IKTPLUSS Plan for satsingen

Transkript

1 IKTPLUSS Plan for satsingen

2 Sammendrag IKTPLUSS er Forskningsrådets nye store strategiske satsing på IKT-forskning. Satsingen har en innretning, form og organisering som gjør at den skal være samlende for hele Forskningsrådet. Satsingen har en visjon og målsetting om å gjøre offentlige investeringer i IKT-forskning til et viktig strategisk virkemiddel for å løse fremtidige nasjonale og global utfordringer og behov. Satsingen skal legge seg i skjæringsfeltet mellom grunnleggende forskning og praktiske anvendelser og kombinere behovet for langsiktig grunnleggende forskning på relevante problemstillinger med behovet for innovasjon og utvikling av nye smarte IKT-produkter og løsninger. De faglige tematiske prioriteringene tar utgangspunkt i de tre overordnete satsingsområdene "kompleksitet og robusthet", "data og tjenester overalt" og "et trygt informasjonssamfunn". Den kunnskap og teknologi som tas frem skal bidra til utvikling av produktivitet- og effektiviseringsforbedrende IKTløsninger samt løsninger på viktige samfunnsutfordringer på prioriterte tema som helse og omsorg, samfunnssikkerhet, offentlig forvaltning, og energi og miljø. Satsingen organiserer forskningsinnsatsen i fire investeringsområder der hvert investeringsområde representerer ulike effekter og målsettinger med de forskningsinvesteringene som gjøres. IKT-GRENSELAND skal bidra til rekruttering og stimulere til mer tverrfaglig, banebrytende og grensprengende IKT-forskning for å få frem flere banebrytende innovasjoner IKT-FRONT skal gjennomføre grunnleggende IKT-forskning på relevante forskningstema og bidra til å bygge kapasitet og robuste forskningsmiljøer IKT-VEKST skal koble forskning med anvendelse og bidra til vekst og innovasjon i IKTnæringen, øvrig næringsliv og offentlig sektor IKT-FYRTÅRN skal adressere viktige samfunnsutfordringer ved å styrke forskningsinnsatsen på områder der utnyttelse av IKT og IKT-forskning har et særlig stort verdiskapingspotensial Hvert investeringsområde har ansvaret for å etablere og forvalte en portefølje av prosjekter ved å iverksette ulike mobiliseringsaktiviteter og tiltak. Samlet sett skal de fire investeringsområdene understøtte satsingens visjon og overordnete mål. Krav og føringer vedrørende internasjonalisering, samspill og samfunnsansvarlig innovasjon vil være gjennomgående for all forskning uavhengig av investeringsområde. For å sikre en vellykket gjennomføring er det utarbeidet et styringsverktøy basert på en intervensjonslogikk som viser sammenhengen mellom satsingens aktiviteter, mål og effekter. Det er lagt vekt på å definere kvantifiserbare mål for enklere å kunne evaluere om de igangsatte aktivitetene gir de forventede resultater. I tillegg til å igangsette nye aktiviteter skal satsingen utnytte de mulighetene som ligger i bruk av eksisterende programmer og virkemidler i Forskningsrådet og i EU (H2020). Det er laget en toårig plan for satsingen som etter endt periode evalueres før neste plan utarbeides. IKTPLUSS vil ha en styringsstruktur basert på en konsernmodell der bevilgende nivå i hovedsak vil ha en strategisk rolle med det overordnete ansvaret for at satsingen når sine planlagte mål gjennom en aktiv porteføljestyring. Administrasjonen vil stå for den daglige gjennomføring og oppfølging av satsingen. Forskningsrådets IKT-porteføljegruppe vil i samråd med et "advisory board" bidra til at satsingen er i tråd med strategiske disposisjoner og mål og at IKT-aktivitetene på huset utfyller hverandre på en hensiktsmessig måte.

3 Bakgrunn VERDIKT, Forskningsrådets Store program for IKT-forskning, avsluttes i Høsten 2011 besluttet Forskningsrådet å utarbeide et kunnskapsgrunnlag som grunnlag for beslutningen om, og innretningen av en ny satsing på IKT-forskning og -utvikling fra Kunnskapsgrunnlaget «Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet», ble ferdigstilt og lagt frem i februar Kunnskapsgrunnlaget legger til grunn en overordnet målsetting for norsk IKT-forskning med utgangspunkt i de langsiktige forskningspolitiske målene som ble definert i St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning. Den legger vekt på Forskningsrådets rolle som strategisk forvalter av offentlige forskningsmidler, og prøver å balansere dette med Forskningsrådets medansvar for å ivareta samfunnets og næringslivets behov for IKT-forskning. Med utgangspunkt i dette kunnskapsgrunnlaget ble forslaget til et nytt rammeverk for en ny stor IKT-satsing, presentert for Forskningsrådets ledelse (DM) i juni Det ble anbefalt å arbeide videre med rammeverket og starte arbeidet med å utforme et utkast til programplan for et nytt stort program. August 2013 la regjeringen frem Nasjonal strategi for IKT-forskning og -utvikling ( ). De styringssignaler, føringer og retningslinjer som denne gir for prioriteringer av ressursinnsatsen samt erfaringer og anbefalinger fra sluttevalueringen av VERDIKT danner bakgrunn for målsetting, strategiske veivalg og prioriteringer for den nye satsingen, IKTPLUSS.

