Bergen & Omland Havnevesen Søknad om tillatelse til mudring

Transkript

1 Fylkesmannen i Hordaland Miljøvernavdelingen Bergen, Postboks Bergen Att: Kjell Kvingedal Bergen & Omland Havnevesen Søknad om tillatelse til mudring På vegne av Bergen & Omland Havnevesen (BOH) er det tidligere søkt om tillatelse til mudring langs kaifot Skoltegrunnskaien sør og Skoltegrunnskaien nord datert og Festningskaien datert BOH ønsker i tillegg å foreta vedlikeholdsmudring langs Bontelabo for å bedre seilingsdybden. Dette for å unngå skader på skipene som skal anløpe kaien i løpet av sommeren. I denne anledning tilsendes herved en søknad om tillatelse til mudring langs Bontelabo. Mudringen ønskes ferdig utført 1. mai Generell informasjon Norconsult AS ved Trond Hanssen er blitt bedt om å bistå BOH i å søke Fylkesmannen om tillatelse til å foreta vedlikeholdsmudringen på Bontelabo i Bergen havn, Figur 1. Bontelabo N Figur 1. Oversiktskart 1:50000, Bontelabo. Norconsult Bergen Valkendorfsgt. 6 Postboks 1199, Sentrum 5811 BERGEN Tlf. : Fax: Foretaksregister: Hovedkontor: Vestfjordgt Sandvika

2 2 Søk i natur- og kulturminne databasen viser at det ligger et finnested fra det rødliste art fiskemåker på Bontelabo kai, Figur 2 Rødliste art fiskemåker Figur 2. resultat fra søk i natur- og kulturminne database. Det ble tatt to prøver for kornfordelingsanalyse og miljøgifter utenfor Bontelabo i september 2012, Figur 3 Bontelabo kai 2 Bontelabo kai 1 N Figur 3. Detaljkart Bontelabo, 1:1000. Kartet viser området med stedsnavn omtalt i søknaden, områdene som er tenkt mudret og røde punkt viser det omtrentlige uttakspunktet for sedimentprøvene tatt opp under den miljøtekniske undersøkelsen. Mudringsarbeidet begynner ca. 2 meter ut fra kaien og tiltaksområdet er i størrelsesorden 0-5 m.

3 3 Prøveresultatene viser at sedimentene i arealet som skal mudres er forurenset. Opp mudrede masser transporteres til egnet deponi og dermed søkes det ikke om tillatelse til dumping i forbindelse med tiltaket. Tiltaket vil berøre kaifronten langs Bontelabo kai 1 og kai 2. Følgende gårds- og bruksnummer i ytre Vågen, Bergen kommune blir berørt; Gnr. 167 Bnr Tiltaket er planlagt gjennomført mellom mars og april Plassering av tiltak vises i Figur 3. Kartunderlag er Bergenskart. Tiltakets UTM-koordinater for tiltaket vises i tabell 1. Ønsket dybden på Bontelabo, kai 1 og 2, skal være til 7 m og 9,5 m, Tabell 1. Dette vil si at omtrent 35 meter langs kai 1 og bare et lite område på hjørnet av kai 2 blir berørt, Figur 3. Det vil ikke være nødvendig å mudre over hele området som har et areal på omtrent 695 m 2 tilsammen. Massene som skal mudres ligger i rygger og er stedvis fordelt over de avmerkede arealene. Sted Bontelabo Kai 1 Bontelabo Kai 2 UTM-X sone 32 UTM-Y sone 32 Lengde/brede Ønsket dybden Total Areal (m 2 ) L Ca. 95m 7 m. Maks B Ca. 0m-5m L Ca. 50m 9,5 m. Maks B Ca. 0m-5m Tabell 1, Koordinater, arealer og dybdene for mudringstiltak Formålet med tiltaket er å opprettholde en fri seilingsdybde for dypgående skip der tiltaksmålet er at vanndybden skal minimum være på 7-9,5 meter. Det ble foretatt oppmåling av sjøbunnen ved hjelp av ekkolodd utstyr. Det ble gjennomført en volumberegning av masser av Farvansforvaltningen som viser at omtrent 45m 3 på Bontelabo kaiene skal mudres (vedlegg 1). Tiltaksmetode og avbøtende tiltak: Det skal benyttes en siltgardin for å hindre partiklespredning under- og i en periode etter anleggsarbeidet. Siltgardinen skal fungere som en buffer mellom anleggsaktivitet og området utenfor tiltaksområdet. Hele anleggsprosessen skal gjennomføres på innsiden av gardinen. Et dykkerfirma som kan reparere siltgardinen skal være til stede på kort varsel i tilfelle gardinen blir skadet. Turbiditeten innenfor og utenfor siltgardinen overvåkes via manuelt måling, Figur 4. Referanseprøver tas ut i disse punkter før anleggsarbeid igangsettes. For overvåking og beredskapsplanen henvises til planen som var tilknyttet til den foregående søknaden Skoltegrunnskaien og som ble revidert for den aktuelle situasjonen på Bontelabo, vedlegg 2. Siltgardin Manuell måling Turbiditet Turbiditet 4 FTU Figur 4. Kart Bontelabo viser siltgardin og punkt til manuelle turbiditetsmålingene som blir tatt under- og i en periode etter mudringstiltaket.

4 4 Fjerning av massen gjennomføres med gravemaskin på mudringsleker eller fra kaien ved hjelp av en GPS-styrt gravemaskin med ekstra lang arm, som kan grave med stor presisjon. Som tiltak for å forhindre at forurensede sedimenter lekkes ut av bunnen på lekteren legges det et lag filterduk i bunnen som dekkes med et tykt lag fin sand. Sandlaget fungerer som filter i tilfelle av lekkasjer og som avgrensning mot sedimentene. Når muddermassene er gravd ut, skal også sanden graves ut for transport til godkjent mottak. Lastebil med tette karmer skal dekkes til med presenning. Fugeskum brukes i karmskøyter ved behov for ytterligere tetting. Massene legges på et rist med 18x18 cm ruter som festes over dumpelekteren slik at mudringsmassen går igjennom mens større gjenstander blir liggende. Dette for at en representant for Bergens Sjøfartsmuseum (BSM) skal kunne overvåke utgravningen med hensyn til mulige arkeologisk funn. Når gjenstander som har samlet seg opp på risten er klarert av arkeologen tømmes disse over i lekteren. Når sediment tas opp fra sjøbunnen er sedimentene iht. forurensningslovverket kategorisert som næringsavfall, og skal bringes til lovlig avfallsanlegg. Disse massene er karakterisert gjennom tidligere undersøkelser (vedlegg 3). Denne dokumentasjonen skal brukes ved leveranse av massene til godkjent mottak. Dersom mottak krever ytterliggere karakteriseringer av muddermassene vil dette kreve mellomlagring før deponering. Dette skal avklares i forkant av anleggsarbeid. Massene er tenkt levert til Fana Stein & Gjenvinning AS. Dette er gjennomførbart i forhold til deponiets konsesjoner så lenge massene er tilstrekkelig avvannet før leveranse. Ingen av prøvene tatt langs Bontelabo kai 1 og 2 inneholder miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider konsesjonen til mottaket (vedlegg 5 1 ) eller TOC verdier over 5 %. Når mudring av området er gjennomført skal behov for avbøtende tiltak mot erosjon vurderes (se «Tilleggsopplysninger»). Dette arbeidet inngår ikke in denne søknaden, men kan komme på sikt. Tilleggsopplysninger - Framtidig teknisk løsning Selv om "ryggen" av løsmasser nå fjernes, vil problemet dukke opp igjen med mindre det settes inn tiltak for å hindre utvasking av masser langs kaifoten. Etter at massene er fjernet og tilstrekkelig dybde oppnådd, er det for BOH foreslått at det legges ut et lag pukk inntil kaifoten og at et lite stykke opp på kaifot det monteres betongmadrasser som erosjonssikring langs hele kailinjen for å hindre videre løsmasseflukt. Nødvendig avstand ut fra kailinjen vil være i størrelsesorden 8-10 meter. Andre tekniske løsninger vil imidlertid bli vurdert. Mulig fare for forurensning Den generelle forurensningssituasjonen i Bergen havn er dokumentert gjennom bl.a. "Tiltaksplan, fase II", en rapport bestilt av Statens Forurensningstilsyn, datert som inngår i «Bergen Havn prosjekt». I forbindelse med dette tiltaket ble nye miljøtekniske sedimentundersøkelser utført av Rådgivende Biologer i september/oktober Resultatene deres er vedlagt i egen rapport, vedlegg 3. Hovedkonklusjonen kan oppsummeres som følger, hovedforurensningstypene i disse massene består av TBT, PCB og enkelte PAH er. Metallforurensing er lite utbredt på de undersøkte områdene og i den grad det oppstår er det bly og kvikksølv som forekommer i forhøyete konsentrasjoner. Forurensningsnivået kan på generelle grunnlag klassifiseres som tilstandsklassen 3 for Bontelabo. TBT-forurensninger og i noen grad PAH-forurensninger har trolig sitt opphav i forbindelse med skipstrafikk. Øvrige forurensninger har trolig hatt sitt opphav på land og ble påført havneområdet via avløp fra byplanen. Mens mye av kloakkanlegget i sentrum nå er håndtert av et renseanlegg, finnes det trolig fortsatt noen ukontrollerte utslipp. Avløp fra overvannsanlegg i Bergen er fortsatt en kilde til forurensning i Bergen havn generelt. Ut over dette er det ikke kjent om det foreligger utslippstillatelser for annen forurensende virksomhet i nærheten til tiltaksområdet. Tiltaket er risikovurdert i forhold til spredning til det ytre miljøet. Resultatene er vedlagt, vedlegg 4. Det er utarbeidet flere tiltak for å hindre spredning av miljøgifter under og etter mudringstiltak. Disse er skissert i avsnitt som omhandler beskrivelsen av tiltak og videre i den vedlagte overvåkings- og beredskapsplanen (vedlegg 2). Et miljøbudsjett er ikke utarbeidet for dette prosjektet grunnet prosjektstørrelse. 1 TBT ikke er etablert i tabell 2 av veilederen TA-2553 og grenseverdien blir gitt i tabell 8b vedlegg B av samme veilederen.

5 5 På vegne av Bergen & Omland Havnevesen takker vi for at denne søknaden vurderes. Saken er svært viktig for Bergen & Omland Havnevesen. Kopi av den søknaden med vedlegg 3 og 4 er sendt: Sjøfartsmuseet v/ Eirik Søyland; Bergen Havn prosjekt v/håkon Kryvi; Bergen Kommune, Byrådsavdeling for Klima og Miljø v/per Vikse; COWI v/oddmund Soldal; Riksantikvaren v/hanne Merete Moldung. Med hilsen Norconsult AS, Bergen Trond H.Hanssen Vedlegg 1: Volumberegning av masser langs Bontelabo kaiene. Vedlegg 2: Overvåking- og beredskapsplan, Norconsult, Vedlegg 3: Feltrapport, Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn, Vedlegg 4: Risikovurdering, Norconsult, Vedlegg 5: Konsesjonen Fana Stein og Gjenvinning AS Dokumentet er utarbeidet av Joyce Wakker og kontrollert av Gaute Salomonsen

6 Søknadsskjema for tiltak i sjø og vassdrag Innleiande informasjon Mudring og disponering av massar og materialar i sjø og vassdrag er regulert av forureiningsforskrifta kapittel 22. Mudring og disponering av masser og materialer i sjø og vassdrag. Tiltak i sjø og vassdrag som kan føre til nemneverdig skade eller ulempe for miljøet, men som ikkje er regulert etter forskrifta, treng handsaming direkte etter forureiningslova. Alle tiltak i sjø og vassdrag som er omfatta av forureiningslova eller forureiningsforskrifta treng løyve frå forureiningsstyresmaktene. Løyve kan bli gitt etter søknad til Fylkesmannen. Andre tiltak i sjø og vassdrag treng handsaming av kommunen etter plan-og bygningslova. Uttak av skjelsand er ikkje rekna som mudring og er regulert av Fylkeskommunen etter kontinentalsokkellova. Søknadsskjema kan nyttast for følgjande tiltak: Mudring i sjø eller vassdrag Dumping i sjø eller vassdrag Utfylling i sjø eller vassdrag Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Rettleiing til utfylling står inne i skjemaet. Søknaden må vere fullstendig før den vert handsama. Det inkluderer vedlegg som for eksempel uttale og vedtak frå andre styresmakter og interessentar. De er sjølv ansvarleg for å ivareta dei privatrettslege tilhøva. Reglar for handsaming etter forureiningslova og tilhøyrande forskrifter finner de i 36 i forureiningsforskrifta. Søknaden må sendast på offentleg høyring. Vanlig høyringsfrist er 4 veker. Fleire av tiltaka treng også løyve frå hamnestyresmaktene. Fylkesmannen tek gebyr for arbeidet med løyve og kontroll. Reglane for dette er gitt i forureiningsforskrifta kapittel 39. Gebyr til Statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

7 Søknadsskjemaet består av fleire delar der de kan gje informasjon om følgjande: 1. Generell informasjon 2. Andre samfunnsinteresser 3. Mudring i sjø eller vassdrag 4. Dumping i sjø eller vassdrag 5. Utfylling i sjø eller vassdrag 6. Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag 7. Underskrift og vedleggsliste Dersom søknaden gjeld fleire lokalitetar må den delen av skjemaet som tiltaket omfattar fyllast ut for kvar einskild lokalitet. Lover og forskrifter Forureiningslova, kapittel 3 Forureiningsforskrifta, kapittel 22 Forureiningsforskrifta kapittel 36 Forureiningsforskrifta kapittel 39 Rettleiarar frå Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif) TA-2960/2012 Veileder for håndtering av sedimenter TA-2802/2011 Veileder for risikovurdering av forurensede sediment TA-2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann TA-1468/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann TA-2143/2005 Veiledende testprogram til bruk for tildekking av forurensede sedimenter Norsk standard NS 9420 Retningslinjer for feltarbeid i forbindelse med miljøovervåking og kartlegging NS-EN ISO 5667 Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004) NS-EN ISO Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2005) 2

