liten eller ingen betydning for ørreten i Røssvatnet. Litlelva fremstår som fisketom eller tilnærmet fisketom, mens Bekkenesbekken har en bestand av bekkeørret, som representerer et begrenset fiske etter bekkørret. Mølnhusbekken og Bjørkåselva Begge elvene har vandringshindre rett ovenfor Røssvatnet, og har liten betydning for ørret fra Røssvatnet. Mølnhusbekken har gode tettheter av fisk, mens Bjørkåselva har en relativt tynn bestand av bekkeørret. Ingen av elvene vurderes å ha spesielle verdier knyttet til sportsfiske Uglvatnet/Stemtjørna Røyebestanden er meget tynn, men veksten er god. Ørretbestanden er relativt tynn og ørreten vokser noe saktere enn røya. Både ørret og røye er imidlertid kraftig infisert av bendelmark. Størrelse ved kjønnsmodning tilsier at innsjøen har en del ørret av fin størrelse. Fiskebestandene i Uglvatnet/Stemtjørna vurderes å ha en viss Elsvatnet rekreativ verdi. Ørret dominerer i Elsvatnet, men innsjøen har også en tynn bestand av røye. Ørreten er av rimelig god kvalitet, mens røye større røye er kraftig infisert av bendelmark. Størrelse ved kjønnsmodning tilsier at innsjøen har en del ørret av fin størrelse. Fiskebestandene i Elsvatnet vurderes å ha en viss rekreativ verdi. Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Stor verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I Liten verdi L M S I I I side 14

16 6 Konsekvenser 6. 1 Omfang i anleggsfasen Det foreligger ikke konkrete beskrivelser av anleggsgjennomføringen. Omfangsvurdering i anleggsfasen blir derfor å betrakte som en generell betraktning i forhold til de beskrevne inngrepene i alternativ A, B1, B2 og C. I sidebekkene til Krutåga, Litlelva/Bekkenesbekken og Bjørkåselva anses byggingen av bekkeinntak i liten grad til å påvirke elvene nedstrøms av inntaket, og det anses i utgangspunktet ikke nødvendig med spesielle tiltak i anleggsfasen. I Krutåga, der inntaksdammene forventes å anta større dimensjoner (her er dammen i Krutvatnet inkludert), bør behovet for å redusere transport av løsmasser nedover elva vurderes, og eventuelle sedimenterings-dammer anlegges. Det samme bør også vurderes ved bygging av eventuell demning i Stemtjørna. 6.2 Øvre og nedre Krutåga kraftverk Omfang - Øvre Krutåga kraftverk Inngrepet innebærer at restvannføringen på den berørte elvsstrekningen av Krutåga blir 23 % på årsbasis. Utenfor tidsrommet for snøsmelting vil vannføringsreduksjonen medføre store endringer i vanndekt areal og vannhastigheten på områder med lite fall. I partier med et visst fall, vil vanndekt areal endres mindre. Mindre vanndekt areal (og vannvolum) vil øke konkurransen innad i ørretbestanden å resultere i lavere fisketetthet. Lav vintervannføring vil kunne påvirke overlevelsen hos fisk, og kan redusere rekrutteringen av ørret ved at gyteområder fryser til med påfølgende rogndød. For lav vannhastighet og økning av områder med tilnærmet stillestående vann kan også tenkes å påvirke produksjonen og diversiteten av insekt/bunndyr i elva i negativ retning, og derigjennom redusere næringstilgangen til fisk. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Konsekvens Øvre Krutåga kraftverk Inngrepet innebærer redusert vannføring over en begrenset del av Krutåga, som i utgangspunktet har en lav verdivurdering. Virkningene videre nedover elva vurderes som ubetydelige. Konsekvensen av utbygging av øvre Krutåga kraftverk vurderes å være : Middels til liten negativ konsekvens ( - - / -) Omfang - Nedre Krutåga kraftverk Omfang vurderes å være likt for øvre og nedre Krutåga kraftverk Konsekvens Nedre Krutåga kraftverk Konsekvens vurderes å være lik for øvre og nedre Krutåga kraftverk. side 15

