Bygderessursene er en del av løsningen

Transkript

1 !! ÅRSmelding 009

2 egil petter stræte direktør Bygderessursene er en del av løsningen Hvorfor skal samfunnet bry seg om det er folk i bygdene? Det er et politisk, og ikke et vitenskapelig spørsmål om man skal arbeide aktivt for å sikre bosetting i distriktene. Et samfunnsvitenskapelig miljø som Bygdeforskning har som oppgave å peke på viktige sammenhenger. For ethvert samfunn er det helt fundamentalt å ha en egen matproduksjon for å opprettholde en viss matvaresikkerhet. Det er blitt viktigere i takt med den økte globale usikkerheten som følge av økt forbruk, klimaendringer og mer ustabil produksjon. Bygdenes betydning for fiskeoppdrett har økt, mens de tradisjonelle fiskeriene er blitt langt mindre avhengige av små bygdesamfunn langs kysten. Landbruket er fortsatt i all hovedsak en bygdenæring. Bruk og forsvarlig forvaltning av ressurser er grunnleggende for næringsaktivitet og verdiskapning - og dermed for velferdsutvikling. I bygdene er det mange stedegne ressurser som er grunnlag for mye annen produksjon enn bare mat, blant annet energi, fiber, mineraler og turisme. En mindre påaktet sammenheng av mer kulturell karakter er bygdene som en del av den norske identiteten. Tall fra Norsk Monitor i 009 viser at prosent av befolkningen anser at de bor i ei bygd, mens hele prosent oppgir at de har vokst opp i ei bygd. Bygdene var et viktig fundament i nasjonsbyggingen utover 800-tallet, og de er fortsatt en viktig del av nasjonens identitet. En forvitring av bygdene vil også være alvorlig for nasjonens kulturelle røtter og fundament. Å unngå forvitring innebærer ikke å konservere bygdene, men snarere at de endrer seg og blir inkludert i det moderne livet. Hvordan bygdene forstås og framstår utad er i endring. De nye bygdene vil framstå i ny drakt. Hvis politikerne og samfunnet som helhet er interessert i å legge vekt på slike forhold, blir befolkning og bosetting kritiske faktorer. Å drive med oppdrett, landbruk eller turisme uten skikkelig infrastruktur er vanskelig. Det trengs folk for å utføre arbeidsoppgaver og opprettholde infrastrukturen, enten det er vei, butikk, skole, bredbånd eller omsorgstjenester. Noen samfunnsfunksjoner kan imidlertid ivaretas uten lokal bosetting. Det kan til og med være en fordel at det ikke er noen der. Større tekniske inngrep og næringsanlegg som store vindmølleparker og oljeanlegg kan klare seg med brakkebeboere og slipper dermed konflikter med en lokal befolkning. Enkelte verneinteresser knyttet til villmark og rovdyr kan også skape lokale konflikter. Noen lokale aktiviteter er det vanskelig eller umulig å forene med andre samfunnsinteresser. Når ulike legitime samfunnshensyn står mot hverandre, handler det om å foreta politiske valg. Forskningens rolle er å få fram et godt og bredt kunnskapsgrunnlag for slike valg, men det er sjelden mulig å forske seg ut av behovet for å finne politiske løsninger på slike dilemma. For at et moderne samfunn skal kunne fungere med noe i nærheten av vår levestandard og forbruksmønster, kreves tilgang til ressurser, masse ressurser. For å nytte ut ressursene på en effektiv, god og ikke minst bærekraftig måte, er det som oftest nødvendig med en aktiv lokalbefolkning. Da må bygdene oppleves som attraktive. Det betyr at de må ha et velferdstilbud og infrastruktur som er så tilfredsstillende at folk vil bo der, og det krever at befolkningen må ha en viss størrelse. Derfor er befolkningsutvikling i bygdene viktig. Med de utfordringer verdenssamfunnet står overfor når det gjelder matbehov og endringer i klima og natur, er det vanskelig å se for seg en utvikling der bygdene, også de norske, ikke inngår. bygdeforskning.no

3 ! Vern, oppdrett og stridbare kystsamfunn Katrina Rønningen prosjektleder Naturvern kan vekke sterke følelser og tydeliggjøre store konflikter. Det kjempes om å få gjennomslag for motstridende interesser, som kan være like legitime. Konfliktene kan dreie seg om biologisk mangfold, kulturminner, internasjonale forpliktelser eller nærings- og distriktsutvikling. Svein Frisvoll forsker Froan er Norges største verneområde til sjøs etter Svalbard, og ble vernet i 99. Området inneholder tre ulike vernekategorier: det er naturreservat, landskapsvernområde med dyrelivsfredning og bare dyrelivsfredning. I tillegg står området på den internasjonale Ramsar-listen. Helårsbefolkningen er i dag om lag 0 personer. Lokalsamfunnets overlevelse knyttes til en omstridt og midlertidig oppdrettstillatelse innenfor verneområdets landskapsvernområde. Kulturbasert kystnatur I det tverrfaglige prosjektet Bruk av scenarier som et verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning i verna kystområder (Froan-Scenarier) har Bygdeforskning, Institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for skog og landskap samarbeidet for å se nærmere på bruk- og vernproblematikken i Froan. NIVAs marinøkologiske del har kartlagt et utvalg marine arter og naturtyper. Det er også sett på effekten av oppdrettsanlegg i området. Basert på denne studien kan man ikke konkludere med at oppdrett i landskapsvernsonen er uforenlig med verneformålet slik det er formulert i forskriften. Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt vegetasjonen i studieområdet, og det viser seg at mange av øyene er sterkt kulturpåvirket. Kystlynghei som Norge har et internasjonalt ansvar for, er imidlertid ikke trukket fram i verneforskriften. Froan framstår som et interessant referanseområde for sterkt kulturpåvirket natur i ytre kystområder. Scenarier for å løfte blikket Den underliggende problematikken knyttet til forståelsen av hva vernet innebærer og hva som kan tillates av bruk, ligger som en verkebyll og vanskeliggjør forvaltning, vern, næringsutvikling og framtidsplanlegging. Det er tydelig at scenarier kan fungere som redskap for samspill, og til å løfte blikket. Men de er ikke et mirakelverktøy. Forskningsprosjektet viser at det er betydelig uklarhet og misforståelser knyttet til vernet av Froan, begrepsbruken, de verneverktøyene som ble valgt, hva slags begrensninger som ligger i de ulike vernekategoriene og måten vernet har vært håndhevet på. Dette kan ikke løses med scenarier. Avklare muligheter og begrensninger I Froan har forvaltningen ikke nyansert godt nok mellom de ulike kategoriene, men har i stor grad forholdt seg til hele området som mer eller mindre et naturreservat uten at det har vært foretatt nødvendige avklaringer av hva dette innebærer for lokalsamfunnene i Froan, og om forskriftens ulike vernekategorier åpner for dette. Norge har som ivrig internasjonal miljøpådriver et stort ansvar for selv å følge opp egne verneforpliktelser. Vellykket vern krever at verneforvaltningen har tillit og legitimitet. Parallelt med dette legger norske myndigheter opp til mer næringsutvikling i, og i tilknytning til, verneområder. Oppsummert er det uhyre viktig at en i vernesaker har en tydelig og nyansert begrepsbruk slik at de ulike aktørene får avklart hva ulike verne-kategorier faktisk innebærer av muligheter og begrensninger. Videre er det behov for å avklare hva slags oppfølging lokalbefolkningen i verna områder bør få i form av hjelp til å utvikle alternative og realistiske næringsveier når en opplever at vernet umuliggjør tradisjonelle eller nye næringer. Froan-Scenarier (00-009) er et Kompetanseprosjekt med brukerfiansiering (KMB-prosjekt). Det ble til etter initiativ fra miljøvernmyndigheter og Frøya kommune. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (Natur og næring), Frøya kommunes næringsfond, Frøya Nye Næringsforening, Fiskalaget Midt-Norge, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og SalMar ASA. bygdeforskning.no

4 Magnar Forbord prosjektleder Jostein Vik forsker Utvikling i bioenergi Klimaforliket i Stortinget i 008 tilsier overgang fra fossile til fornybare energikilder, blant annet i oppvarmingen. Det er et mål at bruken av bioenergi i Norge dobles innen 00, fra til 8 TW. Det skjer en langsom utvikling. # Den teknologiske utviklingen og ønske om mer fornybar energi har åpnet nye muligheter for å bruke skogsvirke til energi. Dette gir også muligheter for næringsutvikling i distriktene. Biodrivstoff har vært mye i nyhetsbildet, men både i Norge og andre land brukes bioenergi først og fremst til oppvarming. I Norge dekker bioenergi 8-0 prosent av oppvarmingen. Luksusproblemet I prosjektet Bioenergi og forsyningskjeder ved Bygdeforskning er en av konklusjonene at det er et luksusproblem som er hovedårsaken til at andelen bioenergi er såpass lav i Norge: Vi har på grunn av vannkraften tilgang til mye og fornybar elektrisitet til oppvarming. Denne formen for oppvarming er lett å bruke og infrastrukturen er relativt godt utbygd. Prisen har jevnt over vært lav, men den økte 0 prosent fra 990-årene til 000-tallet, noe som har bidratt til å øke interessen for bioenergi. Det er like fullt fortsatt en utfordring for tilbydere av bioenergi å konkurrere med den lave el-prisen. Stabil støtte Med hensyn til ved er markedet godt utviklet og forbruket har holdt seg stabilt over mange år. Den samlede bruken av bioenergi har økt noe. Økningen skyldes først og fremst bruk av flis og pellets på to områder: ) I fjernvarmeanleggene som stadig bygges ut, særlig i byer og tettsteder ) Utbygging av lokale varmesentraler, for eksempel på skoler, eldresentra og på gårdsbruk. Enova gir offentlig tilskudd til begge deler. Innovasjon Norge gir støtte til anlegg der bønder og skogeiere er med. Det er ikke noe som tyder på at støtten vil bli trappet ned. En kan derfor forvente mer utbygging i årene fremover, men doblingen i bioenergi vil nok ikke komme før i 00 eller 00. Gjennom Statens landbruksforvaltning gis det også støtte til hogst av kantvirke og rydningsvirke som brukes til bioenergi. Bioenergi som næring Utviklingen innen bioenergi varierer mye mellom fylkene. I noen fylker har bioenergi begynt å bli en viktig næring. Det gjelder for eksempel skogfylket Hedmark. Der er andelen bioenergi i den stasjonære energibruken tre ganger høyere enn landsgjennomsnittet, og andelen bioenergi i fjernvarme er svært høy, opp mot 90 prosent. Det er lite trolig at fylker flest vil nå samme andel som Hedmark. Det skyldes ikke nødvendigvis mangel på skogressurser. Vestlandet har for eksempel en betydelig stående kubikkmasse, men bare ti prosent av den hogges. Årsaken er krevende driftsforhold, mindre kompetanse og kapasitet i skognæringa og andre tradisjoner innen industri og næringsliv. Det er mulig å påvirke noen av disse faktorene, blant annet gjennom å ta i bruk spesielt utstyr for hogst, tørking og transport (blant annet taubaner og bedre logistikk), opplæring og selvsagt bygging av anlegg for bruk av bioenergi. Virkemiddel for økt produksjon Det er viktig at aktørene opplever virkemidlene som innføres som langsiktige og forutsigbare. Ett virkemiddel som ville kunne være svært effektivt er en prisstøtte ( feed-in tariff) som kunne utligne forskjellen i pris mellom bioenergi og elektrisitet. Om et slikt virkemiddel vil bli innført i et land med mye fornybar energi som Norge, er usikkert. På den andre siden er virkemidlene som Enova og Innovasjon Norge tilbyr, utvilsomt også viktige for bruken av bioenergi. Men utbyggingen er altså ikke i en slik takt at bruken vil dobles innen ti år. Oppdragsgiver for forskningsprosjektet Bioenergi og forsyningskjeder er Forskningsrådet ved programmet Natur og næring, samt Jordbruksavtalen. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, Forskningsmidler over jordbruksavtalen, Høgskolen i Hedmark, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Samarbeidspartnere er Høgskolen i Hedmark, ALLSKOG, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. bygdeforskning.no

5 # Små samfunn tar sats Mariann Villa prosjektleder Frank Egil Holm forsker Bygdeforskning har fulgt Kommunal- og regionaldepartementets småsamfunnssatsing siden høsten 00. Vi har reist på langs og på tvers i landet og besøkt lokalsamfunn som satser på å gjøret en forskjell. Noe av siktemålet har vært å få kjennskap til hva som hemmer og fremmer lokalt utviklingsarbeid. Lokale utviklingsprosjekt starter og gjennomføres på ulike måter. Enten det begynner med et vennelag eller en formell søknad om økonomisk støtte til sentrumsutvikling eller andre utviklingstiltak, er lokalsamfunnet i fokus for prosjektene. I sin ytterste konsekvens dreier det seg om bosetting og hva som kreves for å opprettholde eller fremme bosetting. Små samfunn, store spørsmål Hvordan skape arbeidsplasser, møteplasser og gjøre seg attraktive? Noen av prosjektene har hatt som mål å skape arbeidsplasser og tilflytting. Men å love noe, kan også være å forlove seg. Når en i varierende grad har lyktes med arbeidsplasser og tilflytting, blir det ofte forklart med at ting tar tid. Når små samfunn genererer de største spørsmålene, kan tid være noe av det viktigste en har. Annen forskning ved Bygdeforskning har vist at å la prosesser gå sakte, kan være en viktig del av det som trengs for å bygge steder. Andre faktorer som fremmer lokalt utviklingsarbeid er god organisering, medieoppmerksomhet, bevisst forankring, personlig engasjement og gode rådgivere. Det som hemmer er blant annet slitasje på ildsjeler, dårlig prosjektledelse,dårlig økonomi og mangel på kommunikasjon. Det er slike faktorer en ønsker å ta lærdom av i småsamfunnssatsinga, for i neste omgang å ha innsikt og redskaper til å unngå de typiske fallgruvene. Lærdommen fra dette prosjektet skal sammenfattes i en håndbok om prosjektarbeid for nye generasjoners bygdeutviklere. Kan engasjement profesjonaliseres? Når nye generasjoner bygdeutviklere like fullt kommer til å ramle i de samme fallgruvene som før, har da satsingen på småsamfunn slått feil? Komplekse sammenhenger utfordrer og provoserer når en følger enkle økonomiske retningslinjer. Samtidig er det et rimelig ønske å se virkning av satsinger. Men hva er det som virker når og hvordan? I vår studie av små samfunn finner vi mye engasjement og drivkraft. Dette er én virkning av småsamfunnssatsingen som ikke nødvendigvis er ført opp som mål for enkeltprosjekter, men som er resultater underveis i prosessen. Det samme gjelder graden av profesjonalitet i utviklingsarbeidet. Utfordringer knyttet til forankring, legitimitet, synliggjøring, samarbeid og forpliktelser dukker opp gjennom et utviklingsprosjekts livsløp. Det dreier seg om det er noen som jobber for prosjektet i byråkrati og lokalsamfunn, om prosjektet