Boligpolitisk handlingsplan Kvalsund kommune. Et godt sted å bo

Transkript

1 Boligpolitisk handlingsplan Kvalsund kommune Et godt sted å bo

2 Innledning Kvalsund kommune har ikke tidligere hatt en boligpolitisk plan. Denne planen har kommet til av to grunner: 1. Statlige myndigheters støtte til forskjellige typer boligsosiale tiltak i kommunenes regi kanaliseres i dag i all hovedsak gjennom Husbanken. I den forbindelse stiller mange av tiltakene, bl.a. tilskudd i forbindelse med bygging/ ombygging av sykehjemsplasser og omsorgsboligplasser, krav om en kommunalt vedtatt boligsosial plan. 2. En boligpolitisk plan er et hensiktsmessig verktøy til å prioritere mellom forskjellige boligsosiale behov og forventninger hos kommunens innbyggere. Av disse grunner oppnevnte rådmannen på begynnelsen av 2012 en administrativ arbeidsgruppe som skulle lage et utkast til boligspolitisk plan som skulle sendes ut på bred høring blant alle berørte grupper og organisasjoner i Kvalsund. Arbeidsgruppen har bestått av: - Catharina Sæther, pleie og omsorgsleder - Johnny Stenersen, driftsleder - Knut Åge Amundsen, økonomileder - Guro Hansen, NAV - John Einar Strige, leder plan og utvikling Arbeidsgruppens utkast til boligpolitisk plan legges nå ut til offentlig høring med høringsfrist I tillegg sendes den til følgende instanser med oppfordring til dem om å uttale seg innen fristen: - Rådet for eldre og funksjonshemmede - Ungdomsrådet - Pensjonistforeningen

3 Handlingsplanen skal bidra til: avdelingene Boligbehov. Det er særlig følgende grupper som ofte blir bakerst i boligkøen: Flyktninger, Personer med sosiale behov, ungdom og eldre. I tillegg har kommunen ofte henvendelser om bolig til nøkkelpersonell og behov hos private bedrifter. Det er et problem å rekruttere nøkkelpersonell. For å få slike ansatt er det en forutsetning at en kan tilby gode boliger. Kvalsund kommune har mange henvendelser fra folk som ønsker å prøvebo i kommunen og etterspør passende leilighet. Kommunale boliger i dag Kvalsund kommune har i dag følgende typer boliger: Personalboliger Omsorgsboliger Eldreboliger Ungdomsboliger Boligforvaltning: Kommunens boliger blir i dag forvaltet av avdeling for kommunedrift.

4 Om boligens betydning som velferdsgode Boligens betydning for generell velferd og samfunnsdeltakelse har de senere årene fått økt fokus. Uten bolig er det vanskelig å delta i samfunnet, i arbeidslivet og i sosiale relasjoner. Derfor er bolig et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Boligpolitikkens visjon er at "alle skal kunne bo godt og trygt". Boligsosialt arbeid har stått sentralt i flere statlige satsinger de siste årene, og er et sentralt element i planleggingen av ulike velferdstjenester. Bolig er det fjerde "beinet" i bekjempelsen av fattigdom. De tre andre er arbeid, helse og utdanning. Om boligpolitisk arbeid og boligpolitisk handlingsplan Det er trender i utvikling av velferdsstatens tjenestetilbud som tydeliggjør og øker boligpolitikkens relevans. Hjemmet og nærmiljø vil spille en stadig viktigere rolle som arena for offentlig omsorg og behandling for mange ulike brukergrupper. Helsefremmende tiltak, forebygging og rehabilitering vektlegges stadig høyere og det tilrettelegges for nye og oppsøkende ambulerende modeller der primærhelsetjenesten må bidra i samhandling med flere. Det boligpolitiske arbeidet må følge og tilpasses denne utviklingen. Boligpolitisk arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Det innebærer at bolig og sosial støtte må ses i helhet og sammenheng. Framskaffelse av bolig kan være alt fra tildeling av tomter, nybygging og utbedring av kommunal boligmasse til bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. Bistand til å mestre bo- og livssituasjonen kan være veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde sine økonomiske forpliktelser samt plikter knyttet opp mot boforholdet og til naboer. Mange trenger også bistand til å nyttiggjøre seg andre tiltak og tjenester som ivaretar egen helse, forebygger isolasjon og bidrar til en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Samordning mellom kommunens enheter vil gi gevinst, og planen må ut fra dette sees i sammenheng med andre kommunale handlingsplaner som; Kommuneplan for Kvalsund kommune Arealplan for Kvalsund kommune Demensplan

