Årsrapport 2015 Program for samisk forskning II/SAMISK 2007-(2017) løpende

Transkript

1 Årsrapport 2015 Program for samisk forskning II/SAMISK 2007-(2017) løpende Programmet tildelte midler til tre nye forskerprosjekter og et tidsskrift. Mot slutten av året startet programstyret arbeidet med å utlyse midler tidlig i 2016, til tross for at den nåværende programperioden avsluttes første halvår Grunnen er at Forskningsrådet har etablert en ny programkategori, løpende programmer. Dette er programmer innenfor felt med langsiktig politisk prioritering og der forskningsbehovene vil strekke seg over en lengre tidsperiode. Program for samisk forskning II anses å tilhøre denne kategorien og er gitt et løpende budsjett ut over den nåværende programperioden. De løpende programmene skal utlyse midler hvert år. Programmets overordnede mål/formål Programmets hovedmål er å styrke samisk forskning, både når det gjelder kvantitet og vitenskapelig kvalitet. Samisk forskning karakteriseres blant annet av følgende: Forskningsmiljøene er geografisk ganske spredt. En rekke problemstillinger i tilknytning til samisk samfunnsliv, språk og kultur er ikke avgrenset av statsgrensene, men omfatter fire nasjonalstater. Dette taler for et faglig og institusjonelt samarbeid, både nasjonalt og ut over Norges grenser. Denne spredningen, både av forskningstematikken geografisk og innholdsmessig - og forskerne, kaller på koordinering i form av et program. Programmet antas dessuten å kunne koordinere formidlingstiltak bedre enn enkeltinstitusjoner. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: Forbruk i 2015: Programmets finansieringskilder i 2015: Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: 15 prosjekter, herav 11 forskerprosjekter (3 nye) og 4 doktorgradsprosjekter. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer De største utfordringene for programmet er faglig bredde, internasjonalisering, rekruttering til forskningen og utvikling av samisk som forskningsspråk, som ledd i oppbyggingen av forskning for et samisk samfunnsliv. Formidling står også sentralt. Programmet er konsentrert om disse forskningstemaene: - Språk, tradisjonell kunnskap, muntlige tradisjoner og litteratur - Kulturuttrykk - Demografi og befolkningsutvikling - Levekår og livskvalitet - Den moderne samiske samfunnsbyggingen 1

2 - Ressurser og rettsforhold - Barn og ungdom oppvekstvilkår og selvartikulering Innenfor disse temaene skal programmet: Fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold Bidra til rekruttering til samisk forskning på alle nivåer Bidra til rekruttering av samer til forskning Bidra til å utvikle samisk som vitenskapsspråk Fremme forskning som ser samisk forskning i sammenheng med den øvrige forskningen om urfolk Fremme forskning som utnytter det potensialet som ligger i internasjonale forskningsrelasjoner Støtte flerfaglig og annen forskning som anvender, kombinerer og utvikler ulike faglige, teoretiske og metodiske innfallsvinkler Fremme forskning som belyser kompleksiteten og utviklingen i de samiske samfunnene Støtte forskning som undersøker relasjonene mellom det samiske samfunnet og majoritetssamfunnet Fremme forskning om samenes forståelse av natur- og kulturprosessene i nordområdene Bidra til god formidling av samisk forskning. Programmets mål er i liten grad kvantifiserbare, noe som har vært vanlig for grunnforskningsprogrammer. Programmets mest sentrale oppgave er å finansiere ny forskning av høy kvalitet. Den viktigste oppgaven i 2015 var derfor å behandle de 23 søknadene som kom inn til utlysningen i Prosessen er omtalt under Viktigste aktiviteter Søknadsbehandling og tildeling av midler til nye prosjekter. Som bidrag til å utvikle