FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I SALTDAL KOMMUNE

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SPESIALUNDERVISNING I SALTDAL KOMMUNE

2 FORORD Kontrollutvalget i Saltdal kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS gjennomføre en undersøkelse av spesialundervisningen i kommunen. Kontrollutvalget ønsker å få vurdert om kommunens utøvelse av spesialundervisning er av en slik kvalitet og et slikt omfang som forventes i henhold til lov, forskrift og anbefalinger. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Bodø, den Arne Willy Hillestad Oppdragsansvarlig revisor Eivind Berg Forvaltningsrevisor 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Sammendrag Innledning Bakgrunnen for prosjektet Formål Problemstillinger Definisjoner Metode Dataenes gyldighet og pålitelighet Revisjonskriterier Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? Utledning av revisjonskriterier Er det innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene før det iverksettes en sakkyndig vurdering? Fakta Vurderinger Foreligger det sakkyndige vurderinger? Inneholder disse en utredning og en tilrådning? Fakta Vurderinger Foreligger det skriftlige vedtak der spesialundervisning er innvilget? Fakta Vurderinger Er avslag på klager vedrørende vedtak om spesialundervisning begrunnet? Fakta Vurderinger Foreligger det en individuell opplæringsplan (IOP) for de elever som har vedtak om spesialundervisning? Fakta Vurderinger Foreligger det halvårlige skriftlige evalueringer over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling? Fakta Vurderinger

4 4.8 Foreligger det vedtak som avviker fra tilrådning fra PPT? Gis det særskilte begrunnelser der vedtak avviker fra tilrådning? Fakta Vurderinger Hvordan vurderes ulike sider ved spesialundervisningen av brukerne representert ved foreldrene? Generelt Utledning av revisjonskriterier Er spesialundervisningen utformet i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og er det lagt stor vekt på deres syn? Fakta Vurderinger Er undervisningen så langt som mulig forsøkt tilrettelagt innenfor det ordinære undervisningstilbudet? Fakta Vurderinger Tilfredshet og samarbeid med skole og PPT Fakta Vurderinger Kjennskap til rettigheter Fakta Vurderinger Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? Fakta Vurderinger Konklusjoner og anbefalinger Rådmannens uttalelse...26 VEDLEGG: 1. Rådmannens uttalelse 2. Spørreskjema med prosentfordeling 4

5 0. Sammendrag Salten kommunerevisjon har på oppdrag fra kontrollutvalget i Saltdal kommune sett nærmere på kommunens utøvelse av spesialundervisning. Vi har tatt for oss følgende problemstillinger: 1. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 2. Hvordan vurderes ulike sider av spesialundervisningen av brukerne - representert ved foreldrene? 3. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? Vi har gått gjennom 9 tilfeldig utvalgte saksmapper, hvor alle tre skolene er representert. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant alle brukerne - representert ved foreldrene - av spesialundervisning i kommunen. Våre funn viser at spesialundervisningen i Saltdal kommune i hovedsak fungerer i tråd med regelverk og anbefalinger, men at det likevel er ting å rette på. Blant annet ble over halvparten av vedtakene sendt ut til foreldrene etter at vedtakene trådde i kraft. Retten til å klage på et vedtak vil i praksis ikke være reell dersom parten(e) ikke mottar vedtaket før det trer i kraft. I tillegg tyder både gjennomgangen av et utvalg av saksmapper samt spørreundersøkelsen på at det mangler individuelle opplæringsplaner og halvårlige skriftlige evalueringer i en del av saksmappene. Et flertall av de individuelle opplæringsplanene som foreligger var heller ikke utarbeidet innen skolestart. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på at foreldrene er rimelig godt fornøyde med hvordan spesialundervisningen i kommunen fungerer. Ellers er det klart at foreldrenes kjennskap til sine barns rettigheter når det gjelder spesialundervisning kan bli bedre. Gjennomgang av ressursbruken viser at utviklingen i andelen elever som har fått spesialundervisning, hvor det har vært en økning de siste årene, skiller seg fra utviklingen på landsbasis, hvor det ikke har vært noen tilsvarende økning. Sammenlignet med utviklingen for sammenlignbare kommuner, samt kommuner i Nordland, har det imidlertid ikke vært noen påfallende økning. Ellers tyder KOSTRA tallene på at det er et bra samsvar mellom omfanget av spesialundervisning og ressursbruken. Saltdal kommune v/rådmannen takker for nyttige innspill og uttaler at disse vil bli arbeidet med i skolen. 5

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt i kommunestyret i sak nr. 04/06. På bakgrunn av denne har kontrollutvalget i Saltdal kommune bedt Salten Kommunerevisjon gjennomføre en undersøkelse av spesialundervisningen i kommunen. 1.2 Formål Kontrollutvalget ønsker å få vurdert om kommunens utøvelse av spesialundervisning er av en slik kvalitet og et slikt omfang som forventes i henhold til lov, forskrift og anbefalinger. 1.3 Problemstillinger Av formålet har vi utledet følgende problemstillinger: 1. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 2. Hvordan vurderes ulike sider av spesialundervisningen av brukerne - representert ved foreldrene? 3. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? Revisjonen understreker at denne rapporten ikke har til hensikt å si noe om hvorvidt omfanget av spesialundervisningen er på et tilfredsstillende nivå eller ikke. Lov og forskrifter om spesialundervisning sier klart at alle som har behov for det har krav på spesialundervisning. 1.4 Definisjoner PPT Pedagogisk Psykologisk Tjeneste IOP Individuell Opplæringsplan. Alle elever som får spesialundervisning skal etter Opplæringslovas 5-5 ha en IOP. Denne skal utarbeides på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT samt vedtaket om spesialundervisning. Tilpasset undervisning/opplæring Ifølge Opplæringslovas formålsparagraf ( 1-2) skal opplæringen tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Gjennom tilpasset opplæring skal det så langt som mulig forsøkes å gi alle elever et godt utbytte av opplæringen, innenfor rammen av det ordinære undervisningstilbudet. 6