8 1. Generell informasjon 1.1 Informasjon om søker Namn på tiltakshavar Organisasjonsnr. Bergen og Omland Havnevesen Postadresse Postboks BERGEN Besøksadresse Nøstegaten BERGEN Fakturaadresse Postboks Bergen Telefon E-post Kontaktperson, eventuelt ansvarleg søkjer/ konsulent Bergen og omland Hanevesen, Klem og Norconsult AS v/trond Helge Hanssen Telefon Trond Helge Hanssen : / E-post Trond.Helge.Hanssen@norconsult.com 1.2 Søknaden gjeld Kapittel 3 til 6 skal de fylle ut for kvar einskild lokalitet. Type tiltak x Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3 Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 4 Utfylling over forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel 5 Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel Anleggsperiode Av omsyn til dyre- og fugleliv, samt friluftslivsinteresser, gis det normalt ikkje løyve til tiltak i sjø i perioden 15. mai- 15. september. Tidsintervall for når de skal utføre tiltaket og eventuelle merknadar: Mars-april 2014, arbeidet er planlagt å være ferdig 1. mai Miljømål Miljømåla for område skal vere førande for tiltak uavhengig av tiltakets føremål. Les meir om miljømål i TA-2960/2012, kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål. Miljømål som er sett for området: Forurensninger i sedimentene skal ikke gi uakseptabel spredning av miljøgifter til nærliggende sjøområde som følge av mudring. Transport og deponering av muddermassene skal skje på forsvarlig vis iht. beskrivelsen i søknaden og tilleggsforslag som fremgår av uttalelsen fra Bergen kommune. 3

9 1.5 Tiltaksmål Tiltaksmåla skal gje ei konkret målsetting for utføring av tiltaket og må vere i tråd med miljømål for området. Tiltaksmåla dannar grunnlag for kontroll med gjennomføring(sluttkontroll) av tiltaket. Les meir om tiltaksmål i TA-2960/2012, kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål. Tiltaksmål som er sett for arbeidet: Formål er å opprettholde en fri seilingsdybde for dypgående skip der tiltaksmålet er at vanndybden skal, målt på middelvann, minimum være på 7 meter på Bontelabo kai 1 (vest) 9,5 meter på Bontelabo kai 2 (nord) 2. Andre samfunnsinteresser 2.1 Plan for informasjon og medverking Trong for ein slik plan avhenger av storleiken på tiltaket og potensielt konfliktnivå. Meir informasjon finn de i vedlegg III i TA-2960/2012. Har de utarbeida ein plan som involverer formelle partar og andre interessentar? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.2 Allmenne brukarinteresser Dersom det er kjente allmenne brukarinteressar knytt til lokaliteten eller nærområda, korleis kan desse bli påverka av tiltaket? Bontelabo kai ligger utenfor ISPS gjerdet og er åpen for almenferdsel. Området skal sikres under anleggsarbeid. 2.3 Eigedomar som kan verte påverka Eigar Gnr./ bnr. Bergen kommune Merknadar Ingen 167/1717 Bontelabo 4

10 2.4 Planstatus Tiltak i sjø må vere vurdert i høve til plan- og bygningslova og det kan være naudsynt med eiga handsaming etter denne lova. Kommunal planstatus til dei aktuelle lokalitetane: Gjeldene plan : statussen Gangarealet med byromsbruk, forventes ikke bebygd. Har de innhenta uttale/vedtak frå kommunen? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.5 Naturomsyn Naturverdiar kan verte påverka av tiltaket. Les meir om dette i TA-2960/2012, vedlegg IV-Naturhensyn. Eventuelle naturverdiar som er knytt til lokaliteten eller nærområda som kan verte påverka: Søk i Naturbase viser et finnested av rødliste art fiskemåker (jf. Risikovurdering kap 1.2) Se søknadsbrev 2.6 Fiskerinæring Tiltak i sjø kan øydeleggje fiskeområder og gyte- og oppvekstområder for fisk. Har de innhenta uttale frå Fiskeridirektoratet og lokalt fiskarlag? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.7 Kulturminne Tiltak i sjø kan øydeleggje kulturminner. Har de innhenta uttale frå Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.8 Hamner og farvatn Tiltak som kan vere til hinder for eller hindra anna bruk eller ferdsel må også handsamast etter hamne- og farvasslova. Kommunen er myndigheit innafor områda der kommunen har planmyndigheit etter plan- og bygningslova, dvs. 1 nautisk mil utanfor grunnlinja. Unntaket er hovud- og bi-leier som er fastsett i farleiforskrifta kor Kystverket er styresmakt. Har de løyve frå kommunal hamnemyndighet eller kystverkets regionkontor? Ja Vedlegg nr. x Nei 5

11 2.9 Konstruksjonar på sjøbotn Er det rør, kablar eller andre konstruksjonar på sjøbotnen i området? Ja* *Utfyllande opplysningar om konstruksjonen (eks. plassering og eigarforhold): Det skal undersøkes av entreprenøren før tiltaket igangsettes. Nei 3. Mudring i sjø eller vassdrag 3.1 Lokalitet for mudring Uttak av skjelsand vert ikkje rekna som mudring. Stadnamn Bontelabo Kommune Bergen Gnr./bnr. 167/1717 Grunneigar Bergen Kommune 3.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Søknadsbrev Detaljert kart vedlegg nr. Søknadsbrev Sone Nord Aust belte (7 siffer) (6 siffer) Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: Formålet er å opprettholde en fri seilingsdybde for dypgående skip der tiltaksmålet er at vanndybden skal minimum være på 7-9,5 meter, målt på middelvann. Bontelabo Djupne på mudringsstaden (djupneintervall) Kai 1 Kai 2 m 6,4-6,9 9,1 Djupt de skal mudre 0,1-0,6 0,4 m Arealet de skal mudre m 2 Mengde de skal mudre (volum) Maks 50 m 3 6

12 3.5 Mudringsmetode Forklar korleis de skal utføre mudringa og gje greie for val av metode (for eksempel grabb, gravemaskin, skuff, pumpe, sugeutstyr el.): Det er planlagt å benytte et mudringsapparat med tilhørende dumpelekter med volum på ca. 160 m3. Muddermassene graves ut og hentes opp med f. eks. bakgraver med hydraulisk lokk eller tilsvarende Mer info i søknadsbrev. 3.6 Disponering av massane Reinsing/ handtering Dumping/ deponering i sjø Deponering i sjøkanten Deponering på land x Anna Planlagt disponeringsløysning: Forurensete masser transporteres til Fana Stein & Gjenvinning deponi. Rene masser disponeres fritt Planlagt transportmetode: Lastebil med tette karmer skal dekkes til med presenning 3.7 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: Massene på sjøbunnen består av grus, sand leire & silt. Massene har vært virvlet opp, snudd og utsatt for utvasking adskillige ganger og samlet i rygg. Propell strøm er sterkeste påvirkning i normal drift. Som avbøtende tiltak for å forhindre at forurensede sedimenter lekkes ut av bunnen på lekteren legges det et lag filterduk i bunnen som dekkes med et tykt lag fin sand. Sandlaget fungerer som filter i tilfelle av lekkasjer og som avgrensning mot sedimentene. 3.8 Kornfordelinga i sedimenta Eventuelle kommentarar: For øvrig mye stein og glass i prøve Bontelabo 2 Kai Grus Leire & silt Sand Bon ,7 75 Bon Aktive og historiske kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, f. eks slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: Området er påvirket av havindustri. 7

13 3.10 Miljøgransking, prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finn de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden 2 Analyseoversikt- vedlegg nr. 3 stk. (merk på vedlagt detaljkart) 3.11 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: Bontelabo kai 1 Bontelabo kai 2 PAH Enkelte PAH II II, III, IV II II, III, IV PCB III III Tungmetaller Bly TBT III III I I Bly: II 3.12 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: Muddermasser fjernes og vil ikke utgjøre en risiko i sedimentmiljøet på tiltaksområdet fremover (deponeres på land). Sikringstiltak skal ivareta miljøet under tiltak. Gjenliggende sedimenter vil bli undersøkt og risikovurdert når tiltaket er avsluttet (inngår i sluttkontroll). Det har foregått en risikovurdering av samme type tiltak på Skoltegrunnskaiene Nor og Sør. Se vedlegg 4 i søknadsbrev. De anbefalingene fra denne risikovurdering blir følget etter i denne mudringssaken. Det er ikke identifisert forhold i dette tiltaket som endrer risikovurderingen Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: Tilpasset mudderteknikk, bruk av siltgardin og overvåking av dette, avvanning på lekter og transport på lastebil med tett kammer og presenning. Deponering av massene skjer på godkjent vis Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt x Ja 2 Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt x Ja Søker brev Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 8

14 4. Dumping i sjø eller vassdrag 4.1 Lokalitet for dumping Stadnamn Kommune Ikke aktuelt Gnr./bnr. Grunneigar 4.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 4.3 Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: 4.4 Omfang av tiltaket Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på staden (djupneintervall) m Arealet som vert påverka av dumpinga m 2 Omfanget av tiltaket og type massar de skal dumpe: Mengde de skal dumpe(volum) m Metode Forklar korleis de skal utføre dumpinga og grei ut om val av metode: 4.6 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: 9

15 4.7 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: 4.8 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 4.9 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: 4.10 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/20121, kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 4.11 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 4.12 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 10

16 5. Utfylling i sjø eller vassdrag 5.1 Lokalitet for utfylling Stadnamn Kommune Ikke aktuelt Gnr./bnr. Grunneigar 5.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 5.3 Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: 5.4 Omfanget av utfyllinga Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på utfyllingsstaden (djupneintervall) m Omfanget av tiltaket: Areal som vert dekka av utfyllinga (fyllingsfot) m 2 Mengde masser de skal nytte (volum) m Utfyllingsmetode Forklar korleis de skal utføre utfyllinga (for eksempel lastebil, lekter frå sjø), type fyllingsmassar og grei ut om val av metode: 11

17 5.6 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: 5.7 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: 5.8 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 5.9 Miljøgransking, prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finn de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden Analyseoversikt- vedlegg nr. stk. (merk på vedlagt detaljkart) 5.10 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: 5.11 Tildekkingsrettleiar TA-2143/2005 Rettleiar for gransking og dokumentasjon av eigenskapane til materialar av geologisk opphav som skal brukast over forureina, marine sedimenter. Resultat av vurderinga etter tildekkingsrettleiaren: 5.12 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 12

18 5.13 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 5.14 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 13

19 6. Tildekking av forureina sedimenter i sjø eller vassdrag 6.1 Lokalitet for tildekking Gjeld berre søknader der formålet med tiltaket er å dekke til forureina sedimenter. Stadnamn Kommune Føreløpig uaktuelt Gnr./bnr. Grunneigar 6.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 6.3 Bakgrunnen for tiltaket Bakgrunnen for tiltaket: 6.4 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føra til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: 6.5 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 14

20 6.6 Miljøgransking, prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finner de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden Analyseoversikt- vedlegg nr. stk. (merk på vedlagt detaljkart) 6.7 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: 6.8 Omfanget av tildekkinga Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på staden (djupneintervall) m Omfanget av tiltaket: Arealet som blir dekkja til m 2 Mengde masser de skal nytte (volum) m 3 Tjukkleik på tildekkinga m 6.9 Tildekkingsmateriale De finn rettleiing om korleis de kan vurdere om massane er egne for tildekking av forureina sedimenter i TA-2143/2005 Vurdering av tildekkingsmateriale: 6.10 Tildekkingsmetoden Forklar korleis de skal utføre tildekkinga og grei ut om val av metode: 6.11 Strøm- og botntilhøva på lokaliteten Grei ut om strøm- og botntilhøva og sediment på lokaliteten, og om korleis de vil tilpasse tildekkinga til dette: 15

21 6.12 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2- Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 6.13 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 6.14 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 16

22 Underskrift Dato: Sted: Bergen Underskrift: Vedleggsoversikt Nr Innhald Lokalitet nr. 1 Volumberegning av masser langs Bontelabo kaiene 2 Overvåking- og beredskapsplan, Norconsult, Feltrapport, Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn, Risikovurdering, Norconsult, Konsesjonen for Fana Stein & Gjenvinning AS 17

23 Vedlegg 1 Vedlegg

24 Beregning mudringsvolum Bontelabo kai 1 og 2, utført Figur 1, Mudringsvolum Bontalabo kai 1: 24 m 3 Figur 2, Mudringsvolum Bontalabo kai 2: 21 m 3 Vedlegg_1B_ Mudringsvolum Bontelabo kai 1 og

25 Vedlegg 2 Document

26 Overvåking- og beredskapsplan Mudring av Bontelabokaiene vår 2014

27 Innhold 1 FORMÅL AVGRENSING BAKGRUNN MILJØMÅL TILTAK FOR Å KONTROLLERE SPREDNING AV FORURENSNING TILDEKKING RAPPORTERING OVERVÅKINGSPROGRAM UNDER ANLEGGSARBEID Visuell overvåking, daglig Manuelle overvåking av vannkvalitet daglig BEREDSKAPSPLAN Kommunikasjonslinjer og telefonnummer Beredskapsutstyr og assistanse Prosedyrer for uønskede hendelser VEDLEGG Skjema for daglig visuell kontroll Skjema for overvåking av turbiditet, (FYLLES UT AV MILJØRÅDGIVEREN) Avviksskjema... 17

