Løyve til tiltak etter forureiningsforskrifta for Tore Gismervik

Transkript

1 Sakshandsamar, innvalstelefon Henriette Ludvigsen, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2013/ Dykkar referanse Løyve til tiltak etter forureiningsforskrifta for Tore Gismervik Fylkesmannen gir Tore Gismervik løyve til å mudre 1000 m 3 skjelsand i Mulesundet og dumpe massane i Fedjefjorden. Løyve er gitt i med heimel i forureiningsforskrifta Løyve gjelder frå dags dato. Ved endringar som kan ha noko å seie for miljøet, skal tiltakshavar søke om dette. Dersom hele eller vesentlige deler av løyve ikkje er tatt i bruk innan 3 år, skal tiltakshavar sende omtale av omfanget av tiltaket. Fylkesmannen vil da vurdere om løyve må endrast. Informasjon om søker Namn på tiltakshavar Tore Gismervik Postadresse Barliveien 42, 5142 Fyllingsdalen Kommune og fylke Fedje i Hordaland Kontaktperson Tore Gismervik/ Evjegris Austrheim Telefon E-post toregi@broadpark.no Gårds- og bruksnummer for tiltak: 170/54, 170/50, 170/58 Fylkesmannens referansar Løyvenummer Anleggsnummer Kontrollklasse: T Mudring: Dumping: Løyve gitt: 14. juni 2013 Sissel Storebø e.f. senioringeniør Henriette Ludvigsen overingeniør Løyve er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift Kopi til: Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fiskarlaget Vest Slottsgt BERGEN Bergen og omland havnevesen Postboks Bergen Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Postboks BERGEN Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Kystverket Vest Postboks ÅLESUND Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 Tillatelse omfatter Løyve omfattar mudring av maksimalt m 3 skjelsand i Mulesundet og dumpe dette i Fedjefjorden slik som angitt i søknaden. Djupne som skal mudrast er 2 meter, over et areal på opptil 400 m 2. Koordinatar(UTM32) for tiltaket: Mudring: Ø , N Dumping: Ø , N Løyve er gyldig i 3 år. Ansvarsforhold Tiltakshavar er ansvarlig for at vilkåra i løyve blir overhaldt, og plikter å syte for at dei som skal gjennomføre tiltaket er kjent med dei vilkåra som gjeld. Tiltaket må skje i samsvar med gjeldande reguleringsplan for området og løyve for deler av tiltaket som ikkje er regulert av forureiningsforskrifta. Løyve blir gitt utan ansvar med omsyn på nabo- og eigedomsforhold. De er sjølv ansvarleg for å innhente nødvendig løyve frå grunneigar og andre rettshavarar. Vilkår for løyve 1. Massane skal de mudre og dumpe ved hjelp av lekter med grabb og frakte med tett lekter. 2. De må mudre ved låg vassføring og når strømforholda ligger til rette for å hindre unødig spreiing av sedimenta. 3. De må ta omsyn til dyreliv og eventuelt pågåande fiskeri og friluftsaktivitetar. 4. De pliktar å gje melding til Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum dersom de under arbeidet i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminne på sjøbotnen kan bli råka av tiltaket, må arbeidet under vatn straks stoppast. Verksemda må i så fall ikkje takast opp att før museet har undersøkt og eventuelt frigjeve området veker etter tiltaket er avslutta skal de sende ein rapport til Fylkesmannen ved miljøvernog klimaavdelinga. Rapporten skal innehalde føljande informasjon: a) Tidsrom for gjennomføring b) Beskriving av korleis verksemda utførde mudringa og dumpinga c) Stad for mudring og dumping, inkludert koordinatar d) Totale mengde massar mudra, oppgitt i m 3 e) Type massar. Angi anslag på prosentvis fordeling av type massar. 2

3 Bakgrunn Bebuarane på Moldøyna ynskjer å mudre da vågen i innseglinga mot Kirkevågen er blitt betydeleg grunnare etter at ny ferje kom i drift for omlag 12 år sidan. Sandmasser flytter seg inn i roligare farvatn når ferja passerar, med det resultat at hamna etter kvart er blitt så grunn at den snart ikkje kan brukas med båtar. Mulesundet ble mudra av Kystverket før ny ferje kom i Og massane ynskjer tiltakshavar å dumpe i same område som Kystverket brukte den gongen. Dumpestaden ligger mellom Fedje og Austrheim kommune på meters djupne. Mudreområde er omlag 1000 m 2 og massevolumet som skal dumpast er omlag 1000 m 3 skjelsand. Lekteren Evjegris vil bli brukt til arbeidet. Mudringa og dumpinga vil bli utført med bruk av grabb. Lukka lekter vil frakte massane til dumpingplassen. Arbeidet ynskjer tiltakshavar å starte så snart som moglig. Høyring Saka blei sendt på høyring til Fedje kommune, Bergen og Omland Havnevesen, Fiskeridirektoratet, Fiskarlaget Vest og Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum. Fedje kommune har ikkje merknadar, men minner om ein vassleidning som ligg på mudrestaden og som tiltakshavar må ta omsyn med. Bergen og Omland Havnevesen sendte saka vidare til Kystverket som har gitt løyve til tiltaket. Dei meiner at tiltaket er nødvendig for sikre sjøfarande vidare bruk av hamna. Fiskeridirektoratet gjer merksam på eit akvakulturanlegg ca. 700 meter nordvest for området som skal mudrast. Dei er usikre på om mudringa kan medføre ein risiko og dei føreset derfor at oppdrettsselskapet vert varsla og at mudring blir utført etter avtale med dei. Dei føreset at dumpinga vert utført med omsyn til pågåande fiskeriverksemd og utan risiko for fastståande fiskebruk i området. Fiskarlaget Vest har ingen merknadar enn at dei føreset at massane er reine og at dumpinga blir gjort på ein måte slik at massane blir spreia minst mogleg. Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum har ingen merknader til det planlagde arealinngrepet. Grunnlag for avgjerda Det er i utgangspunktet forbod mot mudring og dumping, jf. forureiningsforskrifta 22-3 og Fylkesmannen kan gje løyve etter ei vurdering av søknad. Fylkesmannen har lagt vekt på dei forureiningsmessige ulempene ved tiltaket, satt dei opp mot dei fordeler og ulemper som tiltaket elles vil medføre, jf. forureiningsforskrifta Fylkesmannen har søkt i databasane Naturbase, Artsdatabanken og Fiskeridirektoratet si kartløysning for å undersøke om det er registrerte arter eller naturtypar som kan verte råka av tiltaket. Dato for søket var 11. juni I Artsdatabanken var det fleire registreringer av fuglar som står på raudelista, mellom anna dvergdykker og makrellterne som tiltaket kunne tenkast å ha ein effekt på. Basert på biologien til artane og omfanget til tiltaket vert dette 3