17 6.3 Krutåga Nord kraftverk Omfang Reguleringen av Krutvatnet forventes å medføre en lavere produksjon av bunndyr ved at reguleringssonen (3 m) i liten grad vil bidra til produksjonen. Et viktig byttedyr for ørret og røye, skjoldkreps, er vist å tåle tørrlegging og innfrysing, og ved mindre reguleringshøyder kan skjoldkreps opptre i større tettheter etter enn før regulering. Selv om enkeltarter tåler regulering relativt godt, vil den samlede effekten av en reguleringssone være negativ for produksjonen av bunndyr. En slik reduksjon i tetthet og diversitet av bunndyr har størst innvirking på ørretbestanden, siden ørret i større grad enn røye beiter på bunndyr. Det er ikke antatt at reguleringen vil innvirke i nevneverdig grad på rekrutteringsforholdene for ørret, forutsatt at oppvandringsmulighetene om høsten i de større innløpsbekkene ikke forverres. Ørretbestanden vil dermed forventes å opptre i om lag like stor tetthet etter som før regulering, men på grunn av en sannsynlig reduksjon i næringstilbudet skal vekst og størrelse forventes å avta. Røyebestanden skal ikke forventes å få endret sitt rekrutteringspotensial, og siden røya i større grad enn ørret beiter på zooplankton vil ikke næringstilbudet endres i samme grad for røye som for ørret. I Krutåga vil reguleringen av Krutvatnet berøre hele elvestrekningen fra Krutvatnet og ned til Røssvatnet. Restvannføringen vil på årsbasis være 36 % rett nedstrøms av Krutvatnet, økende til 42 % ved utløp i Røssvatnet. Forventede virkninger av redusert vannføring er beskrevet under punkt I nedre del av Krutåga vil den endrede avløpsfordelingen medføre at eventuell gytefisk av ørret som vandrer opp fra Røssvatnet på høstvannføring (med muligheter for enkelte perioder med overløp fra Krutvatn), gyter på områder som gjennom vinteren tørrlegges. Verdien av nedre del av Krutåga som rekrutteringsområde for ørret fra Røssvatnet vil således forringes. Sidebekkene (Hjeltfjellvassbekken og to småbekker) langs Krutåga som inngår i reguleringen vil få så lav vannføring at tilnærmet uttørring bør forventes å forekomme i tørre år. Fisk og bunndyrsfauna vil da i stor grad gå tapt. I Litlelva er restvannføringen beregnet til 26 %, mens beregninger for Bekkenesbekken ikke er oppgitt. Restvannføringen i Bekkenesbekken antas da å være lik Litlelva. I Litlelva vil det slippes en minstevannføring. Bekkenesbekken vil utenom snøsmelting fremstå med så lite vannføring at fiskebestand og bunndyrsfauna vil påvirkes kraftig. I den samlede vurderingen av konsekvensenes omfang vektlegges effektene inngrepene har på nedre del av Krutåga og omfanget vurderes å være: Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Konsekvens Det forventede omfanget av reguleringen vil medføre at fiskebestandene i sidebekkene til Krutåga og Bekkenesbekken vil reduseres betydelig. Det bør også forventes at fisketettheten i Krutåga avtar. Det er imidlertid ikke gitt at lavere tetthet og diversitet av bunndyr vil resultere i lavere vekst og størrelse hos ørreten i elvene siden fisketettheten samtidig avtar. Effektene av lavere fisketetthet i nedre del av Krutåga på ørretbestanden i Røssvatnet må anses som uklar, i og med at betydningen av ungfiskproduksjonen på elvestrekningen for den totale rekrutteringen til Røssvatnet ikke er kjent. (Det mangler en grundig kartlegging av rekrutteringsområdene for Røssvatnet-ørreten). Den samlede verdivurderingen av Krutågavassdraget og av Litlelva/Bekkenesbekken er lav, og i den samlede konsekvensvurderingen vektlegges forholdene nede i Krutåga. Endringene i fiskebestandene i innsjøen tillegges mindre vekt. Samlet konsekvensvurdering blir: Middels negativ konsekvens ( - - / -) side 16