28 1 FORMÅL Overvåkingsprogrammet danner grunnlag for tiltak beskrevet i beredskapsplanen. Overvåkingsprogrammet skal avdekke feil eller avvik som kan føre til negativ påvirkning av sjø- og sedimentmiljøet utenfor Vågen og i tilknytning til Bontelabokaien. Resultatene fra overvåking skal ivaretas og dokumenteres i sluttrapport etter tiltak og leveres myndigheten i rimelig tid. 2 AVGRENSING Dette dokumentet beskriver overvåking- og beredskapsplan knyttet til spredning av forurensing fra sedimentet under tiltaket. Beredskap for uønskede hendelser/utslipp forårsaket av det øvrige anleggsarbeid eller utstyrets tilstand er håndtert i entreprenørens beredskapsplan. Det forutsettes at entreprenør har relevant HMS-plan for arbeiderne og SHA-plan for oppdraget. Dette dokumentet skal utgjøre et miljøkontrollprogram. Programmet innebærer overvåking av miljøkvalitet i sjøen og en beskrivelse av beredskapstiltak som skal iverksettes for å hindre spredning av partikler ved uønskede hendelser i forbindelse med anleggsarbeid. 3 BAKGRUNN Dokument underlag for overvåking- og beredskapsplanen består av følgende: Søknad om tillatelse til mudring (Norconsult på vegne av Bergen & Omland Havnevesen, ), Uttalelse fra Bergen kommune datert , den miljøtekniske sedimentundersøkelsen utført av Rådgivende Biologer i overgang september/oktober 2012 og den resulterende risikovurdering av tiltaket utført av Norconsult november Forurensningssituasjon i Bergen havn er godt dokumentert gjennom bl.a. «Bergen Havn prosjekt». Bergen kommune er i ferd med å utvikle en tiltaksplan for rydding av massene fra sentrale deler av Vågen og på sikt igangsetter tiltak i hele området. Det er kjent at sedimentene i arealet som skal mudres er forurenset og med utgangspunkt i det overordnete miljømålet for området skal muddermassene ikke om deponeres i sjøen. Muddermassene skal deponeres på godkjent mottak på land. Dette er iht. den overordnete planen for havneområdet som skal ryddes. Mudderteknikken som vurderes er sammenlignbare med miljørettete tiltak som ble utført på øvrige egnete arealer i fjor. Prosjektet er risikovurdert i forhold til spredningspotensialet og konsekvensen av dette. Risikovurderingen fremgår av vedlegg 4 i søknadsdokumentet. Mudringsmetode og mudringsdyp er beskrevet i søknadsbrev. I tillegg fremgår det at en siltgardin skal benyttes under anleggsperioden. Dette gjelder ved mudring samt i perioder der det foregår landbasert aktiviteter som kan forringe vann- og sedimentmiljøet. Det er dokumentert at sjøsedimentene i tiltaksområdet er forurenset. Maksdybden til forurensningen i sedimentet er ubestemt og det er dermed uavklart om tiltak vil resultere i fjerning av alt forurensning eller kun deler av det forurensete lag. En ny miljøteknisk sedimentundersøkelse må påregnes etter mudring (og før evt. tildekking som tiltak mot erosjon). Dette for å risikovurdere situasjonen i forhold til gjenliggende forurensninger og utlekkingspotensial av evt. miljøgifter.

29 4 MILJØMÅL For det aktuelle området er følgende miljømål foreslått og danner bakgrunn for overvåkingsprogram og beredskapsplan: Forurensninger i sedimentene skal ikke gi uakseptabel spredning av miljøgifter til nærliggende sjøområde som følge av mudring eller erosjonssikring. Transport og deponering av muddermassene skal skje på forsvarlig vis iht. beskrivelsen i søknaden og tilleggsforslag som fremgår av uttalelsen fra Bergen kommune. 5 TILTAK FOR Å KONTROLLERE SPREDNING AV FORURENSNING Det fremgår av søknaden at en effektiv partikkelbarriere (siltgardin) skal benyttes rundt tiltaksområdet under mudring og evt. ved erosjonssikring (det er foreløpig ikke søkt om tillatelse til dette) for å hindre spredning av forurensede sedimenter. Partikkelbarrieren skal overvåkes ved: 1. Visuell kontroll daglig (dokumenteres i eget skjema). 2. Turbiditet skal måles direkte i vannsøylen. Ved behov kan det tas vannprøver som sendes til analyse på turbiditet og et utvalg av kjemiske parametere. 3. Det settes 3 stasjoner: en nordvest, en sør øst for mudringsområdet og en innenfor saltgardinen. Avhengig av strøm forholdene vil en av stasjonene funger som referanse stasjon. 4. Manuelle prøvetaking kan delvis erstattes av kontinuerlig overvåking på utsiden av siltgardinen, med målesonde skulle dette være hensiktsmessig. Som en del av overvåkingsprogrammet skal krav til maks. turbiditet settes. Siltgardinen fjernes først når turbiditet på innsiden av gardinen er akseptabel. Dvs. tilnærmet lik FTU utenfor gardinen. Mudringsteknikk og utstyr skal tilpasses forholdene. Det skal eksempelvis brukes bakgraver med hydraulisk lokk under mudringsarbeid 1 og muddermassene skal lastes på lekter med tette skøyter. Disse tiltakene vil redusere partiklespredning under mudring. Det forutsettes at tiltakshaver benytter egnet utstyr. Det anbefales at avvanning foretas på lekteren. Dette skjer ved sedimentering på lekteren inntil vannet på toppen er helt klart. Da skal dette vannet lenses av innenfor siltgardinen. Etter avvanning skal muddermassene graves ut med gravemaskin til lastebil med tette karmer (obs. det må tilrettelegges for ytterligere avvanning på tiltaksområdet skulle avvanning på lekteren være utilstrekkelig). Lasset skal dekkes til med presenning. Fugeskum brukes i karmskøyter ved behov for ytterligere tetting. Avvannete muddermasser transporteres til godkjent mottak. Mottaket kan kun ta imot faste masser (ikke flytende avfall). Når sediment tas opp fra sjøbunnen er sedimentene iht. forurensningslovverket kategorisert som næringsavfall, og skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte, jf. forurensningsloven 32. Det foreligger ingen plan om gjenbruk av disse massene. Disse massene er karakterisert gjennom tidligere undersøkelser (vedlegg 3 i søknadsbrev). Denne dokumentasjonen skal brukes ved leveranse av massene til godkjent mottak. Dersom mottak krever ytterliggere karakteriseringer av muddermassene vil dette kreve mellomlagring før deponering. Dette skal avklares i forkant av anleggsarbeid. Massene er tenkt levert til Fana Stein og Gjenvinning. Dette er gjennomførbart i forhold til deponiets konsesjoner så lenge massene er tilstrekkelig avvannet før 1 Bruk av grabb med vertikal åpning ansees som mindre bra egnet for denne jobben grunnet stein og skrot på sjøbunn som kan være til hinder for at grabben lukker seg.

30 leveranse. Ingen av prøvene tatt langs Bontelabokaiene inneholder miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider konsesjonen til mottaket (vedlegg 5) eller TOC verdier over 5 %. Ansvar og overvåking samt protokoll og program er beskrevet i kap. 8. Beredskapsplanen i kap. 9. angir ansvar og prosedyre for varsling og tiltak som skal iverksettes ved ulike aktuelle hendelser. Disse skjemaene skal være ferdig utfylt med kontaktinformasjon og ansvarsfordeling i god tid før tiltak igangsettes. Programmet gjelder situasjonen under anleggsarbeidet og i den perioden anleggsarbeidet kan påvirke forurensningsbildet på og nær tiltaksområdet. 6 TILDEKKING Tildekking av mudrede områder kan være et nødvendig tiltak mot nye erosjonsskader på kai samt nedslamming av innseilingen. Dette vil i så fall være et søknadspliktig inngrep og dekkes ikke under søknaden om mudring. Skulle tildekking vise seg å være nødvendig må tiltak koordineres med Bergens Sjøfartsmuseum, Riksantivaret og Bergen Havn prosjekt gruppen ved Fylkesmannen, Bergen kommunen og Cowi (prosjekt koordinator). Bruk av pukk og betong madrasser til tildekking er blitt drøftet i møtesammenheng, men ingen konkrete planer foreligger per dags dato. Det er mulig at tildekkingsmaterial bør tilsettes geotekniske materialer (knust olivin og/eller aktiv-kull) for å redusere en evt. risiko, men dette kan først vurderes når tilstanden i gjenliggende masser er avklart. 7 RAPPORTERING Etter at mudringsarbeid er avsluttet og før området evt. dekkes til med erosjonssikring skal det tas nye prøver i sedimentene i samme omfang som er gjort innledningsvis av Rådgivende Biologer AS. Prøvetaking avgrenses til områder der tiltak er gjennomført. 3-4 nye prøve skal tas avhengig av bunnforholdene etter endt tiltak. Hvis ny sjøbunn er forurenset skal en risikovurdering og eventuelt ny tiltaksplan utarbeides i henhold til den gjeldene veileder (TA-2802) og med bruk av Klif sin beregningsverktøy for risikovurdering av forurensede sediment. Dette skal ivareta risikoen for utlekking og spredning av forurensing. Resultatene skal rapporteres til prosjektansvarlig for opprydding i Bergen havn (Fylkesmannen ved Håkon Kryvi, Per Vikse i Bergen kommune og prosjektledelse i Cowi ved Oddmund Soldal). Resultatene etter den andre sedimentundersøkelsen samt evt. risikovurderinger skal inngå i sluttdokumentasjon. Ved endt anleggsarbeid skal resultatene etter overvåkingen sammenstilles og erfaringen av arbeidet oppsummeres. Også avvik i forhold til beredskapsplanen oppsummeres i rapporten. Rapporten skal dokumentere mengder mudrete masser, hvor massene er deponert og en beskrivelse av hvordan vilkårene i tillatelsen for øvrig er overholdt. Det skal rapporteres til Fylkesmannen innen rimelig tid etter at tiltaket er avsluttet. Rapporten skal tilfredsstille kravene i OSPAR.

31 8 OVERVÅKINGSPROGRAM UNDER ANLEGGSARBEID 8.1 Visuell overvåking, daglig Ansvar: Anleggsleder Siltgardinen skal fungere til enhver tid og inspiseres daglig av anleggsleder. Kontrollskjema, vedlegg 1.1, skal fylles ut daglig. Det skal tas et oversiktsbilde av siltgardinen daglig. Bildet tas fra faste punkter og disse skal merkes av i kartet over anleggsaktiviteter. Farge på vannet på begge sider av siltgardinen sammenlignes og vurderes. Bruk gjerne kommentarfelt på kontrollskjema til dette. 8.2 Manuelle overvåking av vannkvalitet daglig Ansvar: Miljørådgiver Registrering av turbiditet skal helst begynne noen dager (helst 1 uke) før arbeidet tar til. Dette for å ha dokumentert dagens tilstand og variasjon i turbiditet som forekommer grunnet «normal» aktivitet i havneområdet. Utgangspunktet i dagens snitturbiditet med henblikk på normal variasjon legges til grunn for vurdering av prosjektets innflytelse på nærmiljøet. Fastsetting av tiltaksgrense for turbiditet under anleggsperioden er beregnet på bakgrunn av resultatene etter risikovurderingen. Tiltaket vil ikke kunne føre til at rene områder forringes ved partiklespredning, men ved økt turbiditet vil porevannskonsentrasjoner av enkelte stoffer øke. Dette vil kunne utgjøre en risiko dersom PNEC («predicted no effect concentration») akutt overskrides. Beregninger gjort i vurderingen viser at på nordsiden av Skoltegrunnskaien er det fare for partikulær spredning av forurensning til potensielle rene områder og tilnærmingen til risikovurdering er dermed litt annerledes. Her bør turbiditetsmålinger som er 4 FTU utløse tiltak. FTU på 4 bør benyttes som tiltaksgrense i utgangspunkt. Denne grensen håndteres til Bontelabo kaiene. Denne grensen vurderes og justeres etter at det er målt bakgrunnsverdier for området. Målestasjonen skal plasseres mellom tiltaksområdet og resipienten, se prinsippskisse under. Referanseprøver tas ut i disse punkter før anleggsarbeid igangsettes. Plassering av ytterliggere referansepunkter vurderes etter forhold.

32 Figur 1. Prinsippskisse over overvåking og beredskapsmomenter. Kartene viser forslag til plassering av overvåkingspunkter. Manuell overvåking Turbiditet Turbiditet 4 FTU Siltgardin N Figur 1 Figur 1 er prinsippskisses og noen tilpasninger må påregnes. Målepunktene skal plasseres på hensiktsmessige områder for å måle sedimenttransport ut av vågen, men skal ikke være til hinder for daglig drift av området. En detaljert anleggs- og fremdriftsplan bør skisseres med miljørådgiver tilstede før arbeidet igangsettes. Det etableres faste prøvetakingssteder der vannkvaliteten skal kontrolleres på utsiden av siltgardinen. Prøvetakingsfrekvensen og tidspunkt for prøvetaking er avhengig av fremdrift og koordineres med anleggsleder. Turbiditet skal måles i 3 punkter på utsiden av siltgardinen 3 ganger per dag (5 ganger på første dagen) gjennom hele anleggsperioden. Ved endt tiltak før flytting av gardinen skal vannet på innsiden av gardinen også prøvetas. Hvilken av stasjonene som fungere som referanse punkt vil variere og skal oppgis under prøvetaking. Turbiditet måles ca. 1 meter over bunnen (OB) og kan måles i flere dybder (50 cm OB og midt i vannsøylen) ved behov. Dette gjelder også ved prøvetaking innenfor gardinen før den flyttes. I denne tilfellen skal prøven tas opp på tiltaksområdet. Ved mistanke om eller

33 påvist uønsket spredning skal det tas vannprøver. Disse analyseres som hasteprøver for TBT, PCB og PAH. Prøvetaking føres i skjema, vedlegg 1.2. Analyseresultater vedlegges sluttrapporten. (Dersom det oppstår behov for å etablere en avvanningsstasjon skal miljørådgiveren varsles. Det kan oppstå behov for overvåking av dette.) Bruk av en automatiser målesonde (turbiditetsmåler) kan vurderes for å erstatte noen av manuelle målingene. Dette systemet vil kunne gi bedre dokumentasjon og informasjon om endringer i turbiditet samt fang opp og varsle om kortvarig hendelser, men ansees som kostbart og noe overdimensjonerende i forhold til risikoen knyttet til tiltak og tiltakets varighet samt dagens forurensningsbilde. En automatisert målesonde fungerer på følgende måte; den er tilkoblet et GPRS-system, målestasjonen måler kontinuerlige verdier av turbiditet (10 min. intervaller). Dataene sendes hver time til en database. Stasjonen programmeres i utgangspunktet til å gi automatisk varsling på SMS til de ansvarlige parter når turbiditet overskrider fastsatt maks. verdier for turbiditet 2 ganger på rad (i løpet av en 20 min. periode). Miljørådgiveren vil vanligvis ha i oppdrag å følge med på dataloggen daglig og skal holde seg orientert om forholdene på anleggsplass og sørge for at utstyret er i stand. Anleggsleder skal reagere dersom overskridelser utløser alarm (24-timers beredskap). Ved bruk av et automatisert system blir overvåkingsstasjonene etablert før anleggsarbeidet starter og blir stående til turbiditeten stabiliseres på et normalt (bakgrunns-) nivå etter at arbeidet er fullført (også innenfor gardinen dette måles med håndholdt turbiditetsmåler). Alle tiltak, som følge av overskredet grenseverdi for turbiditet, blir dokumentert i sluttrapporten.