4 vurdert som så lite truleg at tiltaket vil ha noko innverknad på fugl som måtte opphalde seg i området, at vi vurderer tiltaket er forsvarleg å gjennomføre. Det var registrert større tareskogførekomstar som er vurdert som viktige både i Naturbase og hos Fiskeridirektoratet, men registreringane var på andre sida av øya og vil derfor ikkje bli råka av tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget i saka er tilstrekkelig da det ligger føre kartlegging av naturmangfald i området og søknaden har vore på høyring hos relevante myndigheiter og hos lokalt fiskarlag. Føre-var-prinsippet vert derfor i lagt mindre vekt. Det er ingen industri eller anna aktivitet i område som skulle tilseie at sedimenta der kor det skal mudrast er forureina. Mudring og dumping har vore utført ved høvesvis Mulesundet og lokaliteten i Fedjefjorden tidligare. Den økologiske tilstanden i vassførekomsten vil ikkje verte påverka av tiltaket og vassforskrifta vert derfor ikkje vurdert å være til hinder for å gje løyve til tiltaket. Vurdering av samla belastning for området og at tiltakshavar skal dekke kostnadane ved skade på miljø er av same grunn ikkje relevant i denne saka. Mudring og dumping av masser kan være uheldig om det fører til tildekking av områder med andre botnforhold eller forstyrre gyte- og fiskeområder. Tiltakshavar må derfor forsøke å hindre spreiing så mye som mulig gjennom bruk av miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar. Dette er ivaretatt gjennom bruk av tett lekter og grabb og at dei skal utføre arbeidet når vasstand og strømforhold er gunstige for å hindre unødig spreiing av sedimenta. Fylkesmannen har vurdert saka etter reglane i naturmangfaldlova 8-12, jf. 7, i den grad dei er relevante. Fylkesmannen meiner at denne aktiviteten ikkje vil medføre betydeleg forureining eller skade på miljøet i fjorden. Tiltaket vil være til stor fordel for eigarane som ynskjer å fortsette å bruke hamna. Fylkesmannen gir derfor løyve til mudring og dumping jf. forureiningsforskrifta Tiltakshavar pliktar å unngå unødig forureining, jf. forureiningslova 7. Viser det seg at forureiningsforholda endrar seg, kan Fylkesmannen med heimel i forureiningslova 18 endre vilkåra i løyve og sette nye vilkår, og om nødvendig trekke løyve tilbake. Endringar skal være basert på skriftlig sakshandsaming og ei forsvarlig utgreiing av saka. At det er gitt løyve til forureining, ekskluderer ikkje erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaka av forureininga, jf. forureiningslova 56. Gebyr Fylkesmannen tar sakshandsamingsgebyr for arbeid med løyver. Reglene om gebyrinnkrevjing er gitt i forureiningsforskrifta kapittel 39. Vi har nytta gebyrsats 4 (lågaste sats) for arbeidet med løyvet, jf. forureiningsforskrifta 39-3, jf Størrelsen på gebyret vil være kroner. Gebyrsatsen er vald på bakgrunn av ressursbruken Fylkesmannen har hatt i forbindelse med handsaming av søknaden. Klima- og forureiningsdirektoratet sender faktura. Risikoklasse Tiltaket er plassert i risikoklasse 4 (lågaste klasse). Fylkesmannen har lagt forureiningspotensialet og eigenskapane til Fedjefjorden, til grunn for val av risikoklasse. Risikoklassen viser forventa ressursbruk ved tilsyn, jf. forureiningsforskrifta

5 Klage Søknaden er innvilga. Dersom det er noko i løyve de vil klage på kan de sende klage til Klima- og forureiningsdirektoratet. Partane involvert i saka og andre med særlig interesse kan klage innan tre veker frå dei har mottatt dette brevet. I ein eventuell klage skal det gå klart fram kva klagen gjelder, og kva for endringar de ynskjer. Klagen skal være grunna og skal sendast til Fylkesmannen i Hordaland. De kan også klage på vedtaket om gebyrsats til Klima- og forureiningsdirektoratet innan tre veker etter at de har mottatt dette brevet, jf. forureiningsforskrifta Ein eventuell klage skal være grunna og skal sendast til Fylkesmannen i Hordaland. Ein eventuell klage fører ikkje automatisk til at vedtaket blir utsett. De må derfor betale det fastsette gebyret. Dersom Klima- og forureiningsdirektoratet godtar klagen, vil overskotsbeløpet bli refundert. 5