5 Universell Utforming, tilgjengelighet for alle Universell utforming handler om å skape gode, inkluderende omgivelser. For å oppnå dette må man planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde løsninger som er bra for alle uavhengig av alder og grad av funksjonsevne. For å møte dagens og framtidige behov er det viktig for kommunen å utvikle en boligpolitikk basert på prinsippene for universell utforming og bruke planverktøyet i Plan og bygningsloven. Målsettinger for boligpolitisk arbeid Kvalsund kommune har følgende overordnede målsettinger for det boligspolitiske arbeidet; * Bidra til å skaffe egnet bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet. * Følge opp personer som trenger bistand for å mestre sin bo- og livssituasjon. * Samarbeide helhetlig om det boligsosiale arbeidet * Tiltrekkelig med boliger for nøkkelpersonell Målgrupper for planen Boligmarkedet fungerer greit for mange, men ikke for alle. Vi kan identifisere risikogrupper, men vi vet likevel ikke hvem som vil oppleve boligproblemer. Vi vet imidlertid at personer med rusavhengighet, psykiske lidelser, ulike funksjonshemninger og flyktninger har økt behov for bistand for å komme seg inn i og/eller opprettholde en egnet bolig. Det kan være økonomiske, sosiale eller helsemessige årsaker til problemene eller en kombinasjon av disse. Samlet definerer vi at disse er vanskeligstilte på boligmarkedet. I tillegg kommer nøkkelpersonell og andre ansatte som kommunen ønsker å prioritere med hensyn til rekruttering og det å beholde ansatte.

6 Kommunens boligsosiale ansvar Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdstjenesten. Det er spesielt to bestemmelser som regulerer dette ansvaret. Lov om sosiale tjenester i NAV 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Det er likevel ingen forutsetning at kommunen skal eie og leie ut en boligmasse til disse gruppene. Kommunen kan for eksempel oppfylle sitt medvirkningsansvar ved å reservere tomter for boliger til vanskeligstilte eller stille vilkår ved salg av kommunale tomter til enkeltpersoner eller borettslag Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet. Videre er kommunens ansvar nærmere beskrevet i Lov om helsetjenester i kommunene, med forskjellige rundskriv. Kommunens boligpolitiske ansvar omfatter derfor i utgangspunktet alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et akseptabelt og verdig boforhold.

7 Boligsosiale støtteordninger De individrettede boligsosiale virkemidlene kan deles i tre typer: * Boligøkonomiske virkemidler som lån, tilskudd og bostøtte * Kommunale boliger til utleie * Boligsosiale oppfølgingstjenester Nedenfor følger en kort og generell orientering om disse virkemidlene. Boligøkonomiske virkemidler Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Bostøtten skal gå til dekning av løpende boutgifter for den enkelte. Husstander med lave inntekter og høye boutgifter kan søke om bostøtte. Startlån Startlån er en låneordning for personer som har problemer med å skaffe egenkapital for å etablere seg på boligmarkedet. Kommunene tildeler startlånet. Lånet kan gis både til kjøp av bolig og til refinansiering av gjeld til personer som står i fare for å miste sin bolig. Lånet skal i utgangspunktet gis som toppfinansieringer, men kan i særskilte tilfeller gis som fullfinansiering. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. For personer som ikke har egenkapital kan boligtilskudd og eventuell bostøtte vurderes. Grunnlån Grunnlånet erstattet i 2005 de tidligere låneordningene oppføringslån og utbedringslån. Grunnlånet skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger, finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Grunnlånet er en ordning som er rettet mot ulike typer søkere, både enkeltpersoner, kommuner og organisasjoner.

8 Prosjekteringstilskudd Dette er tilskudd til arkitektbistand som kan gis fra Husbanken til eldre/funksjonshemmede som må tilpasse sin bolig pga alder/funksjonshemming. Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskudd til refinansiering eller etablering i egen bolig er behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon, og gis bare til de aller mest vanskeligstilte. Kompetansetilskudd Kompetansetilskuddet skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området. Tilskuddet kan blant annet benyttes til samarbeids- og utviklingsprosjekter i arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Mer informasjon om de ulike virkemidlene finner du på Husbankens nettsider. Boligsosiale oppfølgingstjenester Målet med slike tjenester er å bedre brukerens boevne og/eller bistå med praktisk hjelp og opplæring for at bruker skal kunne bo selvstendig. Bruker leier eller eier bolig og tildeles tjenester etter enkeltvedtak hjemlet i Lov om sosiale tjenester. For enkelte kreves det et individuelt tilpasset tiltak satt sammen av ulike tjenester, avhengig av hvilke behov og ønsker brukeren har. Kvalitativt gode oppfølgingstjenester fordrer kapasitet, kompetanse, differensierte botilbud og kreativitet. Oppfølgingstjenestene omhandler: opplysning, råd og veiledning gode tildelings- og innflyttingsrutiner økonomisk rådgivning praktisk bistand og opplæring miljøarbeidertjeneste/miljøterapeutisk tjeneste individuell oppfølging i bolig støttekontakt tverrfaglige og tverretatlige tjenester