34 9 BEREDSKAPSPLAN Beredskapsplanen gjør rede for hvordan uforutsette hendelser skal håndteres under anleggsarbeidet. Det er laget prosedyrer for de mest sannsynlige hendelser. Området er særlig forurenset av metaller, PCB, PAH og TBT. Potensiell spredning av forurensing er i stor grad knyttet til spredning av sedimenter under mudring (forurensningene vil i store grad være partikkelbundet, men TBT har høyere løselighet i vann og vil også kunne forekomme i vannsøylen ved omrøring av sedimentene). Spesielle hendelser vil bli fanget opp av overvåkingsprosedyre for spredning av sedimenter utenfor siltgardinen. Det er laget et skjema som skal benyttes ved avvik, vedlegg 1.3. Dersom kaianlegget er tatt i bruk for omlasting og øvrige håndtering av masser forutsettes det at denne anleggsplassen bygges opp på en hensiktsmessig måte og i samråd med prosjektets miljørådgiver. Ved blakking og turbiditetsmålinger over grenseverdi skal det tas nye målinger og hvis de fremdeles er for høye skal: Arbeidet stoppes Årsak utredes Fylkesmannen varsles Årsak utbedres Før arbeidet kan starte opp igjen. Sterk blakking og spredning av partikler i sjøen skal varsles til Fylkesmannen straks. Det forutsettes at eventuelle andre typer forurensende utslipp (for eksempel drivstoff) er ivaretatt av entreprenøren sin ordinære internkontroll og beredskap. Det forutsettes at entreprenør har relevant HMS-plan for arbeiderne og SHA-plan for oppdraget. En representant fra Bergens sjøfartsmuseum skal være tilstede under mudring og det skal tilrettelegges for at vedkommet kan overvåke prosessen på et hensiktsmessig og trygg måte.

35 9.1 Kommunikasjonslinjer og telefonnummer KOMMUNIKASJONSLINJER Utførende overvåking Navn: Prosjektleder Navn: Trond H. Hanssen Fylkesmannen Navn: Kjell Kvingedal Miljørådgiver Navn: TELEFONNUMMER Funksjon Firma Kontaktperson Telefon e-post Tiltakshaver BOH Anleggsleder Entreprenør Rådgiver miljø Dykkerfirma Leverandør siltgardin Miljøvernmyndighet Fylkesmannen Hordaland Laboratorium Kulturminner Bergens sjøfartsmuseum

36 9.2 Beredskapsutstyr og assistanse Følgende momenter skal være avklart før arbeidet igangsettes; Tiltakshaver (BOH) har opprettet kontakt med dykkerfirma som kan reparere siltgardinen på kort varsel. Prøveemballasje for utvidede vannprøver (turbiditet, PAH, PCB, metaller og TBT) er lagret hos anleggsleder. Entreprenør og anleggsleder er tilgjengelig 24 timer i døgnet.

37 9.3 Prosedyrer for uønskede hendelser Hendelse Hendelse nr. beskrivelse 1 Det observeres spredning av sedimenter utenfor siltgardinen Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Tiltak 5 Anleggsleder varsles umiddelbart. Anleggs-leder beordrer stopp i arbeidet Anleggsleder inspiserer anleggsområde t og informerer miljørådgivere n. Rådgiveren tar utvidete vannprøver på innsiden og utsiden av siltgardinen Anleggsleder planlegger videre framdrift i samråd med entreprenør og miljørådgiveren. BOH varsler Fylkesmannen dersom det er sterk blakking og partikkelspredning i sjøen. Reparasjon av siltgardinen 2 Det måles høyere en 4 FTU på Bontelabo i vannet på utsiden av siltgardinen 3 Siltgardinen slipper feste mot sidene, begynner å bule/synke eller blir ødelagt. 4 Uforutsette avvik (for eksempel funn av mulig marine kulturminner) Nye prøver er tatt etter 10 min. Dersom FTU er overskredet i disse Entreprenøren varsler anleggsleder. Anleggsleder kontaktes umiddelbart Anleggsleder blir varslet. Miljørådgiver vurderer behov for ytterliggere vannprøver/kjem isk analyse. Anleggsleder beordrer stopp i arbeid. Anleggsleder planlegger videre fremdrift i samråd med (BSM eller miljørådgiver) og entreprenør Anleggsleder beordrer stopp i arbeid Reparasjon av partikkelbarrier e starter snarest. Avviket vurderes og relevante tiltak iverksettes. Anleggsleder inspiserer anleggsområdet og identifiserer årsaken. Anleggsleder inspiserer anleggsområdet. og bekrefter alt ok før arbeidet starter opp igjen Reparasjon av siltgardinen Alle hendelser rapporteres i avviksskjema, vedlegg 1.3.

38 1 VEDLEGG

39 1.1 Skjema for daglig visuell kontroll (Fylles ut av anleggsleder - DAGLIG) Ansvar: Anleggsleder Tiltaksområdet: Dato Utført av Tilstand siltgardin Innenfor siltgardinen. Lik farge på vann utenfor og innenfor partikkelbarriere? (ja/nei) I den nord vestlige ende av siltgardinen. Lik farge på vann utenfor og innenfor partikkelbarri ere? (ja/nei) I den sør østlige ende av siltgardinen. Lik farge på vann utenfor og innenfor partikkelbarriere? (ja/nei) Godt feste mot land på begge sider? (ja/nei) Før arbeidet starter Klokkeslett: Midt på dagen Klokkeslett: Ved avslutning av dagen Klokkeslett: Bilde dokumentasjon min. 1 gang daglig Andre observasjoner/tiltak/ kommentarer Underskrift: Siltgardinen skal fungere til enhver tid og inspiseres daglig av anleggsleder. Det skal tas et oversiktsbilde av siltgardinen daglig. Bildet tas fra faste punkter og disse skal merkes av i kartet over anleggsaktiviteter. Farge på vannet på begge sider av siltgardinen sammenlignes og vurderes. Bruk gjerne kommentarfelt på kontrollskjema til dette. Sterk blakking og spredning av partikler i sjøen skal varsles til Fylkesmannen straks.

40 1.2 Skjema for overvåking av turbiditet, (FYLLES UT AV MILJØRÅDGIVEREN) Dato og klokkeslett: Referansestasjon Ved utfylling Posisjon: Posisjon: Kommentarer Gjennomført av: Dato og klokkeslett: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Referansestasjon Ved utfylling Posisjon: Posisjon: Kommentarer Gjennomført av: Dato og klokkeslett: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Referansestasjon Ved utfylling Posisjon: Posisjon: Kommentarer Gjennomført av: Dato og klokkeslett: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Referansestasjon Ved utfylling Posisjon: Posisjon: Kommentarer Gjennomført av: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt:

41 Dato og klokkeslett: Referansestasjon Ved utfylling Posisjon: Posisjon: Kommentarer Gjennomført av: Dato og klokkeslett: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Referansestasjon Ved utfylling Posisjon: Posisjon: Kommentarer Gjennomført av: Dato og klokkeslett: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Referansestasjon Ved utfylling Posisjon: Posisjon: Kommentarer Gjennomført av: Dato og klokkeslett: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Referansestasjon Ved utfylling Posisjon: Posisjon: Kommentarer Gjennomført av: Dato og klokkeslett: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Referansestasjon Ved utfylling Posisjon: Posisjon: Kommentarer Gjennomført av: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: Turbiditet (NTU): 1: 2: 3: Snitt: _Beredskapsplan Bontelabo _feb

42 1.3 Avviksskjema Tiltaksområde: (Fylles ut av anleggsleder) Alle avvik som har ført til at beredskapsplanen iverksettes skal dokumenteres. Skjema under benyttes. Bilder, analyseresultat og rapport legges ved. Dato/klokkeslett: Oppdaget av: Tiltak iverksatt, dato/klokkeslett: Beskriv hendelse: Gjennomførte tiltak/ effekt av tiltak: Vedlegg (bilder, analyseresultater etc.) Avvik lukket: Sign.: Kopi sendt: Miljørådgiver, _Beredskapsplan Bontelabo _feb

43 Vedlegg 3 Document

44 Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1625

45

46 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Thomas Tveit Furset & Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Bergen og Omland havnevesen, Postboks 6225, 5893 Bergen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 24. september november 2012 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: ISBN EMNEORD: Tungmetaller PAH PCB TBT RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefaks: Framside: Vågen med Festningskaien, Skoltegrunnskaien og Bontelabo ( Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 1625

47 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Bergen og Omland havnevesen foretatt innsamling av sedimentprøver fra fire områder i Bergen Havn i forbindelse med forestående mudringsarbeider; Festningskaien, Skolegrunnskaien nord og sør og Bontelabo. Analyse av sediment er gjennomført av det akkrediterte laboratoriet Eurofins Norsk Miljøanalyse AS, feltarbeidet og innsamling av prøver ble gjennomført med båt og mannskap fra IMC Diving AS. Rådgivende Biologer AS takker Jan-Inge Nilssen, Norconsult AS, og Bergen og Omland havnevesen ved Carl Fredrik Aarø for oppdraget. Bergen, 13. november INNHOLD Forord...3 Innhold...3 Sammendrag...4 Innledning...5 Om metaller og tungmetaller... 5 Om tjærestoffer (PAH)... 6 Om klororganiske forbindelser (PCB)... 6 Om tributyltinn (TBT)... 7 Områdebeskrivelse og prøvetaking...8 Prøvetaking... 9 Miljøtilstand Festningskaien...10 Kornfordeling Miljøgifter i sedimentene Miljøtilstand Skoltegrunnskaien sør...13 Kornfordeling Miljøgifter i sedimentene Miljøtilstand Skoltegrunnskaien nord...16 Kornfordeling Miljøgifter i sedimentene Miljøtilstand Bontelabo...19 Kornfordeling Miljøgifter i sedimentene Referanser...21 Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 1625

48 SAMMENDRAG Johnsen, G.H., T.T. Furset & E. Brekke Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 Rådgivende Biologer AS, rapport 1625, 21 sider, ISBN Fire områder langs kaiene i Bergen Havn planlegges mudret. På oppdrag fra Bergen Havn samlet Rådgivende Biologer AS den 27. september 2012 inn prøver av de aktuelle sedimentene fra ti steder i fire områder, og disse er analysert for innhold av tungmetaller og miljøgifter, samt for kornfordeling, glødetap, tørrstoff og innhold av organisk karbon (TOC). Det ble forsøkt benyttet en 0,1 m² stor vanveen-grabb, men sedimentet var så grovt, med store stein og grus, at det ikke var mulig å få opp prøver av sedimentet. Istedenfor ble det da benyttet dykker, som ryddet vekk steinene og tok opp prøver av finstoffet nedimellom. Innholdet av tungmetaller i sedimentet fra samtlige steder var generelt lavt og med små forskjeller mellom prøvestedene, tilsvarende tilstandsklasse I= bakgrunn for de fleste metallene. Unntaket var bly, der innholdet i en del av prøvene var noe forhøyet, og for en av prøvene nord for Skoltegrunnskaien og en ved Festningskaien tilsvarte det tilstandsklasse IV= dårlig. Ved stasjonen nord for Skoltegrunnskaien var også innholdet av kobber forhøyet med tilstand III= moderat. Noen få steder var det forhøyete verdier av kvikksølv med tilstandsklasse II= god, og en prøve hadde noe forhøyet verdi av sink tilsvarende tilstandsklasse II= god. Konsentrasjonene av PAH-stoffer var samlet sett tilsvarende tilstandsklasse II= god på tre av de fire stedene, bortsett fra på innsiden av Skoltegrunnskaien der det var noe høyere konsentrasjoner tilsvarende tilstand III= moderat. Men noen av de 16 analyserte enkeltkomponentene gikk igjen med høye konsentrasjoner: Stoffene benzo(ghi)perylen, indeno(123cd)pyren og benzo(a)antracen hadde de høyeste konsentrasjonene og tilsvarte jevnt over tilstandsklasse IV= dårlig, mens stoffene antracen, fluoranten og pyren gjennomgående hadde konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse III= moderat. PCB-stoffene hadde samlet sett konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse III= moderat for summen av de 7 analyserte enkeltkomponentene. Bare på nordsiden av Skoltegrunnskaien var det lavere konsentrasjoner med tilstandsklasse II= god. Tributyltinn (TBT) hadde høye konsentrasjoner alle stedene, med tilstandsklasse IV= dårlig på tre av de fire områdene, og tilstandsklasse III= moderat utenfor Bontelabo. Gjennomsnittlige tilstandsklasser for de ulike miljøgiftene i de fire prøveområdene, markert med fargekoder i henhold til Klifs klasseinndeling for metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment (TA 2229/2007): I = Bakgrunn II = God III = Moderat IV = Dårlig V = Svært dårlig Område Tungmetaller PAH-stoffer PCB-stoffer TBT Festningskaien I = Bakgrunn II = God III = Moderat IV = Dårlig Skoltegrunnskaien sør I = Bakgrunn III = Moderat III = Moderat IV = Dårlig Skoltegrunnskaien nord I = Bakgrunn II = God II = God IV = Dårlig Bontelabo I = Bakgrunn II = God III = Moderat III = Moderat Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 1625