18 6.4 Krutådalslia kraftverk Omfang Virkningene av utbyggingen vil i Krutvatnet være de samme som ved utbygging av Krutåga Nord. I Krutåga vil inngrepet ha samme omfang som under utbygging av Krutåga Nord ned til nedre vandringshinder for fisk. Etableringen av kraftstasjon med avløp tilbake til Kutåga i nærheten av vandringshinderet vil medføre at vannføringen i nedre del av Krutåga ikke endres på årsbasis. For denne elvestrekningen vil utbygging av Krutådalslia kraftverk i grove trekk virke flomdempende, og bidra til forhøya vintervannføring. De negative virkningene i nedre del av Krutåga beskrevet under punkt reduseres dermed betydelig. Litlelva berøres ikke ved utbygging av Krutådalslia kraftverk, mens bekkeinntak i Bekkenesbekken flyttes lengre opp. Restvannføringen i Bekkenesbekken øker dermed, og gir en reduksjon i omfanget i denne bekken. Den samlede vurderingen av omfang ved utbygging av Krutådalslia kraftverk reduseres i forhold til utbygging av Krutåga Nord spesielt på grunn av at omfang i nedre del av Krutåga reduseres betydelig, men også at Litlelva utgår og omfang i Bekkenesbekken avtar : Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Konsekvens Forholdene i Krutvatnet er like ved utbygging av Krutådalslia og Krutåga Nord. I forhold til Krutåga Nord vektlegges endringene i Litlelva og Bekkenesbekken lite. Sikringen av stabil og på årsbasis naturlig vannføring i nedre del av Krutåga tillegges stor vekt, og bidrar til at den samlede konsekvensvurderingen for utbygging av Krutådalslia kraftverk får redusert sin negativ konsekvens: Middels til liten negativ konsekvens ( - - / -) 6.5 Mølnhusbekken kraftverk Omfang I Mølnhusbekken og Bjørkåselva blir restvannføringen hhv. 42 % og 29 %. I store deler av året vil det ikke være overløp fra Uglvatn, men minstevannføring vil sammen med avrenning fra restfelt gi en viss vannføring i begge elvene. I Uglvatnet og Elsvatnet vil reguleringene medføre at produksjonen i reguleringssonen avtar kraftig, og næringstilgangen for fisk vil på sikt reduseres, mest i Uglvatnet/Stemtjørna. I Uglvatnet kan en regulering favorisere røye, ved at zooplankton som er viktig i dietten til røya ikke påvirkes av reglulering i samme grad som bunndyr. Røyebestanden kan dermed styrkes i forhold til ørreten som en følge av reguleringen. Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Konsekvens Mølnhusbekken har lav verdivurdering, men her vil en reduksjon i vannføringen kunne medføre at elva blir mer produktiv. Også Bjørkåselva har lav verdivurdering, og på grunn av tverrprofilen i store side 17

19 deler av elva, forventes vanndekt areal å endres i mindre grad. I Uglvatnet vil ørret trolig få redusert vekst, og røya vil kunne bli mer tallrik. I Elsvatnet forventes senkingen liten grad å påvirke fiskebestandene. Liten til middels negativ konsekvens ( - / - -) 6.6 Grubben kraftverk Omfang Det vises til punkt (Krutåga Nord) for beskrivelse av omfang i Krutvatnet og generell vurdering av omfang i Krutåga. Restvannføringen i Krutåga vil være 32 % på årsbasis, og omfanget i Krutåga vil dermed øke noe i forhold til under alternativ Krutåga Nord der restvannføringen vil være fra 34 til 42 %. De berørte sidebekkene til Krutåga vil ha svært liten restvannføring og med unntak for Hjeltfjellbekken som var fisketom må det antas at fisk og bunndyrsfauna i stor grad går tapt, i alle fall i tørre år. Unntaket vil være Tverrelva som på årsbasis vil ha en restvannføring på 18 %. Restvannføringen samt minstevannføring vil sikre et visst vanndekt areal, men både fiskesamfunn og bunndyrsamfunn vil påvirkes kraftig. Ved at overføringen av Elsvatnet ikke føres inn i Uglvatnet vil vannstaden senkes noe i deler av året i Uglvatnet. Dette