9 Tjeneste- og oppfølgingstilbud Gode tjeneste- og oppfølgingstilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet er lønnsomt både for den enkelte og for tjenesteapparatet. Økt behov for og pågang på slike tjenester medfører behov for styrking av både personell og kompetanse. Samarbeid med frivillige aktører bør etterstrebes. Unge mennesker med sammensatte behov det være seg utviklingshemning/ funksjonshemning /psykiske vansker - som skal etablere seg for første gang i egen bolig har behov for oppfølging både på kort og lang sikt. Det registreres udekket behov innenfor denne målgruppen. Gjeldsrådgivning er et kostnadseffektivt tilbud, pågangen er økende og en vet at stor og tyngende gjeld øker behov for økonomisk sosialhjelp. Investering i gjeldsrådgivning gir hjelp til selvhjelp. Å investere i dette vil gi positiv effekt både i livskvalitet for den enkelte og for kommunens sosialhjelpsbudsjett. Tverrfaglig og tverretatlig samhandling er nødvendig i saker der leietaker står i fare for å bli kastet ut av egen bolig. Bedre samhandling om dette vil redusere belastning på beboer samtidig som at det vil bidra til å sikre stabil husleieinntekt. Stabil husleieinntekt vil igjen bedre økonomien til vedlikehold av eksisterende boligmasse. Bedre vedlikehold vil sannsynlig bidra til økt bokvalitet for den enkelte som igjen vil kunne føre til redusert behov for oppfølging. Kommunale boliger til utleie Kommunale utleieboliger er et virkemiddel der kommunene selv bestemmer hvilket omfang og hvilke typer boliger kommunen skal ha. Det vil være behov for flere gjennomgangsboliger til ansatte i fremtiden. Dette med henblikk på rekruttering. Ved utleie til eksterne søkere, det vil si søkere som ikke er ansatt i kommunen, gjøres det en skjønnsmessig vurdering. Det vil derfor ikke være tildelingskriterier for denne type utleie. Leietiden som anses nødvendig for å anskaffe egen bolig er satt til maks 3 år. Det betales depositum for leie av kommunal gjennomgangsbolig.

10 Boliggjennomgang og boligbehov i planperioden Kvalsund kommune disponerer boliger innen kategoriene omsorgsboliger med heldøgns bemanning, institusjonsplasser og kommunale utleieboliger. Alle kategoriene vurderes å være av god standard og kvalitet. Det vil likevel være behov for en årlig sum til oppgradering av boliger over investeringsbudsjettet på kr ,- pr år i planperioden. En tilnærming der man omdisponerer og/eller rehabiliterer eksisterende boligmasse kombinert med noen nyanskaffelser vurderes å være formålstjenlig. Nyanskaffelser kan gjøres gjennom oppkjøp av eksisterende boliger eller ved oppføring av nye. Kommunale og statlige boligøkonomiske virkemidler må tas i bruk der slike kan innvilges. I prosess med omdisponering og rehabilitering av kommunale utleieboliger må det være aksept for at boliger i perioder må stå tomme, dette blant annet relatert til at husleieinntekt vil bortfalle i perioder. I dag bor for mange for lenge i kommunal utleiebolig. Økt bruk av korttidskontrakter i de tilfeller det er mulig vil føre til økt gjennomstrømning i boligmassen. Videre er det viktig at statlige boligøkonomiske virkemidler utnyttes og bekjentgjøres i prosesser med å dekke boligbehov. Boligpolitisk arbeid krever god forankring der boligperspektivet sikres i hele tjenesteapparatet. Tomtemuligheter: Kvalsund kommune har to boligtomter (Ringveien) klare for bygging i sentrum, og ei tomt på Skaidi. Kommunen har noen arealer som er utenfor sentrumsområder, men ikke byggeklar. Det er tomter i alle sentrumsområder som er i private hender, som er byggeklare. Ut over dette er kommunen avhengig av at private grunneiere er villig til å avse grunn for bygging. Kommunen er i gang med reguleringsplan arbeid Kvalsundlia syd (Olgabakken/Nyggenen) hvor det vil bli tilrettelagt for ca 45 boligtomter. Kvalsundlia planen har også et potensial for tomter, hvor prosjektering av infrastruktur vil bli sett på i sammenheng med Kvalsundlia syd (Olgabakken/Nyggenen) og Dalveien. Reguleringsplanene for Steinbakken syd, Kirkeveien, Kvalsund sentrum og de overnevnte planer er tomtene stort sett eid av private (og FeFo). Samlet sett utgjør dette en ubebygd tomteressurs på ca 120 enheter.