er en del av større planer for lokalsamfunnet eller kommunen, og om mange nok og de rette personene føler eierskap til prosjektet. Prosjektlederens rolle Prosjektlederen har en nøkkelrolle i gjennomføringen av de ulike satsingene i småsamfunnene. Hvordan rekrutteres de? Prosjektlederen er bedriftslederen som sørger for at de ulike bidragsyterne leverer sine innspill til riktig tid og i riktig rekkefølge. Prosjektlederen er politikeren som sørger for at prosjektet er kjent og oppfattes som relevant hos besluttende myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt. Prosjektlederen er kommunikasjonsrådgiveren som selger aktiviteter og budskap til media. I tillegg er prosjektlederen også en frivillighetsgeneral som leder innbyggerne i småsamfunnet i kampen for å sikre innbyggertall, lokalt næringsliv og møteplasser. I lys av dette er småsamfunnsutvikleren en multikunstner. Men det finnes ikke noe trylleformular, selv om historier gjentar seg. Det er en utfordring i alt lokalt utviklingsarbeid, og dermed også i evalueringen av småsamfunnssatsingen. Prosjektet Følgeevaluering av regjeringas småsamfunnssatsing (00 00) er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. bygdeforskning.no 9

6 Prosjekter i 009 Les mer om prosjektene på Naturressurser og lokal utvikling i skogs- og fjellbygdene mellom marginalisering, kommersialisering og vern (SIP) Tema for dette instituttprogrammet er skogs- og fjellbygdene, og mulighetsrom og vansker de opplever i spenningsfeltet mellom marginalisering av tradisjonelle primærnæringer, kommersialisering, næringsutvikling knyttet til jakt, fiske og turisme, og vern av natur og rovdyr. Prosjektleder: Katrina Rønningen Mat, kultur og reiseliv (SIP) Dette strategiske instituttprogrammet har som mål å utvikle en kunnskaps- og kompetansebase om kulturbasert reiseliv koblet til lokal matproduksjon. Det gjennomføres en rekke underprosjekter, flere med et komparativt perspektiv Norge Østerrike. Prosjektleder: Gunn-Turid Kvam Tilbake til framtida? Landbrukspolitisk respons til stigende matpriser og klimakrise (Agripol) Hovedmålet med dette internasjonale prosjektet er å utvikle komparativ innsikt og kunnskap om hvordan den nye situasjonen med høyere matpriser og klimakrise slår ut i ulik respons i relevante land og landbrukspolitiske regimer. Studien vil analysere tilpasninger og konsekvenser av dette, og foreslå virkemidler som kan gi et sosialt, økonomisk og økologisk mer bærekraftig landbruk. Komparative studier med New Zealand, Canada og EU (Danmark, Skottland, Tyskland) Prosjektleder: Reidar Almås Faglige innspill vedrørende oppfølging av Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon (VSP mat) Sammen med NILF fikk Bygdeforskning i oppdrag å gi innspill på flere områder til en rapport som skal gi anbefaling om hvordan VSP mat skal følges opp etter 00. Dette arbeidet besto blant annet i å utarbeide to notat: Indirekte effekter av VSP mat og Dypdykk i prosjekter/bedrifter som fikk støtte, men ikke lyktes. Oppdragsgiver: Landbruks- og matdepartementet Prosjektleder: Gunn-Turid Kvam Vekststrategier for lokale matbedrifter I dette prosjektet skal vi finne ut hvilke ambisjoner lokale matbedrifter i Norge har i forhold til vekst og hvilke utfordringer som er knyttet til vekst. Videre skal vi studere ulike vekststrategier og hva disse krever av bedriftene.. KMB-prosjekt med medfinansiering fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Tine, Valdres Matforum, Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag samt Oppland Prosjektleder: Gunn-Turid Kvam Samfunnseffekter av økologisk landbruk Sammen med NILF (prosjektleder) og Bioforsk skal Bygdeforskning studere samfunnsmessige effekter av økologisk jordbruk i Norge. Målsetningen er å generere ny innsikt og kunnskap omkring økonomiske, sosiale og miljømessige sider ved økologisk landbruk, både på lokalt og nasjonalt nivå.. Medfinansiering fra Forskningsmidler over jordbruksavtalen, Oikos og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kontaktperson v. Bygdeforskning: Hilde Bjørkhaug Offentlig dialog om genmodifisert mat - kommunikasjon mellom ulike aktører om en stigmatisert teknologi I prosjektet analyseres den offentlige diskursen om genmodifisert mat, og hvordan de viktige aktørene som er involvert, opplever og forstår denne. Prosjektet består av et doktorgradsstipend (stipendiat Trine Magnus) og midler til ytterligere forskning på samme tema. Prosjektleder: Reidar Almås Seterturisme i Norge og Østerrike Bærekraftig reiseliv i nasjonalparkområder Prosjektet har som mål å øke kunnskapen rundt bærekraftig bruk av nasjonalparkområder, spesielt med tanke på økt reiselivsaktivitet. Studieområdet er fjellregionen Nasjonalparkriket i Oppland. Prosjektet er et samarbeid mellom TØI (prosjektleder), NINA, UMB, Bygdeforskning og utenlandske forskningsmiljø. Karoline Daugstad Kulturlandskap og reiseliv Prosjektet, som opprinnelig ble initiert av Norsk institutt for skog og landskap og NHO Reiseliv, har som mål å øke den forskningsbaserte kunnskapen om relasjonene mellom jordbrukets kulturlandskap og kulturminner i landskapet, og reiselivets bruk av og behov for dette. Prosjektet er et kompetanseprosjekt med brukerfinansiering, hvor Norges forskningsråd bidrar med 80 % av finansieringa. Partnerne i prosjektet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Riksantikvaren, Norges Skogeierforbund og Innovasjon Norge bidrar med resten. Prosjektleder: Anders Bryn, Skog og landskap Kontaktperson v. Bygdeforskning: Bjørn Egil Flø Naturbasert gårdsturisme - utfordringer og muligheter Hovedmålet med prosjektet er å øke kunnskapen om de utfordringer og muligheter som ligger i naturbasert gårdsturisme for å kunne styrke utvikling og verdiskaping. Prosjektet ser på hvordan gårdens ressurser brukes til å skape en alternativ inntektskilde og hvordan vertskapsrollen utformes og hvilke forventninger og krav gjestene (markedet) har. Samarbeidspartnere: NTNU og NORUT Medfinansiering fra Forskningsmidler over jordbruksavtalen, Sparebank SMN og HANEN (tidl. Norsk Bygdeturisme og Gardsmat) Prosjektleder: Marit S. Haugen Innovasjon i små reiselivsbedrifter i distriktene: Hvordan organisere og samarbeide for forbedringer og vekst? Det gjennomføres studier av ulike samarbeidsløsninger/nettverk av reiselivsbedrifter samt en analyse av en spørreundersøkelse blant små reiselivsbedrifter. I det strategiske instituttprogrammet Mat, kultur og reiseliv gjøres en studie av aktører som driver seterturisme i Valdres og i Bregenzerwald i Østerrike. Forskerne har sett spesielt på hvordan og i hvilken grad kulturarv iscenesettes. De har også sett på sammenhengene mellom hvordan aktørene kombinerer landbruksdrift og reiseliv med det å skape et turistprodukt basert på sin egen hverdag eller private sfære. I begge studieområdene er turistverten i sterk grad bevisst sin rolle som bonde - og ikke primært turistvert. Et annet fellestrekk for seterturisme i Valdres og Bregenzerwald er at turistene bokstavelig talt trer inn i seterbrukernes privatliv - det er livet på setra som åpnes for besøkende. Slike fellestrekk er interessante sett på bakgrunn av at denne typen tilbud i Østerrike har mye større omfang og har mye høyere besøkstall enn