7 Spesialundervisning Der en tilpassning innefor rammen av det ordinære undervisningstilbudet ikke er tilstrekkelig til at den enkelte elev får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen kan spesialundervisning bli aktuelt. Spesialundervisning innebærer at det på bakgrunn av enkeltvedtak settes i gang særskilte tiltak, hjemlet i Opplæringslovas Metode Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Ifølge kommunens statistikk er det 65 elever som mottar spesialundervisning skoleåret 2006/2007, fordelt på 3 skoler. For å besvare hvorvidt saksbehandlingen for spesialundervisning er i tråd med regelverk og anbefalinger har vi blant annet gått gjennom 9 saksmapper, 3 fra hver skole. Vi har også hatt en samtale med skolefaglig koordinator i Saltdal kommune. Saksmapper er stilt til vår disposisjon av kommunen. Videre har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant brukerne - representert ved foreldrene - av spesialundervisning i kommunen. Vi sendte ut spørreskjema til foreldrene til alle 65 elevene som mottar spesialundervisning inneværende skoleår. Vi har også sendt ut en purring. Da vi satte sluttstrek hadde vi mottatt 36 spørreskjemaer 1. Dette ga en svarprosent på 55,4. Spørreskjemaet består i hovedsak av prekodede spørsmål, det vil si spørsmål hvor svarpersonene krysser av for faste svaralternativer. Det er imidlertid også underveis og oppsummeringsvis i spørreskjemaet muligheter for å komme med kommentarer 2. For å belyse ressursbruken innen spesialundervisning har vi brukt tall fra KOSTRA Dataenes gyldighet og pålitelighet. Utvalget på 9 saksmapper er ikke ment å utgjøre noe representativt utvalg av de 65 saksmappene innen spesialundervisning i Saltdal kommune. Motivet har vært å se nærmere på kommunenes rutiner. Når det gjelder spørreundersøkelsen har vi ikke gjort et utvalg, men som nevnt sendt ut spørreskjema til samtlige foreldre i kommunen som har barn som mottar spesialundervisning for inneværende skoleår 4. Spørsmålet om pålitelighet vil derfor helt og holdent avhenge av spørreskjemaets utforming, svarprosenten samt hvorvidt det kan antas å ha oppstått 1 Ikke alle spørreskjemaene var fullstendig utfylte. Ett spørreskjema ble imidlertid returnert ubesvart, og er ikke tatt i betraktning når vi har regnet ut svarprosenten. 2 Det ble oppfordret til at den av foreldrene brevet henvendte seg til skulle fylle ut spørreskjemaet. Nærmere halvparten av skjemaene ble sendt til barnets far. Likevel var det 84 % mødre som besvarte skjemaene. 3 KOmmune STat RApportering. 4 Gjennomgangen av saksmapper og spørreundersøkelsen er metodisk sett to relativt ulike tilnærminger. Begge med sine styrker og svakheter. Det ville ikke nødvendigvis vært så mye mer ressurskrevende å bare konsentrere seg om saksmappene og gå gjennom samtlige av dem, framfor å gå gjennom et utvalg saksmapper og i tillegg 7

8 skjevheter med hensyn til hvem som har svart. Vi oppnådde en svarprosent på 55,4. Dette er omtrent det som normalt kan forventes av en spørreundersøkelse av denne typen, forutsatt at det gjøres to purringer 5. Vi sendte ut bare en purring. Siden spørreundersøkelsen ble gjort såpass tidlig i skoleåret kan det tenkes at foreldre til barn som ikke tidligere år har mottatt spesialundervisning av naturlige årsaker ikke føler at de har noe å bidra med i en slik spørreundersøkelse. Dette kan ha gått noe utover svarprosenten Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Aktuelle kilder for utledning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. Til grunn for denne rapporten ligger først og fremst opplæringsloven og forvaltningsloven, med tilhørende forskrifter, samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001) samt tall fra KOSTRA. Kommunen hadde ingen kommunale vedtak eller interne skriftlige retningslinjer for saksbehandling innen spesialundervisning. En detaljert utledning av revisjonskriteriene vil framgå i eget avsnitt under hver enkelt problemstilling. gjennomføre en spørreundersøkelse slik vi har gjort. Motivet for å gjennomføre spørreundersøkelsen var imidlertid først å fremst kartlegge brukernes vurderinger av hvordan spesialundervisningen fungerer, og kunne således ikke erstattes av en mer omfattende gjennomgang av saksmapper. Når en spørreundersøkelse først gjennomføres er det ikke så mye merarbeid å tilføye noen ekstra, mer faktarelaterte spørsmål, som også kan være med å belyse hvordan saksbehandlingen faktisk fungerer. Disse to framgangsmåtene kan også dels utfylle hverandre, og samlet sett bidra til mer gyldige og pålitelige svar på de samme spørsmål og problemstillinger. Fordelen med en gjennomgang av saksmapper er at disse viser fakta, men som nevnt har vi bare gått gjennom et utvalg av saksmapper. En spørreundersøkelse vil være noe mer preget av synsning og vil til en viss grad være prisgitt respondentenes hukommelse. Den vil heller ikke være egnet til å stille kompliserte spørsmål, og kan dermed ikke gi svar på alle spørsmål og problemstillinger som vedrører det tildels komplekse regelverket innen saksbehandling. Fordelen med en spørreundersøkelse er at vi oppnår et større utvalg samt at den gir muligheter for å si noe om brukernes vurderinger av spesialundervisningen. 5 Haraldsen, Gustav (1999). Spørreskjemametodikk etter kokebokmetoden. Ad. Notam. Gyldendal (s. 259) 6 Bare 4 av de 36 svarpersonene oppga at barnet hadde mottatt spesialundervisning i mindre enn 1 år. 8