49 INNLEDNING Sedimentene i Bergen havn er godt undersøkt i forbindelse med planlegging av opprydding (Anon. 2002). Sedimentet i deler av havnen har generelt høye nivåer av en rekke tungmetaller som kvikksølv, og organiske miljøgifter som polyklorerte bifenyler (PCB) og polyaromatiske hydrokarboner (PAH). I flere områder er konsentrasjonene i sedimentene oppe i tilstandsklasse V = meget dårlig i henhold til Klif sitt miljøklassifiseringssystem. I tillegg til de nevnte miljøgiftene er det grunn til å anta at også nivåene av Tributyltinn (TBT) i området gjennomgående er i samme høye tilstandsklasse. Det er kvikksølv (Hg) som peker seg ut som miljøgiften av størst betydning for beskrivelse av forurensningsomfanget i Bergen Havn, men tykkelsen av forurensningslaget er varierende. Kjerneprøver har vist en klar lagdeling mellom det som var avsatt før og etter perioden rundt Sediment avsatt før er beskrevet som nærmest upåvirket av menneskelig aktivitet, og består hovedsakelig av minerogent materiale i sandfraksjonen. Tungmetallkonsentrasjonene er lave, med gjennomsnittsverdier for kobber, sink, sølv, tinn, bly og kvikksølv tilsvarende tilstandsklasse I= bakgrunn. Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon over dette laget tilsvarer tilstandsklasse IV= dårlig og V= meget dårlig. Mektigheten av laget avsatt etter varierer mellom ca cm. Prøvene tatt fra Ytre Vågen har ikke den samme tydelige lagdeling mellom forurenset og ikkeforurenset sediment som en finner i Indre Vågen. Det finnes imidlertid en lagdeling som viser gjennomsnittlige verdier for bly og kvikksølv i tilstandsklasse III= moderat, og gjennomsnittlige kvikksølv-konsentrasjoner som tilsvarer tilstandsklasse IV= dårlig og V= meget dårlig. Dybde av laget varierer mellom cm. Analyseresultatene av sum PCB7 i overflatelaget tilsvarer tilstandsklasse III= moderat og IV= dårlig. Ingen prøver for analyse av PCB7 ble tatt nedover i sedimentet. Årsaken til at sedimentsjiktningen fra Indre og Ytre Vågen er så forskjellig, kan forklares med at sedimentet i Indre Vågen er avsatt i roligere farvann, og at de i mye mindre grad er utsatt for ytre, naturlige prosesser som vind, strømningsforhold og bølger fra den åpne Byfjorden (Anon. 2002). OM METALLER OG TUNGMETALLER Akkumulering av metaller og tungmetaller i sediment vil kunne virke som en stresskilde for organismer i eller nær bunnen. Stoffer som skilles ut fra bunnstoff på båter vil ofte inneholde tungmetaller som tinn, sink, bly, arsen og tidligere kobber eller kvikksølv. Felles for disse stoffene er at de er giftige for det marine miljø, der særlig kobber er giftig for marine planter, bunnlevende dyr og fisker. Kvikksølv og kadmium er ansett å være de mest giftige tungmetallene. Begge kan gi skader på nervesystem, nyrer og foster/fødselsskader ved eksponering. Kvikksølv akkumuleres og oppkonsentreres i næringskjeden og kan overføres fra mor til foster hos pattedyr. Kvikksølv er sterkt partikkelbundet og kan akkumulere i svært høye verdier i bunnsediment. Kvikksølv i miljøet forefinnes i forskjellige former og forbindelser, og det vil skifte mellom disse avhengig av skiftende miljøforhold. Denne evnen til å inngå i forskjellige forbindelser gjør kvikksølv til en særlig utstabil og lite kontrollerbar miljøgift. Husholdningsspillvann og overvann i det kommunale avløpsvann kan være betydelige kilder til miljøgifter, deriblant tungmetaller som kadmium, kobber, nikkel og sink. Industriell metallproduksjon (jernverk, sinkverk, aluminiumverk, osv), verkstedindustri og skipsindustri (verft, slipper, båtbyggerier, huggerier, sandblåsing, osv) er de viktigste kildene for utslipp i havneområder. Den generelle havnetrafikken bidrar også til forurensing. Malingfabrikker har blant andre vært betydelige kilder for kvikksølvutslipp og bly (blymønje), og bunnstoff fra båter har tilført miljøet både kvikksølv, kobber og tinnorganiske forbindelser. Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 1625

50 Kvikksølv i sedimentene i Bergen havn stammer dels også fra tidliger utslipp fra tannlegekontorer, mens bly og kadmium også er mye benyttet i batterier. Kadmium er dessuten også brukt ved overflatebehandling av metaller (galvanisering) og inngår i mange legeringer. OM TJÆRESTOFFER (PAH) PAH-stoffene (polysykliske aromatiske hydrokarboner) er en samlebetegnelse for organiske forbindelser bestående av et varierende antall benzen-ringer (2 til 10). Løselighet og nedbrytbarhet reduseres med økende antall benzen-ringer. PAH-stoffene er potensielt giftige, reproduksjonsskadelige, kreftfremkallende og/eller arvestoffskadelige (mutagene). De fettlipofile egenskapene gjør at PAH-stoffer lett absorberes i akvatiske organismer og kan konsentreres i næringskjedene. Sammensetningen av de ulike PAH-komponentene er av betydning for giftighetsgrad. Ved høy temperatur og forbrenning dannes det "lette" enkelt sammensatte PAH-stoffer med få alkydgrupper/benzenringer, og disse er relativt ufarlige, som f. eks fenantren, antrasen og pyren. Ved ufullstendig forbrenning av f. eks olje, koks og kull dannes de "tyngre" komponentene som er svært høyaktive og karsinogene, f. eks benzo(a)pyren og dibenzo(a,h)anthrasen. Disse stoffene er ofte høyt alkylerte og har molekyler med mange kondenserte femringer. Tjærestoffer (PAH) dannes ved alle former for ufullstendig forbrenning (vulkanutbrudd, skogbranner, brenning av avfall, vedfyring, fossilt brensel, o.l.). Tjærestoffer (PAH) i sediment fra havneområder skriver seg fra bl.a. ufullstendig forbrenning av organiske stoffer, f. eks fossile brensel (olje, kull og koks). PAH kan også knyttes til kull- og sotpartikler fra fyring og drivstoffprodukter, og til tungindustri som f. eks aluminium og ferrolegering. Skipsverft og boreplattformer er også kilde for PAH-forurensing. Kreosot og bek er hhv tungoljefraksjonen og restproduktet ved destillasjon av steinkulltjære, og begge har hatt stor anvendelse i Norge (aluminiumsindustri, alsfaltproduksjon, impregnering, etc). Steinkulltjæren var tidligere et biprodukt fra steinkull (anthracenkull) benyttet ved de mange gassverkene i byene langs kysten. OM KLORORGANISKE FORBINDELSER (PCB) PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er akutt giftige i store konsentrasjoner, kreftfremkallende, tungt nedbrytbare (persistente) og bioakkumulerende. De finnes ikke naturlig i miljøet og stammer utelukkende fra menneskelige aktiviteter. Det finnes ca. 200 forskjellige PCB-varianter, hvorav de høyest klorerte forbindelsene er mest giftige og tyngst nedbrytbare. PCB har høy fettløselighet og lagres i fettrike deler av organismer og oppkonsentreres i næringskjeder. PCB lagres og overføres til neste generasjon via opplagsnæring i egg, via livmor til foster, samt via morsmelk. PCB er akutt giftig for marine organismer. Akutt giftighet for pattedyr er relativ lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger både for landlevende og vannlevende organismer. PCB settes for eksempel i sammenheng med reproduksjonsforstyrrelser hos sjøpattedyr. PCB kan i tillegg medføre svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Ulike PCB-forbindelser kan skade nervesystemet, gi leverkreft, skade forplantningsevnen og fosteret. PCB har også vist negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. PCB stammer fra mange ulike kilder. PCB-holdige oljer er blitt brukt i isolasjons- og varmeoverføringsoljer i elektrisk utstyr, som i store kondensatorer og transformatorer, hydrauliske væsker, smøreoljer og vakumpumper. PCB har også inngått i bygningsmaterialer som fugemasse, isolerglasslim, mørteltilsats og maling. PCB-forbindelser er blitt spredt i miljøet ved utskiftning av PCB-holdig olje, ved utstyrshavarier, ved riving av utstyr, bygninger o. l. PCB ble forbudt å bruke i 1980, men på grunn av den tidligere, allsidige bruken finnes PCB-holdig materiale overalt i vårt samfunn. Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 1625

51 OM TRIBUTYLTINN (TBT) Tributyltinn (TBT)- og trifenyltinnforbindelser (TFT) er kunstig framstilte tinnorganiske forbindelser. Stoffene er tungt nedbrytbare og kan oppkonsentreres i organismer. De er meget giftige for mange marine organismer. De er klassifisert som miljøskadelige og giftige for mennesker. Den mest kjente og irreversible effekten er misdannelse av kjønnsorganer, med sterilisering og økt dødelighet til følge. Det er konstatert forhøyede nivåer av TBT i blåskjell og purpursnegl. Det er observert skader på forplantningsorganer hos snegler på belastede lokaliteter, men det er også observert skader langt fra punktkilder, i områder med høy skipsaktivitet. TBT og TFT har ikke blitt produsert i Norge, men produkter basert på tinnorganiske forbindelser produseres her i landet. Forbindelsene inngår i produkter som tidligere ble benyttet som bunnstoff (som nå er forbudt), i treimpregneringsmidler, samt i mindre grad i produkter som trebeis og tremaling, desinfeksjonsmidler, konserveringsmidler og rengjøringsmidler. Forbindelsene opptrer i forhøyede konsentrasjoner i vann og sediment nær skipsverft, marinaer og trafikkerte havner og skipsleier. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 1625

52 OMRÅDEBESKRIVELSE OG PRØVETAKING Vågen er ca. 1,4 km lang og m bred. En terskel deler Vågen i to basseng, indre og ytre basseng. Det dypeste punktet i indre basseng er ca. 14 m, og terskelen som skiller indre og ytre basseng ligger på 7,5-10 m dyp. Det dypeste punktet i ytre basseng ligger også på ca. 14 m, men rett utenfor dette bassenget stuper det ned til 300 m dyp i Byfjorden. Festningskaien ligger på østsiden av vågen, mens Skoletgrunnskaien ligger som en nordlig avgrensing mellom Vågen og den utenforliggende Byfjorden. Bontelabo ligger på nordsiden og mot Byfjorden (figur 1). Figur 1. Den 27. september 2012 ble det samlet inn sediment fra 10 steder i Bergen Havn: Festningskaien stedene 1-3 Skoltegrunnskaien sør stedene 4-6 Skoltegrunnskaien nord stedene 7 & 8 Bontelabo stedene 9 & 10 Det var ikke mulig å få tatt prøver nøyaktig på alle de angitte stedene på grunn av båter som lå til kai noen steder, men det ble tatt prøver så nærme som mulig. For nøyaktige posisjoner vises til tabell 1. Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 1625

53 PRØVETAKING 27. september 2012 ble det samlet inn sedimentprøver fra ti utvalgte steder (figur 1 og tabell 1). Det ble forsøkt benyttet en 0,1 m² stor vanveen-grabb, men sedimentet var så grovt, med store stein, at det ikke var mulig å få opp prøver av sedimentet for analyse. Istedenfor ble det da benyttet dykker, som ryddet vekk steinene og tok opp prøver av det finstoffet som var mulig å få tak i direkte i 1- litersbokser. Siden prøveboksene nødvendigvis også inneholdt mye vann, ble det samlet inn prøver i 2 bokser fra hvert sted. Prøvene ble så satt til sedimentasjon i en ukes tid, dekantert og levert laboratoriet for analyse. Prøvene er analysert ved det akkrediterte laboratoriet Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. Tabell 1. Den 27. september 2012 ble det tatt bunnprøver på 10 steder i Bergen Havn. Nummer 1-10 viser til kartet i figur 1. Plass / nr Posisjon Dyp og sted Festningskaien 1 N: Ø: ,8 m dyp og 2,4 m fra kaifront Festningskaien 2 N: Ø: ,5 m dyp og 4,0 m fra kaifront Festningskaien 3 N: Ø: ,6 m dyp og 2,0 m fra kaifront Skoltegrunnskaien 4 N: Ø: ,4 m og 10,0 m fra kaifront Skoltegrunnskaien 5 N: Ø: ,0 m dyp og 4,5 m fra kaifront Skoltegrunnskaien 6 N: Ø: ,1 m dyp og 1,5 m fra kaifront Skoltegrunnskaien 7 N: Ø: ,0 m dyp og 3,1 m fra kaifront Skoltegrunnskaien 8 N: Ø: ,8 m dyp og 2,5 m fra kaifront Bontelabo 9 N: Ø: ,3 m dyp og 3,5 m fra kaifront Bontelabo 10 N: Ø: ,5 m dyp og 2 m fra kaifront Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 1625