4 Visjon og målsetting Visjon Norge skal i 2025 være et foregangsland i strategisk bruk av IKT-forskning og innovasjon for å møte globale og nasjonale utfordringer og behov. Visjonen signaliserer internasjonale ambisjoner for norsk IKT-forskning på et område der Norge har forutsetninger for å være i front. Dvs. en sterk økonomi og en moderne infrastruktur kombinert med en innovasjonsfremmende organisasjonskultur og høyt utdannet befolkning som er rask til å tilegne seg ny teknologi. Med strategisk bruk gjelder både målrettede investeringer for å få frem ny IKTkunnskap samt evnen til å utnytte resultater fra eksisterende forskning 1. Visjonen skal understreke IKTPLUSS sin rolle som en strategisk aktør og investor med vekt på effektiv bruk av penger og en tydelig styring av porteføljen mot satsingens mål. Målsetting Satsingens hovedmål er å styrke kvalitet, øke dristighet og relevans i norsk IKT-forskning ved å koble FoU-investeringene med nasjonale forutsetninger og behov for IKT-forskning og innovasjon. Hovedmålet fremhever betydningen av å ha høy kvalitet i både gjennomføring og utførelse av forskningen og at en styrking av kvaliteten kan gjøres ved å løfte frem forskningsmiljøer og styrke fagområder der Norge har særskilte forutsetninger og behov for å være i front. Det å øke dristighetene, kan gi mer banebrytende resultater noe som igjen kan før til flere innovasjoner. Det ligger ingen motsetning mellom det å drive grunnleggende forskning og samtidig tenke praktiske anvendelser, innovasjon og samfunnsnytte 2. Advances that will transform life, business and the global economy convincingly highlights that the majority of future transformative technologies will have their foundation in ICT, ranging from mobile internets and cloud technology to robotics, personalized medicine and novel energy storage, distribution and generation. McKinsey Global Institute report, "Disruptive technologies" "Det norske samfunnets muligheter til å håndtere IKT utfordringene handler om evnen til å dra nytte av andres forskning og utviklingsaktiviteter og vår egen evne til å produsere relevant kunnskap" (FAFO 2009, Det norske IKT samfunnet scenarier mot 2025). 2 "De forskerne som er nærmest til å sette i gang med innovasjon, er de som har gjort seg tanker om hva samfunnet har behov for" (Prof. Ole Kristian Hjelstuen, leder for Inven2, TTO ved UiO).

5 Delmål Hovedmålet skal nås ved å oppnå følgende delmål: 1. Innen 2025 skal satsingen ha utviklet noen sterke, robuste og internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer som opererer i forskningsfronten og innenfor satsingens prioriterte forskningstema. 2. Innen 2025 skal satsingen ha fått frem radikale og grensesprengende prosjekter som tilfører dristighet og nye muligheter. 3. Innen 2025 skal satsingen ha bidratt til økt rekruttering til IKT-faget, styrket forskerutdanningen og tilgangen til etterspurt arbeidskraft. 4. Innen 2025 skal satsingen ha bidratt til å løse samfunnsutfordringer gjennom nye IKT-baserte løsninger og produkter. 5. Innen 2025 skal satsingen ha bidratt til at innovative produktivitets- eller effektivitetsforbedrende IKT-løsninger blir tatt i bruk i næringslivet og offentlig sektor. Strategiske perspektiver Samfunnsutfordringer IKT som fag og som en muliggjørende teknologi er i en rivende utvikling, der nye anvendelser representerer et stort verdiskapingspotensial. Myndighetene er opptatt av at den offentlige forskningsinnsatsen skal bidra aktivt til å finne nye løsninger på sentrale samfunnsutfordringer og at dette i seg selv er en viktig driver for innovasjon. Det ligger store samfunnsmessige effektiviseringsgevinster i det å ta frem nye banebrytende IKT-løsninger som bidrar til å løse viktige samfunnsutfordringer. Forskningsrådets kunnskapsgrunnlag "Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet" foreslår fem områder som tema for samfunnsutfordringer. De fem er miljø og klima, helse og omsorg, offentlig forvaltning, samfunnssikkerhet, kultur og læring og strategiske næringer. I nasjonal strategi for IKT-FoU inngår informasjonssikkerhet, offentlig sektor og infrastruktur, helse og omsorg som tre hovedprioriteringer. Disse samsvarer godt med Forskningsrådets områder og vil derfor stå sentralt i satsingen. Styrking av den grunnleggende IKT-forskningen Satsingen prioriterer en styrking av den grunnleggende IKT-forskningen og næringslivets muligheter for å adoptere og utnytte forskingsresultater. Formålet med offentlig finansiert IKT-forskning er å flytte kunnskapsfronten, løse krevende og harde problemer og få frem grensesprengende resultater. Den grunnleggende forskningen som skjer ved universiteter, høyskoler og institutter er kanskje den viktigst drivkraft og motor for fremtidige innovasjoner. Den vil generere nye innovative ideer, og de som bringer teknologier til markedet vil trekke på disse etter hvert som behovene utvikler seg. Utnyttelse av denne kunnskapen og disse løsningene i form av nye produkter er grunnleggende viktig, men akkurat på hvilken form er ofte uforutsigbart, på samme måte som de mer langsiktige effektene av den fremtidige forskningen. Bruken av offentlige FoU-investeringer på grunnleggende IKT-forskning anses derfor som det beste grep for å utvikle et sterkt, eksportrettet og konkurransedyktig norsk næringsliv og en mest mulig moderne, effektiv og brukervennlig offentlig sektor.

6 Det disruptive og grensesprengende Satsingen vil ta større risiko og prioritere forskningsinnsatsen mot problemstillinger og nye ideer som oppstår i grenseland mellom IKT-faget og andre fagfelt og fagdisipliner (tverrvitenskapelig IKTforskning 3 ). Dette kan gi mer grensesprengende forsking som kan åpne for banebrytende innovasjoner. Mye av det kreative som fører frem til nyvinninger skjer når personer fra ulike forskningsområder og fagdisipliner møtes og utveksler tanker og erfaringer. Synergier mellom forskningsområder, bransjer og sektorer leder ofte til nye idéer og nye potensial. Universitetene har antageligvis de beste forutsetningene for denne typen forskning selv om idétilfanget vil skje i det tverrfaglige og på tvers av bransjer. Bygging av robuste forskningsmiljøer på prioriterte områder Satsingens forskningsinnsats skal rettes mot prioriterte områder der det er identifisert forskningsbehov på tvers av ulike sektorer og bransjer og der norske forskningsmiljøer har spesielt gode forutsetninger for å lykkes internasjonalt. Denne forskningsinnsatsen skal få frem ny kunnskap som skal flytte forskningsfronten, sørge for viktig kompetansebygging og resultere i utvikling av sterke og robuste forskningsmiljøer 4. Dette er avgjørende for at forskningsmiljøene skal ha den nødvendige kapasitet for å være i forskningsfronten og konkurrere på den internasjonale arenaen. Forskningen må gjennomføres i et tett samspill med forskningsmiljø, næringslivet, offentlige virksomheter og myndigheter (partnerskap)som kan bidra til problemløsning, næringsutvikling og at resultatene blir tatt i bruk og kommer samfunnet til nytte. Det er mange eksempler på hvordan et rikt samspill mellom akademisk forskning og forskning i industrien har ført til utvikling av nye innovative produkter. Anvendelser av forskningsresultatene Det er viktig at de grunnleggende forskningsresultatene finner anvendelser som kommer samfunnet til gode. Det være seg i form av nye produktivitet og effektiviseringsfremmede gevinster i både offentlig sektor og i næringslivet. Det å få til en tett kobling mellom næringsliv og forskningsmiljøer er her viktig for å skape et godt mottaksapparat for forskningsresultatene. Et spesielt ansvar hviler her på IKT-næringen som den viktigste næringsaktør i å omsette forskningsresultater til kommersielle verdier. Når næringslivet (private og offentlige virksomheter) tar i bruk arbeidskraft og utvikler nye produkter og bruker ideer som er resultatet av offentlig finansiert forskning, betaler de tilbake til samfunnet i form av arbeid, skatter, at produktiviteten øker, og at de styrker sin konkurransekraft. Sterkere integrering av forskning og utdanning Satsingen vil i tillegg til PhD-utdanning, vektlegge integrering av forskning og utdanning på både bachelor og masternivå. Dette er en