9 4. Er saksbehandlingen for spesialundervisning i tråd med regelverk og anbefalinger? 4.1 Utledning av revisjonskriterier Opplæringslova regulerer all opplæringsvirksomhet for barn, samt spesialundervisning for barn, unge og voksne. Ifølge opplæringsloven 5-1 har alle som ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Av forvaltningslovens 1 følger det at loven gjelder for spesialundervisning. Vedtak om spesialundervisning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven må således være gjeldende for denne type vedtak. Med bakgrunn i redegjørelsene foran utledes følgende revisjonskriterier: Før det iverksettes en sakkyndig vurdering skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Dersom det på forhånd foreligger en søknad om spesialundervisning fra foreldrene kan denne anses som et samtykke (Opplæringslovas 5-4) Før et vedtak fattes skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Denne skal inneholde: (1) En utredning av elevens læreforutsetninger og utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. (2) En tilrådning av hva slags opplæring som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Den sakkyndige vurderingen bør ikke være mer enn tre år gammel. (Opplæringslovas 5-3). Der det innvilges spesialundervisning skal det foreligge skriftlige vedtak. Disse skal opplyse om avgjørelsen, begrunnelsen for avgjørelsen og klageadgang. Vedtaket skal, i tillegg til å opplyse om omfanget av spesialundervisningen, også klargjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal få. (Forvaltningslovens 24, 25 og 27 samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001)). Et avslag på en eventuell klage vedrørende et vedtak om spesialundervisning skal begrunnes. (Forvaltningslovens 24 og 25 samt Opplæringslovas 5-3) For de elever som har vedtak om spesialundervisning skal det foreligge en individuell opplæringsplan (IOP). (Opplæringslovas 5-5) For de elever som har vedtak om spesialundervisning skal skolen utarbeide en halvårig skriftlig evaluering av IOP/oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. (Opplæringslovas 5-5) Eventuelle vedtak som avviker fra tilrådningen fra PPT skal begrunnes særskilt, og vedtaket skal blant annet vise hvorfor kommunen mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter 5-1, 5-2 og 5-7. (Opplæringslovas 5-3) 9

10 4.2 Er det innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene før det iverksettes en sakkyndig vurdering? Fakta Vår gjennomgang viser at det i samtlige av de 9 saksmappene vi har gått gjennom enten foreligger en søknad eller er innhentet skriftlig samtykke fra foreldrene. Tabell viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om: Dersom kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen, samtykket du først skriftlig på at PPT kunne involveres?. Tabell Dersom kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen, samtykket du først skriftlig på at PPT kunne involveres? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 72 % 18 Nei 12 % 3 Vet ikke 16 % Vurderinger Gjennomgangen av de utvalgte saksmapper viser at det i henhold til lovverket er innhentet samtykke fra foreldrene der det ikke foreligger en søknad fra foreldrene. Resultatene fra spørreundersøkelsen er ikke like entydige. 72 % (18 av 25 svarpersoner) opplyste at de først samtykket skriftlig på at PPT kunne involveres der kontakten med PPT ble etablert gjennom skolen. 12 % (tre svarpersoner) svarte at dette ikke ble gjort, mens 16 % (4 svarpersoner) svarte vet ikke. Samlet sett tyder disse resultatene på at dette punktet i stor grad overholdes. Resultatene fra spørreundersøkelsen kan imidlertid tyde på at det likevel er rom for forbedringer på dette området. Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkelte svarpersoner har svar nei på dette spørsmålet selv om de har samtykket noen år tilbake i tid Foreligger det sakkyndige vurderinger? Inneholder disse en utredning og en tilrådning? Fakta Det foreligger sakkyndige vurderinger i samtlige av de 9 saksmappene vi har gått gjennom. Disse inneholder både en utredning og en tilrådning, med et unntak: En av de sakkyndige vurderingene inneholder ingen klar tilrådning om hvorvidt eleven har krav på 7 Dersom det på forhånd foreligger en søknad om spesialundervisning fra foreldrene anses denne som et samtykke 8 Dersom det for eksempel er innvilget spesialundervisning for skoleåret 2005/2006, og det vedtas en forlengelse av spesialundervisningen også for skoleåret 2006/2007, er det selvfølgelig ikke nødvendig med et nytt skriftlig samtykke fra foreldrene. Dette er en problemstilling revisjonen også har tatt høyde for i gjennomgangen av saksmapper. 10

11 spesialundervisning. Det konkluderes ikke med at spesialundervisning tilrådes, men det konkluderes heller ikke med det motsatte. Tilrådningen avsluttes med følgende: Fortrinnsvis kan støtten organiseres i eller i tilknytning til klasserommet. Skolen må vurdere om deler av opplæringen må gis individuelt Tabell viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om det foreligger en sakkyndig vurdering fra PPT av barnet deres. Tabell Foreligger det en sakkyndig vurdering fra PPT av barnet ditt? Prosentfordeling Ja 86 % 31 Nei 8 % 3 Vet ikke 6 % 2 Antall svarpersoner Vurderinger Som nevnt i kapittel inneholder en av de sakkyndige ingen klar tilrådning om hvorvidt eleven har krav på spesialundervisning eller ikke. PPT opplyser i tilrådningen at skolen selv må vurdere om deler av opplæringen må gis individuelt. Ifølge lovverket (jf. kapittel 4.1) skal den sakkyndige vurderingen inneholde en konkret tilrådning, hvilket dermed ikke foreligger i dette tilfellet. Spørreundersøkelsen tyder på at sakkyndige vurderinger i all hovedsak foreligger. Likevel er det 3 svarpersoner (8 %) som oppgir at det ikke foreligger noen sakkyndig vurdering av barnet sitt. Samlet sett tyder gjennomgangen av saksmapper og resultatene fra spørreundersøkelsen på at sakkyndige vurderinger i all hovedsak foreligger, og at disse i all hovedsak inneholder utredninger og tilrådninger. 4.4 Foreligger det skriftlige vedtak der spesialundervisning er innvilget? Fakta I alle de 9 saksmappene vi har gått gjennom foreligger det skriftlige vedtak for inneværende skoleår. Det er også opplyst om klageadgang i alle vedtakene. Samtlige vedtak er begrunnet i opplæringslovens 5-1. Vedtakene opplyser alle om omfanget av spesialundervisningen. Vedtakene sier ikke noe konkret om hvilket opplæringstilbud eleven skal få, men det henvises til sakkyndig utredning fra PPT samt IOP med mer. Fem av vedtakene ble sendt ut etter skolestart 2006, altså etter at spesialundervisningen var startet opp. Tabell viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om foreldrene har mottatt et skriftlig vedtak vedrørende sin søknad om spesialundervisning. 9 Disse skal opplyse om avgjørelsen, begrunnelsen for avgjørelsen og klageadgang. Vedtaket skal, i tillegg til å opplyse om omfanget av spesialundervisningen, også klargjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal få. (Forvaltningslovens 24, 25 og 27 samt Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001)). Jmf. Kap

