HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - IDÉPROSJEKT FOR NYBYGGSLØSNING

Transkript

1 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - IDÉPROSJEKT FOR NYBYGGSLØSNING Dato INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING Bakgrunn Definisjoner Referanser Ansvarlige for rapporten SAMMENDRAG ROMPROGRAM Reduksjonsprosess: Utkast til redusert romprogram BYGGEBEHOV BRUTTO AREAL Brutto/nettofaktor PLANLØSNING, FUNKSJONELLE FORHOLD Kommentar til løsninger i skisseprosjekt av Funksjonelle muligheter ved nybygg Forbindelse til psykiatri TOMTEFORHOLD Tomteareal Trafikk, parkering Topografi SKISSER TIL LØSNINGER KOSTNADSANTAGELSER Bakgrunn for vurdering Kostnadsantagelse FREMDRIFT c:\documents and settings\anne.may.knudsen\lokale innstillinger\temporary internet files\olk7a\boarch_stokmarknes_nybygg-25.2.doc

2 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 2 av INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I forbindelse med behandling av utbyggingsplaner for Hålogalandssykehuset Stokmarknes, har Helse Nord RHF ønsket å få utredet et nybyggsalternativ for sykehuset. BOARCH arkitekter a.s ble engasjert til å forestå programgjennomgang, skissearbeid og kostnadsanalyser, innenfor en tidsramme på ca. 4 uker. Oppdragets hensikt var å få frem muligheter og konsekvenser ved å velge en nybyggsløsning for Stokmarknes sykehus. Det var forutsatt følgende: Vesentlig mindre bruttoareal enn det foreliggende skisseprosjektet innledningsvis antydet ned mot m2, mot skisseprosjektets ca m2. Funksjon definert som akuttsykehus med kirurgi, medisin og føde. En vesentlig del av ikke-kliniske funksjoner forutsatt flyttet ut av sykehuset. 1.2 Definisjoner Netto areal: Areal av de ulike funksjonsrom i et bygg, uten korridorer, sjakter, vegger etc. Brutto areal: Totalt areal av alle etasjer i et bygg, målt på utsiden av yttervegg. Brutto/nettofaktor: Brutto areal dividert med netto areal. 1.3 Referanser Kontaktprersoner i Helse Nord har vært: Fagdirektør Einar Hannisdal Rådgiver Asbjørn Elde Fra Hålogandssykehuset Stokmarknes har følgende deltatt med innspill: Sjefslege Finn Larssen-Aas Divisjonsdirektør Jan Steffensen 1.4 Ansvarlige for rapporten Følgende medarbeidere har vært ansvarlige for rapporten: BOARCH arkitekter a.s: Siv. ark. Svein Erik Tøien Siv. ark Gisle Jakhelln

3 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 3 av SAMMENDRAG Dette notatet behandler muligheter og konsekvenser ved å realisere et lokalsykehus i Stokmarknes som nybygg. Et nybygg vil gi følgende hovedgevinster i forhold til foreliggende skisseprosjekt: 1. En hovedstruktur som er åpen for utvidelse i flere retninger. 2. Større nærhet mellom publikumsinngang og legevakt/akuttinngang. 3. Bedre og mer fleksible løsninger av sengeområder. 4. Større nærhet mellom behandlingsfunksjoner og sengeområde. 5. Større fleksibilitet for fremtidige endringer av rominndelinger og tekniske anlegg. 6. Et mindre brutto areal, og derved lavere kostnader til bygningsdrift. Det er studert løsninger med et netto romprogram på h.h.v og 6500 m2 netto; en reduksjon på h.h.v. ca og ca m2 fra skisseprosjektet av De største reduksjonene forutsettes innefor ikke-medisinsk service. Alt m2 netto - later til å gi for knappe arealer for felles poliklinikkområde, laboratorium, legekontorer, kontortjeneste, medisinsk teknikk Alt m2 netto - later til å kunne gi tilstrekkelig areal for kjernefunksjonene. En tidsmessig nybyggsløsning der både tekniske og miljømessige krav er tilgodesett, vil kunne få et brutto areal på h.h.v. ca og ca m2. Behov for tomteareal vil være i størrelsesorden 30 da. For å legge til rette for tilknytning til psykiatri bør det tas med tilstøtende tomteareal for et DPS. Antatte kostnader ved realisering: Alt. 1: Ca. 490 mill. kr. Alt 2: Ca. 525 mill. kr. Evt. kostnader ved anskaffelse tomt, og evt. gvinst eller kostnad knyttet til avvikling av eksisterende anlegg, er ikke medregnet. Et nybyggsprosjekt kan, ved en videre prosess uten unødige hindringer, være klart for innflytting