54 MILJØTILSTAND FESTNINGSKAIEN KORNFORDELING Det ble tatt tre prøver for analyse av kornfordeling og miljøgifter utenfor Festningskaien (figur 1). Alle tre prøvene hadde meget lavt innhold av finstoff, men mengden sand og grus varierte noe mer, med ¾ sand i prøve 3, 1/3 sand i prøve 2 og bare 7 % sand i prøve 1. Tørrstoffinnholdet var meget høyt i samtlige tre prøver, hvilket skyldes at prøvene inneholdt mest mineralsk materiale i form av primærsediment. Glødetapet var derfor også lavt, med 1 % og lavere (tabell 2 og figur 2). Tabell 2. Tørrstoff, organisk innhold og kornfordeling i sedimentet fra de tre stedene utenfor Festningskaien 27. september Stasjon Festningskaien 1 Festningskaien 2 Festningskaien 3 Total tørrstoff (%) 93,3 93,8 81,4 Glødetap (%) 0,64 0,53 1,07 TOC (%) 0,42 0,27 0,84 Leire & silt i % 9,1 4,4 1,6 Sand i % 7,4 33,3 74,7 Grus i % 83,5 62,3 23,7 Frekvens (%) Leire & silt Sand Festningkaien 1, Grus, Frekvens (%) Leire & silt Sand Festningkaien 2, Grus,, 20 0,,,,,, 20 0,,,,, <0,063 0,063-0,125 0,125-0,25 0,25-0,5 0,5-1, '>4 <0,063 0,063-0,125 0,125-0,25 0,25-0,5 0,5-1, '>4 Kornstørrelse (mm) Figur 2. Kornfordeling fra de tre stedene utenfor Festningskaien 27. september Figuren viser kornstørrelse i mm langs x-aksen og henholdsvis akkumulert vektprosent og andel i hver størrelseskategori langs y-aksen av sedimentprøvene. Frekvens (%) Leire & silt, <0,063 Kornstørrelse (mm) Sand Festningkaien 3,,,, 0,063-0,125 0,125-0,25 0,25-0,5 0,5-1,0 1-2,, Grus 2-4, '>4 Kornstørrelse (mm) Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 1625

55 MILJØGIFTER I SEDIMENTENE Tabell 3. Tungmetall og miljøgifter i sediment fra tre steder i sjøområdet utenfor Festningskaien 27. september Miljøtilstanden er markert med følgende fargekoder i henhold til Klifs klasseinndeling for metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment (TA 2229/2007): I = Bakgrunn II = God III = Moderat IV = Dårlig V = Svært dårlig Stoff / miljøgift Enhet Festningskaien 1 Festningskaien 2 Festningskaien 3 Arsen (As) mg/kg 1,5 2,5 2,8 Bly (Pb) mg/kg Kadmium (Cd) mg/kg 0,021 0,071 0,077 Kobber (Cu) mg/kg Krom (Cr) mg/kg Kvikksølv (Hg) mg/kg 0,036 0,259 0,173 Nikkel (Ni) mg/kg 5,7 9,3 6,3 Sink (Zn) mg/kg Naftalen µg/kg 15,1 8,14 23,3 Acenaftylen µg/kg 8,42 2,51 3,45 Acenaften µg/kg 9,25 2,69 19,2 Fluoren µg/kg 17,1 4,67 20,1 Fenantren µg/kg ,8 122 Antracen µg/kg 36,2 10,6 31,1 Fluoranten µg/kg Pyren µg/kg Benzo(a)antracen µg/kg Chrysen µg/kg Benzo(b)fluoranten µg/kg ,1 121 Benzo(k)fluoranten µg/kg ,8 51,8 Benzo(a)pyren µg/kg ,6 121 Indeno(123cd)pyren µg/kg ,3 Dibenzo(ah)antracen µg/kg 29,7 8,45 15,9 Benzo(ghi)perylen µg/kg PAH 16 EPA µg/kg PCB # 28 µg/kg 1,04 2,37 0,48 PCB # 52 µg/kg 5,68 6,24 2,25 PCB # 101 µg/kg 32,8 5,79 4,55 PCB # 118 µg/kg 10,1 3,54 6,75 PCB # 138 µg/kg 65,5 3,58 6,89 PCB # 153 µg/kg 76,6 4,01 4,30 PCB # 180 µg/kg 53,0 1,39 1,46 PCB 7 µg/kg ,9 23,6 Tributyltinn (TBT) µg/kg TUNGMETALLER Nivået av tungmetaller i sedimentet fra samtlige steder var generelt lavt, og med små forskjeller mellom prøvestedene indikerer det en miljøtilstand som tilsvarer tilnærmet upåvirkete forhold i sedimentene utenfor Festningskaien. Unntaket var bly, som hadde høyere verdier i to av de tre prøvene, med tilstand IV= dårlig på prøvested 2. Også verdiene av kvikksølv var svakt forhøyet på to av stedene, men ikke mer enn til tilstand II= god (tabell 3). Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 1625

56 TJÆRESTOFF (PAH) For PAH-stoffene (PolyAromatiske Hydrokarboner) ble det i hovedsak påvist relativt lave konsentrasjoner for de fleste undersøkte forbindelser på alle tre prøvestedene, og samlet mengde for summen av de 16 vanlige forbindelsene lå mellom 666 og 2250 µg/kg. For prøvepunkt 1 tilsvarer det tilstandsklasse III = moderat, mens for de to andre er det tilstand II = god (tabell 3). For PAH enkeltkomponentene benzo(a)antracen, indeno(123cd)pyren og benzo(ghi)perylen var imidlertid konsentrasjonene høye og tilsvarte tilstandsklasse IV= dårlig, mens for komponentene antracen, fluoranten og pyren var mengdene tilsvarende tilstandsklasse III= moderat for en eller to av stasjonene (tabell 3). KLORORGANISKE STOFF Det ble funnet noe forhøyede verdier av summen av de syv PCB-stoffene på prøvested 2 og 3, med konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse III= moderat, mens det ved prøvested 1 var hele 244 µg/kg og tilstandsklasse IV= dårlig (tabell 3). Gjennomsnittet for de tre tilsvarer tilstand III= moderat. TRIBUTYLTINN (TBT) På samtlige tre steder ble det funnet høye konsentrasjoner av tributyltinn (TBT) i sedimentet der nivået var tilsvarende tilstandsklasse IV= dårlig (tabell 3). Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 1625

57 MILJØTILSTAND SKOLTEGRUNNSKAIEN SØR KORNFORDELING Det ble tatt tre prøver sør for Skoltegrunnskaien (figur 1), og alle er analysert for innhold av tungmetall og miljøgifter, mens bare to av dem er analysert for kornfordeling grunnet for liten prøvemengde. Sør for Skoltegrunnskaien var sedimentet grovt, med dominans av grov grus, men prøve to inneholdt også 1/3 med leire og silt (tabell 4 og figur 3). Tørrstoffinnholdet var høyt alle steder, med tilsvarende lavt innhold av organisk materiale og dermed også lavt glødetap. Dette skyldes i hovedsak at prøvene inneholdt mest mineralsk materiale i form av primærsediment. Tabell 4. Tørrstoff, organisk innhold og kornfordeling i sedimentet fra de tre stedene utenfor innsiden/sørsiden av Skoltegrunnskaien 27. september Stasjon Skoltegr.kai 4 Skoltegr.kai 5 Skoltegr.kai 6 Tørrstoff (%) 87,3 92,2 75 Glødetap (%) 1,41 0,27 - TOC (%) 0,21 0,34 1,2 Leire & silt i % 5,5 33,2 - Sand i % 12,5 8,8 - Grus i % 82,0 58,0 - Frekvens (%) Leire & silt Sand Skoltegrunnskaien 4, Grus, Frekvens (%) Leire & silt, Sand Skoltegrunnskaien 5,,,,,, Grus, 20 0,,,,,, 20 0 <0,063 0,063-0,125 0,125-0,25 0,25-0,5 0,5-1, '>4 <0,063 0,063-0,125 0,125-0,25 0,25-0,5 0,5-1, '>4 Kornstørrelse (mm) Kornstørrelse (mm) Figur 3. Kornfordeling fra to av de tre stedene utenfor sørsiden av Skoltegrunnskaien fra 27. september Figuren viser kornstørrelse i mm langs x-aksen og henholdsvis akkumulert vektprosent og andel i hver størrelseskategori langs y-aksen av sedimentprøvene. Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 1625

58 MILJØGIFTER I SEDIMENTENE Tabell 5. Tungmetall og miljøgifter i sediment fra tre steder i sjøområdet utenfor innsiden/sørsiden av Skoltegrunnskaien 27. september Miljøtilstanden er markert med følgende fargekoder i henhold til Klifs klasseinndeling for metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment (TA 2229/2007): I = Bakgrunn II = God III = Moderat IV = Dårlig V = Svært dårlig Stoff / miljøgift Enhet Skoltegr.kai 4 Skoltegr.kai 5 Skoltegr.kai 6 Arsen (As) mg/kg 0,98 2,5 7,8 Bly (Pb) mg/kg 7, Kadmium (Cd) mg/kg <0,013 <0,014 0,030 Kobber (Cu) mg/kg 5, Krom (Cr) mg/kg 2,2 13 9,2 Kvikksølv (Hg) mg/kg 0,31 0,021 0,129 Nikkel (Ni) mg/kg 1,4 6,7 4,1 Sink (Zn) mg/kg Naftalen µg/kg 21,8 21,9 22,0 Acenaftylen µg/kg 5,10 6,92 18,3 Acenaften µg/kg 9,03 15,2 18,2 Fluoren µg/kg 11,4 26,5 26,1 Fenantren µg/kg 81, Antracen µg/kg 23,6 48,1 68,7 Fluoranten µg/kg Pyren µg/kg Benzo(a)antracen µg/kg 91, Chrysen µg/kg 99, Benzo(b)fluoranten µg/kg Benzo(k)fluoranten µg/kg 55,9 66,7 188 Benzo(a)pyren µg/kg 91, Indeno(123cd)pyren µg/kg 72,7 95,6 302 Dibenzo(ah)antracen µg/kg 14,3 17,2 49,8 Benzo(ghi)perylen µg/kg 89,0 96,3 279 PAH 16 EPA µg/kg PCB # 28 µg/kg <0,1 0,40 0,18 PCB # 52 µg/kg <0,1 1,13 3,26 PCB # 101 µg/kg <0,1 2,20 9,00 PCB # 118 µg/kg <0,1 1,13 7,17 PCB # 153 µg/kg <0,1 3,63 12,5 PCB # 138 µg/kg <0,1 4,35 11,7 PCB # 180 µg/kg <0,1 2,47 4,56 PCB 7 µg/kg <0,7 15,3 48,4 Tributyltinn (TBT) µg/kg TUNGMETALLER Nivået av tungmetaller i sedimentet fra samtlige tre steder var lavt og indikerer en miljøtilstand som tilsvarer tilnærmet upåvirket med tilstandsklasse I= bakgrunn på sørsiden av Skoltegrunnskaien. Konsentrasjonen av samtlige analyserte tungmetaller var lave, bortsett fra svakt forhøyete verdier av bly i en av prøvene og kvikksølv i en av de andre, men ikke mer forhøyet enn til tilstand II= god (tabell 5). Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 1625

59 TJÆRESTOFF (PAH) For PAH-stoffene (PolyAromatiske Hydrokarboner) ble det påvist noe forhøyete verdier for de fleste undersøkte forbindelser på alle tre prøvestedene. Samlet mengde av de 16 vanlige forbindelsene lå mellom 1160 og 4180 µg/kg. For prøvepunktene Skoltegrunnskaien 4 og 5 tilsvarer det tilstandsklasse II= god, mens for prøvepunkt Skoltegrunnskaien 6 tilsvarer konsentrasjonen klasse III = moderat (tabell 5). For PAH enkeltkomponentene benzo(a)antracen, indeno(123cd)pyren og benzo(ghi)perylen, samt for chrysen på Skoltegrunnskaien 6, var imidlertid konsentrasjonene høye og tilsvarte tilstandsklasse IV= dårlig. Komponentene antracen, fluoranten og pyren hadde gjennomgående mengder tilsvarende tilstandsklasse III= moderat (tabell 5). KLORORGANISKE STOFF Det ble funnet svært varierende verdier av summen av de 7 analyserte PCB-stoffene på de tre prøvestedene, varierende mellom ingenting i prøvested Skoltegrunnskaien 4 og tilstandsklasse III= moderat ved Skoltegrunnskaien 6 (tabell 5). Gjennomsnittet for de tre tilsvarer tilstand III= moderat. TRIBUTYLTINN (TBT) Også konsentrasjoner av tributyltinn (TBT) i sedimentet varierte mye, mellom tilstandsklasse III= moderat ved Skoltegrunnskaien 4 og tilstand V= meget dårlig ved Skoltegrunnskaien 6 (tabell 5). Gjennomsnittet for de tre tilsvarer tilstand IV= dårlig. Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 1625

60 MILJØTILSTAND SKOLTEGRUNNSKAIEN NORD KORNFORDELING Det ble tatt to prøver nord for Skoltegrunnskaien (figur 1), og begge er analysert for innhold av tungmetall og miljøgifter, samt analysert for kornfordeling. Begge prøvene hadde noe leire og silt, med 13,5 og 21,2 vektprosent, mens andelen grov grus var henholdsvis 55,7 og 74,3 %. Tørrstoffinnholdet var høyt i begge, hvilket skyldes at prøvene inneholdt mest mineralsk materiale i form av primærsediment (tabell 6 og figur 4). Tabell 6. Tørrstoff, organisk innhold og kornfordeling i sedimentet fra de to stedene utenfor nordsiden av Skoltegrunnskaien 27. september Stasjon Skoltegr.kai 7 Skoltegr.kai 8 Tørrstoff (%) 78,4 89,3 Glødetap (%) 1,79 0,77 TOC (%) 0,12 2,9 Leire & silt i % 21,2 13,5 Sand i % 23,1 12,2 Grus i % 55,7 74,3 Frekvens (%) Leire & silt, Sand Skoltegrunnskaien 7,,,,,, Grus, Frekvens (%) Leire & silt, Sand Skoltegrunnskaien 8,,,,,, Grus, 0 <0,063 0,063-0,125 0,125-0,25 0,25-0,5 0,5-1,0 1-2 Kornstørrelse (mm) 2-4 '>4 0 <0,063 0,063-0,125 0,125-0,25 0,25-0,5 0,5-1,0 1-2 Kornstørrelse (mm) 2-4 '>4 Figur 4. Kornfordeling fra de to stedene utenfor nordsiden av Skoltegrunnskaien fra 27. september Figuren viser kornstørrelse i mm langs x-aksen og henholdsvis akkumulert vektprosent og andel i hver størrelseskategori langs y-aksen av sedimentprøvene. Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 1625

61 MILJØGIFTER I SEDIMENTENE Tabell 7. Tungmetall og miljøgifter i sediment fra to steder i sjøområdet utenfor nordsiden av Skoltegrunnskaien 27. september Miljøtilstanden er markert med følgende fargekoder i henhold til Klifs klasseinndeling for metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment (TA 2229/2007): I = Bakgrunn II = God III = Moderat IV = Dårlig V = Svært dårlig Stoff / miljøgift Enhet Skoltegr.kai 7 Skoltegr.kai 8 Arsen (As) mg/kg 5,3 3,9 Bly (Pb) mg/kg Kadmium (Cd) mg/kg 0,063 0,076 Kobber (Cu) mg/kg Krom (Cr) mg/kg Kvikksølv (Hg) mg/kg 0,087 0,027 Nikkel (Ni) mg/kg 15 8,2 Sink (Zn) mg/kg Naftalen µg/kg 23,5 29,2 Acenaftylen µg/kg 5,60 12,8 Acenaften µg/kg 18,3 9,88 Fluoren µg/kg 18,7 21,3 Fenantren µg/kg Antracen µg/kg 51,7 37,1 Fluoranten µg/kg Pyren µg/kg Benzo(a)antracen µg/kg Chrysen µg/kg Benzo(b)fluoranten µg/kg Benzo(k)fluoranten µg/kg 82,0 68,3 Benzo(a)pyren µg/kg Indeno(123cd)pyren µg/kg ,7 Dibenzo(ah)antracen µg/kg 24,6 18,3 Benzo(ghi)perylen µg/kg ,6 PAH 16 EPA µg/kg PCB # 28 µg/kg <0,1 <0,1 PCB # 52 µg/kg 1,37 <0,1 PCB # 101 µg/kg 4,12 1,57 PCB # 118 µg/kg 2,76 1,52 PCB # 153 µg/kg 5,94 2,74 PCB # 138 µg/kg 6,16 2,72 PCB # 180 µg/kg 2,76 1,62 PCB 7 µg/kg 23,1 10,2 Tributyltinn (TBT) µg/kg TUNGMETALLER Det var noe forhøyet nivå av enkelte tungmetaller i sedimentet ved Skoltegrunnskaien 7, med tilstandsklasse IV= dårlig for bly, tilstand III= moderat for kobber og tilstand II= god for sink. Nivået av tungmetaller i sedimentet fra Skoltegrunnskaien 8 var derimot lavt og indikerer en miljøtilstand som tilsvarer tilnærmet upåvirkete forhold med tilstandsklasse I= bakgrunn, med unntak av konsentrasjonen av bly som tilsvarte tilstandsklasse II= god (tabell 7). Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 1625

62 TJÆRESTOFF (PAH) For PAH-stoffene (PolyAromatiske Hydrokarboner) ble det i hovedsak påvist relativt lave konsentrasjoner for de fleste undersøkte forbindelser på begge prøvestedene, og samlet mengde for de 16 vanlige forbindelsene viste konsentrasjoner på 1680 og 2040 µg/kg, noe som tilsvarer henholdsvis tilstandsklasse II= god og III = moderat (tabell 7). For PAH enkeltkomponentene benzo(a)antracen, indeno(123cd)pyren og benzo(ghi)perylen var imidlertid konsentrasjonene høye og tilsvarte tilstandsklasse IV= dårlig, mens komponentene antracen, fluoranten og til dels pyren hadde konsentrasjoner tilsvarende tislandsklasse III= moderat (tabell 7). KLORORGANISKE STOFF Det ble funnet noe forhøyede verdier av PCB 7 på begge prøvestedene, med konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse II= god og III = moderat (tabell 7). Gjennomsnittet tilsvarer tilstand II= god. TRIBUTYLTINN (TBT) På samtlige begge steder ble det funnet høye konsentrasjoner av tributyltinn (TBT) i sedimentet der nivået var tilsvarende tilstandsklasse IV= dårlig (tabell 7). Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 1625

63 KORNFORDELING MILJØTILSTAND BONTELABO Det ble tatt to prøver utenfor Bontelabo (figur 1), og begge er analysert for innhold av tungmetall og miljøgifter, samt analysert for kornfordeling. Begge prøvene hadde svært lite finmateriale av leire og silt, og den ene prøven hadde høy andel av grov grus. Den første prøven hadde imidlertid hele 75,7 % sand, hvilket var avvikende fra samtlige andre prøver i denne innsamlingsrunden så nær som en prøve ved festningskaien. Tørrstoffinnholdet var høyt i begge, hvilket skyldes at prøvene inneholdt mest mineralsk materiale i form av primærsediment (tabell 8 og figur 5). Det var for øvrig mye steiner og glass i prøve Bontelabo 2. Tabell 8. Tørrstoff, organisk innhold og kornfordeling i sedimentet fra de to stedene utenfor Bontelabo 27. september Stasjon Bontelabo 9 Bontelabo 10 Tørrstoff (%) 75,9 93,0 Glødetap (%) 2,37 1,14 TOC (%) 1,9 0,6 Leire & silt i % 3,7 0 Sand i % 75,7 34,1 Grus i % 20,6 65,9 Frekvens (%) Leire & silt Sand Bontelabo 9,,,,, Grus, Frekvens (%) Leire & silt Sand Bontelabo 10,,,, Grus, 0, <0,063, 0,063-0,125 0,125-0,25 0,25-0,5 0,5-1,0 1-2 Kornstørrelse (mm) 2-4 '>4 0, <0,063, 0,063-0,125, 0,125-0,25 0,25-0,5 0,5-1,0 1-2 Kornstørrelse (mm) 2-4 '>4 Figur 5. Kornfordeling fra de to stedene utenfor Bontelabo fra 27. september Figuren viser kornstørrelse i mm langs x-aksen og henholdsvis akkumulert vektprosent og andel i hver størrelseskategori langs y-aksen av sedimentprøvene. Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 1625

64 MILJØGIFTER I SEDIMENTENE Tabell 9. Tungmetall og miljøgifter i sediment fra to steder i sjøområdet utenfor Bontelabo 27. september Miljøtilstanden er markert med følgende fargekoder i henhold til Klifs klasseinndeling for metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment (TA 2229/2007): I = Bakgrunn II = God III = Moderat IV = Dårlig V = Svært dårlig Stoff / miljøgift Enhet Bontelabo 9 Bontelabo 10 Arsen (As) mg/kg 4,1 2,4 Bly (Pb) mg/kg Kadmium (Cd) mg/kg 0,051 0,017 Kobber (Cu) mg/kg Krom (Cr) mg/kg 5,0 8,9 Kvikksølv (Hg) mg/kg 0,052 0,145 Nikkel (Ni) mg/kg 3,1 4,9 Sink (Zn) mg/kg Naftalen µg/kg ,7 Acenaftylen µg/kg 43,4 9,57 Acenaften µg/kg 13,0 7,21 Fluoren µg/kg 15,2 11,2 Fenantren µg/kg ,8 Antracen µg/kg 26,1 21,3 Fluoranten µg/kg Pyren µg/kg Benzo(a)antracen µg/kg Chrysen µg/kg ,3 Benzo(b)fluoranten µg/kg Benzo(k)fluoranten µg/kg 62,4 53,0 Benzo(a)pyren µg/kg Indeno(123cd)pyren µg/kg 96,8 84,2 Dibenzo(ah)antracen µg/kg 16,0 15,4 Benzo(ghi)perylen µg/kg 26,6 96,9 PAH 16 EPA µg/kg PCB # 28 µg/kg 8,85 <0,1 PCB # 52 µg/kg 4,41 <0,1 PCB # 101 µg/kg 5,09 6,04 PCB # 118 µg/kg 4,68 4,12 PCB # 153 µg/kg 4,12 6,85 PCB # 138 µg/kg 4,62 6,58 PCB # 180 µg/kg 3,14 3,08 PCB 7 µg/kg 34,9 26,7 Tributyltinn (TBT) µg/kg TUNGMETALLER Nivået av tungmetaller i sedimentet utenfor Bontelabo var lavt og godt under grenseverdien for SFTs tilstandsklasse I = bakgrunn, bortsett fra svak forhøyet verdi av bly i den andre prøven tilsvarende tilstandsklasse II= god (tabell 7). Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 1625

65 TJÆRESTOFF (PAH) For PAH-stoffene (PolyAromatiske Hydrokarboner) ble det i hovedsak påvist relativt lave konsentrasjoner for de fleste undersøkte forbindelser på alle tre prøvestedene, tilsvarende tilstandsklasse II= god, og summen av de 16 vanlige forbindelsene hadde konsentrasjoner mellom 1230 og 1700 µg/kg (tabell 7). For PAH enkeltkomponentene benzo(a)antracen, indeno(123cd)pyren og benzo(ghi)perylen var imidlertid konsentrasjonene høye og tilsvarte tilstandsklasse IV= dårlig, mens for fluoranten var mengdene tilsvarende tilstandsklasse III= moderat (tabell 7). KLORORGANISKE STOFF Det ble funnet forhøyede verdier av summen av de 7 analyserte PCB-stoffene på begge prøvestedene, med konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse III= moderat (tabell 7). TRIBUTYLTINN (TBT) På begge stedene ble det funnet høye konsentrasjoner av tributyltinn (TBT) i sedimentet der nivået var tilsvarende tilstandsklasse III= moderat (tabell 7). REFERANSER ANON Tiltaksplan for Bergen havn. Rapport datert 22.november, utarbeidet for Fylkesmannen i Hordaland av NIVA, Interconsult og NGI, 121 sider. BAKKE, T., G. BREEDSVELD, T. KÄLLQVIST, A. OEN, E. EEK, A. RUUS, A. KIBSGAARD, A. HELLAND & H. SOLBERG Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT Veileder. TA-2229/2007. Rådgivende Biologer AS 21 Rapport 1625

66 Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg MVA Box 75 NO-5841 Bergen Rådgivende Biologer A/S Bredsgården Bryggen 5003 BERGEN Attn: Geir Helge Johnsen Tlf: Fax: AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Bergen havn, mudring ANALYSERAPPORT Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 21

67 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Festningskaien 1 (Prøve 1) Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: c) Total tørrstoff 84 % 12% NS c) Arsen (As) 1.5 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Bly (Pb) 27 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kadmium (Cd) mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Kobber (Cu) 28 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Krom (Cr) 13 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 20% NS-EN ISO c) Nikkel (Ni) 5.7 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Sink (Zn) 50 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Tributyltinn (TBT) 88 µg/kg TS 40% Intern metode 1 * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) PAH 16 Vedlegg g/kg Gravimetrisk Naftalen 15.1 µg/kg TS Acenaftylen 8.42 µg/kg TS Acenaften 9.25 µg/kg TS Fluoren 17.1 µg/kg TS Fenantren 109 µg/kg TS Antracen 36.2 µg/kg TS Fluoranten 382 µg/kg TS Pyren 364 µg/kg TS Benzo(a)antracen 213 µg/kg TS Krysen 184 µg/kg TS Benzo[b]fluoranten 220 µg/kg TS Benzo[k]fluoranten 105 µg/kg TS Benzo[a]pyren 237 µg/kg TS Indeno[1,2,3-cd]pyren 159 µg/kg TS Dibenzo[a,h]antracen 29.7 µg/kg TS Benzo[g,h,i]perylen 159 µg/kg TS Sum PAH(16) EPA 2250 µg/kg TS NS PCB 7 PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS Sum 7 PCB 244 µg/kg TS NS-EN * Total tørrstoff 93.3 % 15% NS * Total tørrstoff glødetap 0.64 % TS 5% NS Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 21

68 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î a) Totalt organisk karbon (TOC) 0.42 % (v/v) dv EN Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 21

69 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Festningskaien 2 (Prøve 2) Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: c) Total tørrstoff 81 % 12% NS c) Arsen (As) 2.5 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Bly (Pb) 370 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kadmium (Cd) mg/kg TS 20% NS EN ISO c) Kobber (Cu) 23 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Krom (Cr) 13 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 20% NS-EN ISO c) Nikkel (Ni) 9.3 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Sink (Zn) 68 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Tributyltinn (TBT) 91 µg/kg TS 40% Intern metode 1 * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) PAH 16 Vedlegg g/kg Gravimetrisk Naftalen 8.14 µg/kg TS Acenaftylen 2.51 µg/kg TS Acenaften 2.69 µg/kg TS Fluoren 4.67 µg/kg TS Fenantren 37.8 µg/kg TS Antracen 10.6 µg/kg TS Fluoranten 107 µg/kg TS Pyren 108 µg/kg TS Benzo(a)antracen 60.0 µg/kg TS Krysen 49.0 µg/kg TS Benzo[b]fluoranten 65.1 µg/kg TS Benzo[k]fluoranten 31.8 µg/kg TS Benzo[a]pyren 74.6 µg/kg TS Indeno[1,2,3-cd]pyren 50.0 µg/kg TS Dibenzo[a,h]antracen 8.45 µg/kg TS Benzo[g,h,i]perylen 45.0 µg/kg TS Sum PAH(16) EPA 666 µg/kg TS NS PCB 7 PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS Sum 7 PCB 26.9 µg/kg TS NS-EN * Total tørrstoff 93.8 % 15% NS * Total tørrstoff glødetap 0.53 % TS 5% NS Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 21

70 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î a) Totalt organisk karbon (TOC) 0.27 % (v/v) dv EN Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 21

