Trondheim Havn. Regionhavn Grønøra konsekvensutredning anadrom fisk og ål

Transkript

1 Trondheim Havn Regionhavn Grønøra konsekvensutredning anadrom fisk og ål

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Trondheim Havn Regionhavn Grønøra konsekvensutredning anadrom fisk og ål Sammendrag: Reguleringsplanen for regionhavn Grønøra følger opp kommuneplanens arealdel ved å regulere vestsida av Orkla for utfylling til havneformål. I forbindelse med reguleringsplanen er det gjennomført konsekvensutredning av tiltaket på blant annet anadrom fisk og ål, der områdets verdi, samt tiltakets omfang og konsekvens på artene er beskrevet. Det er vurdert to utbyggingsalternativ, henholdsvis alternativ 1 og alternativ 2. Avbøtende tiltak er vurdert, og det er også gjort en vurdering etter nml Tiltaksområdets verdi og vurdert konsekvens på de ulike artene er oppsummert under. Dette gjelder for begge utbyggingsalternativene. Ål Områdets verdi: Liten Anleggsfase: liten negativ konsekvens Driftsfase: liten negativ konsekvens Laks Områdets verdi: Liten Anleggsfase: ubetydelig konsekvens Driftsfase: ubetydelig konsekvens Sjøørret Områdets verdi: Stor verdi Anleggsfase: stor negativ konsekvens Driftsfase: stor negativ konsekvens Selv om konsekvensen er den samme for begge utbyggingsalternativene etter metodikken, framstår alternativ 2 som et bedre alternativ spesielt med tanke på sjøørreten, da dette alternativet gir betydelig mindre beslag av viktige områder for sjøørreten. i

3 ii

4 Innhold 1 Innledning Metode og datagrunnlag Metode Generell metodikk konsekvensutredning Undersøkelser Datagrunnlag Resultater av undersøkelser Fiskeundersøkelse Kartundersøkelser Dagens kunnskap og verdivurdering Ål Laks Sjøørret Vurdering av omfang og konsekvenser Alternativ Utbyggingsalternativ Ål Laks Sjøørret Utbyggingsalternativ Ål Laks Sjøørret Avbøtende og kompenserende tiltak Vurdering etter nml Oppsummering Referanser iii

5 1 Innledning Denne rapporten inneholder en konsekvensutredning av anadrom fisk og ål, i forbindelse med reguleringsplan for ny regionhavn i Orkanger. Utredningen er gjennomført på bakgrunn av planprogrammet til reguleringsplanen, som sier at; "tiltakets virkning på anadrom fisk og ål må utredes". Reguleringsplanen for regionhavn Grønøra følger opp kommuneplanens arealdel , ved å regulere vestsida av Orkla for utfylling til havneformål. Trondheim Havn har til hensikt å bygge ut havneanlegget så snart reguleringsplanen er vedtatt. Planområdet omfatter planlagte havneområder på Grønøra vest, samt tilgrensende industriområder. Området omfatter også en del av Orkla for å gi mulighet til å regulere ny bru mellom havneområdene. I tillegg omfatter planområdet tilknytninger til E39 og trafikksikringstiltak som ny fotgjengerundergang. Avgrensing er vist i figur 1. Figur 1 Oversiktskart. Planområdet er vist med stiplet linje. For denne utredningen er det selve tiltaksområdet samt et influensområde som er vurdert. Tiltaksområdet avgrenses til området som blir direkte berørt av tiltaket, mens influensområdet knytter seg til det området hvor tiltaket kan påvirke anadrom fisk og ål (figur 2). Vurderingene 1

6 inkluderer også tiltakets virkning på bestandene av anadrome arter i hele Orkla og Skjenaldselva. Figur 2 Influensområdet er vist med rød stiplet linje. Det er utarbeidet to ulike alternativ for utbyggingen som er beskrevet i det følgende. Alternativ 1 Trondheim Havn utarbeidet forslag til havneutforming basert på behov for 3 kaiplasser i ny regionhavn. Forslaget for Grønøra vest viser en kaifront på totalt 570 m, med hovedkai for to skip mot nordvest og en kortere kai med retning mot nord (Figur 3). Kaiene krever mudring av et manøvreringsbasseng som strekker seg inn i gruntvannsområdet Råbygdfjæra mot nordvest. Forslaget innebærer utfylling av ca. 120 daa. i sjø for havneformål, samt 16 daa. for buffersone/grøntareal, til sammen 136 daa. Tiltaket krever også mudring av manøverbasseng på omkring 82 daa. Inngrep i forbindelse med havneanlegget omfatter dermed et område på ca. 218 daa (Figur 4). I utredningsprosessen har det kommet anbefaling om å redusere bredden på den grønne buffersonene mot Råbygdfjæra til ca. 5 m. Dette reduserer behov for utfylling med 9 daa. 2

