Anna Todd. Oversatt fra engelsk av Annika Bøstein Myhr

Transkript

1

2 Anna Todd AFTER FALLET Oversatt fra engelsk av Annika Bøstein Myhr

3 Til hver enkelt som leser dette, med stor kjærlighet og takknemlighet

4 Prolog HARDIN J eg enser verken den iskalde betongen under meg eller snøen som legger seg over meg. Jeg kjenner bare hullet som er revet opp i brystet mitt. Jeg kneler hjelpeløst mens jeg ser Zed dra fra parkeringsplassen med Tessa i passasjersetet. Jeg kunne ikke ha forestilt meg dette ikke i mine villeste jævla drømmer hadde jeg trodd at det fantes en slik smerte. Etter den søte kløe kommer den sure svie, som det blir sagt. Jeg har aldri hatt noe eller noen å bry meg om, har aldri følt behovet for å ha noen, å eie dem helt og holdent, jeg har aldri følt så sterkt behov for å ta vare på noen. Panikken den totale jævla panikken for å miste henne den var ikke planlagt. Ikke noe av dette var planlagt. Det skulle være lett: Jeg skulle ligge med henne, få pengene mine, og kunne skryte av det til Zed. Lett som en plett. Bare at det ikke var det som skjedde. I stedet kom den blonde jenta i de lange skjørtene som er besatt av å lage lange huskelister krypende inn under huden på meg, sakte, men sikkert, og jeg falt så pladask for henne at jeg ikke kunne tro det. Jeg skjønte ikke hvor mye jeg elsket henne før jeg spydde i en vask etter å ha vist de syke vennene mine beviset på at hun ikke var jomfru lenger. Jeg hatet det, hatet hvert sekund av det men jeg sluttet ikke. Jeg vant veddemålet, men jeg mistet det eneste som noensinne har gjort meg lykkelig. Og på toppen av det

5 hele mistet jeg hver dråpe av den godheten som hun fikk meg til å øyne i meg selv. Snøen gjør klærne mine våte og jeg vil skylde på faren min for at han har videreført avhengigheten sin til meg, jeg vil skylde på moren min for at hun holdt ut med ham for lenge og bidro til å skape et så forstyrra barn, og jeg vil skylde på Tessa for at hun snakket til meg. Faen heller, jeg vil skylde på alle. Men jeg kan ikke gjøre det. Jeg gjorde dette. Jeg ødela henne og alt vi hadde sammen. Men jeg kommer til å gjøre hva som helst for å gjøre det godt igjen. Hvor skal hun nå? Vil jeg noensinne finne henne igjen?

6 Kapittel en TESSA D et tok mer enn en måned», hulker jeg da Zed er ferdig med å fortelle hvordan veddemålet kom i stand. Jeg føler meg kvalm, og jeg lukker øynene for å få litt fred. «Jeg vet det. Han fant på unnskyldninger hele tiden, og ba stadig om å få mer tid, og så forandret han på beløpet han skulle få så det ble mindre og mindre. Noe som var merkelig. Vi trodde alle sammen at han bare var helt besatt av å vinne for å bevise et eller annet men nå skjønner jeg det.» Zed tier et øyeblikk, og øynene hans leter i ansiktet mitt. «Han snakket ikke om noe annet. Så ble han helt gal den dagen jeg inviterte deg på kino. Etter at han hadde kjørt deg hjem, gikk han helt berserk og sa at jeg hadde å holde meg unna deg. Men jeg bare lo av det, jeg tenkte bare at han var full.» «Fortalte fortalte han deg om bekken? Og om de andre greiene?» Jeg holder pusten mens jeg spør. Medfølelsen i øynene hans er svar nok på spørsmålet mitt. «Herregud.» Jeg legger hendene over ansiktet. «Han fortalte oss alt Jeg mener alt» sier han med lav stemme. Jeg sier ikke noe og skrur av telefonen min. Den har ikke sluttet å vibrere siden jeg gikk fra baren. Han har ingen rett til å ringe meg. «Hvor er det nye internatet ditt?» spør Zed, og jeg

7 merker at vi er kommet til campus. «Jeg bor ikke på internat. Hardin og jeg» Jeg klarer nesten ikke å avslutte setningen. «Han overtalte meg til å flytte sammen med ham, for bare en uke siden.» «Er det sant?» gisper Zed. «Ja. Han er så hinsides han er b-bare» stammer jeg, ute av stand til å komme på et ord som kan beskrive hvor grusom han er. «Jeg visste ikke at han gikk så langt. Jeg trodde at bare vi fikk se du vet, beviset ville han bli sitt vanlige jeg igjen, gå ut med en ny jente hver kveld. Men så forsvant han. Han har nesten ikke tatt kontakt i det hele tatt, unntatt den kvelden da han kom ned på kaia og prøvde å overtale Jace og meg til ikke å fortelle deg noe. Han tilbød Jace en haug med penger for å holde kjeft.» «Penger?» sier jeg. Hardin kunne ikke ha sunket dypere. Det blir trangere i Zeds bil for hver vemmelige avsløring. «Jepp. Jace lo det bort, så klart, og fortalte Hardin at han ville klare å holde munn.» «Men det gjorde ikke du?» spør jeg, for jeg husker Hardins oppskrapede knoker og ansiktet til Zed. «Ikke akkurat Jeg sa at om han ikke fortalte det til deg snart, så ville jeg gjøre det. Han likte tydeligvis ikke tanken på det», sier han, og gjør en gest mot ansiktet sitt. «Om det får deg til å føle deg noe bedre, så tror jeg at han bryr seg om deg.» «Det gjør han ikke. Og om han gjør det, kan det være det samme», sier jeg, og legger hodet mot vinduet. Hardins venner har kjent til hvert kyss og kjærtegn, hvert øyeblikk har blitt lagt fram i lyset. Mine mest intime øyeblikk. Mine eneste intime øyeblikk er ikke mine i det hele tatt.

8 «Vil du bli med bort til meg? Jeg mener det ikke på en påtrengende eller ekkel måte. Det er bare det at jeg har en sofa du kan sove på til du finner ut av ting», tilbyr han. «Nei. Nei takk. Men kan jeg låne telefonen din? Jeg må ringe Landon.» Zed nikker mot telefonen som ligger på dashbordet, og et øyeblikk ser jeg for meg hvor annerledes ting ville ha vært om jeg ikke hadde avvist Zed til fordel for Hardin etter bålfesten. Da ville jeg aldri ha gjort alle disse feilene. Landon svarer på andre ring, og akkurat som jeg visste, sier han at jeg skal komme bort med en gang. Ikke fordi jeg har fortalt ham hva som har skjedd, han er bare så snill. Jeg forteller Zed hvor Landon bor, og han er stille mesteparten av turen igjennom byen. «Han kommer til å være etter meg fordi jeg ikke kjører deg til ham, men et annet sted», sier han til slutt. «Jeg synes det er leit at du har havnet midt oppi dette her men dere gjorde dette mot dere selv», sier jeg ærlig. Jeg synes egentlig litt synd på Zed, siden jeg tror han hadde mye bedre intensjoner enn Hardin, men sårene mine er for ferske til at jeg engang klarer å tenke på det akkurat nå. «Jeg vet det. Om du trenger noe, så ring meg», tilbyr han, og jeg nikker før jeg går ut av bilen. Ute i den kalde lufta ser jeg pusten min støte ut i varme skyer foran ansiktet mitt. Men jeg føler ikke kulda. Jeg føler ingenting. Landon er den eneste vennen min, men han bor i huset til Hardins far. Jeg ser ironien

9 «Det laver ned der ute», sier Landon og føyser meg inn. «Hvor er jakka di?» kjefter han lekent, så rygger han tilbake når jeg trår inn i lyset. «Hva har skjedd? Hva har han gjort?» Jeg tråler rommet med blikket, og håper at Ken og Karen ikke er her nede. «Det er så åpenbart, hva?» Jeg tørker meg under øynene. Landon drar meg inntil seg, og jeg tørker øynene igjen. Jeg har ikke lenger krefter til å hulke, verken fysisk eller mentalt. Jeg er forbi det stadiet, langt forbi. Landon henter et glass vann til meg og sier: «Gå opp på rommet ditt.» Jeg får presset fram et smil, men et eller annet perverst instinkt får meg til å gå til Hardins dør når jeg har nådd toppen av trappa. Idet jeg innser det, merker jeg at smerten som aldri er langt unna, truer med å vokse seg enda sterkere, så jeg snur meg fort og går inn i rommet på den andre siden av gangen. Minnet om den kvelden jeg løp over gangen til Hardin da jeg hørte ham skrike i søvne, ulmer inni meg mens jeg åpner døra. Jeg setter meg halvveis ned på senga på «rommet mitt», usikker på hva jeg skal gjøre nå. Landon kommer opp på rommet mitt fem minutter seinere. Han sitter ved siden av meg, nært nok til å vise at han bryr seg, samtidig som han er langt nok unna til at han viser meg respekt, slik han pleier. «Vil du snakke om det?» spør han vennlig. Jeg nikker. Selv om det å gjenta hele sagaen gjør mer vondt enn det gjorde da jeg først fikk vite om den, føles det nesten frigjørende å fortelle Landon om den, og det er en trøst å vite at det i det minste er én person som faktisk ikke har visst om ydmykelsen min hele tiden.

10 Landon sitter musestille og lytter så stille at jeg ikke klarer å gjette meg til hva han tenker. Jeg vil vite hva dette får ham til å tenke om stebroren sin. Og om meg. Og med det samme jeg er ferdig å fortelle, hopper han opp i sinne. «Jeg kan ikke tro det! Hva er det som er galt med ham? Her trodde jeg han hadde gått hen og blitt nesten anstendig og så gjør han dette! Det er så sykt! Jeg kan ikke tro at han kunne gjøre noe sånt mot deg, av alle. Hvorfor ville han ødelegge det eneste han har?» Så snart Landon har snakket ferdig, vrir han hodet kjapt til siden. Og så hører jeg det òg: Fottrinn i raskt tempo oppover trappa. Ikke bare fottrinn, men tunge støvler som dundrer vilt mot trappetrinnene av tre. «Han er her», sier vi i kor, og i et kort sekund vurderer jeg å gjemme meg i skapet. Landon ser på meg med et veldig voksent alvor i ansiktet. «Vil du treffe ham?» Jeg rister frenetisk på hodet, og Landon går for å låse døra akkurat da Hardins stemme skjærer igjennom kroppen min. «Tessa!» Idet Landon strekker ut armen sin, kommer Hardin busende inn døra og løper forbi ham. Han stopper midt i rommet, og jeg reiser meg fra senga. Uvant med alt dette her, står Landon der som lammet et kort øyeblikk. «Tessa, takk og lov. Takk og lov for at du er her.» Han sukker og stryker hånda si gjennom håret. Synet av ham får det til å verke i brystet, så jeg ser bort på veggen. «Tessa, pus. Du må høre på meg. Vær så snill, bare» Jeg sier ikke noe, og går imot ham. Øynene hans lyser