71 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Festningskaien 3 (Prøve 3 og 4) Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: c) Total tørrstoff 77 % 12% NS c) Arsen (As) 2.8 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Bly (Pb) 74 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kadmium (Cd) mg/kg TS 20% NS EN ISO c) Kobber (Cu) 25 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Krom (Cr) 13 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 20% NS-EN ISO c) Nikkel (Ni) 6.3 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Sink (Zn) 86 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Tributyltinn (TBT) 100 µg/kg TS 40% Intern metode 1 * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) PAH 16 Vedlegg g/kg Gravimetrisk Naftalen 23.3 µg/kg TS Acenaftylen 3.45 µg/kg TS Acenaften 19.2 µg/kg TS Fluoren 20.1 µg/kg TS Fenantren 122 µg/kg TS Antracen 31.1 µg/kg TS Fluoranten 297 µg/kg TS Pyren 253 µg/kg TS Benzo(a)antracen 115 µg/kg TS Krysen 109 µg/kg TS Benzo[b]fluoranten 121 µg/kg TS Benzo[k]fluoranten 51.8 µg/kg TS Benzo[a]pyren 121 µg/kg TS Indeno[1,2,3-cd]pyren 89.3 µg/kg TS Dibenzo[a,h]antracen 15.9 µg/kg TS Benzo[g,h,i]perylen 110 µg/kg TS Sum PAH(16) EPA 1500 µg/kg TS NS PCB 7 PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS Sum 7 PCB 23.6 µg/kg TS NS-EN * Total tørrstoff 81.4 % 15% NS * Total tørrstoff glødetap 1.07 % TS 5% NS Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 21

72 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î a) Totalt organisk karbon (TOC) 0.84 % (v/v) dv EN Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 21

73 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Skoltegrunnskaien 1 (Prøve 5) Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: c) Total tørrstoff 81 % 12% NS c) Arsen (As) 0.96 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Bly (Pb) 7.1 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kadmium (Cd) <0.013 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Kobber (Cu) 5.3 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Krom (Cr) 2.2 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 20% NS-EN ISO c) Nikkel (Ni) 1.4 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Sink (Zn) 17 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Tributyltinn (TBT) 12 µg/kg TS 40% Intern metode 1 * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) PAH 16 Vedlegg g/kg Gravimetrisk Naftalen 21.8 µg/kg TS Acenaftylen 5.10 µg/kg TS Acenaften 9.03 µg/kg TS Fluoren 11.4 µg/kg TS Fenantren 81.9 µg/kg TS Antracen 23.6 µg/kg TS Fluoranten 189 µg/kg TS Pyren 193 µg/kg TS Benzo(a)antracen 91.0 µg/kg TS Krysen 99.4 µg/kg TS Benzo[b]fluoranten 109 µg/kg TS Benzo[k]fluoranten 55.9 µg/kg TS Benzo[a]pyren 91.1 µg/kg TS Indeno[1,2,3-cd]pyren 72.7 µg/kg TS Dibenzo[a,h]antracen 14.3 µg/kg TS Benzo[g,h,i]perylen 89.0 µg/kg TS Sum PAH(16) EPA 1160 µg/kg TS NS PCB 7 PCB 101 <0.1 µg/kg TS PCB 118 <0.1 µg/kg TS PCB 138 <0.1 µg/kg TS PCB 153 <0.1 µg/kg TS PCB 180 <0.1 µg/kg TS PCB 28 <0.1 µg/kg TS PCB 52 <0.1 µg/kg TS Sum 7 PCB <0.7 µg/kg TS NS-EN * Total tørrstoff 87.3 % 15% NS * Total tørrstoff glødetap 1.41 % TS 5% NS Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 8 av 21

74 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î a) Totalt organisk karbon (TOC) 0.21 % (v/v) dv EN Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 9 av 21

75 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Skoltegrunnskaien 2 (Prøve 6 og 7) Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: c) Total tørrstoff 76 % 12% NS c) Arsen (As) 2.5 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Bly (Pb) 19 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kadmium (Cd) <0.014 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Kobber (Cu) 16 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Krom (Cr) 13 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 20% NS-EN ISO c) Nikkel (Ni) 6.7 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Sink (Zn) 43 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Tributyltinn (TBT) 33 µg/kg TS 40% Intern metode 1 * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) PAH 16 Vedlegg g/kg Gravimetrisk Naftalen 21.9 µg/kg TS Acenaftylen 6.92 µg/kg TS Acenaften 15.2 µg/kg TS Fluoren 26.5 µg/kg TS Fenantren 245 µg/kg TS Antracen 48.1 µg/kg TS Fluoranten 376 µg/kg TS Pyren 338 µg/kg TS Benzo(a)antracen 151 µg/kg TS Krysen 136 µg/kg TS Benzo[b]fluoranten 141 µg/kg TS Benzo[k]fluoranten 66.7 µg/kg TS Benzo[a]pyren 150 µg/kg TS Indeno[1,2,3-cd]pyren 95.6 µg/kg TS Dibenzo[a,h]antracen 17.2 µg/kg TS Benzo[g,h,i]perylen 96.3 µg/kg TS Sum PAH(16) EPA 1930 µg/kg TS NS PCB 7 PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS Sum 7 PCB 15.3 µg/kg TS NS-EN * Total tørrstoff 92.2 % 15% NS * Total tørrstoff glødetap 0.27 % TS 5% NS Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 10 av 21

76 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î a) Totalt organisk karbon (TOC) 0.34 % (v/v) dv EN Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 11 av 21

77 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Skoltegrunnskaien 3 (Prøve 8) Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: c) Total tørrstoff 75 % 12% NS c) Arsen (As) 7.8 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Bly (Pb) 58 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kadmium (Cd) mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Kobber (Cu) 21 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Krom (Cr) 9.2 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 20% NS-EN ISO c) Nikkel (Ni) 4.1 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Sink (Zn) 88 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Tributyltinn (TBT) 140 µg/kg TS 40% Intern metode 1 * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) PAH 16 Ikke nok prøve g/kg Gravimetrisk Naftalen 22.0 µg/kg TS Acenaftylen 18.3 µg/kg TS Acenaften 18.2 µg/kg TS Fluoren 26.1 µg/kg TS Fenantren 279 µg/kg TS Antracen 68.7 µg/kg TS Fluoranten 672 µg/kg TS Pyren 657 µg/kg TS Benzo(a)antracen 403 µg/kg TS Krysen 335 µg/kg TS Benzo[b]fluoranten 406 µg/kg TS Benzo[k]fluoranten 188 µg/kg TS Benzo[a]pyren 460 µg/kg TS Indeno[1,2,3-cd]pyren 302 µg/kg TS Dibenzo[a,h]antracen 49.8 µg/kg TS Benzo[g,h,i]perylen 279 µg/kg TS Sum PAH(16) EPA 4180 µg/kg TS NS PCB 7 PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS Sum 7 PCB 48.4 µg/kg TS NS-EN * Total tørrstoff - % 15% NS * Total tørrstoff glødetap - % TS 5% NS Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 12 av 21

78 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î a) Totalt organisk karbon (TOC) 1.2 % (v/v) dv EN Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 13 av 21

79 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Skoltegrunnskaien 4 (Prøve 9 og 10) Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: c) Total tørrstoff 67 % 12% NS c) Arsen (As) 5.3 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Bly (Pb) 120 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kadmium (Cd) mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Kobber (Cu) 53 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Krom (Cr) 55 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 20% NS-EN ISO c) Nikkel (Ni) 15 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Sink (Zn) 250 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Tributyltinn (TBT) 52 µg/kg TS 40% Intern metode 1 * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) PAH 16 Vedlegg g/kg Gravimetrisk Naftalen 23.5 µg/kg TS Acenaftylen 5.60 µg/kg TS Acenaften 18.3 µg/kg TS Fluoren 18.7 µg/kg TS Fenantren 183 µg/kg TS Antracen 51.7 µg/kg TS Fluoranten 389 µg/kg TS Pyren 326 µg/kg TS Benzo(a)antracen 171 µg/kg TS Krysen 145 µg/kg TS Benzo[b]fluoranten 175 µg/kg TS Benzo[k]fluoranten 82.0 µg/kg TS Benzo[a]pyren 164 µg/kg TS Indeno[1,2,3-cd]pyren 124 µg/kg TS Dibenzo[a,h]antracen 24.6 µg/kg TS Benzo[g,h,i]perylen 141 µg/kg TS Sum PAH(16) EPA 2040 µg/kg TS NS PCB 7 PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB 28 <0.1 µg/kg TS PCB µg/kg TS Sum 7 PCB 23.1 µg/kg TS NS-EN * Total tørrstoff 78.4 % 15% NS * Total tørrstoff glødetap 1.79 % TS 5% NS Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 14 av 21

80 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î a) Totalt organisk karbon (TOC) 0.12 % (v/v) dv EN Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 15 av 21

81 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Skoltegrunnskaien 5 (Prøve 11 og 12) Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: c) Total tørrstoff 75 % 12% NS c) Arsen (As) 3.9 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Bly (Pb) 31 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kadmium (Cd) mg/kg TS 20% NS EN ISO c) Kobber (Cu) 28 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Krom (Cr) 11 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 20% NS-EN ISO c) Nikkel (Ni) 8.2 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Sink (Zn) 64 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Tributyltinn (TBT) 40 µg/kg TS 40% Intern metode 1 * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) PAH 16 Vedlegg g/kg Gravimetrisk Naftalen 29.2 µg/kg TS Acenaftylen 12.8 µg/kg TS Acenaften 9.88 µg/kg TS Fluoren 21.3 µg/kg TS Fenantren 174 µg/kg TS Antracen 37.1 µg/kg TS Fluoranten 295 µg/kg TS Pyren 259 µg/kg TS Benzo(a)antracen 129 µg/kg TS Krysen 133 µg/kg TS Benzo[b]fluoranten 157 µg/kg TS Benzo[k]fluoranten 68.3 µg/kg TS Benzo[a]pyren 139 µg/kg TS Indeno[1,2,3-cd]pyren 98.7 µg/kg TS Dibenzo[a,h]antracen 18.3 µg/kg TS Benzo[g,h,i]perylen 96.6 µg/kg TS Sum PAH(16) EPA 1680 µg/kg TS NS PCB 7 PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB 28 <0.1 µg/kg TS PCB 52 <0.1 µg/kg TS Sum 7 PCB 10.2 µg/kg TS NS-EN * Total tørrstoff 89.3 % 15% NS * Total tørrstoff glødetap 0.77 % TS 5% NS Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 16 av 21

82 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î a) Totalt organisk karbon (TOC) 2.9 % (v/v) dv EN Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 17 av 21

83 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Bontelabo 1 (Prøve 13 og 14) Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: c) Total tørrstoff 74 % 12% NS c) Arsen (As) 4.1 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Bly (Pb) 22 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kadmium (Cd) mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Kobber (Cu) 20 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Krom (Cr) 5.0 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 20% NS-EN ISO c) Nikkel (Ni) 3.1 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Sink (Zn) 49 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Tributyltinn (TBT) 20 µg/kg TS 40% Intern metode 1 * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) PAH 16 Vedlegg g/kg Gravimetrisk Naftalen 144 µg/kg TS Acenaftylen 43.4 µg/kg TS Acenaften 13.0 µg/kg TS Fluoren 15.2 µg/kg TS Fenantren 112 µg/kg TS Antracen 26.1 µg/kg TS Fluoranten 291 µg/kg TS Pyren 268 µg/kg TS Benzo(a)antracen 121 µg/kg TS Krysen 121 µg/kg TS Benzo[b]fluoranten 139 µg/kg TS Benzo[k]fluoranten 62.4 µg/kg TS Benzo[a]pyren 138 µg/kg TS Indeno[1,2,3-cd]pyren 96.8 µg/kg TS Dibenzo[a,h]antracen 16.0 µg/kg TS Benzo[g,h,i]perylen 96.6 µg/kg TS Sum PAH(16) EPA 1700 µg/kg TS NS PCB 7 PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS Sum 7 PCB 34.9 µg/kg TS NS-EN * Total tørrstoff 75.9 % 15% NS * Total tørrstoff glødetap 2.37 % TS 5% NS Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 18 av 21

84 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î a) Totalt organisk karbon (TOC) 1.9 % (v/v) dv EN Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 19 av 21

85 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Bontelabo 2 (Prøve 15 og 16) Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: c) Total tørrstoff 78 % 12% NS c) Arsen (As) 2.4 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Bly (Pb) 35 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kadmium (Cd) mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Kobber (Cu) 10 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Krom (Cr) 8.9 mg/kg TS 25% NS EN ISO c) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 20% NS-EN ISO c) Nikkel (Ni) 4.9 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Sink (Zn) 37 mg/kg TS 40% NS EN ISO c) Tributyltinn (TBT) 16 µg/kg TS 40% Intern metode 1 * Kornfordeling µm 7 fraksjoner Kornfordeling (>63µm) PAH 16 Vedlegg g/kg Gravimetrisk Naftalen 27.7 µg/kg TS Acenaftylen 9.57 µg/kg TS Acenaften 7.21 µg/kg TS Fluoren 11.2 µg/kg TS Fenantren 84.8 µg/kg TS Antracen 21.3 µg/kg TS Fluoranten 214 µg/kg TS Pyren 193 µg/kg TS Benzo(a)antracen 103 µg/kg TS Krysen 92.3 µg/kg TS Benzo[b]fluoranten 108 µg/kg TS Benzo[k]fluoranten 53.0 µg/kg TS Benzo[a]pyren 106 µg/kg TS Indeno[1,2,3-cd]pyren 84.2 µg/kg TS Dibenzo[a,h]antracen 15.4 µg/kg TS Benzo[g,h,i]perylen 96.9 µg/kg TS Sum PAH(16) EPA 1230 µg/kg TS NS PCB 7 PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB µg/kg TS PCB 28 <0.1 µg/kg TS PCB 52 <0.1 µg/kg TS Sum 7 PCB 26.7 µg/kg TS NS-EN * Total tørrstoff 93.0 % 15% NS * Total tørrstoff glødetap 1.14 % TS 5% NS Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 20 av 21

86 AR-12-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ5Rp>Î a) Totalt organisk karbon (TOC) 0.6 % (v/v) dv EN Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), OT Tuttendorf, Gewerbepark "Schwarze Kiefern", D-09633, Halsbrücke c) NS/EN ISO/IEC 17025:2005 NA TEST 003, Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss), Møllebakken 50, NO-1538, Moss Bergen Tommie Christensen Avd.leder, Kundesenter Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 21 av 21

87 Vedlegg 4 Document

88 Bergne Havn KS Miljø risikovurdering og tiltaksvurdering av mudring ved Skoltegrunnskaiene, Bergen Havn Oppdragsnr.: