Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 1: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Frank M. Ingilæ Ordfører

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 9/212 PS 91/212 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 92/212 Godkjenning av protokoll fra PS 93/212 Krav om lovlighetskontroll av kommunestyrets 212/251 beslutning om inhabilitet under sak 82/212 PS 94/212 Økonomiplan og budsjett 213 TKE 212/282 PS 95/212 Budsjett 213 og Økonomiplan /2228 PS 96/212 Referatsaker/Orienteringer KST 212/6 RS 21/212 Møteplan 213 Formannskapet og kommunestyret 212/276 RS 22/212 Melding om vedtak i kontrollutvalgets sak 32/12 212/2873 Kontrollutvalgets årsplan 213 RS 23/212 Melding om vedtak i kontrollutvalgets sak 27/12 212/2874 Overordnet analyse Tana kommune RS 24/212 Møteprotokoll KUT /1549 RS 25/212 Valg av skjønnsmedlemmer 212/242 RS 26/212 Valg av forliksråd i perioden Tana kommune 212/242

4

5 Deanu gielda Tana kommune Arkiv: 26 Arkivsaksnr: 212/25122 Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 93/ Krav om lovlighetskontroll av kommunestyrets beslutning om inhabilitet under sak 82/212 Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen avstår fra å fremme forslag til vedtak i saka. Saksopplysninger Under behandling av sak 82/212 Interkommunalt prosjekt om samhandling i ØstFinnmark i møte vedtok kommunestyret med 12 mot 5 stemmer å erklære representantene Tone O Kollstrøm (H), Brynly Ballari (H) og Olaf Trosten (SP) inhabile ut fra bestemmelsene i kommunelovens 4 pkt 3b. Ovennevnte beslutninger er det i brev datert framsatt krav om lovlighetskontroll av. Kravet er kommet inn rettidig, selv om arkivet har påført datoen etter fristens utløp på originaldokumentet. Klagen kom inn til kommunens postmottak pr epost Brevet er påført 4 navn, men er undertegnet av 3 av disse. Dette er imidlertid tilstrekkelig etter kommunelovens 59 nr 1. Kravet om lovlighetskontroll baseres på følgende hovedpunkter: a) Viktig å få avklart inhabilitetsreglene på grunn av mulig presidensvirkning. Fra brevet siteres: I møteprotokollen fra kommunestyrets møte den 8. november 212 begrunnes vedtaket i

6 kommunelovens bestemmelser 4, pkt 3b. En slik feiltolkning av kommunelovens bestemmelser om inhabilitet vil kunne skape presedens for kommende behandling av samhandlingsreformen, også i budsjettsaker. b) Behandlingen i kommunestyret var generell og ikke en beslutning om det interkommunale prosjektet. Fra brevet siteres: I saksfremleggets vurdering fra rådmannen argumenteres det for å starte arbeidet med avklaring av noen av samarbeidsmuligheter i Øst Finnmark tilknyttet samhandlingsreformen. Denne saken var en generell behandling av kommunens utfordringer tilknyttet samhandlingsreformen. Som vedlegg til saken var det fire rapporter. Èn rapport om et interkommunalt prosjekt om samhandling i ØstFinnmark. En utredning med mulige samarbeidsområder når det gjelder helse og omsorgstjenester, med tilhørende støttefunksjoner og infrastruktur i Øst Finnmark. Den rapporten ble behandlet som egen sak i et tidligere kommunestyremøte, og da som et enkeltvedtak i saken. På det tidspunktet var representant Brynly Ballari prosjektleder i det interkommunale prosjekt, og ble dermed erklært inhabil. c) Den vedlagte prosjektrapporten bestående av 4 dokumenter var ikke behandlet som enkeltvedtak. Fra brevet siteres: Som en oppfølging av rapporten ble det oppnevnt ulike arbeidsgrupper for ulike fagområder, og arbeidsgruppenes rapporter ble vedlegg til denne saken i kommunestyremøte 8. november. I noen av disse arbeidsgruppene deltok også representanter fra kommunestyret, noe som flertallet anså som inhabilitetsgrunn. Ingen av vedleggene ble behandlet som enkeltvedtak i kommunestyrets møte. d) Representantene som ble erklært inhabile hadde kun perifer og indirekte tilknytning til saka. Fra brevet siteres: Brynly Ballari ble erklært inhabil fordi han var prosjektleder i et prosjekt som ble avsluttet i juni 212. Olaf Trosten og Tone. Kollstrøm ble erklært som inhabile fordi de var med i arbeidsgrupper som var omtalt i rapportene. Disse tre andre rapportene var vedlegg til selve saken. Bakgrunnen for at spørsmålet om de tre representantenes habilitet ble reist var at disse, i sin funksjon som ansatte i Tana kommune, hadde deltatt i forberedelsen av den sak som var til behandling. Medvirkningen var i en viss grad forskjellig i forhold til de tre, men alle har hatt sentrale oppgaver i den prosjektrapport som var behandlet i kommunestyret. Tone O Kollstrøm er ansatt som virksomhetsleder ved Polmak sykehjem og i denne funksjonen var hun oppnevnt som en av tre medlemmer i arbeidsgruppa som utredet problemstillingen Intermediære senger i ØstFinnmark mulighet for interkommunalt samarbeid?.