4 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 4 av ROMPROGRAM 3.1 Reduksjonsprosess: Det ble i utgangspunktet forutsatt en ramme for netto areal på 6000 m2, en reduksjon på 21% fra delfunksjonsprogrammet. Utifra en oversikt fra Helse Nord over reduksjoner for hovedfunksjonene i programmet, ble det av BOARCH gjort en detaljert gjennomgang av delfunksjonsprogrammet hvor enkeltrom ble strøket, eller arealer for rom redusert. Det fremkomne er nedenfor kalt alternativ 1. I møte med representanter fra Stokmarknes ble det diskutert arealøkninger på en del funksjoner, for å oppnå tilstrekkelig funksjonalitet. Det ble konkludert med å øke romprogrammet med 500 m2. Det fremkomne resultatet er nedenfor kalt alternativ Utkast til redusert romprogram Tabell: Romprogram 2003, og redusert romprogram alt. 1 og 2 Netto areal skisseprosjekt 2003 m2 Netto areal redusert alt. 1 m2 Netto areal redusert alt. 2 m2 Kommentar alt. 2 Hovedfunksjon Sengeområde 60 senger + 4 isolatsenger Antall 1-sengsrom øket fra 9 til 30 Fødeavdeling (forløsning) lager, 1 us-rom sløyfet Fysioterapi og ergoterapi beh.rom sløyfet, datarom sløyfet Rehabilitering og habilitering kontor mindre Felles poliklinikk pol.rom færre, sambruk servicerom Operasjon, anestesiservice, sterilsentral Med.tekn. verksted sløyfet Postoperativ, med. intensiv Akuttmottagelse, obervasjon, legevakt Observ.senger øket. Legev. Tillegg Ambulansestasjon Reserveplass fjernet Røntgen Lab nye teknikker sløyfet Laboratorium Visningsrom Legekontorer Størr. minsket. Reservekont. sløyfet Medisinsk kontortjeneste Det meste av skrivetjeneste flyttet ut Administrasjon Hovedtyngden av adm. flyttet ut Møterom rom sløyfet Teknisk avdeling Noen verksteder fjernet Medisinsk teknikk Vestibyle Kiosk integrert i kantine Kantine Antall plasser minsket fra 80 til 60 Hovedkjøkken Produksjon varmmat outsourcet Sentrallager, renhold, forsyning Plukklager redusert fra 130 til 60 m2 Sengerengjøring Personalgarderobe Antall garderober minsket med 50 SUM TOTALT EKS. TEKN. ROM Teknisk sentral: Varmeanl., trafo, hovedtavle, kjølean Ventilasjonsrom Sum tekniske hovedanlegg SUM TOTALT

5 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 5 av BYGGEBEHOV BRUTTO AREAL Med grunnlag i de oppsatte romprogram, er det estimert nødvendig brutto areal for å løse de aktuelle funksjoner. På nåværende stadium må et slikt estimat skje utifra erfaringstall for denne typen bygg. 4.1 Brutto/nettofaktor Brutto/nettofaktoren uttrykker hvor effektiv planløsningen er. Vi har tatt frem eksempler fra noen eksisterende sykehus i Nordland, som referanse: Tabell: Eksempler på brutto-/nettofaktorer Prosjekt/sykehus 1 NLSH Bodø høyblokk etg før ombygg. 2 NLSH Bodø skisseprosjekt inkl. tverrgående areal 3 Rana sykehus (tall fra generalplan - 91) 4 Stokmarknes sykehus sengeposter og rtg/operasjon 5 Stokmarknes sykehus samlet eksist., inkl. loft Netto areal m2 Brutto areal m2 Brutto/ netto faktor Kommentar ,69 Mangler sjaktarealer. Store korridorarealer i kjernen ,98 Netto areal fra Delfunksjonsprogram ,62 Tekn. anlegg inkludert i nettoareal ,67 Mangler sjaktarealer, for knappe rømningstrapper ,93 Store ubenyttede areal på loft Som det fremgår ligger brutto/nettofaktor for enkeltavdelinger i underkant av 1,7, mens komplette anlegg både i Bodø og Stokmarknes ligger mellom 1,9 og 2,0. Rana sykehus er et unntak; her er samlet brutto/nettofaktor nede på 1,62. Dette skyldes bl.a. at tekniske rom er medtatt i nettoareal, noe de ikke er i eksemplene fra NLSH Bodø og Stokmarknes sykehus. Vi vil tro det er mulig å oppnå gode løsninger i et nybygg med brutto/nettofaktor 1,7 for de enkelte avdelinger. Her forutsettes det at de tekniske hovedanleggene (varmesentral, hovedtrafo/tavle, ventilasjonsrom) medtas i netto romprogram. Til netto romprogram skal det altså legges 70% tillegg for vegger, sjakter, korridorer m.m. I tillegg bør det tillegges et tverrgående trafikkareal for kommunikasjon mellom avdelingene, og for miljøkvaliteter og luft i anlegget. Størrelsen på dette arealet vil avhenge av utformingen av bygningene. Utifra de nedenstående skissene vil tverrgående areal være i størrelsesorden 600 m2 brutto. Dette gir følgende brutto byggebehov: Tabell: Brutto byggebehov alt. 1 Netto romprogram Tekniske hovedanlegg netto areal Sum netto areal Påslag for vegger, sjakter, korridorer 70% Brutto areal Tillegg for tverrgående trafikkareal Sum brutto areal m2 650 m m m m2 600 m m2