12 Tabell Har du mottatt et skriftlig vedtak vedrørende din søknad om spesialundervisning? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 88 % 31 Nei 9 % 3 Vet ikke 3 % Vurderinger Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at 88 % (31 av 35 svarpersoner) oppgir å ha mottatt et skriftlig vedtak vedrørende sin søknad om spesialundervisning. 3 svarpersoner (9 %) oppgir å ikke ha mottatt noe skriftlig vedtak. Vi har imidlertid ikke spurt om foreldrene mottok det skriftlige vedtaket før skolestart 10. Gjennomgangen av saksmapper viser at skriftlige vedtak forligger i samtlige av dem. Det er også opplyst om omfanget av spesialundervisningen samt klageadgang i alle vedtakene. Ifølge Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001) skal det i et vedtak klargjøres hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Et vedtak som bare dreier seg om omfanget av spesialundervisningen er ikke nok. Imidlertid står det videre at: I praksis kan det nok likevel være tilstrekkelig om det i vedtaket står at det som er forutsatt i den sakkyndige vurderingen, skal ligge til grunn. Dette forutsetter imidlertid igjen at den sakkyndige vurderingen er tilstrekkelig klar I de vedtakene vi har sett på er det henvist til sakkyndig utredning fra PPT samt IOP med mer. Revisjonen anser de sakkyndige vurderingene for å være tilstrekkelig klare når det gjelder innholdet i spesialundervisningen 11. Vedtakene klargjør derfor etter revisjonens vurdering i tilstrekkelig grad hvilket opplæringstilbud eleven skal få 12. Ifølge forvaltningslovens 27 skal det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. Revisjonen anses det derfor som svært uheldig at over halvparten av vedtakene (5 av 9) ble sendt ut først etter at de trådde i kraft. Blant annet vil retten til å klage på et vedtak i praksis ikke være reell dersom parten(e) ikke mottar vedtaket før det trer i kraft. Det positive er at samtlige vedtak som foreligger inneholder en begrunnelse for avgjørelsen, samt opplyser om klageadgang. 10 Spørreskjemaet ble sendt ut etter skolestart. 11 Det samme er derimot ikke tilfelle når det gjelder omfanget av spesialundervisningen. Se kapittel Dette forutsetter imidlertid at det ikke gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen. I så tilfelle stilles det særskilte krav til begrunnelse i vedtaket. Ingen av vedtakene vi har sett på avviker fra de sakkyndige vurderingene. 12

13 4.5 Er avslag på klager vedrørende vedtak om spesialundervisning begrunnet? Fakta Ingen av mappene vi gikk gjennom inneholdt avslag på søknad. I spørreundersøkelsen var det en svarperson som oppga å noen gang ha fått avslag på en klage vedrørende søknad om spesialundervisning. Denne personen svarte også at det ble gitt en begrunnelse for avslaget Vurderinger Det ser ut til å være få avslag på søknader om spesialundervisning og det ser ut til å være få klager. Den ene personen som oppga å noen gang ha fått avslag på en klage vedrørende søknad om spesialundervisning svarte at det ble gitt en begrunnelse for avslaget. Dette ene tilfellet tyder altså på at avslag på klager begrunnes. 4.6 Foreligger det en individuell opplæringsplan (IOP) for de elever som har vedtak om spesialundervisning? Fakta I 5 av de 9 saksmappene vi har gått gjennom foreligger det IOP for inneværende skoleår. I et av tilfellene opplyses det at den manglende IOP-en har sin årsak i at eleven nylig er begynt i første trinn og at denne ikke er ferdig utarbeidet. I to andre tilfeller opplyses det også at IOP-er ikke er ferdigstilt. Dette gjelder elever som har hatt spesialundervisning i flere år. Det foreligger ingen IOP-er i mappene til disse to elevene, verken for innværende eller tidligere skoleår. I det fjerde tilfellet foreligger det en IOP for skoleåret 2005/2006. Det er imidlertid utarbeidet både en sakkyndig vurdering og et vedtak for inneværende skoleår, uten at det foreligger noen IOP basert på disse. 3 av de fem IOP-er som foreligger er sendt ut etter skolestart, altså etter at spesialundervisningen trådde i kraft. En av de foreliggende IOP-er er ikke datert og er heller ikke underskrevet av andre en kontaktlærer. Tabell viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om det er utarbeidet en individuell opplæringsplan for barnet. Tabell Er det utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) for barnet ditt? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 63 % 20 Nei 25 % 8 Vet ikke 12 % 4 13

14 4.6.2 Vurderinger Ifølge opplæringslovas 5-5 skal det foreligge en IOP for de elever som har fått innvilget spesialundervisning. Det er derfor kritikkverdig at det mangler IOP i hele 4 av de 9 saksmapper vi har gått gjennom. Ifølge veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (KUF 2001) bør utarbeidelsen av IOP-en, dersom denne skal være et nyttig redskap for skolen, starte så tidlig som mulig, og i den grad det er mulig, pågå parallelt med PP-tjenestens utredningsarbeid. I og med at den individuelle opplæringsplanen blant annet skal sikre elven et tilpasset opplæringstilbud er det åpenbart ikke bra nok dersom denne utarbeides etter skolestart. Tre av de fem IOP-er som foreligger er som nevnt sendt ut etter skolestart, med andre ord etter at spesialundervisningen trådde i kraft. I og med at den ene av de IOP-er som foreligger ikke er datert (og er heller ikke underskrevet av andre en kontaktlærer) kan det heller ikke dokumenteres at denne er utarbeidet og/eller sendt ut innen skolestart. I spørreundersøkelsen opplyser 63 % (20 av 32 svarpersoner) at det er utarbeidet en IOP for barnet sitt. Hele 8 svarpersoner (25 %) opplyser at det ikke er utarbeidet noen IOP for barnet sitt, mens 4 svarpersoner (12 %) svarte vet ikke. Vi stilte imidlertid ikke spørsmål om hvorvidt den individuelle opplæringsplanen ble mottatt av foreldrene før skolestart. Resultatene fra spørreundersøkelsen gir samme inntrykk som gjennomgangen av saksmapper. Manglende IOP-er ser ut til å være en gjennomgående svakhet ved saksbehandlingen. 4.7 Foreligger det halvårlige skriftlige evalueringer over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling? Fakta I fire av de ni saksmappene vi har gått gjennom mangler det en nyere halvårlig skriftlig evaluering av opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling 14. I et av tilfellene skyldes dette at eleven nylig har begynt i første trinn. De halvårlige evalueringene som foreligger inneholder også en vurdering av hvordan eleven har utviklet seg. Tabell viser svarfordelingen fra spørreundersøkelsen på spørsmål om foreldrene hvert halvår har mottatt en skriftlig evaluering av den opplæringen barnet deres har fått. Tabell Har du hvert halvår mottatt en skriftlig evaluering av den opplæringen barnet ditt har fått? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 66 % 21 Nei 34 % Dette kriteriet gjelder ikke for inneværende skoleår. I de tilfeller hvor dette er første skoleåret eleven mottar spesialundervisning vil dette kriteriet ikke være relevant. Vår gjennomgang av saksmapper er gjort i oktober Det kan naturlig nok ikke forventes at det allerede da foreligger en halvårlig evaluering av IOP. 14 Med nyere mener vi en halvårlig skriftlig evaluering som ikke er eldre enn fra foregående skolehalvår/skolesemester. 14