7 Olaf Trosten er ansatt i Avdeling for hjelpetjenester som PPTkonsulent og har i denne egenskap vært en av tre medlemmer i arbeidsgruppa som utredet Rusomsorg/psykisk helsevern som interkommunalt samhandlingsprosjekt i ØstFinnmark. Brynly Ballari var i perioden fra sommeren 211 til sommeren 212 ansatt i 3 % stilling som prosjektleder for det kommunale samhandlingsprosjektet. I denne funksjonen ble han oppnevnt som en av 8 deltakere i den interkommunale prosjektgruppa som utredet hele det interkommunale prosjektet. Ballari var leder for denne prosjektgruppa og rapporterte direkte til den ansatte prosjektlederen. Vurdering Kommunelovens 4 nr 3 utvider habilitetsreglene i forhold til de generelle bestemmelsene i forvaltningslovens 6. I den aktuelle saka er det bokstav 3 b som er hjemmelen for kommunestyrets vedtak. Bestemmelsen lyder: Om inhabilitet gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II, med følgende særregler: a. b. Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan gjelder ikke første punktum. c.... Pkt a) Presidensvirkning av inhabilitetsvedtaket. De tre representantene som krever lovlighetskontroll kan ha et poeng i at en beslutning av denne karakter kan ha betydning også for fremtidige vurderinger av inhabilitet. Dette vil i hovedsak gjelde saker hvor kommunestyret må utøve et visst skjønn i vurderingen. Da det i dette tilfellet neppe er noen stor grad av skjønn er det imidlertid kommunelovens bestemmelser som først og fremst har betydning, og ikke vedtakets eventuelle presidensvirkning. Frykten for at dette vil kunne få betydning i budsjettsaker er imidlertid ubegrunnet, da kommunelovens 4 nr 3 b annet punktum eksplisitt fastslår at denne bestemmelsen ikke gjelder budsjett. Pkt b) Behandlingen i kommunestyret var av generell karakter. De tre representantene som krever lovlighetskontroll legger til grunn at behandlingen i kommunestyret av samhandlingsprosjektet var en generell behandling av kommunens utfordringer tilknyttet samhandlingsreformen. Det hevdes videre at rapporten fra samhandlingsprosjektet var behandlet tidligere i kommunestyret og at den behandling som ble gjennomført under sak 82/212 kun var av generell karakter. Rapporten fra prosjektet ble levert fra styringsgruppa til kommunene i august 212. Rådmannen er ikke kjent med at kommunestyret har hatt sluttrapporten fra samhandlingsprosjektet til behandling tidligere, men antar at det kan være en forveksling med kommunestyrets vedtak i møte om å delta i det interkommunale prosjektet. Helse og omsorgsutvalget har imidlertid behandlet en midtveisevaluering fra prosjektet. Det er vanskelig å se at rådmannens saksframlegg eller forslag til vedtak kan forstås slik at dette ikke er en beslutning om det interkommunale prosjektet og om videre oppfølging av dette.