6 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 6 av 15 Tabell: Brutto byggebehov alt. 2 Netto romprogram Tekniske hovedanlegg netto areal Sum netto areal Påslag for vegger, sjakter, korridorer 70% Brutto areal Tillegg for tverrgående trafikkareal Sum brutto areal m2 650 m m m m2 600 m m2 Figur: Brutto arealer alt. 2, vist grafisk 64 SENGER M BIROM 2720 M2 POSTOP.,INTENSIV 583 M2 AK UTTMO TT. LEGEVAKT 605 M2 FØDE 153 M2 OPERASJON 804 M2 FELLES POLIKLINIKK 1131 M2 RØ NTGE N 621 M2 LAB 483 M2 ADM, LEGEKONTORER, GARDEROBER 1300 M2 DRIFT 1358 M2 TEKNISKE HOVEDANLEGG 1105 M2

7 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 7 av Planløsning, funksjonelle forhold 5.1 Kommentar til løsninger i skisseprosjekt av Hovedgrep: I det foreliggende skisseprosjektet er publikumsfunksjoner, akuttfunksjoner og driftsfunksjoner samlet i mest mulig rasjonelle og oversiktelige enheter. Samlingen i hovedområder får en tilfredsstillende løsning i skisseprosjektet. Den eksisterende bygningsstrukturen har medført stor avstand mellom hovedinngang og akuttadkomst. Det er etablert en oversiktelig situasjon for publikum ved en ny gangakse som bryter gjennom den eksisterende bygningsstukturen. Her er løsningen på høyde med en nybyggsløsning. Strukturen er åpen for utvidelse i en retning, mot syd. Det byr på problemer å foreta en utvidelse f. eks av sengeområdet. Funksjonalitet: Akuttfunksjoner og poliklinikker er lagt i nybygg, og har en meget god funksjonalitet. Røntgen og lab er lokalisert i eksisterende bygg, også disse med god funksjonalitet. Røntgen blir imidlertid liggende med en viss transportavstand fra akuttmottakelsen. Sengepostene er lokalisert i eksisterende bygg. Disse er tenkt organisert utfira en sengetunmodell. Den eksisterende bygningskroppen gjør at løsningen for disse ikke blir optimal. Sengepostene ligger i to ulike etasjer, noe som vanskeliggjør en evt. sammenslåing av vakttjenesten på kveld og natt. Teknikk og fleksibilitet: Etasjehøydene i eksisterende bygg er brutto 3,25 m. Dette er for lavt til å gi optimale fohold for tekniske føringer, og kan medføre lavere romhøyder enn ønskelig, bl.a. i korridorer. Det byr på tekniske utfordringer å etablere isolater i bygningen, p.g.a. den lave etasjehøyden. Det eksisterende hovedbygget har en stor andel vegger i betong og mur, noe som gjør bygningen lite fleksibel for senere endringer i planløsning. Dette berører spesielt sengeposter, lab og røntgen, samt administrasjon. Økonomi/bygningsdrift: Den eksisterende bygningsmassen vil bli etterisolert og teknisk oppgradert til nybyggstandard. Man kan forvente omtrent samme driftskostnader pr. m2 brutto som i et nybygg. Det eksisterende anlegget har en høyere brutto/nettofaktor enn et nybygg, og dermed et større brutto areal. Forstyrrelser i drift ved realisering: Ombyggingsprosessen vil medføre driftsforstyrrelser i form av støy, støv og midlertidige omflyttinger av avdelinger. Det forutsettes likevel at prosessen ikke vil medføre direkte reduksjoner i den kliniske virksjomheten. 5.2 Funksjonelle muligheter ved nybygg I forhold til skisseprosjektet vil en ren nybyggsløsning gi følgende muligheter for en bedre løsning: Hovedgrep: I et nybygg kan akuttadkomst og hovedinngang ha nærmere tilknytning, noe som kan lette orienteringen for publikum (kanskje særlig med tanke på legevakt). Det vil være mulig å legge bedre til rette for senere utvidelse av de ulike delene av anlegget, ved en layout som gir åpne ender i flere retninger.

