Kommmentarer til Representantforslag 17 S ( )

Transkript

1 Helse- og omsorgskomiteen Stortinget 0026 Oslo epost: Drøbak, Kommmentarer til Representantforslag 17 S ( ) Stortingsrepresentantene Kjenseth, Nybø, Elvestuen og Skjelstad tegner et drømmeløft for akuttmedisin, psykiatri og regional helseinnovasjon. Stiftelsen Norsk Luftambulanse støtter er slikt løft. Våre kommentarer har sitt utgangspunkt i at vi er ideell aktør som har utviklet Europas største forskningsmiljø innen prehospital akuttmedisin, og som bidrar med rundt 250 millioner kroner i året til å utvikle den akuttmedisinske kjeden. Behov for å etablere regionale trenings- og simuleringssentre for nødetatene Det er i flere sammenhenger pekt på at etatene som utgjør stammen i redningstjenesten må bli bedre på samhandling. Blant annet i NOU 2012:14 (Rapport fra 22. Juli-kommisjonen) ble det påpekt at nød-etatene ikke fungerte optimalt sammen. Rapporten anbefalte derfor at etatene må øve sammen oftere. Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) har i flere år utviklet og drevet kurs i tverretatlig samhandling. Denne kursaktiviteten har bidratt sterkt til økt forståelse blant aktørene i redningstjenesten for hverandres oppgaver, muligheter og begrensinger. Samtidig ser vi i SNLA at disse kursene langt fra dekker behovet for tverrfaglig samtrening. Det er behov for samtrening på flere områder, som for eksempel kommunikasjon, ledelse, spesielle operasjoner etc. Det er spesielt behov for samtrening allerede i grunnutdanningen innenfor de enkelte etatene, og det er fremfor alt behov for gode øvings- og samtreningsarenaer, både regionalt og nasjonalt. SNLA er kjent med at det arbeides for regionale samtreningsarenaer flere steder i Norge, og vi ønsker samtidig forslaget i Mulighetsstudien 1, som var på høring høsten 2015, om å etablere et nasjonalt kompetansesenter for samvirke velkommen. Det er behov for en nasjonal strategi for utvikling av samvirkefaget, og en samlende overordnet ledelse av dette arbeidet. SNLA mener at et kompetansesenter også bør bidra til å fasilitere forskning og ikke bare fagutvikling innenfor samvirkefaget. Forskning er grunnlaget for god fagutvikling og vil bidra til å heve samvirkefaget fra å være i stor grad erfarings- og anekdotebasert til å bli evidensbasert. Som Mulighetsstudien påpeker er det for lite evne til erfaringslæring. Dette henger, etter SNLAs mening, sammen med liten evne til å drive forskning i fagmiljøet. SNLA har vist at det er mulig å drive forskning på høyt nivå innenfor samvirke og masseskader og katastrofer, med at flere av våre ph.d.-stipendiater har forsket på tema innenfor området. 1