forventes i liten grad å påvirke fiskebestandene i innsjøen. Vannføringen i Mølnhusbekken vil avta som en følge av dette, men det forventes ikke at dette vil ha noen negativ effekt på fiskeproduksjonen eller bunndyrsfaunaen (kanskje positiv effekt). Flytting av bekkeinntak i Bjørkåselva lengre opp i elva i forhold til i alternativ A, B1 og B2 vil gi større restvannføring og de negative effektene omtalt i punkt reduseres. Omfang i Elsvatnet er omtalt i punkt Den samlede vurderingen av omfang ved en utbygging av Grubben kraftverk vektlegger virkningene i Krutåga samt bortfall av Litlelva/Bekkenesbekken og redusert negativt omfang i Bjørkåselva og Mølnhusbekken: Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. I I I I I Konsekvens En utbygging av Grubben kraftverk medfører at Krutvatn og Elsvatnet påvirkes som ved Krutåga Nord. I Uglvatnet forventes noe lavere vannstand i liten grad å påvirke fiskebestandene. I Krutåga vil restvannføringen, spesielt i nedre del være lavere enn Krutåga Nord og vil øke det negative omfanget i Krutåga. I forhold til Krutåga Nord bidrar bortfall av Litlelva/Bekkenesbekken og mindre negativt omfang i Uglvatnet, Mølnhusbekken og Bjørkåselva til å kompensere for lavere restvannføring i Krutåga, slik at den samlede konsekvensvurdering blir lik ved utbygging av Krutåga Nord og Grubben kraftverk : Middels til liten negativ konsekvens ( - - / -) side 18

20 6. 7 Oppsummering Generell beskrivelse av situasjonen og kvaliteter i influensområdet Den planlagte utbyggingen er lokalisert til Hattfjelldal kommune, og innbefatter regulering av Krutvatnet, Uglvatnet/Stemtjørna og Elsvatnet, samt utnyttelse av fall i Krutåga m/sidebekker, Litlelva/Bekkenesbekken, Mølnhubekken og Bjørkåselva til kraftproduksjon. De tre innsjøene har bestander av både røye og ørret, og representerer alle et visst fisketilbud. Med unntak for Krutåga har de berørte elvene vandringshindre ned mot Røssvatnet, og fiskesamfunnene består av relativt tynne bestander av bekkeørret ( med unntak for Mølnhusbekken). Litlelva og de navnløse småbekkene er fisketomme på de undersøkte strekningene. Nedre del av Krutåga har trolig en viss betydning som rekrutteringsområde for ørreten i Røssvatnet. Ovenfor nedre vandringshinder har også Krutåga en tynn bestand av bekkeørret. Elvene og bekkene vurderes å ha relativt lav verdi (lokal verdi) i forbindelse med sportsfiske. Ingen av elvene har bunndyrssamfunn som ikke oppfattes som vanlige for regionen, og kun vanlig forekommende arter ble påvist. Datagrunnlag 1-svært godt, 2-godt, 3-middels godt 4-mindre tilfredsstillende Konsekvensvurdering ii) Omfang og konsekvensvurdering Øvre og Nedre Krutåga kraftverk Krutåga Nord kraftverk Krutådalslia kraftverk Mølnhusbekken kraftverk Bakgrunn for vurderinger med hensyn til fisk og ferskvannsfauna er basert på egne befaringer og feltarbeid i de berørte innsjøene og langs de berørte elvestrekningene. I Krutåga innebærer inngrepet store reduksjoner i vanndekt areal og vannhastighet. Fisketettheten vil avta og trolig vil vekst og fiskestørrelse generelt avta noe. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Reguleringen av Krutvatnet vil medføre en reduksjon i bunndyrproduksjonen, noe som mest sannsynlig vil redusere veksten hos ørret. Reguleringen forventes ikke å påvirke fiskebestandene utover vekst. I Krutåga vil vanndekt areal reduseres kraftig og fisketettheten vil reduseres, også i nedre del som er tilgjengelig fra Røssvatnet. Fisk og bunndyr i sidebekkene i Krutåga vil i stor grad gå tapt på grunn av svært lav/ingen restvannføring i perioder. Også i Bekkenesbekken forventes reguleringen å påvirke livet i elva kraftig. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Utlløp fra kraftverket tilbake i Krutåga om lag 1.2 km ovenfor Røssvatnet bidrar til å redusere omfanget i forhold til Krutåga Nord, i og med at fiskeproduksjonen i nedre del av Krutåga ivaretas. Bortfall av Litlelva og økt restvannføring i Bekkenesbekken påvirker også at omfanget reduseres i forhold til Krutåga Nord Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I I Mølnhusbekken og Bjørkåselva innebærer inngrepet store reduksjoner i vanndekt areal og vannhastighet. Fisketettheten vil avta og trolig vil vekst og fiskestørrelse generelt avta noe. I Uglevatn og til dels også i Elsvatnet forventes reguleringene å medføre noe redusert vekst hos ørret, mens røye berøres i mindre grad. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I i) Verdivurdering Krutågavassdraget Liten Middels Stor I I I Litleelva og Bekkenesbekk Liten Middels Stor I I I Mølnhusb./Bjørkåselva Liten Middels Stor I I I Uglvatnet/Stemtjørnaa Liten Middels Stor I I I Elsvatnet Liten Middels Stor I I I Godt iii) Samlet vurdering Lite til middels negativ ( - / - - ) Middels til lite negativ (- -) Liten til middels Negativ (- -/ -) Liten til middels Negativ (- / - -) side 19

21 Grubben kraftverk Omfang i Krutvatnet og virkninger i Krutåga samsvarer med alt. B1. På grunn av redusert restvannføring i Krutåga øker det negative omfanget. I sidebekken til Krutåga vil fisk og bunndyr påvirkes kraftig, og med unntak for Tverrelva til dels slås helt ut. Omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stor pos I I I I I Middels til liten negativ ( -- ) 7 Avbøtende tiltak I anleggsfasen vil mest sannsynlig grunnarbeid medføre en betydelig økning i løsmassetransporten nedover i vassdragene. Det vurderes som fornuftig i så stor grad som mulig å anlegge fangdammer/sedimenteringsbasseng nedstrøms av anleggsområdene for å redusere uønsket tilførsel av løsmasser. I Innsjøene, her spesielt Krutvatnet, kan erosjon i reguleringssonen medføre at adkomst/vandringsvei opp i sidebekker/gytebekker forverres eller bortfaller. Dette kan motvirkes med bygging av fiskerenner i reguleringssonen i de største og antatt viktigste innløpsbekkene. Med fiskerenner menes støpte eller steinsatte kanaler som sikrer en vannvei å vandre i, også under perioder med lav vannføring. I driftsfasen oppfattes et valg av minstevannføring å medføre en viss (om enn ikke kvantifiserbar) reduksjon i de negative konsekvensene av redusert vannføring i elvene. Minstevannføring med utgangspunkt i en 5%-percentil er lagt til grunn i vurderingen av de enkelte elvene og bekkene. Minstevannføring er ikke vurdert i de navnløse tilløpsbekken til Krutåga siden disse normalt er tilnærmet tørrlagt i tørre år. Problemer med gassovermetning er gjerne knyttet til bekkeinntak med stor fallhøyde, høy stigning og manglende lufting. Gassovermetning oppstår i slike tilfeller ved medriving av luft i inntakene som ikke luftes ut og trykksettes ned gjennom sjakten. Relativt lav fallhøyde i de fleste utbyggingsalternativene burde tilsi at faren for gassovermetning ikke vil være stor, og med unntak for alternativ A (øvre og nedre Krutåga kraftverk) og alternativ B2 vil kraftverkene ha utløp i Røssvatnet, og fortynningen av eventuelt gassovermettet vann vil således være høy og fiskedød vil trolig ikke forekomme. Ved utbygging av Øvre og Nedre Krutåga kraftverk eller Krutådalslia kraftverk vil slik fortynning av eventuelt gassovermettet driftsvann ikke skje. Behandling av gassovermettet vann bør ikke anses som et avbøtende tiltak i slike anlegg, og det bør fokuseres på at anleggene bygges slik at overmetting ikke oppstår (utlufting av inntak og generell konstruksjon av inntakene). side 2