8 Når det gjelder de rapporter som var vedlagt saksframlegget var det nettopp disse som var til behandling i kommunestyret. Årsaken til at de var lagt fram som 4 dokumenter var kun redigeringsmessig. Rapportene var en samlet enhet bestående av en generell del og 3 faglige utredninger. Rådmannen stiller seg også tvilende til at sakas karakter er slik at inhabilitet ikke kan oppstå på det gitte grunnlaget. Kommunestyret var fra helse og omsorgsutvalget invitert til å ta stilling til det interkommunale prosjektet, samt å fatte beslutning om hvilke av de elementer som var utredet i rapportene som skulle videreføres med sikte på interkommunale løsninger. Det er neppe riktig at en slik behandling er av så generell karakter at kommunelovens inhabilitetsregler ikke gjelder. Jan Fridthjof Bernt uttaler i Gyldendals rettsdata om inhabilitet etter kommunelovens 4 nr 3 (note 61): Bestemmelsen tar ifølge forarbeidene (NOU 199:13 s. 382) sikte på å forhindre at saksbehandlere i kommune eller fylkeskommune også er medlemmer i folkevalgte organer, idet man legger til grunn at det er klart uheldig om den som medvirker ved saksforberedelse, tidligere avgjørelser, og kanskje også utformingen av saksframlegget til det folkevalgte organ i vedkommende sak, i neste omgang skal delta ved selve avgjørelsen som medlem av vedkommende folkevalgte organ. Bestemmelsen omfatter i utgangspunktet enhver deltakelse i saksbehandlingsprosessen som innebærer innsamling av informasjon vedrørende det aktuelle saksforhold eller vurdering av dette, også hvor vedkommende saksbehandler har spilt en forholdsvis beskjeden eller underordnet rolle ved saksforberedelsen, som medlem av et team eller på et rent forberedende trinn i saksbehandlingen. I det tilfellet som klagen omfatter har samtlige 3 som ble erklært inhabile hatt vesentlig innflytelse på informasjonsinnhenting og beslutning om hvilke tema som skulle bli gjenstand for grundigere vurderinger. Representantene Orvik og Trosten har, i sine respektive grupper, utført de faglige vurderingene i rapporten og er også ansvarlig for rapportenes verbale innhold. Representanten Ballari har muligens ikke i tilsvarende grad utført selve utredningsarbeidet, men har som medlem og leder i prosjektgruppa uten tvil påvirket innholdet i rapporten. Jan Fridthjof Bernt uttaler i forhold til 4 nr 3b andre punktum at Unntakene i denne regelen er uttømmende, slik at det bare er ved disse sakene at hovedregelen ikke gjelder,. Denne strenge formuleringen fra lovgiverens side understreker etter rådmannens skjønn at det skal svært mye til før en representant som har deltatt i utredningsarbeider i forhold til en sak, kan delta i folkevalgte organs beslutninger knyttet til saken. Pkt c) Prosjektrapporten var ikke behandlet som enkeltvedtak. I lovlighetsklagen legges det vekt på at ingen av vedleggene ble behandlet som enkeltvedtak i møtet. Etter rådmannens skjønn har dette ingen vesentlig betydning. Den fullstendige rapporten omfatter 4 likeverdige deler og det er disse som kommunestyret har godkjent ved å ta dokumentene til etterretning. Ut fra prosjektrapportene har kommunestyret fattet beslutning om at kommunen skal gå videre for å undersøke mulighetene til å få etablert et betydelig antall samarbeidsprosjekter. Det er i denne sammenheng uvesentlig om dette er et enkeltvedtak eller ikke. Oddvar Overå og Jan Fridthjof Bernt sier i kommentarutgaven til kommuneloven (side 271) at Når kommunale organer handler, kommer reglene til anvendelse selv om det ikke utøves offentlig myndighet i form av enkeltvedtak eller forskrift.

9 Pkt d) De berørte representantene hadde kun perifer og indirekte tilknytning til saka. Et annet av momentene i lovlighetsklagen er at Brynly Ballari ble erklært inhabil fordi han var prosjektleder i et prosjekt som ble avsluttet i juni 212. Det prosjektet det her henvises til er kommunens interne prosjekt som Ballari var leder for. Det vesentligste i habilitetsvurderingen er imidlertid hans rolle i det interkommunale prosjektet. Her ledet han prosjektgruppa som hadde det praktiske ansvaret for å gjennomføre de utredninger som var gjenstand for behandling i kommunestyret Men også i forhold til det lokale prosjektet i Tana ble det gjennomført datainnsamling som hadde betydning for det interkommunale arbeidet. Dette gjelder så vel innsamling av faglige data fra virksomhetene som kartlegging av personer som kunne gå inn i de interkommunale arbeidsgruppene. Det er derfor ikke korrekt at de aktuelle representantene bare har deltatt i arbeidsgrupper i en tidlig fase av samhandlingsreformen,. Tvert i mot har to av representantene (Kollstrøm og Trosten) sammen med fagfolk fra andre kommuner vært med og laget de dokumentene som kommunestyret hadde til behandling. Den tredje (Ballari) hadde en koordinerende rolle i dette arbeidet, men har også vært med å avgjøre hvilke delutredninger som skulle utføres. Konklusjon. Rådmannens konklusjon vil etter dette være at alle de tre representantene var inhabile etter kommunelovens 4 nr 3b til å delta i behandlingen av den aktuelle saka i kommunestyret. Selv om Fylkesmannen gjennom behandlingen av lovlighetsklagen skulle finne at kommunestyret hadde gjort feil i sin habilitetsvurdering, vil dette neppe kunne få noen betydning for den saka som habilitetsspørsmålet var reist i forhold til. Forvaltningslovens 41 om virkningen av feil ved behandlingsmåten fastslår at vedtaket (er) likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Fvl 41 gjelder egentlig kun enkeltvedtak, men Jan Fridthjof Bernt sier i Gyldendals rettsdata at 41 vil kunne brukes analogisk ved andre forvaltningsbeslutninger som ikke er vedtak. Formodentlig skal det noe mer til for at brudd på saksbehandlingsregler fører til ugyldighet ved beslutninger som ikke er vedtak i fvl.s forstand. Beslutningen i denne saka var enstemmig og de tre som ble erklært inhabile kunne derfor ikke ha gitt ett annet resultat. Rådmannen fremmer ingen innstilling i denne saka.

10 Deanu gielda Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap Arkiv: 14 Arkivsaksnr: 212/2821 Saksbehandler: Jon Arild Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Tana kommunale eiendomsselskap 18/ Kommunestyret 94/ Økonomiplan og budsjett 213 TKE Vedlegg 1 Økonomiplan og budsjett 213 TKE KF (vedlegg) Styrets innstilling Forslaget til økonomiplan og budsjett 213 innebærer følgende for Tana kommunale eiendomsselskap KF: 1. Vedlagte økonomiplan og budsjett 213 vedtas. Saksopplysninger Det henvises til forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak kapittel 2 (krav om budsjett og økonomiplan). Vurdering Det henvises til vedlagte økonomiplan og budsjett 213 for nærmere vurderinger.

11

12

13

14 'HDQX JLHOOGD 7DQD NRPPXQH 7DQD NRPPXQDOOH HLHQGRPVVHOVNDS.) Sn ERHQKHWHU 7.(.) KDU SHU QRYHPEHU FD P EROLJPDVVH n IRUYDOWH IRUGHOW S 'HWWH JHQHUHUHU KXVOHLHLQQWHNWWHU Sn FD PLOOLRQHU NURQHU L $OGHUHQ Sn YnU EROLJPDVVH NDQQ IUHPVWLOOHV VOLN ± ILJXU WLO YHQVWUH HU WDOO SHU RNWREHU ďžůŝőăůěğƌ Ͳ ďljőőğċƌ ƚğůůŝŷő ƉĞƌ ϮϬϭϬͲϮϬϭϭͲϮϬϭϮ, RYHUVLNWHQ HU LNNH LQQOHLGH ERROLJHU HU LNNH PHG 38 %RIHOOHVVNDS HU KHOOHUU LNNH PHG KHU )RUHWDNHW KDU DYWDOH PHG 7DQDD NRPPXQH RP PDUNHGVI ULQJ RJ VDOJ DY IOHUE EUXNVKDOOHQ 7.(.) YLO YHG XWJDQJHQ DY KD HQ OnQHPDVVH Sn FD PLOOLRQHU NURQ QHU 'HW EXGVMHWWHUHV PHG FD PLOOLRQQHU NURQHU L OnQHDYGUDJ L 9HG XWEHWDOLQ QJ DY WLOVNXGG IUD +XVEDQNHQ MIU VDN RP Q\H OOHLHOLJKHWHU IHUGLJVWLOW L YLO GHW EOL LQQEHWDOW HNVWUDRUGLQ UH OnQHDYGUDJ Sn WWLOK UHQGH OnQ 'HW HU SW LNNH NODUW HNVDNW KYR RU VWRU QHYQWH WLOVNXGG EOLU PHQ GHW EOH JLWW WWLOVDJQ RP WLOVNXGG RSSDG PLOOLRQHU NURQHHU 'HW HU RYHU nuhw YXUGHUW IOHUH SSURVMHNW VRP LNNH KDU IXQQHW YHL LQQ L NRQRP PLSODQHQ +HU QHYQHV IRU HNVHPSHO K\EOHU IRRU VNROHXQJGRP RJ IOHUH WU\JGHEROLJHU IRU HOGUUH 7LOWDN XQGHU XWIDVLQJ DY IRVVLOW EUHQVHO IRU RSSYDUPLQJ YXUGHUHV PHQ HQGHOLJ SODQ IRU WWRWDO XWIDVLQJ HU LNNH Sn SODVV 'HW HU GRJ JMRUW JUDGYLV XWIDVLQJ KHU VH RJVn /\QJYHLHQ XQGHU EXGVMHWWNRPPHQWDUHU ± LQYHVWHULQJHU 7DQD NRPPXQH NOLPDSODQ 6LGH

15

16

17

18

19

20

21

22

23 Deanu gielda Tana kommune Arkiv: 15 Arkivsaksnr: 212/22284 Saksbehandler: Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 159/ Kommunestyret 95/ Budsjett 213 og Økonomiplan Vedlegg 1 Melding om vedtak i kontrollutvalgets sak 31/12 Budjsett 213 Kontroll og tilsyn 2 Rådmannens forslag til budsjett 213 og økonomiplan Hovedoversikter 5 Rapport driftstilak valgt i rådmannens forslag til budsjett 6 Rapport investeringstiltak som er valgt i rådmannens forslag til budsjett 7 Rapport alle driftstiltak 8 Rapport alle investeringstiltak 9 Forslag til Gebyrregulativ Saksprotokoll Budsjett MLU Saksprotokoll Budsjett ELD Saksprotokoll saksnr. 159/212 i Formannskapet Behandling Vedlegg i saken Gebyrregulativ 213 ettersendt pr. epost Utdelt i møtet. Rådmannens korrigerte forslag til vedtak ettersendt pr. epost Utdelt i møtet: Rådmannens korrigerte forslag til vedtak: Tana kommunes årsbudsjett for 213 med konsekvensjustert budsjett, innarbeidede tiltak i budsjettforslaget (kap. 3) og nettorammer for resultatenheter i kap 3.1 vedtas med et mindreforbruk på ,. Følgende forutsetninger legges til grunn: 1. Investeringsbudsjett (kap 4) kr , inklusive momskompensasjon. Bevilgninger til nybygg/nyanlegg og nyanskaffelser gjøres overførbare. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet i 212 søkes opptatt lån på til sammen inntil kr ,. Ubrukte lånemidler ved årets slutt reduserer lånets størrelse. Lånenes avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 3 år. 2. Det kommunale skattøret og formueskatten for 213 skal være lovens maksimalsatser. 3. Kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester økes slik: Gebyrer for plan, delings og byggesaker i henhold til eget gebyrregulativ. Gebyrer med selvkostberegning økes/eller reduseres etter faktisk endring.