2 Det finnes dessuten flere forskermiljøer i Norge som har evne og vilje til å drive forskning på dette området. Dette anerkjennes i Mulighetsstudien som bl.a slår fast at Nærhet og tett samarbeid med forsknings og utviklingsmiljø, akademiske fagmiljø og rene fagmiljø ivaretas av kompetansesenteret med representanter fra de aktuelle etatene (s.43). SNLA mener at denne oppgaven bør bli enda tydeligere og at ansvaret for å drive og koordinere forskning og utvikling er for utydelig. Vi mener kompetansesenteret bør ha en egen FoU-ansvarlig som har som dedikert oppgave å ivareta oppgaven med å vedlikeholde kontakten med forskning- og utviklingsmiljøer, og drive og initiere forskning innenfor samvirkefaget. Personen bør ha forskerutdanning (ph.d.) og faglig bakgrunn i et eller flere at samvirkefagene. SNLA mener videre at kompetansesenteret bør ha etatsuavhengig ledelse, for å sikre at alle etater får tilstrekkelig fokus i framtidig samvirke. SNLA mener at et fremtidig kompetansesenter for samvirke må ha en dedikert FoU ansvarlig med forskerkompetanse for å ivareta behovet for mer forskning innen samvirkefaget. For å ivareta alle fagfelt, mener SNLA at kompetansesenteret bør ha en etatsuavhengig ledelse. Etter 22. Juli 2011 har det kommet en rekke nasjonale veiledere, både innenfor helse- og justissektoren, som krever samhandling og kommunikasjon lokalt. En av hovedutfordringene er mangelen på føringer om implementering i disse nye veilederne og retningslinjene, og variasjonen blir derfor stor og kvaliteten deretter. Den planlagte implementeringen av Nasjonal prosedyre for Nødetatenes samvirke ved pågående og livstruende vold (PLIVIO) med et nasjonalt kurs for alle nødetater er et gledelig unntak. SNLA håper dette kan bidra til å sette en standard for implementering også for andre veiledere, prosedyrer og retningslinjer som omhandler hendelser som forekommer oftere enn PLIVO. Det er gjennom gjentatte evalueringer av større ulykker identifisert et tydelig behov for bedre kommunikasjon og samhandling mellom både nødsentraler og nødetater, og SNLA mener at nødetatene i større grad bør samlokaliseres. Samtidig må de underliggende systemer bevisst forbedres og utvikles for å sikre en bedre og mer samordnet utkallingsfase. En samlokalisering kan også få stor betydning for utøvelse av ledelse både innad og mellom nødetatene. I hverdagen kan det være stor avstand mellom spesielt strategisk ledelse, men også operativ ledelse og fagfolkene på taktisk nivå, noe som kan få betydning for virkelighetsoppfatningen om hvordan samfunnsoppdraget ivaretas og løses. SNLA mener at nasjonale veiledere krever nasjonale standarder som legger føringer for implementeringen lokalt. Lokale øvelser må settes i system og tilføres ressurser. SNLA mener at det nå er på høy tid at både samlokalisering av nødetater og medfølgende systemutvikling iverksettes. SNLA mener det er behov for felles nasjonal skolering av ledere fra alle nødetater Styrket forskning og innovasjon for en bedre praksis Den medisinsk-faglige og medisinsk-tekniske utviklingen står overfor en rivende utvikling med nye muligheter for tidlig diagnostikk og behandling allerede før pasienten når sykehuset. Dette fordrer nye måter å tenke på, prehospitalt som inhospitalt. SNLA sitt viktigste mål er at stadig flere skal liv reddes. Derfor jobber vi kontinuerlig med å søke etter ny kunnskap og å utvikle nye metoder for å gjøre den prehospitale akuttmedisinen utført av luftambulansetjenesten bedre. I dag representerer SNLA det fremste forskningsmiljøet i Europa innen prehospital akuttmedisin. Vi ser at SNLA på mange måter har vært en pionér innenfor akuttmedisinsk forskning i Norge. Forskningen foregår i nært samarbeid med

3 helseforetakene og universitetene. SNLA mener at dette området må styrkes ytterligere, og de nasjonale myndigheter må sikre at forskningsdata kan gjøres tilgjengelig for forskning på tvers av helseforetakene. Like viktig som god dekningsgrad og korte responstider, er mulighetene for å gjennomføre flere avanserte behandlingsmetoder utenfor sykehuset. I dag finnes de fleste diagnoseverktøy og behandlingsmetoder kun på sykehus, og er dermed ikke tilgjengelig der akutt syke og skadde pasienter til enhver tid befinner seg. Dette til tross for at vi i dag har god dokumentasjon på at tidlig diagnose og tidlig avansert behandling av livstruende skader og sykdom bidrar til å redde flere liv, og er avgjørende for et godt utfall av behandlingen. Med økt funksjonsfordeling og spesialisering i sykehusstrukturen blir tidlig diagnose også viktigere for tidlig å avgjøre hvilket sykehus pasienten skal til, og dermed spare tid. Med et godt utstyrt helikopter vil man i framtida kunne starte de mest avanserte behandlingsmetodene prehospitalt, og tidligere avgjøre hvilket sykehus og sykehusnivå pasienten skal til. Dette krever imidlertid målrettet innovasjon og utvikling mot å tilpasse diagnose- og behandlingsverktøyene til bruk utenfor sykehuset, både hva gjelder størrelse og robusthet. En rekke diagnose- og behandlingsverktøy har gjennom målrettet forskning og utvikling blitt så små at de kan inngå som utstyr i et helikopter, for eksempel hjerte- og lungemaskin og ultralydapparat. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har i et pågående forskningsprosjekt om hjerneslagsdiagnostikk vist at det er mulig å bruke en transportabel CT i en ambulanse slik at man tidlig kan stille diagnose og gi riktig behandling raskere. Gjennom prosjektet Prosjekt Next Generation Helicopter (NGH) jobber SNLA med å utstyre et legebemannet helikopter med flere diagnoseverktøy og behandlingsmuligheter som i dag bare finnes på sykehus. Vårt mål er å utvikle NGH for å redde hjernen og hjertet når det haster, for så å overføre erfaringer og resultater til bruk i regulær luftambulansetjeneste. Et slikt flygende mini-sykehus kan bidra sterkt til å kompensere for økte avstander til sykehus med akuttfunksjon i en omorganisert sykehusstruktur. For at befolkningen skal være garantert et likeverdig tilbud ved akutt sykdom og skade, mener SNLA at Stortinget må sørge for at det legges til rette for innovasjon og utvikling av diagnose- og behandlingsverktøy som i større grad kan bringes ut til pasientene der de er, og at disse verktøyene blir innfaset i luftambulanse- og ambulansetjenesten. Høsten 2014 åpnet SNLA i samarbeid med Universitetet i Stavanger et eget masterprogram innen Pre-Hospital Critical Care. Søkningen til dette studiet har vært svært høy. Masterprogrammet supplerer dermed det allerede eksisterende ph.d. programmet ved UiS (Medisin og Helse). Neste steg er å etablere bachelorprogram på relevante områder, herunder bachelor for paramedic og bachelor i akuttmedisin for medisinstudenter. SNLA mener at bedre praksis og økt overlevelse er et produkt av medisinsk viten (forskning og utvikling) og effektiv utdanning og implementering. Samhandling med ideelle aktører I NOU 2015:15 Først og fremst, foreslår Akuttutvalget at offentlig drift av den operative delen av luftambulansetjenesten bør utredes. SNLA er enig i at det kan være hensiktsmessig med en utredning av driftsformen for fremtidens luftambulansetjeneste og støtter flere av premissene som legges til grunn for en slik utredning. Blant annet peker utvalget at den operative delen av luftambulansetjenesten konkurranseutsettes og driftes på kontrakter på

4 opp til ti år, og at dette gir tjenesten mindre fleksibilitet og begrensninger for utvikling av tjenesten i kontraktsperioden. SNLA mener at det i en slik utredning bør vurderes om helsevesenet vil være tjent med å la ideelle organisasjoner, med et ikke-kommersielt formål, drifte luftambulansetjenesten i Norge. SNLA mener at offentlig sektor kan få mer igjen for pengene ved å bruke ideelle organisasjoner til å løse oppgaver innen helse og omsorg, og at det kan gi en betydelig merverdi. I luftambulansetjenesten bidrar medlemmene i SNLA hvert år med mer enn 250 millioner kroner til forskning, innovasjon, økt beredskap og kompetanseheving. Det er et ekstrabidrag som kommersielle aktører naturligvis ikke kan gi. Selv om luftambulansetjenesten er offentlig finansiert, pålegger SNLA vårt datterselskap (Norsk Luftambulanse AS) å levere best mulig kvalitet og tilgjengelighet uavhengig av om kravene i gjeldende kontrakter er satt lavere. Dette kan realiseres på grunn av bidrag fra medlemmer, bedrifter og givere. Ved at datterselskapet drives non-profit, pløyes økonomiske midler/overskudd direkte tilbake i tjenesten. SNLA mener at en luftambulanseoperatør med en ideell eier som tar ut sitt overskudd i form av bedre kvalitet for pasienten, sikrer befolkningen mest mulig trygghet for pengene det offentlige bruker på luftambulansetjenesten. Uavhengig av fremtidig driftsform av luftambulansetjenesten mener SNLA at luftambulansetjenesten bør: Sikre en forutsigbar tjeneste for pasientene på lik linje med alle andre helsetjenester i Norge Sikre kontinuerlig utvikling av tjenesten i tråd med den medisinskfaglige utviklingen generelt innen fagområdet prehospital akuttmedisin Sikre kontinuerlig utvikling av tjenesten for å ivareta sikkerhet for pasientene, sikkerhet for tjenesten og personellet i tjenesten og samfunnssikkerheten Sikre samarbeid med andre aktører i den prehospitale kjeden. Med vennlig hilsen Hans Morten Lossius /s/ Generalsekretær Stiftelsen Norsk Luftambulanse

5 Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse Norges største ideelle medlemsorganisasjon med cirka støttemedlemmer. Hovedmålsetting er å utvikle luftambulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient. Har Europas største forsknings- og utviklingsmiljø innen prehospital akuttmedisin. En akuttmedisinsk kompetanse- og beredskapsorganisasjon som i mer enn 35 år har bidratt til å styrke den akuttmedisinske redningskjeden. Har etablert nasjonalt utviklingssenter for luftambulansetjenesten i Norge på Torpomoen, Ål i Hallingdal. Støtter og finansierer tiltak for bedre beredskap ved luftambulanse- og redningshelikopterbaser i hele landet, uavhengig av operatør. Eier av Norsk Luftambulanse AS (NLA AS) som driver legehelikoptervirksomheten på 9 av Norges 12 luftambulansebaser på oppdrag for Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. NLA AS drifter også Danmarks tre luftambulansebaser. NLA AS drives som et non-profitt selskap hvor eventuelle overskudd går tilbake til det ideelle formålet.