11 Samordning og tydeliggjøring av boligpolitisk arbeid For å tydeliggjøre kommunens boligpolitiske arbeid overfor kommunens innbyggere er det nødvendig med en adresse å henvende seg til. Servicekontoret representerer en slik arena for kommunens innbyggere allerede og er en naturlig adresse for å få utdelt søknadsskjema samt informasjon om videre gang i systemet. Det må videre utarbeides informasjonsmateriell som er brukervennlig og som tydeliggjøre hva kommunens innbyggere kan forvente av bistand relatert til å skaffe seg bolig. Tildeling av eldreboliger og omsorgsboliger skjer i dag gjennom faste møter i Tildelingsråd for helse og sosialsaker i Kvalsund kommune med faste representanter fra; * Sosialtjenesten i Nav * Pleie og omsorgstjenesten * Rus- og psykisk helsetjeneste * Legetjenesten Tildeling av boliger til kommunalt ansatte skjer i dag ved at avdeling for kommunedrift foretar tildeling. Tildeling av boliger til vanskeligstilte skjer i dag ved et samarbeid mellom Tildelingsråd for h/s-saker, kommunedrift og sosialtjenesten i NAV. Det foreslås en endring i denne praksis, og det foreslås opprettet et Tildelingsutvalg for boliger som medfører at tildeling av alle kategorier boliger besluttes her. Det foreslås at Tildelingsråd for h/s-saker har innstillingsmyndighet i forhold til eldreboliger, omsorgsboliger og bolig til vanskeligstilte til Tildelingsutvalg for boliger. Tildelingsutvalget for boliger vil bestå av medlemmer fra: * Kommunedrift * Pleie og omsorg * Nav sosial * Personalrådgiver

12 Dette forslaget vil bidra til: * En profesjonell, effektiv og samordnet boligtildeling og økonomirådgivning * Bedre organisering og avklaring av oppgaver * Bedre kvalitet på tjenesten * Bedre oversikt på boligbehov og boligkapasitet * Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidler * Klare ansvarslinjer Oppsummering plan Boliger/boliganskaffelse Mål; * Kvalsund kommune har tilstrekkelige og varierte boliger å tilby både til kommunalt ansatte og vanskeligstilte i boligmarkedet Strategier; * Prioritere vanskeligstilte på boligmarkedet * Prioritere nøkkelpersonell ihht definisjon gitt av personalavdeling * Utarbeide klare retningslinjer og kriterier for tildeling av de ulike boligkategorier * Økt gjennomstrømming av leietakere gjennom økt bruk av tidsbegrensede avtaler * Omprioritering og rehabilitering av eksisterende boligmasse * Nyanskaffelser der det vurderes mest formålstjenlig Tjeneste- og oppfølgingstilbud til målgruppen vanskeligstilte Mål; * Personer i målgruppen får bistand til å skaffe og beholde bolig og mestre det å bo Strategier: * Følge opp enkeltpersoner ut fra den enkeltes forutsetninger * Sikre nødvendig personell og kompetanse * Styrke samhandling mellom nødvendige aktører

13 Bruk av boligøkonomiske virkemidler Mål; * Boligøkonomiske virkemidler brukes målrettet og systematisk Strategier: * Utvikle felles forståelse og handlingsregler om bruk av virkemidlene * Fremskaffe kunnskap og nødvendig tallgrunnlag som bakgrunn for prioriteringer og satsninger Kompetanse og organisasjon Mål; * Det boligsosiale arbeidet er godt forankret * Det boligsosiale perspektivet er gjennomgående i tjenesteapparatet * Kompetansen i boligpolitisk arbeid er god Strategier: * Etablere og tydeliggjøre arena for boligpolitisk samhandling og utvikling spesielt * Utvikle det interne samarbeidet om boligpolitisk arbeid generelt gjennom et Boligtildelingsutvalg * Styrke den boligpolitiske kompetansen Vedlegg Mandat for utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan