Elecsys Sirolimus cobas e 801. Norsk Systeminformasjon

Transkript

1 cobas e 801 Norsk Systeminformasjon Kort navn SRL ACN (applikasjonskodenummer) Tilsiktet bruk Immunologisk analyse til in vitro kvantitativ bestemmelse av sirolimus i humant fullblod. Denne analysen brukes som en hjelp ved behandling av nyretransplanterte pasienter som får behandling med sirolimus. Electrochemiluminescence immunoassay ECLIA brukes på det immunologiske analyseinstrumentet cobas e 801. Sammendrag Sirolimus (også kalt Rapamycin) er et makrosyklisk antibiotikum produsert av bakterien Streptomyces hygroscopicus. Den ble først oppdaget i jordprøver fra Påskeøyene (Rapa Nui). Sirolimus ble først utviklet som et soppdrepende middel. I 1988 ble de immunsuppresive egenskapene oppdaget. FDA godkjente bruk av sirolimus til å forhindre forkastning av transplanterte nyrer i mtor-hemmere som sirolimus og everolimus reduserer eksponeringen transplanterte pasienter har fra calsinurinhemmere, og kan dermed potensielt begrense renal toksisitet hos ikke-nyre transplantasjonspasienter, og forbedre langtids transplantatoverlevelse hos nyretransplanterte pasienter. 1,2 Sirolimus er en proliferasjonssignal-hemmer og blokkerer vekstfaktorinduserte transduksjonssignaler som påvirker celledeling som en respons på alloantigener. Når sirolimus kommer inn i cellen binder det seg til immunofilin, FKBP 12 som det er rikelig av og som også tjener som en cytosolisk reseptor for takrolimus. Sirolimus FKBP 12-kompleks bindes til mtor som har to hovedfunksjoner: 1) aktivering av p70 S6 kinase, et nøkkelenzym i signaltransduksjon som leder til DNA-syntese, og 2) binding av eukaryotisk initieringsfaktor 4E (eif 4E) til fosforylert varme- og syrestabilt protein I (PHAS I), en reaksjon som er mer involvert i proteinsyntese. Ved binding til mtor, blokkerer sirolimus dets funksjon og hemmer med dette aktivering av p70 S6 kinase. Dette resulterer i stopp i cellesyklus ved fasene G1 til S. Interleukin (IL) 2 reseptor-avhengig så vel som CD28-avhengige signaliseringssystemer er hemmet av disse effektene på mtor. 1,3 Den maksimale konsentrasjon (c max ) blir nådd ca. 2 timer etter inntak av sirolimus. Etter opptak er sirkulerende sirolimus i stor grad bundet (ca. 92 ) til plasmaproteiner. Sirolimus er et substrat for både CYP3A4 og P glykoprotein og er i stor grad metabolisert i lever og tarmveggen, det blir transportert fra enterocytter i bakre tynntarm tilbake til tarmlumen. Sirolimus er metabolisert via O demetylasjon og/eller hydroksylasjon til 7 hovedmetabolitter som er identifiserbare i fullblod; utgangsforbindelsen bidrar til > 90 av den immunsuppressive aktivitet. Halveringstiden for utskillelse av sirolimus etter flere doseringer av stabile nyretransplanterte pasienter ble estimert til å være ca. 60 timer. 4 Vanlige bieffekter inkluderer hypertensjon, hyperlipemi, anemi, trombocytopeni, elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi og hypofosfatemi), perifert ødem, magesmerter, leddsmerter, hudsykdommer, feber, hodepine, kvalme, diaré eller forstoppelse, og en økt forekomst av lymfecyster. 5 Måling av medikamenter (TDM) for sirolimus gjennom konsentrasjoner (C0) er nødvendig, spesielt grunnet den brede inter- og intra-individuelle variabilitet i den farmakokinetiske funksjonen til medikamentet. 2,6 Det har blitt en generell enighet om at fordose (gjennom eller C0)-prøver gir en god refleksjon av total påvirkning som er målt ved areal under tidskonsentrasjonskurven (AUC). God korrelasjon er vist mellom sirolimus C0-konsentrasjoner og AUC. Dette er også tilfelle når medikamentet er benyttet i kombinasjon med cyklosporin eller takrolimus. 7,8 En hovedgrunn til å måle medikamentkonsentrasjonen er at dosering er en dårlig prognostisk indikator for medikamenteksponering. Siden utskillelsen av sirolimus er knyttet til blodgjennomstrømning i lever bør dosereduksjoner veiledet av målte konsentrasjoner av sirolimus gjøres for pasienter som har nedsatt leverfunksjon. Tette medikamentmålinger er også nødvendig siden sirolimus er metabolisert av cytokrom P450 3A4 isoenzym som metaboliserer mange andre medikamenter og derfor er mottakelig for medikament-medikament-interaksjoner. Det finnes mange data på medikamentinteraksjoner som kan forårsake en økning eller reduksjon i blodverdiene for sirolimus, slik som de rapportert for cyklosporin og takrolimus. 7 Analyseprinsipp Manuell presipitering: Før analysering med -analysen skal prøver, kalibratorer og kontroller forbehandles med Elecsys ISD Sample Pretreatment. Reagenset lyserer cellene, ekstraherer everolimus og feller ut de fleste av proteinene i blodet. De forbehandlede prøvene sentrifugeres og den gjenværende supernantanten inneholdende sirolimus analyseres med -analysen. Kompetitivt prinsipp. Analysens totale varighet: 18 minutter. 1. inkubasjon: Ved å inkubere 21 µl av den forbehandlede prøven med et sirolimusspesifikt biotinylert antistoff dannes det et immunologisk kompleks. Mengden avhenger av analyttkonsentrasjonen i prøven. 2. inkubasjon: Etter tilsetning av streptavidin-coatede mikropartikler og sirolimusderivat merket med et ruteniumkompleks a), vil de ledige plassene på de bionylerte antistoffene bli opptatt under dannelse av antistoff-haptenkompleks. Hele komplekset bindes til fast fase via interaksjon mellom biotin og streptavidin. Reaksjonsblandingen suges opp i målecellen hvor mikropartiklene fanges magnetisk på elektrodens overflate. Ubundne stoffer fjernes deretter med ProCell II M. Ved å sette spenning til elektroden induseres deretter kjemiluminescensemisjon som måles med en fotomultiplikator. Resultatet bestemmes via en kalibreringskurve som lages instrumentspesifikt med 2 punktkalibrering og en masterkurve, som er lest inn via cobas link. a) Tris(2,2'-bipyridyl)rutenium(II)-kompleks (Ru(bpy) ) Reagenser - arbeidsløsninger cobas e pack er merket som SRL. M R1 R2 Streptavidin-coatede mikropartikler 1 flaske, 6.1 ml: Streptavidin-coatede mikropartikler 0.72 mg/ml; konserveringsmiddel. Anti sirolimus As~biotin, 1 flaske, 9.9 ml: Biotinylert monoklonalt anti sirolimus antistoff (kanin) 35 µg/l; fosfatbuffer 100 mmol/l, ph 7.8; konserveringsmiddel. Sirolimus~Ru(bpy), 1 flaske, 6.8 ml: Sirolimusderivat merket med et ruteniumkompleks 18 µg/l; citratbuffer 10 mmol/l, ph 6.0; konserveringsmiddel. Forholdsregler og advarsler Til in vitro-diagnostisk bruk. Ta de vanlige forholdsregler som er nødvendig ved håndtering av alle laboratoriereagenser. Fjerning av alle avfallsmaterialer skal følge lokale retningslinjer. HMS-Datablad er tilgjengelig på forespørsel. Unngå skumdannelse i alle reagenser og prøvematerialer (prøver, kalibratorer og kontroller). Reagenshåndtering Reagensene i kittet er samlet i en klar til bruk enhet som ikke kan deles. All påkrevet informasjon for korrekt bruk er tilgjengelig via cobas link. Oppbevaring og holdbarhet Oppbevares ved 2 8 C. Må ikke fryses. Oppbevar cobas e pack stående for å sikre fullstendig tilgjengelighet til mikropartiklene under den automatiske blandingen før bruk. Holdbarhet: uåpnet ved 2 8 C på cobas e 801 analyseinstrumentet inntil den oppførte utløpsdato 16 uker 1 / 5

2 Prøvetaking og -forberedelse Kun de nedenfor oppførte prøvematerialer er analysert og funnet akseptable. K 2 EDTA og K 3 EDTA fullblod. Prøver i EDTA-rør kan oppbevares opp til 5 dager ved C eller 7 dager ved 2 8 C før analysering. Hvis analyseringen blir forsinket med mer enn 7 dager kan prøvene fryses ved 20 C (± 5 C) eller lavere i inntil 6 måneder. Kan kun fryses en gang. Prøvene må blandes grundig etter opptining for å sikre samsvar av resultatene. Bland opptinte prøver grundig for hånd, med prøveblander eller på et vippeapparat. Inspiser prøvene visuelt. Hvis det observeres lagdeling eller stratifisering, fortsett å blande inntil prøvene er synlig homogene. De oppførte prøvetypene ble analysert med et utvalg prøvetakingsrør som var kommersielt tilgjengelige på analysetidspunktet, dvs. ikke alle tilgjengelige rør fra alle produsenter ble analysert. Prøvetakingssystemer fra forskjellige produsenter kan inneholde ulike materialer som i visse tilfeller kan påvirke analyseresultatene. Dersom prøver analyseres i primærrør (prøvetakingssystemer), skal instruksjonene fra produsenten av disse rør følges. Bruk ikke varme inaktiverte prøver. Ikke bruk prøver og kontroller stabilisert med azid. Prøvene og kalibratorene må ha en temperatur på, C før analysering. Vær forsiktig ved håndtering av pasientprøver for å forhindre krysskontaminering. Det anbefales å bruke engangspipetter eller pipettespisser. Forbehandlede prøver kan oppbevares i lukkede rør i opp til 4 timer ved C. På grunn av fordampningseffekter bør forbehandlede prøver analyseres/måles innen 30 minutter etter åpning og plassering på analyseinstrumentet. Unngå forsinkelser mellom plassering og måling av forbehandlede prøver for å sikre måling innen 30 minutter. Ved reanalysering kreves det at den manuelle forbehandlingsprosedyren gjentas. Medfølgende materialer Vennligst se avsnittet "Reagenser - arbeidsløsninger" med hensyn til reagenser. Nødvendige (men ikke medfølgende) materialer , ISD Sample Pretreatment, 1 x 30 ml , Sirolimus CalSet, for 6 x 1.0 ml , PreciControl ISD, 3 x 3.0 ml , CalSet Vials, 2 x 56 tomme flasker med trykklokk , Diluent Universal, 45.2 ml prøvediluent Alminnelig laboratorieutstyr Presisjonspipetter (bruk kun nøyaktige pipetter til reagenshåndtering av ISD Sample Pretreatment) Mikrosentrifugeringsrør (2.0 ml kapasitet) Mikrosentrifuge (minst g) Vortex mikser Prøveblander eller vippeapparat cobas e 801 analyseinstrumenter Tilbehør til cobas e 801 analyseinstrument: , ProCell II M, 2 x 2 L systemløsning , CleanCell M, 2 x 2 L vaskeløsning for måleceller , Reservoir Cups, 8 kopper til ProCell II M og CleanCell M , PreClean II M, 2 x 2 L vaskeløsning , Assay Tip/Assay Cup-brett, 6 magasiner x 6 magasiner holder x 105 pipettespisser og 105 reaksjonskopper, 3 wasteliners (avfallsesker) , Liquid Flow Cleaning Cup, 2 adaptorkopper til ISE Cleaning Solution/Elecsys SysClean for Liquid Flow Cleaning Detection Unit , PreWash Liquid Flow Cleaning Cup, 1 adaptokopp til ISE Cleaning Solution/Elecsys SysClean for Liquid Flow Cleaning PreWash Unit , ISE Cleaning Solution/Elecsys SysClean, 5 x 100 ml system-vaskeløsning Manuell prøveforbehandling For forbehandling av kalibratorer, kontroller og/eller prøver følg punktene under. De tekniske kommentarene oppført videre, er en vesentlig del av veiledningen og skal leses grundig før hvert trinn. Følg trinn 1 til 7 for forbehandling av kalibratorer, kontroller og/eller prøver. Trinn 1. Temperaturen til alle reagenser, kalibratorer, kontroller og prøver skal være C. Bland alle kalibratorer, kontroller og prøver forsiktig men grundig før bruk. 2. Merk et mikrosentrifugeringsrør til hver kalibrator, kontroll og/eller prøve som skal forbehandles. 3. Avpipetter med en presisjonspipette 300 µl av hver kalibrator, kontroll og/eller prøve til de tilhørende merkede mikrosentrifugeringsrørene. 4. Ved hjelp av en presisjonspipette, tilsett 300 µl av reagenset ISD Sample Pretreatment til hvert mikrosentrifugeringsrør. Lukk rørene straks og gå direkte videre til trinn Bland hvert mikrosentrifugeringsrør i minst 10 sekunder på en vortex mikser. Hvis dette trinn ikke utføres, kan supernantanten bli rød. Se trinn 6, tekniske kommentarer. 6. Sentrifuger prøvene i minst 4 minutter i en mikrosentrifuge ( g). Tekniske kommentarer Må ikke blandes på vortex mixer. Væskene kan blandes for hånd, prøveblander eller på et vippeapparat. Kalibratorene og kontrollene er fullblodshemolysater og kan se litt annerledes ut enn fullblodsprøver. ingen Bruk en ny pipettespiss til hver kalibrator, kontroll og/eller prøve. Viktig: ISD Sample Pretreatment er svært flyktig. Oppbevares godt lukket når den ikke er i bruk for å forhindre fordampning. Viktig: Manglende blanding på en vortex-mikser umiddelbart etter tilsetning av reagenset ISD Sample Pretreatment kan gi feilaktige analyseresultater. Prøve og reagensblanding skal være helt homogen umiddelbart etter blanding på vortex-mikser. Visuell inspeksjon er påkrevet. De sentrifugerte prøvene skal ha et velavgrenset sediment og en klar supernantant. Supernatanten må ikke være uklar eller rød. Hvis supernatanten er rød, skal den kasseres og erstattes med en fersk ekstrahert prøve. 2 / 5

3 Trinn 7. Overfør hver supernatant direkte i en egnet beholder og lukk beholderen straks. Prøvene er klar til analysering. Tekniske kommentarer Forbehandlede prøver kan oppbevares i lukkede rør i opp til 4 timer ved romtemperatur. Viktig: På grunn av fordampningseffekter bør forbehandlede prøver analyseres/måles innen 30 minutter etter åpning av rørene og innmating av prøver på systemet. Unngå forsinkelser mellom plassering og måling av forbehandlede prøver for å sikre måling innen 30 minutter. Dette sikres ved å kjøre sirolimusprøver i batch-modus: Basert på systemets gjennomsnittlige tid for prøvebehandling, skal det ikke plasseres mer enn 35 sirolimusprøver per kalibrert målcelle på analyseinstrumentet samtidig. Analyse For en optimal ytelse av analysen skal anvisningene for det aktuelle analyseinstrument følges. Vennligst se den aktuelle brukermanualen for instrumentspesifikke analyseinstruksjoner. Rekonstitusjon av mikropartiklene skjer automatisk før bruk. Plasser den avkjølte (lagret ved 2 8 C) cobas e pack på reagent manager. Unngå skumdannelse. Systemet regulerer automatisk reagenstemperaturen på og åpning/lukking av cobas e pack. Kalibrering Sporbarhet: Denne metoden er standardisert opp mot gravimetrisk produserte masterkalibratorer som består av nøyaktig definerte ren substans sirolimus-konsentrasjoner i en human fullblodmatriks. Den predefinerte masterkurve tilpasses instrumentet ved hjelp av gjeldende CalSet. Sirolimus CalSet må være nylig forbehandlet før kalibrering. Kalibreringsintervall: Kalibrering skal utføres en gang pr. reagenslot med nytt reagens (høyst 24 timer etter at cobas e pack ble registrert på analyseinstrumentet). Fornyet kalibrering anbefales som beskrevet: etter 28 dager ved bruk av samme reagenslot etter 28 dager ved bruk av den samme cobas e pack på analyseinstrumentet ved behov: f.eks. kvalitetskontrollresultater utenfor de definerte grensene Kvalitetskontroll Bruk PreciControl ISD til kvalitetskontroll. PreciControl ISD må være nylig forbehandlet før måling. I tillegg kan andre egnede kontrollmaterialer brukes. Kontroller for de forskjellige konsentrasjonsnivåer bør analyseres individuelt minst en gang i døgnet når analysen er i bruk, en gang pr. cobas e pack og etter hver kalibrering. Kontrollintervallene og -grensene bør tilpasses hvert enkelt laboratoriums individuelle krav. Oppnådde kontrollverdier skal ligge innenfor definerte grenser. Hvert laboratorium bør innføre korrigerende tiltak dersom verdier faller utenfor de definerte grensene. Gjenta målingen av de aktuelle prøvene om nødvendig. Følg gjeldende offentlige forskrifter og lokale retningslinjer for kvalitetskontroll. Beregning Analyseinstrumentet beregner automatisk analyttkonsentrasjonen for hver prøve (enten i, nmol/l, eller µg/l). Omregningsfaktorer: x 1.0 = μg/l x = nmol/l Begrensninger - interferens Effekten av følgende endogene stoffer og farmasøytiske preparater med tanke på ytelse av analysen ble testet. Interferens ble målt opp til de nevnte konsentrasjonene og det ble ikke observert noen innvirkning på resultatene. Endogene substanser Forbindelse Albumin Bilirubin Biotin Kolesterol HARA (humant anti-kanin antistoff) 7.0 g/dl 1129 µmol/l eller 66.0 mg/dl 287 nmol/l eller mg/dl 10.0 µg/ml Hematokrit IgG IgM IgA Intralipid Revmatoide faktorer Urinsyre 7.0 g/dl 1.0 g/dl 1.6 g/dl 2000 mg/dl opp til 1200 IU/mL 30.0 mg/dl Kriterium: For konsentrasjoner på er avviket For konsentrasjoner > 3.0 er avviket ± 20. Det bør ikke tas prøver fra pasienter som behandles med høye biotindoser (> 5 mg/dag), før minst 8 timer etter siste biotininntak. Farmasøytiske substanser Det er utført in vitro-analyser på 16 alminnelig brukte medikamenter. Det er ikke funnet interferens med analysen. I tillegg ble følgende spesielle medikamenter testet. Grunnet kryssreaktivitet med everolimus, kan et bytte fra ett medikament til et annet lede til overestimering av blodnivåene for den gjeldende administrerte immunsuppresant. Derfor, ikke analyser prøver fra pasienter under everolimusbehandling eller i en overføringsfase fra everolimus til sirolimus. Overføringsperioden kan antas ved halveringstiden for det eliminerte medikamentet, for eksempel, 12.5 av et medikament er igjen etter 3 ganger halveringstiden. 3 Spesielle medikamenter Medikament Aciklovir Amfotericin B Ciprofloxacin K 2 -EDTA K 3 -EDTA Erytromycin Fluconazol Flucytosin Gancyclovir Gentamicin Itrakonazol Kanamycin Ketokonazol Lidokain MPA (mycofenolsyre) glukuronid Mykofenolsyre Nitrofurantoin 3.2 µg/ml 5.8 µg/ml 7.4 µg/ml 6 mg/ml 6 mg/ml 20 mg/dl 30 µg/ml 40 µg/ml 1000 µg/ml 12 mg/dl 10 µg/ml 100 µg/ml 50 µg/ml 6 mg/dl 1800 µg/ml 500 µg/ml 6 µg/ml 3 / 5

4 Medikament Fenobarbital Spectinomycin Sulfometoksazol Takrolimus Tobramycin Trimetoprim Vancomycin 15 mg/dl 100 µg/ml 200 µg/ml 60 2 mg/dl 40 µg/ml 6 mg/dl I sjeldne tilfeller kan interferens oppstå på grunn av ekstremt høye titre av antistoff mot analytt spesifikke antistoffer, streptavidin eller rutenium. Disse effektene er minimert av et egnet analysedesign. Til diagnostiske formål skal resultatene alltid sees i sammenheng med pasientens anamnese, kliniske undersøkelser og andre resultater. Grenser og akseptert grense for avvik Måleområde (definert ved deteksjonsgrensen samt masterkurvens maksimum). Verdier under deteksjonsgrensen utgis som < 0.5. Verdier over måleområdet utgis som > Nedre grense for måleområdet Blankverdigrense, deteksjonsgrense og kvantiteringsgrense Blankverdigrense = 0.4 Deteksjonsgrense = 0.5 Kvantiteringsgrense = 1.5 Blankverdigrensen, deteksjonsgrensen og kvantiteringsgrensen ble bestemt i overensstemmelse med kravene til CLSI (Clinical and Laboratory Standards Institute) EP17 A2. Blankverdigrensen er 95 persentil-verdien av n 60 målinger av analyttfrie prøver i flere uavhengige serier. Blankverdigrensen tilsvarer den konsentrasjon hvor analyttfrie prøver finnes med en sannsynlighet på 95. Deteksjonsgrensen bestemmes på grunnlag av blankverdigrensen og standardavvik for prøver med lav konsentrasjon. Deteksjonsgrensen svarer til den laveste analyttkonsentrasjon som kan påvises (verdi over blankverdigrensen med en sannsynlighet på 95 ). Kvantiteringsgrensen er definert som den laveste analyttkonsentrasjon i en prøve, som kan kvantitetsbestemmes nøyaktig med en total tillatt relativ feil på 25. Fortynning Prøver med sirolimuskonsentrasjoner over måleområdet kan fortynnes manuelt 1:2 med Diluent Universal før den manuelle forbehandlingsprosedyren. Konsentrasjonen i fortynnet prøve skal være > 12. Etter manuell fortynning skal resultatet multipliseres med fortynningsfaktoren. Referanseintervaller Det finnes ikke noe fast terapeutisk område for sirolimus i fullblod. Ved fastleggelse av den optimale konsentrasjon av sirolimus i blodet skal det tas høyde for kompleksiteten av den kliniske tilstand, individuelle forskjeller i sensitiviteten overfor sirolimus sin immunsuppressive og nefrotoksiske virkninger, kombinasjonsbehandling med andre immunsuppressiva, transplantattype, tidsrommet etter transplantasjon og en rekke andre faktorer. Enkeltstående sirolimusverdier kan ikke brukes som den eneste indikator for en endring av behandlingsregimet. Hver pasient skal gjennomgå en grundig klinisk undersøkelse før behandlingen justeres, og hver bruker av analysen skal fastsette sine egne områder basert på de kliniske erfaringer. Disse områdene vil variere avhengig av den benyttede in vitro diagnostiske analyse. Områdene skal fastsettes for hver kommersielle analyse. Spesifikk ytelsesevne Representativ ytelsesevne på instrumentet er oppført under. Resultatene kan variere fra laboratorium til laboratorium. Presisjon Presisjonen ble fastsatt ved hjelp av Elecsys reagenser, prøver og kontroller ifølge en protokoll (EP05 A3) fra CLSI (Clinical and Laboratory Standards Institute): 2 kjøringer pr. dag som dobbeltbestemmelse i 21 dager (n = 84). Følgende resultater ble oppnådd: Prøve cobas e 801 analyseinstrument Middel Repeterbarhet SD CV Intermediær presisjon SD HSP b) HSP HSP HSP HSP PreciControl ISD PreciControl ISD PreciControl ISD b) HSP = Human Sample Pool Metodesammenligning a) En sammenligning av -analysen, (y) og en automatisert immunologisk analyse (x) ved bruk av kliniske prøver ga følgende korrelasjoner: Antall målte prøver: 119 Passing/Bablok 9 Veiet Lineær regresjon y = 0.916x y = 0.992x τ = r = Konsentrasjonen i prøvene lå mellom 2.2 og b) En sammenligning av -analysen, (y) og en LC MS MS metode (x) ved bruk av kliniske prøver ga følgende korrelasjoner: Antall målte prøver: 120 Passing/Bablok 9 Veiet Lineær regresjon y = 1.03x y = 1.13x τ = r = Konsentrasjonen i prøvene lå mellom 1.1 og Analytisk spesifisitet Metabolitt Maksimal konsentrasjon lagt til CV Maksimum kryssreaktivitet c) 11-Hydroksy sirolimus Hydroksy sirolimus O-Desmetyl sirolimus O-Desmetyl sirolimus O-Desmetyl sirolimus c) Representative data; resultater fra individuelle laboratorier kan avvike fra disse dataene. Referanser 1 Sehgal SN. Sirolimus: its discovery, biological properties, and mechanism of action. Transplant Proc 2003;35(Suppl 3A):7S-14S. Review. 2 Halleck F, Duerr M, Waiser J, et al. An evaluation of sirolimus in renal transplantation. Expert Opin Drug Metab Toxicol 2012;8(10): Augustine JJ, Bodziak KA, Hricik DE. Use of sirolimus in solid organ transplantation. Drugs 2007;67(3): / 5

5 4 Wyeth Pharms INC. Rapamune Package Insert. Available at: gov/drugsatfda_docs/label/2010/021083s044s047,021083s044s047lbl. pdf [Last accessed 06-Jun-2014]. 5 Merkel S, Mogilevskaja N, Mengel M, et al. Side effects of sirolimus. Transplant Proc 2006;38: Aspeslet LJ, Yatscoff RW. Requirements for therapeutic drug monitoring of sirolimus, an immunosuppressive agent used in renal transplantation. Clin Ther 2000;22 Suppl B, B86-B92. 7 Holt DW, Denny K, Lee TD, et al. Therapeutic monitoring of sirolimus: its contribution to optimal prescription. Transplant Proc 2003;35(Suppl 3A):157S-161S. 8 Kahan BD, Napoli KL, Kelly PA, et al. Therapeutic drug monitoring of sirolimus: correlations with efficacy and toxicity. Clin Transplantation 2000;14: Bablok W, Passing H, Bender R, et al. A general regression procedure for method transformation. Application of linear regression procedures for method comparison studies in clinical chemistry, Part III. J Clin Chem Clin Biochem 1988 Nov;26(11): For ytterligere opplysninger bruk manualen til det aktuelle analyseinstrumentet, de relevante applikasjonsskjemaene, produktinformasjonen og metodearkene til alle nødvendige komponenter (hvis tilgjengelig i ditt land). Et punktum (punktum/stopp) brukes alltid i dette metodearket som desimalskilletegn for å skille mellom heltalls- og fraksjonsdelen av et desimaltall. Skilletegn for tusengrupper brukes ikke. Symboler Roche Diagnostics bruker følgende symboler og tegn i tillegg til de som er listet opp i ISO standarden : GTIN Pakningsinnhold Analyseinstrumenter hvor reagensene kan brukes Reagens Kalibrator Volum etter rekonstitusjon eller blanding Artikkelnummer for global handel Tilføyelser, slettinger eller endringer er merket med en strek i margen. 2016, Roche Diagnostics Roche Diagnostics GmbH, Sandhofer Strasse 116, D Mannheim 5 / 5