24 Andre gebyrer: Økes med 3 % (økning) Tana kommunale eiendomsselskap fastsetter endring i leiepriser for boliger. 4. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr , fra 1. jan 213. Dette utgjør 77 % av stortingsrepresentantenes faste årlige godtgjørelse kr Eiendomsskatt. 5.1 Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomskatteloven 2 og I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i 213 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. 5.3 Eiendomsskattesatsen er 2,3 promille. 5.4 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 2 kroner av takstverdi. 5.5 Regler for tilordning av bunnfradrag for bolig og fritidseiendommer etter eiendomsskattelovens 11 annet ledd fremgår av KSTsak 87/29 og 4/21 (årsbudsjett 21/økonomiplan 21213). 5.6 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, jf KSTsak 7/ Eiendomsskatten utskrives i fire terminer og innkreves sammen med de kommunale gebyrene. 5.8 I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. I tillegg er følgende kategorier bygg fritatt for eiendomsskatt: Barnehager og skolebygninger Museer og kunstgalleri Idrettsbygninger og helsestudio Kulturhus Bygning for religiøse aktiviteter Helsebygninger Fengsels og beredskapsbygning Skogs og utmarkskoie, gamme og fiskehytter 6. Tana kommunes bruk av tospråklighetsmidler avgjøres av oppvekst og kulturutvalget.

25 7. Budsjett for kontroll og tilsynsordning for Tana kommune vedtas med følgende rammer. Det samlede forslaget er som følger: Kontrollutvalgets utgifter Sekretariat Betaling til IS Revisjonen Betaling til IKS Totalt Kontrollutvalgets ramme Tana kommune tar opp lån til videre utlån, startlån med kr 1 5. Økonomiplanvedtak: Tana kommunes økonomiplan for med tiltak i kapittel 3 og netto ramme per resultatenhet vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: 213: mindreforbruk kr , 214: mindreforbruk kr , 215: mindreforbruk kr , 216: merforbruk kr , Fe/Ol v/hartvik Hansen fremmet følgende fellesforslag fra Fe/Ol v/hartvik Hansen og AP v/frank M. Ingilæ som formannskapets innstilling: Tana kommunes årsbudsjett for 213 med konsekvensjustert budsjett, innarbeidede tiltak i budsjettforslaget (kap. 3) og nettorammer for resultatenheter i kap 3.1 vedtas med et mindreforbruk på kr ,. Følgende forutsetninger legges til grunn: 1. Investeringsbudsjett (kap 4) kr , inklusive momskompensasjon. Bevilgninger til nybygg/nyanlegg og nyanskaffelser gjøres overførbare. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet i 212 søkes opptatt lån på til sammen inntil kr ,. Ubrukte lånemidler ved årets slutt reduserer lånets størrelse. Lånenes avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 3 år. 2. Det kommunale skattøret og formueskatten for 213 skal være lovens maksimalsatser. 3. Kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester økes slik: Gebyrer for plan, delings og byggesaker i henhold til eget gebyrregulativ. Gebyrer med selvkostberegning økes/eller reduseres etter faktisk endring. Andre gebyrer: Økes med 3 % (økning) Tana kommunale eiendomsselskap fastsetter endring i leiepriser for boliger. 4. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr , fra 1. jan 213. Dette utgjør 77 % av stortingsrepresentantenes faste årlige godtgjørelse kr Eiendomsskatt. 5.1 Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomskatteloven 2 og I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i 213 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. 5.3 Eiendomsskattesatsen er 2, promille. 5.4 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 3 kroner av takstverdi. 5.5 Regler for tilordning av bunnfradrag for bolig og fritidseiendommer etter eiendomsskattelovens 11 annet ledd fremgår av KSTsak 87/29 og 4/21 (årsbudsjett 21/økonomiplan 21213). 5.6 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, jf KSTsak 7/ Eiendomsskatten utskrives i fire terminer og innkreves sammen med de kommunale gebyrene.