7 Figur 3: Utbygging av havn iht. alternativ 1. Det etableres en større grønn buffersone mot Råbygdfjæra og langs Orkla. Figur 4: Omfang av utfylling og mudringsområde for opprinnelig alternativ 1, med stor buffersone mot Råbygdfjæra. 3

8 Alternativ 2 I arbeidet med planforslag for ny regionhavn er det gjort studier som viser at ny regionhavn vil ha tilstrekkelig kapasitet med kaiplass til to skip, med økt krankapasitet i havna. De nye premissene gjør det mulig å utforme havneanlegget med større grad av hensyn til naturverdier, støybelastning osv. samtidig som det legges til rette for rasjonell havnedrift (Figur 5). Alternativ 2 har en kaifront på 380 m mot nord, med plass for to skip. Forslaget innebærer utfylling av ca. 127 daa. i sjø. Tiltaket krever også mudring av manøverbasseng mellom kaia og dypere sjø i Orkdalsfjorden på omkring 40 daa (Figur 6). Til sammen omfatter inngrepene knyttet til havneanlegget ca. 166 daa, dvs daa. mindre enn alternativ 1. Havneanlegget i alternativ 2 strekker seg ut over arealet som er angitt for havn i kommuneplanen. Med et redusert omfang av mudringsarealet blir likevel inngrepet mindre enn det samlede omfanget av alternativ 1. Havneanlegget strekker seg ikke inn i regulert hensynssone for naturmiljø. Figur 5: Utbygging av havn iht. alternativ 2. Kaifronten rettes mot nord. Det etableres en smal grønn buffersone mot Råbygdfjæra og langs Orkla. 4

9 Figur 6: Omfang av utfylling og mudringsområde for alternativ 2. 5

10 2 Metode og datagrunnlag 2.1 Metode Generell metodikk konsekvensutredning Konsekvensutredningens metodikk bygger på prinsippene i Statens vegvesens håndbok V 712 «Konsekvensanalyser». Her benyttes det en tre-trinns metode bestående av verdivurdering, omfang og konsekvensgrad. Verdivurderingen innebærer å sette en verdi fra "Ingen verdi" til "Stor verdi" basert på metodikk fra den nevnte håndbok V712 eller egen metodikk for hvert tema. Verdien defineres som vist i figur 7. Figur 7 Verdisetting av utredningstemaer (Statens Vegvesen håndbok V712) Omfangsvurderingen er en vurdering av den konkrete endringen tiltaket antas å gi for de samme fagtema og det samme utredningsområde. Dette vurderes etter en glidende skala som går fra stor negativt til stor positivt omfang vist i figur 8. Figur 8 Skala for vurdering av omfang (Statens håndbok V712) Konsekvensgraden settes ved å bruke konsekvensvifta, vist i figur 9, der verdien i et område sammenstilles med omfanget av tiltaket. Verdi-linjalen (figur 7) utgjør x-aksen i vifta, og omfang-linjalen (figur 8) utgjør Y-aksen. Ved en sammenstilling i konsekvensviften, angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). 6

11 Figur 9 Konsekvensvifta - hvor en finner konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang (Statens Vegvesen håndbok V 712) Undersøkelser Garnfiske For å få mer kunnskap rundt spesielt sjøørretens bruk av tiltaksområdet var det ønske å gjennomføre prøvefiske med flytegarn. Dette forutsatte at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST) ga tillatelse til å gjennomføre slike undersøkelser. Dette ble gitt 17. mars Målet var at det skulle fiskes på minimum tre ulike tidspunkt i perioden 18. mars til 13. mai Det ble fisket én runde den 6. april. Det kom etter hvert klager på fisketillatelsen og disse klagene fikk oppsettende virkning 14. april. Den 12. mai var Trondheim Havn i kontakt med FMST og fikk informasjon om at klagen ennå ikke var behandlet. Dette betyr at denne rapporten kun inneholder data fra en dag med garnfiske, den 6. april. Fisket ble gjennomført med 8 garn på egnede lokaliteter spredt i og ved prosjektområdet gjennom en hel dag (figur 10). Garnene ble byttet ut med nye garn når de hadde samlet for mye driv fra sjøen. Det ble brukt garn med 25 meters lengde, 1,5 meters høyde og med maskevidde på 26 mm. Garnene ble satt fra land og utover da sjøørret ofte følger 7