kobling som skaper svært kraftige synergier, ikke bare ved å 3 Tverrvitenskapelig IKT-forskning er forskning i skjæringsfeltet med andre fagområder der bruk og videreutvikling av teorier, metoder og verktøy i IKT-faget utgjør en signifikant del av aktiviteten. Tilnærminger til dette skjæringsfeltet skjer både fra tradisjonelle IKT-miljøer og fra andre fagområder. De siste årene har det vært en særlig vekst i aktivitetene i skjæringsfeltet med livsvitenskapene (biologi og medisin), energi- og materialforskning, samt en rekke fagområder innen samfunnsvitenskap og humaniora («Ref. Samlet innspill fra UiO til nytt IKT-program, 2012») 4 "Norge skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. I dialog med universitets- og høyskolesektoren vil Regjeringen finne og satse på aktuelle miljøer og institusjoner som kan bidra til gjennombruddsforskning i verdensklasse". (Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Aftenposten )

7 sørge for at studenter er involvert i prosjekter der ny kunnskap blir oppdaget og ikke bare studert, men også ved å gi et pedagogisk fundament for kontinuerlig læring som er så viktig i et dynamisk og hurtig-utviklende område som IKT. I Norge er det en meget stor etterspørsel etter IKT kompetent arbeidskraft, noe som bare vil øke i årene fremover. Dette legger et press på universitetene om å styrke rekrutteringen til IKT-faget og utdanne flere kandidater med høyere IKT-utdanning Prioriterte forskningsområder Valg av prioriterte forskningsområder tar utgangspunkt i de fire overordnete forskningstemaene beskrevet i kunnskapsgrunnlaget «Veien videre for IKT-forskning i Forskningsrådet»: Kompleksitet og robusthet, Data og tjenester overalt, Et trygt informasjonssamfunn og IKT i Grenseland. Disse temaene er et resultat av en kartlegging av forskningsbehovet i norsk nærings- og samfunnsliv. For hvert av de tre første er det valgt ut fire forskningsområder der det er behov for å styrke forskningsinnsatsen. Valgene er gjort basert på en mer detaljert analyse av kunnskapsgrunnlagets underlagsmateriale og eksterne innspill fra forskningsmiljøene. Hensikten er å fange inn en bredde av problemstillinger samtidig som de skal gjøre det mulig å spisse forskningsinnsatsen inn mot enkelte satsingsområder. Robusthet og kompleksitet («SYSTEMS OF SYSTEMS») Data og tjenester overalt («BIG DATA») Et trygt informasjonssamfunn («CYBER SECURITY») Innføring og bruk av IKT-systemer i organisasjoner Håndtering av kompleksitet i nettverksbaserte IKT-systemer Robuste og pålitelige komplekse IKTsystemer Interaksjonen mellom menneske, samfunn og teknologi Smarte systemer, robotikk og trådløse teknologier Datakraft, lagring og skybaserte tjenester Informasjonstilgang, analyse og datamining Kunnskapsbaserte systemer og beslutningstøtte Sikkerhet i komplekse infrastrukturer Personvernfremmende teknologier Digital etterforskning og datakriminalitet Kryptografi og sikkerhetsmekanismer De tolv forskningsområdene vil danne grunnlaget for de mer tematiske utlysningene i satsingen. Hvert annet år vil det gjennomføres en revidering av disse og for å se om nye områder bør prioriteres. Kompleksitet og robusthet I et moderne informasjonssamfunn foregår det interaksjoner på tvers av lag, og innenfor lag som er stadig mer komplekse. Den økende graden av kompleksitet krever at det utvikles robuste og driftssikre systemer. Temaet adresserer også interaksjonen mellom menneske, samfunn og teknologi. Hvordan disse mekanismene slår ut hos individer og i organisasjoner, er et viktig forskningsspørsmål som går på tvers av flere samfunnsutfordringer. Data og tjenester overalt Fremskaffelse, forvaltning og bruk av stadig økende mengder av elektroniske data og digitalt innhold spiller en hovedrolle innenfor flere samfunnsutfordringer. Kravene til tilgang og videre bruk av data og databehandlingstjenester i en rekke ulike kontekster øker, på tvers av ulike typer brukerutstyr og kontekster. Det vil bli en økende etterspørsel etter intelligente verktøy for søk og analyse av store datamengder som kan gi skreddersydd og relevant informasjon for ulike brukere.