26 5.8 I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. I tillegg er følgende kategorier bygg fritatt for eiendomsskatt: Barnehager og skolebygninger Museer og kunstgalleri Idrettsbygninger og helsestudio Kulturhus Bygning for religiøse aktiviteter Helsebygninger Fengsels og beredskapsbygning Skogs og utmarkskoie, gamme og fiskehytter 6. Tana kommunes bruk av tospråklighetsmidler avgjøres av oppvekst og kulturutvalget. 7. Budsjett for kontroll og tilsynsordning for Tana kommune vedtas med følgende rammer. Det samlede forslaget er som følger: Kontrollutvalgets utgifter Sekretariat Betaling til IS Revisjonen Betaling til IKS Totalt Kontrollutvalgets ramme Tana kommune tar opp lån til videre utlån, startlån med kr Oppvekst og kulturutvalget må videreføre arbeidet med å vurdere en endret skolestruktur og legge frem en innstilling for kommunestyret i løpet av Rådmannen bes i løpet av 213 ferdigstille reguleringsplanen for nytt industriområde slik at infrastruktur kan opparbeides og gjøres tilgjengelig for næringslivet i 214. Økonomiplanvedtak: Tana kommunes økonomiplan for med tiltak i kapittel 3 og netto ramme per resultatenhet vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: Ny Netto driftsresultat Mer optimistisk rentenivå Fortsatt 2 promille eiendomsskatt Økt bunnfradrag eiendomsskatt H v/tone O. Kollstrøm fremmet følgende forslag (uten realitetsbehandling): 4 Styrking av helse pleie og omsorgstjenesten tilbakeføres i budsjettet som valgt tiltak. 42 Reduksjon 1 % stilling 1 dagvakt, mandag til fredag. et tas ut som et reduksjonstiltak, dvs. at reduksjonsforslaget iverksettes ikke. 44 Avdelingssykepleien i 4 % stilling i hjemmesykepleien vedtas som et tiltak. Dette med bakgrunn i at PLO hj.spl. må styrkes jmfr planlagt omorganisering og konsekvensene av samhandlingsreformen.

27 Votering Rådmannens forslag til vedtak ble satt opp mot fellesforslag fra Fe/Ol og AP: Fellesforslaget enstemmig vedtatt. Budsjett 213 og økonomiplan som helhet: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Tana kommunes årsbudsjett for 213 med konsekvensjustert budsjett, innarbeidede tiltak i budsjettforslaget (kap. 3) og nettorammer for resultatenheter i kap 3.1 vedtas med et mindreforbruk på kr ,. Følgende forutsetninger legges til grunn: 1. Investeringsbudsjett (kap 4) kr , inklusive momskompensasjon. Bevilgninger til nybygg/nyanlegg og nyanskaffelser gjøres overførbare. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet i 212 søkes opptatt lån på til sammen inntil kr ,. Ubrukte lånemidler ved årets slutt reduserer lånets størrelse. Lånenes avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 3 år. 2. Det kommunale skattøret og formueskatten for 213 skal være lovens maksimalsatser. 3. Kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester økes slik: Gebyrer for plan, delings og byggesaker i henhold til eget gebyrregulativ. Gebyrer med selvkostberegning økes/eller reduseres etter faktisk endring. Andre gebyrer: Økes med 3 % (økning) Tana kommunale eiendomsselskap fastsetter endring i leiepriser for boliger. 4. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr , fra 1. jan 213. Dette utgjør 77 % av stortingsrepresentantenes faste årlige godtgjørelse kr Eiendomsskatt. 5.1 Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomskatteloven 2 og I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i 213 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. 5.3 Eiendomsskattesatsen er 2, promille. 5.4 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 3 kroner av takstverdi. 5.5 Regler for tilordning av bunnfradrag for bolig og fritidseiendommer etter eiendomsskattelovens 11 annet ledd fremgår av KSTsak 87/29 og 4/21 (årsbudsjett 21/økonomiplan 21213). 5.6 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, jf KSTsak 7/ Eiendomsskatten utskrives i fire terminer og innkreves sammen med de kommunale gebyrene. 5.8 I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. I tillegg er følgende kategorier bygg fritatt for eiendomsskatt: Barnehager og skolebygninger Museer og kunstgalleri Idrettsbygninger og helsestudio Kulturhus Bygning for religiøse aktiviteter

28 Helsebygninger Fengsels og beredskapsbygning Skogs og utmarkskoie, gamme og fiskehytter 6. Tana kommunes bruk av tospråklighetsmidler avgjøres av oppvekst og kulturutvalget. 7. Budsjett for kontroll og tilsynsordning for Tana kommune vedtas med følgende rammer. Det samlede forslaget er som følger: Kontrollutvalgets utgifter Sekretariat Betaling til IS Revisjonen Betaling til IKS Totalt Kontrollutvalgets ramme Tana kommune tar opp lån til videre utlån, startlån med kr Oppvekst og kulturutvalget må videreføre arbeidet med å vurdere en endret skolestruktur og legge frem en innstilling for kommunestyret i løpet av Rådmannen bes i løpet av 213 ferdigstille reguleringsplanen for nytt industriområde slik at infrastruktur kan opparbeides og gjøres tilgjengelig for næringslivet i 214. Økonomiplanvedtak: Tana kommunes økonomiplan for med tiltak i kapittel 3 og netto ramme per resultatenhet vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: Ny Netto driftsresultat Mer optimistisk rentenivå Fortsatt 2 promille eiendomsskatt Økt bunnfradrag eiendomsskatt Budsjett 213 og økonomiplan som helhet vedtas. Rådmannens forslag til vedtak Tana kommunes årsbudsjett for 213 med konsekvensjustert budsjett, innarbeidede tiltak i budsjettforslaget (kap. 3) og nettorammer for resultatenheter i kap 3.1 vedtas med et mindreforbruk på ,. Følgende forutsetninger legges til grunn: 1. Investeringsbudsjett (kap 4) kr , inklusive momskompensasjon. Bevilgninger til nybygg/nyanlegg og nyanskaffelser gjøres overførbare. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet i 212 søkes opptatt lån på til sammen inntil kr ,. Ubrukte lånemidler ved årets slutt reduserer lånets størrelse. Lånenes avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 3 år. 2. Det kommunale skattøret og formueskatten for 213 skal være lovens maksimalsatser.

29 3. Kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester økes slik: ###Gebyrer for plan, delings og byggesaker i henhold til eget gebyrregulativ. Gebyrer med selvkostberegning økes/eller reduseres etter faktisk endring. ####Andre gebyrer: Økes med 3 % (økning) ####Tana kommunale eiendomsselskap fastsetter endring i leiepriser for boliger. 4. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr , fra 1. jan 213. Dette utgjør 77 % av stortingsrepresentantenes faste årlige godtgjørelse kr Eiendomsskatt. 5.1 Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomskatteloven 2 og I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i 213 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. 5.3 Eiendomsskattesatsen er 2 promille. 5.4 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 2 kroner av takstverdi. 5.5 Regler for tilordning av bunnfradrag for bolig og fritidseiendommer etter eiendomsskattelovens 11 annet ledd fremgår av KSTsak 87/29 og 4/21 (årsbudsjett 21/økonomiplan 21213). 5.6 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, jf KSTsak 7/ Eiendomsskatten utskrives i fire terminer og innkreves sammen med de kommunale gebyrene. 5.8 I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. I tillegg er følgende kategorier bygg fritatt for eiendomsskatt: #Barnehager og skolebygninger #Museer og kunstgalleri #Idrettsbygninger og helsestudio #Kulturhus #Bygning for religiøse aktiviteter #Helsebygninger #Fengsels og beredskapsbygning #Skogs og utmarkskoie, gamme og fiskehytter 6. Tana kommunes bruk av tospråklighetsmidler avgjøres av oppvekst og kulturutvalget. 7. Budsjett for kontroll og tilsynsordning for Tana kommune vedtas med følgende rammer. Det samlede forslaget er som følger: Kontrollutvalgets utgifter Sekretariat Betaling til IS Revisjonen Betaling til IKS Totalt Kontrollutvalgets ramme Økonomiplanvedtak: Tana kommunes økonomiplan for med tiltak i kapittel 3 og netto ramme per resultatenhet vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: 213: mindreforbruk kr , 214: mindreforbruk kr , 215: mindreforbruk kr , 216: merforbruk kr ,