tilsvarende tilbud i Valdres. Prosjektleder for dette strategiske instituttprogrammet er Gunn-Turid Kvam Medfinansiering fra Forskningsmidler over jordbruksavtalen og Sparebank SMN. Prosjektleder: Egil Petter Stræte Kartlegging av næringsvirksomhet innen bygdeturisme og gårdsmat i Norge Kartleggingen omfatter hvem aktørene innenfor bygdeturisme- og gårdsmatnæringen i Norge er, deres bakgrunn og utgangspunktet for virksomheten, arbeidsinnsats, økonomi og utviklingsplaner. I tillegg omfatter kartleggingen hvilken betydning næringa har for aktørenes trivsel, arbeidssituasjon og husholdets inntekt. Oppdragsgiver: Kompetansesenteret for distriktsutvikling Prosjektleder: Oddveig Storstad Kjærlighet i landbruket en risikosport? Ekteskap, samboerskap og skilsmisser i landbruket Prosjektet skal undersøke hvordan landbrukspar løser utfordringene som er knyttet til ekteskap, samboerskap og samlivsbrudd i landbruket. Hovedmålet er å øke kunnskapen om hvorvidt parene etablerer avtaler som regulerer deres formuesforhold, og hva som skjer i tilfelle samlivsbrudd. Medfinansiering fra Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Prosjektleder: Marit S. Haugen På vei inn bak fjøsdøra. Forprosjekt Hovedmålsetningen med forprosjektet er å gi en samfunnsvitenskapelig basert begynnende redegjørelse for hva som leder til dyretragedier i landbruket. Sentralt i prosjektet er det å kartlegge mulighetene til å få tilgang til bønder som selv har/har hatt dyrevanskjøtsel eller nesten-vanskjøtsel, samt erfare vanskene med å få tilgang til deres nære nettverk samtidig som de aktuelle bøndenes personvern ivaretas. Oppdragsgiver: Forskningsmidler over jordbruksavtalen Prosjektleder: Oddveig Storstad Helse, miljø og sikkerhet i landbruket. En kunnskapsstatus Prosjektet skal munne ut i en kunnskapsstatus over forskning som er gjort på ulykker i landbruket både i Norge og internasjonalt, inkludert økonomiske konsekvenser av arbeidsulykker i landbruket. Det skal også gis en kort redegjørelse av forskning på temaet HMS-/sikkerhetskultur i andre næringer, samt en gjennomgang av dagens situasjon når det gjelder registrering av skader og ulykker i norsk landbruk. Prosjektet er et samarbeid med NILF. Oppdragsgiver: Forskningsmidler over jordbruksavtalen, Norges forskningsråd Prosjektleder: Oddveig Storstad Andrehjemsfenomenet og nye bygdekonflikter Prosjektet studerer den kraftige veksten i nordmenns anskaffelser og bruk av forskjellige typer fritidsboliger, det som også kan kalles andrehjem. Spesielt analyserer prosjektet hvordan relasjonene mellom bygd og by endres etter hvert som den urbane befolkningen bruker mer tid og legger igjen flere økonomiske ressurser på bygda. Det gjennomføres også et dr.gradsarbeid i forbindelse med prosjektet. Prosjektleder: Johan Fredrik Rye Rural mobilitet En stadig voksende fritidsbefolkning gir kommunene nye utfordringer og muligheter. Prosjektet skal bl.a. undersøke hvilke strategier kommunene velger for å involvere fritidsbefolkningen, og hvordan disse på sin side opplever og påvirker vertskommunene. Prosjektet er et samarbeid med Agderforskning Globalt perspektiv på landbrukspolitikk og klima Mariann Villa Lokalt kulturliv i endring Om nye trekk i lokalt kulturliv og sammenhenger mellom organisasjon og produksjon av kultur. Prosjektet utgjør nærstudier fra tre lokalsamfunn, en diskursanalytisk tilnærming og en nasjonal survey til kommunal kulturetat. Oppdragsgiver: Norsk kulturråd Prosjektleder og samarbeidspartner: Diakonhjemmet Høgskole Kontaktperson: Mariann Villa Virker boplikten? I prosjektet undersøker vi om ordningen med boplikt har betydning for bosetting, drift og eierskap på landbrukseiendommer. Vi ser både på boplikt på landbrukseiendommer og boplikt på boligeiendommer (null-konsesjonsområder). Oppdragsgiver: Statens landbruksforvaltning, Forskningsmidler over jordbruksavtalen Prosjektleder: Magnar Forbord Evaluering av BU-midler Bygdeforskning har sammen med NILF evaluert de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene. Evalueringen ser på BU-midlene som en del av en helhetlig landbrukspolitikk og måler effekter på flere nivåer, både på driftsnivå og et mer helhetlig regional- og samfunnsnivå. Oppdragsgiver: Landbruks- og matdepartementet Oddveig Storstad Følgeevaluering av regjeringas småsamfunnssatsing Prosjektet skal bidra til læring fra arbeidet i de mange pilotprosjektene som har fått støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet. Dette innebærer en dialogbasert forskning med ambisjon om å involvere småsamfunnsprosjekter, kommuner, fylkeskommuner og departement. Vi står framfor eit grunnleggande internasjonalt skifte når det gjeld mat- og landbrukspolitikk. Matprisane på verdsmarknaden steig dramatisk frå 00 til 008, for så å falle da finanskrisa slo inn, men ikkje til det låge nivået som før. Sjølv om noe av prisstigninga var dreve av spekulasjon, er det fleire varige underliggande faktorar, slik som ein veksande middelklasse i India og Kina. Samtidig som biodrivstoff blir produsert på matjord, har meir enn ein milliard mennesker for lite mat i verda. Klimakrisa og energiproduksjon på matjord har reist radikalt nye spørsmål til framtidig politikk. I prosjektet Landbrukspolitikk og klima (Agripol) skal Bygdeforskning undersøke den landbrukspolitiske responsen på stigande matprisar og klimakrise: Kva betydning for landbrukspolitikken får tilpassingane til klimaendringane? Kva moralsk ansvar har Norge for den totale matforsyninga i verda? Vil auka vekt på produksjon gå ut over berekraft og mangesidig landbruk? Samarbeidspartnere i prosjektet er: CSAFE (New Zealand), Scottish Agricultural College (Skottland), Humboldt University (Tyskland), Århus Universitet (Danmark) og University of Waterloo (Canada). Prosjektleder er Reidar Almås # 0 bygdeforskning.no bygdeforskning.no

7 Oppdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet Prosjektleder: Mariann Villa Evaluering av Blilyst Blilyst er et utviklingsprogram i Sør- Trøndelag, der åtte innlandskommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider for å stabilisere folketall, styrke næringsliv og øke bolyst. Bygdeforskning har i sitt arbeid sett på gjennomføringen av den siste perioden i programmet (etter 00), og vurdert om arbeidsmåter og organisering oppfattes som relevant og riktig hos de aktuelle samarbeidspartene. I evalueringen har også Bygdeforskning antydet noen videre utviklingsmuligheter for programmet. Oppdragsgiver: Blilysts arbeidsutvalg Prosjektleder: Frank Egil Holm Trondheimsmodellen for Inn på tunet Trondheim kommune har i en årrekke hatt en offensiv holdning til Inn på tunet. I dette prosjektet skal Bygdeforskning på oppdrag fra Trondheim kommune beskrive utviklingen, og organiseringen av Trondheim kommunes satsing på Inn på tunet. Prosjektet bygger på en serie intervjuer med ansatte i kommunen og hos Fylkesmannen, samt med tilbydere av Inn på tunet tjenester i Trondheim. Oppdragsgiver: Trondheim kommune Prosjektleder: Jostein Vik Kulturarv og verdiskaping i et kyst- /innlandsperspektiv Prosjektet undersøker prosesser hvor kulturarv, i form av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap ses som ressurs for verdiskaping. Spesielt skal prosjektet se på seleksjonsprosesser hva som velges og ikke velges for verdiskaping i et kystområde og et innlandsområde. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med NIKU og Skog og landskap. Prosjektleder: Karoline Daugstad Grønt partnerskap i norsk natur- og kulturminnevern Prosjektet studerer bruken av frivillige, men formelt bindende kontrakter for privat-offentlig partnerskap for naturvern og skjøtsel. Utgangspunktet er at slike avtaler kan bidra til konfliktdemping knyttet til natur- og landskapsvern, og bidra til mer vellykket skjøtsel og vern. Samarbeidspartnere er NINA (prosjektleder), NIBR, NIKU, UiO, NILF og Bioforsk. Katrina Rønningen Governance, forvaltning og implementering av integrert bruk- og vernpolitikk I de siste tiårene har lokal medvirkning og integrering av bruk- og verninteresser vunnet terreng i internasjonal og nasjonal miljøpolitikk. Likevel opplever man ofte et høyt frustrasjons- og konfliktnivå mellom landbruket, havbruket, og grunneiere på den ene siden, og miljømyndigheter på den andre. I dette samarbeidsprosjektet mellom Bygdeforskning, Nordlandsforskning og Asplan Viak, analyseres ulike faktorer som skaper praktisk bruk- og vernpolitikk og samstyring på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. og medfinansiering fra Forskningsmidler over jordbruksavtalen Prosjektleder: Jostein Vik Villrein, ferdsel og tekniske inngrep i Dovre-Rondane-regionen Prosjektets hovedmål er å studere effekter av ferdsel og tekniske inngrep på villreinen i Dovre-Rondaneregionen. Prosjektet skal koble sammen den biologiske og menneskelige dimensjonen i problemkomplekset rundt avveiningen mellom bruk og bevaring i disse fjellområdene. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bygdeforskning og Norsk villreinsenter nord som ivaretar sekretærfunksjonen for prosjektgruppa, samt et interimsstyre for prosjektet med representanter fra de viktigste brukerne og forvaltningsaktørene. Prosjektet er finansiert av forvaltningen og flere bruker- og interesseorganisasjoner. Prosjektansvarlig: NINA. Frode Flemsæter Bruk av scenarier som verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning i verna kystområder (Froan-scenarier) Prosjektet har analysert bruk-vernkonflikter og forvaltning. I samarbeid med berørte parter er det utviklet scenarier som skal bidra til å belyse om, i hvilken grad og hvordan ny næringsutvikling, moderne havbruk og tradisjonelle primærnæringer kan forenes med verneformålene i et omstridt verneområde. Medfinansiering fra Frøya Kommune, Frøya Nye Næringsforening, Fiskarlaget Midt-Norge, Trøndelag Fiskeoppdretterlag, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, SalMar ASA Prosjektleder: Katrina Rønningen ikyst ikyst er et forskningsprosjekt for integrert kystsoneutvikling. Målet er å utvikle kunnskap og metoder til bruk for helhetlig planlegging, forvaltning og næringsutvikling i kystsonen. En vil spesielt studere Trøndelagskysten, Vestfjorden og Altafjorden. Prosjektet er et samarbeid med Universitetet i Tromsø, Norges Fiskerihøyskole (prosjektleder) og SINTEF. Katrina Rønningen Rekruttering og sysselsetting i fiskeflåten Prosjektet er et samarbeid med Fiskerihøgskolen (prosjektleder) og skal frambringe oppdatert kunnskap om sysselsettingssystemene i marin sektor. Vi spør om hvilke forbindelser det er mellom nettverk, marked og lokalsamfunn og gjennom hvilke prosesser fiskere og arbeidskraft rekrutteres. Jostein Vik Samhandling i skognæringa Skognæringa har gjennomgått en rekke dyptgripende endringsprosesser. Endringene har medført nye samhandlingsmønstre. Samtidig er det stort behov for økt aktivitet i skogen og for en videreutvikling av skognæringa. I dette forprosjektet skal Bygdeforskning studere muligheter og flaskehalser for å bedre samhandlinga innenfor skognæringa. Oppdragsgiver: Namdal Skogselskap og Skogselskapet i Trøndelag Prosjektleder: Jostein Vik Fra ti til en eiendomsoverbyggende samarbeid for private, personlige skogeiere i kystskogbruket Prosjektet er et kompetanseprosjekt med brukermedvirkning og metodisk et følgeforskningsprosjekt. Målet er å prøve ut ulike eiendomsoverbyggende samarbeid, gi en dekkende beskrivelse av forhold (forståelser, prosesser og effekter) som virker fremmende og hemmende på bruk av slikt samarbeid, vurdere nytte og omkostninger, og utlede de praktiske løsninger og skogbrukspolitiske implikasjoner. Samarbeid med Skog og landskap. og Prosjekt Kystskogbruket. Medfinansiering fra Forskningsmidler over jordbruksavtalen Prosjektleder: Gro Follo Analyse av forsyningskjeder for bioenergi Bioenergi aktualiseres som følge av klimakrise og økte strømpriser. I dette prosjektet sammenligner vi bioenergibruken i tre fylker i ulike skogregioner og analyserer seks eksempler på forsyningskjeder for bioenergi, bl.a. for lokale varmesentraler, fjernvarme og skogindustri. Prosjektet skjer i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, og Fylkesmennene i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Medfinansiering fra Forskningsmidler over jordbruksavtalen Prosjektleder: Magnar Forbord Demokratisk styring i et flernivåsystem I Norge tas beslutningene både på kommunalt nivå, i fylker og i stat. Dette kalles et "flernivå-demokrati". Et stort forskerteam skal nå lete etter kilder som skaper konflikt mellom de demokratiske nivåene, og se på hva som fremmer og hva som hemmer effektiv styring i et demokratisk system. Prosjektet er et samarbeid med Institutt for samfunnsforskning, UiO, HiO, NIBR og NTNU Frank Egil Holm Makt og mening i næringslivet - kjønnsrelaterte endringer i næringslivskulturer Prosjektet har som målsetting å få en bedre forståelse av kjønn i lederskap og innovasjon sett i lys av implementeringen av lov om jevn kjønnsrepresentasjon i ASA-selskaper i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom Bygdeforskning, KULT, NTNU (prosjektledelse) og ISS, NTNU. I prosjektet studerer Bygdeforskning Landbrukssamvirkets styrer. Hilde Bjørkhaug Doktorgradsprosjekt: Offentlig dialog om genmodifisert mat - kommunikasjon mellom ulike aktører om en stigmatisert teknologi Prosjektet analyserer den offentlige diskursen om genmodifisert mat. Problemstillingene belyses gjennom forbrukersurvey, medieanalyse og fokusgruppeintervjuer med aktører fra bondeorganisasjoner, næringsmiddelindustri, forskere og eksperter, forvaltning/departement og miljøorganisasjoner. Prosjektleder: Trine Magnus Gull i grønne skoger og glitrende elver? Dette prosjektet fokuserer på overgangen fra å være bonde i betydningen produsent av mat og fiber til å bli bonde i betydningen produsent av en lang rekke produkter og service med symbolsk verdi. Det vil bli lagt spesielt vekt på kjønn, rekruttering og sosialisering. Prosjektet er en del av det strategiske instituttprogrammet Naturressurser og lokal utvikling i skogs- og fjellbygdene mellom marginalisering, kommersialisering og vern. Prosjektleder: Reidun Heggem Utmark mellom arbeid, fritid og økonomisk utbytte Dette doktorgradsprosjektet tar opp konflikter knyttet til utmark som næringsvei for grunneiere i skogs- og fjellbygdene. Gjennom en casestudie av fire ulike utmarksområder i Sør-Norge, undersøkes konsekvensene av økt kommersialisering av utmarksressursene. Prosjektet er en del av det strategiske instituttprogrammet Naturressurser og lokal utvikling i skogs- og fjellbygdene mellom marginalisering, kommersialisering og vern. Prosjektleder: Bjørn Egil Flø Turismens rolle i forhandlinger om ruralitet Dette doktorgradsprosjektet undersøker turismens forestillinger om ruralitet og den sosiale produksjonen, reproduksjonen og transformasjonen av disse. Prosjektet er del av det strategiske instituttprogrammet Mat, kultur og reiseliv. Prosjektleder: Svein Frisvoll Med bygda i bytte: forholdet mellom urbane andrehjemseiere og fastboende i rurale områder. Prosjektet fokuserer på møtet mellom urbane hytteeiere og fastboende i rurale hyttekommuner. Målet er å avdekke grunnlaget for hhv. konflikt og harmoni mellom partene, for slik å frembringe nyttig kunnskap i forbindelse med videre utvikling av rurale hyttekommuner. Dr.gradsprosjektet er en del av prosjektet Andrehjemsfenomenet og nye bygdekonflikter. Prosjektleder: Maja Farstad Hvordan lykkes med vekststrategier? Etter ti år med mobilisering fra myndighetenes side er omkring 000 lokale matbedrifter etablert rundt om i landet. Prosjektet Vekststrategier for lokale matbedrifter har sett nærmere på hvilke mål og strategier bedrifter som ønsker å vokse har, og hvilke utfordringer bedriftene møter eller forventer å møte, i tilknytning til vekst. Resultatene fra prosjektet viser at en stor andel lokale matbedrifter ønsker å vokse, noe som er i tråd med mål og strategier på myndighetsnivå for denne gruppen bedrifter. Myndighetene og støtteapparatet som er bygd opp rundt bedriftene har uten tvil en viktig rolle å spille for at bedrifter skal kunne lykkes med sine vekststrategier. Støtteapparatet må blant annet justere sine virkemidler slik at de bedre treffer behov hos denne gruppen bedrifter. Ekteskap, samboerskap og skilsmisser i landbruket Røde varsellamper skulle blinke for enhver som faller for en bonde, sier informant Anna. Hun forteller om det kronglete skilsmisseoppgjøret som har pågått i mange år og som for henne har vært et sant lite mareritt. Skilsmissene i landbruket øker og dette aktualiserer spørsmål som hvordan landbrukspar avtaler og regulerer sine formuesforhold. Hvilke utfordringer møter landbrukspar når samlivsbruddet er et faktum, hva skjer i forhold til økonomi, eiendomsrett, barneomsorg og ny bolig? Dette er noen av spørsmålene som skal besvares i prosjektet Kjærlighet i landbruket - en risikosport?. Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd og Forskningsmidler over jordbruksavtalen. Prosjektleder er Marit S. Haugen Prosjektleder er Gunn-Turid Kvam bygdeforskning.no bygdeforskning.no

8 Publikasjoner i 009 Bøker Aagedal, Olaf, Helene Egeland og Mariann Villa: Lokalt kulturliv i endring. Oslo: Fagbokforlaget/Norsk kulturråd Artikler i vitenskaplige tidsskrift med vurderingsordning Frisvoll, Svein og Johan Fredrik Rye: Elite discourses of regional identity in a new regionalism development scheme: The case of the Mountain Region in Norway. Norwegian Journal of Geography. Vol. ():-90 Holm, Petter og Kristin B. Nordstrand: Refurbising the Coast: The invention of the tourist-fisher. Maritime Studies (MAST) Vol. (): 8-9 Johnsen, Jahn Petter, Grant Murray og Barbara Neis: North Atlantic Fisheries in Change From Organic Associations to Cybernetic Organizations. Maritime Studies (MAST) Vol. (): -8 Johnsen, Jahn Petter, Petter Holm, Peter Sinclair og Dean Bavington: The Cyborgization of the Fisheries: On attempts to make fisheries management possible. Maritime Studies (MAST) Vol. (): 9- Johnsen, Jahn Petter, Peter Sinclair og Paul Ripley: Power and the Production of Science: Assessing cod stocks as the mechanistic fishery collapses. Maritime Studies (MAST) Vol. (): - Magnus, Trine, Reidar Almås og Reidun Heggem: Spis ikke med mindre helsa eller miljøet blir bedre. Om utviklingen i norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat. Etikk i praksis, Vol. ()89-00 Vik, Jostein og Maja Farstad: Green care governance: between market, policy and intersecting social worlds. Journal of Health Organization and Management. Vol. (): 9- Kapitler eller artikler i bøker, konferanserapporter, eksterne rapporter, fagblad Flø, Bjørn Egil: Vondtet i norsk bygdeutvikling. Syn og Segn nr. Skogens identiteter. Norsk Skogbruk :- Relasjonene til skog. Norsk Skogbruk :- Det norske familieskogbruket (). Skogeieren ():8-0 Det norske familieskogbruket (). Skogeieren ():- Forbord, Magnar og Hilde Bjørkhaug: Rekruttering til landbruket: Hva mener organisasjonene og forvaltningen? I A. Barstad og K. Skrede: Levekår i landbruket 99-00: Livsformer og rammebetingelser i endring. s.-. Oslo: Statistisk sentralbyrå Forbord, Magnar, Bengt G. Hillring og Jostein Vik: Implementing bioenergy in a context of affluent energy: instruments and development in Norway. I M. Savolainen: Book of Proceedings. Bioenergy 009: 9-9. Conference Jyväskylä: Bioenergy Association of Finland Heggem, Reidun og Hilde Bjørkhaug: Fornuft og følelser: En odelslov til besvær. I Barstad, A. og K. Skrede. Levekår i landbruket Livsformer og rammebetingelser i endring. s. -. Statistiske Analyser, SA 08. Oslo: Statistisk sentralbyrå Johnsen, Jahn Petter, Signe Sønvisen og Jostein Vik: Rekrutteringsutfordringer i marin sektor i framtida. Norsk sjømat (): - BYGDEforskning 009 Villa, Mariann: Storås bygd i festival. I O. Aagedal, H. Egeland og M. Villa: Lokalt kulturliv i endring s. -8. Oslo: Fagbokforlaget /Norsk kulturråd Villa, Mariann: Kva byggjer staden? Bygdekvinner ():- Rapporter i egne serie Bjørkhaug, Hilde og Reidar Almås: Neoproductivist agriculture- a sustainable approach to climate change? P-/09 Bjørkhaug, Hilde: Hva med økologisk? By- og bygdefolks preferanser for mat og landbruk. N-/09 Bjørkhaug, Hilde: Trender i økologisk landbruk. N-/09 Bjørkhaug, Hilde og Gunn-Turid Kvam: Strategies and goals for growth among small-scale food enterprises in Norway: A gender sensitive approach. P-/09. Egil Petter Stræte. Ragna Bye Winge. Oddveig Storstad. Frank Egil Holm. Trine Magnus. Johan Fredrik Rye. Katrina Rønningen Bok om lokalt kulturliv i endring Boka Lokalt kulturliv i endring er eit resultat av eit forskingsprosjekt med samme namn. Boka er basert på studiar av kulturliv i endring i Kirkenes, Drammen og Meldal, som er byar og bygder som satsar på kultur. Kulturlivet skal skape trivsel og fellesskap for dei som bur der, og sette staden på kartet så fleire får lyst til å kome dit. I boka tek ein opp kva som ligg bak denne nye interessa for kultur, kva kultur blir nytta til, og kva dette gjer med innhaldet i det lokale kulturlivet. Festivalkultur og samtidskunst er sentrale tema når ein i boka søkjer å ta pulsen på det nye Kultur-Noreg. Dette er kulturuttrykk som både begeistrar og forargar i dei lokale samfunna dei spring ut i. Lokalt kulturliv i endring er utgitt på Fagbokforlaget i 009, og forfattarane er Olaf Aagedal, Helene Egeland og Mariann Villa. Forskingsprosjektet er finansiert av Norsk kulturråd og gjennomført av forskingsavdelinga ved Diakonhjemmet Høgskole og Norsk senter for bygdeforskning. Farstad, Maja og Jostein Vik: Trondheimsmodellen for Inn på tunet. Notat om utvikling av Inn på tunet i Trondheim. N-/09 Farstad, Maja, Johan Fredrik Rye og Reidar