8 Et trygt informasjonssamfunn Sikker håndtering av data er også gjennomgående i flere samfunnsutfordringer og for de sterke næringene. Samtidig står personvernsproblematikk svært sentralt i dette forskningstemaet. Spørsmål knyttet til eierskap av data, tilgjengelighet og regulering er typiske problemstillinger. Dette forskningstemaet er gjensidig knyttet til forskningstemaene om kompleksitet og robusthet, herunder samspill mellom teknologi, individer og samfunn. Å håndtere kompleksitet og skape robuste systemer er sentralt for å ivareta samfunnssikkerheten. Organisering av forskningsinnsatsen Satsingen organiseres i fire investeringsområder IKT-GRENSELAND, IKT-FRONT, IKT-VEKST og IKT- FYRTÅRN, der hvert investeringsområde representerer ulike forventninger og mål til den forskningen som blir etterspurt og de forskningsinvesteringene som gjøres. Hvert investeringsområde inkluderer et sett aktiviteter, virkemidler/programmer og tiltak (utlysninger av ulikesøknadstyper, støtteformer, etc.) som kan benyttes og som best ivaretar investeringsområdets målsetting. Dette vil naturlig bestå av en kombinasjon av både eksiterende og nye aktiviteter og støtteordninger i regi av både Forskningsrådet og EU (H2020). IKT-GRENSELAND IKT-GRENSELAND er investeringsområde for den mer uventede og grensesprengende forskningen som kan skape grunnlaget for mer radikale innovasjoner. IKT-GRENSELAND er kjennetegnet av aktiviteter som gir rom for å ta mer risiko i forskningen og ha større dristighet i valg av både problemstillinger, arbeids- og samarbeidsformer. Målsettingen er å bygge opp en portefølje av mer radikalt tverrfaglige IKT-prosjekter der IKT-forskningen møter andre teknologier og fagdisipliner. Eksempler på relevante ordninger og programmer i forskningsrådet er IDELAB og FRIPRO, samt FET OPEN i H2020. I tillegg vil satsingen bidra til å mobilisere spesielt yngre forskere 5. Målgruppen er primært forskningsmiljøer, men det legges vekt på å skape en innovasjonskultur som bidrar til et tett 5 "Vis ser at yngre forskere er mer opptatt av å skape samfunnsnytte og egne arbeidsplasser enn eldre forskere (Prof. Ole Kristian Hjelstuen, leder for Inven2, TTO ved UiO)."

9 samarbeid med næringslivet i både utforming og gjennomføring av forskningen. Dette kan bidra til å sikre at idéer kan tas videre og føre til praktiske anvendelser i form av nye innovasjoner. IKT-FRONT IKT-FRONT er arena for investeringer i den mer langsiktige grunnleggende IKT-forskningen der formålet er å bygge kapasitet og utvikle internasjonalt ledende forskningsmiljøer. Dette vil være forskning på generiske, fremtidsrettede og muliggjørende teknologier med et bredt anvendelsespotensial og betydelig samfunnsmessig gevinstpotensial. Forskningen skal også inkludere samfunnsmessige problemstillinger (konsekvenser og effekter) som oppstår i skjæringspunktet mellom teknologi og samfunn. IKT-FRONT retter seg primært mot forskningsmiljøene (UoH- og instituttsektoren) men kan inkludere krav om samarbeid med næringslivet og offentlige virksomheter. Dette for å sikre relevans i forskningen og at resultatene raskere kan føres videre mot praktiske anvendelser 6. Målsettingen er at IKT-FRONT skal ha en portefølje av større langsiktige forskningsprosjekter innenfor satsingens forskningstema. IKT-FRONT vil kunne utnytte eksisterende programmer og støtteordninger i tillegg til å utvikle nye. Eksempler på prosjekter som kan gå inn i porteføljen er sentre for innovasjon (SFI) og sentre for fremragende forskning (SFF) med relevante IKT-tema. Andre relevante støtteordninger som kan utnyttes er ICT LEIT (H2020) der det er tematiske overlapp. "De samfunnsmessige og økonomiske resultatene av forskningen kommer som en konsekvens av at det drives omfattende forskning av høy kvalitet på konkret problemstillinger med stort samfunnsmessig gevinstpotensial." IKT-VEKST IKT-VEKST er arena for å utløse nye vekstmuligheter og bidra til økt verdiskaping gjennom anvendelser av IKT-forskningsresultater. IKT-VEKST vil spesielt vektlegge det å ta frem nye produktivitets- og effektivitetsforbedrende produkter og løsninger for næringsliv og offentlig sektor. IKT-VEKST retter seg både mot enkeltbedrifter med vekstpotensial og bransjer der ekstra FoU-innsats kan utløse ny næringsutvikling og innovasjon gjennom implementering av nye løsninger. IKTnæringen selv er en viktig målgruppe som i tillegg til å ha en egen produksjon og salg av IKTprodukter og tjenester, er en betydelig bidragsyter av teknologi til andre næringer som utnytter IKT for å forbedre sin konkurranseevne. Dette skal blant annet gjøres ved å senke barrierene og gjøre søke- og prosjektsyklusene kortere. Et eksempel er å utvikle ordninger som stimulere til samarbeidsprosjekter mellom forskningsmiljø, leverandørbedrifter og behovseiere. IKT-VEKST vil i tillegg til å utvikle nye ordninger også spille på eksisterende ordninger, prosjekttyper og støtteformer. IKT-FYRTÅRN IKT-FYRTÅRN er arena der resultater av IKT-forskningen kan anvendes for å utvikle innovative løsninger som svar på viktige samfunnsutfordringer. IKT-FYRTÅRN skal kunne håndtere større FoUprosjekter i både tid og omfang der alle relevante aktører i økosystemet for problemstillingen er 6 "Det å ha kontakt med industripartnerne gjør at forskningsprosessen kontinuerlig forbedres opp mot det anvendbare (Unni Olsbye, Senterleder SFI ingap, UiO)

10 representert. Dette krever samarbeid mellom teknologiaktører, institusjoner med høy fagkompetanse, innovative bedrifter og brukere. Siden en målsetning med denne type prosjekter er at resultater blir implementert skal det være rom for demonstrasjons- og piloteringsaktiviteter. IKT- FYRTÅRN åpner for fellesutlysninger og kobling mellom de mer tematisk rettede programmene i Forskningsrådet. I IKTPLUSS skal alle de fire arenaene benyttes selv om omfanget av investeringene dem imellom kan variere. Det er viktig å få frem betydningen av at de fire arenaene fremstår samlet og at det er koblingene mellom dem som gjør at de utgjør et redskap for å nå satsingens overordnete målsetting. Tre gjennomgripende dimensjoner Felles for alle investeringsområdene er vektleggingen av samspill, ansvarlig innovasjon, og internasjonalisering som tre grunnleggende og gjennomgripende strategiske dimensjoner. Disse vil legge viktige krav og føringer for den forskningen og det forskningsarbeidet som skal gjennomføres i regi av satsingen uavhengig av tema. Samspill Satsingen skal stimulere til og utnytte nye og tettere former for samarbeid både mellom aktørene og på tvers av fagområder og fagdisipliner. Dette gjelder på alle plan fra overordnet planlegging og organisering av satsingen til finansiering, implementering og gjennomføring av konkrete forskningsaktiviteter. Samfunnsansvarlig innovasjon IKT-forskning i regi av satsingen skal bidra til innovasjon og anvendelser basert på etiske, kulturelle, helsemessige og miljømessige perspektiver til det beste for samfunnet og den enkelte. Eksempler på viktige temaer er personvern, datasikkerhet, digitalt medborgerskap, universell utforming og miljøovervåking. Internasjonalisering 7 IKTPLUSS skal utnytte internasjonalisering strategisk for å nå satsingens mål. Det dreier seg i stor grad om å tiltrekke seg og utnytte internasjonale forskningsressurser (finansiering, kunnskap og kompetanse) for å tilfredsstille nasjonale forskningsbehov samtidig som forpliktelser i forhold til den globale forskningsagenda ivaretas. Dette gjelder både i forhold til EU sin forskningsarena og ulike former for bilateralt samarbeid. Satsingen må til enhver tid ha en innretning som vil gjøre det mulig å foreta strategiske valg som er harmonisert med aktiviteter i for eksempel Horizon2020. Tiltak og virkemidler Satsingen vil benytte seg av et bredt spekter av ulike støtteformer, virkemidler og tiltak tilpasset de fire investeringsområdene. For at satsingen skal nå bredere ut i næringslivet og spesielt å treffe mindre bedrifter i tidlig fase/vekstfase er det viktig med virkemidler der terskelen for næringslivet for å delta senkes. Det betyr at virkemidler som retter seg mot næringslivet vil være mindre, ha kortere 7 Internasjonalisering er en kontinuerlig prosess som omfatter kontakt og samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer, bedrifter og selskaper.

11 sykluser og rette seg mer konkret mot å få frem nye produkter eller tjenester. En viktig diskusjon i forbindelse med strategien for satsingen dreier seg om hvorvidt det skal satses på færre, større prosjektsatsinger med utgangspunkt i å styrke posisjoner og samarbeidsrelasjoner, eller om det heller burde satses på en bredere portefølje av mindre prosjekttyper innenfor flere tema og områder. Det er gode argumenter for begge deler men det er i satsingen valgt i hovedsak å satse entydig på den første modellen med elementer av sentersatsinger. Spesielt gjelder dette for IKT- FYRTÅRN OG IKT-FRONT. Investeringene i grunnleggende forskning på prioriterte områder vil derfor være i form av større og mer langsiktige aktiviteter som tar sikte på å løse grunnleggende problemstillinger som involverer flere aktører i verdikjeden. IKT-GRENSELAND: Eksempler på tiltak og aktiviteter En del av satsingens portefølje skal kjennetegnes ved at den representerer dristighet, det uventede og nye konstellasjoner av fag og disipliner. Det kan ligge en konserverende effekt i søknadstyper som primært etterspør vitenskapelig kvalitet og der CV spiller en avgjørende rolle. Innenfor investeringsområdet IKT-GRENSELAND skal tiltakene sørge for at unge forskere slipper til, at prosjekter med høy dristighet og risiko (med høy risiko menes prosjektidéer som har en stor oppside hvis de lykkes, men at det må regnes inn at det er en sannsynlighet for at de isolert sett ikke lykkes) slipper i gjennom og at nye konstellasjoner av forskere og andre finner sammen. Det vil innebære å lære av og benytte virkemidler som allerede prøves ut i Forskningsrådet som for eksempel utlysninger rettet mot unge forskere eller metodikken idélab. IKT-FRONT: Eksempler på tiltak og aktiviteter IKT FRONT skal ivareta behov for å konsentrere forskningsinnsatsen mot spesifikke områder der det tas tak i grunnleggende problemstillinger som krever en større mobilisering av ressurser. Innsatsen skal sette spor etter seg i forskningssystemet. En portefølje av mange mindre prosjekter som adresserer mer avgrensete problemstillinger antas her ikke å bidra til den ønskete effekt. Det tas derfor til orde for økt bruk av større forskningsprosjekter der målgruppen primært vil være forskningsmiljøer (universiteter, høyskoler og institutter). Krav til samarbeid mellom flere forskningsmiljøer kan sikre utvikling av mer robuste forskingsmiljøer på tvers av institusjonsgrenser, mens krav til forskerutdanning og involvering av masteroppgaver kan bidra til nødvendig kompetansebygging. Det vil bety at en del av prosjektene kan åpne for industrideltagelse og deltagelse av offentlige virksomheter både i gjennomføring (finansiering, egeninnsats) og styring av prosjektet. Det vil også innebære bygging av forskningskapasitet på prioriterte områder ved bruk av mer tradisjonelle instrumenter som forskerprosjekt og forskerskoler. IKT-VEKST: Eksempler på tiltak og aktiviteter Til tross for at det har vært en målsetning lenge har det vært vanskelig å se en markant endring mot et mer forskningsorientert IKT-næringsliv. Potensialet synes likevel stort da bransjen er svært godt representert innen Skattefunn der kravet til forskningsgrad riktignok er relativt lavt. For å møte de forskjellige utfordringer bedrifter står i på forskjellig tidspunkt i sin modenhetsutvikling vil vi se på hvordan tiltak innrettes for hjelpe bedrifter å nå målsetninger som er typisk for fasen bedriften er i. En liten bedrift i tidlig fase er sårbar for brå endringer i omgivelser og forutsetninger. En måte å senke terskel for forskningssamarbeid, samtidig som ikke bedriften binder seg opp i forpliktende

12 samarbeid som er vanskelig å etterkomme, kan man ha en støtteform i form av en «voucher» som bedriften kan løse inn i forskningssamarbeid på et selvvalgt tidspunkt. Langs de samme linjer kan man se for seg at det opprettes en pool av forskere innenfor forskjellige temaer som bedrifter kan søke om å samarbeide eller rådføre seg med. Et lignende tiltak kan være at sammenslutninger av bedrifter (miljøer der bedrifter sitter sammen) kan abonnere på forskere. I forlengelsen av dette kan det opprettes meglerroller som oversetter behov fra næringslivet til forskningsoppgaver som kan utføres ved universitetene. For små og mellomstore bedrifter som er mer modne vil det være ønskelig å stimulere til mer forpliktende samarbeid mellom næringen og forskningsinstitusjoner. Her mener vi at mindre utlysningssummer og kjappere behandlingstider kan bidra til å senke terskelen for samarbeid. EU og VINNOVA har forsøk i denne retningen og forslagene over er inspirert av VINNOVA. IKT-FYRTÅRN: Eksempler på tiltak og aktiviteter Samfunnsutfordringer og større løft vil kreve en styrt tilnærming der aktører og ressurser settes opp på en slik måte at samlet kunnskap og kompetanse