12 land/tangbeltet. Det ble fisket på dagtid da det var dårlig sikt i vannet og egnede forhold for dette. Garnene ble overvåket med jevne mellomrom. Dette er tilsvarende metodikk som bl.a. blir brukt under den nasjonale lakselusovervåkingen. Sjøørret som gikk i garnene ble lengdemålt og sluppet tilbake om den ikke var betydelig skadet. Figur 10 Røde ellipser viser de to områdene det ble fisket med garn Kartundersøkelser Naturtypen grunne brakkvanns- / og marine områder er viktig som oppvekstområder for sjøørret. Samtidig er slike områder også attraktive for blant annet næringsutvikling og samferdsel. Økt utbygging har dermed gått på bekostning av viktige funksjonsområder for sjøørreten. Dette har medført at det er et samlet press på denne naturtypen i landet. Det samme gjelder også for områdene i Orkdalsfjorden. For å få en oversikt over den samlede belastningen og sumvirkningen på slike områder ble flybilder fra dagens situasjon i indre Orkdalsfjorden gjennomgått. Dette ble bli satt opp mot historiske flybilder fra tallet, og en ser dermed utviklingen på slike områder, og har muligheten til å se samlet belastning for slike viktige områder for sjøørret. For å beregne arealer ble det brukt tilgjengelige historiske flyfoto. Arealene ble beregnet ved bruk av GIS (ArcMap ). 8

13 2.2 Datagrunnlag Datagrunnlaget baserer seg i stor grad på bruk av kjente databaser. Som naturbase, artskart, vann-nett, lakseregisteret m.m. Når det gjelder Skjenaldelva og Orkla er det gjennomført en rekke undersøkelser på fisk i disse vassdragene, og rapportene er brukt for å finne status for bestandene av anadrom fisk. Det er også inkludert vurderinger fra utredninger i forbindelse med utnyttelse av Skjenaldelva til kraftproduksjon. Garnfisket 6. april ble gjennomført av Ole Kristian Haug Bjølstad og Ole Einar B. Hårstad. I tillegg gjennomførte Bjølstad og Kjersti Misfjord en befaring 25. mai på fjære sjø, for å se nærmere på bunnforholdene i området. 3 Resultater av undersøkelser 3.1 Fiskeundersøkelse Prøvefisket resulterte i kun én sjøørret på 25 cm. Denne ble fanget i område 1 (figur 10). Målet var at en slik undersøkelse ville gi oss mer info om sjøørretens bruk av prosjektområdet, og dermed et bedre grunnlag for vurdering av påvirkning fra det planlagte tiltaket. Svært lite sjøørret i området på fiskerunde 1, samt at videre planlagt fiske ble stoppet gjør at denne undersøkelsen ikke kan brukes til å si noe mer om verdi av området for sjøørret. 3.2 Kartundersøkelser Figur 11, figur 12 og figur 13 viser flyfoto fra henholdsvis 1958, 2002 og Fotoene viser at det har vært stor næringsutvikling i Orkanger og store deler av elvedeltaet til Skjenaldelva og Orkla er i dag utbygd. Figur 13 viser i tillegg området som er grunnere enn 10 m i utredningsområdet. 9

14 Figur 11 Flyfoto 1958 Figur 12 Flyfoto

15 Figur 13 Flyfoto Avgrensning av areal grunnere enn 10 m i utredningsområdet. Kilde: Helland Beregninger av areal viser at det i 1958 var ca daa med arealer grunnere enn ca.10 m dybde i indre Orkdalsfjorden (tabell 1). Rød strek i figur 13 viser nordlig avgrensing for arealberegningene. Fram til 2002 har utbygging av havneområdet ført til at ca. 60 % av dette arealet er borte, og ytterligere utfylling på Grønøra vest har ført til at det i dag kun er igjen ca. 36 % av det opprinnelige arealet. Hvis regionhavn Orkanger bygges ut etter alternativ 1 vil denne beslaglegge ytterligere 10 % av det opprinnelige arealet, og ca. 30 % av det arealet som finnes i dag (0-alternativet). Hvis det bygges ut etter alternativ 2 vil det beslaglegges ca. 9 % av opprinnelig areal, og ca. 25 % av det som finnes i dag (0-alternativet). Se tabell 1 for arealer. Tabell 1 Utvikling av arealer grunnere enn 10 m i indre Orkdalsfjorden Årstall Ca. areal (daa) * 2014 (0-alternativ) * Etter planlagt utfylling (alt 1) Etter planlagt mudring (alt 1) Etter planlagt utfylling (alt 2) Etter planlagt mudring (alt 2) Ca. areal igjen av opprinnelig (%) 11