15 Tabell viser at av de som har svart ja på spørsmålet over (Tabell 4.7.1) oppgir 57 % at den skriftlige oversikten har inneholdt en vurdering av hvordan barnet deres har utviklet seg. 19 % har svart nei, mens 24 % har svart vet ikke på dette spørsmålet. Tabell Har de(n) skriftlige oversikten(e) inneholdt en vurdering av hvordan barnet ditt har utviklet seg? Prosentfordeling Antall svarpersoner Ja 57 % 12 Nei 19 % 4 Vet ikke 24 % Vurderinger Både gjennomgangen av saksmapper og resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på at halvårlige skriftlige evalueringer i flere tilfeller mangler 15. Resultatene fra spørreundersøkelsen kan tyde på at de halvårlige evalueringene ikke alltid inneholder en vurdering av hvordan barnet har utviklet seg. Vår gjennomgang av saksmapper tyder imidlertid på det motsatte. Resultatene fra spørreundersøkelsen bør tolkes med forsiktighet. Det er neppe mange som har mottatt en skriftlig halvårlig evaluering av IOP for inneværende skolehalvår, noe som heller ikke kan forventes siden spørreundersøkelsen ble gjennomført midt i skolehalvåret. Det kan likevel være grunn til å tro at en del svarpersoner har tolket dette spørsmålet bokstavlig, og svart nei fordi de ikke har mottatt en skriftlig evaluering inneværende skolehalvår. På den annen side stemmer disse resultatene godt overens med de resultater gjennomgangen av saksmapper ga. Det kan muligens også være noe uklart for svarpersonene hva som menes med spørsmålet: Har de(n) skriftlige oversikten(e) inneholdt en evaluering av hvordan barnet ditt har utviklet seg?. Svaret vil ikke alltid være gitt, og det er nok et ikke ubetydelig rom for skjønn her. Tross alt har hele 24 % svart vet ikke på dette spørsmålet. Det må uansett anses som kritikkverdig at det mangler en halvårlig skriftlig oversikt i hele 1 av 3 saksmapper, samt at 1 av 3 svarpersoner oppgir at de ikke hvert halvår har mottatt en slik oversikt. I henhold til opplæringslovas 5-5 skal en slik oversikt utarbeides hvert halvår. 15 Revisjonen anser det ikke som en mangel at det ikke foreligger en halvårlig skriftlig oversikt i mappen til en elev hvor spesialundervisningen nylig har trådd i kraft. Det bør selvfølgelig gå et halvt år før det utarbeides en halvårlig oversikt over den opplæringen eleven har fått. 15

16 4.8 Foreligger det vedtak som avviker fra tilrådning fra PPT? Gis det særskilte begrunnelser der vedtak avviker fra tilrådning? Fakta Ingen av saksmappene vi har gått gjennom inneholder vedtak som gir avslag på søknad om spesialundervisning, og alle de sakkyndige vurderingene fra PPT tilråder at spesialundervisning iverksettes 16. Et annet spørsmål er hvorvidt det foreligger mindre avvik fra tilrådningene fra PPT, hvor spesialundervisning er tildelt/avslått i tråd med tilrådning, men hvor det likevel foreligger avvik i forhold til den konkrete tilrådningen. En forutsetning for å noenlunde presist kunne vurdere hvorvidt slike avvik eventuelt foreligger (og hvorvidt disse i så tilfelle er begrunnet særskilt) er at både tilrådningene og vedtakene er tilstrekkelig konkrete og presise Vurderinger Vi har forsøkt å se på de individuelle opplæringsplanene som en forlengelse/konkretisering av vedtakene, og vurdert dem opp mot tilrådningene fra PPT. Vi har imidlertid kommet fram til at det er svært vanskelig å vurdere vedtakene og de individuelle opplæringsplanene opp mot tilrådningene fra PPT. Både tilrådningene og IOP-ene inneholder ofte en rekke punkter. Revisjonen anser det derfor som svært vanskelig å svare ja eller nei på spørsmål om hvorvidt det foreligger avvik, samt hvor grensen går for når det eventuelt burde foreligge særskilte begrunnelser. Vår generelle oppfatning er imidlertid at de individuelle opplæringsplanene i hovedsak ser ut til å være i overensstemmelse med tilrådningene fra PPT når det gjelder innholdet i spesialundervisningen, og at det ikke ser ut til å foreligge avvik av betydning. Når det gjelder omfanget av spesialundervisningen er som nevnt tilrådningene temmelig runde i formuleringen. I praksis overlater dermed PPT i stor grad denne vurderingen til kommunen selv 17. Det er revisjonens oppfatning at ingen av vedtakene avviker fra de sakkyndige vurderingene i et omfang som tilsier at det burde foreligge særskilte begrunnelser. 16 Imidlertid gir en av de sakkyndige vurderingene ingen klare tilrådninger. PPT overlater i praksis den vurderingen til skolen selv, ved å si at: Skolen må vurdere om deler av opplæringen må gis individuelt. 17 Dette er ingen unik praksis for PPT i Saltdal. En gjennomgang av fem tilfeldig utvalgte mapper innen spesialundervisning fra Fauske kommune, som også bruker Pedagogisk/Psykologisk Tjeneste Indre Salten (som er felles for Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold og Nordland Fylkeskommune) viser samme praksis. Erfaringer fra en tilsvarende rapport utarbeidet for Gildeskål kommune viser også en lignende praksis. Tilrådningene fra PPT var såpass åpne og runde i formuleringene når det gjaldt omfanget av spesialundervisningen, at vi ikke fant noe grunnlag for å si noe om hvorvidt noen vedtak avvikte fra tilrådningene fra PPT med hensyn til omfanget av spesialundervisningen. 16