og gjennomføringskraft kan bidra til at forskningsresultater kan omsettes i innovasjoner som kommer til anvendelse. Den samlede innsatsen må konsentreres om en tydelig problemstilling som er sentral for å bidra til å løse samfunnsutfordringen og det er avgjørende at aktører som representerer hele den relevante verdikjeden er inkludert og samspiller faglig og organisatorisk. Det vil innebære å konsentrere innsatsen rundt noen få prosjekter innenfor en eller flere samfunnsutfordringer. Gjennomføringskraft og impact vil være avgjørende parametere når prosjektene skal designes. Det må være en bredde i kompetansen som strekker seg fra kunnskap om den gjeldende forskningsfronten, organisasjonsstrukturer, tjenesteyting og anvendelsessiden. Satsingen må legge til rette for gode mekanismer når aktører fra forskning, leverandører, brukere og andre relevante institusjoner samarbeider tett for å unngå unødvendig overhead og kompleksitet. Struktur og organisering Satsingen IKTPLUSS har en relativt kompleks struktur og flere mål. Samtidig skal satsingen samspille med andre satsinger, program og avdelinger i Forskningsrådet og internasjonalt (bl.a. Horisont2020) som har en IKT-portefølje eller en tematisk portefølje som er relevant. Tydelig skille mellom det strategiske og operative Det fremstår som svært viktig med en fortløpende porteføljeforvaltning på et strategisk nivå. Dette innebærer blant annet at det bør gjøres et relativt skarpt skille mellom det operative og strategiske arbeidet i satsingen. Styringsnivået bør rendyrkes mot å fungere kun på det strategiske nivået slik som er mer vanlig for styrer i næringslivet. En slik "konsernmodell" legger større ansvar på administrasjonen til å kunne frembringe grunnlag for strategiske valg. Med en slik organisering vil Forskningsrådets porteføljegruppe på IKT bli svært viktig. Den må være aktiv i å holde oversikt over egenskaper ved porteføljen og foreslå retningsendringer for den samlede IKT-porteføljen i Forskningsrådet.

13 Advisory board Det opprettes et "advisory board" med nasjonale og internasjonale eksperter for å styrke den faglige og strategiske grepet om satsingen. Satsingens egen administrasjon vil da ha som oppgave å koordinere og omsette de strategiske refleksjonene til beslutningsgrunnlag som det ansvarlige og bevilgende nivået kan forholde seg til. Det foreslåtte "advisory board" vil ikke ha myndighet utover å være rådgivende. Opplegg for målstyring Evalueringen av VERDIKT påpeker at god måloppnåelse i et bredt program med flere målsetninger er avhengig av gode styringsparameter, både for prosjektene og programmet. Nevnte evaluering går langt i å konkludere med at forskjellige søknadstyper i seg selv ikke kan benyttes som verktøy for å oppnå koblinger i verdikjeden. IKTPLUSS vil derfor ta i bruk ett sett styrings- og målindikatorer for å styre og evaluere hvorvidt satsingen har nådd sine hovedmål og delmål underveis. Som et viktig styringsverktøy skal det utvikles en intervensjonslogikk som tar utgangspunkt i målsetninger og peker tilbake på tiltak. Eksempler på målsettinger kan være mer dristighet i deler av porteføljen, høyere andel forskning i vekstbedrifter eller kritisk masse av høy forskningskompetanse innen prioriterte områder. Samhandling mellom IKT-aktiviteter i Forskningsrådet og IKT-satsingens posisjon og rolle Planen og målene for IKT gjelder for hele Forskningsrådet. Det betyr at i utgangspunktet vil alle IKTrelevante aktiviteter uansett hvor de gjennomføres internt kunne bidra til å nå målene for satsingen. Porteføljegruppen for IKT er den strategiske enheten som skal se all IKT-aktivitet i Forskningsrådet opp mot målene for satsingen. Forskningsrådets ulike aktiviteter/programmer, utlysninger og pågående prosjekter som bygger opp under satsingens mål skal fortsatt gjennomføres der de har tilhold i organisasjonen, men porteføljegruppen skal ha oversikt over resultater og inkludere dem i målstyringen. I de tilfeller der målsetninger i planen ikke dekkes opp av andre IKT-aktiviteter i organisasjonen vil det igangsettes egne aktiviteter/tiltak i regi av IKTPLUSS. Kommunikasjon og formidling IKTPLUSS skal være synlig og skape oppmerksomhet om IKT forskningens betydning i ulike (sosiale) medier, blant politikere og ute i befolkningen. Det skal utvikles en egen kommunikasjonsstrategi og en plan for konkrete kommunikasjons- og formidlingsaktiviteter skal vedlikeholdes gjennom hele perioden. Synliggjøring og formidling av nyheter og resultater fra satsingens ulike aktiviteter vil være sentralt. Porteføljeinformasjon som viser status og utviklingen av porteføljen vil gjøres tilgjengelig på nett, med mål om kontinuerlig oppdatering. Den publiserte porteføljeutviklingen skal følges av en månedlig analyse fra administrasjonen som kommenterer utviklingen og sammenholder med satsingens mål.