samisk som forskningsspråk tildelte programmet midler til Samisk vitenskapelig tidsskrift, som formidler resultater av forskning utført på samisk. De tre forskerprosjektene som det er gitt støtte til, bidrar alle til rekruttering til samisk forskning ved at de inkluderer forskningsassistenter, mastergradsstudenter og andre tiltak for ungdom. Et prosjekt om umesamisk, et alvorlig truet språk som programmet ikke har hatt mulighet til å beskjeftige seg med før, bidrar til å belyse kompleksiteten i de samiske språksamfunnene. Et prosjekt om joik bidrar til å utvide programmets tematikk innenfor kulturuttrykk, og et prosjekt om formidling og bruk av tradisjonell kunnskap i samiske barnehager representerer et viktig bidrag til samisk pedagogikk. Forskerprosjektene samarbeider med utenlandske forskere. Måloppnåelse Programmet skal dekke humanistiske og samfunnsvitenskapelige grunnforskningsbehov og interesser innenfor hele det samiske samfunnet, og også i relasjonen mellom dette og storsamfunnet. Det sier seg selv at man ikke man nå målene innenfor et slikt felt, både fordi budsjettene alltid vil være begrenset og fordi forskningsbehovene i løpet av en tiårig programperiode stadig utvikles og endres, i takt med samfunnsutviklingen. Programplanen angir dessuten ikke kvantifiserbare mål, men fokuserer på å "bidra til", "øke" o.l. Likevel kan programstyret si seg tilfreds med å ha innvilget 15 doktorgradsstipend. Seks av stipendiatene har disputert. En av stipendiatene har avbrutt arbeidet med avhandlingen. Fem startet så sent at det ikke er rimelig å forvente at de skal levere avhandlingene sine i løpet av den nåværende programperioden, de andre vil sannsynligvis klare det. 2

3 Programmet har også ambisjoner om å bidra til rekruttering il samisk forskning på høyere nivå. Gjentatte utlysninger av postdoktorstipend har imidlertid bare resultert i tildeling av tre slike stipend. Det er finansiert forskning innenfor alle programmets sju tema. Forholdet mellom humaniora og samfunnsvitenskap er omtrent 50/50 (litt over 20 prosjekter i hver kategori). Siden de rent humanistiske temaene bare er to, er de følgelig bedre dekket. Det har særlig vist seg vanskelig å tildele midler til prosjekter innenfor temaet Barn og ungdom oppvekstvilkår og selvrealisering, til tross for at programmet har lagt særskilt vekt på dette i flere utlysninger. Alle prosjektene har bidratt til å utvide kunnskapen om samiske forhold i vid forstand, både i fortid og nåtid og over landegrensene. Resultatene kan komme til nytte i naturforvaltning, i drøftingen av samiske rettigheter, i skrivingen av Norges og Sveriges historie, i styrkingen og revitaliseringen av samiske språk og i bevaringen og utviklingen av samisk kultur. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer Dr. gradsstipendiater - årsverk 4,3 4,3 3,5 Dr. gradsstipendiater - personer 9* 7 1 8* 7 Postdoktorstipendiater - årsverk 0,3 0,3 Postdoktorstipendiater - personer Avlagte doktorgrader *Grunnen til at totalt antall personer er høyere enn antall kvinner og menn til sammen, er en ubesatt stilling pr. år. Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier 1 0 Publisert artikkel i antologi 0 3 Publiserte monografier 0 1 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot 8 18 prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debatt-bøker/ -artikler, 2 1 høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) 0 1 3

4 Økningen i formidlingsaktiviteten skyldes at flere prosjekter nå er kommet så langt i prosjektperioden at resultatene manifesterer seg i form av publikasjoner. Monografien er nærmere omtalt under Forskningseksempler - smakebiter. Viktigste aktiviteter For å kunne styrke samisk grunnforskning i størst mulig grad, har programstyret gjennom hele programperioden konsentrert aktiviteten om utlysning og tildeling av forsknings- og rekrutteringsmidler og gi støtte til formidlingstiltak initiert av forskningsmiljøene. Utlysning og søknadsbehandling er derfor den aktiviteten programstyret har brukt mest tid på. Programmet har utlyst midler til forskning innenfor alle temaene i programplanen hver gang, men av økonomiske grunner har man vekslet mellom "store" utlysninger med fokus på både forskerprosjekter og rekruttering, og "små" utlysninger av midler hovedsakelig til doktorgradsstipend. Ulike typer formidlingstiltak har vært utlyst hver gang. Søknadsbehandling og tildeling av midler til nye prosjekter Søknadsbehandlingen for 2015 startet i 2014, men av praktiske grunner kunne den ikke avsluttes før i Søknadsbehandlingen er nærmere beskrevet under Driftsrelaterte aktiviteter. Arbeid med nordisk samisk forskerskole Kunnskapsdepartementets utvalg for vurdering av samisk forskning og høyere utdanning (Butenschønutvalget) foreslo i 2012 at man skulle utrede mulighetene for å starte en nordisk samisk forskerskole. Programstyret nedsatte i 2014 et nordisk utvalg for å få utredet spørsmålet. Utvalget startet arbeidet i Planlegging av avslutning av programperioden Programstyret er i gang med å planlegge en oppsummeringskonferanse. Den legges til Nord universitet i vårsemesteret Programstyrets sluttrapport er også under arbeid. Forskningsfaglige Utlysningen og resultatene av søknadsbehandlingen er beskrevet ovenfor. Fire prosjekter leverte sluttrapporter i Et av prosjektene har undersøkt koloniale navngivingsprosesser og deres samfunnsmessige og språklige konsekvenser i Norge og New Zealand. Hovedmålet har vært å utvikle en metodikk for forsking i offentlig bruk av urfolks stedsnavn og navnepolitikk. Prosjektet har også utviklet et nettverk i urfolksonomastikk. - Et arkeologisk prosjekt der materialanalysen har vært kombinert med etnografi, samisk språk, historie, antropologi, geografi, klimatologi, pollenbotanikk og geologi har nyansert kunnskapen om en eldre kulturhistorien i innlandsområdene i Troms og Finnmark. Resultatene har fortløpende vært stilt til disposisjon for kulturminneforvaltningen. - En doktoravhandling som drøfter etnisitetsbegrepet i samisk sammenheng, et tverrfaglig forskningsprosjekt fra det pitesamiske området og et prosjekt som har utarbeidet undervisningsopplegg i samisk matematikk er beskrevet i rammen Forskningseksempler smakebiter. Internasjonalt samarbeid Programmets viktigaste internasjonale horisont er Norden, siden samene bor spredt over tre nordiske land + Russland. Programstyret har medlemmer fra Finland og Sverige. Men programmet er også opptatt av urfolksproblemstillinger generelt, og en del av prosjektene samarbeider med 4

5 institusjoner i utlandet som forsker på andre urfolk. I 2015 rapporterte ett prosjekt om samarbeid med Canada og tre om samarbeid i Norden. Som tidligere oppfordret også 2015-utlysningen til internasjonalt samarbeid og fokus på internasjonale urfolksproblemstillinger med utgangspunkt i det samiske. To av årets nye prosjekter samarbeider med USA og Canada. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Programstyret initierer i liten grad formidlingstiltak selv, men finansierer slike tiltak i prosjektene som innvilges, og i form av tildelinger til enkeltstående arrangementer og publikasjoner etter søknad. Programmet har hittil finansiert 14 arrangementer og 9 publikasjoner, blant annet støtte til tre årganger av Samisk vitenskapelig tidsskrift. Tidsskriftet er et viktig bidrag til formidling av forskningsresultater på samisk og til forskningsterminologiutvikling på samisk. I tillegg til dette har programmet hittil arrangert to konferanser og to seminarer. Konferansene presenterte en del av programmets prosjekter og la opp til debatt om programmets innretning. Det ene seminaret var et formidlingsseminar for programmets stipendiater, det andre dreide seg om sørsamisk språk. Rekruttering av kvinner Av programmets doktorgradsstipendiater er 12 kvinner og 2 menn. Når det gjelder prosjektledere er bildet et annet: 20 menn og 11 kvinner. De siste tildelingene, etter programmets midtveisevaluering, har imidlertid gått til fire kvinner og fire menn. Dermed har kvinneandelen gått fra 30 til 35 %. Programstyret har ikke diskutert tiltak verken for å øke antall kvinnelige prosjektledere eller mannlige stipendiater. Driftsrelaterte aktiviteter Programstyret hadde to møter i På det første møtet ble søknadene behandlet. På grunn av sykdom og inhabilitet måtte programstyret tilføres to settemedlemmer for å få gjennomført søknadsbehandlingen. Utlysningen la vekt på samarbeid mellom institusjoner, gjerne over landegrensene, om komparative problemstillinger i urfolksforskningen. Utenlandsopphold og gjesteforskerstipend ble også etterspurt, som ledd i programmets økende vekt på internasjonalisering. Dette vant imidlertid liten gjenklang i søkermiljøene. Derimot ble oppfordringen til forskerprosjektlederne om å legge inn rekrutteringselementer i prosjektene, fulgt opp: I de tre innvilgete forskerprosjektene inngår både forskningsassistenter, mastergradsstudenter og et seminar for ungdom. Også denne gangen var det UiT Norges arktiske universitet og Samisk høgskole som sendte inn flest søknader. Det kom inn 23 søknader. To søknader ble avvist på grunn av formelle mangler. Av de 21 søknadene som ble behandlet, var 12 søknader om forskerprosjekter (en omfattet også et postdoktorstipend), en søknad om tre postdoktorstipend, seks søknader om doktorgradsstipend og to om publiseringsstøtte. Søknadene var vurdert av fageksperter. Vanligvis har programmet benyttet ekspertpaneler, men denne gangen var tematikken så spredt at det ikke var mulig å sette sammen paneler som kunne gi søknadene en meningsfylt felles behandling. 11 søknader, som hadde fått dårligere gjennomsnittskarakter enn 5 av ekspertene, fikk avslag på grunnlag av karakterene. Programstyret behandlet de gjenværende ti søknadene: sju søknader om støtte til forskerprosjekter (den ene inkl. et postdoktorstipend), en søknad om doktorgradsstipend og to om publiseringsstøtte. Fire av dem kom fra UiT Norges arktiske universitet, fire fra Samisk høgskole, en fra Northern Research Institute Alta og en fra forlaget Davvi Girji. 5

6 Søknadene var fordelt på fagfeltene språkvitenskap, barnehage- og skoleforskning, joik, rettsvitenskap (arveproblematikk), et prosjekt om Finnmarkseiendommen, et om digital kommunikasjon som endringsagent og en søknad om støtte til Samisk vitenskapelig tidsskrift. Programstyret så det som positivt at søknadene representerte et bredt utvalg av forskningsfelt. Joikeforskning er nytt i programmet, og "barn og unge" og medieforskning er felt der det fortsatt er lite forskning. Språkvitenskap er riktignok godt dekket i programmet, men den søknaden som ble innvilget på dette feltet dreier seg om umesamisk, som generelt er lite utforsket. Imidlertid fikk fem av seks søknader om doktorgradsstipend ikke gode nok karakterer til å bli behandlet i møtet, og det mente programstyret var bekymringsfullt. Tre forskerprosjekt, et personlig doktorgradsstipend og en søknad om publiseringsstøtte ble innvilget, men doktorgradsstipendiaten tiltrådte ikke i stillingen. På årets siste møte diskuterte programstyret konsekvensen av at programmet er blitt et løpende program og startet arbeidet med utlysningen for Styret nedsatte også en intern gruppe som skal skrive programmets sluttevaluering og en som skal utarbeide opplegget for oppsummeringskonferansen. Forskningseksempler smakebiter Prosjektet "Strukturer og mønstre i samisk ornamentikk som basis for undervisning i matematikk på ungdomstrinnet" var et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Kautokeino kommune, Samisk kultursenter i Hattfjelldal og University of Montana, USA. Utgangspunktet var mangelen på samiske læreplaner i matematikk og etnomatematikkens oppfatning om at kulturforskjeller også omfatter matematikken. I prosjektet har matematikklærere samarbeidet med forskere om utvikling av kulturbasert matematikkundervisning med utgangspunkt i samisk rundfletting. Et undervisningsopplegg ble testet ut i en skoleklasse, og i samarbeid med to mødre ble det laget en video om opplegget som ble lagt ut på YouTube med nordsamisk tale og finsk, norsk, svensk, engelsk, og russisk tekst. Det ble også laget et undervisningsopplegg i geometri på grunnlag av sørsamisk ornamentikk. Prosjektmedarbeiderne har produsert en rekke artikler og konferanseinnlegg, både i Norge og utenlands. Prosjektet viser hvordan lokal urfolkskultur kan bidra til tverrfaglig undervisning hvor matematikk inngår. Det har tidligere vært lite forskning på pitesamene. Et tverrfaglig forskerprosjekt om det pitesamiske området, avsluttet sitt arbeid i Dette har vært et stort prosjekt som har involvert institusjoner som Norsk Institutt for kulturminneforskning, Umeå Universitet og Universitetet i Nordland. Prosjektet så på møter mellom befolkning, næring og forvaltning, og har bidratt til ny kunnskap om pitesamene. Prosjektets resultater er publisert i antologien "Från kust til kust". Resultatene fra delprosjektene kan oppsummeres slik: - Gjennom arkeologiske undersøkelser ble det avdekket et stort antall stallotomter i Lønsdalen og også i områder ned mot kysten. Tidligere har denne typen funn hovedsakelig blitt gjort på svensk side. - Prosjektet fastslo at det fantes en markesamisk befolkning i Sør-Salten lenge før det ble fast bosetning her. - Det samiske samfunnets møte med gruvedrift i grensefjellene bød på både utfordringer og muligheter. Mens gruvedriften i Nasafjellet på 1600-tallet ble en stor påkjenning for reindrifta og for arbeidere, banet gruvedriften i Sulitjelma rundt 1900 vei for et sosialt nettverk mellom samer, svensker og nordmenn. - Lenge var samene i majoritet i skogene mellom Piteelven og Skellefteelven, men da de første nybyggerne kom på slutten av 1700-tallet, førte dette med seg endringer i den samiske kulturen. 6

7 En tidligere doktorgradsstipendiat fra Universitetet i Tromsø leverte avhandlingen sin i Utgangspunktet for prosjektet var at stipendiaten ønsket å se på sammenhenger mellom levekår og samisk etnisitet i dagens Nord-Norge, for å bidra til økt kunnskap og forståelse om forhold som kan ha betydning for design, resultater og fortolkninger av populasjonsbaserte studier om samers helse og levekår. Men begrepet samisk etnisitet utfordres av mangelfulle samisk-demografiske data og utydelige samisk-etniske grenser. Ved hjelp av empiriske data fra Sametingets valgmanntall , Norges folketelling 1970 og SAMINOR-studien, viser avhandlingen hvordan samisk etnisitet kan måles på ulike måter og hvordan dette endres over tid. Stipendiaten hevder at dette krever særskilt bevissthet om hvordan studier utføres, deres hensikt og aktørenes forskningsståsted. Dette vil bidra til å tydeliggjøre hvem vi snakker om når temaet er helse og levekår i en populasjon som verken er gitt eller enhetlig. Samisk høgskole har vært samarbeidspartner i prosjektet. 7