17 5. Hvordan vurderes ulike sider ved spesialundervisningen av brukerne representert ved foreldrene? 5.1 Generelt Kvaliteten på kommunale tjenester kan ikke alene belyses gjennom objektive kriterier, som for eksempel en gjennomgang av saksmapper. Det vil for eksempel ikke komme fram av saksmappene hvorvidt PPT og skolene er (eller oppleves som) hjelpsomme og imøtekommende overfor brukerne. Dette er likevel forhold som ikke kan anses som urelevante, og som kan belyses gjennom å spørre brukerne selv. På enkelte områder vil altså den opplevde kvaliteten representere de beste (og kanskje eneste) indikatorene vi har. Særlig vil dette gjelde i de tilfeller der det ikke eksisterer sentralt fastsatte mål og retningslinjer. Formålet med spørreundersøkelsen var todelt. Dels var spørsmålene, i kombinasjon med en gjennomgang av et utvalg av saksmapper, ment å gi svar/indikasjoner på hvorvidt saksbehandlingen for spesialundervisning i Saltdal kommune er i tråd med regelverk og anbefalinger. Spørreundersøkelsen gir imidlertid først og fremst uttrykk for hvordan spesialundervisningen vurderes av brukerne, her representert ved foreldrene. 5.2 Utledning av revisjonskriterier Vi vil ikke alltid ha klare revisjonskriterier å gå ut fra når vi gjennom å spørre foreldrene forsøker av avdekke hvordan spesialundervisningen oppleves av brukerne. Det er for eksempel vanskelig å utarbeide klare målsettinger på hvor fornøyde brukerne av en kommunal tjeneste bør være. Det er selvfølgelig en utbredt målsetning at brukerne av kommunale tjenester skal være fornøyde, men dette vil sjelden være konkretisert noe nærmere. Dermed blir det også vanskelig å si hvorvidt denne målsettingen er oppfylt. Selv om kommunen gjør en utmerket jobb på papiret betyr ikke det nødvendigvis at alle brukerne er fornøyde. Imidlertid er det noen punkter i Opplæringslova vi kan anvende som revisjonskriterier. Disse kan til en viss grad belyses gjennom å spørre foreldrene selv. Opplæringslovas 5-3 og 5-4 sier blant annet: Spesialundervisningen skal utformes i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. (Opplæringslovas 5-4) Skolen skal så langt som mulig forsøke å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet. (Opplæringslovas 5-3) I tillegg vil vi se på en del spørsmål som kan belyse foreldrenes opplevelse av- og tilfredshet med spesialundervisningen generelt, med særlig fokus på samarbeidet med skole og PPT. Vi understreker at resultatene fra spørreundersøkelsen ikke er ment å representere noen endelige svar på hvorvidt disse kriteriene faktisk er oppfylt. Spørreundersøkelsen viser foreldrenes subjektive vurderinger, verken mer eller mindre. 17

18 5.3 Er spesialundervisningen utformet i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og er det lagt stor vekt på deres syn? Fakta Det er flere spørsmål fra spørreskjemaet som i mer eller mindre grad kan bidra til å belyse dette spørsmålet. Spørreskjemaet er imidlertid rettet mot foreldrene, som her representerer brukerne. Resultatene gir dermed ingen mulighet til å vurdere hvorvidt spesialundervisningen er utformet i samarbeid med eleven, og hvorvidt det er lagt vekt på elevens syn. Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de mener at deres synspunkter på sitt barns behov for spesialundervisning er blitt vurdert grundig av skolen: Tabell Mener du at dine synspunkter når det gjelder ditt barns behov for spesialundervisning har blitt vurdert grundig av skolen? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 25 % 9 I nokså høy grad 39 % 14 Både/og 17 % 6 I nokså liten grad 11 % 4 I liten grad 8 % 3 Vet ikke 0 % 0 Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de mener at deres synspunkter på barnets behov for spesialundervisning har blitt grundig vurdert av PPT. Tabell Mener du at dine synspunkter på barnets behov for spesialundervisning ble grundig vurdert av PPT? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 41 % 13 I nokså høy grad 34 % 11 Både/og 9 % 3 I nokså liten grad 0 % 0 I liten grad 13 % 4 Vet ikke 3 % 1 Tabell viser hva foreldrene svarte på spørsmål om i hvilken grad de opplevde å ha noen mulighet for medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet ble utarbeidet. 18

19 Tabell I hvilken grad opplevde du å ha noen mulighet for medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet ditt ble utarbeidet? Prosentfordeling I høy grad 22 % 5 I nokså høy grad 22 % 5 Både/og 26 % 6 I nokså liten grad 13 % 3 I liten grad 13 % 3 Vet ikke 4 % 1 Antall svarpersoner Vurderinger Alt i alt ser foreldrene ut til å være rimelig godt fornøyde med hvordan deres synspunkter blir vurdert av skole og PPT. 64 % (23 av 36 svarpersoner) har svart at de i høy grad eller i nokså høy grad mener at deres synspunkter når det gjelder sitt barns behov for spesialundervisning har blitt vurdert grundig av skolen, mens 75 % har svart at de i høy grad eller i nokså høy grad mener at sitt barnets behov for spesialundervisning har blitt vurdert grundig av PPT. Det er likevel noen som mener at deres synspunkter ikke er blitt grundig vurdert. Det er vanskelig å si hvorvidt dette skyldes PPT og kanskje særlig skolen faktisk kan bedre seg på dette området og/eller hvorvidt foreldrene har urimelige/urealistiske forventninger med hensyn til hvor stor innflytelse de kan/bør ha. Veileder om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring 18 sier at eleven/foreldrene har en særlig kunnskap om elevens vansker og styrke, muligheter, interesser og behov, og at det er viktig å bygge på denne kunnskapen når en utformer planen. Vi spurte i hvilken grad foreldrene opplevde å ha noen mulighet til medvirkning da den individuelle opplæringsplanen for barnet deres ble utarbeidet. Mindre enn halvparten (44 %) mener at de i høy grad eller i nokså høy grad opplever å ha noen mulighet til medvirkning på dette området. Det ser altså ut til å være rom for forbedringer fra skolens side på dette området. 5.4 Er undervisningen så langt som mulig forsøkt tilrettelagt innenfor det ordinære undervisningstilbudet? Fakta Selv om de som har behov for spesialundervisning ifølge lovverket har krav på dette sier Opplæringslovas 5-3 at skolen så langt som mulig skal forsøke å tilrettelegge undervisningen innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Vi spurte foreldrene i hvilken grad de synes skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet sitt innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Tabell viser svarfordelingen. 18 KUF 2001 s