8 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 8 av 15 Funksjonalitet: Sengeområdet kan utformes mer tilpasset en moderne drift, med god forbindelse til både behandlingsfunksjoner og til akuttfunksjoner. Det vil være lettere å få en god utforming av sengetun, og oppnå et stimulerende miljø for pasientene. Sengeområde på ett plan kan gi muligheter for mer rasjonelle vaktordninger på kveld og natt. Poliklinikker, røntgen og lab kan utformes friere, og med bedre interne forbindelser i et nybygg. Teknikk og fleksibilitet: Det vil være bedre fleksibilitet for senere endringer i planløsningen, ved at bæresystem får en rasjonell utforming, og innvendige skiller er lettvegger. Et rent nybygg vil gi etasjehøyder som gir bedre plass for de tekniske anleggene både i sengeområdet og i lab/røntgen, og bedre forhold for endringer under drift. Etasjehøydene i ordinære sengeposter og behandlingsfunksjoner er forutsatt 4,0 m brutto (OK dekke OK dekke). Dette gir rom for etablering av spesialrom, f. eks isolater i sengeposter, eller spesialiserte behandlingsrom i poliklinikker. For operasjonsavdeling er det forutsatt etasjehøyde 4,5 m, (som i skisseprosjektet) for å ivareta behov for spesialventilasjon. Det er ikke forutsatt teknisk mellometasje i anlegget. Dette kunne være teknisk interessant, men vurderes som unødig kostnadsdrivende i forhold til det aktuelle behovet. Økonomi/bygningsdrift: Et nybygg vil få et lavere bruttoareal enn skisseprosjektet. Man kan forvente en besparelse i bygningsdriften (oppvarming, renhold) som følge av dette. Forstyrrelser i drift ved realisering: I stedet for en gradvis flytteprosess vil man kunne gjøre en samlet flytting av alle funksjoner inn i et nytt anlegg. Man vil ikke ha behov for midlertidige løsninger underveis. 5.3 Forbindelse til psykiatri Det er en klar trend i dag å planlegge sykehus med felles akuttmottak og felles adkomst for somatiske og psykiatriske funksjoner. Et nytt sykehus for Vesterålen bør kunne tilby denne kombinasjonen, for å gi et fullverdig tilbud i dagens helseverden. Dette vil være viktig å ta hensyn til ved vurdering av lokalisering. I de foreliggende skissene vises det derfor en forbindelse fra hovedinngang og akuttmottak til et tenkt, tilliggende DPS (Distriktspsykiatrisk senter).

9 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 9 av TOMTEFORHOLD 6.1 Tomteareal For det aktuelle anlegget for somatikk antas følgende tomtebehov som et minimum: Bebygget grunnflate Areal for parkering Areal for trafikk, varemottak,ambulanse Grøntareal Areal for fremtidig ekspansjon Sum tomteareal 7,0 da 3,6 da 2,4 da 7,0 da 10,0 da 30,0 da

10 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 10 av 15 Ved en skissemessig test later det til at en tomt på ca. 150x200 m vil være en naturlig minimumsstørrelse. 6.2 Trafikk, parkering Det forutsettes samme behov for parkeringsplasser for somatiske funksjoner som i skisseprosjektet; 120 plasser. Herav ca. 70 plasser for ansatte, og ca. 50 plasser for besøkende. 6.3 Topografi De skisserte løsninger for nybygg forutsetter ambulanseinngang og publikumsinngang på to ulike plan. Dette indikerer at en tomt med et visst terrengfall kan være gunstig.