Almås: By, bygd og fritidsboliger 008. Kommentert frekvensrapport. R-0/09 Forbord, Magnar og Jostein Vik: Bioenergi mellom nasjonal politikk og regional variasjon en sammenlignende studie av omfang og drivkrefter i Hedmark, Møre og Romsdal og Trøndelag. R-/09 Frisvoll, Svein og Katrina Rønningen: Kampen om gråsonene: Oppdrett i Froan landskapsvernområde. R-8/09 Haugen, Marit S. og Trude M. Midtgård: Besøkende på gårdsturismeanlegg. R-/09 Holm, Frank Egil og Arild Kroken: Hva nå Blilyst? - en evaluering av utviklingsprogrammet Blilyst. R-9/09 Kroken, Arild, Oddveig Storstad og Marit S. Haugen: Bygdeturisme og gårdsmat i Norge. En nasjonal kartlegging. R-/09 Riiber, Sigrid: Bare en gjestearbeider? En kvalitativ studie om hvordan kvinnelige arbeidsinnvandrere i veksthusnæringen forhandler om livet som arbeidsinnvandrer og tilværelser in between. R-/09 Rønningen, Martin: Innovasjon i bygdeturisme. R-/09 Storstad, Oddveig, Magnar Forbord og Reidar Almås: Boplikt i landbruket bolyst eller botvang? Resultat fra en spørreundersøkelse blant eiere av landbrukseiendommer. R-/09 Storstad, Oddveig og Jostein Vik: Bygdeutviklingsmidlene og bonden. En delrapport om BU-midlenes effekt på bøndenes holdninger og tilpasninger. R-/09 Storstad, Oddveig, Brit Logstein, Reidar Almås, Arild Spissøy og Tor-Petter Johnsen: Helse, miljø og sikkerhet i landbruket. En kunnskapsstatus. R-/09 Stræte, Egil Petter og Arild Kroken: Holdninger til landbrukspolitikk oglandbrukssamvirke hos medlemmer av Nortura. Data fra undersøkelsen Trender i norsk landbruk N-/09 Vik, Jostein: Samhandling i endring. Om makt og marked i skognæringa. R-/09 Annet Har holdningene til genmodifisert mat endret seg? Daugstad, Karoline: Vernede områder som ressurs for lokal og regional næringsutvikling. I Forskning innenfor vern og bruk av verneområder og randsoner. Seminarrapport Forskningsrådet, s. - Richards, Carol A. og Hilde Bjørkhaug: The importance of agency in facilitating the transition to a multifunctional countryside. Journal of Rural Studies. Vol. ():9 Storstad, Oddveig og Jostein Vik: Tilslørt, virksom og treffsikker. Evaluering av Bygdeutviklingsordningen. Rapport 009-, NILF Boplikt med lyst eller tvang? Rapporten Boplikt i landbruket - bolyst eller botvang? bygger på analyser av spørreskjemadata fra drøyt 00 eiere av landbrukseiendommer. Resultatene viser at boplikten virker sammen med andre lovreguleringer, og da spesielt odelsloven og prisregulering på landbrukseiendommer, og den virker innenfor kulturelle normer i landbruket. Den viktigste av disse kulturelle normene er at landbrukseiendommer skal forbli i slektas eie. Boplikten fører i svært liten grad til tvangsbosetting - de som i dag bor på landbrukseiendommer bor av lyst, og ikke mot eget ønske. Boplikten har snarere en selekterende effekt når det gjelder hvem som tar over landbrukseiendommer. Artikkelen Spis ikke med mindre helsa eller miljøet blir bedre! Om utviklingen i norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat er et resultat av forskningsprosjektet Offentlig dialog om genmodifisert mat - kommunikasjon mellom ulike aktører om en stigmatisert teknologi. I artikkelen stilles spørsmålet om norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg de siste årene. Resultatene viser at det mellom 00 og 00 er en voksende gruppe av forbrukere som ser ut til å akseptere genmodifiserte matvarer hvis det fører til en helse- eller miljøgevinst (mindre sprøytemidler). Men til tross for dette, så er nordmenn fremdeles skeptiske til genmodifisert mat. Dette kan tolkes slik at genmodifisert mat ikke har ført til den nytten som ansees nødvendig for å ta den risikoen det innebærer å gjøre et betydelig skifte i matseddelen. Matpatriotisme og en kulturell konservatisme når det gjelder skifte i matvaner, bidrar også til å forklare denne dominerende vente og se holdningen. # bygdeforskning.no bygdeforskning.no

9 Ekstern aktivitet i 009 Paper/ poster presentasjoner Almås, Reidar: Reflections on fifty years of European rural sociology. From empiricism and materialism to postmodernism and back again. Contribution to the symposium on Fifty Years of European Rural Sociology. The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Almås, Reidar og Arild Blekesaune: Rural radicalism - a political response to economic hardships or thankfulness to a generous state? Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Bjørkhaug, Hilde: Do women make a difference? Paper presentert på seminaret Power and Privilege, Meaning and Management: Women in the Boardroom. Internasjonalt dagsseminar og workshop. NTNU, Trondheim, Bjørkhaug, Hilde: Kvotering til samvirkestyrer. Paper presentert på seminaret: Kjønn og mangfold i styrerommet og i næringslivets toppledelse. Institutt for samfunnsforskning. Oslo, Bjørkhaug, Hilde og Reidar Almås: Neoproductivist agriculture - a sustainable approach to climate change? Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Bjørkhaug, Hilde og Gunn-Turid Kvam: Local rural food enterprises: When profit maximising is not everything. Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Bjørkhaug, Hilde og Gunn-Turid Kvam: Growth strategies among entrepreneurs in small-scale food enterprises: A gender sensitive approach. Paper presentert på skriveseminar i Lofoten, Brandth, Berit og Marit S. Haugen: Embodying the rural idyll? Presenting farming and practicing tourism. Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Daugstad, Karoline: Tourism as an arena for negotiations; business actors combining different economic spheres, private and personal life. Paper presentert på Nettverksseminar, Arrangør UMB, Drøbak, Daugstad, Karoline og Lisbeth Prøsch-Danielsen: Time-depth and multi-functionality in the landscape of Jæren South-West Norway. Paper presentert på the 9th Nordic Environmental Social Sciences Conference (NESS). University College, London, Daugstad, Karoline, Margarita Fernández Mier og Leonor Peña-Chocarro: Practices and landscapes of transhumance /summer farming in upland contexts in Norway and Spain: Multifunctionality in outdated or updated version? Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Farstad, Maja: Second home owners position in the host community, from rural residents point of view. Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Forbord, Magnar, Bengt G. Hillring og Jostein Vik: Implementing bioenergy in a context of affluent energy: Instruments and development in Norway. Poster på den th International Bioenergy Conference. FINBIO. Jyväskylä, Finland, Forbord, Magnar, Markus Schermer og Karin Grießmair: Organization matters: Investigating organizational structures in farm tourism in North Tyrol, South Tyrol and Norway. Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Forbord, Magnar og Markus Schermer: From tourism on farms to farm tourism: Products, organization and institutionalization in farm tourism in Norway, South Tyrol and North Tyrol. Paper presentert på CULTOURFOOD workshop. Beito, Valdres, Forbord, Magnar og Jostein Vik: Bioenergi mellom nasjonal politikk og regional variasjon. Poster på Bioenergidagene arrangert av Norsk Bioenergiforening. Trondheim, Frisvoll, Svein, Magnar Forbord og Arild Blekesaune: Consumption of local food in rural tourism. Paper presentert på nettverksseminar om naturbasert reiseliv. Drøbak, Indrebø, Kirsti og Hilde Bjørkhaug: Bodies on board? Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Kramvig, Britt, Berit Brandth og Marit S. Haugen: The future can only be imagined a phenomenology reading of innovation. Paper presentert på konferansen Emotion in Motion: The Passions of Tourism, Travel and Movement. Leeds, United Kingdom, Kvam, Gunn-Turid og Trine Magnus: Growth in local food firms - Challenges in maintaining distinctiveness? Paper presentert på skriveseminar i Lofoten, Lawrence, Geoffrey, David Burch og Reidar Almås: Food security in a globalised world: A critical assessment. Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Richards, Carol, Hilde Bjørkhaug og Geoffrey Lawrence: Agrifood restructuring through quality assurance: proprietary and hybrid governance of the food supply chain in Australia and Europe. Paper presentert på Agrifood XVI 009, University of Auckland, New Zealand Reitan, Marit og Frank Egil Holm: Central-local relationships in biodiversity policy: Multi-level governance in the shadow of national Politics. Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Rønningen, Katrina: A Norwegian outlook on multifunctionality and diversification under post-productivism and neoproductivism. Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Rønningen, Katrina og Svein Frisvoll: Contested natures of a coastal conservation area. Paper presentert på the 9th Nordic Environmental Social Sciences Conference (NESS), University College London, Rønningen, Katrina og Svein Frisvoll: Reiseliv distriktenes redning? Selv på den ytterste nøgne ø? Om turisme og annen næringsutvikling i verneområder i periferien. Paper presentert på nettverksseminar om naturbasert reiseliv. Drøbak, BYGDEforskning 009. Arild Blekesaune. Berit Brandth. Bjørn Egil Flø. Maja Farstad. Liv Bjørnaas. Kirsti Indrebø Disse var ikke tilstede da bildene ble tatt: Brit Logstein, Marit S. Haugen, Linn Heidi Vinje, Hilde Bjørkhaug, Jostein Brobakk, Jahn Petter Johnsen, Petter Holm og Martin Rønningen Rønningen, Martin: Innovation in the Norwegian Rural Tourism Industry. Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Stræte, Egil Petter og Gunn-Turid Kvam: Innovation as driver for expansion in nature based tourism. Paper presentert på The XXIII Congress of the European Society for Rural Sociology, Vaasa, Finland, Vik, Jostein, Ingrid Bay-Larsen og Jørund Aasetre: Governance or bureaucratic mess: Combined use and protection policies within Norwegian environmental management. Paper presentert på the 9th Nordic Environmental Social Sciences Conference (NESS), University College London, Foredrag, formidling, møteinnledninger Almås, Reidar: Norsk utvandring til Australia: Tre historier, tre skjebnar. Melhus Lions,.0.09 Norsk landbrukspolitikk i eit 0 års perspektiv. Seminar i regi av FMLA Nord- Trøndelag, Steinkjer,.0.09 Indre Nordmøre Kva no? Møteplassen, Surnadal Utvikling, Skei, Men Gud og Grue var ikke alene Norges Bondelag som landbrukspolitisk kraft i eit 0 års perspektiv. Sør-Trøndelag Bondelag og NORTURA. Malvik,.0.09 Korleis gå frå satsing på småsamfunna til langsiktig lokalsamfunnsutvikling? Småsamfunnskonferansen, Steinkjer,.0.09 Næringsutvikling i fråflyttingskommunar i ei krisetid. Innlegg på næringskveld i regi av Nes Prestegjelds Sparebank, Nore og Uvdal,.0.09 Tett på brukerne Inn på Tunet: Ei moden og viktig attåtnæring i norsk landbruk? Landskonferansen for Inn på tunet, Ålesund,.0.09 Kulturell aspekt ved utviklinga av alkoholbruk og rus: Sosiologens tankar om samfunnsendring og alkoholbruk blant unge kvinner. Foredrag ved Alkohol i svangerskapet : Emnekurs for legar og jordmødre. Rørvik, Kjærleiksbrevet: Ukas kulturminne. Intervju NRK, Opplevingsnæringane ved NTNU: vegen hit og vidare. Innlegg på NTNU-seminar om Opplevingsnæringane. Orkelbogen, Kvikne, Da fjøsa vart store og bonden einsam: Om det nye landbruket og vegen framover. Alstadhaug, Kor fager er lia no? Om korleis gjengroing er i ferd med å svekke eit viktig argument for landbruk over heile landet. FMLA Sør- Trøndelag, Changing relations between rural and urban societies: Norway and Australia in a comparative perspective. Gargia-konferansen. Alta,.0.09 Community mobilization reconstructing rural places in a globalized world. Gargiakonferansen, Alta,.0.09 Strategiplan for opplevingsnæringane ved NTNU. Innlegg på NTNU-seminar om Næringsutvikling. Dragvoll,..09 FoU om opplevelsesnæringane som element i ein strategi for næringsutvikling i Trøndelag. Innlegg på møte NTNU Samfunnsforskning om Næringsutvikling. Dragvoll, Framtidas bønder: Om bulyst og optimisme i landbruket som grunnlag for bygdeutvikling. Foredrag på Undheim samfunnshus. Jæren, Bioproduksjon i framtida: Kva må dagens ungdom og utdanningsinstitusjonane gjera for å posisjonere seg til primærnæringslivet i 0? Innlegg på temamøte om rekruttering til primærnæringane. Skjetlein videregående skole,..09 Norsk styrke: bulyst på bygda og optimismen i Bygde-Norge. Foredrag på inspirasjonsseminar. Ørland kultursenter,..09 Fellesskapet som eigar og forvaltar. Om å sjå over eigedomsgrensene i eit bygdeperspektiv. Seminaret Å se over eiendomsgrensene. Stjørdal, Bjørkhaug, Hilde: Generasjonsskifte: Kjønn tradisjon eller endring? Innlegg på konferansen No e da min tur ei framtid på bygda og i landbruket. Øystese,.0.09 Gardbrukaren livskvalitet og identitet. Innlegg på konferansen No e da min tur ei framtid på bygda og i landbruket. Øystese,.0.09 Kvinner i landbruket i 009. Innlegg for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. landbruk og bygdeutvikling. Trondheim, Daugstad, Karoline: Vernede områder som ressurs for lokal og regional næringsutvikling. Foredrag på seminar i Forskningsrådet. Lillestrøm, Når landskapsmaleriet falmer. Søndagsforedrag på Musea i Nord-Østerdalen,.0.09 Combining business and private life in small-scale tourism; the issue of heritage and staging. Foredrag på CULTOURFOOD workshop. Valdres, Cultural heritage as an asset for economic added value; selection processes from a coast-inland perspective. Foredrag på workshop. Vega, Combining business and private life in small-scale tourism; the issue of heritage and staging. Foredrag på workshop. Vega, Kombinasjonen seterbruk og turisme i Bregenzerwald, Østerrike. Foredrag på En viktig del av jobben for de ansatte ved Bygdeforskning består i å samarbeide med organisasjoner, bedrifter, forvaltningsorganer og enkeltmennesker. Bygdeforskerne reiser landet rundt hele året for å opprettholde brukerkontakten, som det kalles. Gro Follo er en av forskerne som er mye ute i felten, og hun har en imponerende merittliste når det gjelder foredragsvirksomhet. I løpet av de siste årene har hun holdt foredrag for tillitsvalgte, grunneiere, skogeiere, ledere og beslutningstagere i skogbruket og andre forskere. - Som forsker syns jeg det er viktig å snakke med de som bruker forskningen. Skal vi som forskere lykkes i å endre på ting må vi være i dialog med beslutningstagere, innovatører og Per og Kari Hvermansen. Og så er det faktisk mellommenneskelig givende å ha denne kontakten, sier Follo. bygdeforskning.no bygdeforskning.no