20 Tabell I hvilken grad synes du skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet ditt innenfor det ordinære undervisningstilbudet? Prosentfordeling I høy grad 28 % 10 I nokså høy grad 36 % 13 Både/og 22 % 8 I nokså liten grad 8 % 3 I liten grad 3 % 1 Vet ikke 3 % 1 Antall svarpersoner Vurderinger Resultatene viser at bare 11 % (4 av 36 svarpersoner) har her svart i liten eller nokså liten grad på spørsmål om i hvilken grad foreldrene synes skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet sitt innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Det ser dermed ut til å være bare et lite mindretall som er misfornøyde med måten skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen for barnet sitt innenfor det ordinære undervisningstilbudet. Hele 64 % er fornøyde (mens 22 % har svart både/og) 5.5 Tilfredshet og samarbeid med skole og PPT Fakta Foreldrene ble stilt flere spørsmål som belyser hvordan de vurderer samarbeidet med skolen og PPT og hvor fornøyd de er med det generelle tilbudet til sine barn. I det følgende vil vi presentere svarfordelingen på en del spørsmål fra spørreundersøkelsen som tar opp disse temaene. Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at barnet deres blir godt ivaretatt på skolen. Tabell Opplever du at barnet ditt blir godt ivaretatt på skolen? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 34 % 12 I nokså høy grad 34 % 12 Både/og 26 % 9 I nokså liten grad 3 % 1 I liten grad 3 % 1 Vet ikke 0 % 0 Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at samarbeidet med skolen har vært bra. 20

21 Tabell Opplever du at samarbeidet med skolen har vært bra? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 36 % 13 I nokså høy grad 33 % 12 Både/og 25 % 9 I nokså liten grad 0 % 0 I liten grad 6 % 2 Vet ikke 0 % 0 Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at samarbeidet med PPT-tjenesten har vært bra. Tabell Opplever du at samarbeidet med PPT-tjenesten har vært bra? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 25 % 9 I nokså høy grad 33 % 12 Både/og 11 % 4 I nokså liten grad 6 % 2 I liten grad 14 % 5 Vet ikke 11 % 4 Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de er fornøyd med det opplæringstilbudet barnet deres får. Tabell Er du fornøyd med det opplæringstilbudet barnet ditt får? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 29 % 10 I nokså høy grad 20 % 7 Både/og 37 % 13 I nokså liten grad 11 % 4 I liten grad 3 % 1 Vet ikke 0 % 0 Andre kommentarer Svarpersonene fikk også mulighet til å komme med kommentarer underveis og avslutningsvis i spørreskjemaet. Imidlertid var det ganske få som hadde noen kommentarer utover det de har svart på spørsmålene med faste svaralternativer. Mange av kommentarene var i tillegg unike og dermed lite representative. Det blir derfor vanskelig og lite hensiktsmessig å forsøke å trekke ut noen generelle synspunkter. Det var imidlertid en del som klagde på manglende ressurser til spesialundervisning Vurderinger Resultatene viser at foreldrene ser ut til å være godt fornøyd med skolen, både med hensyn til samarbeidet med skolen og hvordan de opplever at barna blir ivaretatt. Nærmere 70 % 21

22 opplever i høy grad eller i nokså høy grad både at samarbeidet med skolen er bra og at barnet blir godt ivaretatt på skolen. Forholdet til PPT ser ikke ut til å være riktig så bra. 20 % (7 av 36 svarpersoner) har svart at de i nokså liten grad eller i liten grad opplever samarbeidet med PPT som bra. På spørsmål om foreldrene er fornøyd med det opplæringstilbudet barnet deres får, har en ganske stor andel (37 %) svart både/og. Likevel har rundt halvparten (49 %) svart i høy grad eller i nokså høy grad. 14 % (5 av 35 svarpersoner) er i liten grad eller i nokså liten grad fornøyde med opplæringstilbudet til barnet sitt. Alt i alt ser foreldrene ut til å være fornøyde med hvordan samarbeidet med skolen fungerer. De aller fleste opplever også at barna blir godt ivaretatt på skolen. Når det gjelder selve opplæringstilbudet til barna virker foreldrene å være noe mindre fornøyde, men likevel er det flere som er fornøyde enn misfornøyde. Tallene tyder også på at samarbeidet med PPT ikke oppleves like bra som samarbeidet med skolen, og det kan være grunn til å se nærmere på om noe kan gjøres for å bedre dette. 5.6 Kjennskap til rettigheter Fakta Tabell viser hva foreldrene har svart på spørsmål om de opplever at de har god nok kjennskap til sitt barns rettigheter. Tabell Opplever du at du har god nok kjennskap til dine barns rettigheter? Prosentfordeling Antall svarpersoner I høy grad 14 % 5 I nokså høy grad 28 % 10 Både/og 25 % 9 I nokså liten grad 19 % 7 I liten grad 11 % 4 Vet ikke 3 % Vurderinger Resultatene viser at 30 % har svart i liten grad eller i nokså liten grad. Det kan være at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har informert foreldrene om deres rettigheter, men det kan og være at foreldrene ikke har vært aktive nok i å sette seg inn i eventuelt tilgjengelig informasjon. Det er uansett klart at foreldrenes kjennskap til sine barns rettigheter kan og bør bli bedre og at det bør vurderes å sette i gang tiltak for å bedre dette. 22

23 Prosent 6. Hvordan er ressursbruken innen spesialundervisning? 6.1 Fakta De siste årene har det vært en relativt stor økning i andelen elever som får spesialundervisning i Saltdal kommune. Tabell viser at andelen elever som mottar spesialundervisning i kommunen har økt fra 5 % i 2001 til 7,8 % i Økningen skjedde i hovedsak i perioden 2002 til 2003 da andelen økte fra 5,5 % til 7,3 %. Utviklingen skiller seg klart fra utviklingen på landsbasis, hvor det ikke har vært noen økning. Det har også vært en noe større økning enn for sammenlignbare kommuner 19 og for Nordland fylke samlet sett. Tallene er hentet fra KOSTRA. Andel elever i grunnskolen som har fått spesialundervisning Saltdal Gruppe 03 Nordland Norge (utenom Oslo) Tabell viser andel elever (i prosent) som har fått spesialundervisning for årene For Saltdal kommune, kommunegruppe 3 (sammenlignbare kommuner), Nordland og landet som helhet (utenom Oslo). (KOSTRA-tall) Et interessant spørsmål er hvordan antall timer spesialundervisning per elev endrer seg med antall elever som får spesialundervisning. 19 Statistisk sentralbyrå har gruppert kommunene i 29 kategorier av sammenlignbare kommuner. 23

24 Årlig antall timer spesialundervisning per elev som får spesialundervisning Tabell viser det årlige antall timer spesialundervisning per elev som får spesialundervisning, for årene Saltdal kommune 20. (KOSTRA-tall) Tabell viser at det årlige antall timer spesialundervisning per elev ikke har endret seg vesentlig i perioden selv om andelen elver som får spesialundervising har økt en del. Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Saltdal Gruppe 03 Nordland Norge Tabell viser antall timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt, for årene For Saltdal kommune, kommunegruppe 3 (sammenlignbare kommuner), Nordland og landet som helhet (utenom Oslo). (KOSTRA-tall) 20 KOSTRA har her tall bare for enkeltkommuner. 24

25 Tabell viser at antall timer anvendt til spesialundervisning har vist en liten økning i perioden Nivået ser også ut til å generelt ligge noe høyere enn både for gruppe 3, Nordland og landet som helhet. Skolefaglig koordinator i Saltdal mener økningen i andelen elever som får spesialundervisning de siste årene del skyldes en økt diagnostisering av ADHD. I tillegg mener hun kommunen er kjent for å ha et bra hjelpeapparat og at dette kan ha ført til tilflytting av familier med barn som har behov for spesialundervisning. 6.2 Vurderinger Revisjonen understreker at disse tallene isolert sett ikke sier noe om hvorvidt kvaliteten påog omfanget av spesialundervisningen er på et tilfredsstillende nivå eller ikke. Lov og forskrifter om spesialundervisning sier klart at alle som har behov for det har krav på spesialundervisning. Utviklingen i andelen elever som har fått spesialundervisning skiller seg som nevnt fra utviklingen på landsbasis, hvor det ikke har vært noen økning de siste årene. Økningen ligger imidlertid på omtrent samme nivå som for sammenlignbare kommuner, samt gjennomsnittet for Nordland. Tabell viser at det årlige antall timer spesialundervisning per elev har holdt seg relativt stabilt de siste årene, bortsett fra en ikke ubetydelig økning fra 184 til 218 timer i perioden Tabell viser at lærerressursene (i perioden ) har økt i samsvar med økningen i andelen elever som mottar spesialundervisning (Tabell 6.1.1). Alt i alt tyder KOSTRA tallene på at det er et bra samsvar mellom omfanget av spesialundervisning og ressursbruken. Som nevnt må imidlertid KOSTRA tall tas for det de er, grove indikatorer 22. Vi vil imidlertid understreke at disse vurderingene er basert på grove indikatorer, og at de ikke nødvendigvis gir et komplett bilde av ressursbruken. Videre gjelder disse tallene skolene i Saltdal kommune samlet sett. Det kan imidlertid være betydelige variasjoner mellom de ulike skolene med hensyn til ressursbruken. 22 For eksempel kan en tilsynelatende uforklarlig økning i det årlige antallet timer spesialundervisning per elev helt eller delvis forklares på bakgrunn av noen få spesielt ressurskrevende elever. 25

26 7. Konklusjoner og anbefalinger Våre funn viser at spesialundervisningen i Saltdal kommune i hovedsak er i tråd med regelverk og anbefalinger, men at det likevel er ting å rette på. Først og fremst ser dette ut til å gjelde skriftlige vedtak, IOP-er og skriftlige halvårlige evalueringer av IOP. Revisjonen anser det videre som svært uheldig at over halvparten av vedtakene ble sendt ut til foreldrene etter skolestart, og dermed etter at vedtakene trådde i kraft. Retten til å klage på et vedtak vil i praksis ikke være reell dersom parten(e) ikke mottar vedtaket før det trer i kraft. I tillegg tyder både gjennomgangen av saksmappene samt resultatene fra spørreundersøkelsen på at det mangler IOP-er og halvårlige skriftlige evalueringer i flere saksmapper. Et flertall av de IOP-er som foreligger var heller ikke utarbeidet/utsendt innen skolestart. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på at foreldrene på mange områder er rimelig godt fornøyde med hvordan spesialundervisningen fungerer. Resultatene er imidlertid langt fra entydige, og på enkelte områder bør det ses nærmere på hva som eventuelt kan gjøres for å bedre tilfredsheten blant brukerne (foreldrene) av spesialundervisning. Resultatene tyder ellers på at foreldrenes kjennskap til sine barns rettigheter når det gjelder spesialundervisning kan bli bedre. Vår gjennomgang av ressursbruken viser at utviklingen i andelen elever som har fått spesialundervisning har økt de siste årene. Denne skiller seg fra utviklingen på landsbasis, hvor det ikke har vært noen økning de siste årene. Økningen har også vært noe større enn for sammenlignbare kommuner 23 samt gjennomsnittet for kommuner i Nordland. KOSTRAtallene tyder dog på at det er et bra samsvar mellom omfanget av spesialundervisning og ressursbruken. Revisjonen anbefaler at administrasjonen går gjennom sine rutiner for saksbehandling innen spesialundervisning, da det er rom for forbedringer på dette området. Det bør også vurderes hvorvidt tiltak bør settes i verk for å øke brukertilfredsheten samt foreldrenes kjennskap til barnas rettigheter vedrørende spesialundervisning. 8. Rådmannens uttalelse Forvaltningsrapporten er sendt til rådmannen for uttalelse. Rådmannen takker for nyttige innspill og uttaler at disse vil bli arbeidet med i skolen. For øvrig er rapporten omskrevet i forhold til de punkter som tas opp Kommunegruppe Rådmannens uttalelse foreligger i sin helhet i vedlegg 1. 26