16 *inkludert mudret område i dag 4 Dagens kunnskap og verdivurdering Når det gjelder dagens kunnskap finnes det mye mer kunnskap i fra elvene, Skjenaldelva og Orkla, enn fra selve planområdet. På grunn av dette vil kunnskap fra elvene bli presentert, før det blir foretatt en verdivurdering av selve tiltaksområdet opp mot det vi vet om de aktuelle artene. 4.1 Ål Om ål Ålen (Anguilla anguilla) gyter i Sargassohavet, nordøst for Cuba. Yngelen blir spredd derfra med havstrømmene, og tar tilhold i europeiske vassdrag og brakkvannsområder når de er ca. to og et halvt år gamle. Ved ankomst Europa er ålen ca. 6,5 cm lang, gjennomsiktig og kalles glassål. Den største andelen av bestanden med glassål vandrer deretter opp i vann og vassdrag, men en mindre andel forblir i sjøen hele livet. Blankålen vandrer ut fra ferskvann fra vårparten til sent i november, vanligvis med høyest migrasjonsfrekvens tidlig høst. I løpet av de siste tiåra har bestanden med Europeisk ål gått sterkt tilbake, og ICES (International Council for the Exploration of the Sea) har konkludert med at bestanden er lavere enn den biologiske bæreevnen (Åström 2007). Bestanden av ål på glassålstadiet (ung ål som vandrer fra hav til ferskvann) har minket til under 5 % av hva bestanden var før 1980 (Tesch 2003). Som følge av den store og hurtige bestandsnedgangen, har ålen status i Rødlisten. Ålen er kategorisert som sårbar (VU) som følge av sterk populasjonsnedgang (Henriksen &Hilmo 2015). Årsaken til den markante og hurtige nedgangen i ålbestanden er ikke fastslått, men det er trolig flere årsaker ved de ulike livsstadiene til ålen. Noen av årsakene er overfiske, vandringshinder, død i kraftturbin og bioakkumulering av forurensning og klimaendring. Typiske vassdrag med stor verdi for ål er vassdrag med lavtliggende næringsrike innsjøer. Ål i Skjenaldelva Det er i tidligere fiskeundersøkelser påvist ål i Skjenaldelva og helt opp i Gangåsvatnet (Hvidsten & Johnsen 2004). Det er ikke kjent at det er gjennomført egne undersøkelser på ål i Skjenaldelva. Selve Skjenaldelva er dårlig egent for ål, da den stort sett har høy strømhastighet. Gangåsvatnet kan være godt egnet, men trolig er Skjenaldfossen et betydelig vandringshinder som begrenser oppgangen av ål. Ål i Orkla Det er i flere undersøkelser i Orkla påvist ål i vassdraget (Hvidsten et al. 2004). Orkla er nok et viktigere vassdrag for ål, da det her finnes strekninger med noe roligere strømhastighet, samt 12

17 at det er mange vann og mindre innsjøer som drenerer til Orkla. Det er ikke kjent at det er gjennomført egne undersøkelser på ål i Orkla. Ål i tiltaksområdet Det kjennes ikke til at det er gjort egne undersøkelse av ål i tiltaksområdet, men det antas at områdene inngår i ålens leve- og næringsområder. Tiltaksområdets verdi for ål De marine gruntområdene antas å inngå i ålens leve- og næringssøkområder, uten at de har utpreget verdi som funksjonsområde for arten. Verdien settes derfor til liten for ål. 4.2 Laks Om laks Laks (Salmo salar) er en anadrom fiskeart som er utbredt i de nordligere deler av Atlanterhavet. Laksens livssyklus omfatter både fersk- og saltvann. Den gyter i elva og yngel vil leve her noen år før den smoltifiseres og vandrer til havet. Laksen vil komme tilbake til elva hvor den vokste opp for å gyte etter 1-3 år i sjøen. Laksen har i utgangspunktet en lav overlevelse, og i tillegg er det flere faktorer som truer bestanden av laks. Av nyere tid er fiskeoppdrett og økt andel lakselus blitt trusler for laksen. Orkla er et nasjonalt laksevassdrag og Trondheimsfjorden er en nasjonal laksefjord. Dette betyr at Orkla og fjorden utenfor har et særlig beskyttelsesregime når det gjelder påvirkning på villaks. Beskyttelsesregimet åpner likevel for nye tiltak og aktiviteter dersom disse ikke medfører økt risiko for de laksebestandene som skal beskyttes. Laks i Skjenaldelva De nederste ca. 7 km av Skjenaldelva har bestander av laks, sjøørret, trepigget stingsild, ål og skrubbe. Som følge av at det tidligere var en mølledam ved Mølnheim, var sjøvandrende fisk forhindret fra å utnytte vassdragsområdet oppstrøms Mølnheim. Etter at dammen ble revet rundt 1950, ble vandringsveiene opp til Skjenaldfossen åpnet igjen. Kjente påvirkningsfaktorer på fiskebestandene i Skjenaldelva er vassdragsregulering, kanalisering, elveforbygging og jordbruksavrenning. De fysiske inngrepene har endret vassdragsdynamikken og redusert mangfoldet i form av habitatvariasjon. I dagens tilstand er det svært få dype elveområder som er egnete standplasser for større fisk. Det er usikkert i hvor stor grad dette er en minimumsfaktor for fiskeproduksjonen, men mangelen på høler er utvilsomt en begrensende faktor for utøvelsen av fiske i Skjenaldelva. Studier fra andre små og middels store laksevassdrag har vist at dype elveområder også kan være spesielt egnet som oppvekstområder for ungfisk av laks og aure. I 2002 og 2003 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser på 10 lokaliteter i Skjenaldelva (Johnsen og Hvidsten 2004). Begge disse årene ble det registrert til dels svært høye tettheter av laksunger. I 2002 og 2003 ble det fanget årsyngel av laks på alle 10 stasjonene. Resultatene gir indikasjon på at laks gyter i alle deler av Skjenaldelva. I følge Lakseregisteret 13

18 ble det i årene tatt mellom 40 og 150 laks i Skjenaldelva, noe som tyder på at det også i dag er en brukbar produksjon av laks i elva. Laks i Orkla Det er gjort undersøkelser på laks over flere år i Orklavassdraget. Dette har resultert i en tidsserie på laks fra 1979 til 2011, med unntak av enkelte år. Utbygging av kraftverk langs vassdraget har resultert i flere reguleringsundersøkelser. Orkla har blitt brukt aktivt til laksefiske siden slutten av 1800-tallet, og er i dag en av de viktigste elvene for sportsfiske i Norge. Orkla har anadrom strekning på ca. 9 mil til Stoin, i Rennebu. Elva har ingen større oppgangshindre og er relativt lett å vandre opp i. Undersøkelser visen at det har vært en stabil produksjon av laks i Orkla de siste tiårene fram til 2011 (Hvidsten et al og Hvidsten et al. 2012). Det er kjent at det i de siste årene har vært stor bekymring rundt nedgang i tilbakevandring av voksen laks til så å si alle elvene i Trondheimsfjorden. Dette har bl.a. ført til store restriksjoner i sportsfisket i mange elver, noe som også gjelder Orkla. Hva nedgangen i tilbakevandring skylles er noe usikkert, men mye tyder på at det er faktorer i havet som lakselus og næringstilgangen som må ta mye av skylden. Laks og brakkvannsområder Ved smoltutvandring vil laksen gå ut av elva og mot Norskehavet og Barentshavet. Dette styres av forholdet mellom vannføring og vanntemperatur. Det er ikke kjent at laksen oppholder seg i området utenfor elveutløpet eller i fjordene i lengre tid, verken ved ut- eller innvandring. Tiltaksområdets verdi for laks Selv om både Skjenaldelva og Orkla har stor verdi for laks, vurderes tiltaksområdet å ha liten verdi for laks, da laksen bruker slike områder i liten grad. 4.3 Sjøørret Om sjøørret Ørret (Salmo trutta) er en fiskeart som kan leve både stasjonært i ferskvann (brunørret) og anadrom (sjøørret). Ørreten er utbredt fra Atlanterhavet og østover til Himalaya. I Norge finnes den i hele landet. Sjøørreten gyter i ferskvann, men trenger ikke like store vannforekomster som laksen. I tillegg skiller den seg fra laksen ved at den i stor grad oppholder seg i fjordene og ikke går ut i havet slik som laksen. I elver som mangler egnet sted til overvintring må sjøørreten tilbringe vinteren i elveutløpet eller i fjorden. Ørreten vil gyte i vassdraget den selv var yngel. Etter 1-7 år vil smolten vandre ut i sjøen for å øke veksten. 14

19 Beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag omfatter bare laks og ikke sjøørret. På grunn av stor tilbakegang av sjøørret i Trondheimsfjorden de siste årene har sjøørreten vært fredet i elvene i fjorden, samt i fjorden i mars og april. Sjøørret i Skjenaldelva I 2002 og 2003 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser på 10 lokaliteter i Skjenaldelva (Johnsen og Hvidsten 2004). Begge disse årene ble det registrert lave tettheter av ørretunger. Dette skyldes nok i hovedsak to faktorer. Skjenaldelva er ei stri elv og såles ikke spesielt godt egnet for sjøørret, som gjerne liker noe roligere strømforhold enn laks. Den andre faktoren er de til dels ekstreme tetthetene av yngel fra av laks, noe som gjør konkurranseforholdene vanskelig for ørreten. Sjøørret i Orkla I Midt-Norge og Trondheimsfjorden har sjøørretbestanden hatt en stor tilbakegang, som har ført til at sjøørreten er verna i blant annet Orklavassdraget. I Orkla finnes både stasjonær og anadrom ørret. Anadrom strekning er opp til Stoin i Rennebu, og det meste av sjøørreten finnes nedstrøms Bjørsetdammen. Det er hovedsakelig gjort undersøkelser på laks i Orkla men også sjøørret (Hvidsten et al og Hvidsten et al. 2012). Undersøkelsene fra 1979 til 2011 viser at sjøørretbestanden i Orkla har vært stabil, med noen variasjoner. Enkelte steder kan en tilbakegang av ørretbestand ses i sammenheng med en økning i laksebestand. Sjøørret og brakkvannsområder Ved å vandre ut i sjøen vil ørreten øke næringstilgangen og få økt tilvekst. Dette skjer vanligvis på våren, mens den vil gå opp igjen i elva til høsten. Det er stor individuell variasjon i oppholdstid i sjøen. I typiske fjordstrøk vil den eldre og erfarne ørreten gå lengre ut i fjorden enn den yngre. Yngre sjøørret vil holde seg nær elva den kommer fra og strandsonen i fjorden. Innenfor influensområdet til tiltaket ligger elveosen til Skjenaldelva i tillegg til at Orkla munner ut i samme område. Dette omfatter grunne brakkvannsområder med naturtypene bløtbunnsområder i strandsone og ålegrasseng. I de grunne strandområdene når lyset ned til bunnen og dette fører til at områdene blir svært produktive. Her kan det være både vannvegetasjon og en variert bunndyrsfauna. Disse områdene er viktig som næringsområde for sjøørreten. Sjøørreten foretrekker byttedyr som krepsdyr, mangebørstemark, insekter og fisk. Dette er arter som finnes både i bløtbunnsområder og ålegrasseng. I ålegrasseng er det høy tetthet av antall arter og individer av bløtdyr og krepsdyr, samt småfisk. I tillegg fungerer ålegrassengen som skjulested for sjøørreten. Det er spesielt den yngre sjøørreten som benytter seg av næringstilgangen i strandsonen. Disse områdene brukes av yngre sjøørret i sommerperioden. Størrelsen på fisken er med på å gi ulike beitepreferanser. Større fisk vil jakte i den pelagiske sonen lengre ut i fjorden, men også jakte i de mer grunne områdene i perioder av året. Vandringen innad i fjorden avhenger av endring i temperatur, næringstilgang og predasjonstrykk (Davidsen et al. 2014, Eldøy et al. 2014). 15

20 Undersøkelser fra lignende områder i nærheten av Orklavassdraget viser at elveos og strandsone er viktige områder for sjøørret, og spesielt den yngre sjøørreten (Davidsen et al. 2014). Det er grunn til å tro at disse undersøkelsene vil være sammenlignbare med hvordan sjøørreten i Skjenaldelva og Orkla benytter seg av området. Sjøørret i tiltaksområdet Tiltaksområdet avgrenses til området som blir direkte berørt av tiltaket, mens influensområdet knytter seg til det området hvor tiltaket kan påvirke anadrom fisk og ål. Influensområdet vil derfor inkludere planområdet i sjø i tillegg til de grunne fjæreområdene i Råbygdfjæra og inn mot utløpet fra Skjenaldelva. De områder som tørrlegges ved lavvann er hovedsakelig bløtbunnsområder i strandsonen med materialer fra bløtt mudder til grovere sand. Større partier er dekt med grov sandbunn og småstein (Figur 14). Figur 14. Bløtbunnsområder som tørrlegges ved lavvann. En rygg med sandbunn ligger ytterst og fungerer som beskyttelse for de finere partiene. Sett fra vest i Råbygdfjæra og ut fjorden. (Foto: OKB) De produktive bløtbunnsområdene finnes hovedsakelig nær elveutløpet til Skjenaldelva i vest, samt i utfyllingsområdet i øst. Voller av grov sand ligger høyere, mens de finere materialene ligger i søkkene (Figur 15). Det er tydelige spor etter fjæremakk og det er spredt tangforekomster som fungerer som skjul. 16

21 Figur 15. Finere materialer i bunn og sanddominerte voller. Sett mot nordvest fra havna. (Foto: OKB). Utløpet av Skjenaldelva er tidligere endret og det nye utløpet er forbygd. Elva styres utover mot sjøen i en sving (Figur 13 og Figur 16). Det er her ei renne med dypere vann som går helt ut i fjorden. I tillegg ser man tydelig spor etter tidligere mudring i bløtbunnsområdene, innenfor influensområdet (Figur 13). Figur 16. Skjenaldelva er forbygd helt ned til fjæresonen. 17

22 Som nevnt over er slike grunne brakkvanns- / og marine områder viktig for sjøørret, og da spesielt for oppvekst av små sjøørret. Samtidig er slike områder også attraktive for blant annet næringsutvikling og samferdsel. Økt utbygging har dermed gått på bekostning av viktige funksjonsområder for sjøørreten. Dette har medført at det er et samlet press på denne naturtypen i landet. Det samme gjelder også for områdene i Trondheimsfjorden, ikke bare på Orkanger. Tiltaksområdets verdi for sjøørret Tiltaksområdet må regnes til å være av stor verdi for sjøørret, da dette antakelig er det viktigste oppvekstområdet for sjøørret fra Skjenaldelva og Orkla. 18

23 5 Vurdering av omfang og konsekvenser 5.1 Alternativ 0 0-alternativet beskriver dagens situasjon i området og er et sammenligningsalternativ. Dagens situasjon refererer til nåværende forhold. Alternativet brukes som referanse ved vurdering og sammenstilling av omfang og konsekvenser av tiltaket. 0-alternativet settes uansett pr definisjon til intet omfang. Med intet omfang vil også konsekvensen av 0-alternativet for anadrom fisk og ål bli ubetydelig. 5.2 Utbyggingsalternativ Ål Tiltakets omfang vurderes til å være middels i anleggs og driftsfasen, da et større areal av ålens leveområde blir vesentlig negativt påvirket. Dette medfører liten negativ konsekvens for ål i anleggs og driftsfasen Laks Tiltaket vil ikke ha negativt omfang for laks hverken i anleggsfasen og driftsfasen. Mudring vil gi svært dårlig sikt i vannet, men laks vil ha får problemer med å finne elven så lenge det ikke er fysiske barrierer. Når verdien er liten gir dette ubetydelig konsekvens for laks i begge fasene Sjøørret På grunn av et vesentlig beslag i et viktig oppvekstområde for sjøørret, vil tiltaket antas å ha stort negativt omfang for sjøørret, både i anleggs- og driftsfasen. Dette gjør at tiltaket får stor negativ konsekvens for sjøørret i begge fasene. 5.3 Utbyggingsalternativ Ål Etter metodikken blir både omfang og konsekvens for ål det samme som for alternativ 1. Det er likevel viktig å påpeke at alternativ 2 gir et betydelig mindre beslag av gruntområder, og dermed noe mindre negativt enn alternativ Laks Alternativ 2 vil i likhet med alternativ 1 ikke ha negativ omfang for laks, og dermed ubetydelig konsekvens. 19

24 5.3.3Sjøørret Alternativ 2 gir noe mer direkte beslag av areal, men mudret område blir mindre samt påvirkningen fra manøvrering av skip. Som får ål og laks blir omfang og konsekvens etter metodikken den samme som for alternativ 1. Det er likevel ikke tvil om at alternativ 2 er et bedre alternativ med tanke på sjøørret, da beslaget av de grunne brakkvannsområdene blir betydelig mindre. 6 Avbøtende og kompenserende tiltak Redusere tiltaksområdet For sjøørret, og til dels ål, vil minst mulig beslag av de grunne brakkvannsområdene være viktig. Det er derfor viktig å i så stor grad som mulig tilstrebe minst mulig inngrep i disse områdene utover selve utfyllingen og manøvreringsbassenget. Dette vil kunne redusere konsekvens, men det avhenger av hvor stort område som beslaglegges. Underveis i utredningene valgte man å ta inn et nytt alternativ (alternativ 2) som reduserer tiltaksområdet betydelig. Da det er vanskelig å se for seg gode avbøtende tiltak i forbindelse med selve utbyggingen, bør man heller se på kompenserende tiltak i vassdragene, da spesielt Orkla. Det er kjent at sidebekkene til de større vassdragene er viktig for sjøørret, slik at det er i bekkene det er mulighet for å legge ned en innsats for å kompensere for beslaglegning av sjøørretens leveområder ved Orkanger havn. 7 Vurdering etter nml Nml. 8 - kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget regnes som godt når det gjelder laks og ål, men noe mangelfullt på sjøørret. Man vet uansett av kjent litteratur at grunne brakkvanns- / og marine områder er av stor verdi for oppvekst av sjøørret, slik at grunnlaget for å verdisette området med tanke på sjøørret må likevel sies å være godt. Nml. 9 føre-var-prinsippet Føre-var-prinsippet er brukt med tanke på manøvreringsbassenget, og usikkerheten av hvor mye manøvrering av store båter vil påvirke oppvekstområdene. Det er også kjent at sedimentene kan være forurenset og det er usikkerhet rundt hva mudring vil frigjøre. Nml. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Grunne brakkvanns- / og marine områder er en naturtype som er svært presset og tiltaket vil gjøre i betydelig innhogg i de resterende arealene. Resultatene av kartundersøkelsene viser at over 60 % av de grunne brakkvannsområdene på Orkanger har blitt fylt ut og bygd ned de siste tiårene. Det er lite slike områder andre steder i Orkdalsfjorden, og man må helt ut til Viggja (8-9 km) for å finne lignende områder. Tiltaket vil derfor øke den samlede belastingen på slike områder, spesielt i Orkdalsfjorden. 20

25 Nml. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Kostnadene ved gjennomføring av avbøtende tiltak og bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder skal dekkes av tiltakshaver. Nml. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det vil bli utarbeidet planer som beskriver hvilke arealer som må skjermes for inngrep. Utbygger er ansvarlig for at dette blir gjennomført. Dette handler først og fremst om å ikke gjøre tiltak i større del av de grunne brakkvannsarealene enn høyst nødvendig. Utbygger er ansvarlig for at dette blir gjennomført. Kravene i nml. 12 blir ivaretatt gjennom denne prosessen. 8 Oppsummering Tiltaksområdets verdi og vurdert konsekvens på de ulike artene er oppsummert under. Dette gjelder for begge utbyggingsalternativene. Ål Områdets verdi: Liten Anleggsfase: liten negativ konsekvens Driftsfase: liten negativ konsekvens Laks Områdets verdi: Liten Anleggsfase: ubetydelig konsekvens Driftsfase: ubetydelig konsekvens Sjøørret Områdets verdi: Stor verdi Anleggsfase: stor negativ konsekvens Driftsfase: stor negativ konsekvens Selv om konsekvensen er den samme for begge utbyggingsalternativene etter metodikken, framstår alternativ 2 som et bedre alternativ spesielt med tanke på sjøørreten, da dette alternativet gir betydelig mindre beslag av viktige områder for sjøørreten. 21

26 9 Referanser Litteratur Davidsen, J.G., Eldøy, S.H., Sjursen, A.D., Rønning, L., Thorstad, E.B., Næsje, T.F., Whoriskey, F., Aarestrup, K., Rikardsen, A.H., Daverdin, M. & Arnekleiv, J.V Habitatbruk og vandringer til sjøørret i Hemnfjorden og Snillfjorden NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport : Eldøy, S Spatial and temporal distribution and habitat use of sea trout Salmo trutta in a fjord system in Central Norway - influence of morphology and life history on marine behavior. NTNU. Henriksen, S., Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Artslister siteres som (eksempel): Fredriksen S., Moy F., Husa V., Sjøtun K. og Schneider S. C. Alger Cyanophyta, Rhodophyta, Chlorophyta, Ochrophyta I: Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Hvidsten N.A., Jensen, A.J., Johnsen, B.O. & Jensås, J.G Bestand og rekruttering av laks i Orkla. - NINA Oppdragsmelding 389: Hvidsten, N.A., & Johnsen, B.O Krav til vannføring i sterkt regulerte smålaksvassdrag. NVE. Rapport Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Jensen, A.J., Fiske, P., Ugedal, O., Thorstad, E.B., Jensås, J.G., Bakke, Ø. og Forseth, T Orkla et nasjonalt referansevassdrag for studier av bestandsregulerende faktorer hos laks. Samlerapport for perioden NINA Fagrapport pp Hvidsten, N. A., Johnsen, B. O., Økland, F., Ugedal, O., Jensås, J. G. & Saksgård, L Reguleringsundersøkelser i Orkla for perioden NINA Rapport s. Svarte, Y., Utkast Faggrunnlag for ålegraseng (Zostera marina). Direktoratet for naturforvaltning. Tesch, F. -W The eel. Fifth edition. Blackwell Publishing. 408 s. Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Finstad, B., Hesthagen, T., Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Næsje, T.F. & Sandlund, O.T Kunnskapsoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag. - NINA Rapport s. Thorstad, E.B., Larsen, B.M., Hesthagen, T., Næsje, T.F., Poole, R., Aarestrup. K., Pedersen. M.I., Hanssen. F., Østborg. G., Økland. F., Aasestad. I. og Sandlund. O.T Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging en kunnskapsoppsummering. NVE. Rapport nr Åstrøm, M., Dekker, W When will the eel recover? A ful life-cycle model. ICES Journal of Marine Science, 64:

27 Internettsider Naturbase Artskart Vann-nett Kilden Lakseregisteret 23