11 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 11 av Skisser til løsninger Basert på arealoppstillingene er det skissert ulike løsninger for et nybygg. Her vises en løsning som sammenfatter hovedmomentene i de øvrige: Figur: Skisse av planløsning 1. etg

12 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 12 av 15 Figur: Skisse av planløsning 2. etg

13 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 13 av Kostnadsantagelser 8.1 Bakgrunn for vurdering Kostnader pr. m2 er vurdert utifra erfaringspriser ved sammenlignbare prosjekt, samt en detaljert gjennomgang av kostnader knyttet til de ulike bygningsdeler. Basisen er samme kostnadsnivå som beregnet for skisseprosjektet av 17. juni I skisseprosjektet var utomhusarbeider medtatt som egen post, utenfor m2-prisen for nybygg. I nedenstående oppstillinger er utomhusanlegg lagt inn i m2-pris. Tabell: Grunnlag m2-pris nybygg Post Spesifikasjon/konto kr/m2 1 Felleskostnader Bygning VVS-installasjoner El-kraft Tele og automasjon Andre installasjoner Utomhusanlegg 650 Entreprisekostnad Generelle kostnader Spesielle kostnader GRUNNKALKYLE Avrundet grunnkalkyle I tillegg til grunnkalkylen må det påregnes uforutsette kostnader p.g.a. brukergenererte endringer, anbudssituasjon, etc. Som i skisseprosjektet er det nedenfor regnet påslag for uforutsett med 20% av grunnkalkyle. I tillegg til de bygningsmessige kostnader kommer kostnader til brukerutstyr; løst inventar og medisinteknisk utstyr. I oppstillingene nedenfor er det benyttet samme kostnadstall for brukerustyr som i skisseprosjektet. Det kan diskuteres om dette er helt korrekt; bl.a. vil det påløpe kostader ved flytting av utstyret i radiologisk avdeling ved et nybygg.

14 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 14 av Kostnadsantagelse Dette gir følgende kostnadsbilde for de to alternativene romprogram: Tabell: Kostnadsantagelse alt. 1 Alternativ m2 netto Brutto areal (avrundet) m2 Antatt m2-pris kr/m2 Sum kr 1 Nybygg programfunksjoner og tekniske arealer Nybygg intern gate Sum grunnkalkyle prosjektkostnad Uforutsett 20% av grunnkalkyle bygg Brukerutstyr (Medisinsk teknisk) som i skisseprosjekt Påslag for uforutsett brukerutstyr 0% - Sum rammekostnad Avrundet betyr dette kostnader i størrelsesorden 490 mill. kr. Tabell: Kostnadsantagelse alt. 2 Alternativ m2 netto Brutto areal (avrundet) m2 Antatt m2-pris kr/m2 Sum kr 1 Nybygg programfunksjoner og tekniske arealer Nybygg intern gate Sum grunnkalkyle prosjektkostnad Påslag for forventede tillegg og uforutsett 20% av grunnkalkyle bygg Brukerutstyr (Medisinsk teknisk) som i skisseprosjekt Påslag for uforutsett brukerutstyr 0% - Sum rammekostnad Avrundet betyr dette kostnader i størrelsesorden 525 mill. kr. I tillegg kan det påløpe kostnader ved anskaffelse tomt, samt at det må vurderes hvilken status det eksisterende anlegget vil få etter utflytting. I gunstigste fall er det tenkelig å selge anlegget, og oppnå en gevinst. I ugunstigste fall kan man måtte rive bygningene. Rivekostnader for anlegget på ca m2 kan dreie seg om i størrelsesorden 20 mill kr.

15 HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - NYBYGGSLØSNING Side 15 av FREMDRIFT Det vises nedenfor et utkast til overordnet fremdriftsplan for et nybyggsprosjekt. Utkastet viser minimumstidsrammer, og forutsetter en videre prosess der fasene gjennomføres uten vesentlige hindringer. ID Aktivitetsnavn Start 1 Oppstart Revidering delfunksjonsprogram Lokalisering, tomtevalg, konekvensutrednin, regplan Saksbehandling, kontrahering rådgivere m.m Skisse- og forprosjekt Detaljprosjekt Byggestart Byggefase Nybygg Ferdigstillelse I den viste fremdriften forutsettes det at lokalisering og tomtevalg blir gjennomført innen En ny lokalisering vil innebære krav om konsekvensutredning og reguleringsplan etter Plan- og Bygningsloven. Disse aktivitene forutsettes gjennomført parallelt i samme tidsrom.